archive-no.com » NO » N » NORAD.NO

Total: 969

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".
  • Rio+20: Håp om ny giv for bærekraftig u... - norad.no
    en utvikling som imøtekommer behovene til dagens befolkning uten å redusere mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov Definisjonen kommer fra den såkalte Brundtland kommisjonens rapport Vår felles framtid som ble lagt frem i 1987 av FNs Verdenskommisjon for miljø og utvikling UNCED En grønnere og mer bærekraftig utvikling forutsetter mindre belastninger på miljøet enn økonomisk utvikling historisk sett har medført Dette vil blant annet kreve endringer i forbruk og fordeling av energi og naturressurser 4 Hva er grønn økonomi Innen Rio forhandlingene har man så langt ikke enighet om en felles definisjon av begrepet grønn økonomi Norge ser på grønn økonomi som et middel til å fremme bærekraftig utvikling Begrepet peker mot strategier for økonomisk politikk og utvikling som tar mer grunnleggende hensyn til naturens tålegrense og faren for klimaendringer i arbeidet for å redusere fattigdom og bidra til mer rettferdighet og anstendig arbeid 5 Hva er forholdet mellom tusenårsmålene og de foreslåtte bærekraftsmålene Norge støtter et forslag fra Colombia og Guatemala om at Rio 20 bør utvikle et sett med bærekraftsmål såkalte Sustainable Development Goals SDGs som skal gjelde for alle land Tusenårsmålene er orientert mot fattigdomsbekjempning i utviklingsland Tanken er at bærekraftsmålene på samme måte som tusenårsmålene skal være målbare slik at landene kan bruke dem til å styre sin utvikling Vedtar Rio 20 en prosess for å utvikle globale bærekraftsmål kan dette bli et nyttig og viktig bidrag fra Rio 20 til arbeidet med utvikling av nye tusenårsmål etter 2015 og et startskudd for høyere måloppnåelse 6 Hvordan har debatten om bærekraftig utvikling endret seg de siste 20 årene Klimaproblemene er langt høyere oppe på dagsorden i dag enn for 20 år siden mens bærekraftig produksjon og forbruk hadde mye mer fokus den gang enn i dag 1992 konferansen anses av mange som en miljøkonferanse med det resultat at fokus på årets konferanse i større grad er på fattigdomsreduksjon og økonomisk vekst Samtidig har den globale verdensorden endret seg fundamentalt med økende fattigdom arbeidsløshet og ulikhet i Nord og sterkt voksende økonomier i Sør India Kina og Brasil er eksempelvis alle med i G20 men inngår likevel i G77 og forhandler i en felles blokk sammen med fattige land som Malawi og Zambia 7 Hva er det mulig å få til på Rio 20 Målet er å få en ny giv for det videre arbeidet med bærekraftig utvikling Erklæringen fra Rio 20 vil ikke være så konkret og handlingsrettet som i 1992 men kanskje mer realistisk og dermed også lettere å oppnå Et nytt program for bedre tilgang tilpasning og vurdering av miljøteknologi er for eksempel noe flere mener det kan bli lett å oppnå enighet om 8 Hva skjer hvis man ikke blir enige på Rio 20 Sannsynlighetene for sammenbrudd er liten ettersom forventningene ikke er skrudd særlig høyt Rio 20 forhandlingene går ikke inn i kompliserte tema som er under forhandling i andre fora som for eksempel konkrete tiltak mot klimaendringer Flere av forslagene som ligger på bordet gjelder oppstart av prosesser

    Original URL path: http://www.norad.no/no/aktuelt/nyheter/rio-20-h%C3%A5p-om-ny-giv-for-b%C3%A6rekraftig-utvikling (2014-09-27)
    Open archived version from archive


