archive-no.com » NO » M » MILJOLARE.NO

Total: 1501

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".
  • Aktivitet: Vér og vind (skjema)
    Stilt 0 0 0 2 Flau vind 1 0 3 1 5 Svak vind 2 1 6 3 3 Lett bris 3 3 4 5 4 Laber bris 4 5 5 7 9 Frisk bris 5 8 0 10 7 Liten kuling 6 10 8 13 8 Stiv kuling 7 13 9 17 1 Vindretning Nord Nord aust Aust Sør aust Sør Sør vest Vest Nord vest Nedbørtype og mengd

    Original URL path: http://www.miljolare.no/aktiviteter/vann/natur/vn4/?vis=skjema&utskrift=1 (2016-01-26)
    Open archived version from archive


  • Aktivitet: Værstasjoner (veiledning)
    her Du kan også sende e post til post miljolare no dersom du står fast Vedlikeholdsrutiner Observatoriejournal Alle aktiviteter på taket eller i omgivelsene som kan påvirke stasjonen og instrumentene noteres i en loggbok for eksempel tilsyn eller annen trafikk på taket Noter også tidspunkter for når stasjonen er operativ og når den er ute av drift eller testes eller elever kjører spesielle måleprosjekter på stasjonen Rutinesjekk Velg gjerne et fast tidspunkt for ukentlig tilsyn Noter værforholdene og om det var snø på bakken Et webkamera som automatisk lagrer et bilde hver dag er kjekt for å dokumentere snøforholdene Datarydding Slett eller flytt data som ikke har noe med værmåling å gjøre f eks arbeid på lab test service Ukentlig eller daglig avhengig av behov Tørk av UV og globalstrålingssensoren Bruk helst linsepapir fuktet med iso propanol prima fås kjøpt hos Arcus AS tlf 64 98 08 01 etter søknad om kjøpetillatelse på sprit arcus kjemi no Skoler med mye veistøv eller industristøv i luften må gjøre dette oftere enn ukentlig Skitten på linsepapiret viser om det går for lang tid mellom hver gang Alle skoler må passe ekstra godt på vaskerutinene i perioder med mye pollen og i perioder med mye nedbør Kvartalsvis Fjern rusk og løv fra vannbøtta gjerne oftere om høsten når løvet faller Tørk av vippe begrene under bøtta Fjern spindelvev og insekter Kontroller at vindmåleren og pila spinner lett Tørk av solcellepanel Kontroller vatring av sensorer og at stasjonen er skikkelig festet Kontroller at vindpila fortsatt står mot nord Sjekk batteristatus Weatherlink Window Alarm Battery Status Weatherlink Console Diagnostics Console Battery Årlig Interkomparasjon arrangert av Statens strålevern i samarbeid med UMB Kontroller at varme elementet under vannbøtta virker Bytt batterier og viftemotor Innstilling av datalogger og PC Noen innstillinger gjøres fra konsollet står innendørs koplet til PC mens de fleste gjøres fra set up menyen i Weatherlink For kommunikasjon mellom ISS boksen med solcelle panel og Weatherlink konsoll må innstilling av switcher på ISS samsvare med stasjonsnummer du velger i set up Set Transceiver Velg ISS på aktuell Station No Geografisk posisjon og høyde Settes både fra konsoll og menyen Setup Set Latitude Longitude i Weatherlink Enheter Setup Choose Units Sett Temp C Barometer hPa Wind speed m s rain mm elevation m Barometertrykk Setup Set barometer Velg hPa som enhet Velg absolutt trykk ikke barometrisk trykk som er det målte trykket korrigert for høyde til havnivå Nedbørsmåler Setup Rain calibration Velg 0 2mm setting Vindmåler Setup Set Wind cup size Velg large Er stasjonen utsatt for sterk vind bør en vurdere å bytte til en mindre propel Endre isåfall cup size til small Nedlastingshyppighet Setup Auto download Download at Velg her tidspunktene For eksempel en gang hver time fra morgen til kveld Hvis PCen kjører flere nedlastingsprogrammer kan en velge Offset 2 min for å gi mer tid til de andre programmene Skin type factor Set up set skin type scale factor Velg Type ii som svarer til typisk lys hudfarge Enter skin factor

    Original URL path: http://www.miljolare.no/aktiviteter/land/natur/ln15/?vis=veiledning (2016-01-26)
    Open archived version from archive

