archive-no.com » NO » N » NORAD.NO

Total: 207

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".
  • Historisk utvikling - Fra Kerala til klima - norad.no
    prosjektene ble likevel kritisert for å ha negative sosiale og miljømessige konsekvenser for eksempel ved at utbygging reduserte artsmangfoldet og vanntilførselen til lokalbefolkningen En evaluering fra 2007 av norsk støtte til vannkraftutbygging i Nepal og Mosambik mellom 1965 og 2006 konkluderte med at utbyggingen av infrastrukturen var vellykket men at miljøhensyn ikke ble ivaretatt systematisk verken fra Norges eller samarbeidslandenes side Motsetningsforholdet mellom vekst og vern ble ytterligere forsterket da utviklingslandene på 1980 tallet ble rammet av en gjeldskrise Det er i denne perioden eksempler på at giverland slettet gjeld i utviklingsland i bytte mot investeringer som ivaretok miljøet for eksempel tiltak for å bekjempe avskoging eller sikre vern av truede arter Denne miljørettede gjeldssletten var en liten del av en større gjeldsslette som skjedde i denne perioden 1990 tallet Globale miljøløsninger 1990 tallets internasjonale utviklingsagenda prioriterte støtte til godt styresett og vektlegging av demokratisering rettigheter og effektivitet Nasjonale fattigdomsstrategier og sektorprogrammer ble sentrale Miljø kom inn som et tverrgående tema I ettertid har det vist seg at bærekraftig bruk av naturressurser ikke i tilstrekkelig grad ble ivaretatt i disse planprosessene På begynnelsen av 1990 tallet kom miljøsaken høyt opp på den politiske agendaen og støtten til miljø og naturressursforvaltning økte Miljøproblemer som klimaforandringer ozonfortynning erosjon av fruktbar jord avskoging redusert artsmangfold og foru rensning av luft vann og jord fikk stor oppmerksomhet Samtidig førte befolkningsvekst til enda større fattigdomsproblemer Norge startet i denne perioden mange miljørelaterte bistandstiltak i Asia med den begrunnelsen at land med en viss grad av økonomisk vekst bedre kunne nyttiggjøre seg norsk miljøbistand I de fattigste landene ble det igangsatt få rene miljøtiltak I stedet ble det satset på å integrere miljø i andre bistandsprogrammer En evaluering fra 1995 berømmet Norge for å ha bedret miljøaspektet i bistanden Evalueringen kritiserte likevel miljøsatsingen for å ha vært fragmentert og lite forankret i mottakerlandene Endringene som var nødvendige for at miljø skulle integreres i utviklingslandenes nasjonale planer og offentlige tiltak uteble Miljøsatsingen besto i stor grad av enkeltstående programmer og prosjekter drevet av marginaliserte miljøadministrasjoner eller prosjektbaserte bistandsorganisasjoner I 2002 avviklet Norge særbevilgingen for miljø og naturressursforvaltning fordi bevilgningen ikke i tilstrekkelig grad har medvirket til å fremme integrering av miljøhen syn i det øvrige utviklingssamarbeidet På 1990 tallet ble det igjen reist omfattende kritikk av mange vannkraftsutbygginger og det ble dokumentert at flere av disse blant annet hadde ført til miljø ødeleggelser I 1991 nedsatte Verdensbanken etter internasjonalt press for første gang en uavhengig kommisjon som skulle undersøke et nylig påbegynt damprosjekt i Narmadaelven i India Kraftpotensialet ved å regulere elven var stort og utbyggingen ville gi renere drikkevann Store befolkningsgrupper måtte flyttes og inngrepene i naturen var store 2000 frem til i dag Fattigdomsreduksjon miljø og klima ses i sammenheng Norge har lenge drevet omfattende bistand rettet mot forvaltning av en rekke typer naturressurser som landbruk fiske energi skog og olje Et kjennetegn for bistanden på 2000 tallet har vært en utvidelse og oppskalering av slike innsatser med mer vekt på miljø og klima 26

