archive-no.com » NO » N » NORAD.NO

Total: 969

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".
  • Ikke-smittsomme sykdommer - norad.no
    leveår Tapte leveår beregnes ut fra antallet dødsfall ganget med en forventet levealder for det alderen personen har når han eller hun dør For denne beregningsmodellen bruker WHO en standard for forventet levealder som er lik i alle regionene i verden Les mer WHO definerer ikke smittsomme sykdommer til å være alt som ikke er ulykker eller smittsomme sykdommer Fire sykdomsgrupper står i fokus hjerte karsykdommer kreft diabetes og kroniske luftveissykdommer Disse sykdommene har ofte et kronisk forløp som vil kreve langsiktig oppfølging og behandling Det er derfor viktig å prioritere forebygging Tiltakene som iverksettes må være både av samfunnsmessig strukturell art og direkte rettet mot individer og utsatte grupper De viktigste risikofaktorene som må adresseres er tobakksbruk skadelig bruk av alkohol usunt kosthold og fysisk inaktivitet Voksende helseproblem Internasjonalt er det først og fremst smittsomme sykdommer som får størst oppmerksomhet Dette fokuset gjenspeiles i tusenårsmålene på helse Det er fortsatt smittsomme sykdommer som dominerer sykdomsbildet i lavinntektsland men en ser nå tegn på at dette bildet er i ferd med å endre seg Ikke smittsomme sykdommer er et voksende folkehelseproblem verden over Dette gjør Norge Norsk støtte til bekjempelse av ikke smittsomme sykdommer inngår som en del av norsk satsing på styrking av helsesystemer og utdanning av helsepersonell Det gis også noe støtte til målrettede tiltak via frivillige organisasjoner Tweet Kontakter Avdeling for helse utdanning og forskning Norad Direktoratet for utviklingssamarbeid 2011 Besøksadresse Ruseløkkveien 26 0251 Oslo Postadresse Pb 8034 Dep 0030 Oslo Sentralbord 23 98 00 00 E post postmottak norad no Kontakt oss Om bistand Slik er norsk bistand organisert Norsk utviklingspolitikk Samarbeidspartnere Norsk bistand i tall Landsider Tusenårsmålene Bistandseffektivitet Bistandswiki Tallenes tale Nøkkeltall Bærekraftsmålene Om Norad Strategi Organisasjonskart Ansattoversikt Jobb i Norad Bibliotek Utviklingshuset Historie Norad 50 år Kontakt oss Tema Demokrati og styresett Menneskerettigheter Økonomisk

    Original URL path: http://www.norad.no/no/tema/helse/sykdommer/ikke-smittsomme-sykdommer (2014-09-27)
    Open archived version from archive