  • Menneskeskapte og naturskapte humanitær... - norad.no
    naturkatastrofer blant annet fordi myndighetene er part i konflikten og adgangen for hjelpearbeidere ofte vil være begrenset Sårbarhet Sårbarhet forteller oss noe om menneskers og samfunns utsatthet for blant annet konflikt og klimaendringer og om evnen de har til å planlegge for tilpasse seg og motstå endringer i omgivelser og levekår Menneskers sårbarhet avhenger blant annet av det fysiske bomiljøet økosystemenes robusthet kjønn alder sosial og etnisk tilhørighet og realisering av menneskerettigheter Konsekvensene av humanitære katastrofer er store uansett hvor de forekommer men de har gjennomgående større negativ effekt i utviklingsland Dette skyldes blant annet degradert miljø lav kvalitet på bygninger og infrastruktur bosettingsmønstre i særlig utsatte områder svakt styresett og manglende samfunnsplanlegging Det som avgjør om en konflikt eller et naturfenomen får store humanitære konsekvenser er befolkningens evne til å motstå og håndtere ytre sjokk Et samfunns sårbarhet øker når evnen til strategisk planlegging og beredskap svekkes for eksempel på grunn av generell fattigdom eller konflikt Kombinasjonen av befolkningsvekst migrasjon urbanisering og sårbare stater forsterker risikoen forbundet med manglende planlegging regulering og tilsyn Forringelse av naturlige økosystemer rammer en stor del av verdens urfolk som er mest avhengige av lokale naturressurser for sitt daglige livsopphold IPCC spesialrapport Norge ønsker større fokus på de humanitære konsekvensene av klimaendringene og foreslår at FNs klimapanel lager en spesialrapport om temaet I den forbindelse har Utenriksdepartementet fått GECHS Global Environmental Change and Human Security ved Universitetet i Oslo til å utarbeide en rapport og bibliografi Dette skal danne underlag for et forslag fra International Strategy for Disaster Reduction ISDR i Genève og Norge om at IPCC utarbeider an IPCC Special Report on Managing the Risk of Extreme Events to Advance Climate Change Adaptation Tweet Relaterte lenker Rapporten Disaster Risk Reduction Climate Change Adaptation and Human Security Norad Direktoratet for utviklingssamarbeid 2011 Besøksadresse Ruseløkkveien

    Original URL path: http://www.norad.no/no/tema/klima-milj%C3%B8-og-naturressurser/klima/tilpasning-til-klimaendringer/humanit%C3%A6re-katastrofer (2014-09-27)
    Open archived version from archive

  • Forebygging av naturkatastrofer - norad.no
    klimaendringer er et relativt nytt område for de fleste land og det er derfor et stort behov for mer informasjon og kunnskap Norsk politikk for forebygging av humanitære katastrofer Lokal sårbarhetsreduksjon kapasitetsbygging for å mestre utfordringene og deltakelse må gis større oppmerksomhet noe St meld nr 9 2007 2008 om norsk politikk for forebygging av humanitære katastrofer legger opp til Ikke minst i den fasen vi nå er i med framforhandling av en ny global klimapolitikk er det viktig å arbeide for en bred tilnærming i klimatilpasningsarbeidet Vi må investere i hele bredden av tilpasningstiltak fra kriseberedskap og krisehåndtering til gjenoppbygging og langsiktige utviklingstiltak særlig i de mest sårbare landene Fokus vil være på langsiktige tiltak for å håndtere risiko redusere sårbarhet og styrket innsats tii gjenoppbygging Forebygging må integreres lokalt Klimapolitikken berører alle sider av et samfunn Norge vil derfor arbeide for at klimahensyn integreres i nasjonale planer og strategier for katastrofeforebygging beredskap og utvikling Dette gjøres ikke i tilstrekkelig grad i dag Så lenge ikke klilmahensyn integreres i nasjonale planer og strategier vil det være vanskelig å bidra til landenes klimatilpasningsarbeid på en helhetlig og systematisk måte Vekt på forebygging og varslingssystemer Norge støtter norske og internasjonale organisasjoner som vektlegger forebyggende arbeid Forebygging og beredskap står også sentralt i samarbeidet med land som Kina Støtte til forebyggende arbeid vil sees i sammenheng med øvrig humanitær innsats og med utviklingspolitikken generelt Norge har de siste par år deltatt aktivt i det internasjonale arbeidet for å bygge og styrke varslingssystemer i særlig utsatte områder av verden Denne innsatsen vil bli videreført Sentralt står pågående arbeid for etablering av et regionalt varslingssystem for Det indiske hav Tweet Relaterte lenker St meld nr 9 2007 2008 Norsk politikk for forebygging av humanitære katastrofer Norad Direktoratet for utviklingssamarbeid 2011 Besøksadresse Ruseløkkveien 26 0251

    Original URL path: http://www.norad.no/no/tema/klima-milj%C3%B8-og-naturressurser/klima/tilpasning-til-klimaendringer/forebygging (2014-09-27)
    Open archived version from archive

