archive-no.com » NO » P » PERSONVERNNEMNDA.NO

Total: 189

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".
  • Personvernnemnda
    enige om at helseregisterloven 13 og øvrig regelverk har ført til dagens uholdbare rettstilstand som ikke tar tilstrekkelig høyde for primærhelsetjenestens vesen og dens organisering Etter at kommunen ble oppmerksom på at praksisen ikke var i tråd med helseregisterlovens 13 har man antatt at det er ovennevnte problemstilling som er årsaken til at myndighetene ikke har reagert overfor de utallige tilfeller i kommunehelsetjenesten i Norge der behandlingsrettede helseregistre ikke er organisert i tråd med 13 Det er uklart for Oslo kommune hvorfor de er blitt valgt ut for å motta et pålegg nå Oslo kommune undrer også på om vedtaket representerer en endring i policy i forhold til hvordan motsetningen mellom lovverkets bokstav og primærhelsetjenestens organisering og krav til faglig forsvarlighet skal håndteres Oslo kommune har i sin klage omtalt en rekke antatte konsekvenser av Datatilsynets pålegg Dersom en pasient i en tjeneste må ha en rekke forskjellige pasientjournaler som brukes av ulike helsepersonell med utgangspunkt i deres status som juridisk person vil det neppe være mulig å gi en forsvarlig behandling over tid Et system med mange forskjellige journaler for samme pasient vil gi et behov for kommunikasjon av taushetsbelagte opplysninger mellom helsepersonell med et omfang som vil gi høy risiko for svikt Dersom man legger til grunn at forsvarlig virksomhet tilsier at ansvarlig lege må ha direkte tilgang til pasientjournalen må man vurdere avvikling av bruk av private leger i helsestasjon skolehelsetjenesten sykehjem og kommunal legevakt Oslo kommune mener at nåværende praksis ivaretar helseregisterlovens formål på en god måte Oslo kommune mener at alvorlighetsgraden av manglende etterkommelse av lovens bokstav i helseregisterloven 13 ikke står i forhold til omfanget og alvorlighetsgraden av konsekvensene av vedtaket Datatilsynet har ikke vurdert forholdsmessigheten av deres vedtak og heller ikke redegjort for hvorfor helseregisterloven 13 går foran krav til forsvarlighet i helsepersonelloven Det er heller ikke kommentert etiske spørsmål knyttet til det å innføre endringer i en helsetjeneste som den som er ansvarlig for helsetjenesten mener vil forringe kvaliteten redusere pasientsikkerheten og øke sannsynligheten for at taushetsbelagte opplysninger skal komme på avveie Etter Oslo kommunes vurdering utgjør de ovennevnte manglene i Datatilsynets saksbehandling en saksbehandlingsfeil som i seg selv begrunner oppheving av vedtaket 5 Helse og omsorgsdepartementets kommentarer Helse og omsorgsdepartementet har tilskrevet Personvernnemnda og gjort oppmerksom på at det arbeider med en forskrift hjemlet i helseregisterloven 6b om virksomhetsovergripende behandlingsrettede helseregistre Departementet arbeider ut fra en forutsetning om at forskriften skal regulere den type situasjoner som er gjenstand for klage i denne saken Det arbeides for at forskriften kan vedtas innen Datatilsynets frist for gjennomføring av pålegget utløper Datatilsynet har ønsket å kommentere brevet fra Helse og omsorgsdepartementet Datatilsynet skriver at de ikke kan se at Helse og omsorgsdepartementets arbeid med en ny forskrift har betydning for denne klagesaken Klagen må vurderes ut fra gjeldende rett jf helseregisterloven 31 Datatilsynet forstår brevet fra Helse og omsorgsdepartementet dit hen at de deler tilsynets vurdering av gjeldende rett Tilsynet mener også at en avklaring av gjeldende rett i denne saken er viktig for

    Original URL path: http://www.personvernnemnda.no/vedtak/2011_07.htm (2014-09-28)
    Open archived version from archive


  • Personvernnemnda
