archive-no.com » NO » M » MILJOLARE.NO

Total: 1501

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".
  • Miljolare.no: Slekt: Humler (Bombus)
    Fosnes Fredrikstad Frogn Froland Frosta Fræna Frøya Fusa Fyresdal Førde Gamvik Gaular Gausdal Gildeskål Giske Gjemnes Gjerdrum Gjerstad Gjesdal Gjøvik Gloppen Gol Gran Grane Granvin Gratangen Grimstad Grong Grue Gulen Hadsel Halden Halsa Hamar Hamarøy Hammerfest Haram Hareid Harstad Hasvik Hattfjelldal Haugesund Hemne Hemnes Hemsedal Herøy Herøy Hitra Hjartdal Hjelmeland Hobøl Hof Hol Hole Holmestrand Holtålen Hopen Hornindal Hornsund Horten Hurdal Hurum Hvaler Hyllestad Hægebostad Høyanger Høylandet Hå Ibestad Inderøy Iveland Jan Mayen Jevnaker Jondal Jølster Karasjok Kárásjohka Karlsøy Karmøy Kautokeino Guovdageaidnu Klepp Klæbu Kongsberg Kongsvinger Kragerø Kristiansand Kristiansund Krødsherad Kvalsund Kvam Kvinesdal Kvinnherad Kviteseid Kvitsøy Kvæfjord Kvænangen Kåfjord Gáivuotna Lardal Larvik Lavangen Lebesby Leikanger Leirfjord Leka Leksvik Lenvik Lesja Levanger Lier Lierne Lillehammer Lillesand Lindesnes Lindås Lom Longyearbyen Loppa Lund Lunner Lurøy Luster Lyngdal Lyngen Lærdal Lødingen Lørenskog Løten Malvik Mandal Marker Marnardal Masfjorden Meland Meldal Melhus Meløy Meråker Midsund Midtre Gauldal Modalen Modum Molde Moskenes Moss Målselv Måsøy Namdalseid Namsos Namsskogan Nannestad Narvik Naustdal Nedre Eiker Nes Nes Nesna Nesodden Nesseby Unjárga Nesset Nissedal Nittedal Nome Nord Aurdal Nord Fron Nord Odal Norddal Nordkapp Nordre Land Nordreisa Nore og Uvdal Notodden Ny Ålesund Nærøy Nøtterøy Odda Oppdal Oppegård Orkdal Os Os Osen Oslo Osterøy Overhalla Porsanger Porsgrunn Radøy Rakkestad Rana Randaberg Rauma Re Rendalen Rennebu Rennesøy Rindal Ringebu Ringerike Ringsaker Rissa Risør Roan Rollag Rygge Rælingen Rødøy Rømskog Røros Røst Røyken Røyrvik Råde Salangen Saltdal Samnanger Sande Sande Sandefjord Sandnes Sandøy Sarpsborg Sauda Sauherad Sel Selbu Selje Seljord Sigdal Siljan Sirdal Skaun Skedsmo Ski Skien Skiptvet Skjervøy Skjåk Skodje Skånland Smøla Snillfjord Snåsa Sogndal Sokkelen nord for 62 N Sokkelen sør for 62 N Sokndal Sola Solund Songdalen Sortland Spydeberg Stange Stavanger Steigen Steinkjer Stjørdal Stokke Stor Elvdal Stord Stordal Storfjord Strand Stranda Stryn Sula Suldal Sund Sunndal Surnadal Sveio Svelvik Sykkylven Søgne Sømna Søndre Land Sør Aurdal Sør Fron Sør Odal Sør Varanger Sørfold Sørreisa Sørum Time Tingvoll Tinn Tjeldsund Tjøme Tokke Tolga Torsken Tranøy Tromsø Trondheim Trysil Træna Trøgstad Tvedestrand Tydal Tynset Tysfjord Tysnes Tysvær Tønsberg Ullensaker Ullensvang Ulstein Ulvik Utsira Vadsø Vaksdal Valle Vang Vanylven Vardø Vefsn Vega Vegårshei Vennesla Verdal Verran Vestby Vestnes Vestre Slidre Vestre Toten Vestvågøy Vevelstad Vik Vikna Vindafjord Vinje Volda Voss Værøy Vågan Vågsøy Vågå Våler Våler Øksnes Ørland Ørskog Ørsta Østre Toten Øvre Eiker Øyer Øygarden Øystre Slidre Åfjord Ål Ålesund Åmli Åmot Årdal Ås Åseral Åsnes Alle år 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999 1998 1997 1996 1995 1994 1993 1992 1991 1990 1989 1988 1987 1986 1985 1984 1983 1982 1981 1980 Alle deltakere Skoler Private Alle områdetyper bebygd område lokalmiljø brakkvann elv bekk fjell innsjø kulturlandskap kyst myr skog skolebygning Systematikk Søk Observasjoner Arter Omrader Kart Bilder Registreringer Opphavsrett Frode Falkenberg Humlene har en bred kropp og er som regel veldig hårete De har en svart grunnfarge med vanligvis gule striper men brunt rødoransje eller gråhvitt er også farger som forekommer på norske arter Vingene er gjennomsiktige Humlene er av de få insektene i

    Original URL path: http://www.miljolare.no/artstre/?or_id=4187 (2016-01-26)
    Open archived version from archive

