archive-no.com » NO » M » MILJOLARE.NO

Total: 1501

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".
  • Hvordan bruke miljolare.no i opplæringa?
    no som gir veiledning for den opplæringen som skal gis Til de fleste aktivitetene er det angitt om en bør kontakte lokale ressurspersoner og eller om en bør adoptere et uteområde som læringsarena De lokale aktørene kan bidra til å avklare mulige samarbeidsoppgaver Mange av aktivitetene er laget slik at elevenes læringsarbeid kan bli til nytte for lokalforvaltningen Ved innhenting av informasjon og data som skal registreres bør en benytte de standardskjemaene som er utarbeidet til de ulike aktivitetene Disse må gjennomgås grundig og vurderes i forhold til hva man ønsker å vektlegge i prosjektet men en bør være klar over at det er standardskjemaene som gir muligheter til å sammenligne data mellom skoler og fra år til år Tilleggsinformasjon kan hentes gjennom egne skjemaer intervjuer studier av kart bilder osv Det kan være hensiktsmessig å diskutere med de lokale samarbeidspartnerne hva de ønsker av opplysninger Gjennomføringsfasen av prosjektet vil som oftest omfatte en rekke aktiviteter der ulike metoder benyttes for innsamling og bearbeiding av opplysninger Veiledninger og fagstoff knyttet til de ulike aktiviteter i miljolare no vil gi grunnlag for refleksjoner rundt de ulike problemstillingene som reises Det endelige produktet av prosjektarbeidet kan omfatte alt fra analyseresultater av vannmålinger til en tilstandsrapport for gamle kvernhus i kommunen eller planforslag for skolens nærområde Sluttproduktet av klassens arbeid kan presenteres for andre gjennom f eks utstillinger på skolen avisoppslag eller på Internett Arbeidsgangen i et prosjektarbeid kan skjematisk være som følger Velg tema problemstilling for prosjektarbeidet innenfor ett eller flere av aktivitetene i miljolare no Kontakt mulige samarbeidspartnere kommunale etater etater på fylkesnivå frivillige organisasjoner ressurspersoner osv for å diskutere aktuelle problemstillinger innhente informasjon og finne fram til mulige samarbeidsoppgaver Adoptere et referanseområde dersom en skal arbeide i felt Velg et område som er egnet i forhold til de valgte problemstillingene

    Original URL path: http://www.miljolare.no/info/hvordan.php (2016-01-26)
    Open archived version from archive

  • Kopiering og opphavsrett
    no kan kopieres hentes inn i LMS er brukes i oppgaver og besvarelser uten å innhente videre tillatelse fra miljolare no Det er ikke tillatt å viderepublisere materiell fra miljolare no verken på trykk eller på nett uten å innhente tillatelse Bilder Det gjelder de samme begrensninger for bilder og foto som for annet materiell Miljolare no eier ikke alle bildene som blir brukt på miljolare no og vi har

    Original URL path: http://www.miljolare.no/info/opphavsrett.php (2016-01-26)
    Open archived version from archive

  • Ny deltaker?
    miljølæreprogramma Vannprogrammet VANDA Kystprogrammet HOVIS eller BEKKIS er automatisk deltakere i Nettverk for miljølære og Vannprogrammet Hvem kan delta Alle skoler eller andre organisasjoner som ønsker å bruke nettverket som hjelpemiddel i miljøundervisning eller miljøregistreringer er oppfordret til å delta i Nettverk for miljølære Hvordan blir jeg deltaker Sjekk først om skolen din er registrert fra før av Dersom skolen din alt er registrert trenger du et passord for å

    Original URL path: http://www.miljolare.no/info/hjelp/inn/deltaker.php (2016-01-26)
    Open archived version from archive

