archive-no.com » NO » N » NORAD.NO

Total: 969

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".
  • Utdanning i krig - norad.no
    og konflikter er over Relevant utdanning innebærer at utdanningen oppleves som nyttig at lokal kultur skikker og verdisystemer tas i betraktning og at også læringsbehov som kan ligge litt fram i tid blir ivaretatt Fleksibilitet og alternative løsninger I land preget av kriser og konflikt er det mange som har falt utenfor skoletilbud over lang tid noen har aldri gått på skole Det er viktig at disse også for mulighet til å tilegne seg kunnskap og ferdigheter som kan hjelpe dem videre i livet Ungdom i slike situasjoner har ofte ikke anledning til å ta del i et vanlig skoletilbud så det er nødvendig å finne alternative og fleksible løsninger som er tilpasset denne gruppens behov og muligheter Godkjente planer og vitnemål Formell anerkjenning av gjennomført utdanning er som regel en forutsetning for at barn og unge kan fortsette utdanningen i en normal situasjon og slippe å gå om igjen Derfor er godkjente læreplaner og vitnemål viktig i utdanning i kriser Samarbeid med lokalbefolkningen Skolen drives ikke i et vakuum Lokalsamfunnet må trekkes inn Skolekomiteer som består av representanter for lærere foreldre elever og andre i det sivile samfunnet kan være nyttige både som støttespillere og som kontrollinstanser Der skolen drives for flyktninger eller internt fordrevne bør også representanter for lokalbefolkningen delta Kvalitet Kvaliteten på utdanningen som gis i kriser og sårbare situasjoner er selvfølgelig en stor utfordring The Inter Agency Network for Education in Emergencies INEE har utviklet standarder for hvordan man kan sikre best mulig kvalitet i utdanning i krisesituasjoner se nedenfor Uten en kvalitet som gjør at skolen oppleves trygg og meningsfull vil barn og unge ofte gi opp skolegangen og dermed miste både den beskyttelsen og utviklingsmuligheten som skole kan gi Sentralt for å oppnå kvalitet i utdanningen er arbeidet med å rekruttere og utdanne lærere Noen steder er det spesielt viktig å få flere kvinnelige lærere for å få flere jenter på skole Aktører på globalt og nasjonalt nivå Styrket internasjonalt koordineringsarbeid Fokuset på sårbare stater har vært sterkt stigende blant internasjonale aktører Siden 1992 har arbeidet vært koordinert av en Inter Agency Standing Committee IASC Målet for komiteen er å gjøre den humanitære responsen mer effektiv forutsigbar ansvarlig og koordinert slik at aktørene i økende grad arbeider mot de samme målene og med de samme virkemidlene i et land eller i en situasjon IASC består av 19 FN organisasjoner og internasjonale ikke statlige organisasjoner som samler informasjon utvikler retningslinjer og verktøy og bygger kompetanse innenfor for eksempel utdanning i krisesituasjoner Education Clusters FN organisasjonen OCHA United Nations Office for the Coordination of Humanitarian Affairs leder koordineringsarbeidet I 2005 ble ordningen med såkalte Education Clusters koordinerings instanser innført Clusternes hovedsekretariat ligger i Genève Hensikten med å etablere clustere i land som er sårbare eller rammet av en katastrofe er formelt å sikre samarbeidet rundt planlegging gjennomføring rapportering og evaluering av tiltak og respons Samtidig samarbeider clusterne med myndighetene der det er mulig Samarbeidet bringer blant annet med seg et mye mer effektivt og samordnet finansieringssystem

    Original URL path: http://www.norad.no/no/tema/utdanning/rett-til-utdanning/utdanning-i-krig (2014-09-27)
    Open archived version from archive