    en sak 1 2006 Klager anfører at overføringen kan ses på to måter som en overføring internt mellom ett og samme selskap ConocoPhillips Norge hvor screeningen skjer i USA på vegne av ConocoPhillips Norge og som en overføring fra ConocoPhillips Norges norske filial til ConocoPhillips Company i USA Sistnevnte synsvinkel taler for at det bør inngås en controller til controller avtale Det er allerede gjort mellom ConocoPhillips Norges norske filial og ConocoPhillips Company i USA Førstnevnte synsvinkel taler for at det bør inngås en controller til processor avtale Både Personvernnemnda og Datatilsynet har lagt til grunn at det bør inngås en controller til controller avtale ConocoPhillips Norge har ingen innvendinger mot dette og mener at valget av avtaleform uansett ikke er avgjørende for om slik screening kan gjennomføres Klager anfører at Datatilsynet tar feil når tilsynet baserer sin vurdering på at opplysningene skal overføres til USA fra ett rettssubjekt til et annet Hovedspørsmålet er om ett og samme selskap ConocoPhillips Norge kan overføre identitetsopplysninger om selskapets norske ansatte til sitt hovedkontor i USA ConocoPhillips Norge NUF har inngått overføringsavtale EUs standardavtale med sitt amerikanske morselskap ConocoPhillips Company Det har sammenheng med at selskapets hovedkontor ikke selv har administrative ressurser til å gjennomføre de undersøkelser det er pålagt etter amerikansk lov Dersom partsforholdet er avgjørende kan ConocoPhillips Norge inngå en ny avtale mellom selskapets filial og hovedkontor samt en databehandleravtale med ConocoPhillips USA Det sentrale er at ConocoPhillips Norge NUF norsk avdeling av et utenlandsk selskap i egenskap av å være et amerikansk selskap har etter sitt hjemlands rett plikt til å kjenne identiteten til alle ansatte og må kunne redegjøre for alle ansatte Overføringen kan hjemles enten i avtalen mellom selskapet og den enkelte ansatte eller i de lover som regulerer selskapets virksomhet i Norge Alle ansatte i ConocoPhillips Norge har sitt ansettelsesforhold i et amerikansk selskap Norsk lov både tillater og legger til rette for at utenlandske selskaper kan drive virksomhet i Norge på annen måte enn norskregistrerte selskaper Utenlandske foretak kan selv bestemme hvordan virksomheten skal organiseres ConocoPhillips Norge mener at utenlandske foretaks rett til å kjenne identiteten til sine ansette er en selvsagt forutsetning for de lover som legger til rette for at slike foretak kan drive virksomhet i Norge Det som er det springende punkt i denne saken der derfor ikke om hovedkontoret har rett hjemmel til å gjøre seg kjent med identiteten til sine ansatte Spørsmålet er kun om selve overføringen av opplysningene til USA er lovlig For overføringen innen samme rettssubjekt vil dette spørsmålet utelukkende reguleres av personopplysningsloven 29 og 30 Overføringen er som sådan ingen behandling som krever hjemmel i personopplysningsloven 8 eller 9 For det tilfelle at Personvernnemnda skulle komme til at det ikke foreligger hjemmel i lov eller avtale mener ConocoPhillips Norge at slik overføring uansett vil være lovlig etter personopplysningslovens 8 bokstav b og eller f For så vidt gjelder bokstav b har ConocoPhillips Norge anført at bestemmelsen i alle fall hjemler overføring av personopplysninger med det formål å gjennomføre screening i tråd med amerikansk lovgivning som implementerer USAs internasjonale forpliktelser Det vises til forarbeidene til personopplysningsloven at behandling i tråd med forpliktelser som følger av internasjonale regler vil være å anse som en rettslig forpliktelse Datatilsynet har ikke vurdert dette spørsmålet til tross for at det er anført i klagen For så vidt gjelder bokstav f har ConocoPhillips Norge anført at den plikt amerikanske selskaper har til å vite identiteten til selskapets ansatte og forretningsforbindelser i Norge ikke vesentlig skiller seg fra den plikt norske selskaper har etter norsk lov For det første mener ConocoPhillips Norge at det er direkte feil at Norge kun har påtatt seg én folkerettslig forpliktelse til å iverksette tiltak mot personer navngitt i lister utarbeidet av internasjonale organisasjoner Det fremgår av