  • Hjelp
    e post i innan neste arbeidsdag oppgje gjerne eit telefonnummer hvis du ynskjer at vi ringjer deg Info om Deltakar Generelt Registrer ny deltakar inkl sjekk om de allereie er registrert Rediger deltakaropplysningar adresse vevsider tlf fax epost kartkoordinatar Finn kartkoordinatar til deltakarens geografiske plassering sjå eige punkt lenger nede Område Generelt Registrer nytt område Rediger områdeopplysningar navn områdetype r skildring oppdeling kartkoordinatar Finn kartkoordinatar til området sjå eige punkt lenger nede Registrer rediger områdealbum registrer eigne kart teikningar eller foto som skildrar området eller passar betre i eit områdealbum enn i eit aktivitetsalbum Brukar Generelt Gløymd passord Registrer ny brukar ved skulen Aktivitet Generelt Registrer aktivitetsdata inkl fotoalbum Her registrerer du aktiviteten via aktivitetssida anbefalt Registrer aktivitetsdata via registreringsmenyen Framgangsmåten for registreringa av aktiviteten er den samme som den over men vegen fram til registreringsskjemaet er ulik Her velgjer du aktiviteten frå registeringsmenyen etter at du er pålogga Bilete foto skanna teikningar kartutsnitt Legg inn bilete ifm registrering av aktivitetsdata tas opp i punkt 7 på den opplenka sida Registrer rediger områdealbum registrer eigne kart teikningar eller foto som skildrar området eller passar betre i eit områdealbum enn i eit aktivitetsalbum Registrer bilete til tidlegare innsendt aktivitet Rediger tidlegare

    Original URL path: http://www.miljolare.no/info/hjelp/ (2016-01-26)
    Open archived version from archive

  • Miljolare.no: Fuglearter
    ofte litt forskjellige fra voksne og hos en del arter er hunnen og hannen forskjellige Vis kun bilder artsomtaler Vanlige gjester Blåmeis Dompap Flaggspett Granmeis Gråsisik Gråspurv hann Gråspurv hunn Gråspurv Grønnfink Grønnfink Grønnsisik hann Gulspurv Kjøttmeis Kråke Nøtteskrike Pilfink Rødstrupe Skjære Spettmeis hann Spettmeis Svartmeis Svarttrost ung hann Mindre vanlige gjester Bjørkefink Brambling Bjørkefink Bokfink hann Bokfink hunn Brunsisik Bydue Gjerdesmett Gjerdesmett Gråtrost Kaie Kjernebiter Løvmeis Ringdue Sidensvans Sidensvans

    Original URL path: http://www.miljolare.no/aktiviteter/foringsplassen/artslister/fugler?artsvisning=grid (2016-01-26)
    Open archived version from archive