  • Fra barndom til yrkesliv - norad.no
    til utdanning Forskning FN konvensjoner Resultater på området utdanning Aktuelt om utdanning Fra barndom til yrkesliv Helt fra livets start legges grunnlaget for læring God helse og omsorg i barneårene er avgjørende for å kunne få og motta opplæring og utdanning senere i livet Publisert 10 11 2011 Sist oppdatert 10 11 2011 Skriv ut Tweet På disse sidene kan du lese om de avgjørende barneårene og om retten til livslang utdanning Velg i menyen til venstre Tweet Norad Direktoratet for utviklingssamarbeid 2011 Besøksadresse Ruseløkkveien 26 0251 Oslo Postadresse Pb 8034 Dep 0030 Oslo Sentralbord 23 98 00 00 E post postmottak norad no Kontakt oss Om bistand Slik er norsk bistand organisert Norsk utviklingspolitikk Samarbeidspartnere Norsk bistand i tall Landsider Tusenårsmålene Bistandseffektivitet Bistandswiki Tallenes tale Nøkkeltall Bærekraftsmålene Om Norad Strategi Organisasjonskart Ansattoversikt Jobb i Norad Bibliotek Utviklingshuset Historie Norad 50 år Kontakt oss Tema Demokrati og styresett Menneskerettigheter Økonomisk utvikling og offentlig forvaltning Klima miljø og naturressurser Energi Helse Utdanning Tilskudd Søk støtte Tildelinger Resultater Norges resultatfokus Norads kvalitetssikring Håndbøker Hva er et resultat Norads resultatrapporter Publikasjoner Evaluering Om evaluering Kommende evalueringer Rapporter Aktuelt Evalueringsavdelingen Kontakt oss Aktuelt Nyheter Arrangementskalender Presse Postjournal Varslingstjeneste Anbud Spørsmål og svar RSS Ekspertkommentaren

    Original URL path: http://www.norad.no/no/tema/utdanning/fra-barndom-til-yrkesliv (2014-09-27)
    Open archived version from archive

  • Tidlig barndom - norad.no
    år dør nær 10 millioner barn før de feirer sin 5 bursdag Over 200 millioner barn når ikke sitt utviklingspotensial fordi deres foresatte mangler kunnskap om de behov barn har i de tidlige barneår For dårlig kognitiv stimulering og dårlige læringsmuligheter er noen av de best dokumenterte risikofaktorene for barn i utviklingsland Stor effekt Gode omsorgs og utdanningsprogrammer i tidlig barndom kan ha stor effekt Kostnadene er lavere og nytteeffektene høyere for tidlig barndomsprogrammer enn for andre investeringer Disse programmene kan derfor karakteriseres som lønnsomme Nobelvinner James Heckman har oppsummert at tidlig barndomsutvikling er mer produktiv i forhold til å forbedre menneskelig utvikling enn formelle skolesystemer Ifølge Heckman er det å satse på gode omsorgs og utdanningsprogrammer i tidlig barndom også samfunnsøkonomisk lønnsomt De minste og mest sårbare For å være effektive omsorgs og utdanningsprogrammer bør de starte tidlig være av høy kvalitet og ha en viss varighet og intensitet Programmene bør rette seg mot de yngste og mest sårbare Det er viktig at programmene gir direkte læringserfaringer til barn og familie Programmene bør være såkalt integrerte og helhetlige det vil si at de er integrert med støtte til familien og fokuserer på flere områder som helse ernæring og utdanning Aktører UNICEF er en betydelig aktør innenfor feltet tidlig barndom De har tidlig barndomsprogrammer i flere land UNICEF har også en viktig talsmannsrolle overfor sentrale og lokale myndigheter samt andre bistandsaktører og bidrar til kunnskapsutvikling på feltet Verdensbanken er en sentral aktør både når det gjelder finansiell og faglig støtte til utdanning generelt og har identifiserer tidlig barndom som et svært viktig område Verdensbanken driver et omfattende analysearbeid og er en viktig faglig samarbeidspartner for Norge I 2011 ga Verdensbanken blant annet ut Investing in Young Children An Early Childhood Development Guide for Policy Dialogue and Project Preparation UNESCO er særlig viktig som normgivende aktør og fremmer tidlig barndomsprogrammer som bidrar til en helhetlig tilnærming til barns utvikling det vil si tar hensyn til helse ernæring sikkerhet og læring Tidlig barndomsprogrammer er en viktig del av flere av UNESCOs programmer som fremmer inkluderende utdanning Også flere frivillige organisasjoner har tidlig barndom blant sine programområder slik som Aga Khan Foundation Bernard van Leer Foundation CARE Child Fund Redd Barna og Plan International og flere En stor del av arbeidet internasjonalt føres gjennom Den konsultative gruppen på tidlig barndom Consultative Group on Early Childhood Care and Development Hva gjør Norge Norge støtter tidlig barndomsprogrammer på ulike måter gjennom både UNICEF Verdensbanken og frivillige organisasjoner Den norske støtten til UNICEF inkluderer organisasjonens betydelige arbeid innenfor dette feltet Norge gir støtte til Verdensbankens analysearbeid og læring mellom land innenfor feltet tidlig barndom gjennom Norwegian Post Primary Education Fund Også flere frivillige organisasjoner har tidlig barndom blant sine programområder slik som Redd Barna og Plan International Tweet Lek og læring Visste du at lek og stimulering når du er et lite barn påvirker dine muligheter til å lære senere Unicef tar barn på alvor Et konkret eksempel på dette er en aktivtetsboks som opprinnelig ble