klagen at det foreligger minst 13 forskrifter som forbyr eller setter begrensninger for norske borgere og selskapers kontakt med personer som er oppført på slike lister Forskriftene er et resultat av Norges folkerettslige forpliktelser og pålegger i realiteten norske borgere og selskaper å føre kontroll med at de ikke har ulovlige forretningsmessige relasjoner med personer som er oppført på listene For det annet er det ikke riktig at lovgiver har vurdert og kommet til at screening mot lister i seg selv er problematisk eller ulovlig etter norsk rett At norske borgere og selskaper har hjemmel for og til dels plikt til å screene sine forretningsforbindelser mv opp mot slike lister er på det rene For det tredje fremstår Datatilsynets synspunkter knyttet til suverenitetsbetraktninger og betenkeligheter ved å i realiteten gi amerikansk lovgivning direkte virkning i Norge som i liten grad å ta inn over seg at de samme innvendinger kan gjøres gjeldende mot norske lover som pålegger norske selskaper plikter knyttet til disses virksomhet utenfor Norge Det er ingen tvil om at USA har rett til å pålegge egne borgere og hjemmehørende selskaper plikter knyttet til virksomhet utenfor landets grenser herunder Norge Nasjonalitetsprinsippet er også basis for norske myndigheters kontroll over norske selskapers virksomhet utenfor Norge Det er i norsk lov en fremmed tanke at selskaper som Statoil og Telenor ikke skal kunne redegjøre for hvem deres ansatte og forretningsforbindelser i land i Asia Afrika og Amerika er ConocoPhillips fastholder at screeningen ConocoPhillips Norge er pålagt å gjennomføre etter amerikansk rett ikke vesentlig skiller seg fra de undersøkelser norske selskaper som driver virksomhet i utlandet må gjennomføre etter norsk rett Hensynet til den registrertes personvern overstiger ikke den interesse selskapet har i å overholde de plikter de er underlagt i USA i egenskap av å være et amerikansk selskap Listene det vil screenes mot er dels utarbeidet av internasjonale organisasjoner og de er alle offentlig tilgjengelige på internett ConocoPhillips Norges operative virksomhet i Norge drives i stor grad gjennom norske avdelinger Hjemmelsgrunnlaget for overføring av identitetsopplysninger om de norske selskapenes kunder og leverandører vil måtte søkes i personopplysningslovens 8 bokstav b eller f Overføringen skjer ikke innen samme rettssubjekt men mellom to selskaper i samme konsern Klager bemerker at det er uheldig at

    Original URL path: http://www.personvernnemnda.no/vedtak/2011_06.htm (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Personvernnemnda
    av diskrimineringsloven at forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles anses ikke som diskriminering Utfyllende informasjon om klageadgang og klagenemnd finnes i Antidoping Norges veileder og på www rentsenter no Datatilsynet har etter en konkret vurdering kommet til at det kan gis tillatelse til at treningssentre kan behandle sensitive personopplysninger selv om vilkårene for dette ikke er tilstede etter personopplysningsloven 9 første og annet ledd jf tredje ledd Ved vurderingen er det særlig lagt vekt på at antidopingarbeidet anses som en viktig samfunnsinteresse og at det er iverksatt tiltak for å sikre at personvernkrenkelsen begrenses 6 HSH Trenings merknader HSH Trening støtter fullt ut redegjørelsen som Datatilsynet har gitt i klagesaken Standardkonsesjonen ivaretar de hensyn som Markedsrådet har vektlagt vedrørende treningskontrakter og de personvernhensyn som må ivaretas ut fra hensynet til diskriminering og medisinske opplysninger Viktige samfunnsinteresser må i denne saken tillegges avgjørende vekt Tre trinnsprosessen innebærer i seg selv nødvendige silingsmekanismer slik at kandidater ikke blir utsatt for beskyldninger Rettssikkerhetshensyn er ivaretatt Aktørene i slike saker opptrer med stort ansvar og høy integritet Av de få som kan bli testet vil de aller fleste av egen interesse fortelle om medikamentbruk i selve