  • Miljolare.no: Fuglearter
    mating fortsetter foreldrene å mate dem i ytterligere noen uker Pilfink Passer montanus Kjennetegn Pilfinken ligner litt på gråspurven men de kan greit skilles på at pilfinken har rødbrun isse svarte kinnflekker og hvitt bånd over nakken Habitat Den trives i parkanlegg i byer og tettbebyggelse og i kulturlandskapets jordbrukslandskaper og i kringliggende skogpartier Utbredelse I Norge finner vi pilfinken på Østlandet langs Sørlandskysten og videre nord til Hordaland Den har også etablert seg her og der i Trøndelag og blir sett sporadisk nord til Finnmark Forflytninger Arten er overveiende standfugl men kan forflytte seg lokalt utenom hekketiden Enkelte individer trekker sørover ut av landet Næring Dietten består hovedsaklig av frø men den tar også noe insekter og trives på fuglebrettet Hekkebiologi Pilfinken hekker i hulrom ofte i kolonier og gjerne i fuglekasser To kull i sesongen er vanlig det første i mai det andre i juni Reiret er av strå og fóret med fjær Den legger 4 6 egg som ruges i 12 14 døgn Ungene er i reiret i 15 20 døgn Rødstrupe Erithacus rubecula Kjennetegn Rødstrupen er karakteristisk med sin runde kropp og sitt røde bryst Sangen er en strøm av klare sprudlende og boblende toner Den har også en tikk ikk ikk lyd som man ofte kan høre fra tette busker Utbredelse Rødstrupen er en typisk skogsfugl men kan også finnes hager og parker Den hekker i blandingsskog og fuktige barskogsområder over det meste av Sør Norge og nord til Trøndelag Ikke så vanlig i Nord Norge selv om den kan finnes der Forflytninger De fleste norske rødstrupene trekker til Sør Vest Europa i september oktober men en del overvintrer ved kysten i Sør Vest Norge der vinteren er mild Hekkebiologi Reiret bygges av hunnen av tørre planterester og 6 7 egg legges i mai juni Eggene ruges i 12 14 dager og ungene er flygedyktige etter 14 dager Foreldrene mater dem ytterligere i tre uker utenfor reiret før de blir uavhengige Noen rødstruper kan legge et nytt kull i juli Skjære Pica pica Kjennetegn Skjæra er velkjent for de fleste med sin lange metallglinsende svarte stjert sine kontrasterende svarte og hvite fjær og sin kreksende lyd Kjønnene er nesten helt like men hannen er litt større enn hunnen Habitat Den finnes over det meste av landet fra kyst til fjell der det også er menneskelig bosetning Skjæra er forøvrig godt tilpasset til urbane omgivelser Utbredelse Hekker i hele Europa bortsett fra på Island Den finnes dessuten i store deler av Asia og i de veslige delene av Nord Amerika På verdensbasis finnes hele 13 forskjellige underarter av skjære hvorav to i Norge en nordlig og en sørlig Forflytninger En av våre mest utpregete standfugler som beveger lite på seg i løpet av året Næring Nærmest altetende Noen fugler spesialiserer seg på f eks å røve fuglereir eller gå i søppekasser Hekkebiologi Reiret er stort og overbygd og bygges gjerne mindre enn 50 meter fra bebodde hus før løvet har vokst fram og det er derfor lett å oppdage Seks eller sju egg ruges i rundt 20 døgn før de klekkes Etter en reirperiode på 30 dager er der i gjennomsnitt tre overlevende unger som forlater reiret Etter at ungene har forlatt reiret er de utsatt for predasjon fra katter og når ungene helt uavhengige av foreldrene i en alder av 80 dager gjenstår i snitt 1 5 unge per reir Spettmeis Sitta europaea Kjennetegn Spettmeisen har en stålgrå ryggside en svart øyenstripe og et relativt kraftig nebb Hannens underside er hvit mens hunnen har her en beigere farge Utbredelse Spettmeisen er utbredt over det meste av lavlandet i Sør Norge nord til Trondheimsfjorden Den er en utpreget løvskogsfugl og foretrekker høyvokst grovstammet gammel skog men er også vanlig i kulturlandskap som for eksempel parker og jordbrukslandskap med innslag av store trær Næring Spettmeisen klatrer både oppover og nedover trestammer på jakt etter insekter edderkoppdyr nøtter og frø og synger med en gjennomtrengende klar piu piu piu lyd Forflytninger Spettmeisen er en utpreget standfugl og livnærer seg mye på eike og hasselnøtter om vinteren Hekkebiologi Den er en typisk hullruger og legger egg i hulrom i trær og gjerne i fuglekasser Til tross for det kraftige nebbet hakker den ikke ut sitt eget hull Om Spettmeisen finner hullet for stort murer den inn hullet slik at inngangen får riktig mål Eggleggingen starter i midten eller slutten av april og ungene oppholder seg lenger i reiret enn hos de andre meisene Kun ett kull legges per sesong Svartmeis Periparus ater Kjennetegn