    Original URL path: http://www.norad.no/no/tema/utdanning/fra-barndom-til-yrkesliv/tidlig-barndom (2014-09-27)
    Open archived version from archive

  • Grunnskole - norad.no
    er det anslagsvis 57 millioner barn i verden som i dag ikke får skolegang Mange av disse barna er det ekstra vanskelig å nå fram til fordi de for eksempel lever i krigs og kriserammede land se utdanning i krig konflikt og sårbare stater har funksjonshemninger som krever tilpasset undervisning se barn med funksjonshemninger lever i noen av verdens aller fattigste land eller tilhører den fattigste delen av befolkningen tilhører en minoritetsbefolkning som krever tilpasset undervisning i forhold til for eksempel undervisningsspråk se utdanning og språk er jenter noe som i mange utviklingsland minsker mulighetene for utdanning se utdanning og jenter har et undervisningstilbud av utilfredsstillende kvalitet går på en skole med knapphet på lærere Ifølge Unesco trengs det 1 9 millioner nye lærere frem til 2015 dersom en skal nå målet om utdanning for alle I mange tilfeller ser en at flere av disse faktorene bidrar til at barna faller utenfor skolen Et eksempel på barn som ikke går på skolen kan være jente og bo i et fattig land hvor skolegangen er av så lav kvalitet at foreldrene velger å ikke sende henne på skolen Stort frafall Når mange flere barn begynner på skolen og ressursene ikke økes tilsvarende opplever mange land at frafallet øker Og det er mange barn som slutter før de lærer å lese og skrive I Afrika sør for Sahara er det for eksempel bare 62 prosent av de som begynner i barneskolen som fullfører Kvalitetsgap I tillegg til at alle barn må sikres skolegang er det viktig at skoletilbudet har god kvalitet I mange utviklingsland er dette en stor utfordring Manglende eller ukvalifiserte lærere overfylte klasserom mangel på undervisningsmateriell og læreplaner av dårlig kvalitet er daglige utfordringer for utdanningssektoren i mange land Og mens den rike eliten i disse landene har råd til å skaffe seg utdanning av høy kvalitet på private skoler opplever mange fattige skolebarn en skolehverdag med lavt læringsutbytte Ikke minst er språk i mange land et stort hinder for barns mulighet til å lære Mange barn får ikke med seg undervisningen fordi det undervises på et språk som barna ikke behersker Å gi undervisning på eget språk framfor for eksempel engelsk eller fransk er viktig for bedre læring og kvalitet i skolen Ved å investere i utdanning av god kvalitet kan hvert enkelt barn gis mulighet til å lære og utvikle seg Kvalitetsskoler er derfor ett av fundamentene for økonomisk utvikling og kampen mot fattigdom Forskning tyder også på at å sørge for skolegang av god kvalitet er ett av de mest effektive virkemidlene for å sikre demokrati og godt styresett i et land Myndigheter i Sør prioriterer utdanning Nasjonale investeringer i utdanningssektoren i mange utviklingsland har økt mer enn den internasjonale bistanden Årsaken til dette er en kombinasjon av økte nasjonale inntekter og at en større del av statsbudsjettene kanaliseres til utdanningsformål Norsk bistand til utdanning er liten i forhold til de store behovene som mange utviklingsland har Støtten kan aldri bli mer enn et tillegg til utviklingslandenes