  • Vaksinasjon - norad.no
    4 år inntil vaksinedekningen gjennom grunnleggende basistjenester er rundt 80 prosent Da vil det kunne være tilstrekkelig å innføre en tilleggsdose i rutinesystemet noe som flere land gjør i tråd med WHOs retningslinjer Measles Initiative er et samarbeid mellom Røde Kors UN Foundation WHO og UNICEF og US CDC Initiativet har i det siste tiåret vært instrumentell i å redusere meslingedødsfall med nærmere 80 prosent Dette gjelder særlig i Afrika hvor antallet dødsfall er blitt redusert fra 733 000 dødsfall i 2000 til 164 000 i 2008 Kampen mot meslinger står alene for 25 prosent av reduksjon i barnedødelighet siden 1990 FNs tusenårsmål fire har som målsetningen å redusere barnedødeligheten med to tredjedeler fra 1990 til 2015 Nye utbrudd Siden 2009 har det vært vært nye meslingutbrudd i 28 land i Afrika Dette skyldes for lav rutinevaksinering og utsettelse av vedlikeholdskampanjer på grunn av finansieringsvanskeligheter WHO estimerer at 200 000 meslingdødsfall vil forekomme i 2011 om kampanjer ikke gjennomføres Norge støttet Measles Initiatve med 20 millioner amerikanske dollar i 2011 og søker sammen med andre givere og GAVI å etablere bærekraftige finansieringsløsninger for meslinger Nøkkelfakta Vaksiner er det mest effektive middelet for å forebygge smittsomme sykdommer Vaksiner forebygger sykdom uførhet og dødsfall fra mange sykdommer f eks difteri meslinger kikhoste lungebetennelse polio rotavirusdiaré røde hunder og stivkrampe Vaksinasjon avverger i dag rundt to til tre millioner dødsfall hvert år men man regner med at 22 millioner spebarn rundt om i verden fremdeles ikke får de grunnleggende vaksinene WHOs utvidede vaksinasjonsprogram EPI omfatter vaksinasjon mot tuberkulose difteri stivkrampe kikhoste polio og meslinger Med GAVI finansiering har mange lavinntektsland blitt i stand til å innføre vaksiner mot hjernehinnebetennelse lungebetennelse og akutt gulsott de siste ti årene Definisjoner Mange smittsomme sykdommer fører til langvarig eller til og med livsvarig immunitet Målet for vaksinasjonen er å oppnå immunitet uten å få sykdommen Vaksiner består av immunologisk viktige deler av bakterier og virus hele bakterier eller virus som er drept eller svekket eller rensede deler av drepte organismer inaktive vaksiner Levende svekkede bakterier eller virus Rensede proteiner fra bakterier eller virus som er produsert ved hjelp av nukleinsyreteknologi Avgiftet bakteriell gift Med tilstrekkelig høy vaksinasjonsdekning gir de fleste vaksiner flokkimmunitet som betyr at risikoen for infeksjon reduseres for alle på grunn av mindre sirkulasjon av bakterier eller virus i befolkningen Problemene God vaksinasjonsdekning krever velfungerende leveringsstrukturer inkludert stabil forsyning en fungerende kjølekjede og vaksinasjonstjenester Det å sikre levering av effektive vaksiner til rimelige priser i fattige land er en enorm utfordring Det trengs systemer for sykdomsovervåking for å bekrefte at vaksinene i alminnelig bruk er effektive Det tar ofte mer enn ti år før en vaksine blir tilgjengelig for innføring i lav og middelsinntektsland Til tross for iherdig innsats mangler vi fremdeles vaksiner mot viktige sykdommer som malaria og HIV og effektive vaksiner mot tuberkulose Økende antibiotikaresistens krever forebyggende tiltak som vaksiner mer enn noen gang før Årsakene Ikke alle land har god infrastruktur på helsetjenester Utvikling av vaksiner krever store ressurser på grunn av

    Original URL path: http://www.norad.no/no/tema/helse/sykdommer/vaksinasjon (2014-09-27)
    Open archived version from archive