  • Miljolare.no: Art: Hvitveis (Anemone nemorosa)
    Høylandet Hå Ibestad Inderøy Iveland Jan Mayen Jevnaker Jondal Jølster Karasjok Kárásjohka Karlsøy Karmøy Kautokeino Guovdageaidnu Klepp Klæbu Kongsberg Kongsvinger Kragerø Kristiansand Kristiansund Krødsherad Kvalsund Kvam Kvinesdal Kvinnherad Kviteseid Kvitsøy Kvæfjord Kvænangen Kåfjord Gáivuotna Lardal Larvik Lavangen Lebesby Leikanger Leirfjord Leka Leksvik Lenvik Lesja Levanger Lier Lierne Lillehammer Lillesand Lindesnes Lindås Lom Longyearbyen Loppa Lund Lunner Lurøy Luster Lyngdal Lyngen Lærdal Lødingen Lørenskog Løten Malvik Mandal Marker Marnardal Masfjorden Meland Meldal Melhus Meløy Meråker Midsund Midtre Gauldal Modalen Modum Molde Moskenes Moss Målselv Måsøy Namdalseid Namsos Namsskogan Nannestad Narvik Naustdal Nedre Eiker Nes Nes Nesna Nesodden Nesseby Unjárga Nesset Nissedal Nittedal Nome Nord Aurdal Nord Fron Nord Odal Norddal Nordkapp Nordre Land Nordreisa Nore og Uvdal Notodden Ny Ålesund Nærøy Nøtterøy Odda Oppdal Oppegård Orkdal Os Os Osen Oslo Osterøy Overhalla Porsanger Porsgrunn Radøy Rakkestad Rana Randaberg Rauma Re Rendalen Rennebu Rennesøy Rindal Ringebu Ringerike Ringsaker Rissa Risør Roan Rollag Rygge Rælingen Rødøy Rømskog Røros Røst Røyken Røyrvik Råde Salangen Saltdal Samnanger Sande Sande Sandefjord Sandnes Sandøy Sarpsborg Sauda Sauherad Sel Selbu Selje Seljord Sigdal Siljan Sirdal Skaun Skedsmo Ski Skien Skiptvet Skjervøy Skjåk Skodje Skånland Smøla Snillfjord Snåsa Sogndal Sokkelen nord for 62 N Sokkelen sør for 62 N Sokndal Sola Solund Songdalen Sortland Spydeberg Stange Stavanger Steigen Steinkjer Stjørdal Stokke Stor Elvdal Stord Stordal Storfjord Strand Stranda Stryn Sula Suldal Sund Sunndal Surnadal Sveio Svelvik Sykkylven Søgne Sømna Søndre Land Sør Aurdal Sør Fron Sør Odal Sør Varanger Sørfold Sørreisa Sørum Time Tingvoll Tinn Tjeldsund Tjøme Tokke Tolga Torsken Tranøy Tromsø Trondheim Trysil Træna Trøgstad Tvedestrand Tydal Tynset Tysfjord Tysnes Tysvær Tønsberg Ullensaker Ullensvang Ulstein Ulvik Utsira Vadsø Vaksdal Valle Vang Vanylven Vardø Vefsn Vega Vegårshei Vennesla Verdal Verran Vestby Vestnes Vestre Slidre Vestre Toten Vestvågøy Vevelstad Vik Vikna Vindafjord Vinje Volda Voss Værøy Vågan Vågsøy Vågå Våler

    Original URL path: http://www.miljolare.no/artstre/?or_id=290 (2016-01-26)
    Open archived version from archive

