archive-no.com » NO » N » NORAD.NO

Total: 969

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".
  • For mye lat tenkning om utvikling? - norad.no
    her presenteres slående tendenser En er at fattige er villige til å bruke mye penger på dyr behandling etter at de er blitt syke men lite eller ingenting på forebygging Etterspørselen etter sengenett mot malaria eller klor mot infisert drikkevann er svært lav Dette til tross for at få utgifter gir større helsemessig uttelling enn disse Til sammenlikning påviser de at pengene sitter løst for å kjøpe behandlinger som ofte er både dyre og dårlige Dette er eksempler på et generelt fenomen De fattige ender i fattigdomsfeller som følge av manglende informasjon og gale forventninger I noen tilfeller kan gode informasjonskampanjer være mest effektivt I andre kan subsidiering være det beste Svaret på hva som er best må i følge B D søkes i atferdsstudier Problemene velferdsstaten har løst for oss Dette er kjernetematikk innen moderne økonomier Asymmetrisk informasjon at en part vet mer om verdien av et verdipapir enn en annen var noe av årsaken til finanskrisen Den skandinaviske kombinasjonen av markedsøkonomi og velferdsstat er en økonomisk suksess også fordi vi har konstruert institusjoner som løser slike problemer på en effektiv måte Informasjonsproblemene i markeder for helse utdanning og pensjoner er formidable og er i vårt samfunn møtt med en kombinasjon av offentlige leveranser subsidiering rettigheter og annen regulering B D minner oss tydelig om nettopp dette også for oss kunne disse problemene vært større om staten ikke hadde løst dem for oss for lengst Hvorfor vokser ikke de små bedriftene En svært stor andel av de fattige driver bitte små bedrifter I byene er det småsalg og tjenesteyting på landsbygda er det sjølforsyningsjordbruk begge steder kan en finne småindustri Et av de mest sentrale spørsmålene innen utviklingsøkonomi er hva som hindrer slike små virksomheter i å vokse For noe må det være Det alt vesentlige av veksten i utviklingsland kommer fra vekst i større bedrifter Her står en overfor noe som kan se ut som et paradoks Den marginale avkastningen av kapital den inntektsøkningen en liten investering i en bedrift medfører er vanligvis svært stor i de minste bedriftene Et lite lån vil i slike tilfeller kunne nedbetales lett og være gnisten som får i gang vekst Så hvorfor vokser ikke disse bedriftene Høy marginal avkastning men ikke etter at spaden er kjøpt B D reiser spørsmålet om det her er en kinkig kombinasjon av teknologiske finansielle og institusjonelle faktorer som er på ferde De bygger på empiri der det er eksperimentert med tildeling av beløp av ulik størrelse til entreprenører Det har vist seg at de som får dobbelt så mye som andre ikke investerer tilsvarende mer Dette mønsteret mener de skyldes at avkastningen av kapital er svært høy for små investeringer men så faller den raskt En spade et lite bord en mobiltelefon eller en ovn kan gjøre enorm forskjell i produktivitet En kommer høyt opp på første trappetrinn men det er stort og flatt og neste er mye høyere For å få til ny kraftig økning i inntektene slik at investeringen svarer seg må det

    Original URL path: http://www.norad.no/no/tema/%C3%B8konomisk-utvikling-og-offentlig-forvaltning/nyhetsarkiv/for-mye-lat-tenkning-om-utvikling (2014-09-27)
    Open archived version from archive


