archive-no.com » NO » N » NRVA.NO

Total: 177

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".
  • Lenker - NRV|NRA
    Skolepakken Tips en venn Skriv ut Drikkevann Råvannskilder Produksjon av drikkevann Transport av drikkevann Overvåking via vaktsentralen Avløp Transport av avløpsvann Behandling av avløpsvann Slam som ressurs Avløpsvann til oppvarming Overvåking via vaktsentralen Lenker til skolestoff om vann og avløp på nettet Lenker Miljølære Natursekken Naturfagsenteret Vannkunnskap FN sambandet Vannområdet Leira Nitelva VA yngre Norsk juniorvannpris Norsk Vann Fettvett Dovett 14 04 2010 14 56 Ranveig Tofte NEDRE ROMERIKE VANNVERK

    Original URL path: http://www.nrva.no/modules/module_123/proxy.asp?D=2&C=83&I=172&mid=146 (2016-02-03)
    Open archived version from archive


  • Fra Glomma til springen - NRV|NRA
    meget god råvannskilde på grunn av konstant stor forsyning stabil pH verdi og lavt forurensingsnivå Vanninntaket ligger like nord for Sørumsand og er et rør med diameter på 1 200 mm som ligger 2 m over bunnen og 10 m under normalvannstanden i Glomma Fra inntaket går vannet i sjøledning 2 7 km til Hammeren sør for Sørumsand Råvannsinntaket lå tidligere rett nedenfor utløpet til Rømua men ble flyttet på

    Original URL path: http://www.nrva.no/modules/module_123/proxy.asp?C=47&I=69&D=2 (2016-02-03)
    Open archived version from archive

  • Fra Glomma til springen - NRV|NRA
    Fra Glomma til springen NRVs vannbehandlingsanlegg i Hauglifjell henter råvann fra Glomma like nord for Sørumsand Vannet går igjennom en omfattende renseprosess før det leveres i springen til våre abonnenter Inntak og vannkilde Glomma er hele 604 km lang og har et gjennomsnittlig utløp i havet på ca 700 m 3 s Nedbørfeltet til Glomma er på 41 000 km 2 som er omtrent på størrelsen til Danmarks areal og 13 av Norges Glomma er en meget god råvannskilde på grunn av konstant stor forsyning stabil pH verdi og lavt forurensingsnivå Vanninntaket ligger like nord for Sørumsand og er et rør med diameter på 1 200 mm som ligger 2 m over bunnen og 10 m under normalvannstanden i Glomma Fra inntaket går vannet i sjøledning 2 7 km til Hammeren sør for Sørumsand Råvannsinntaket lå tidligere rett nedenfor utløpet til Rømua men ble flyttet på grunn av store variasjoner i råvannskvaliteten som følge av høy avrenning fra jordbruk og erosjon i Rømua Det er i dag ingen store problemer knyttet til vannkilden men flere parametre overvåkes kontinuerlig for å fange opp eventuelle større endringer i råvannskvaliteten På Hammeren siles vannet før det pumpes ca 120 høydemeter og går med

    Original URL path: http://www.nrva.no/modules/module_123/proxy.asp?C=47&I=69&D=2&mid=14 (2016-02-03)
    Open archived version from archive

  • Rent vann - for deg, miljøet og fremtiden! - NRV|NRA
    som Rent vann for deg miljøet og fremtiden Virksomhetens hovedmål er til enhver tid å gi abonnentene nok drikkevann av god kvalitet Kvaliteten på det ferdigrensede vannet produsert i NRVs anlegg i Hauglifjell kvalitetssikres kontinuerlig Ukentlig analyseres vannprøver fra vannverket samt flere prøver tatt rundt på nettet i kommunene for sensoriske mikrobiologiske kjemiske og fysiske parametre En del slike parametre overvåkes også kontinuerlig på flere punkter i renseprosessen for å

    Original URL path: http://www.nrva.no/modules/module_123/proxy.asp?C=47&I=68&D=2 (2016-02-03)
    Open archived version from archive

  • Rent vann - for deg, miljøet og fremtiden! - NRV|NRA
    for deg miljøet og fremtiden Visjonen for NRV kan enkelt uttrykkes som Rent vann for deg miljøet og fremtiden Virksomhetens hovedmål er til enhver tid å gi abonnentene nok drikkevann av god kvalitet Kvaliteten på det ferdigrensede vannet produsert i NRVs anlegg i Hauglifjell kvalitetssikres kontinuerlig Ukentlig analyseres vannprøver fra vannverket samt flere prøver tatt rundt på nettet i kommunene for sensoriske mikrobiologiske kjemiske og fysiske parametre En del slike

    Original URL path: http://www.nrva.no/modules/module_123/proxy.asp?C=47&I=68&D=2&mid=14 (2016-02-03)
    Open archived version from archive