  • Miljolare.no: Art: Linerle (Motacilla alba)
    Halsa Hamar Hamarøy Hammerfest Haram Hareid Harstad Hasvik Hattfjelldal Haugesund Hemne Hemnes Hemsedal Herøy Herøy Hitra Hjartdal Hjelmeland Hobøl Hof Hol Hole Holmestrand Holtålen Hopen Hornindal Hornsund Horten Hurdal Hurum Hvaler Hyllestad Hægebostad Høyanger Høylandet Hå Ibestad Inderøy Iveland Jan Mayen Jevnaker Jondal Jølster Karasjok Kárásjohka Karlsøy Karmøy Kautokeino Guovdageaidnu Klepp Klæbu Kongsberg Kongsvinger Kragerø Kristiansand Kristiansund Krødsherad Kvalsund Kvam Kvinesdal Kvinnherad Kviteseid Kvitsøy Kvæfjord Kvænangen Kåfjord Gáivuotna Lardal Larvik Lavangen Lebesby Leikanger Leirfjord Leka Leksvik Lenvik Lesja Levanger Lier Lierne Lillehammer Lillesand Lindesnes Lindås Lom Longyearbyen Loppa Lund Lunner Lurøy Luster Lyngdal Lyngen Lærdal Lødingen Lørenskog Løten Malvik Mandal Marker Marnardal Masfjorden Meland Meldal Melhus Meløy Meråker Midsund Midtre Gauldal Modalen Modum Molde Moskenes Moss Målselv Måsøy Namdalseid Namsos Namsskogan Nannestad Narvik Naustdal Nedre Eiker Nes Nes Nesna Nesodden Nesseby Unjárga Nesset Nissedal Nittedal Nome Nord Aurdal Nord Fron Nord Odal Norddal Nordkapp Nordre Land Nordreisa Nore og Uvdal Notodden Ny Ålesund Nærøy Nøtterøy Odda Oppdal Oppegård Orkdal Os Os Osen Oslo Osterøy Overhalla Porsanger Porsgrunn Radøy Rakkestad Rana Randaberg Rauma Re Rendalen Rennebu Rennesøy Rindal Ringebu Ringerike Ringsaker Rissa Risør Roan Rollag Rygge Rælingen Rødøy Rømskog Røros Røst Røyken Røyrvik Råde Salangen Saltdal Samnanger Sande Sande Sandefjord Sandnes Sandøy Sarpsborg Sauda Sauherad Sel Selbu Selje Seljord Sigdal Siljan Sirdal Skaun Skedsmo Ski Skien Skiptvet Skjervøy Skjåk Skodje Skånland Smøla Snillfjord Snåsa Sogndal Sokkelen nord for 62 N Sokkelen sør for 62 N Sokndal Sola Solund Songdalen Sortland Spydeberg Stange Stavanger Steigen Steinkjer Stjørdal Stokke Stor Elvdal Stord Stordal Storfjord Strand Stranda Stryn Sula Suldal Sund Sunndal Surnadal Sveio Svelvik Sykkylven Søgne Sømna Søndre Land Sør Aurdal Sør Fron Sør Odal Sør Varanger Sørfold Sørreisa Sørum Time Tingvoll Tinn Tjeldsund Tjøme Tokke Tolga Torsken Tranøy Tromsø Trondheim Trysil Træna Trøgstad Tvedestrand Tydal Tynset Tysfjord Tysnes Tysvær Tønsberg Ullensaker Ullensvang Ulstein Ulvik Utsira Vadsø Vaksdal Valle Vang Vanylven Vardø Vefsn Vega Vegårshei Vennesla Verdal Verran Vestby Vestnes Vestre Slidre Vestre Toten Vestvågøy Vevelstad Vik Vikna Vindafjord Vinje Volda Voss Værøy Vågan Vågsøy Vågå Våler Våler Øksnes Ørland Ørskog Ørsta Østre Toten Øvre Eiker Øyer Øygarden Øystre Slidre Åfjord Ål Ålesund Åmli Åmot Årdal Ås Åseral Åsnes Alle år 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999 1998 1997 1996 1995 1994 1993 1992 1991 1990 1989 1988 1987 1986 1985 1984 1983 1982 1981 1980 Alle deltakere Skoler Private Alle områdetyper bebygd område lokalmiljø brakkvann elv bekk fjell innsjø kulturlandskap kyst myr skog skolebygning Systematikk Søk Observasjoner Arter Omrader Kart Bilder Registreringer Opphavsrett Frode Falkenberg Utbredelse Arten finnes utbredt i hele landet fra kyst til høyfjell 1500 m o h Vi har en stabil bestand hos oss på et sted mellom 100 000 500 000 par Habitat Det virker som om linerla trives i lag med mennesker og er ofte å finne i nærheten av bebyggelse Områder den unngår er homogene og ubebodde miljøer Forflytninger Linerla er et av de første sikre vårtegnene De første kommer til Norge allerede i

    Original URL path: http://www.miljolare.no/artstre/?or_id=33 (2016-01-26)
    Open archived version from archive

  • Miljolare.no: Art: Neslesommerfugl (Aglais urticae)
    Hole Holmestrand Holtålen Hopen Hornindal Hornsund Horten Hurdal Hurum Hvaler Hyllestad Hægebostad Høyanger Høylandet Hå Ibestad Inderøy Iveland Jan Mayen Jevnaker Jondal Jølster Karasjok Kárásjohka Karlsøy Karmøy Kautokeino Guovdageaidnu Klepp Klæbu Kongsberg Kongsvinger Kragerø Kristiansand Kristiansund Krødsherad Kvalsund Kvam Kvinesdal Kvinnherad Kviteseid Kvitsøy Kvæfjord Kvænangen Kåfjord Gáivuotna Lardal Larvik Lavangen Lebesby Leikanger Leirfjord Leka Leksvik Lenvik Lesja Levanger Lier Lierne Lillehammer Lillesand Lindesnes Lindås Lom Longyearbyen Loppa Lund Lunner Lurøy Luster Lyngdal Lyngen Lærdal Lødingen Lørenskog Løten Malvik Mandal Marker Marnardal Masfjorden Meland Meldal Melhus Meløy Meråker Midsund Midtre Gauldal Modalen Modum Molde Moskenes Moss Målselv Måsøy Namdalseid Namsos Namsskogan Nannestad Narvik Naustdal Nedre Eiker Nes Nes Nesna Nesodden Nesseby Unjárga Nesset Nissedal Nittedal Nome Nord Aurdal Nord Fron Nord Odal Norddal Nordkapp Nordre Land Nordreisa Nore og Uvdal Notodden Ny Ålesund Nærøy Nøtterøy Odda Oppdal Oppegård Orkdal Os Os Osen Oslo Osterøy Overhalla Porsanger Porsgrunn Radøy Rakkestad Rana Randaberg Rauma Re Rendalen Rennebu Rennesøy Rindal Ringebu Ringerike Ringsaker Rissa Risør Roan Rollag Rygge Rælingen Rødøy Rømskog Røros Røst Røyken Røyrvik Råde Salangen Saltdal Samnanger Sande Sande Sandefjord Sandnes Sandøy Sarpsborg Sauda Sauherad Sel Selbu Selje Seljord Sigdal Siljan Sirdal Skaun Skedsmo Ski Skien Skiptvet Skjervøy Skjåk Skodje Skånland Smøla Snillfjord Snåsa Sogndal Sokkelen nord for 62 N Sokkelen sør for 62 N Sokndal Sola Solund Songdalen Sortland Spydeberg Stange Stavanger Steigen Steinkjer Stjørdal Stokke Stor Elvdal Stord Stordal Storfjord Strand Stranda Stryn Sula Suldal Sund Sunndal Surnadal Sveio Svelvik Sykkylven Søgne Sømna Søndre Land Sør Aurdal Sør Fron Sør Odal Sør Varanger Sørfold Sørreisa Sørum Time Tingvoll Tinn Tjeldsund Tjøme Tokke Tolga Torsken Tranøy Tromsø Trondheim Trysil Træna Trøgstad Tvedestrand Tydal Tynset Tysfjord Tysnes Tysvær Tønsberg Ullensaker Ullensvang Ulstein Ulvik Utsira Vadsø Vaksdal Valle Vang Vanylven Vardø Vefsn Vega Vegårshei Vennesla Verdal Verran Vestby Vestnes Vestre Slidre Vestre Toten

