archive-no.com » NO » M » MRFYLKE.NO

Total: 660

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".
  • Introduksjon - Tannhelse - Tenesteområde - Intranett - Møre og Romsdal fylkeskommune
    kan vi bygge eit omdømme som kommuniserer Møre og Romsdal fylkeskommune som en attraktiv arbeidsgivar Leiarverktøy Introduksjonsprogrammet er primært eit leiarverktøy som tar for seg ulike fasar i introduksjonsprosessen frå før oppstart og i løpet av det første året i jobben Oppfølging i prøvetida på 6 månader er integret i programmet Den viktigaste introduksjonen skjer på klinikken og hovudansvaret for den daglege introduksjonen ligg hos næraste leiar For å sette leiarane betre i stand til å motta nytilsette på ein god måte inneheld programmet skjemaverktøy og samtalemal Gjennom kvalitetssikra og føreseieleg introduksjon gir vi gode føresetnader for at nye medarbeidarar raskt tileignar seg oversikt innsikt og forståing for arbeidsoppgåvene Ambisjonen er at introduksjonsprogrammet skal framstå positivt og profesjonelt og at tiltaka skal famne om alt frå praktisk informasjon om kvardagen på klinikken kunnskap om rettar og plikter som fylkeskommunal arbeidstakar sikring av fagleg tilpassing utvikling og kunnskap om tannhelsetenesta sitt samfunnsoppdrag Innhald Introduksjonsprogrammet består av tre delar Del 1 tar for seg målsetting og arbeidsgivarpolitisk forankring Del 2 er introduksjonsmanualen som beskriv ulike fasar praktiske gjeremål og ansvarsnivå Del 3 er verktøykassa og inneheld sjekkliste for kvalitetssikring av at introduksjonstiltaka blir oppfølgt samtalemal for oppstartssamtale og oppfølgingssamtaler i prøvetidsperioden på 6 månader Heile programmet er tilgjengeleg for nedlasting i høgremenyen Del 2 og 3 er tilgjengeleg på intranett i menypunktet For klinikkleiarar og overtannlegar Menypunktet For nytilsette inneheld informasjon og nyttige linkar skjema og dokument som nye medarbeidarar har bruk for i sin arbeidskvardag Onboarding Den teoretiske tilnærminga til introduksjonen byggjer på prinsippa for onboarding eller organisasjonssosialisering Dette handlar om kva nytilsette må tileigne seg av kunnskap for å bli eit velfungerande medlem av organisasjonen Sentralt står utvikling av jobbrelaterte ferdigheiter organisasjonsforståing sosiale relasjonar på arbeidsplassen Tidleg organisasjonssosialisering er av stor betyding for korleis medarbeidaren finn seg til rette og

    Original URL path: http://mrfylke.no/Intranett/Tenesteomraade/Tannhelse/Introduksjon (2015-08-15)
    Open archived version from archive