    Original URL path: http://www.norad.no/no/tema/utdanning/fra-barndom-til-yrkesliv/grunnskole (2014-09-27)
    Open archived version from archive

  • Videregående utdanning - norad.no
    bestemt at lower secondary skal være en del av den obligatoriske grunnutdanningen Utbygging av videregående skole er en stor utfordring for utviklingsland både administrativt og finansielt For eksempel er det slik i Afrika at kostnaden pr elev er langt større i videregående enn i grunnskolen I yrkesrettede linjer er den faktisk 12 ganger så høy Regionale forskjeller Globalt har antall elever som går på videregående skole økt fra 52 prosent i 1999 til 58 prosent i 2006 De regionale forskjellene er store I Pakistan går 33 prosent av de unge på videregående skole mot 77 prosent i Iran I Burkina Faso Madagaskar Mosambik Niger og Uganda går færre enn 20 prosent av de unge på videregående skole mot 80 prosent i Mauritius og Seychellene Langt fram FNs tusenårsmål nummer 5 har som målsetning å fjerne kjønnsforskjeller i grunnskole og videregående skole innen 2005 For å nå det målet har mange land fremdeles langt igjen selv om det også er positive eksempler Kjønnsforskjellene når det gjelder hvem som tar videregående utdanning er store i de fleste utviklingsland I Afrika sør for Sahara og i Sør og Vest Asia er det for eksempel henholdsvis bare 83 og 79 jenter pr hundre gutter som begynner på videregående utdanning I Bangladesh er det like mange jenter som gutter som begynner på videregående utdanning I Latin Amerika og Karibia er det imidlertid en motsatt trend blant overklassen Her er det flere jenter enn gutter som tar videregående utdanning Sosiale og kulturelle skiller I tillegg til at det er store regionale forskjeller mellom hvem som får videregående utdanning og ikke er forskjellene internt i hvert enkelt land også store Ofte er familiens inntektsnivå viktig for hvem som får videregående utdanning Språk er også i mange land en barriere for videregående utdanning Når morsmålet og undervisningsspråket i videregående skole er forskjellig er sjansene for å fullføre videregående skole langt mindre Videregående utdanning og hva så I land med lav produksjon og stor arbeidsløshet kan nytteverdien for den enkelte ved å ta videregående eller høyere utdanning være liten Resultatet blir mange høyt utdannede unge uten jobb I et land som Egypt er det slik at 80 prosent av landets arbeidsledige faktisk har videregående utdanning I mange utviklingsland er formålet med videregående utdanning tradisjonelt å forberede for høyere studier universitet Videregående utdanning er derfor svært akademisk rettet For å motvirke arbeidsløshet blant unge og for at videregående utdanning skal bli mer nyttig for den enkelte og samfunnet ønsker myndighetene i utviklingsland å satse mer på yrkesrettet utdanning I mange land arbeides det derfor med å utvikle et bedre samarbeid mellom skole og arbeidsliv og det legges vekt på å integrere yrkesrettede utdanningstilbud i utdanningssystemet Aktører Når det gjelder videregående utdanning har utviklingssamarbeidet særlig vært rettet mot yrkesrettet utdanning og entreprenørskap se egen omtale Verdensbanken og UNESCO er sentrale aktører både når det gjelder grunnutdanning og videregående utdanning I afrikansk sammenheng har den regionale utdanningsorganisasjonen ADEA Association for the Development of Education in Africa fokusert sterkere på videregående utdanning i