    Original URL path: http://www.miljolare.no/artstre/?or_id=4182 (2016-01-26)
    Open archived version from archive

  • Miljolare.no: Art: Selje (Salix caprea)
    Høylandet Hå Ibestad Inderøy Iveland Jan Mayen Jevnaker Jondal Jølster Karasjok Kárásjohka Karlsøy Karmøy Kautokeino Guovdageaidnu Klepp Klæbu Kongsberg Kongsvinger Kragerø Kristiansand Kristiansund Krødsherad Kvalsund Kvam Kvinesdal Kvinnherad Kviteseid Kvitsøy Kvæfjord Kvænangen Kåfjord Gáivuotna Lardal Larvik Lavangen Lebesby Leikanger Leirfjord Leka Leksvik Lenvik Lesja Levanger Lier Lierne Lillehammer Lillesand Lindesnes Lindås Lom Longyearbyen Loppa Lund Lunner Lurøy Luster Lyngdal Lyngen Lærdal Lødingen Lørenskog Løten Malvik Mandal Marker Marnardal Masfjorden Meland Meldal Melhus Meløy Meråker Midsund Midtre Gauldal Modalen Modum Molde Moskenes Moss Målselv Måsøy Namdalseid Namsos Namsskogan Nannestad Narvik Naustdal Nedre Eiker Nes Nes Nesna Nesodden Nesseby Unjárga Nesset Nissedal Nittedal Nome Nord Aurdal Nord Fron Nord Odal Norddal Nordkapp Nordre Land Nordreisa Nore og Uvdal Notodden Ny Ålesund Nærøy Nøtterøy Odda Oppdal Oppegård Orkdal Os Os Osen Oslo Osterøy Overhalla Porsanger Porsgrunn Radøy Rakkestad Rana Randaberg Rauma Re Rendalen Rennebu Rennesøy Rindal Ringebu Ringerike Ringsaker Rissa Risør Roan Rollag Rygge Rælingen Rødøy Rømskog Røros Røst Røyken Røyrvik Råde Salangen Saltdal Samnanger Sande Sande Sandefjord Sandnes Sandøy Sarpsborg Sauda Sauherad Sel Selbu Selje Seljord Sigdal Siljan Sirdal Skaun Skedsmo Ski Skien Skiptvet Skjervøy Skjåk Skodje Skånland Smøla Snillfjord Snåsa Sogndal Sokkelen nord for 62 N Sokkelen sør for 62 N Sokndal Sola Solund Songdalen Sortland Spydeberg Stange Stavanger Steigen Steinkjer Stjørdal Stokke Stor Elvdal Stord Stordal Storfjord Strand Stranda Stryn Sula Suldal Sund Sunndal Surnadal Sveio Svelvik Sykkylven Søgne Sømna Søndre Land Sør Aurdal Sør Fron Sør Odal Sør Varanger Sørfold Sørreisa Sørum Time Tingvoll Tinn Tjeldsund Tjøme Tokke Tolga Torsken Tranøy Tromsø Trondheim Trysil Træna Trøgstad Tvedestrand Tydal Tynset Tysfjord Tysnes Tysvær Tønsberg Ullensaker Ullensvang Ulstein Ulvik Utsira Vadsø Vaksdal Valle Vang Vanylven Vardø Vefsn Vega Vegårshei Vennesla Verdal Verran Vestby Vestnes Vestre Slidre Vestre Toten Vestvågøy Vevelstad Vik Vikna Vindafjord Vinje Volda Voss Værøy Vågan Vågsøy Vågå Våler

    Original URL path: http://www.miljolare.no/artstre/?or_id=264 (2016-01-26)
    Open archived version from archive