    Original URL path: http://www.norad.no/no/resultater/norads-resultatrapporter/resultatrapport-2012/historisk-utvikling/historisk-utvikling-fra-kerala-til-klima (2014-09-28)
    Open archived version from archive


  • Eksempler på resultater av norsk bistand - norad.no
    er å vise frem norsk bistand og hvilke resultater vi oppnår med de pengene vi investerer i internasjonalt utviklingssamarbeid Besøk Norads resultatportal Her er alle eksemplene fra resultatrapporten publisert I portalen er verden bare et tastetrykk unna Hvert resultateksempel sier noe om hvorfor prosjektet fikk støtte hvilket problem bistanden skulle gjøre noe med hvor mye penger Norge har brukt hvilke resultater som er oppnådd og hva vi har lært Se filmen om resultatportalen Tweet Relaterte artikler Norads resultatrapport 2012 Bistand til naturressursforvaltning Forord 10 hovedbudskap om bistand til naturressursforvaltning Historisk utvikling Fra Kerala til klima Tallenes tale Relaterte filer Alle eksemplene i resultatrapporten 2012 PDF pdf Relaterte publikasjoner Resultatrapport 2012 Bistand til naturressursforvaltning Norad Direktoratet for utviklingssamarbeid 2011 Besøksadresse Ruseløkkveien 26 0251 Oslo Postadresse Pb 8034 Dep 0030 Oslo Sentralbord 23 98 00 00 E post postmottak norad no Kontakt oss Om bistand Slik er norsk bistand organisert Norsk utviklingspolitikk Samarbeidspartnere Norsk bistand i tall Landsider Tusenårsmålene Bistandseffektivitet Bistandswiki Tallenes tale Nøkkeltall Bærekraftsmålene Om Norad Strategi Organisasjonskart Ansattoversikt Jobb i Norad Bibliotek Utviklingshuset Historie Norad 50 år Kontakt oss Tema Demokrati og styresett Menneskerettigheter Økonomisk utvikling og offentlig forvaltning Klima miljø og naturressurser Energi Helse Utdanning Tilskudd Søk støtte Tildelinger

    Original URL path: http://www.norad.no/no/resultater/norads-resultatrapporter/resultatrapport-2012/resultateksempler/eksempler-p%C3%A5-resultater-av-norsk-bistand (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Tallenes tale - norad.no
    første delen gir en oversikt over hvordan norske bistandsmidler brukes I den andre delen sammenliknes den norske bistanden med bistanden fra land i OECD Den tredje delen gir en oversikt over utvalgte utviklingsindikatorer i de landene som mottok mest norsk bistand i 2011 Den siste delen inneholder tabeller som gir en oversikt over norsk bistand Last ned hele kapittelet ved å klikke på lenken til høyre Tweet Relaterte artikler Forord Norads resultatrapport 2012 Bistand til naturressursforvaltning 10 hovedbudskap om bistand til naturressursforvaltning Historisk utvikling Fra Kerala til klima Eksempler på resultater av norsk bistand Relaterte filer Tallenes tale pdf Relaterte publikasjoner Resultatrapport 2012 Bistand til naturressursforvaltning Norad Direktoratet for utviklingssamarbeid 2011 Besøksadresse Ruseløkkveien 26 0251 Oslo Postadresse Pb 8034 Dep 0030 Oslo Sentralbord 23 98 00 00 E post postmottak norad no Kontakt oss Om bistand Slik er norsk bistand organisert Norsk utviklingspolitikk Samarbeidspartnere Norsk bistand i tall Landsider Tusenårsmålene Bistandseffektivitet Bistandswiki Tallenes tale Nøkkeltall Bærekraftsmålene Om Norad Strategi Organisasjonskart Ansattoversikt Jobb i Norad Bibliotek Utviklingshuset Historie Norad 50 år Kontakt oss Tema Demokrati og styresett Menneskerettigheter Økonomisk utvikling og offentlig forvaltning Klima miljø og naturressurser Energi Helse Utdanning Tilskudd Søk støtte Tildelinger Resultater Norges resultatfokus Norads kvalitetssikring Håndbøker Hva