  • Aktivitet: Værstasjoner (bakgrunnstoff)
    som kalles vær og meteorologi er derfor læren om været Lenker Værstatistikk Meteorologisk institutt gir deg informasjon om målte temperaturer rundt om i Norge yr no Den nye vêrtenesta frå Meteorologisk institutt og NRK som har vêrvarsel for om lag sju millionar stader i verda UV stråling og ozonlaget UV varsler for Norge og utlandet Klimaressurser ved Direktoratet for naturforvaltning På disse sidene kan du lese om klimaendringer og DNs

    Original URL path: http://www.miljolare.no/aktiviteter/land/natur/ln15/?vis=ressurser (2016-01-26)
    Open archived version from archive

  • Aktivitet: Værstasjoner (l
    fra forskjellige typer geofaglige kart flybilder radarplott og satellittbilder innhente bearbeide og presentere geofaglig informasjon ved bruk av digitale verktøy Geoforskning gjøre rede for årsaker til klimatiske forhold i et valgt område Geofag 2 Jorda i forandring beskrive variasjoner i ozonlaget og drøfte naturlige og menneskeskapte årsaker Geoforskning beskrive prosessen fra observasjoner modeller og værkart til ferdige værvarsler utarbeide presentere og vurdere daglig lokalt værvarsel for en periode på én uke ved hjelp av værkart satellittbilder og radarplott Geofag X Geofaglig verktøykasse trekke ut og analysere informasjon fra forskjellige typer geofaglige kart flybilder radarplott og satellittbilder innhente bearbeide og presentere geofaglig informasjon ved bruk av digitale verktøy Læreplan i naturfag Etter 7 årstrinn Forskerspiren bruke digitale hjelpemidler og naturfaglig utstyr ved eksperimentelt arbeid og feltarbeid publisere resultater fra egne undersøkelser ved å bruke digitale verktøy Fenomener og stoffer Energi for framtiden foreta relevante værmålinger og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler Vg1 Verdensrommet Stråling og radioaktivitet forklare ozonlagets betydning for innstrålingen fra sola Læreplan i samfunnsfag Etter 10 årssteget Geografi fortelje om naturgrunnlaget med vekt på indre og ytre krefter på jorda rørsler i luftmassane krinsløpet til vatnet vêr klima og vegetasjon og drøfte samanhengar mellom natur og samfunn

    Original URL path: http://www.miljolare.no/aktiviteter/land/natur/ln15/?vis=lareplan (2016-01-26)
    Open archived version from archive

  • Observer solvinkel og UV-stråling
    og i solarier også medføre uønskede effekter som solbrenthet På lang sikt kan det blant annet føre til økt risiko for hudkreft grå stær og at huden raskere blir rynkete Naturlig sollys omfatter stråling ved ulike bølgelengder og med ulike energinivåer UV stråling har kortere bølgelengde enn synlig lys og er derfor mer energirik UV strålingen påvirkes av ulike faktorer solhøyden skyer ozonlagets tykkelse refleksjon fra omgivelser forurensning og hvor høyt du er over havet Formål Observere hvordan UV strålingen varierer i løpet av en dag og i løpet av året på grunn av endringer i solhøyden Gjennomføring Bruk en UV viser til å registrere hvordan UV strålingen varierer Gjør mange observasjoner i løpet av en dag eller gjør observasjoner en gang midt på dagen over en periode på et par måneder Resultater Dataene danner grunnlag for å diskutere hvordan UV indeksen varierer med tid på dagen og tid på året der dere har målt og kan sammenlignes med målinger som er gjort andre steder Valg for denne aktiviteten Les veiledning Veiledningen inneholder detaljert veiledning og metodebeskrivelse til gjennomføring av aktiviteten som en del av undervisningen Legg inn data Her logger deltakeren seg på for å registrere sine resultater i

    Original URL path: http://www.miljolare.no/aktiviteter/land/ressurs/lr15/ (2016-01-26)
    Open archived version from archive

  • Energinettverket
    vil vi fokusere på alle sider ved energiproduksjon energibruk energiøkonomisering og verknader på miljøet Vi tenker oss at elevane ved den vidaregåande skulen skal vere sentrale i samarbeidet mellom anna delta i naturfagundervisninga på ungdomsskulane Eit anna mål er å betre rekrutteringa frå ungdomsskulane til realfag i videregåande ved å styrke kontakten mellom elevar og lærarar gjennom praktisk samarbeid Deltakere Påmelding Deltakere i prosjektet Nyheter Hjelp til registering av værstasjoner