  • Neglisjerte tropesykdommer - norad.no
    kontakt med smittebærende insekter teger inntak av smittet mat blodoverføringer medfødt smitte organtransplantasjon eller laboratorieulykker Sykdommen kan kureres dersom behandlingen kommer i gang kort tid etter infeksjon Smittekontroll er den mest effektive måten å forebygge Chagas sykdom på i Latin Amerika Definisjoner Tropesykdommer inkluderer alle sykdommer som kun eller hovedsakelig oppstår i tropiske områder I praksis benyttes begrepet om infeksjonssykdommer som trives i varme fuktige områder som malaria leishmaniasis schistosomiasis onchocerciasis lymfatisk filariasis Chagas sykdom afrikansk trypanosomiasis og denguefeber WHO har identifisert 17 sykdommer som defineres som neglisjerte tropesykdommer NTD Problemene Til tross for medisinske ulikheter danner NTD er gruppe sykdommer som kjennetegnes av sin forbindelse med fattigdom og spredning i tropiske miljøer der det er vanlig at et individ har flere infeksjoner Årsakene De 17 NTDene som dekkes av WHO forårsakes av en rekke ulike patogener virus denguefeber og rabies bakterier Burulisår lepra trakoma og yaws protozoer Chagas sykdom menneskelig afrikansk trypanosomiasis og leishmaniasis og ormer cysticercose dracunculiasis echinococcosis trematodesmitte gjennom mat lymfatisk filariasis onchocerciasis schistosomiasis og ormesykdommer som smitter gjennom jord Løsningene Frem til 2005 var bekjempelsen av NTDer sykdomsspesifikk Da anbefalte WHO en felles integrert tilnærming for å forebygge og få kontroll over disse sykdommene Ifølge WHO er innsatsen for å bekjempe NTDer basert på fem folkehelsestrategier Forebyggende kjemoterapi Innovativ og intensivert sykdomskontroll Smittekontroll og bruk av insektsmiddel Trygt drikkevann grunnleggende sanitære og hygienetjenester og utdanning Offentlige veterinærtjenester Erfaringer antyder at man oppnår mer effektiv kontroll når flere tilnærminger kombineres og anvendes lokalt Målene i nasjonale programmer for å kontrollere neglisjerte tropesykdommer er Å redusere menneskelig lidelse sykelighet dødelighet og stigmatisering redusere forholdene som forsterker fattigdom gjennom bedring av sosioøkonomisk status og å fremheve viktigheten av folkehelse i forbindelse med disse sykdommene i samfunn som påvirkes gjennom rimelige og bærekraftige kontrolltiltak Der det er mulig vil det endelig målet være å permanent stanse spredningen av neglisjerte tropesykdommer Foreslåtte tiltak internasjonalt konsensus og veien videre I 2011 skisserte WHO og dens strategi og teknisk rådgivende gruppe for neglisjerte topiske sykdommer opp et veikart med mål og anbefalte folkehelsetiltak for å fremme arbeidet med neglisjerte tropesykdommer Målene er utryddelse av dracunculiasis 2015 og yaws 2020 seks mål er fastsatt for utryddelse av fem neglisjerte tropesykdommer innen 2015 og ytterligere ti mål om utryddelse er fastsatt for 2020 enten globalt eller i utvalgte geografiske områder for ni neglisjerte tropesykdommer Veikartet etablerer også mål for bedre kontroll med denguefeber Burulisår hudleishmaniasis utvalgte zoonoselidelser og ormesykdommer I januar 2012 inkluderte London erklæringen om neglisjerte tropesykdommer forpliktelser om å opprettholde utvide og forlenge programmer som sørger for nødvendig levering av medisiner fremme forskning og utvikling gjennom samarbeid og forsterke samarbeidet og koordinering på nasjonalt og internasjonalt nivå Dette gjøres for å legge til rette for tilstrekkelig finansiering for land der de neglisjerte tropiske sykdommene er utbredt slik at disse kan innføre de programmene som er nødvendige for å nå disse målene støttet av robuste og dedikerte helsevesen på nasjonalt nivå og for å gi teknisk støtte verktøy og ressurser for å evaluere og

    Original URL path: http://www.norad.no/no/tema/helse/sykdommer/neglisjerte-tropesykdommer (2014-09-27)
    Open archived version from archive