  • Miljolare.no: Art: Vipe (Vanellus vanellus)
    Kviteseid Kvitsøy Kvæfjord Kvænangen Kåfjord Gáivuotna Lardal Larvik Lavangen Lebesby Leikanger Leirfjord Leka Leksvik Lenvik Lesja Levanger Lier Lierne Lillehammer Lillesand Lindesnes Lindås Lom Longyearbyen Loppa Lund Lunner Lurøy Luster Lyngdal Lyngen Lærdal Lødingen Lørenskog Løten Malvik Mandal Marker Marnardal Masfjorden Meland Meldal Melhus Meløy Meråker Midsund Midtre Gauldal Modalen Modum Molde Moskenes Moss Målselv Måsøy Namdalseid Namsos Namsskogan Nannestad Narvik Naustdal Nedre Eiker Nes Nes Nesna Nesodden Nesseby Unjárga Nesset Nissedal Nittedal Nome Nord Aurdal Nord Fron Nord Odal Norddal Nordkapp Nordre Land Nordreisa Nore og Uvdal Notodden Ny Ålesund Nærøy Nøtterøy Odda Oppdal Oppegård Orkdal Os Os Osen Oslo Osterøy Overhalla Porsanger Porsgrunn Radøy Rakkestad Rana Randaberg Rauma Re Rendalen Rennebu Rennesøy Rindal Ringebu Ringerike Ringsaker Rissa Risør Roan Rollag Rygge Rælingen Rødøy Rømskog Røros Røst Røyken Røyrvik Råde Salangen Saltdal Samnanger Sande Sande Sandefjord Sandnes Sandøy Sarpsborg Sauda Sauherad Sel Selbu Selje Seljord Sigdal Siljan Sirdal Skaun Skedsmo Ski Skien Skiptvet Skjervøy Skjåk Skodje Skånland Smøla Snillfjord Snåsa Sogndal Sokkelen nord for 62 N Sokkelen sør for 62 N Sokndal Sola Solund Songdalen Sortland Spydeberg Stange Stavanger Steigen Steinkjer Stjørdal Stokke Stor Elvdal Stord Stordal Storfjord Strand Stranda Stryn Sula Suldal Sund Sunndal Surnadal Sveio Svelvik Sykkylven Søgne Sømna Søndre Land Sør Aurdal Sør Fron Sør Odal Sør Varanger Sørfold Sørreisa Sørum Time Tingvoll Tinn Tjeldsund Tjøme Tokke Tolga Torsken Tranøy Tromsø Trondheim Trysil Træna Trøgstad Tvedestrand Tydal Tynset Tysfjord Tysnes Tysvær Tønsberg Ullensaker Ullensvang Ulstein Ulvik Utsira Vadsø Vaksdal Valle Vang Vanylven Vardø Vefsn Vega Vegårshei Vennesla Verdal Verran Vestby Vestnes Vestre Slidre Vestre Toten Vestvågøy Vevelstad Vik Vikna Vindafjord Vinje Volda Voss Værøy Vågan Vågsøy Vågå Våler Våler Øksnes Ørland Ørskog Ørsta Østre Toten Øvre Eiker Øyer Øygarden Øystre Slidre Åfjord Ål Ålesund Åmli Åmot Årdal Ås Åseral Åsnes Alle år 2016 2015 2014 2013

    Original URL path: http://www.miljolare.no/artstre/?or_id=219 (2016-01-26)
    Open archived version from archive

  • Miljolare.no: Trekkfugler
    før i mai juni Det gjelder blant annet gjøk og tårnseiler som overvintrer i det sørlige Afrika Nedenfor har vi skilt mellom såkalte kortdistansetrekkere de som overvintrer i Europa og Nord Afrika og langdistansetrekkere fugler som overvintrer i tropiske strøk Vis kun bilder artsomtaler Kortdistansetrekkere Bjørkefink Brambling Bjørkefink Bokfink hann Bokfink hunn Enkeltbekkasin Enkeltbekkasin Fiskemåke voksen Fiskemåke ung Gravand Grågås Heilo Heipiplerke Jernspurv Linerle Måltrost Rugde Sandlo Sanglerke Sivspurv Snøspurv

    Original URL path: http://www.miljolare.no/aktiviteter/varen/artslister/trekkfugler?artsvisning=grid (2016-01-26)
    Open archived version from archive