    Original URL path: http://www.norad.no/no/resultater/norads-resultatrapporter/resultatrapport-2012/tallenes-tale/tallenes-tale (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Forord - norad.no
    og regler som gir forutsigbare rammevilkår for industrien samtidig som de ivaretar landets interesser Videre er det nødvendig med offentlige myndigheter med vilje og kapasitet til å fremforhandle gode kontrakter og til å påse at regelverket overholdes Åpenhet om inntektsstrømmer og prosesser for å sikre at berørte aktører blir konsultert er også viktig for å sikre god forvaltning Rapporten inneholder eksempler på hvordan bistand til utforming av skattelover og kapasitetsbygging av skattemyndigheter og sivilt samfunn har ført til økte inntekter for staten Landbruk fiske og skog er naturressurser som gir et direkte inntekts og livsgrunnlag for de fleste mennesker i utviklingsland Økt produktivitet og en bærekraftig utnyttelse av disse ressursene er en forutsetning for å øke matsikkerheten og skape grunnlag for lokal økonomisk utvikling Resultatrapporten viser eksempler på at norsk bistand har bidratt til bedre utnyttelse av ressurser gjennom blant annet forskning ressurskartlegging utforming av lovverk og nye produksjonsteknikker Den inneholder også eksempler på mindre vellykkede tiltak der de ønskede effektene har uteblitt fordi det har blitt tatt for lite hensyn til lokale forhold eller til naturens tålegrenser Globale klimaendringer forverrer fattigdomsproblemet gjennom reduserte avlinger og naturkatastrofer Dette rammer de aller fattigste hardest Rapporten inneholder eksempler på bistand som har bidratt til klimatilpasning redusert avskoging og reduserte klimagassutslipp Norads resultatrapport er ett av flere bidrag til større åpenhet om resultater av norsk bistand Rapporten er hverken en forskningsrapport eller en samlet evaluering av all norsk bistand til naturressursforvaltning Den presenterer et utvalg resultateksempler innenfor årets tema Eksemplene baserer seg på evalueringer forskning prosjektrapporter samt Utenrikstjenestens og Norads egne vurderinger Oslo 11 12 2012 Villa Kulild Direktør Tweet Relaterte artikler Norads resultatrapport 2012 Bistand til naturressursforvaltning 10 hovedbudskap om bistand til naturressursforvaltning Historisk utvikling Fra Kerala til klima Eksempler på resultater av norsk bistand Tallenes tale Relaterte publikasjoner Resultatrapport 2012 Bistand