  • Helsesystem - norad.no
    mot å styrke nasjonale helsesystemer med spesiell vekt på forebygging primærhelsetjeneste og kvinners og barns helse Satsingen inkluderer infrastruktur organisering helsefinansiering helsepersonell tilgang til medisiner og utstyr helseovervåkings og helseinformasjonssystemer og godt styresett som til sammen legger grunnlaget for effektiv levering av et bredt spekter av tjenester og evne til å bringe helse inn i andre politikkområder Norske kompetansemiljøer gjør seg bemerket på området helsestatistikk og informasjonssystemer Helsesystem er ett av de prioriterte områdene i Forskningsrådets globale helsesatsing 2011 2020 EN ARM I VÆRET Maya har begynt på skolen og kan rekke opp armen for å svare på spørsmålene Også dette har godt helsesystem bidratt til For for kort tid siden brakk Maya armen og det kunne ruintert familien hennes Global støtte I tillegg til den mer tradisjonelle sektorinnsatsen i land er støtten til styrking av WHO sin innsats på helsesystemområdet spesielt den normative og rådgivende rollen et viktig virkemiddel Norge støtter Verdensbankens kapasitet og innsats innen helsesystem og helsesystemfinansiering gjennom generelle bidrag og spesielt gjennom flergiverfondet for resultatbasert finansiering innen helse Støtten til flergiverfondet er langsiktig I tillegg vil Norge fortsatt støtte Det globale fondet for bekjempelse av aids tuberkulose og malaria GFATM og Det globale vaksineinitiativet GAVI sin helsesystemsatsing Norge spiller dessuten en aktiv rolle i global samordning av alle disse institusjonene gjennom etableringen av en felles plattform for helsesystemfinansiering for lavinntektsland Siden opprettelsen av GAVI og det globale fondet har Norge vært en av de aller fremste pådriverne for en sterkere helsesystemtilnærming og finansiering Eksempler på dette er etableringen av eget vindu for helsesystemfinansiering i GAVI og utvidelse av International Finance Facility for Immunization IFFIm til også å dekke helsesystemstyrking osv Mye av helsesystemsatsingen har vært fragmentert og en viktig utfordring er å koordinere og effektivisere denne noe Norge deltar aktivt i gjennom bidrag til utvikling av

    Original URL path: http://www.norad.no/no/tema/helse/helsesystem (2014-09-27)
    Open archived version from archive

  • Helsepersonell - norad.no
    i høy mødre og barnedødelighet mangelfull behandling og kontroll med smittsomme sykdommer og et nesten ikke eksisterende tilbud for pasienter med kroniske sykdommer som epilepsi kreft og diabetes Retningslinjer fra WHO Migrasjon av helsepersonell er et stort problem for de fattigste landene Erkjennelsen av dette har gjort at Verdens helseorganisasjon WHO har vedtatt retningslinjer for internasjonal rekruttering av helsepersonell WHO Global Code of Practice on the International Recruitment of Health Personnel Disse retningslinjene gir både myndigheter og private aktører rammer for hvordan en bør opptre ved internasjonal rekruttering av personell De er ikke juridisk bindende og krever derfor aktiv oppfølging i de enkelte land for å ha ønsket effekt I Norge ses arbeidet med retningslinjene i sammenheng med regjeringens WHO politikk Det er viktig at helsepersonell som allerede har innvandret til Norge raskt settes i stand til å utøve sitt yrke Global allianse Den globale helsepersonellalliansen Global Health Workforce Alliance GHWA ble opprettet i 2006 Formålet med alliansen er å danne en felles forståelse av problematikken knyttet til mangelen på helsepersonell og å bidra til løsninger på lokalt nasjonalt og globalt nivå Alliansen har et bredt spekter av medlemmer blant annet nasjonale regjeringer frivillige organisasjoner finansinstitusjoner forskere fagforeninger og yrkesorganisasjoner Norge bidro aktivt til at den globale helsepersonellalliansen ble opprettet og Norge sitter i dag i alliansens styre Økonomisk støtte ikke nok Institusjonssamarbeid kan være et virkemiddel for å styrke sentrale helseinstitusjoner i utviklingsland Økonomisk støtte alene vil ofte ikke være tilstrekkelig for å bedre kvaliteten på helsetjenestene Mange norske helseinstitusjoner har lenge vært involvert i utviklingssamarbeid og bidratt med opplæring av personell og institusjonsutvikling Styrke helseinstitusjoner I 2008 ble Norge medlem av det europeiske Esther nettverket Ensemble pour une Solidarité Thérapeutique Hospitalière En Réseau Formålet med nettverket er å styrke helseinstitusjoner i sør med faglig rådgiving og samarbeid som

    Original URL path: http://www.norad.no/no/tema/helse/helsesystem/helsepersonell (2014-09-27)
    Open archived version from archive