  • Sivilt samfunn - norad.no
    hvor individer frivillig kommer sammen for å fremme synspunkter og interesser på egne eller andres vegne direkte eller gjennom frivillige organisasjoner eller andre former for sammenslutninger Sivilsamfunnet er en arena hvor individer frivillig kommer sammen for å fremme synspunkter og interesser på egne eller andres vegne direkte eller gjennom frivillige organisasjoner eller andre former for sammenslutninger Samarbeider med organisasjoner Norges samarbeid med sivilsamfunn foregår hovedsaklig gjennom norske og internasjonale organisasjoner og nettverk men også direkte til nasjonale organisasjoner Det sivile samfunn er en viktig kanal for norsk bistand Omfanget av støtten til det sivile samfunnet varierer betydelig mellom land og fagområder Norad ønsker å ha et samarbeid med frivillige aktører som har demonstrert kapasitet til å oppnå resultater i kampen mot fattigdom demokratisering og utvikling eller som gjennom nyskapende arbeid har dokumentert sitt potensial for å få til endring Dette skal skje gjennom Norske frivillige organisasjoner i partnerskap med aktører i sør Internasjonale organisasjoner og nettverk som arbeider globalt eller regional innen prioriterte innsatsområder for norsk bistand hvor det finnes få kanaler Direktestøtte til nasjonale institusjoner som fordeler ressurser videre til lokale sivile aktører Sivilsamfunnet er en arena hvor individer frivillig kommer sammen for å fremme synspunkter og interesser på egne eller andres vegne Bildet viser et samvirkelag som samarbeider med Utviklingsfondet i Pokhara Nepal Foto Tone Slenes Tweet Norads støtte til organisasjoner Norad støtter en rekke norske og internasjonae organsiasjoner Les mer om tilskuddsordningene rettet mot sivilt samfunn frivillige organisasjoner Relaterte artikler Norads prinsipper for støtte til sivilt samfunn Kontakter Avdeling for sivilt samfunn Norad Direktoratet for utviklingssamarbeid 2011 Besøksadresse Ruseløkkveien 26 0251 Oslo Postadresse Pb 8034 Dep 0030 Oslo Sentralbord 23 98 00 00 E post postmottak norad no Kontakt oss Om bistand Slik er norsk bistand organisert Norsk utviklingspolitikk Samarbeidspartnere Norsk bistand i tall Landsider Tusenårsmålene Bistandseffektivitet

    Original URL path: http://www.norad.no/no/tema/demokrati-og-styresett/sivilt-samfunn/sivilt-samfunn (2014-09-27)
    Open archived version from archive

  • Fiskeri og klima - norad.no
    i havet gir verdifull informasjon om tilstand og utvikling og informasjon om hvordan endringene påvirker organismene på ulike nivåer i næringskjeden Slike tidsserier er viktig for å forstå det økologiske samspillet og for å kunne fatte beslutninger om høsting nå og anslag for kommende år En god fiskeriforvaltning er den beste tilpasning til klimaendringer NansClim er et prosjekt som tar i bruk tidsserier fra tokt med Dr Fridtjof Nansen over en 20 årsperiode Prosjektet er et samarbeid mellom fiskeriforskningsinstitusjon i Sør Afrika Namibia Angola og Havforskningsinstituttet Gjennom EAF Nansenprogrammet samles det jevnlig inn informasjon om økosystemet Korallrev gir ekstra beskyttelse Kystområder er spesielt utsatt når det gjelder kraftige vinder og uvær Både korallrev og mangroveskog utgjør fysiske barrierer mot erosjonspåvirkning som havstrømmer og bølger bidrar til Tsunamien i Sørøst Asia i 2004 viste at der disse var intakt var skadevirkningene fra tsunamien mye mindre I tillegg til å være fysiske barrierer mot erosjon er både korallrev og mangroveskog viktige leveområder for fisk og andre organismer Norad har siden 2007 støttet prosjektet Mangroves for the Future som gjennomføres gjennom IUCN International Union for Conservation of Nature i flere land i Sør og Sørøst Asia Norad støtter også et prosjekt gjennom Network for Aquaculture Centres in Asia Pacific NACA med sikte på å styrke robustheten til småfiskersamfunn mot negative konsekvenser av klimaendringene Tweet Kontakter Avdeling for klima energi og miljø Norad Direktoratet for utviklingssamarbeid 2011 Besøksadresse Ruseløkkveien 26 0251 Oslo Postadresse Pb 8034 Dep 0030 Oslo Sentralbord 23 98 00 00 E post postmottak norad no Kontakt oss Om bistand Slik er norsk bistand organisert Norsk utviklingspolitikk Samarbeidspartnere Norsk bistand i tall Landsider Tusenårsmålene Bistandseffektivitet Bistandswiki Tallenes tale Nøkkeltall Bærekraftsmålene Om Norad Strategi Organisasjonskart Ansattoversikt Jobb i Norad Bibliotek Utviklingshuset Historie Norad 50 år Kontakt oss Tema Demokrati og styresett Menneskerettigheter Økonomisk