  • 3. Kartlegging - HMS-system - felleskomponentar - HMS - Kvalitetsleiing - HMS - Intranett - Møre og Romsdal fylkeskommune
    I høgremenyen på denne sida finn du dokumentet HMS skjema vernerunde sjekkliste Degge gir ein oversikt over dei områda som skal kartleggast periodisk og er meint som eit hjelpemiddel i planlegginga Denne treng ikkje publiserast på nettet der skal kun avviksliste og risikovurdering ligge Når kartlegginga er gjennomført skal verneombodet registrere evt avvik inn i Forbetrings og avvikssystemet 3 3 Kartlegging og oppfølging av psykososiale forhold Når det gjeld det psykososiale arbeidsmiljøet har vi frå 2011 lagt opp til sentrale kartleggingsrundar MTM undersøkingar som blir utført annakvart år Jfr årskalenderen og eigne retningslinjer HMS retningslinje 05 Ei slik kartlegging vil setje heilt andre krav til personvern og anonymitet enn kartelgging av fysiske miljøfaktorar Dette vil gå fram av retningslinjene for kartlegging av psykososiale forhold 3 4 Årleg kartlegging av fysiske tilhøve Systematisk kartlegging avHMS forholda skal gjennomførast på lågast mogleg nivå i driftseininga Det vil seie at kvar enkelt driftseining sjølv skal sørgje for kartlegging av HMS forholda Kartlegginga kan gjennomførast samla for heile driftseininga eller driftseininga kan og delast i ulike område Resultata frå den årlege kartlegginga skal vurderast av leiing og verneombod Det skal vurderast om HMS forholda er i samsvar med standardar som er fastsett i lover forskrifter og retningslinjer Dersom det blir registrert avvik frå standardane må det vurderast kva tiltak som skal setjast i verk for å betre forholda Dette blir gjort i Forbetrings og avvikssystemet Driftseiningane har sjølve ansvar for at kartlegginga blir utført På enkelte område kan det vere bruk for ekstern hjelp til arbeidet Driftspersonalet ved dei fylkeskommunale driftseiningane kan vere fagleg ansvarlege for delar av kartlegginga eller risikovurderinga På fleire område vil ressurspersonar i t d byggje og vedlikehaldsseksjonen personalseksjonen og avdelingar med linjeansvar gi råd om t d utføring av kartleggingar Andre som kan gje råd og tips er Arbeidstilsynet og bedriftshelseteneste I HMS årshjulet sjå kap 2 2 skal det gå fram kor ofte ein skal utføre dei ulike kartleggingane Noko må ein gjere minst to gonger pr år t d brannøvingar Andre ting kan ein gjere sjeldnare dersom det ikkje har skjedd endringar i mellomtida Rapportering om avvik som inneber særleg helsefare Dersom det blir avdekt særleg helsefarlege forhold asbest gass etc skal Bygg og vedlikehaldsseksjonen informerast Skolane skal også rapportere til Kommunelegen i slike høve jfr forskrift om miljøretta helsevern for skolar 3 5 Registrering ikkje alt er like viktig Det er viktig at ein legg opp ambisjonsnivået realistisk og ikkje gjennomfører kartlegginga meir detaljert enn det er ressursar og tid til Det kan overlatast til HMS koordinator og verneombod å vurdere kva område som skal overvakast og kor ofte det skal skje Ettersom ikkje alle område er like aktuelle å kartleggje bør ein difor gjere ei prioritering over kva som er viktigast Ein bør og skilje mellom periodiske vernerundar og systematisk kartlegging Periodiske vernerundar blir fastsett av leiar og verneombod ut i frå reine sikkerheitsvurderingar 3 6 Kva er risikovurdering Alle driftseininger skal ha utarbeidd risikoanalyse for driftseininga med fokus på ulykkesrisiko Risikovurderinga er ein del

    Original URL path: http://mrfylke.no/Intranett/Kvalitetsleiing-HMS/HMS/HMS-system-felleskomponentar/3.-Kartlegging (2015-08-15)
    Open archived version from archive

  • Fylkesakademiet - Arbeidsgivarpolitikk - Arbeidsgivar HR - Intranett - Møre og Romsdal fylkeskommune
    leiarar og leiartalent Introduksjonsdag for nye leiarar og nye medarbeidarar Årlege kompetansetiltak for driftspersonale i regi av bygg og vedlikehaldsseksjonen HMS modul opplæring Fylkesakademiet sitt læringsnettverk Fylkesakademiet sitt læringsnettverket er sett saman av representantar frå fagavdelingane og driftseiningane og er etablert for å sikre at fylkesakademiet legg til rette for kompetansetiltak opp mot einingane sine vurderingar av kompetansebehov på arbeidsgivar eller organisasjonsområdet Fylkesakademiet sin kurskatalog Fylkesakademiet legg årleg fram kurskatalog Kurskatalogen viser til kompetansetiltak for inneverande år på arbeidsgivar og organisasjonsområdet På intern kalender fylkesakademiet vil dato og påmeldingsskjema ligge tilgjengeleg Kurseigar Kurseigar har ansvar for innhaldet og gjennomføringa av kompetansetiltaket i kurskatalogen Det er felles rammer for kurseigar i regi av fylkesakademiet sin kurskatalog I rammene ligg Val av opplæringsform Administrasjon av tiltaket Val av målgruppe Val av leverandør anbodsprosess Val og avtale med eventuell foredragshaldar Administrere tiltaket via intern kalender Informere om tiltaket på Mi side Evaluering av tiltaket Bruk av fylkeskommunen sin grafisk profil i alt materiell Bruk av Møre og Romsdal fylkeskommune sine lysark med introduksjon på alle kursarrangement Fylkesakademiet og økonomiske rammer Sentrale opplæringsmidlar er Fylkesakademiet sin budsjettpost Personalseksjonen legg på vegne av læringsnettverket fram sak til hovudsamarbeidsutvalet om bruk av budsjetterte midlar Fylkesrådmannen tek

