archive-no.com » NO » N » NORAD.NO

Total: 969

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".
  • Eksempler på likestilling - norad.no
    lag 50 prosent av de som arbeider i Afrikas jordbruk i dag er kvinner og de produserer 60 80 prosent av maten som spises lokalt FAO har beregnet at dersom kvinner hadde fått samme tilgang som menn til innsatsfaktorer i jordbruket kunne dette ha økt kvinnenes avlinger med opp til 30 prosent dette kunne ha løftet 100 150 millioner mennesker ut av sult Mot denne bakgrunn arbeider LIRE for styrke kvinners deltakelse og utbytte fra Norges satsing innen jordbruk fiske og akvakultur Funn i Zambia En studie utført av NORAD LIRE om kvinner og likestilling i klimasmart landbruk i Zambia dokumenterer kvinnediskrimineringen som eksisterer innen landbruksektoren i Zambia Studien peker på potensialet klimasmart landbruk har for kvinnelige småbrukere Klimasmart landbruk betyr bedre utnyttelse av vann og gjødsel oppbygging av jordsmonn kompostering planting av trær som gjødsler jorda etc Denne formen for jordbruk er også mer arbeidsbesparende noe som er viktig for kvinner som også har husholdsoppgaver Klimasmart landbruk er et av de store satsingsområdene for Norge Kvinners rett til land og vann I Afrika har kvinner tilgang til dyrkbar jord gjennom menn Få kvinner har egne rettigheter til jord Dette er et hinder for økt produktivitet En studie om situasjonen i Mosambik ser på ulike metoder for formalisering av kvinners rett til jord Studien dokumenterer at å få egen rett til jord er så omfattende og komplisert at fattige kvinnelige småbrukere har få muligheter til å klare det Også kvinners rett til vann er under økende press i mange deler av verden på grunn av befolkningsøkning klimaendringer industriutbygginger turisme etc Et regionalt forskningsprogram i Afrika har med støtte fra kvinnebevilgningen belyst kvinners rett til vann Land grabbing og water grabbing rammer spesielt fattige kvinner Likestilling innen fiske Kvinner spiller en viktig rolle i småskala fiskeri og akvakultur Deres bidrag til sektorene blir vanligvis ikke anerkjent av myndigheter noe som resulterer i at det få aktiviteter i disse sektorene som tar hensyn kvinners behov og potensielle bidrag LIRE støtter ambassaden i Mosambik i identifisering av programmer prosjekter rettet mot kvinner innen fiskeri akvakultur Kvinner og likestilling i Norges skogsatsing Mange kvinner i Norges samarbeidsland er avhengig av skog for energi mat og inntekter men de har ofte færre rettigheter og innflytelse i forvaltningen av skog Bruken av skog er sentral i utvikling og fattigdomssammenheng Midler fra FNs klima og skogprogram på engelsk forkortet REDD skal finansiere tiltak som støtter vern av skog Lokalbefolkningen skal få støtte til oppbygging av alternative arbeidsplasser og inntekter Når REDD prosjekter diskuteres med lokalbefolkningen må dette basere seg på en analyse av hvordan fattige kvinner og menn bruker skog og skogområder og hvilke produkter fra skogen som gir inntekter for lokalbefolkningen REDD tiltak kan redusere fattigdom ved å bidra til ny finansiering og nye programmer for fattige kvinner og menn lokalt Men REDD tiltak kan også virke negativt Den lokale befolkningen kan bli utestengt fra skogområder uten at de har fått hjelp til å skaffe seg et alternativt levebrød I slike tilfeller kan REDD føre til

    Original URL path: http://www.norad.no/no/tema/menneskerettigheter/kvinner-og-likestilling/eksempler-p%C3%A5-likestilling (2014-09-27)
    Open archived version from archive