  • IMF-forskere: Politisk stabilitet pluss... - norad.no
    egentlig er et utrykk for andre bakenforliggende variable Alle som studerer statistisk metode får høre eksemplet fra Danmark der historien om at barn kommer med storken ble støttet av geografisk samvariasjon mellom antall storker og spedbarn Sannheten var at folk får fler barn på landet og der er det også flest storker Spørsmålet er således om det også her er andre bakenforliggende variable som er de egentlige faktorene bak forskjellene i vekst Dette må i så fall være variable hvor det er systematiske forskjeller mellom land med høy og lav vekst Forskerne finner stor variasjon i institusjonell kvalitet så vel som i omfanget av investeringer i helse utdanning og infrastruktur I disse faktorene er det imidlertid ikke en systematisk forskjell mellom som land som har stabilisert liberalisert og land som ikke har det Det er derimot en noe klarere tendens til at landene rett før året for stabilisering liberalisering hadde mindre underskudd i utenriksøkonomien og lavere offentlige utgifter enn det gjennomsnittlige Men heller ikke disse tendensene er klare nok til å være statistisk signifikante Disse undersøkelsene betyr derfor at en ikke kan forkaste hypotesen om at stabilisering liberalisering er en avgjørende faktor bak forskjellene i vekst De andre overnevnte faktorene kan likevel ha stor betydning for utviklingen i mange av landene Kritiske forskere raskt på banen Det er svært vanlig at en liten endring i utvalget av variable som inkluderes i empiriske analyser får avgjørende utslag på effektene som beregnes En kan ha godt teoretisk grunnlag for å inkludere variable som skal med i en empirisk modell Men et typisk problem i utviklingsland er at en mangler data som fanger inn det relevante fenomenet på en korrekt måte Eksempler på dette er alt som har med institusjonelle forhold og styresett å gjøre inklusive korrupsjon Det finnes mange datasett på dette området men ikke et bestemt sett som det er enighet om at fanger inn virkeligheten på en god måte Forskere er i dag forpliktet til å dele datamateriale og metoder med andre som ønsker å kontrollere forskningen eller justere metodikken I seriøse fagtidsskrifter er det et vanlig krav at dette skjer rent fysisk datafiler skal vedlegges artikkelen som vurderes for publisering Det blir derfor interessant å se om andre forskere kommer til andre konklusjoner Siden det i dette tilfellet er IMFs egne forskere som har kommet fram til resultater som kan sies å svekke noe av kritikken som er rettet mot institusjonen er det rimelig å anta interesse for dette Mer nyansert debatt om The Washington Consensus Denne forskningen leverer nye premisser til den viktige debatten om utforming av utviklingsstrategier Generelle debatter om hva som er de beste vekststrategier er verdifulle ikke minst når de bygger på systematisering av relevante erfaringer Det er likevel en økende erkjennelse av at svært få prinsipper er generelt gyldige Hva som er best må avgjøres ut fra spesifikke forhold i enkeltland IMF og Verdensbanken har særlig tidligere stått for reformpakker som berettiget kunne kritiseres for å være for standardiserte og lite tilpasset det enkelte

    Original URL path: http://www.norad.no/no/tema/%C3%B8konomisk-utvikling-og-offentlig-forvaltning/nyhetsarkiv/imf-forskere-politisk-stabilitet-pluss-markedsreformer-er-lik-h%C3%B8y-vekst (2014-09-27)
    Open archived version from archive

  • Lansering av "Skatt for utvikling" 11.mars - norad.no
    fra lanseringen i linken til høyre Les mer om programmet på Norads sider om Skatt for utvikling også linket til høyre Program for lanseringen Statssekretær Ingrid Fiskaa Lansering av programmet Skatt for utvikling Landøkonomene fra ambassadene i Zambia Tanzania og Mosambik Hvordan arbeides det med skatt og ulovlig kapitalflyt i de tre landene Odd Helge Fjeldstad Christian Michelsens Institutt Hvordan kan skatt bidra til å gjøre myndighetene mer ansvarlige overfor sin egen befolkning Fredrik Aksnes Skattedirektoratet Hva kan det norske Skattedirektoratet bidra med i afrikanske land Mona Thowsen Publish What You Pay Hvilke konsekvenser har ulovlig kapitalflyt for fattige land og hva kan gjøres for å redusere omfanget Tweet Relaterte lenker Lansering av Skatt for utvikling Norads sider om Skatt for utvikling Norad Direktoratet for utviklingssamarbeid 2011 Besøksadresse Ruseløkkveien 26 0251 Oslo Postadresse Pb 8034 Dep 0030 Oslo Sentralbord 23 98 00 00 E post postmottak norad no Kontakt oss Om bistand Slik er norsk bistand organisert Norsk utviklingspolitikk Samarbeidspartnere Norsk bistand i tall Landsider Tusenårsmålene Bistandseffektivitet Bistandswiki Tallenes tale Nøkkeltall Bærekraftsmålene Om Norad Strategi Organisasjonskart Ansattoversikt Jobb i Norad Bibliotek Utviklingshuset Historie Norad 50 år Kontakt oss Tema Demokrati og styresett Menneskerettigheter Økonomisk utvikling og offentlig forvaltning Klima miljø

    Original URL path: http://www.norad.no/no/tema/%C3%B8konomisk-utvikling-og-offentlig-forvaltning/nyhetsarkiv/lansering-av-skatt-for-utvikling-11.mars (2014-09-27)
    Open archived version from archive