kontrollen 7 Forbrukerombudets merknader Forbrukerombudet FO har kompetanse til å vurdere om avtalevilkårene er urimelige jf markedsføringsloven 22 En slik vurdering er foreløpig ikke gjort men tre trinnsprosessen er utformet på en måte som etter FOs mening møter de innvendinger Markedsrådet og FO hadde mot et generelt forhåndssamtykke FO stiller seg bak HSHs vurdering av at det er viktig at standardkonsesjonen gjør det mulig for Antidoping Norge å kunne ivareta sine oppgaver som en viktig samfunnsaktør Etter FOs mening har samfunnsinteressene i saken betydelig vekt og reglene medfører at krenkelsen av personvernet er begrenset samtidig som at samfunnets interesser i et velfungerende antidopingarbeid kan ivaretas 8 Antidoping Norges merknader Antidoping Norge kommenterer at bruk av dopingmidler har vært forbudt innen den organiserte idretten i over 40 år Straffeloven 162b rammer fremstilling innførsel og salg av dopingmidler Bruk er ikke omfattet av straffebestemmelsen Internasjonal handel og distribusjon av forbudte stoffer er økende Bruken av anabole steroider er helseskadelig og har psykiske bivirkninger Bruk av dopingmidler er samfunnsskadelig Personvernnemnda behandlet antidopingprogram på treningssentre i 2006 Det vises til PVN 2006 06 hvor nemnda uttaler følgende 6 4 Forholdsmessighetsprinsippet Det avgjørende spørsmål for Personvernnemnda blir derfor om antidopingprogrammet som innebærer muligheten for å ta dopingprøver av medlemmer som har samtykket til det er et uforholdsmessig tiltak Forholdsmessighetsprinsippet er et ulovfestet prinsipp i personvernretten Tanken er at ethvert tiltak skal være proporsjonalt med det formål som søkes oppnådd Tiltaket må derfor vurderes konkret under forutsetning av at formålet skal søkes oppnådd på den minst inngripende måte Etter en konkret vurdering kommer Personvernnemnda til at dopingprogrammet vurdert under ett ikke er et uforholdsmessig tiltak Begrunnelsen for dette er følgende Den frivillige oppslutningen til antidoping programmet blant vanlige mosjonister på treningssenteret gir et signal om at man ikke

    Original URL path: http://www.personvernnemnda.no/vedtak/2011_05.htm (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Personvernnemnda
    enkelte sjåfør tømte den enkelte avfallsdunk Det er med andre ord en uklarhet mht faktum på dette punkt Under hovedforhandlingen i Nord Troms tingrett ble det avgitt vitneforklaringer Ingen opprettholdt sine forklaringer om at det på informasjonsmøtet ble protestert mot å bruke GPS opplysningene til kontrollformål Datatilsynet har således ikke bevismessig grunnlag for å hevde at tiltaket ble nevnt men forkastet etter protester fra tillitsvalgte Det vises også til tingrettens dom side 15 hvor det fremkommer Dette selv om de ansatte visste om de mulighetene GPS loggen ga Eventuelle protester fra de ansatte hva gjaldt klagers adgang til å benytte GPS opplysningene til kontrollformål er uansett ikke avgjørende Avfallsservice har gitt opplysninger i forkant om hvilke opplysninger som lagres i systemet og hva de kan brukes til Dette innebærer at de ansattes forventninger påvirkes Ved tolkningen av 11 bokstav c skal det også legges vekt på at konsekvensene av å ikke tillate behandlingen ville være at opplysningene måtte samles inn på nytt I denne saken vil dette åpenbart ikke være mulig Det vises til NOU 1997 19 s 138 Det må også tas med i avveiningen hva som vil bli resultatet dersom opplysningene må samles inn på nytt Dersom slik innsamling ikke lenger er mulig for eksempel fordi kildene ikke lenger er tilgjengelige kan dette etter omstendighetene tale for å tillate endret formål Klager hevder at behandlingsgrunnlag foreligger etter personopplysningsloven 8 bokstav f I denne saken forelå det helt konkret mistanke om at de aktuelle ansatte urettmessig hadde tilegnet seg overtidsgodtgjøring Arbeidsgiver hadde således et sterkt behov for å gjennomføre kontrolltiltaket Arbeidsgiver har en tungtveiende interesse