Svartmeisa er en liten meis med grå rygg beige underside og svart hette med en hvit flekk stripe opp i nakken Sangen kan minne om kjøttmeisas men er tynnere og med en annen klang Habitat Dette er en typisk barskogsfugl som trivest best i granskog selv om den kan hekke i furu og blandingsskog og unntaksvis i løvskog Den trenger ikke store sammenhengende skogsområder men klarer seg med skogholt og mindre treklynger Utbredelse Den er utbredt over mesteparten av landet nord til Tromsø der den kan finne barskogsområder Forflytninger Svartmeisa er overveiende standfugl men når tilgangen på favorittmaten granfrø er lav kan den om høsten forflytte seg vest og sørover Næring Om sommeren foretrekker de insekter og edderkopper Svartmeisa har det tynneste nebbet av alle meisene og de spiser dermed de minste næringsemnene De kan i likhet med bladsangere Phylloscopus sp og fuglekonger spise mye bladlus og insektegg Utenfor hekkesesonger inntar de mye frø fra bartrær og i første rekke fra gran Hekkebiologi Egglegging starter i siste halvdel av april og to kull er relativt vanlig Rugetiden er ca 14 dager Reiret plasseres i naturlige hulrom i fuglekasser på bakken under røtter og steiner eller i bergsprekker Ungene blir fostret opp på insekter Svarttrost Turdus merula Kjennetegn Hannen er helt svart med oransjegult nebb og en gul ring rundt øyet Hanner i sin første vinter har mørkt nebb som lysner utover seinvinteren Hunnen er mørkebrun med litt lysere strupe og bryst Fra februar av synger den med en melodiøs plystring av fløytende og jodlende toner Utbredelse I Norge hekker svarttrosten over det meste av Sør Norge bortsett i fra høyfjellstrakter Forflytninger De fleste svarttrostene trekker til Storbrittannia og Kontinentet i perioden september til november men en del overvintrer regelmessig Overvintrende individer kan finnes så langt nord som til Troms men overvintring er vanligst langs kysten av Sør Norge Næring Svarttrosten opptrer i stor grad på bakken innunder busker der den søker etter meitemark snegler insekter bær og frukt Hekkebiologi Reiret plasseres godt skjult på bakken eller lavt i en busk eller et tre i ly for vær og vind Eggleggingen skjer i april og to kull er ikke uvanlig i Sør Norge Eggene klekkes etter rundt 13 dagers ruging og ungene er flygedyktige to uker seinere Mindre vanlige gjester Bjørkefink Fringilla montifringilla Bjørkefinken har rustbeige oransjaktig farge på bryst vingeknoke og vingebånd og hvit overgump Hannens hode er mørkt svart på ettervinteren og våren Om våren synger den med en langtrukken breking som kan minne om grønnfink I hekketiden liker bjørkefinken seg best i høyereliggende barskog og fjellbjørkeskog På våren og sommeren finnes den over det meste av landet men sparsomt i lavlandet Bjørkefinken trekker til sør og vestlige deler av Europa i september oktober og returnerer til Norge for å hekke i april og første halvdel av mai Noen individer kan overvintre i Norge hvis tilgangen på granfrø bøkenøtter eller rognebær er høy Reiret bygges i tre av mose strå hår ull og lav og er foret med fine strå hår og fjær Eggene legges i perioden siste halvdel av mai til juni seinere nordover enn sørover De ruges av hunnen i 11 12 dager og etter klekking mates ungene av begge foreldrene Bokfink Fringilla coelebs Kjennetegn Bokfinken kjennes på sine hvite fjær på vingeknoker og vingebånd Hannens ansikt og bryst er brunrødt mens hunnen generelt er brunere på farge og ikke så iøynefallende Hannene synger om våren med en karakteristisk akselererende trille som kan beskrives som tje tje tje tjenestepi Mange forveksler bokfinkens sang med løvsangeren men bokfinken er kraftigere og har en tydelig avslutning på strofen i motsetning til den dalende trillen som løvsangeren har Utbredelse Den er en av norges mest tallrike arter men er bare utbredt som en spredt hekkefugl i Nord Norge Næring Om sommeren ernærer bokfinken seg på insekter og edderkopper mens den om høsten skifter til en diett som består mer av korn og frø Bokfinken er lite kresen og trives i mange typer habitater i parker i løv og barskog ved skogkanter og i hager Forflytninger Det meste av den norske bestanden trekker til Vest Europa fra september Det er ikke uvanlig at noen individer overvintrer i Norge men aldri i så store antall som hos slektningen bjørkefink De som trekker ut av landet kommer tilbake allerede i slutten av mars Hekkebiologi Reiret bygges vanligvis i tre av mose strå og fjær Eggene legges vanligvis i perioden 20 april til