  • Barns rettigheter - norad.no
    at også barn er selvstendige individer med særskilte behov og rettigheter Før konvensjonen ble vedtatt var barns rettslige status i en rekke land først og fremst knyttet opp mot foreldrene og deres rett til å bestemme over barna Barnekonvensjon inneholder i alt 42 punkter som sier hvilke rettigheter alle barn skal ha Barnekonvensjonen er en av de mest omfattende menneskerettighetskonvensjoner som er fremforhandlet i FN regi og nesten alle land har forpliktet seg til å etterleve den Barnekonvensjonen krever at medlemslandene respekterer beskytter og innfrir barns grunnleggende rettigheter til liv utvikling beskyttelse og deltakelse Det er staten som har ansvaret for at barns rettigheter blir respektert Gjennomføringen av konvensjonen overvåkes av FNs barnekomité som jevnlig evaluerer tilstanden i de enkelte medlemslandene og kommer med observasjoner og anbefalinger Barnekonvensjonen Barnekonvensjonen ble vedtatt i FN 20 11 1989 godkjent ratifisert av Norge i 1991 og innlemmet i norsk menneskerettighetslov i 2003 Barnekonvensjonen er ratifisert av nesten alle FNs medlemsland Unntakene er Somalia og USA En rekke land har reservert seg mot deler av konvensjonen Barnekonvensjonen er den mest omfattende menneskerettighetskonvensjon i FN regi FNs barnekomité er verdenssamfunnets viktigste kontroll og oppfølgingsmekanisme for barns rettigheter Komiteen består av 18 uavhengige eksperter innen anerkjente rettighetsområder Komiteen behandler medlemslandenes rapportering og gir råd og veiledning om oppfølging concluding observations Viktige kanaler for norsk støtte til fremme av barns velverd og utvikling er UNICEF og norske frivillige organisasjoner som Redd Barna Plan Norge og SOS Barnebyer Tweet Les mer om rettighetene FNs konvensjon om barnets rettigheter pdf Engelsk versjon av barnekonvensjonen Norad Direktoratet for utviklingssamarbeid 2011 Besøksadresse Ruseløkkveien 26 0251 Oslo Postadresse Pb 8034 Dep 0030 Oslo Sentralbord 23 98 00 00 E post postmottak norad no Kontakt oss Om bistand Slik er norsk bistand organisert Norsk utviklingspolitikk Samarbeidspartnere Norsk bistand i tall Landsider Tusenårsmålene Bistandseffektivitet

    Original URL path: http://www.norad.no/no/tema/menneskerettigheter/barns-rettigheter (2014-09-27)
    Open archived version from archive

  • Dette gjør Norge og Norad - norad.no
    om ikke diskriminering artikkel 2 barnets beste går som en rød tråd gjennom alle artiklene i konvensjonen artikkel 3 retten til å delta og bli hørt artikkel 12 og retten til liv overlevelse og utvikling artikkel 4 og 6 Hva gjør Norge og Norad Den norske innsatsen innen barns rettigheter i utviklingssamarbeidet ble evaluert sammen med svensk innsats på samme området i 2010 Evalueringen ble publisert av Sida den svenske styrelsen for utviklingssamarbeid i mai 2011 I evalueringen ble barnekonvensjonens hovedprinsipper lagt til grunn i vurderingen av dette arbeidet Evalueringen viste bl a Prinsippet om ikke diskriminering er særlig rettet mot beskyttelse av spesielt utsatte grupper som for eksempel vanskeligstilte maya barn i Guatemala masaai jenter og døve barn i Kenya barn utsatt for menneskehandel i Mosambik og jenter utsatt for kjønnslemlestelse i Sudan Prinsippet om retten til liv overlevelse og utvikling blir ivaretatt gjennom tiltak som fremmer barns fysiske mentale åndelige psykologiske og sosiale utvikling på en helhetlig måte Store deler av bistanden tilnærmer seg utvikling på en slik bredspektret måte særlig innen helse og utdanning Prinsippet om retten til å uttrykke seg og bli hørt er fortsatt et forbedringsområde På dette området fant evalueringen i de utvalgte landene ingen tegn til barns innflytelse på beslutningsnivå Prinsippet om barnets beste griper inn i alle beslutninger og handlinger som gjelder barn både i private sammenhenger og i offentlige organer Strategisk tilnærming Hvordan kan vi best ivareta barns rettigheter i utviklingssamarbeidet gjennom målrettede tiltak eller ved å integrere hensynet til barns rettigheter i all bistand Norsk bistand til støtte for barns rettigheter er hovedsaklig tiltaksbasert med barn som målgruppe Til sammenligning har Sverige valgt en integrert tilnærming hvor hensynet til barns velferd skal integreres i all bistand Evalueringen viser at målrettede innsatser gir relativt raske resultater mens den viktigste svakheten er

    Original URL path: http://www.norad.no/no/tema/menneskerettigheter/barns-rettigheter/dette-gj%C3%B8r-norge-og-norad (2014-09-27)
    Open archived version from archive