  • Video: Guidance Note on Capacity Develo... - norad.no
    a guidance note on capacity development in Haiti Please find the link to the guidance note on the right hand side Publisert 25 01 2011 The guidance note provides ten principles that can be applied to capacity development efforts in Haiti led by Haitian authorities and supported by their international Development Partners The principles draw on international experience in fragile states and post crisis situations over the past decade cms content Tweet Relaterte publikasjoner Guidance Note Reconstruction and Long term Capacity Development in Haiti Norad Direktoratet for utviklingssamarbeid 2011 Besøksadresse Ruseløkkveien 26 0251 Oslo Postadresse Pb 8034 Dep 0030 Oslo Sentralbord 23 98 00 00 E post postmottak norad no Kontakt oss Om bistand Slik er norsk bistand organisert Norsk utviklingspolitikk Samarbeidspartnere Norsk bistand i tall Landsider Tusenårsmålene Bistandseffektivitet Bistandswiki Tallenes tale Nøkkeltall Bærekraftsmålene Om Norad Strategi Organisasjonskart Ansattoversikt Jobb i Norad Bibliotek Utviklingshuset Historie Norad 50 år Kontakt oss Tema Demokrati og styresett Menneskerettigheter Økonomisk utvikling og offentlig forvaltning Klima miljø og naturressurser Energi Helse Utdanning Tilskudd Søk støtte Tildelinger Resultater Norges resultatfokus Norads kvalitetssikring Håndbøker Hva er et resultat Norads resultatrapporter Publikasjoner Evaluering Om evaluering Kommende evalueringer Rapporter Aktuelt Evalueringsavdelingen Kontakt oss Aktuelt Nyheter Arrangementskalender Presse Postjournal Varslingstjeneste

    Original URL path: http://www.norad.no/no/tema/%C3%B8konomisk-utvikling-og-offentlig-forvaltning/nyhetsarkiv/video-guidance-note-on-capacity-development-in-haiti (2014-09-27)
    Open archived version from archive

  • Kina – kommet for å forandre bistanden ... - norad.no
    å knytte til en fare for fortsatt plyndring av Afrika Men selv om en slik bekymring er lett å slutte seg til er utbredelsen av denne typen lån i følge en ny studie fra Afrikabanken noe overdrevet 4 De fleste lån er ikke av en slik karakter kjente tilfeller er så langt Nigeria Angola Ekvatorial Guinea Ghana DRC og Sudan Svekker Kina arbeidet for bedre forvaltning Kina følger ikke internasjonale standarder når det gjelder åpenhet og forvaltningsskikk Det er derfor utbredt bekymring for at Kina undergraver tradisjonelle giveres anstrengelser for å fremme bedre forvaltning og for å unngå korrupsjon og annet mislighold i Afrika En begivenhet i Angola blir ofte trukket fram i denne sammenhengen Med bakgrunn i stort omfang i mislighold av oljeinntekter ble et IMF lån tilbudt myndighetene under betingelse av økt åpenhet i regnskapsføring av oljeinntekter Denne betingelsen var utvilsomt et eksempel på vestlig giverkrav som ville vært i folkets interesse å få gjennomført Men Kina tilbød 4 milliarder USD uten slike betingelser og de myndighetene i Angola slapp å gjennomføre reformen så vel som demokrati og menneskerettigheter Kinas slagord er å ikke blande politikk og forretninger Det er Kinas uttalte politikk å respektere samarbeidslandenes suverenitet og ikke stille betingelser for menneskerettigheter eller demokrati På dette området er det klart hva Kina står for men vanskeligere å beskrive hva vestlige givere står for Svaret er at det her er et mangfold Verken Verdensbanken eller IMF har betingelser om demokrati eller menneskerettigheter knyttet til sine midler Det er bilaterale vestlige givere som ofte opererer med slike betingelser herunder Norge Men vår politikk på dette område er ikke konsekvent Det er ikke noen automatikk i hvordan Norge eller andre vestlige givere reagerer i slike saker Ofte blir det lagt vekt på andre hensyn når kutt i bistanden vurderes Dette kan være velferden til bestemte grupper i landet eller konsekvensene for den økonomiske utviklingen Et velkjent dilemma i bistanden Fra et giverståsted kan det oppstå et dilemma når mottakerlandenes reform og budsjettpolitikk er utviklingsorientert samtidig som menneskerettigheter eller demokratiske prinsipper brytes Utviklingen i Kina er en viktig del av bakteppet for dette dilemmaet ved at Kina har kombinert høy vekst og autoritært styre i tiår Her hevder noen også samfunnsforskere 5 at fravær av demokrati og respekt for menneskerettigheter ikke er forenlig med gunstig økonomisk utvikling over lang tid Hvis de har rett er det ikke noen motsetning mellom å fremme økonomisk utvikling og å stille strenge krav til menneskerettigheter og demokrati Spørsmålet er likevel om pisken virker slik vi ønsker Det er høyst omstridt hvorvidt bruk av betingelser knyttet til bistand for å påvirke politikken i mottakerlandet er formålstjenlig Ideen er at politikerne føyer seg hvis det trues med kutt i bistanden Når det ikke er så enkelt er det ikke minst fordi politikere alltid vil ha andre hensyn å ta enn tilgangen på bistand Velgere interessegrupper og maktforhold kan være like viktige når afrikanske politikere skal treffe beslutninger innenfor rammer som ikke alltid er godt forstått med vestlige