    Original URL path: http://www.norad.no/no/tema/utdanning/fra-barndom-til-yrkesliv/videreg%C3%A5ende-utdanning (2014-09-27)
    Open archived version from archive

  • Voksne - norad.no
    skriveferdigheter og familiens helse Bedre rustet for utfordringer Samfunn hvor folk kan lese og skrive er bedre rustet til å møte utviklingsmessige utfordringer som for eksempel kunne tilegne seg kunnskap om viktigheten av hygiene for å unngå smitte kunnskap om hvordan en kan unngå å bli smittet av hiv aids eller hvordan en bør opptre ved en naturkatastrofe som en tsunami Hva er situasjonen i verden Globalt er det om lag 775 millioner voksne som ikke kan lese og skrive Det utgjør 16 prosent av verdens voksne befolkning I perioden 1985 1994 var 24 prosent av verdens voksne befolkning analfabeter Det er langt flere menn enn kvinner som kan lese og skrive Per 100 voksne menn som kan lese og skrive er det bare 90 kvinner som kan Noe framgang har det vært på området I perioden1985 1994 var det 85 kvinner for hver 100 menn som kunne lese og skrive De fleste analfabeter lever i Sør og Vest Asia Øst Asia og i Afrika sør for Sahara Bare i India alene lever 37 prosent av verdens voksne analfabeter Over halvparten av verdens analfabeter bor i Sør og Vest Asia en femtedel i Afrika sør for Sahara Framgangen for å redusere antallet analfabeter har vært særlig stor i aldersgruppen 15 24 år Mellom år 2000 og 2010 falt antall analfabeter i voksenbefolkningen med mer enn én million i fem land Brasil Kina Egypt Indonesia og Iran Den største reduksjonen ble observert i Kina der den voksne befolkningen av analfabeter falt med 24 millioner Andelen analfabeter i verden er stadig synkende men framgangen er i ferd med å stagnere Befolkningsveksten gjør at det faktiske tallet på analfabeter har økt en del steder Det gjelder for eksempel Afrika sør for Sahara hvor tallet på analfabeter har økt med 27 prosent de siste 20 årene Det gjelder også i Sør og Vest Asia Antall voksne analfabeter vokste med minst én million i fem land fra år 2000 2010 Den demokratiske republikken Kongo Etiopia India Madagaskar og Pakistan Blant disse hadde India den største økningen med 13 millioner flere voksne som ikke kan lese og skrive i 2010 enn i 2000 Tiltak mot analfabetisme FNs utdanningsorganisasjon UNESCO har tatt flere initiativ for å spre kunnskap og bekjempe analfabetisme To av de seks Utdanning for alle målene omfatter alfabetisering Mål 3 Sikre at læringsbehovet til alle ungdommer og voksne blir møtt ved å tilby lik adgang og gode lærings og utdanningsprogrammer Mål 4 Redusere antallet voksne analfabeter med 50 prosent innen 2015 med særlig fokus på kvinner og lik adgang til grunnleggende og viderekommende utdanning for voksne FNs tiår for lese og skriveferdighet Utdanning for alle 2003 2012 LIFE Literacy for Empowerment 2005 2015 CONFINTEA UNESCOs verdenskonferanse om voksnes læring CONFINTEA VI ble arrangert i Belem i Brasil i desember 2009 Konferansen arrangeres hvert 12 år På konferansen ble status for utdanningsmålene gjennomgått og det ble lagt planer for hvordan det internasjonale samfunnet kan arbeide for å bedre voksnes læring Hva gjør Norge Utenriksdepartementet gir

    Original URL path: http://www.norad.no/no/tema/utdanning/fra-barndom-til-yrkesliv/voksne (2014-09-27)
    Open archived version from archive