    Original URL path: http://mrfylke.no/Intranett/Arbeidsgivar-HR/Arbeidsgivarpolitikk/Fylkesakademiet (2015-08-15)
    Open archived version from archive

  • 02. Sjukefråvær - førebygging og oppfølging - HMS-retningslinjer - HMS - Kvalitetsleiing - HMS - Intranett - Møre og Romsdal fylkeskommune
    for sjukefråværsarbeid sjå vedlagt skjema oppfølging av sjukmeldte i Møre og Romsdal fylkeskommune flytskjema Tillitsvalte og verneombod har ansvar for å Følgje opp IA arbeidet på arbeidsplassen Bidra til å skape ei positiv haldning til IA arbeidet blant dei tilsette Bidra til å skape ei grunnleggjande haldning til inkludering Støtte tilsette med spesielle behov Bidra aktivt med sin kompetanse Utvikle sin kompetanse på IA området IA avtale gir tilgang på spesielle verkemiddel frå NAV Fast kontaktperson Utvida bruk av eigenmelding Gradert sjukemelding Tilretteleggingstilskot Bedriftshelseteneste tilskot På NAV sine nettsider finn du også informasjon om andre offentlege verkemiddel som kan nyttast i samband med sjukefråværsoppfølging Samarbeidspartar med ansvar for å delta Samarbeidspartar for arbeidsgivar leiarar og arbeidstakar er m a vernetenesta bedriftshelseteneste tillitsvalde NAV og behandlande lege eller eventuelt andre behandlarar personalavdelinga i sentraladministrasjonen 4 2 Formelt grunnlag Det formelle grunnlaget for sjukefråværsarbeid og rutinar i Møre og Romsdal fylkeskommune er heimla i arbeidsmiljølova jf særleg 4 6 folketrygdlova hovudtariffavtalen og samarbeidsavtalar med NAV med grunnlag i intensjonsavtalen om eit meir inkluderande arbeidsliv 4 3 Teieplikt og oppbevaring av dokument og referat Alle som deltar i oppfølging av tilsette som er sjukmelde har teieplikt med heimel i Forvaltningslova 13 Dokument i saka skal liggje i personalmappa 5 0 Sjukefråværsoppfølginga Det er linjeleiar i samhandling med arbeidstakar og med eventuell støtte frå andre samarbeidspartar som følgjer opp sjukefråværssakene slik dei blir beskrivne i denne retningslinja jf mellom anna pkt 5 1 nedanfor om saksgang Hovudtrekka kan skisserast slik a Utarbeide eit forslag til oppfølgingsopplegg Vellukka oppfølging er avhengig av ein tett dialog der arbeidstakar er involvert i alle fasar av prosessen Arbeidstakar og arbeidsgivar skal saman utarbeide ein individuell oppfølgingsplan så tidleg som mogleg og seinast innan fire veker etter at arbeidstakar blir sjukmeld Sjukmeldar og bedriftshelsetenesta skal delta under dialogmøte 1 BHT kan også nyttast i den vidare sjukefråværsoppfølginga For gjennomføring av dialogmøter vert det elles vist til rettleiar frå NAV Sjekkliste for dialogmøte i regi av arbeidsgivar b Gjennomføre opplegget trinn for trinn Det må gå tydeleg fram av oppfølgingsplanen for den enkelte kven som har ansvar for kva kva tidsfristar som gjeld osv Arbeidsgivar har det formelle ansvaret for oppfølging og iverksetjing og må difor også følgje opp eventuelle avvik i forhold til fastsett plan c Sørgje for informasjon og ordne formalitetane rundt oppfølgingsopplegget frå start til slutt Når ein er blitt samde om eit oppfølgingsopplegg er det viktig at alle partar får nødvendig skriftleg informasjon sjukmeldar NAV 5 2 Når saka ikkje let seg løyse lokalt Dersom saka ikkje let seg løyse lokalt skal den sendast vidare tenesteveg utan unødig opphald Sektorleiar eventuelt linjeleiar og hovudtillitsvalt møter fylkesrådmannen v personalseksjonen for gjennomgang av saka før møte med arbeidstakar Hovudtillitsvald for arbeidstakar skiftar alt etter kva arbeidstakar saka gjeld deltek i møtet med mindre den tilsette ikkje ønskjer dette Organiserte og uorganiserte arbeidstakarar kan be om bistand frå hovudverneombodet eller annan rådgivar dersom dei ønskjer dette Dersom sektor og eller linjeleiar sender ei sak til personalseksjonen må all skriftleg