    Original URL path: http://www.miljolare.no/prosjekter/energinettverket/ (2016-01-26)
    Open archived version from archive

  • Aktivitet: Variasjonar i temperatur og is (veiledning)
    av temperaturen for kvar meter frå overflata og ned til botnen eller ned til den djupna der termometeret viser 4 5 o C Teikn opp temperaturkurva og finn ut i kva for djupn sprangsjiktet ligg sprangsjiktet er den djupna der temperaturen endrar seg raskast per djupneintervall Alle temperaturmålingane blir registrerte med éin desimal Istilhøve islegging og isgang Noter når isen la seg på innsjøen om hausten eller vinteren dato for islegging og når isen forsvann igjen om våren dato for isgang Dato for islegging er definert som den datoen når isen har lagt seg over det aller meste av innsjøen eller elvestrekninga Dersom isen kjem og går fleire gonger noterer ein den datoen som gjeld for det isdekket som vart liggjande over vinteren Dato for isløysing er den datoen når det aller meste av isen er borte Ein elev som passerer elva bekken eller innsjøen på veg til skulen kan få dette som si oppgåve Isgang blir det kalla når større mengder is i ei elv losnar samstundes og flyt nedover elvelaupet ofte med bulder og brak Dersom de ser isgang i elva om vinteren eller våren noterer de på skjemaet datoen for når dette skjedde Noter også om isgangen gjorde skade på bruer bygningar eller vegar Istilhøve istjukn innsjøar Isen er som regel tjukkast i byrjinga av mars Målinga bør difor gjerast på den tida av året Istjukn bør målast eit godt stykke frå land Mok vekk snøen der målinga skal gjerast og bor hol i isen med eit isbor Mål tjukna ved hjelp av ein tommestokk eller senk ned ei snor med lodd og mål lengda etterpå Ein kan også halde trinsa på ein skistav opp mot undersida av isen og setje eit merke på staven i høgd med isoverflata Korleis varierer temperatur og istilhøva i området over tid Før opp resultata av fleire målingar i tabellar og vis tidsutviklinga grafisk på millimeterpapir eller i rekneark på pc Studer tidsutviklinga gjennom året og eller frå år til år Rekn ut til dømes gjennomsnittstemperatur per år og rekn ut standardavviket VGS Er det signifikante endringar i gjennomsnittet Dette krev mange og regelbundne målingar gjennom året i flleire år Drøfte årsaker til og verknader av ein eventuell temperaturauke Endringar i temperatur og istilhøva kan komme av tilfeldige svingingar i dei lokale vêrtilhøva men dei kan også komme av meir langsiktige klimaendringar Drøft kva som kan vere årsaka til ei eventuell endring av temperatur og istilhøva Temperaturen på kloden har auka dei siste tiåra og det kjem truleg delvis av større konsentrasjon av CO 2 og andre såkalla drivhusgassar i atmosfæren drivhuseffekten Det blir drøfta om den auka CO 2 mengda kjem av naturlege prosessar og kor mykje auka utslepp mellom anna frå forbrenning av olje og gass til oppvarming biltrafikk og liknande har å seie Fleire målingar av vasstemperatur og istilhøve frå det same området over mange år kan registrere desse klimaendringane Verknadene av ein eventuell temperaturauke kan vere mange Temperaturen er viktig for veksten hos planter og dyr til

    Original URL path: http://www.miljolare.no/aktiviteter/vann/natur/vn5/?vis=veiledning (2016-01-26)
    Open archived version from archive

  • Aktivitet: Variasjonar i temperatur og is (bakgrunnstoff)
    På fastlands Norge er det registrert 1624 breer som til sammen dekker et areal på 2595 km2 Vel 60 prosent av brearealet ligger i Sør Norge Alle de største breene i Norge er platåbreer med brearmer i forskjellige retninger Lenker Miljøstatus i Norge Klima Klimaressurser ved Direktoratet for naturforvaltning På disse sidene kan du lese om klimaendringer og DNs aktiviteter på temaet innen overvåking forskning og undervisning Her finner du

    Original URL path: http://www.miljolare.no/aktiviteter/vann/natur/vn5/?vis=ressurser (2016-01-26)
    Open archived version from archive