  • Retten til helse - norad.no
    reelt Det betyr at alle innbyggere skal ha tilgang til institusjoner som kan gi helbredelse pleie og lindring innenfor rimelige økonomiske rammer for den enkelte Retten til helse er statens ansvar Menneskerettighetene er universelle De gjelder for alle mennesker uansett hvem de er og hvor de bor Den enkelte stat er forpliktet til å sikre dem Det tas likevel høyde for økonomisk ulikhet landene imellom Kravene er høyere for høyinntektsland som Norge enn for lavinntektsland som Etiopia Stater som ikke er i stand til å imøtegå sine forpliktelser skal be om internasjonal assistanse og rike land oppfordres til å bistå de mindre rike Statene oppfordres også gjennom Verdens helseorganisasjon WHO og Verdens handelsorganisasjon WTO til å arbeide for å gjøre patenterte medisiner tilgjengelig for flest mulig og til en rimeligst mulig pris Tredelt forpliktelse Den enkelte stat skal bruke alle tilgjengelige ressurser for å sikre en høyest oppnåelig helsestandard for sine innbyggere Staten er forpliktet til å respektere beskytte og innfri innbyggernes rett til helse Å respektere innebærer at staten selv ikke undergraver rettigheten for eksempel ved å utføre kjønnslemlestelse på offentlige sykehus Å beskytte innebærer at staten griper inn mot tredjeparter for eksempel ved å forhindre at jenter blir kjønnslemlestet Å innfri rettighetene innebærer at staten legger til rette for og har tiltak som kan sikre at de som ikke har sine rettigheter ivaretatt får dem oppfylt for eksempel at staten legger ned forbud mot kjønnslemlesting og tilbyr tiltak som traumebehandling og medisinsk assistanse til jenter som har blitt utsatt for kjønnslemlesting Retten til helse henger nært sammen med andre rettigheter som retten til mat retten til utdanning og retten til vann Tweet Relaterte lenker Verdens helseorganisasjon WHO FNs spesialrapportør på retten til helse Faktaark fra WHO om retten til helse HealthRight International Norad Direktoratet for utviklingssamarbeid 2011 Besøksadresse

    Original URL path: http://www.norad.no/no/tema/menneskerettigheter/retten-til-helse (2014-09-27)
    Open archived version from archive

  • Funksjonshemmedes rettigheter - norad.no
    konvensjonen men ennå ikke ratifisert den pr 1 11 11 Konvensjonen regnes som en av ni kjernekonvensjoner for internasjonale menneskerettigheter FNs generalforsamling behandlet situasjonen for funksjonshemmede i 2011 og vedtok en resolusjon som oppfordret medlemsstatene til å følge det tosporede system det vil så både å støtte målrettede tiltak og inkludere funksjonshemmede som tverrgående hensyn i alt utviklingssamarbeid World Report on Disability Verdensbankens rapport World Report on Disability fra juni 2011 anslår at ca 980 millioner er funksjonshemmede og mange funksjonshemmede opplever dobbel og trippeldiskriminering Mange holdes skjult av sine familier Rapporten påviser at et funksjonshemmet familiemedlem kan bringe hele familien over i fattigdom slik at den utviklingspolitiske utfordringen er større enn selve antallet funksjonshemmede skulle tilsi I tillegg kommer samfunnets kostnader ved ikke å utnytte den ressurs funksjonshemmede utgjør Positive ringvirkninger I mange samarbeidsland preger antall funksjonshemmede befolkningsmønstrene Sikring av funksjonshemmedes rettigheter har direkte betydning for de som lever med funksjonshemminger men har også positive ringvirkninger for de som lever sammen med funksjonshemmede Inkludering av funksjonshemmedes rettigheter er imidlertid ikke bare et økonomisk spørsmål om fysisk infrastruktur men også et spørsmål om styresett deltagelse ikke diskriminering og ansvarlighet Tradisjonelt har ikke funksjonshemmede vært en del av bærekraftvurderingene i bistandssammenheng Etter hvert som verdenssamfunnets forståelse endres fra den medisinske modell til en sosial og menneskerettslig modell er dette i ferd med å endres Tweet Relaterte lenker Konvensjonen om rettigheter for personer med funksjonshemninger Følg arbeidet med konvensjonen Norad Direktoratet for utviklingssamarbeid 2011 Besøksadresse Ruseløkkveien 26 0251 Oslo Postadresse Pb 8034 Dep 0030 Oslo Sentralbord 23 98 00 00 E post postmottak norad no Kontakt oss Om bistand Slik er norsk bistand organisert Norsk utviklingspolitikk Samarbeidspartnere Norsk bistand i tall Landsider Tusenårsmålene Bistandseffektivitet Bistandswiki Tallenes tale Nøkkeltall Bærekraftsmålene Om Norad Strategi Organisasjonskart Ansattoversikt Jobb i Norad Bibliotek Utviklingshuset Historie Norad 50