    Original URL path: http://mrfylke.no/Intranett/Kvalitetsleiing-HMS/HMS/HMS-retningslinjer/02.-Sjukefraavaer-foerebygging-og-oppfoelging (2015-08-15)
    Open archived version from archive

  • Tilbyr deltidsutdanning for tannhelsesekretærar - Tannhelse - Tenesteområde - Møre og Romsdal fylkeskommune
    Sundqvist Tannpleier 71 25 83 00 Mob 984 99 671 Send e post Tilbyr deltidsutdanning for tannhelsesekretærar Møre og Romsdal fylkeskommune tilbyr no gratis vaksenopplæring for dei som kan tenkje seg ei framtid som autorisert tannhelsesekretær Utdanningsløpet er komprimert til 1 5 år og tilpassa vaksne som er i arbeid Møre og Romsdal fylkeskommune har 37 distriktsklinikkar spreidd over heile fylket og dette gjev moglegheit for nærleik til arbeidsstaden uansett kor du bor Eit yrke for framtida Utdanningstilbodet er oppretta for å møte ein stadig aukande etterspurnad av autoriserte tannhelsesekretærar innan tannhelsesektoren For oss er det viktig at alle som arbeider med pasientbehandling i den offentlege tannhelsetenesta er autorisert tannhelsepersonell og i dei komande åra vil det bli eit stadig aukande behov for nye tannhelsesekretærar seier fylkestannlege Anthony Normann Valen Fylkestannlegen fortel vidare at dei satsar på ny teknologi til dømes laserstøtta behandling på dei største klinikkane noko som forhåpentlegvis vil gjere yrket meir fristande for nye arbeidstakarar Dette er eit attraktivt tilbod for mange der ein får moglegheit til å jobbe i et spennande og godt fagmiljø Den som fullfører VG3 og består eksamen kan søke om autorisasjon Som autorisert tannhelsesekretær får du eit sjølvstendig og personleg ansvar for å utføre arbeidsoppgåvene på ein fagleg forsvarleg måte seier Ing Marie Sundqvist tannpleiar og undervisningsansvarleg Komprimert utdanningsløp Undervisninga er på deltid og tilrettelagt for vaksne Opplæringa fører fram til ein tverrfagleg eksamen på VG3 nivå Utdanningsløpet er komprimert og det er lagt opp til undervisning med samlingar på helg med avsluttande eksamen våren 2015 Ordninga er tilrettelagt for dei som ikkje har moglegheit til å studere på heiltid og som kanskje har arbeid i tillegg fortel Sundqvist vidare Målgruppa for det nye utdanningstilbodet er todelt Vi søkjer dei som i dag allereie arbeider i den offentlege tannhelsetenesta utan autorisasjon I

    Original URL path: http://mrfylke.no/Tenesteomraade/Tannhelse/Tilbyr-deltidsutdanning-for-tannhelsesekretaerar (2015-08-15)
    Open archived version from archive