  • Resultatbasert finansiering - norad.no
    løse problemer RBF kan ha uønskede virkninger ved for eksempel å bidra til Utilsiktet atferd Overbehandling eller for mange prøver tatt Vridningseffekter Viktige oppgaver som ikke blir belønnet blir ignorert eller nedprioritert Spill Forbedring av rapporterte resultater uten at tjenestene blir bedre Korrupsjon Kirsebærplukking Utvelgelse av pasientgrupper som gjør det lettere å nå måltall og oppnå bonusutbetalinger framfor andre vanskeligere pasienter Erfaringer med RBF fra lav og mellominntektsland Under finner du eksempler på resultatbasert finansiering i Rwanda Tanzania Afghanistan Nicaragua Mexico og India Rwanda Rwanda har ett av de mest omfattende RBF systemene i lavinntektsland Målet er at RBF for offentlige helsetjenester skal bedre etterspørselen og kvaliteten på tjenestene Både statlige 66 og ikke statlige 34 helseinstitusjoner inngår i ordningen som dekker ulike nivåer fra såkalte community health workers helseposter helsesentre og sykehus til distrikter Disse får betalt i henhold til oppnådde resultater i form av utført arbeid og måles ved en lang rekke indikatorer Hoveddelen av betalingen går inn i vanlig drift mens en mindre andel kan benyttes til velferd eller bonus for helsearbeiderne En rekke reformer ble gjennomført parallelt desentralisering autonomitet helseforsikring sektor utviklingsprogram men man har likevel klart å isolere effekten av RBF da det ble gjort en randomisering der andre helseinstitusjoner fikk tilsvarende ressurser men ikke resultatbasert De viktigste funnene var 23 flere fødsler på disse klinikkene sammenliknet med de øvrige 56 økning i forebyggende tiltak for barn under 2 år 132 økning for barn over 5 år Det ble ikke funnet noen effekt på antall barn med full vaksinasjonsdekning eller antall svangerskapskontroll men på kvaliteten av kontrollene Les mer i Verdensbankens rapport Taking it to the Streets performance based financing for health in Rwanda Afghanistan I Afghanistan er modellen annerledes og består i at ansvar for tjenestelevering i det enkelte distrikt er satt ut til ulike frivillige eller profesjonelle organisasjoner gjennom kontrakter Helsedepartementet har definert en såkalt grunnleggende pakke med tjenester som skal tilbys mål for tjenesteleveringen kvantitative og kvalitative og det er opprettet kontrakter med de ulike organisasjonene Disse mottar betaling på bakgrunn av oppnådde mål mens man kan miste avtalen dersom man ikke oppnår målene Bakgrunnen er en gjennomgang fra 2002 som viste at infrastruktur manglet lav kapasitet i helsedepartementet for implementering og tjenestelevering stor mangel på helsearbeidere spesielt kvinnelige og dårlig opplæring Frivillige organisasjoner befant seg primært i sentrale strøk og var dårlig koordinert Mødredødeligheten var blant de høyeste i verden og varierte fra 418 6507 per 100 000 levendefødte Indikatorene viser forbedringer Antall helseinstitusjoner har økt fra 934 til 1775 i perioden 2002 09 Andel med kvinnelige helsearbeidere har økt fra 25 til 82 Rate for oppdaget tuberkulose fra 15 til 79 Les mer om norsk bistand til Afghanistan Tanzania I Tanzania har Norge tatt initiativ til utprøving av RBF i én region Coast som også tar utgangspunkt i tilbudssiden Den er sentrert om svangerskap og nyfødthelse Indikatorene som er valgt er enkle og tilgjengelige og fungerer samtidig som mål for kontakt med helsevesenet i ulike faser av svangerskap fødsel og

    Original URL path: http://www.norad.no/no/tema/helse/helsesystem/resultatbasert-finansiering (2014-09-27)
    Open archived version from archive