i å få avdekket illojal opptreden fra ansattes side da lojalitet i arbeidsforhold er en grunnleggende forutsetning og av denne grunn også er gjort til avskjedsgrunn etter arbeidsmiljøloven 15 14 Videre er Avfallsservice et interkommunalt selskap og forvalter offentlige midler Avgiften som innkreves av husholdningene fastsettes etter selvkostprinsippet og det er derfor vesentlig at selskapet kan dokumentere at den avgiften som innkreves fra husholdningene etter vedtak av eierkommunene er riktig Urettmessige overtidskrav er ikke bare illojalt overfor bedriften men også overfor det offentlige og husholdningene som er avhengige av tjenestene Avfallsservice leverer Opplysningene som ble behandlet kan ikke sies å være et alvorlig inngrep i den ansattes personvern Det ble behandlet opplysninger om til hvilket tidspunkt i løpet av arbeidsdagen klager utførte tømming av avfallsdunker Opplysningene om tømmetidspunktene var lagt inn av klager i GPS systemet Opplysningene ble deretter sammenholdt med den ansattes eget krav om overtid for samme tidspunkt De lange pausene ble klarlagt ved å sammenholde dataene fra GPS systemet med den ansattes timelister Klager betviler at Datatilsynets skisserte mindre personverninngripende kontrolltiltak ville ha fungert overfor den konkrete ansatte Det vises til tidligere advarsel gitt vedkommende for manglende utfylling av skriver til ferdsskriver Klager viser til Arbeidslivslovutvalgets forslag til ny arbeidsmiljølov som uttaler følgende Dersom arbeidsgiver har en velbegrunnet mistanke om misligheter av en viss betydning vil avveiningen av hensynet til arbeidsgivers behov for kontrolltiltak på den ene side og personvernhensynet på

    Original URL path: http://www.personvernnemnda.no/vedtak/2011_04.htm (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Personvernnemnda
    vil kunne bidra til uheldige spekulasjoner Det bør på tidspunktet den ansatte slutter være opp til arbeidsgiver å vurdere hvilke og hvor gamle opplysningene fra arbeidsforholdet som er relevante for en sluttattest uavhengig av arbeidsforholdets varighet Sletting av negative karakteristikker vil gi et ubalansert og mistenkelig bilde av den ansatte såfremt eventuelle positive karakteristikker fortsatt beholdes i det samme dokumentet En partiell begrensning i lagringstid som Datatilsynet skisserer vil være tilnærmet umulig å praktisere Opplysninger som kan bli viktige for arbeidsgiver i en eventuell arbeidstvist kan gå tapt dersom de må slettes etter kort tid Etterfølgende omstendigheter kan umulig overskues ei heller i forkant Nordea er av den oppfatning at opplysningene i notatet er korrekte 6 Datatilsynets vurdering Datatilsynet viser til personopplysningsloven 28 som regulerer hvor lenge opplysninger kan lagres jf personopplysningsloven 11 bokstav c Personopplysningsloven gjelder som generell lov også på arbeidslivets område Opplysningene skal ikke lagres lenger enn det som er nødvendig for å gjennomføre formålet med behandlingen Datatilsynet har i tidligere praksis tolket denne bestemmelsen med hensyn til lagring av advarsler i personalmapper De samme momentene er relevante i denne saken Dersom det ikke mottas nye advarsler eller nye negative karakteristikker om den ansatte skal opplysningene tas ut og slettes etter relativt kort tid og senest på det tidspunktet hvor den ansatte og arbeidsgiveren blir enige om at de forhold som lå til grunn for de negative karakteristikkene har opphørt Hvis det derimot oppstår nye forhold som foranlediger lagring av negative opplysninger om den ansatte kan dette medføre at også tidligere advarsler og negative karakteristikker kan lagres lenger Dersom det oppstår tvist eller arbeidsrettssak vil advarsler og andre opplysninger av betydning for saken kunne lagres til tvisten er endelig avgjort eller eventuelle foreldelsesfrister er løpt ut Notatet er et attestgrunnlag utarbeidet i 2003 til bruk for attest i henhold til arbeidsmiljøloven 15 15 Tilsynet viser til