    Original URL path: http://www.norad.no/no/resultater/norads-resultatrapporter/resultatrapport-2012/forord/forord (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Bistandens rolle i fremtidig utviklingsarbeid - norad.no
    å samle inn data Se Norads resultatportal 4 Hva har blitt oppnådd med tusenårsmålene Fremskrittene har vært betydelige I år ble for eksempel delmålet om å halvere antall mennesker som lever for mindre enn en dollar om dagen nådd For første gang siden man begynte å måle fattigdomsforhold har ekstrem fattigdom har gått ned globalt Men det er viktig å være klar over at det er Kina som står for det meste av denne reduksjonen I mange land i Afrika sør for Sahara har økt vekst ikke resultert i fattigdomsreduksjon Fordi tusenårsmålene er svært ambisiøse vil flere av dem ikke bli nådd innen 2015 og i enkelte land vil få av dem innfris 5 Hva skjer etter tusenårsmålene Tusenårsmålene kan ikke legges bort etter 2015 Delvis fordi målene ikke vil nås fullt ut og delvis fordi de bare er et skritt på veien Målet om å utrydde ekstrem fattigdom og sult har for eksempel et delmål om å halvere antall mennesker som lever for mindre enn 1 25 dollar om dagen Det kan selvfølgelig ikke verdenssamfunnet slå seg til ro med Det fins et bredt ønske om å videreføre en felles internasjonale agenda med bærekraftige utviklingsmål Debatten om hvordan dette skal gjøres har begynt og kommer til å pågå fram til FNs toppmøte om tusenårsmålene i 2015 6 Hvorfor er det viktig å definere bærekraftsmål Det er viktig å få til en ny giv for bærekraftig utvikling Verden står overfor store utfordringer når det gjelder miljø og klima Flere ønsker å løfte fram at økonomisk vekst må skje på en måte som ivaretar miljøet på en bærekraftig måte Norge vektlegger at målene må bidra til fattigdomsreduksjon rettferdig fordeling likestilling og sunne økosystemer Det fremheves at bærekraftsmålene må være universelle men fleksible og kunne tilpasses hvert enkelt land Det betyr at målene vil gjelde for nasjonal politikk også i Norge og andre rike land Les mer Grønn vekst lønnsomt for utviklingsland 7 Hva vil de nye bærekraftsmålene inneholde Energi matsikkerhet og vann er de tre temaene som går igjen mest Utover disse har også klima økosystemer hav og byer til bærekraftig produksjon og forbruk blitt nevnt I slutterklæringen fra Rio 20 konferansen ble man enige om å igangsette en prosess for å etablere globale bærekraftsmål Det er viktig at de bygger på suksessen med konseptet om korte og lett forståelige mål En av de store utfordringene er at tusenårsmålene og bærekraftsmålene har ulike fokus og prosesser men det jobbes for å danne en felles post 2015 agenda For å sikre en inkluderende prosess har UNDP initiert nasjonale konsultasjoner i mer enn 50 land og 11 globale konsultasjonsprosesser på ulike tema 8 Hva blir de største utfordringene for utviklingsarbeidet i fremtiden Det å bli enige om nye mål for internasjonal utvikling er i seg selv en stor utfordring Det at mange nye mellominntektsland som Kina India og Brasil har blitt bistandsaktører gjør det enda vanskeligere å utarbeide en samlet internasjonal agenda En komplisert og ustabil verdensøkonomi skaper større usikkerhet rundt hvilke utviklingstiltak

    Original URL path: http://www.norad.no/no/aktuelt/norad-konferansen-2013/norad-konferansen-2012/tema/bistandens-rolle-i-fremtidig-utviklingsarbeid (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Grønn vekst lønnsomt for utviklingsland - norad.no
    program her Historien kan ikke gjentas I rapporten argumenterer Verdensbanken for at det er feil å tro at utviklingsland må eller kan kopiere de industrialiserte landenes vekstmodell for å oppnå utvikling Det er ikke slik at industrialiserte land som Norge trekker stigen opp etter seg når de støtter en grønn vekststrategi for utviklingsland Det er en myte at grønn vekst er en luksus som bare rike land har råd til Alle land står overfor beslutninger som enten vil legge fast en langsiktig ødeleggende bruk av ressurser eller ikke Beslutninger som tas på grunnlag av ressurseffektivitet bidrar til å gjøre land mer konkurransedyktige forklarer Rachel Kyte Rapporten peker på at grønn vekst er spesielt viktig for utviklingsland fordi naturressurser er den viktigste økonomiske kapitalen i mange fattige land Det er derfor helt nødvendig å utnytte disse ressursene på en bærekraftig måte Politiske nytenkning er nødvendig Når en så tung og viktig global institusjon som Verdensbanken slår fast at grønn økonomi er både nødvendig mulig og at verden har råd til dette er det grunn til å høre etter sier Einar Telnes i Norad Foto Sandra Aslaksen Vi er nødt til å bygge et økonomisk system som tvinger oss til å bruke ressurser mer effektivt sier Rachel Kyte Rapporten slår fast at dette bare kan oppnås gjennom politisk handling Den peker på at det fins flere økonomiske politiske og psykososiale hindringer mot grønn vekst men at disse bare kan endres gjennom politisk nytenkning og handlingsvilje Dette mener direktør i Norads avdeling for klima miljø og naturressurser Einar Telnes er en av styrkene ved rapporten Rapporten er tydelig på at grønn vekst er mulig for alle land også lavinntektsland Den har en pragmatisk tilnærming til grønn vekst Vi kan ikke få til alt med en gang vi må fokusere på det som gir størst effekt og som det er mulig å oppnå innen de neste 5 10 årene sier han Viktig rapport Einar Telnes framhever at rapporten innebærer et økt fokus på en høyaktuell problemstilling og tror at den vil få stor innvirkning på diskusjonen om grønn økonomi Når en så tung og viktig global institusjon som Verdensbanken slår fast at grønn økonomi er både nødvendig mulig og at verden har råd til dette er det grunn til å høre etter Dette er særlig viktig i forkant av det forestående toppmøtet Rio 20 hvor det er viktig at det kommer solide faginnspill som peker på muligheten for å få til grønn vekst sier han Einar Telnes peker på at rapporten kommer med konkrete forslag til hva både givere bør fokusere på og hva lavinntekstsland selv kan gjøre for å oppnå grønn vekst Dette er ikke bare nyttig i forhold til Rio 20 forhandlingene men også for Norges utviklingssamarbeid Norad jobber med å støtte grønn vekst på landnivå både i Etiopia og i Indonesia Denne rapporten er en viktig premissleverandør for det arbeidet vi skal utføre konkret på bakken sier han Norad arrangerer tirsdag 15 mai et seminar for å diskutere denne rapporten og