  • Kalket slam som jordforbedringsmiddel - NRV|NRA
    opp til pH 6 5 på lett jord og til pH 6 3 på leire ved tilførsel av 3 tonn slam fra NRA pr dekar ca 1 tonn tørrstoff På leire kan en øke slammengden til 6 tonn slam pr dekar ca 2 tonn tørrstoff dersom jorda har lav pH i utgangspunktet På lett jord er det viktig å unngå at pH blir over 6 5 Ved for høy pH på lett jord oppstår næringsmangel av sporstoffene sink og mangan Nitrogen N Slam fra NRA tilfører 1 kg N pr tonn slam Slam fra NRA inneholder noe lett tilgjengelig nitrogen som ammonium og noe nitrogen som frigjøres fra organiske forbindelser Nitrogen effekten vil variere fra år til år best effekt får vi i nedbørrike år Normalt kan vi regne en gjødslingseffekt på 3 kg N daa av 3 tonn slam 1 tonn tørrstoff pr dekar Forsøk har vist like god gjødslingseffekt ved høstspredning som ved vårspredning av slam Til korn kombineres slam med mineralgjødsel Eksempel for bygg Behovet for bygg er 11 kg N daa Behovet dekkes med 3 tonn slam fra NRA 3 kg N 8 kg N fra mineralgjødsel 32 kg fullgjødsel 25 2 6 Dersom en bruker stor slammengde 5 tonn slam 5 tonn slam fra NRA 5 kg N 6 kg N fra mineralgjødsel 24 kg 25 2 6 Det er aktuelt å kombinere med andre mineralgjødselslag som OPTI KAS 27 0 0 OPTI NS 27 0 0 4S og OPTI NK 25 0 9 Næringsinnholdet i jorda bør avgjøre hvilket mineralgjødselslag som bør velges Avløpsslam fra NRA vil også frigjøre N den andre vekstsesongen etter spredning Du kan regne halv N effekt andre året det vil si ca 1 5 kg N ved spredning av 3 tonn slam Fosfor P Slam fra NRA er en god kilde for fosfor Kalken som er tilsatt slammet gjør at fosforet er mer tilgjengelig enn slam fra renseanlegg som ikke tilsetter kalk Ved tilførsel av 3 tonn slam 1 tonn tørrstoff pr dekar tilføres ca 10 kg fosfor totalt Vi regner at ca 25 av dette er lett tilgjengelig fosfor 2 5 kg daa Norm for fosforgjødsling til ei byggavling på 400 kg daa er 1 4 kg fosfor daa På jord med normalt fosfor innhold kan en derfor bruke ei fosforfattig fullgjødsel Fullgjødsel 25 2 6 i 2 3 år uten å tære på fosforballansen på areal som tilføres slam fra NRA På fosforrik jord kan en bruke mineralgjødsel som ikke inneholder fosfor i 2 3 år etter slamspredning En god gjødslingsplan gir gode råd om hvordan og slam og mineralgjødsel bør kombineres Kalium K Slam fra NRA inneholder relativt lite K 3 tonn slam 1 tonn tørrstoff vil tilføre 2 7 kg K pr daa Dette er ca halvparten av kornåkerens behov for kalium Leirjord på Romerike er i utgangspunktet rik på kalium På lettere jordarter er det mindre kalium i jorda og da må en velge ei mineralgjødsel som tilfører K Slammengder På lett jord sandjord

    Original URL path: http://www.nrva.no/modules/module_123/proxy.asp?C=43&I=76&D=2 (2016-02-03)
    Open archived version from archive