    Original URL path: http://www.norad.no/no/tema/%C3%B8konomisk-utvikling-og-offentlig-forvaltning/nyhetsarkiv/kina-kommet-for-%C3%A5-forandre-bistanden-i-afrika (2014-09-27)
    Open archived version from archive

  • Kina som investor og handelspartner i Afrika - norad.no
    mottaker av eksportvarer 21 Sør Afrika skiller seg ikke overraskende fra andre afrikanske land ved å eksportere et relativt vidt spekter av varer til Kina 1 Kina som investor i Afrika Utenlandske direkte investeringer 2 antas å utgjøre rundt 1 5 av samlede realinvesteringer i Afrika Finanskrisen førte til et kraftig fall i investeringer men likevel til et mindre fall i utenlandske investeringer i Afrika enn for verden sett under ett Disse falt fra en topp på 72 milliarder USD i 2008 til 59 milliarder USD i 2009 3 Kinas direkte investeringer i Afrika er anslått til 5 4 milliarder USD i 2008 eller knapt 7 av samlede direkte utenlandsinvesteringer i regionen Veksten i Kinesiske investeringer har imidlertid vært formidabel rett etter årtusenskiftet var investeringene noen titalls millioner Og sett i lys av de enorme finansielle reservene Kina sitter med er potensialet for vekst i årene framover formidabelt Det er et svakt statistisk grunnlag for å tegne et pålitelig bilde av hvordan investeringene er fordelt på sektorer Selv om investeringer i utvinning av naturressurser utgjør en betydelig andel er det stort mangfold i de Kinesiske investeringene Kina har investert mye i landbrukssektoren og investerer i ulike former for privat tjenesteyting transport og annen infrastruktur I den senere tid har Kina også foretatt store oppkjøp av landområder Innen energi og infrastruktur dreier det seg ofte om lån og ikke direkte investering se egen artikkel Kina bruker ofte egne bedrifter til å gjennomføre investeringsprosjektene I mange land har de også med seg egne arbeidere men dette bildet varierer betydelig I land der Kina har vært inne lenge som Zambia og Tanzania brukes i større grad lokal arbeidskraft Handel og investeringer kan fremme utvikling Afrika trenger investeringer og økt handel En fersk studie i regi av Verdensbanken anslår at det samlede behovet for investeringer i energi og annen infrastruktur i Afrika er hele 93 milliarder USD per år Spørsmålet er likevel hvordan helheten i handelsmønsteret og Kinas investeringer vil virke på Afrikas økonomiske utvikling Handel kan fremme spesialisering som øker produktiviteten urbanisering som gir stordriftsfordeler og gi muligheter for å utnytte nasjonale fortrinn Investeringer og handel kan spre teknologi og kompetanse på tvers av landegrenser På papiret utgjør disse mulighetene til sammen et formidabelt potensial for både høy og raskt vekst i de fattigste landene men det er ingen automatikk I internasjonal debatt finner en mange optimister som peker på slike argumenter for at Kina vil fremme utvikling i Afrika Men det er også mer pessimistiske vurderinger og temmelig sikkert fornuftig å være forsiktig med å trekke bombastiske konklusjoner Om en ser bort fra Sør Afrika har en framtredende forskjell på Afrika sør for Sahara og Asia vært mangelen på industriutvikling Selv om mange Afrikanske land har hatt en høy vekst i mange år er det langt igjen til den økonomiske utviklingen vi har sett i Asiatiske land Spesielt har ikke Afrikanske land klart å utnytte et av sine mest opplagte fortrinn Stor tilgang på billig arbeidskraft har i liten grad ført til

    Original URL path: http://www.norad.no/no/tema/%C3%B8konomisk-utvikling-og-offentlig-forvaltning/nyhetsarkiv/kina-som-investor-og-handelspartner-i-afrika (2014-09-27)
    Open archived version from archive