  • Yrkesrettet opplæring - norad.no
    har fått yrkesrettet opplæring greier som oftest å skaffe litt inntekter I sine nasjonale strategiske planer for fattigdomsreduksjon PRSP peker nå mange utviklingsland på yrkesrettet opplæring for å motvirke arbeidsløshet og øke nytten av videregående utdanning for den enkelte og samfunnet Personer med yrkesfaglige kvalifikasjoner kan bruke lokale naturressurser til å skape ny produksjon og arbeidsplasser i lokalsamfunnet Tilgang på arbeidskraft med forskjellige kvalifikasjoner er også viktig for å trekke til seg utenlandske investeringer Dette kan ha stor betydning for utvikling av landenes produksjon og økonomi Økt vekt på yrkesopplæring i utviklingssamarbeidet Videregående utdanning og yrkesopplæring får nå mer oppmerksomhet i utdanningssamarbeidet enn tidligere Både Utdanning for alle målene og FNs tusenårsmål krever en mer helhetlig tilnærming til utdanning og fattigdomsbekjempelse Yrkesrettet utdanning blir vurdert som et viktig bidrag til økonomisk vekst og velferd i utviklingslandene Selv om kostnaden per elev grovt sett er 3 ganger så høy som for generell utdanning legger flere store internasjonale organisasjoner som Verdensbanken den internasjonale arbeidslivsorganisasjonen ILO og FNs organisasjon for utdanning vitenskap og kultur UNESCO økt vekt på yrkesopplæring i utviklingssamarbeidet Norske organisasjoner er involvert i lokale prosjekter med yrkesopplæring Norge støtter dette arbeidet økonomisk og faglig Fra norsk side legger vi stor vekt på at landenes utdanningsmyndigheter samarbeider tett med næringslivet om den yrkesfaglige opplæringen Slik kan en sikre at opplæringen som tilbys er relevant for arbeidsmarkedet og holder nødvendig kvalitet Satser på entreprenørskap I områder med få bedrifter og arbeidsplasser er det viktig med kunnskaper og ferdigheter som kan brukes for å skape ny produksjon og næringsvirksomhet Utdanning for å etablere og drive sin egen bedrift er en viktig del av det vi kaller entreprenørskapsutdanning Entreprenørskap handler generelt om å skape noe nytt å være kreativ se muligheter og gjøre noe for å utvikle dem Stadig flere land og internasjonale organisasjoner over hele verden ser betydningen av å utdanne for entreprenørskap både i og utenfor det formelle utdanningssystemet Entreprenørskapsutdanning egner seg for alle grupper elever men blir ansett som spesielt viktig for elever med yrkesfaglig bakgrunn fordi disse har bedre forutsetninger enn elever fra allmenne fag for å kunne produsere noe som andre er villige til å betale for Aktører Verdensbanken og UNESCO er også sentrale aktører på yrkesutdanningsfeltet UNESCO har etablert et eget nettverk UNIVOC hvor bl a Norge deltar med to organisasjoner Teknologisk Institutt og Høgskolen i Oslo og Akershus UNIDO FN s organisasjon for industriell utvikling har særlig engasjert seg når det gjelder utvikling av entreprenørskap i utdanningssystemet I tillegg har Kunnskapsdepartementet vært bidragsyter på dette området fra norsk side Tyskland og Sveits samt Japan er toneangivende bilaterale givere innenfor yrkesutdanning Flere frivillige organisasjoner er involvert i yrkesrettede utviklingstiltak bl a Namibiaforeningen Rogaland Kurs og Kompetanseutvikling RKK er involvert i flere prosjekter innenfor yrkesutdanning NHO har også enkelte tiltak rettet mot fagopplæring i utviklingsland i samarbeid med norske bedrifter Hva gjør Norge Norsk bistandssamarbeid på yrkesutdanningsområdet har vært vært sporadisk og hatt lite omfang Enkelte ambassader land har yrkesopplæringstiltak i sin portefølje for eksempel Sri Lanka og Mosambik