  • Kalket slam som jordforbedringsmiddel - NRV|NRA
    0 5 0 6 enheter på leirjord Med en pH på 5 8 som utgangspunkt vil altså arealet kalkes opp til pH 6 5 på lett jord og til pH 6 3 på leire ved tilførsel av 3 tonn slam fra NRA pr dekar ca 1 tonn tørrstoff På leire kan en øke slammengden til 6 tonn slam pr dekar ca 2 tonn tørrstoff dersom jorda har lav pH i utgangspunktet På lett jord er det viktig å unngå at pH blir over 6 5 Ved for høy pH på lett jord oppstår næringsmangel av sporstoffene sink og mangan Nitrogen N Slam fra NRA tilfører 1 kg N pr tonn slam Slam fra NRA inneholder noe lett tilgjengelig nitrogen som ammonium og noe nitrogen som frigjøres fra organiske forbindelser Nitrogen effekten vil variere fra år til år best effekt får vi i nedbørrike år Normalt kan vi regne en gjødslingseffekt på 3 kg N daa av 3 tonn slam 1 tonn tørrstoff pr dekar Forsøk har vist like god gjødslingseffekt ved høstspredning som ved vårspredning av slam Til korn kombineres slam med mineralgjødsel Eksempel for bygg Behovet for bygg er 11 kg N daa Behovet dekkes med 3 tonn slam fra NRA 3 kg N 8 kg N fra mineralgjødsel 32 kg fullgjødsel 25 2 6 Dersom en bruker stor slammengde 5 tonn slam 5 tonn slam fra NRA 5 kg N 6 kg N fra mineralgjødsel 24 kg 25 2 6 Det er aktuelt å kombinere med andre mineralgjødselslag som OPTI KAS 27 0 0 OPTI NS 27 0 0 4S og OPTI NK 25 0 9 Næringsinnholdet i jorda bør avgjøre hvilket mineralgjødselslag som bør velges Avløpsslam fra NRA vil også frigjøre N den andre vekstsesongen etter spredning Du kan regne halv N effekt andre året det vil si ca 1 5 kg N ved spredning av 3 tonn slam Fosfor P Slam fra NRA er en god kilde for fosfor Kalken som er tilsatt slammet gjør at fosforet er mer tilgjengelig enn slam fra renseanlegg som ikke tilsetter kalk Ved tilførsel av 3 tonn slam 1 tonn tørrstoff pr dekar tilføres ca 10 kg fosfor totalt Vi regner at ca 25 av dette er lett tilgjengelig fosfor 2 5 kg daa Norm for fosforgjødsling til ei byggavling på 400 kg daa er 1 4 kg fosfor daa På jord med normalt fosfor innhold kan en derfor bruke ei fosforfattig fullgjødsel Fullgjødsel 25 2 6 i 2 3 år uten å tære på fosforballansen på areal som tilføres slam fra NRA På fosforrik jord kan en bruke mineralgjødsel som ikke inneholder fosfor i 2 3 år etter slamspredning En god gjødslingsplan gir gode råd om hvordan og slam og mineralgjødsel bør kombineres Kalium K Slam fra NRA inneholder relativt lite K 3 tonn slam 1 tonn tørrstoff vil tilføre 2 7 kg K pr daa Dette er ca halvparten av kornåkerens behov for kalium Leirjord på Romerike er i utgangspunktet rik på kalium På lettere jordarter er det

    Original URL path: http://www.nrva.no/modules/module_123/proxy.asp?C=43&I=76&D=2&mid=18 (2016-02-03)
    Open archived version from archive

  • Vi bevarer vassdragene - NRV|NRA
    snøsmeltingen eller de siste dagers nedbør og den svinger både mye og hurtig Siden vannet renner gjennom løsmasseavsetninger tar det opp næringssalter og partikler på veien Løsmassene fra siste istid er fremdeles ustabile i enkelte områder På 1950 og 60 tallet økte bebyggelsen på Romerike vesentlig Den nye bebyggelsen fikk installert bad vannklosetter og vaskemaskiner og dermed økte vannforbruket Men utslippsvannet ble fremdeles ført rett til nærmeste vassdrag Undersøkelser viste at vannkvaliteten i de største vassdragene på Romerike var så dårlig at det måtte settes i verk tiltak Analysene viste høyt innhold av tarmbakterier i tillegg til de mer synlige forurensningene Planlegging av de første avløpsrenseanleggene ble startet De første planene omfattet bare biologisk rensning av organisk stoff men forskningen viste raskt at fosfor var en styrende parameter for algevekst i ferskvann og fosforrensing ble tatt inn som krav Mange år senere fikk noen av de største anleggene i landet deriblant NRA krav om også å redusere nitrogenutslippene Da planleggingen av et felles renseanlegg for Skedsmo Lørenskog og Rælingen ble startet opp på 1960 tallet var miljøverntanken ny og de administrative organene manglet Miljøverndepartementet ble opprettet i 1972 og Statens forurensningstilsyn kom i 1974 Flere Romerikskommuner hadde allerede i 1966 opprettet Avløpssambandet Nordre Øyeren ANØ som et samarbeidsorgan for tiltak som skulle bedre tilstanden i de lokale vassdragene Utover på 1970 og 1980 tallet ble det bygget renseanlegg i alle kommunene i distriktet Like viktig var byggingen av avløpsledninger og pumpestasjoner som transporterte vannet bort fra bekkene og fram til anleggene Denne delen av jobben var mer kostnadskrevende og tok vesentlig lengre tid men etter hvert ble tilførslene til elvene redusert Tilstrekkelig vedlikehold av transportnettet er en utfordring for kommunene den dag i dag Fra 1976 er det gjennomført regelmessige målinger av vannkvaliteten i elver og sjøer på Romerike Generelt

    Original URL path: http://www.nrva.no/modules/module_123/proxy.asp?C=43&I=48&D=2 (2016-02-03)
    Open archived version from archive