    Original URL path: http://www.norad.no/no/aktuelt/nyheter/gr%C3%B8nn-vekst-l%C3%B8nnsomt-for-utviklingsland (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Stadig større tro på grønn økonomi - norad.no
    karbonlagring i skog og sikre at også ikke økonomiske hensyn ivaretas 3 Hva er forskjellen på grønn økonomi og bærekraftig utvikling Grønn økonomi er et virkemiddel for å fremme bærekraftig utvikling Bærekraftig utvikling og fattigdomsreduksjon er fortsatt et overordnet mål for norsk utviklingspolitikk 4 Vil ikke grønn økonomi føre til langsommere vekst Mange har hevdet at grønn økonomi vil gi langsommere vekst men nå argumenteres det for det motsatte For eksempel vil sløsing med vannressurser føre til vannmangel og reduserte avlinger En rask omlegging til grønn vekst kan bli dyrt hvis det trekker ressurser fra andre samfunnsområder men på den andre siden kan det bli enda dyrere å utsette omleggingen Dette gjelder særlig for infrastrukturtiltak I USA er for eksempel byer og tettsteder spredt over store arealer slik at transport basert på annet enn privat bilkjøring er vanskelig å innføre 5 Gjør ikke grønn økonomi det vanskelig for utviklingsland å oppnå vekst Utviklingslands vekstpotensial er i stor grad basert på utnyttelse av mineraler råvarer og andre naturressurser God forvaltning og rettferdig fordeling av inntekter fra utnyttelsen av disse ressursene vil være med på å gi privat næringsliv stabile rammebetingelser og redusere risiko for langsiktige investeringer Til sammen er dette smart økonomi Men utviklingslandene trenger støtte til miljøvennlig infrastruktur og tilgang til ny miljøteknologi for å oppnå grønn vekst 6 Hva er de faglige uenigheter om grønn økonomi Ekspertene er grunnleggende enige om at vi må bruke naturressursene mer effektivt og inkludere miljømessige og sosiale kostnader i økonomien for å oppnå bærekraftig utvikling Men kritikere sier det er en illusjon å tro at grønn vekst er mulig og at industrilandene reduserer utviklingslandenes muligheter for videre vekst og utvikling ved å presse dette gjennom Nå fins det imidlertid gode og pragmatiske diskusjoner av hvordan man kan redusere politisk og sosial motstand for eksempel hvordan man kan forholde seg til politisk uro knyttet til fjerning av ikke bærekraftige subsidier 7 Er grønn økonomi bare teori eller fins det praktiske eksempler Det finnes mange praktiske eksempler på grønne økonomiske tiltak Ett eksempel fra Kina viser at offensiv skogplanting i terrassert landskap sikrer stabil vannforsyning og samtidig har gitt en nær dobling av husholdningenes inntekter som følge av mer bærekraftig landbruksproduksjon Skogplantingen har også ført til færre jordskred mindre flom og økt motstandsdyktighet mot tørkeperioder 8 Hva går de politiske uenighetene om grønn økonomi ut på Internasjonalt har det vært en polarisering i diskusjonen om grønn økonomi i forberedelsene til Rio 20 Utviklingsland krever at industrialiserte landene oppfyller sine økonomiske forpliktelser om 0 7 prosent av bruttonasjonalprodukt BNP til bistand De er også bekymret for at grønn økonomi vil brukes som betingelse for bistandsmidler og føre til nye handelshindre De mener at prinsippet fra Rio 1992 om felles men differensiert ansvar må ligge fast Dette innebærer at landene som historisk sett har forårsaket de globale miljøproblemene må ta ansvaret for å rydde opp Europa påpeker at grønnere valg er smart økonomi mens USA Canada og Australia er mer skeptiske til å legge klare internasjonale føringer