ut juni og ruges i 12 13 døgn av hunnen Ungene blir i reiret 12 15 døgn Brunsisik Carduelis cabaret Bydue Columba livia domestica Byduene er rett og slett forvillete tam eller brevduer Genetisk sett er de det samme som den ville klippedua men det er en form som nå dessverre er utryddet fra Norge De siste forekomstene hos oss stammer fra Rogaland på slutten av 1940 åra Man finner størst forekomster av byduer i de store norske byene der de til tider kan være meget tallrike Det er uhyre effektive fugler som ofte kan ha fire kull i året De legger reirene sine på avlukker i hus o l til nær sagt hvilken som helt tid på året Budua er stort sett stasjonær men små bevegelser i vinterhalvåret har blitt registrert Den spiser villig av brød og matrester som folk mater med i parker og kommer også innom foringsplasser der den finner de Gjerdesmett Troglodytes troglodytes Kjennetegn Gjerdesmetten er vår nest minste fugl og veier bare 8 10 gram Den er rustbrun med en karakteristisk stjert som stikker nesten rett opp Til tross for den beskjedne kroppsstørrelsen har den en kraftig og aksellererende sang med et et raspende motiv midt i strofen Denne sangen kan også tidvis høres om høsten og vinteren Habitat Om sommeren finnes gjerdesmetten i allslags skog ofte i områder med fuktige sig Utbredelse Den er utbredt i hele Sør Norge og finnes mer sparsomt i indre deler av Østlandet og i Nordland og Troms Forflytninger I oktober trekker deler av den norske bestanden til Vest og Sørvest Europa mens andre overvintrer i vintermilde kyststrøk Overvintrende individer kan samles i hulrom der de ligger tett sammen for å holde på varmen Næring Gjerdesmetten spiser i hovedsak insekter og edderkoppdyr men kan også fra tid til annen observeres på fuglebrettet om vinteren Hekkebiologi Allerede i mars starter reirbyggingen og byggmaterialene er mose visne blader og tørre strå Reiret er kulerundt med inngang fra siden Før eggleggingen som starter i midten av mai fores dette fores med fjær og dun Gjerdesmetten legger rundt 8 10 egg Gråtrost Turdus pilaris Kjennetegn Vår nest største trost etter duetrosten som kan bli opptil 26 cm lang Brystet er gyllent med svarte pilformete flekker hodet og nakken er grå mens ryggens brunfarge står i kontrast til den grå overgumpen Hunnen og hannen er like Habitat Gråtrosten finnes i de fleste norske habitater Der det er skog hekker den i trær mens i fjellet legger den reiret rett på bekken eller i kratt Utbredelse Gråtrosten finnes vanlig som hekkefugl i store deler av landet fra kyst til høyfjell Forflytninger Normalt forsvinner våre hekkefugler sørover i september og oktober for å overvintre i de vestlige delene av kontinentet og på de Britiske øyer Avhengig av bærhøsten spesielt rognebær kan tusenvis av gråtroster overvintre hos oss Disse fleste av disse fuglene stammer trolig fra områder øst for Norge I slike år kan man få besøk av gråtrosten på foringsplassen om man legger ut bær eller epler Næring Meitemark insekter edderkopper og forskjellige plantedeler Om høsten er krekling og rogn viktige næringskilder Hekkebiologi De hekker gjerne i kolonier og er meget aggressive ved reiret Om mennesker eller andre farer kommer for nær egg eller unger driter de i felleskap på inntrengerne mens de lager et veldig spetakkel Den norske hekkebestanden ble i Norsk Fugleatlas 1994 anslått til å være minst en million par Hekkesesongen strekker seg fra april til juli I Sør Norge kan de noen ganger ha to kull i løpet av en sesong Kaie Corvus monedula Kjennetegn Nebbet er kort og kraftig mens vingene er relativt lange Voksne fugler er gråsvarte med svarte vinger stjert og rygg Nakken og øredekkfjærene er lysere grå og øynene iris er hvite Ungfuglene er mer ensartet brunsvarte og har mørke øyne Kjønnene er like og størrelsen er som en 3 5 kråke Habitat Den er i stor grad knyttet til kulturmark men finnes også vanlig i flere norske byer Utbredelse Arten finnes utbredt i store deler av Eurasia Den forekommer i flere underarter fra øst til vest og nord til sør Forflytninger Mange kaier overvintrer i Norge Noen tar derimot turen sørover til Kontinentet på denne årstiden Vårtrekket skjer i mars og april mens høsttrekket foregår fra Oktober av Næring Søker næring for det meste på bakken Her finner den insekter mark og snegler men går heller ikke av veien for ymse frø og bær den skulle komme over Kan også gå på åtsler Hekkebiologi Hekker helst i hulrom og går i fuglekasser tilpasset dens størrelse Reiret bygges av begge kjønn og består av