  • Nyhetsarkiv - norad.no
    globale krisen som slo ut for fullt høsten 2008 rammet asiatiske land svært hardt I mange land i Asia falt produksjonen mer enn i landene der krisen oppsto Samtidig er det Asia og i særlig grad Kina som nå leder an når verdensøkonomien er i ferd med å bevege seg ut av krisen 21 12 2009 Riktig valutakurspolitikk hvor viktig for utviklingsland Mange av lavinntektslandene hadde før krisen satte inn lykkes i å kombinere høy økonomisk vekst med rimelig grad av balanse i statsbudsjettet og kontroll over inflasjonen Dette har gjort dem bedre i stand til å tåle tilbakeslag enn før 04 03 2010 Verdensbankens sjeføkonom med nytenkende bok om utvikling Verdensbankens nye sjeføkonom Justin Yifu Lin har skrevet en liten men innholdsrik bok Economic Development and Transition Thought Strategy and Viability CambridgeUniversity Press 2009 Boka belyser et spørsmål som fortjener å bli stilt om og om igjen hvorfor har noen land lykkes i å oppnå vekst og utvikling mens andre har mislykkes 25 03 2010 IMF i tenkeboksen om makroøkonomisk politikk Det er enighet om at makroøkonomisk stabilitet er viktig for å oppnå vedvarende og høy vekst og at ustabilitet kan ramme de fattige særlig sterkt Utviklingen i mange av de fattigste landene har vist at de har maktet å holde rimelig orden i statsfinansene samtidig som veksten har holdt seg høy 25 03 2010 Oppsving i Sør Afrika hva betyr det for andre land i regionen The Economist Intelligence Unit anslår i sin land rapport fra februar 2010 at den sør afrikanske økonomien vil vokse med 2 8 prosent i år og 3 7 prosent i 2011 Men hva får dette å si for nabolandene 16 04 2010 Er det mindre fattigdom i Afrika enn vi tror Afrika sør for Sahara er den regionen i verden hvor andelen

    Original URL path: http://www.norad.no/no/tema/%C3%B8konomisk-utvikling-og-offentlig-forvaltning/nyhetsarkiv?index=10 (2014-09-27)
    Open archived version from archive

  • Nyhetsarkiv - norad.no
    har vært den viktigste faktoren bak reduksjonen i fattigdom i verden I flere av landene som har oppnådd betydelig reduksjon i fattigdommen har ulikheten økt Er økt ulikhet en nødvendig del av en dynamisk utviklingsprosess der veksten skjer i ulik takt i ulike deler av økonomien Eller er stor økonomisk ulikhet først og fremst et symptom på skjeve maktforhold og mangler i det politiske og økonomiske systemet som bremser en gunstig utvikling 30 06 2010 Skatt i Ghana Ghana har i dag et av de mest effektive skattesystemene i Afrika sør for Sahara Samtidig er det mye som kan bli bedre En styrking av skattesystemet og skatteadministrasjonen vil kunne bidra til økt utvikling og en mer demokratisk stat Men hva kjennetegner egentlig systemet og hvordan kan det bli enda bedre 25 06 2010 Vekstdiagnostikk Veien til en bedre utviklingspolitikk I fattige land er det avgjørende å finne fram til hvilke tilkak som gir størst effekt på økonomisk utvikling Dani Rodriks vekstdiagnostikk kan være godt egnet for et slikt formål I Malawi peker en slik analyse på riktig valutakurspolitikk bedre elektrisitetsforsyning bedre kredittmarkeder og økt kvalitet i skolene som viktige betingelser for å øke den økonomiske veksten i landet 28 09 2010 Video Politics and Development Aid Forrige 1 2 3 Neste Tweet Norad Direktoratet for utviklingssamarbeid 2011 Besøksadresse Ruseløkkveien 26 0251 Oslo Postadresse Pb 8034 Dep 0030 Oslo Sentralbord 23 98 00 00 E post postmottak norad no Kontakt oss Om bistand Slik er norsk bistand organisert Norsk utviklingspolitikk Samarbeidspartnere Norsk bistand i tall Landsider Tusenårsmålene Bistandseffektivitet Bistandswiki Tallenes tale Nøkkeltall Bærekraftsmålene Om Norad Strategi Organisasjonskart Ansattoversikt Jobb i Norad Bibliotek Utviklingshuset Historie Norad 50 år Kontakt oss Tema Demokrati og styresett Menneskerettigheter Økonomisk utvikling og offentlig forvaltning Klima miljø og naturressurser Energi Helse Utdanning Tilskudd Søk støtte Tildelinger Resultater

    Original URL path: http://www.norad.no/no/tema/%C3%B8konomisk-utvikling-og-offentlig-forvaltning/nyhetsarkiv?index=20 (2014-09-27)
    Open archived version from archive