    Original URL path: http://www.norad.no/no/tema/utdanning/fra-barndom-til-yrkesliv/yrkesrettet-oppl%C3%A6ring (2014-09-27)
    Open archived version from archive

  • Norsk støtte til utdanning - norad.no
    CapEFA og rapporteringen av samme program The Education for All Global Monitoring Report GMR ble utgitt første gang for 10 år siden og gis ut hvert år Rapporten viser hvor langt verdenssamfunnet har kommet i arbeidet med å nå de seks utdanningsmålene Education for All målene samtidig som oppmerksomhet rettes mot et tematisk område av spesiell betydning for utdanning og EFA Rapporten for 2012 satte søkelyset på ungdom ferdigheter og arbeid Norge støtter følgende av UNESCOs institutter UNESCO Institute for Statistics UIS er den primære kilde for kryss nasjonal sammenlignbar statistikk om utdanning vitenskap og teknologi kultur og kommunikasjon i mer enn 200 land og territorier International Institute for Educational Planning IIEP har som oppgave å styrke medlemslandenes kapasitet på administrasjon av utdanningssystemer IIEP retter seg både mot institusjoner og enkeltpersoner og opererer både på de nasjonale og internasjonale arenaer IIEP tilbyr kurs og opplæring i pedagogisk planlegging og styring for planleggere politikere og forskere de forsker på sentrale områder for utdanningsplanlegging statistiske verktøy strategier og politiske valg budsjetter oppfølging og evaluering av pedagogisk kvalitet de gir direkte veiledning til ansatte i utdanningsdepartement og skreddersyr programmer for å hjelpe regjeringer i nødsituasjoner og sårbare sammenhenger for å opprettholde eller gjenoppbygge utdanningssystem UNESCO International Bureau of Education IBE spesialiserer seg på pedagogisk innhold metoder og strukturer Instituttet bygger nettverk for å dele kompetanse på pensumutvikling i alle regioner av verden og har som mål å bidra til innovative tilnærminger i læreplanutforming og gjennomføring forbedre praktiske ferdigheter og forsterke internasjonal dialog om utdanningspolitikk og praksis IBE samarbeider med nasjonale myndigheter internasjonale organisasjoner frivillige organisasjoner og akademiske institusjoner UNESCO Institute for Lifelong Learning UIL voksenopplæringsinstituttet arbeider i første rekke for å kjempe mot analfabetismen i verden UIL fremmer livslang læringspolitikk og praksis med fokus på voksnes læring og utdanning særlig kompetanse og ikke formell utdanning og alternative læringsmuligheter for marginaliserte og vanskeligstilte grupper Instituttet har særlig forsterket sin innsats mot afrikanske land UIL gir faglig støtte til medlemslandene og står for forskning opplæring dokumentasjon og publisering innen sitt ansvarsområde Selv om UIL har hovedfokus på Afrika og utviklingslandene ble instituttet blant de første organisasjonene til å undersøke voksnes funksjonelle leseferdighet i Europa Norsk støtte har også gått til UNESCOs Post Conflict and Post Disaster Responses in education PCPD sitt arbeid På bakgrunn av at alle barn har rett til utdanning og at nær halvparten av barna som i dag står uten et skoletilbud befinner seg i land rammet av krig konflikt og naturkatastrofer er norsk politikk tydelig på prioritering av utdanning i disse land UNESCO PCPD har en helhetlig og sektoromfattende tilnærming til utdanning som forholder seg til krisen nødssituasjonen landene har vært igjennom samtidig som de tar sikte på å styrke hele utdanningssystemet i et mer langsiktig perspektiv Initiativer for utdanning En rekke store globale initiativer er tatt for å nå tusenårsmålene om utdanning Initiativene er forankret i de sentrale multilaterale organisasjonene med aktiv deltakelse av andre givere og bistandsaktører Utdanning for alle globalt rammeverk og handlingsplan Education for All EFA Utdanning

    Original URL path: http://www.norad.no/no/tema/utdanning/norsk-st%C3%B8tte-til-utdanning (2014-09-27)
    Open archived version from archive