  • Økonomi og finansiering - norad.no
    ikke minst den samlede helsebistanden Den store økningen i antallet globale helseinitiativ som for eksempel den globale vaksinealliansen GAVI og det globale fondet for bekjempelse av aids tuberkulose og malaria GFATM har bidratt til denne utviklingen Samlet bilateral og multilateral bistand til helse inkl aids er nært firedoblet siden 2000 og utgjorde rundt 12 6 milliarder amerikanske dollar i 2006 Hovedandelen av dette gikk til spesielle sykdommer eller programmer aids malaria TB vaksine En del lavinntektsland økte dessuten egne allokeringer til helsesektoren slik at de totale investeringene i helse dermed er langt høyere En rekke globale innovative finansieringsmekanismer er dessuten etablert for å øke de totale bidragene til helse globalt UNITAID IFFIm osv Helsefinansiering innen helsesystem Et lands helsesystem består av komponenter som helsepersonell helsefasiliteter distribusjonsordninger for medisiner og utstyr helseinformasjonssystem osv samt organiseringen og finansieringen av alt dette Modeller for helsefinansiering i det enkelte land varierer men inkluderer tradisjonelt ulike kombinasjoner av skattebasert finansiering egenandeler fra pasienter og lokale eller nasjonale helseforsikringsordninger Allokeringssystemer fra ett nivå til et annet innen det enkelte system varierer men kan inkludere rammetilskudd ulike typer refusjonsordninger og resultatbasert finansiering inkl aktivitetsbasert Norsk innsats Norge er en viktig bidragsyter til global helsefinansiering og har vært en av pådriverne for utvikling av de globale fondene GFATM og GAVI og de såkalte innovative finansieringsmekanismene Selv om Norge ikke rangerer blant aktørene som totalt sett gir mest helsebistand anses vi som sentrale ikke minst på grunn av aktiv innsats i den globale helsefaglige utviklingen Norge er dessuten blant de største bidragsyterne til UNICEF WHO og UNAIDS I forbindelse med satsingen på tusenårsmål 4 og 5 om mødre og barnehelse har Norge valgt å bidra til utvikling av modeller for resultatbasert finansiering RBF RBF brukes i Norges samarbeid med Tanzania Nigeria India og Pakistan om de to tusenårsmålene I

    Original URL path: http://www.norad.no/no/tema/helse/helsesystem/%C3%B8konomi-og-finansiering (2014-09-27)
    Open archived version from archive

  • Bilateral helsebistand - norad.no
    prosjektstøtte via frivillige organisasjoner Den bilaterale bistanden gir Norge mulighet til å delta i faglige og politiske diskusjoner med viktige miljøer i samarbeidslandene og en kan i større grad bidra med norske erfaringer og kunnskap Malawi er det eneste landet hvor Norge har helse som en av hovedsektorene for bistandssamarbeidet Her er det helsesamarbeid på mange nivåer Norge støtter helsedepartementets nasjonale plan utdanningsinstitusjoner og frivillige organisasjoner sitt arbeid En rekke norske frivillige organisasjoner som jobber med helse har samarbeidsprosjekter i landet Det gis også bilateral helsebistand til en rekke andre land i sør I Tanzania India Pakistan og Nigeria er det store norskstøttede programmer for bedre mor barnehelse Norske organisasjoner og institusjoner samarbeider med nasjonale og lokale organisasjoner i en rekke land for å bedre befolkningens helsetilstand og tjenestetilbud Les mer om de ulike formene for bilateralt helsebistand Se landene i høyremargen Tweet Eksempler på bilateral helsebistand Malawi Nigeria Tanzania India Norad Direktoratet for utviklingssamarbeid 2011 Besøksadresse Ruseløkkveien 26 0251 Oslo Postadresse Pb 8034 Dep 0030 Oslo Sentralbord 23 98 00 00 E post postmottak norad no Kontakt oss Om bistand Slik er norsk bistand organisert Norsk utviklingspolitikk Samarbeidspartnere Norsk bistand i tall Landsider Tusenårsmålene Bistandseffektivitet Bistandswiki Tallenes tale Nøkkeltall

    Original URL path: http://www.norad.no/no/tema/helse/helsesystem/bilateralt-helsesamarbeid (2014-09-27)
    Open archived version from archive