  • Miljolare.no: Trekkfugler
    hår Fem til seks hvite egg med brune flekker blir lagt mot slutten av april og i mai I løpet av en hekkesesong kan de gjerne ha to kull Eggene klekkes etter 14 dager og ungene flyger ut etter to nye uker i reiret Det mange ikke vet er at det er fullt mulig å lage fuglekasser til linerla Den finner normalt passende hekkeplasser overalt der den kan stikke seg litt bort under takstein i murer osv En avlang kassetype med åpning helt opp under taket kan også fungere godt De kan også bruke store kasser som er tilpasset ugler og ender Måltrost Turdus philomelos Rugde Scolopax rusticola Sandlo Charadrius hiaticula Arten finnes både langs kysten og i innlandet stort sett spredt over hele landet De tetteste bestandene finner vi fra Trøndelag og nordover 12 000 par antas å hekke i Norge Langs kysten foretrekker sandloen stein og sandstrender eller strandengområder I innlandet finner vi den langs elver mens i fjellet gjerne på tørre områder langt fra vann Fjæremygg biller og andre insekter utgjør næringen Sandloen er hos oss en utpreget trekkfugl og drar fra landet i august til september Den flyr da ned til kysten av Sørvest Europa og Nord Afrika hvor den tilbringer vinteren Fuglene kommer tilbake i mars april Sanglerke Alauda arvensis Kjennetegn Sanglerka er en spurvefugl som er litt mindre enn en stær Oversiden er brun med mørkere streker undersiden er beigehvit og på brystet har den mørke streker På hodet har den en liten topp som kan reises av og til Sangen er vedvarende og de kan synge i timesvis uten stans Sanglerka ble kåret til Årets fugl av Norsk Ornitologisk Forening i 2005 Utbredelse Utbredelsesområdet strekker seg fra Japan i øst til Europa i vest I Norge finner vi den utbredt fra Østlandet og langs kysten nord til Trøndelag Videre nordover er den mer fåtallig men finnes som hekkefugl i alle norske fylker Den norske bestanden ble i 1994 Norsk Fugleatlas anslått til å legge på mellom 100 000 og 500 000 par Habitat Arten er hovedsakelig å finne som hekkefugl i det åpne kulturlandskapet Endringer i jordbrukets driftformer har vært problematisk for sanglerka i tillegg til ulovlig jakt etter arten i bla Frankrike I Norge har vi ikke tilgjengelig data i forhold til bestandsreduksjon men fra Falsterbo i Sør Sverige registrerte de en halvering i antall trekkende fugler om høsten i en femtenårsperioden fra 1970 I Storbritannia har man påvist en reduksjon av bestanden på hele 75 i løpet av de siste 20 åra Forflytninger Arten er en av de aller første trekkfuglene som kommer tilbake om våren Allerede i slutten av februar dukker de første opp Normalt forlater sanglerkene Norge i løpet av oktober men noen overvintrer på Vestlandet Hekkebiologi Hannene jubler høyt i sky for å tiltrekke seg hunner gjennom hele sommeren og de kan få hele tre kull i løpet av en sesong Sivspurv Emberiza schoeniclus Hos oss finner vi sivspurven i hele landet fra kysten til høyfjellet Det antas at den norske hekkebestanden ligger på et sted mellom ½ og 1 million par Arten hekker ved forskjellig type våtmark Fuktige områder med busk og takrørvegetasjon blir ofte foretrukket Under hekketiden spiser sivspurven mest insekter og edderkopper mens den i trekktiden livnærer seg av mer vegetabilsk kost Fuglene ankommer landet allerede i mars april og drar til overvintringsplassene i SV Europa fra august til oktober Hver vinter er det noen få individer som prøver å overvintre i Sør Norge Snøspurv Plectrophenax nivalis Snøspurven hekker i høyfjellet over det meste av landet og på Svalbard og Jan Mayen også ved kysten Hekkeområdene er gjerne preget blokkmark og ur med skrinn vegetasjon Snøspurven ankommer hekkeplassen tidlig i april mai Sangen er en vakker fløytetrille og i juni legges 5 6 egg som ruges i 12 13 døgn Ungene mates i reiret i 10 12 dager og utenfor reiret tilsvarende lenge Storspove Numenius arquata Storspoven finnes hos oss i størst antall på østlandet og fra Rogaland nordover mot Troms I den siste delen av dette århundret har arten gått tilbake i de nordiske landene som følge av moderne jordbruk og jakt Storspoven finnes i mange ulike habitater under hekketiden både langt inn i landet men er kanskje mest typisk ute ved kysten Alle former for dyrket mark strandeng lynghei og myrer synes å være områder hvor den trives Storspoven fortrekker animalsk kost som insekter børsteorm og mindre krepsdyr Om høsten spiser de dessuten endel bær På trekket som om høsten foregår fra juli til oktober finner vi hovedsaklig ved kystnære våtmarker Vårtrekket foregår i mars og april Hovedtyngden av de norske storspovene overvintrer på de Britiske øyer Stær Sturnus vulgaris Kjennetegn Stæren er vanskelig å forveksle med andre arter i Nord Europa Den har en mørk drakt som i sollys skimrer i metalliske grønne og blå farger Lyse vingebremmer gir stæren et spettete inntrykk Om våren har hannen færre slike spetter enn hunnen Den er også sterkere lilla og grønn og har blåaktig nebbasis Sangen er vekslende med hermelyder gnisninger klapring og langtrukne lyse plystrelåter Utbredelse Stæren er utbredt i det meste av landet unntatt i de mest alpine områdene Den er sterkt knyttet til åpent lende som jordbrukslandskap og andre menneskeskapte biotoper Næring Stæren bruker det lange nebbet sitt til å finne meitemark og insekter på bakken og smådyr i tangen i fjæra Den spiser også en del bær frukt og frø Hekkebiologi Reiret bygges i hulrom under takstein i hule trær postkasser og fuglekasser og den hekker gjerne i kolonier Stæren legger normalt 5 egg i mai Etter klekking hører man gjerne lyden av ungene som tigger når foreldrene kommer med mat Vanligvis overlever rundt 3 unger til flygedyktig alder Den hekker villig i fuglekasser med innflygingshull på rundt fem cm i diameter Allerede i mars dukker de tidligste fuglene opp men hekkingen tar ikke til før i slutten av april Kassen kan like gjerne henges opp på stolper og husvegger som på trær gjerne et par meter over bakken Svarttrost Turdus merula Kjennetegn Hannen er helt svart med oransjegult nebb og en gul ring rundt øyet Hanner i sin første vinter