at ordlyden i 15 15 ikke er utformet slik at den pålegger arbeidsgiver å oppbevare alle notater og andre dokumenter om en arbeidstakers prestasjoner gjennom hele arbeidsforholdet uavhengig av arbeidsforholdets varighet Formålet med en attest er å oppgi navn og fødselsdato hvor lenge han har vært ansatt og hva arbeidet har bestått i Bestemmelsen åpner for at en attest kan si noe om hvordan en ansatt fungerer innenfor sitt arbeidsområde men det er ikke gitt føringer på at attesten skal omfatte detaljert informasjon gjennom et langvarig ansettelsesforhold I henhold til arbeidsmiljøloven 15 15 annet ledd begrenser ikke denne bestemmelsen arbeidstakers rett til å kreve en mer utførlig attest i arbeidsforhold hvor dette er sedvane og ikke annet er fastsatt i tariffavtale Slik Datatilsynet har forstått bestemmelsen har det vært reist spørsmål om og eventuelt hvilke tilleggsopplysninger fordelaktige og ufordelaktige som arbeidsgiver kan ta med i attesten uten samtykke fra arbeidstakeren jf aml 1 9 om ufravikelighet I motsetning til for eksempel avtalen mellom NHO og LO kan Datatilsynet ikke se at spørsmålet om utforming av attest er omfattet av hovedavtalen mellom Finansnæringens Arbeidsgiverforening og Finansforbundet Datatilsynet forstår 15 15 slik at

    Original URL path: http://www.personvernnemnda.no/vedtak/2011_03.htm (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Personvernnemnda
    i virksomheten Industri Energi har et eget utvalg for e drift Med e drift menes å utnytte teknologi som bringer kompetanse data og verktøy sammen i sann tid uavhengig av avstandstøtte og eller øke samarbeidet mellom land og offshore innretning E driftsutvalget mener at Industri og Energi skal ha en positiv grunnholdning til e drift Samtidig skal det være klare grenser for hva man går inn for Tilstrekkelig beslutningsgrunnlag gode konsekvensutredninger og prosessanalyser skal være utgangspunkt for alle valg av e drift integrerte operasjoner og HMS vurderinger må alltid veie tyngst Denne saken er blitt behandlet i e driftsutvalget Konklusjonen er at når BP ikke kan dokumentere noen HMS gevinst i kontinuerlig TV overføring så er det slik at de ansatte får et dårligere arbeidsmiljø ved kontinuerlig overvåkning Ulempen for de ansatte er større enn virksomhetens behov Industri Energi støtter de ansattes ønske om å ha rett til å slå av utstyret når det ikke er saklig begrunnelse for å ha bildeoverføringen på 6 Petroleumstilsynets kommentarer Petroleumstilsynet påpeker at tiltaket berører flere myndigheters myndighetsområder og ulike regelverk Integrerte operasjoner er omtalt blant annet i St meld nr 38 2003 04 St meld nr 12 2005 06 og Olje og energidepartementets Økt utvinning på norsk kontinentalsokkel en rapport fra utvinningsutvalget 2010 Petroleumstilsynet har mottatt søknad om samtykke til å ta i bruk Valhall kontrollrom land Både Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet er involvert som tilsynsmyndigheter Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet har vurdert denne saken og sendt en omforent arbeidsrettslig vurdering til partene med kopi til Datatilsynet 26 11 2010 Den arbeidsrettslige vurderingen av tiltaket er noe annet enn vurderingen etter personvernlovgivningen Samtidig tangerer regelverkene I rapporten av 26 11 2010 uttales det at tiltaket er egnet til å oppnå både økt sikkerhet og økt verdiskapning Ut fra et sikkerhetsmessig perspektiv anses det nødvendig at utveksling av levende bilde og lyd mellom kontrollrommene til havs og på land foregår kontinuerlig Den tilsiktede effekten økt verdiskapning og økt sikkerhet kan ikke oppnås ved å la normaltilstanden være at utstyret er avstengt og så aktivere det i konkrete situasjoner Selv om tiltaket medfører en belastning for de ansatte påpekes det at det ikke gjøres opptak av lyd bilde og at det normalt bare er de fire kontrollromsoperatørene som skal være involvert i kommunikasjonen Det er muligheter for å skru av utgående lyd fra sitt