    Original URL path: http://www.norad.no/no/tema/menneskerettigheter/funksjonshemmedes-rettigheter (2014-09-27)
    Open archived version from archive

  • Dette gjør Norge og Norad - norad.no
    aktualitet jamfør nevnte rapporter og resolusjoner Situasjonen i konfliktfylte områder som Afghanistan Sudan og Det palestinske området er i liten grad klarlagt hva angår funksjonshemmede men det er grunn til å anta at denne gruppen utgjør betydelige deler av befolkningen Partnerorganisasjoner Det største finansielle direkte bidraget er Norads støtte til Atlas alliansen Over de siste tre år har støtten til Atlas alliansen ligget stabilt og er i 2011 på ca 90 millioner norske kroner Atlas alliansen er en paraplyorganisasjon for bistandsvirksomheten til funksjonshemmedes organisasjoner I tillegg bidrar Norge sammen med Finland og Italia til et fond i Verdensbanken med formål å finansiere et globalt nettverk Global Partnership for Disability and Development GPDD av funksjonshemmedes organisasjoner med vekt på deltakelse fra sør Nettverket har etter lengre tids formelle diskusjoner kommet i gang I dag har GPDD tilbudt seg å organisere en helpdesk hvor organisasjoner uten erfaring på dette spørsmålet kan få hjelp og erfaringer med inkludering av funksjonshemmedes rettigheter i sitt arbeid Det er stort behov for intern skolering hos bistandsorganisasjonene og det arbeides med å øke kunnskapene internt utover referanser til generelle menneskerettighetsforpliktelser Bevisstgjøring internasjonalt Norads søsterorganisasjoner SIDA DFID UK GIZ Tyskland tidligere GTZ USAID USA og Ausaid Australia har kommet langt i bevisstgjøringen omkring funksjonshemmede Det legges vekt på at funksjonshemmedes rettigheter er en del av en større menneskerettsutfordring som er tett knyttet til likestilling og barns rettigheter Hovedinnfallsvinkelen er å fremme en generell ikke diskrimineringspolitikk Tweet Relaterte lenker Bondevik Is handlingsplan for funksjonshemmede Norad Direktoratet for utviklingssamarbeid 2011 Besøksadresse Ruseløkkveien 26 0251 Oslo Postadresse Pb 8034 Dep 0030 Oslo Sentralbord 23 98 00 00 E post postmottak norad no Kontakt oss Om bistand Slik er norsk bistand organisert Norsk utviklingspolitikk Samarbeidspartnere Norsk bistand i tall Landsider Tusenårsmålene Bistandseffektivitet Bistandswiki Tallenes tale Nøkkeltall Bærekraftsmålene Om Norad Strategi Organisasjonskart Ansattoversikt

    Original URL path: http://www.norad.no/no/tema/menneskerettigheter/funksjonshemmedes-rettigheter/dette-gj%C3%B8r-norge-og-norad (2014-09-27)
    Open archived version from archive