har mørkt nebb som lysner utover seinvinteren Hunnen er mørkebrun med litt lysere strupe og bryst Fra februar av synger den med en melodiøs plystring av fløytende og jodlende toner Utbredelse I Norge hekker svarttrosten over det meste av Sør Norge bortsett i fra høyfjellstrakter Forflytninger De fleste svarttrostene trekker til Storbrittannia og Kontinentet i perioden september til november men en del overvintrer regelmessig Overvintrende individer kan finnes så langt nord som til Troms men overvintring er vanligst langs kysten av Sør Norge Næring Svarttrosten opptrer i stor grad på bakken innunder busker der den søker etter meitemark snegler insekter bær og frukt Hekkebiologi Reiret plasseres godt skjult på bakken eller lavt i en busk eller et tre i ly for vær og vind Eggleggingen skjer i april og to kull er ikke uvanlig i Sør Norge Eggene klekkes etter rundt 13 dagers ruging og ungene er flygedyktige to uker seinere Tjeld Haematopus ostralegus Den svarte og hvite tjelden er en karakterart i kystnære støk over hele landet Noen få plasser påtreffes den også hekkende i innlandet Man regner med at det finnes omtrent 40 000 par i Norge Næring finner den både i fjæra der den søker etter skjell muslinger og snegler og i jordbrukslandskap Tjelden er hos oss trekkfugl og høsttrekket foregår i all hovedsak fra august til september De fleste fuglene overvintrer i England Tyskland og Nederland men noen få frister tilværelsen også i Norge vinterstid Et av våre kjæreste vårtegn er at tjelden kommer tilbake i begynnelsen av mars stundom i slutten av februar Tornirisk Carduelis cannabina Trane Grus grus Kjennetegn En stor og oppreist fugl med bustete bakende Tranen er stort sett skifergrå men med tegninger i svart og hvitt i hoderegionen Nebbet er relativt langt og gulgrønt den har svarte bein og litt brunstenk i det grå på ryggen Ungfuglene mangler de voksnes tegninger i hodet og på halsen Habitat Den trives best på større myrer i barskogs og bjørkebeltet men kan også hekke over tregrensa Myra der selve reiret plasseres kan være nokså liten men tranereviret innbefatter alltid større arealer av myr eller dyrket mark for matsøk Utbredelse Tranen finnes jevnt utbredt i et bredt belte fra Norge i vest og østover gjennom Asia nesten helt til Stillehavet Det er særlig de høyereliggende delene av Buskerud Oppland Hedmark Trøndelagsfylkene og Nordland som er kjerneområdet for arten i Norge De siste årene har det vært en tendens til spredning mot vest f eks fra Trøndelag til Nordmøre Traner er likevel sjeldne på Vestlandet men hekker noen få plasser også vest for vannskillet Forflytninger I løpet av høsten trekker tranene ut av landet Ringmerking har vist at deler av den norske populasjonen overvintrer i Frankrike og på den iberiske halvøy Tranene kommer tilbake til Norge i april Næring Tranen kan ete alt fra små insekter fisk amfibire og krypdyr til fugler og små pattedyr De spiser også bær og frø Hekkebiologi Traner er territorielle fugler som vanligvis returnerer til samme plass år etter år for å hekke Vårtrekket foregår i april og eggleggingen i mai så tidlig som snøsmeltingen tillater det Tranene har en eller to unger som forlater reiret like etter klekking Vipe Vanellus vanellus Vipa er med sitt karakteristiske utseende og fluktspill en av våre mest kjente fuglearter i kulturlandskapet De har hvit mage og svart bryst som strekker seg opp til nebbet og på pannen Begge kjønnene har en topp men hos hannene er den lengre enn hos hunnene Vipa hekker vanlig i hele Sør Norge opp til 1000 m o h I de nordligste fylkene begrenser den seg derimot til de kystnære strøk Det hekker omkring 60 000 par i Norge i dag Insekter meitemark og diverse bløtdyr utgjør hovednæringen Vi finner arten vanligst i jordbrukslandskap og myrer med kortvokst gras Det virker som om omleggingen til moderne driftsformer i jordbruket har gjort at vipa mange plasser har problemer I Storbritannia har man registrert en tilbakegang i hekkebestanden på 50 i løpet av de siste 20 åra Noen viper prøver å overvintre i Norge under milde vintre men de fleste drar sørover fra Storbritannia til Spania De kommer tilbake allerede i februar og ønsker våren velkommen med sitt akrobatiske fluktspill Langdistansetrekkere Blåstrupe Luscinia svecica Blåstrupen hekker primært i fjellbjørkeskog og våtmarksnære vierkjerr Men den kan også finnes i andre habitater furu granskog og kan nordpå også hekke ved kysten Hannen har i siste halvdel av mai en vakker variert sang og kan kjennes på sin blå og oransje strupe Hunnen har en mer nøytral fjærdrakt Reiret legges skjult på bakken og inneholder vanligvis 6 7 egg som ruges i to uker Ungene mates i to uker Våre blåstruper trekker øst sørøstover om høsten og overvintrer sannsynligvis i Sørøst Asia Buskskvett Saxicola rubetra Gjøk Cuculus canorus Kjennetegn Gjøken er lett kjennelig på tverrstripene i brystet og den karakteristiske ko ko lyden som kan høres fra 1 mai i Sør Norge og fra månedskiftet mai juni i Finnmark Utbredelse Gjøken har en vid utbredelse i Norge og finnes hekkende både over og under tregrensen fra Lindesnes i sør til lengst nord i Finnmark Habitat Den foretrekker terreng som veksler mellom treklynger og åpent lende Trekkforhold Den norske gjøken overvintrer i Afrika De fleste fuglene ankommer landet i løpet av mai og høsttrekket starter allerede i juli august Hekkebiologi Den lager ikke eget reir men legger egg i reirene til små spurvefugler Her i Norge er heipiplerka mest utsatt for dette men et stort utvalg spurvefuglarter kan bli utsatt for gjøkens reirparasittisme En hunn kan legge 10 25 egg i løpet av en hekkesesong Gjøkeegget klekker litt før de andre eggene i reiret og gjøkungen kaster ut de andre eggene rett etter at den er klekket Gjøkungen blir så matet opp av fosterforeldrene Føden består av sommerfugllarver og andre insekter Gluttsnipe Tringa nebularia Gluttsnipa er stort sett en innlandsfugl men påtreffes også i mer kystnære strøk i Nord Norge Den er hovedsaklig knyttet til myrområder i høyereliggende strøk noen ganger i mer tørre områder Vi finner flest gluttsniper i