gress og kvister som blir foret med hår Normalt legger fire eller fem egg i månedskiftet mellom april og mai Eggene ruges i 15 20 dager og ungene forlater reiret etter en måned Kjernebiter Coccothraustes coccothraustes Kjernebiteren er utbredt over det meste av det europeiske kontinent og er bare en fåtallig hekkefugl i de sørlige og sørøstre delene av Norge Arten har riktignok hatt en liten ekspansjon vest og nordover i landet de siste 15 åra I hekketiden er kjernebiteren meget diskret og vanligvis vanskelig å oppdage Hunnen legger rundt fem egg i mai og ruger disse ut alene Hannen mater hunnen i rugeperioden Etter at ungene har klekket og fløyet ut av reiret tigger de mat fra foreldrene og er enklere å registrere De kan ha flere kull i løpet av en sommer Om vinteren lever arten nomadisk og næringstilgangen avgjør hvor fuglene til enhver tid er Artens vinterutbredelse er nært knyttet til frøsetting hod bøketrær I gode år kan hundrevis overvintre på Sørlandet mens flokker på opptil femti individer kan sees på Vestlandet Kjernebiterne går også gjerne på foringsplasser De er lett kjennelige på det ekstreme nebbet svart hakelapp og svart tøyle mellom nebb og øye De metalliske lydene skiller seg fra andre vanlige brettgjester i Norge Løvmeis Poecile palustris Kjennetegn Løvmeisa ligner på granmeisa med svart hette grå overside lyse kinn og lys grå bukside Den mangler de lyse feltene som granmeisa har på vingene og har en mer glinsende svart hette en kortere strupeflekk og en brunere ryggside Løvmeisa har ulike lyder blant annet en eksplosiv pitsju lyd en gjentatt tsjiu tsjiu tsjiu og en ensformig sang tjipp tjipp tjipp tjipp Habitat Løvmeisa er en typisk løvskogsart og trives særlig i områder med vekslende løvskog og kulturlandskap Utbredelse Den finnes i lavlandsområder over det meste av Sør Norge opp til Nord Trøndelag med en sparsom utbredelse i indre Østlandsområder Forflytninger Den er en utpreget standfugl og meget stasjonær Næring Føden består av insekter og plantefrø fra blant annet urter og gras Hekkebiologi Løvmeisa er hullruger og kan hekke i hulrom i murer under røtter og også i fuglekasser Eggleggingen skjer i månedskiftet april mai og rugetiden er ca 14 dager Ringdue Columba palumbus I Norge har ringdua sin hovedutbredelse i sørnorske skoger og parker Den finnes hekkende nord til Troms og såvidt Finnmark og disse representerer verdens nordligste populasjon Dette er en art som til en viss grad har urbanisert seg i takt med oss mennesker I mange byer finner man den nå som et vanlig innslag i fuglefaunaen i motsetning til tidligere da den var mer knyttet til kulturmark Duene er effektive hekkefugler og legger gjerne flere kull i året Mye tyder på at den norske bestanden øker i antall noe som også er trenden i mange andre europeiske land De fleste norske fuglene drar sørover til Frankrike og den Iberiske halvøy om vinteren Høsttrekket finner sted fra september av og de tidligste kommer tilbake til hekkeplassene allerede tidlig i mars På Sørvestlandet overvintrer en del ringduer i byer og tallene synes å ha økt noe i løpet av det siste tiåret I disse områdene er det ikke uvanlig å få de på foringsplassen Sidensvans Bombycilla garrulus Kjennetegn Sidensvansen er umiskjennelig med sin fjærtopp på hodet sine svarte strupe og øyetegninger og de gule markeringene på vinge og stjert Undergumpen er rødbrun og kroppsfjærene gråaktige med et rosa stenk Utbredelse I Norge hekker sidensvansen hovedsaklig i Øst Finnmark men spredte hekkefunn er gjort i Troms Nordland Oppland og Hedmark Den påtreffes helst om høsten og vinteren i Sør Norge Habitat Hekkeområdet er gjerne gamle gran og furuskoger med en del lav som ligger i nærheten av fuktige områder som torvmyrer Utenfor hekkesesongen kan den påtreffes i de fleste habitater men sees ofte i nærheten av eller beitende på bærbusker Forflytninger Den er en trekkfugl og overvintrer i Nord Europa På trekket sørover raster den på frukt og bær og tilgangen av denne føden bestemmer hvor langt sør den trekker Næring I sommerhalvåret spiser sidensvansen hovedsaklig insekter som mygg stankelbeinmygg døgnfluer og vårfluer Frukt og bærdietten starter om høsten og det er i denne perioden vanlig å se sidensvanser i flokk Hekkebiologi Reiret bygges i skjul under en grein av skjegglav strå og tynne bartrekvister Den legger 5 6 egg fra slutten av mai til slutten av juni Eggene ruges i 14 15 døgn og ungene forlater reiret etter ytterligere 14 15 dager Spurvehauk Accipiter nisus Habitat