    Original URL path: http://www.norad.no/no/tema/klima-milj%C3%B8-og-naturressurser/gr%C3%B8nn-utviklingspolitikk/gr%C3%B8nn-%C3%B8konomi/stadig-st%C3%B8rre-tro-p%C3%A5-gr%C3%B8nn-%C3%B8konomi (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Resultatapport 2013 Helse og utdanning - norad.no
    fattigdom er oppfylt før tiden I utviklingsland har nå 90 prosent av barna et skoletilbud og barne og mødredødeligheten er halvert Samtidig vil ikke alle tusenårsmålene nås innen fristen På noen områder er fremgangenfor svak Fortsatt dør alt for mange kvinner i barsel fordi de mangler kvalifisert fødselshjelp Med enkle midler kunne mange flere nyfødte vært reddet hver dag Selv om mange barn har fått tilgang til skole er undervisningen for dårlig Av verdens ungdommer kan 123 millioner ikke leseog skrive og det er beregnet at 34 millioner av de barna som begyntepå skolen i 2011 kommer til å falle ut av skolen uten å fullføre For å utvikle den kompetansen land trenger for egen utvikling og for å delta i en stadig mer kunnskapsbasert verdensøkonomi behøver utviklingsland egne akademiske institusjoner og kapasitet til å utdanne egen arbeidskraft Rapporten gir flere eksempler på samarbeid som har bygget opp slik kapasitet Som tidligere år er Norads resultatrapport verken en forskningsrapport eller en evaluering Den presenterer et utvalg resultateksempler innen årets tema Eksemplene baserer seg på evalueringer forskning prosjektrapporter samt utenrikstjenestens og Norads egne vurderinger Mer informasjon om resultater av bistanden er presentert istatsbudsjettet for 2014 Prop 1 S 2013 2014 kapittel 12 Dokumentasjon av positive og negative effekter av norsk bistand gir viktig læring for videre innsats Oslo 11 12 2013 Villa Kulild Direktør Tweet Resultatapport 2013 Helse og utdanning Bestill Gratis Dine bestillinger Relaterte publikasjoner Resultatrapport 2012 Bistand til naturressursforvaltning Resultatrapport 2011 Bistand og konflikt Resultatrapport 2010 Kapasitetsutvikling Bygging av levedyktige samfunn Resultatrapport 2009 Bistand og økonomisk utvikling Ringer i vannet eller dråper i havet Norads resultatrapport 2008 Veivalg i bistanden ingen snarveier til resultater Resultatrapport 2007 Bistanden virker men ikke godt nok Relaterte artikler Bistand til helse og utdanning nytter Norad Direktoratet for utviklingssamarbeid 2011 Besøksadresse Ruseløkkveien 26 0251

    Original URL path: http://www.norad.no/no/resultater/publikasjoner/publikasjon?key=409275 (2014-09-28)
    Open archived version from archive