    Original URL path: http://www.norad.no/no/tema/klima-milj%C3%B8-og-naturressurser/fiske/fiskeri-og-klima/fiskeri-og-klima (2014-09-27)
    Open archived version from archive

  • Klimarobust landbruk - norad.no
    ikke skal brennes Ved det økte innholdet av organisk materiale og at mye av jordbearbeidingen er gjort før regnet kommer er det mulig å plante så fort jorda er laglig Det har vist seg at denne måten å dyrke jorda på er mindre utsatt for både tørke og flom Konserveringsjordbruk har en rekke fordeler både globalt og for den enkelte bonde Foruten et mer bærekraftig og lønnsomt jordbruk bidrar bevaringsjordbruket til økt biologisk mangfold og bedre helse gjennom redusert bruk av giftige plantevernmidler bedre vannkvalitet og økt tilgang på vann Økt bevaringsjordbruk i Zambia og Malawi I flere av Norges samarbeidsland har en allerede fått erfare hva de globale klimaendringene kan føre til I land som Zambia og Malawi har tørkeperiodene kommet hyppigere enn de pleide Det ser også ut til at det er større usikkerhet rundt når regntiden starter og ikke minst hvor mye nedbør som vil komme Samtidig som de fleste bønder opplever større usikkerhet øker sårbarheten idet langt de fleste ikke har tilgang på irrigasjon og er helt avhengig av hva som kommer som regn I både Zambia og Malawi er det dessuten store utfordringer knyttet til avskoging koblet opp mot et økende behov for areal til landbruk Stor erosjon forårsaket av faktorer som ensidig maisdyrkning brenning av rester av biomasse etter høsting pløying og lite tilførsel av næringsstoffer har gjort at bønder i mange områder har måttet flytte da jorda har vært helt utarmet Men det er mulig å endre dette mønsteret Etter at Conservation Farming Unit i Zambia ble etablert i 1996 har nå nærmere hver fjerde bonde lagt om sin måte å dyrke jorda på til conservation agriculture Med norsk støtte har rundt 170 000 zambiske bønder allerede tatt metoden i bruk I 2010 vil støtten til bevaringsjordbruk bli økt både i Zambia og

    Original URL path: http://www.norad.no/no/tema/klima-milj%C3%B8-og-naturressurser/biologisk-mangfold/biologisk-mangfold-og-klima/klimarobust-landbruk (2014-09-27)
    Open archived version from archive

  • Biologisk mangfold og klima - norad.no
    et større opptak av klimagasser Buffersoner med intakte økosystemer bidrar også til økt overlevelse av klimasensitive arter Med godt styresett god arealplanlegging bruk av miljøvennlig teknologi og lokal deltagelse er det mulig å øke verdiskaping og produktivitet i intakte økosystemer Samtidig ser vi en økende konflikt om jordrettigheter som følge av økende etterspørsel etter mat og biobrensel Les mer om bevaringsjordbruk her Bevaring av skog og rehabilitering av ødelagte områder vil både kunne gi en karbongevinst og en naturmangfoldgevinst mens nyplanting og plantasjer vil kunne bidra til ytterligere utarming av naturmangfoldet Metoder for å identifisere områder med størst samlet klimagevinst og naturmangfoldgevinst ble drøftet samt fordeler og ulemper ved å skille ut de ulike økosystemtjenestene fra ett og samme område I det frivillige karbonmarkedet er det i dag mulig å betale ekstra for områder med ekstra naturmangfoldsverdi En videreføring styrking av denne praksis vil kunne slå negativt ut for naturmangfoldet Ettersom betalingsvilligheten er høyere for karbon enn for naturmangfold kan det drive karbonfinansieringen over på de billigste naturmangfold fattigste områdene og dermed indirekte bidra til redusert naturmangfold Økt fokus på bevaring av skog og skogplanting for økt opptak av menneske skapt karbon fører til økt press på randområdene det være seg jordbruks og beiteområder eller åpen tørrlandsskog savanne eller grasmarker Naturmangfoldfinansieringen bør fokusere på disse dersom naturmangfoldsdimensjonen sikres på en god måte gjennom karbonfinansieringen av skog Tweet Relaterte lenker The Poverty and Conservation Learning Group PCLG Norad Direktoratet for utviklingssamarbeid 2011 Besøksadresse Ruseløkkveien 26 0251 Oslo Postadresse Pb 8034 Dep 0030 Oslo Sentralbord 23 98 00 00 E post postmottak norad no Kontakt oss Om bistand Slik er norsk bistand organisert Norsk utviklingspolitikk Samarbeidspartnere Norsk bistand i tall Landsider Tusenårsmålene Bistandseffektivitet Bistandswiki Tallenes tale Nøkkeltall Bærekraftsmålene Om Norad Strategi Organisasjonskart Ansattoversikt Jobb i Norad Bibliotek Utviklingshuset Historie Norad 50 år