    Original URL path: http://www.miljolare.no/aktiviteter/foringsplassen/artslister/fugler?artsvisning=liste (2016-01-26)
    Open archived version from archive

  • Miljolare.no: Art: Blåmeis (Cyanistes caeruleus)
    Haram Hareid Harstad Hasvik Hattfjelldal Haugesund Hemne Hemnes Hemsedal Herøy Herøy Hitra Hjartdal Hjelmeland Hobøl Hof Hol Hole Holmestrand Holtålen Hopen Hornindal Hornsund Horten Hurdal Hurum Hvaler Hyllestad Hægebostad Høyanger Høylandet Hå Ibestad Inderøy Iveland Jan Mayen Jevnaker Jondal Jølster Karasjok Kárásjohka Karlsøy Karmøy Kautokeino Guovdageaidnu Klepp Klæbu Kongsberg Kongsvinger Kragerø Kristiansand Kristiansund Krødsherad Kvalsund Kvam Kvinesdal Kvinnherad Kviteseid Kvitsøy Kvæfjord Kvænangen Kåfjord Gáivuotna Lardal Larvik Lavangen Lebesby Leikanger Leirfjord Leka Leksvik Lenvik Lesja Levanger Lier Lierne Lillehammer Lillesand Lindesnes Lindås Lom Longyearbyen Loppa Lund Lunner Lurøy Luster Lyngdal Lyngen Lærdal Lødingen Lørenskog Løten Malvik Mandal Marker Marnardal Masfjorden Meland Meldal Melhus Meløy Meråker Midsund Midtre Gauldal Modalen Modum Molde Moskenes Moss Målselv Måsøy Namdalseid Namsos Namsskogan Nannestad Narvik Naustdal Nedre Eiker Nes Nes Nesna Nesodden Nesseby Unjárga Nesset Nissedal Nittedal Nome Nord Aurdal Nord Fron Nord Odal Norddal Nordkapp Nordre Land Nordreisa Nore og Uvdal Notodden Ny Ålesund Nærøy Nøtterøy Odda Oppdal Oppegård Orkdal Os Os Osen Oslo Osterøy Overhalla Porsanger Porsgrunn Radøy Rakkestad Rana Randaberg Rauma Re Rendalen Rennebu Rennesøy Rindal Ringebu Ringerike Ringsaker Rissa Risør Roan Rollag Rygge Rælingen Rødøy Rømskog Røros Røst Røyken Røyrvik Råde Salangen Saltdal Samnanger Sande Sande Sandefjord Sandnes Sandøy Sarpsborg Sauda Sauherad Sel Selbu Selje Seljord Sigdal Siljan Sirdal Skaun Skedsmo Ski Skien Skiptvet Skjervøy Skjåk Skodje Skånland Smøla Snillfjord Snåsa Sogndal Sokkelen nord for 62 N Sokkelen sør for 62 N Sokndal Sola Solund Songdalen Sortland Spydeberg Stange Stavanger Steigen Steinkjer Stjørdal Stokke Stor Elvdal Stord Stordal Storfjord Strand Stranda Stryn Sula Suldal Sund Sunndal Surnadal Sveio Svelvik Sykkylven Søgne Sømna Søndre Land Sør Aurdal Sør Fron Sør Odal Sør Varanger Sørfold Sørreisa Sørum Time Tingvoll Tinn Tjeldsund Tjøme Tokke Tolga Torsken Tranøy Tromsø Trondheim Trysil Træna Trøgstad Tvedestrand Tydal Tynset Tysfjord Tysnes Tysvær Tønsberg Ullensaker Ullensvang Ulstein Ulvik Utsira Vadsø Vaksdal Valle Vang Vanylven Vardø Vefsn Vega Vegårshei Vennesla Verdal Verran Vestby Vestnes Vestre Slidre Vestre Toten Vestvågøy Vevelstad Vik Vikna Vindafjord Vinje Volda Voss Værøy Vågan Vågsøy Vågå Våler Våler Øksnes Ørland Ørskog Ørsta Østre Toten Øvre Eiker Øyer Øygarden Øystre Slidre Åfjord Ål Ålesund Åmli Åmot Årdal Ås Åseral Åsnes Alle år 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999 1998 1997 1996 1995 1994 1993 1992 1991 1990 1989 1988 1987 1986 1985 1984 1983 1982 1981 1980 Alle deltakere Skoler Private Alle områdetyper bebygd område lokalmiljø brakkvann elv bekk fjell innsjø kulturlandskap kyst myr skog skolebygning Systematikk Søk Observasjoner Arter Omrader Kart Bilder Registreringer Opphavsrett Frode Falkenberg Kjennetegn Blåmeisa ligner på kjøttmeisa men er tydelig mindre og gjennomgående mer intenst blå De viktigste forskjellene i utseende finner vi i hodet Den er blå på issen og har en svart strek fra nebbet gjennom øyet og bak i nakken Over denne går det en tilsvarende hvit strek Utbredelse Blåmeisen er utbredt nord til Narvik og er sjelden i våre to nordligste fylker Den forekommer riktignok fast i Tromsøområdet om enn i lave antall Forflytninger I forhold til