  • Tannbehandling med laser - Tannhelse - Tenesteområde - Møre og Romsdal fylkeskommune
    omgang eit tilbod til det frie klientellet i den offentlege tannhelsetenesta Distriktstannlegen på klinikkane vil henvise pasientane til laserbehandling etter ei fagleg vurdering av den einskilde pasienten sitt behandlingbehov Niklas Noordenstral frå Scanex Medical Systems AS stod for opplæringa i tannbehandling med laser på St Carolus i februar FAKTA OM LASERBEHANDLING Hva er laser Laser er et kraftig forsterket lys som benyttes innen mange forskjellige tannbehandlinger Som alternativ til å bore i tannen kan tannlegen i stedet skånsomt og uten vibrasjoner fjerne det uønskede i tannen for eksempel karies Laseren brukes også til forskjellige korreksjoner i bløtvev hvis operasjon er nødvendig kan du som regel gå direkte tilbake til jobben etter at vi har brukt laser Hvordan fungerer en laser Laserlyset skapes gjennom kraftig forsterkerking av et spesifikt lys i lysspektra Dette lyset har noen helt spesielle egenskaper ved bruk i tannbehandling Et av lysene som sendes ut gjennom instrumentet reagerer kun med vann og behandler kan selektivt fjerne vannrik karies uten å fjerne frisk tannsubstans Det kan også tilføres ekstra vann gjennom instrumentet og da fjerne emalje som ikke skal være igjen Et ytterligere lys som sendes ut gjennom instrumentet fanges opp i pigmenterte celler Dette lyset brukes for å drepe uønskede bakterier som ellers kan skape problemer i munnen Laseren gir helt enkelt nye muligheter til å hjelpe pasienter til en frisk og sunn tannhelse De største fordelene ved å bruke laser Behandlingen blir komfortabel da laseren ikke vibrerer eller gir målbare temperaturforhøyninger i tannen Laseren har hjulpet mange pasienter som føler angst for sitt tannlegebesøk Fyllinger sitter som regel bedre etter laserbehandling da overflaten er bedre tilpasset fyllingsmaterialet Bakteriekontrollen er meget god når tannlegen bruker laseren på tenner tannkjøtt eller kjeveben og de gjenværende friske cellene i kroppen reagerer ikke negativt på det laserlyset som benyttes Behandling

    Original URL path: http://mrfylke.no/Tenesteomraade/Tannhelse/Tannbehandling-med-laser (2015-08-15)
    Open archived version from archive

  • Regional delplan tannhelse vedtatt i fylkestinget - Tannhelse - Tenesteområde - Møre og Romsdal fylkeskommune
    klientellet Innhaldselementa i planen Samfunnsendringar og tannhelsefaglege utfordringar som er sentrale for den framtidige organiseringa av tannhelsetenesta har fått ein sentral plass i planen del 2 Eit hovudmål i planen er å oppretthalde livslang god tannhelse for befolkninga gjennom fokus på god kvalitet og pasientsikkerheit i behandlinga Hovudinnsatsområdet kvalitet og pasientsikkerheit del 3 i planen legg premissane for planen sine satsingsområde knytt til kompetanseutvikling del 4 berekraftig organisering del 5 og folkehelse samhandling del 6 For kvar av satsingsområda er det utarbeidd 5 9 resultatmål Kvalitet og pasientsikkerheit Hovudperspektivet i planen er å sikre kvalitet og pasientsikkerheit i behandlinga Dette inneber at pasientane sitt behov skal vere førande for struktur og innhald i tenesta og at tenestilbodet må vere basert på fagleg forsvarleg behandling utført av fagleg oppdatert tannhelsepersonell Kompetanse Våre tilsette er dei viktigaste bidragsytarane i arbeidet med å skape kvalitet i pasientbehandlinga Kvalitet skal utviklast gjennom individuell innsats frå dei tilsette og gjennom organisasjonslæring ved deling av kompetanse og kunnskapsoverføring på tvers av klinikkar og distrikt Medarbeidarane skal utføre tenestene etter godkjente standardar og beste praksis på alle område og alle nivå Heile organisasjonen må halde seg fagleg oppdatert og vere kunnskapsbasert i sin praksis Les meir i Plan for kompetanseutvikling i tannhelsetenesta Moderne odontologi har bevega seg frå å vere eit reint handtverksfag til meir å vere eit biologisk basert medisinsk fagfelt tilsvarande andre medisinske kliniske spesialitetar Utviklinga har ført til aukande spesialisering og fragmentering av fagområde som krev ein ny måte å organisere og å tenke tannhelseteneste på I dette perspektivet blir vi utfordra på om vi i dag har tilstrekkeleg robuste faglege fellesskap som kan sikre pasientane stabile føreseielege og kvalitativt gode tannhelsetenester Berekraftig klinikkorganisering For å oppretthalde eit kvalitativt godt og stabilt tilbod til prioriterte pasientgrupper og redusere sårbarheita med omsyn til vakansar og driftsavbrot må vi kontinuerleg vurdere behovet for organisatoriske endringar Planen omtalar 4 5 bynære kompetanseklinikkar som også vil vere bemanna med spesialistfunksjonar Desse vil vere nødvendige for at dei andre og mindre distriktstannklinikkane skal kunne ha fagleg støtte Planen legg opp til å oppretthalde eit desentralisert tannhelsetilbod også i delar av fylket der tradisjonelle tannklinikkar eventuelt blir nedlagt gjennom ambulerande verksemd og auka samarbeid med kommunar om etablering av behandlingseiningar og eller undersøkingsrom i t d sjukeheimar Framtidig klinikkorganisering skal vere basert på faglege økonomiske og samfunnsmessige vurderingar som blir nærare utgreidd i økonomiplansamanheng Dialog med berørte kommunar vil vere viktig i oppfølging av planen Folkehelse og samhandling Det vil framover vere viktig å vidareutvikle den offentlege tannhelsetenesta si samhandlingsrolle i det førebyggande og folkehelsefremmande arbeidet Samhandling handlar om å sette pasientane i sentrum gjennom samarbeid mellom profesjonar og mellom verksemder uavhengig av organisering driftsform og forvaltningsnivå Tiltak for å fremme både den generelle helsa og tannhelsa krev ei heilskapleg tilnærming i arbeidet Førebygging er ein grunnpilar for den offentlege tannhelsetenesta og blir ein viktig innsatsfaktor i den fylkeskommunale satsinga på folkehelsearbeidet Tannhelsetenesta har eit følgje med ansvar for tannhelsa til befolkninga og skal tilby opplæring og rettleiing av helsepersonell