  • Kjønnslemlesting - norad.no
    Selv om vi ser en nedgang i de flest landene der praksisen er utbredt har WHO registrert en faktisk økning i antallet jenter som utsettes for kjønnslemlestelse grunnet befolkningsvekst Det er derfor et vedvarende høyt antall jenter og kvinner som trenger oppfølging gjennom helsevesenet som følge av kjønnslemlestelse Desember 2012 ble FN resolusjonen Intensifying global efforts for the elimination of female genital mutilations om å intensivere tiltak for å få slutt på kjønnslemlestelse ble vedtatt i FN Dette var en viktig milepæl for å få slutt på den skadelige praksisen som kjønnslemlestelse representerer Les saken Ny giv mot kjønnslemlestelse Bakgrunn Omskjæring av jenter har lenge vært et taushetsbelagt område dypt forankret i kultur og tradisjon Ingen vet med sikkerhet hvordan skikken har oppstått men den knyttes vanligvis til kultur religion og ønske om kyskhet og kontroll av kvinners seksualitet Det har vært gjort mange forsøk på å få slutt på praksisen men tiltakene har vanligvis vært fragmenterte og pådyttet utenfra og motkreftene har vært sterke I mange områder blir det ansett som uaktuelt for menn å gifte seg med kvinner som ikke er omskåret og muligheten for å bli gift er en viktig opprettholdende faktor Familie og lokalmiljøet utøver derfor et sterkt sosialt press Dette er altså et relasjonsproblem Det er vanskelig for den ene parten å endre praksis hvis ikke den andre også gjør det Endringer må starte lokalt Det er viktig å finne gode innfallsvinkler til arbeidet mot kjønnslemlesting Dette er et område i folks liv hvor myndighetene har begrenset innflytelse Endringsprosessen må starte i lokalsamfunn Man må skape en bevegelse nedenfra kombinert med påtrykk fra myndighetene En slik prosess pågår nå mange steder ofte i form av community dialogues hvor folk i lokalsamfunn kommer sammen og diskuterer problemer i hverdagen og mulige løsninger Religiøse og tradisjonelle ledere og andre nøkkelpersoner er sentrale i dette arbeidet Det har ofte vist seg effektivt å integrere arbeidet mot kjønnslemlesting i andre tiltak som tar sikte på å bedre folks livssituasjon Blant de problemene som berører landsbybeboerne i det daglige oppleves vanligvis mangel på mat vann og veier som langt mer presserende enn kjønnslemlesting Ofte brukes derfor en bredere tilnærming hvor man inkluderer komponenter som uformell opplæring ernæring hygiene kvinners helse hivforebygging mikrokreditt små irrigasjonsanlegg eller andre tiltak som er relevante i den lokale sammenheng Menn må med I mange land er det nå lovende endringsprosesser på gang med hensyn til kjønnslemlesting Mange snakker om et momentum for endring som må gripes nå Dette er arbeid som bør støttes langt mer aktivt enn i dag Det er avgjørende at disse prosessene får tilstrekkelig tyngde og bredde innen et relativt kort tidsspenn Involvering av menn er helt avgjørende siden menn har stor innflytelse når det gjelder mulighet for endring Tweet Ny strategi 2014 Strategi for styrket internasjonal innsats mot kjønnslemlestelse av jenter for perioden 2014 2017 Relaterte publikasjoner Kjønnslemlesting Hva skjer og hva gjør Norge Plan for Regjeringens internasjonale arbeid mot kjønnslemlestelse av jenter fra 2003 The Norwegian International Effort Against Female

    Original URL path: http://www.norad.no/no/tema/menneskerettigheter/kj%C3%B8nnslemlesting (2014-09-27)
    Open archived version from archive

  • Dette gjør Norge og Norad - norad.no
    på plass Det har vært en betydelig økning i volumet på den norske støtten til arbeid mot kjønnslemlesting internasjonalt I 2003 ble det bevilget NOK 7 2 millioner i 2010 46 5 millioner og i 2011 forventes omtrent samme nivå Oversikt over innsatser volum og partnere i 2003 2006 og 2010 finnes her lenke Hit går pengene Hovedparten av den norske støtten kanaliseres gjennom FN systemet deriblant til et trust fund mot kjønnslemlesting som er opprettet av UNICEF og UNFPA Disse midlene skal etter hvert fordeles på 17 land i Afrika En del midler kanaliseres også gjennom norske og nasjonale frivillige organisasjoner Etiopia et satsningsland for den norske støtten mot kjønnslemlesting Her støtter Norge blant annet et strategisk partnerskap mot kjønnslemlesting koordinert av Redd Barna og Kirkens Nødhjelp Norads rolle Norads rolle har vært å være faglig rådgiver for ambassadene i de programmene som støttes av Norge i form av feltbesøk og prosjektvurderinger Norad har i mange tilfeller også vært en pådriver i dette arbeidet og deltatt i den internasjonale fagutviklingen som har skjedd på dette området i de senere år Et erfaringsnotat om dette arbeidet er nylig publisert Kjønnslemlesting Hva skjer og hva gjør Norge I denne rapporten gis det en mer utdypende redegjørelse av hva som skjer på dette feltet og hva Norge har bidratt med i denne sammenheng Tweet Relaterte publikasjoner Handlingsplan mot kjønnslemlestelse handlingsplan 2008 2011 Plan for Regjeringens internasjonale arbeid mot kjønnslemlestelse av jenter fra 2003 Kjønnslemlesting Hva skjer og hva gjør Norge Kontakter Avdeling for helse utdanning og forskning Norad Direktoratet for utviklingssamarbeid 2011 Besøksadresse Ruseløkkveien 26 0251 Oslo Postadresse Pb 8034 Dep 0030 Oslo Sentralbord 23 98 00 00 E post postmottak norad no Kontakt oss Om bistand Slik er norsk bistand organisert Norsk utviklingspolitikk Samarbeidspartnere Norsk bistand i tall Landsider Tusenårsmålene Bistandseffektivitet

    Original URL path: http://www.norad.no/no/tema/menneskerettigheter/kj%C3%B8nnslemlesting/dette-gj%C3%B8r-norge-og-norad (2014-09-27)
    Open archived version from archive