    Original URL path: http://www.miljolare.no/artstre/?or_id=516 (2016-01-26)
    Open archived version from archive

  • Miljolare.no: Art: Dompap (Pyrrhula pyrrhula)
    Kongsvinger Kragerø Kristiansand Kristiansund Krødsherad Kvalsund Kvam Kvinesdal Kvinnherad Kviteseid Kvitsøy Kvæfjord Kvænangen Kåfjord Gáivuotna Lardal Larvik Lavangen Lebesby Leikanger Leirfjord Leka Leksvik Lenvik Lesja Levanger Lier Lierne Lillehammer Lillesand Lindesnes Lindås Lom Longyearbyen Loppa Lund Lunner Lurøy Luster Lyngdal Lyngen Lærdal Lødingen Lørenskog Løten Malvik Mandal Marker Marnardal Masfjorden Meland Meldal Melhus Meløy Meråker Midsund Midtre Gauldal Modalen Modum Molde Moskenes Moss Målselv Måsøy Namdalseid Namsos Namsskogan Nannestad Narvik Naustdal Nedre Eiker Nes Nes Nesna Nesodden Nesseby Unjárga Nesset Nissedal Nittedal Nome Nord Aurdal Nord Fron Nord Odal Norddal Nordkapp Nordre Land Nordreisa Nore og Uvdal Notodden Ny Ålesund Nærøy Nøtterøy Odda Oppdal Oppegård Orkdal Os Os Osen Oslo Osterøy Overhalla Porsanger Porsgrunn Radøy Rakkestad Rana Randaberg Rauma Re Rendalen Rennebu Rennesøy Rindal Ringebu Ringerike Ringsaker Rissa Risør Roan Rollag Rygge Rælingen Rødøy Rømskog Røros Røst Røyken Røyrvik Råde Salangen Saltdal Samnanger Sande Sande Sandefjord Sandnes Sandøy Sarpsborg Sauda Sauherad Sel Selbu Selje Seljord Sigdal Siljan Sirdal Skaun Skedsmo Ski Skien Skiptvet Skjervøy Skjåk Skodje Skånland Smøla Snillfjord Snåsa Sogndal Sokkelen nord for 62 N Sokkelen sør for 62 N Sokndal Sola Solund Songdalen Sortland Spydeberg Stange Stavanger Steigen Steinkjer Stjørdal Stokke Stor Elvdal Stord Stordal Storfjord Strand Stranda Stryn Sula Suldal Sund Sunndal Surnadal Sveio Svelvik Sykkylven Søgne Sømna Søndre Land Sør Aurdal Sør Fron Sør Odal Sør Varanger Sørfold Sørreisa Sørum Time Tingvoll Tinn Tjeldsund Tjøme Tokke Tolga Torsken Tranøy Tromsø Trondheim Trysil Træna Trøgstad Tvedestrand Tydal Tynset Tysfjord Tysnes Tysvær Tønsberg Ullensaker Ullensvang Ulstein Ulvik Utsira Vadsø Vaksdal Valle Vang Vanylven Vardø Vefsn Vega Vegårshei Vennesla Verdal Verran Vestby Vestnes Vestre Slidre Vestre Toten Vestvågøy Vevelstad Vik Vikna Vindafjord Vinje Volda Voss Værøy Vågan Vågsøy Vågå Våler Våler Øksnes Ørland Ørskog Ørsta Østre Toten Øvre Eiker Øyer Øygarden Øystre Slidre Åfjord Ål Ålesund Åmli Åmot Årdal

    Original URL path: http://www.miljolare.no/artstre/?or_id=507 (2016-01-26)
    Open archived version from archive