Sør Norge med 12 000 par av totalt 17 000 par i landet Det er stor variasjon i habitatvalg utenfor forplantningsesongen Den trives i alle typer våtmark men kanskje helst i grunne innsjøer eller fjæreområder ved kysten Smådyr som lever i eller ved vann utgjør næringen De fleste fuglene forlater oss om høsten i perioden fra juli til september Om våren kommer de tilbake fra slutten av april med en trekktopp i begynnelsen av mai Gråfluesnapper Muscicapa striata Gråfluesnapperen er vanlig i store deler av Sør Norge Den er noe mindre tallrik lenger nord Man finner den i mange skogstyper løvskog furuskog og blandingskog Det er også vanlig å se arten i parkanlegg Som regel lager de reir å greinkløfter på trær men de kan også hekke i spesielt tilpassete fuglekasser De overvintrer i det tropiske Afrika og vender tilbake til Norge i mai Høsttrekket starter i august og strekker seg ut til midten av september Låvesvale Hirundo rustica Låvesvala har helsvart overside og hvit underside som blir brutt av et svart bryst og en rustrød strupe De voksne fuglene har to forlengete stjertfjær som gjør utseendet meget karakteristisk i flukt Ungfuglene har kortere stjertfjær Arten er nært knyttet til mennesker De finnes stort sett overalt i det norske kulturlandskapet sør for Polarsirkelen I Troms og Finnmark er arten mer fåtallig Som mange andre arter i kulturlandskapet har låvesvalebestanden gått tilbake de siste tiåra Det finnes flere årsaker til dette bla omlegging og effektivisering av det norske jordbruket og problemer på overvintringsplassene Låvesvalene samler seg etter hekkesesongen på felles overnattingsplasser I løpet av august og september har de fleste forlatt landet men noen holder seg godt inn i oktober måned Vinteren tilbringes i det trropiske Afrika og det har blitt gjort flere gjenfunn av ringmerkete norske fugler blant annet i Sør Afrika De første returtrekkerne kommer til Norge i midten av april men de aller fleste kommer ikke før i mai Reiret legges ofte innomhus eller under brygger o l Rundt fem egg ruges i drøye 14 dager før de klekkes Ungene forlater reiret etter tre uker Ofte har låvesvalene to kull i løpet av en hektisk sommersesong Løvsanger Phylloscopus trochilus Løvsangeren er mest tallrik i løvskog men finnes over hele landet i ulike habitater fra kystøyer til vierbeltet på fjellet Løvsangeren er trolig vår mest tallrike spurvefugl 2 10 millioner hekkende par Den har en myk fløytende og melodisk sang Den ankommer hekkeplassen i slutten av april i løpet av mai og 6 7 egg legges så i et kulerundt reir som regel plassert godt skjult på bakken Etter klekking mates ungene i reiret 13 14 dager og i 10 12 dager utenfor reiret Løvsangeren kan ha to reir i løpet av sesongen Den trekker i august september til tropisk Afrika Makrellterne Sterna hirundo Kjennetegn Terner er som slanke langvingete måker De har forlengete stjertfjær når de er voksne Makrellterne og rødnebbterne er meget like men det finnes noen kjennetegn som er verdt å bite seg merke i Hos de aller fleste makrellternene er nebbspissen svart mens den hos rødnebbterne er dyprød som resten av nebbet Makrellterna har en noe mer fyldig kropp og har ikke så lange stjertfjær som rødnebbterna Om sommeren har voksne makrellterner mørke håndsvingfjær som danner en mørk kile på ytterste del overvingen Hos rødnebbterne dannes kun en mørk bakkant på vingen som følge av kun mørkere tupper på de ytterste fjærene Ungfuglene er mer kompliserte å skille fra hverandre men hos makrellterne kan man se en mørk bakkant på armsvingfjærene de vingefjærene som sitter nærmest kroppen i flukt Rødnebbterna mangler mørkt i disse fjærene Utbredelse Vi finner makrellterne hekkende langs hele norskekysten Arten er vanligst i Sør Norge og blir gradvis mer fåtallig jo lenger nord man kommer Den hekker også i innlandet Det er anslått at det hekker omkring 10 000 20 000 par i Norge Habitat Finnes for det meste langs kysten i Norge men den hekker også ved innsjøer Forflytninger Ternene er utpregete trekkfugler og makrellterna overvintrer langs kysten av Sør og Vestafrika Allerde i juli tar høsttrekket til og varer ut september De fleste ettåringene returnerer ikke til Norge den første sommeren men tilbringer denne tiden blandt annet i Sør Europa Vårtrekket foregår fra april til mai Næring Makrellternene lever av små fisk som den finner enten ved kysten eller i ferskvann Krepsdyr og insekter blir også spist Hekkebiologi Vanligvis starter ikke makrellterna å hekke før de er minst to år gamle Ternene er kolonirugere som normalt legger 2 3 egg Disse ruges i drøye tre uker Ternene er aggressive ved reiret og styrter mot inntrengere Munk Sylvia atricapilla Munken er en ganske vanlig art i løvskog med god undervegetasjon i Sør Norge I våre tre nordligste fylker er den derimot mer sparsomt utbredt Når munken kommer tilbake fra overvintringsområdene i mai starter hannene med å etablere territorium I løpet av juni har de fleste parene lagt egg Allerede i midten av august begynner høsttrekket mot de nordlige og vestlige delene av Afrika Munk som overvintrer i Norge stammer fra populasjoner som hekker i sentrale deler av Europa Den norske vinterbestanden har økt betraktelig i løpet av de siste tiåra noe som også står i stil med trenden i Storbritannia Denne økningen av vinterfugler skyldes trolig mildere vinterklima og bedre tilgang på mat På foringsplassen liker den godt frukt og bær men sitter også gjerne på en talgklump Munken er en relativt ensartet grålig spurvefugl der hannene har svart og hunnene rødbrun kalott på issen Rødnebbterne Sterna paradisaea Kjennetegn Rødnebbterna er meget lik makrellterna Den er noe mindre og slankere og har lengre stjertfjær om sommeren Undersiden er mørkere grå og man får en tydeligere kontrast mellom kinnene og halsen Nebbet er som regel ensfarget dyprødt altså uten den svarte nebbspissen som makrellterne har De har mindre mørkt i svingfjærene og kortere nebb og

    Original URL path: http://www.miljolare.no/aktiviteter/varen/artslister/trekkfugler?artsvisning=liste (2016-01-26)
    Open archived version from archive