    Original URL path: http://www.norad.no/no/tema/klima-milj%C3%B8-og-naturressurser/biologisk-mangfold/biologisk-mangfold-og-klima/biologisk-mangfold-og-klima (2014-09-27)
    Open archived version from archive

  • Støtte til bistandsprosjekter - Klima o... - norad.no
    midler til klima og skogprosjekter sivilt samfunn Regjeringens klima og skogprosjekt ved Norads avdeling for sivilt samfunn kommer i løpet av høsten 2014 til å lyse ut tilskuddsmidler for sivilsamfunnsorganisasjoner som jobber med klima og skogprosjekter for perioden 1 januar 2016 til 31 desember 2020 Utlysningen blir publisert her på Norads hjemmesider Se interaktivt kart for fordeling av midler til klima og skogsatsingen for sivilt samfunn Spesifikke mål for tilskuddsordningen til sivilt samfunn er å bidra til påvirkning systematisk formidling og debatt om behovet for en ny internasjonal klimaavtale som inkluderer tiltak mot avskoging og skogforringelse bidra til økt kunnskap og nye innovative løsninger for å redusere avskoging og skogforringelse i utviklingsland bidra til at urfolk og lokalsamfunn oppnår økt deltakelse i og innflytelse over forvaltningen av ressurser knyttet til skog Støtte til tiltak må ses i sammenheng med norske overordnede strategier for bærekraftig utvikling og fattigdoms bekjempelse Støtten til sivilt samfunnsaktører blir gitt innenfor de til enhver tid gjeldene politiske føringer Det tas forbehold om årlig bevilgning over statsbudsjettet Mer informasjon om ordningen ligger på ordningens engelske nettsider Tweet Viktige dokumenter Regelverk for Klima og skogmidler til sivilt samfunn PDF Veileder for utarbeidelse av etiske retningslinjer for Norads tilskuddsmottakere pdf Ethical guidelines Guide for Norad s grant recipients pdf Kontakter Avdeling for sivilt samfunn Norad Direktoratet for utviklingssamarbeid 2011 Besøksadresse Ruseløkkveien 26 0251 Oslo Postadresse Pb 8034 Dep 0030 Oslo Sentralbord 23 98 00 00 E post postmottak norad no Kontakt oss Om bistand Slik er norsk bistand organisert Norsk utviklingspolitikk Samarbeidspartnere Norsk bistand i tall Landsider Tusenårsmålene Bistandseffektivitet Bistandswiki Tallenes tale Nøkkeltall Bærekraftsmålene Om Norad Strategi Organisasjonskart Ansattoversikt Jobb i Norad Bibliotek Utviklingshuset Historie Norad 50 år Kontakt oss Tema Demokrati og styresett Menneskerettigheter Økonomisk utvikling og offentlig forvaltning Klima miljø og naturressurser Energi Helse Utdanning Tilskudd Søk

    Original URL path: http://www.norad.no/no/tilskudd/s%C3%B8k-st%C3%B8tte/frivillige-organisasjoner/klima-og-skogsatsing/st%C3%B8tte-til-bistandsprosjekt-klima-og-skogmidler (2014-09-27)
    Open archived version from archive