eget kontrollrom og skru ned volum på innkommende lyd Dette gjør at det er visse muligheter for å tilpasse kommunikasjonen til situasjonen Kameraet kan ikke zoomes inn på de tilstedeværende og man kan ikke se på den enkeltes skjermbilde Det er altså gjort visse grep for å tilpasse tiltakets omfang Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet er derfor kommet til at det er saklig grunn i BPs forhold og behov og at det ut fra de konkrete forholdene i saken ikke innebærer en uforholdsmessig belastning for arbeidstakeren Det påpekes også at det ikke er noen intensjon om kontroll av arbeidstakerne som ligger bak tiltaket og at det er snakk om utvikling av teknologi som er av betydning

    Original URL path: http://www.personvernnemnda.no/vedtak/2011_02.htm (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Personvernnemnda
    innsyn ble foretatt for å bringe på det rene eventuelle forbindelseslinjer mellom ansatte med tilgangsstyring og klager og for øvrig hvilken befatning klager hadde med dokumentet Klager anfører at opplysningene lett kunne vært fremskaffet uten innsyn i e post og at arbeidsgiver handlet i panikk for å finne inkriminerende bevis i klagers e postkasse Innsynet var ikke tilstrekkelig saklig begrunnet Det vises til eksempler på Datatilsynets hjemmeside som viser til alvorlige hendelser slik som ulovlig fildeling barneporno spam trakassering av kolleger etc I denne saken dreide det seg om et dokument som arbeidsgiver allerede visste at klager var i besittelse av 5 Datatilsynets vurdering Datatilsynet mener at arbeidsgiver utvilsomt har brutt prosedyrebestemmelsen i personopplysningsforskriften Tilsynet har derfor funnet det nødvendig å kritisere selskapets håndtering av hendelsen samt gjennomgå interne rutiner for innsyn i e post for å sikre etterlevelse av regelverket Tilsynet har allerede hensyntatt anførslene om manglende varsel i forkant unnlatt speilkopiering og mangelfull underretning Når det gjelder vilkår for innsyn i e post kan klagers anførsler om at terskelen i henhold til Datatilsynets egen hjemmeside synes å være høyere at arbeidsgivers på forhånd visste at klager hadde tilgang til rapporten samt anførselen om at Datatilsynet burde ha bedt om nærmere dokumentasjon for å underbygge arbeidsgivers hypotese om at arbeidstaker ble gitt tilgang til et område han ikke skulle hatt leses i retning av at personopplysningsforskriften 9 2 ikke var oppfylt Tilsynet nøyer seg med å kommentere at det ut fra disse opplysningene synes som om arbeidsgiver hadde grunnlag for å gjøre innsyn i e post dog at en forutgående varsling trolig kunne avverget dette behovet Dette blir imidlertid ikke avgjørende for Datatilsynet da arbeidsgiver har tatt hensyn til tilsynets merknader og gjennomgått rutiner for innsyn i e post for å sikre fremtidig etterlevelse av bestemmelsene Datatilsynet har følgelig ikke funnet grunn til å ilegge overtredelsesgebyr etter personopplysningsloven 46 Datatilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr etter personopplysningsloven 46 på visse vilkår Siden ikrafttredelsen har tilsynet i lag gebyr i to saker som omhandlet arbeidsgivers innsyn i e post I begge saker hadde arbeidsgiver tilgang til arbeidstakers e postkasse over en lengre periode slik at innkommet og utgående e postmeldinger ble gjort tilgjengelig videresendt til arbeidsgiver Arbeidsgivers handlemåte i disse sakene innebar etter Datatilsynets vurdering et klart inngrep i arbeidstakers krav på personvern Til forskjell fra de nevnte saker har arbeidsgiver i denne saken gjort et enkeltstående innsyn i arbeidstakers e postkasse Søket har vært begrenset til e postmeldinger som inneholdt et gitt dokument og resultatet av innsynet var at tre e postmeldinger med vedlegg ble åpnet Samtlige inneholdt det omtalte dokumentet Arbeidsgivers unnlatte varsling samt etterfølgende varsling først tre uker senere er å anse som brudd på prosedyrene i personopplysningsforskriften 9 3 men Datatilsynet har ikke funnet grunn til å ilegge overtredelsesgebyr 6 Personvernnemndas merknader Denne saken dreier seg om arbeidsgivers innsyn i ansattes e postkasse Personopplysningsforskriften kapittel 9 regulerer arbeidsgivers rett til innsyn i arbeidstakers e postkasse Vilkår for innsyn følger av personopplysningsforskriften 9 2 Arbeidsgiver har bare rett til