    Original URL path: http://mrfylke.no/Tenesteomraade/Tannhelse/Regional-delplan-tannhelse-vedtatt-i-fylkestinget (2015-08-15)
    Open archived version from archive

  • Svært godt arbeidsmiljø i MRFK - Tannhelse - Tenesteområde - Møre og Romsdal fylkeskommune
    avdelinger Ved å få denne oversikten kan man bedre forstå de faktorene i arbeidet som bidrar til best mulig trivsel helse og yteevne samt bidra til å utvikle en kultur preget av åpenhet trygghet tillit og ansvarlighet Ikke minst bidrar undersøkelsen til å få kunnskap om forhold ved arbeidsmiljøet som kan gi grunnlag for å iverksette forbedrings og bevaringstiltak God svarprosent Medarbeidertilfredshetsundersøkelsen ble avsluttet tirsdag 4 oktober I 2011 fikk vi en oppslutning om undersøkelsen på 79 I år ble det sendt ut 2259 spørreskjema og vi oppnådde en oppslutning om undersøkelsen på hele 87 Dette er en svarprosent som gir legitimitet til undersøkelsen samlet for Møre og Romsdal fylkeskommune samt også til alle driftsenhetene i fylkeskommunen God trivsel og arbeidsglede Hovedfunn fra undersøkelsen viser med høy gyldighet at medarbeidertilfredsheten i Møre og Romsdal fylkeskommune er veldig god Dette er også i samsvar med undersøkelsen i 2011 I summen av opplevde stimuli og belastninger gir de ansatte uttrykk for at de trives på jobb i fylkeskommunen viser høy arbeidsglede det er få tegn på negativt stress og utmattelse samt at fylkeskommunen vurderes positivt som organisasjon God ledelse De sterke resultatene viser også at Møre og Romsdal fylkeskommune har arbeidsoppgaver som oppleves stimulerende uavhengig av sektor Dette er noe som betyr mye for jobbtilfredsheten Det er høy grad av rolleklarhet ved at medarbeiderne vet hva som forventes av dem det sosiale samspillet mellom medarbeidere oppleves som godt samt at ledere vurderes meget positivt Det vil si at de fleste ledere støtter sine medarbeidere involverer medarbeiderne og behandler medarbeiderne på en rettferdig måte Resultatene utvikler seg også i positiv retning sammenliknet med resultatene fra 2011 Resultatene viser også at overordnet ledelse rektor overtannlege og avdelingsleder i sentraladministrasjonen har en sterk fremgang siden 2011 Spredte tilfeller av mobbing Det er ikke registret så

    Original URL path: http://mrfylke.no/Tenesteomraade/Tannhelse/Svaert-godt-arbeidsmiljoe-i-MRFK2 (2015-08-15)
    Open archived version from archive