    Original URL path: http://www.personvernnemnda.no/vedtak/2011_01.htm (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Personvernnemnda
    til å behandle personopplysninger vil måtte vurderes i forhold til ytringsfrihet og informasjonsfrihet Det er nødvendig å avveie personverninteressene mot det behovet som enhver måtte ha for å samle bearbeide og presentere personopplysninger for andre Spørsmålet vil typisk oppstå når personopplysninger behandles som ledd i journalistisk virksomhet men kan også være aktuelt i andre sammenhenger som f eks når personopplysninger ikles et kunstnerisk uttrykk eller når de behandles som ledd i ytringer om samfunnsforhold fra enkeltpersoner eller organisasjoner Om hvem unntaket gjelder for står det følgende Et annet utgangspunkt for utformingen av unntakene er at disse må avgrenses til særlige former for virksomhet og ikke til bestemte yrkesgrupper jf punkt 11 3 Dette betyr f eks at det ikke kan gis unntak bare for journalister men for enhver som behandler personopplysninger i journalistisk øyemed Sett fra et ytringsfrihetssynspunkt er dette positivt fordi enkelte grupper ikke får bedre mulighet til å ytre seg enn andre Det gjør at begrepet journalistiske formål må gis et vidtrekkende innhold f eks i forhold til enkeltpersoner politiske eller ideelle organisasjoner som behandler personopplysninger elektronisk som ledd i ulike typer ytringer om samfunnsforhold f eks gjennom løpesedler eller annen form for agitasjon Departementet ser det hensiktsmessig å klargjøre direkte i lovteksten at begrensningene i lovens anvendelse av hensyn til ytringsfriheten også gjelder andre typer ytringer enn dem det er naturlig å karakterisere som ytringer for journalistiske formål ut fra en alminnelig forståelse av dette begrepet Personvernnemnda har i sakene PVN 2005 03 og PVN 2007 05 konkludert med at ytringsfriheten i en rekke tilfeller vil gå foran personvernet ved ytringer på forum og blogger Disse avgjørelsene gjaldt rekkevidden av ytringsfriheten på nettsider hvor offentlig ansatte og fosterforeldre ble sterkt kritisert I saken som gjaldt fosterhjem ble også adressen til flere fosterhjem lagt ut på internett Datatilsynet mener likevel at denne saken skiller seg fra de tidligere sakene I dette tilfellet gjør hensyn til barns og voksnes sikkerhet seg i større grad gjeldende ved publiseringen Adresser til beredskapshjem har et større beskyttelsesbehov enn adresser til fosterhjem De som driver beredskapshjemmet har ikke vært aktive i media før publiseringen Datatilsynet bestrider ikke at ytringsfriheten gjelder også for dette aktuelle nettforumet for de som vil ytre seg om barnevernet eller andre emner Datatilsynet har likevel vurdert det slik at man er utenfor vernet ytringsfriheten gir når man legger ut opplysninger om et beredskapshjem som er ment å være en skjermet adresse av hensyn til de som befinner seg der Datatilsynet mener at det er en vesentlig forskjell på det å kritisere offentlige institusjoner og det å legge ut kontaktopplysninger til et beredskapshjem Beredskapshjemmet er også et privat hjem for de barn som befinner seg der mens de er i en vanskelig livssituasjon 7 Personvernnemndas merknader I denne saken må Personvernnemnda vurdere om personopplysningsloven 7 kommer til anvendelse Nemnda har behandlet lignende saker tidligere I sak PVN 2005 03 uttalte nemnda følgende Etter personopplysningsloven 7 er det et krav at behandlingen av personopplysninger utelukkende skjer til de angitte formål Det

    Original URL path: http://www.personvernnemnda.no/vedtak/2010_11.htm (2014-09-28)
    Open archived version from archive