archive-no.com » NO » P » PERSONVERNNEMNDA.NO

Total: 189

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".
  • Personvernnemnda
    2010 og Personvernnemnda mottok saken 18 1 2010 Klager ble orientert om dette i brev fra nemnda datert 25 1 2010 med frist til uttalelse innen 10 2 2010 Brev fra klager kom inn 30 1 2010 3 Faktum Saken dreier seg om en kredittvurdering foretatt av Mastiff TV Kredittvurdering av klager ble foretatt som research til TV programmet TV2 hjelper deg Saken gjaldt et firma som klager tidligere har vært daglig leder for Kredittopplysningene ble ikke brukt i TV programmet 4 Klagers anførsler Klager anfører at han ikke skulle vært kredittvurdert av Mastiff TV Det stemmer at han har vært daglig leder i firmaet men det var på et tidligere tidspunkt Han anfører at Mastiff TV kunne brukt Brønnøysundregistrene til å finne nåværende daglig leder Klager opplever det som truende at man kan kredittvurdere feil person uten å ha foretatt de nødvendige undersøkelser 5 Datatilsynets vurdering Datatilsynet viser til personopplysningsloven 7 Kun et fåtall av lovens øvrige bestemmelser kommer til anvendelse på behandling av personopplysninger som har journalistisk formål Hensikten med bestemmelsen er å beskytte ytrings og informasjonsfriheten Innhenting og bruk av kredittopplysninger i journalistisk øyemed har tidligere blitt vurdert av Justisdepartementet I 1993 ble et vedtak fra Datatilsynet som begrenset kredittopplysningsselskapenes adgang til å utlevere opplysninger til media omgjort av departementet I en tolkningsuttalelse til dagjeldende personregisterloven 17 uttalte departementet at loven ikke skulle være til hinder for at journalister kunne innhente kredittopplysninger i forbindelse med journalistisk arbeid I en sak hos Datatilsynet i 2002 kom Datatilsynet til at unntaket i lovens 7 vil komme til anvendelse på pressens bruk av kredittopplysninger Datatilsynet anfører at det ikke er av avgjørende betydning at klager ikke lenger hadde noen tilknytning til selskapet Det er sannsynliggjort at behandlingen av opplysningene hadde som formål å belyse saken tv innslaget omhandlet Det er

    Original URL path: http://www.personvernnemnda.no/vedtak/2010_1.htm (2014-09-28)
    Open archived version from archive


  • Personvernnemnda
    8 I brev av 23 4 2009 ga Glosimot Co Advokatfirma merknader til varsel om vedtak Det ble opplyst om at arbeidstaker hadde varslet rettssak og at opplysningene ikke kunne utleveres under henvisning til personopplysningsloven 23 f I brev av 6 5 2009 svarte Datatilsynet at dersom det finnes dokumenter som inneholder opplysninger om klager som Conecto AS ikke finner å kunne utlevere av hensyn til øvrige ansatte eller med henvisning til andre grunnlag i personopplysningsloven 23 ber Datatilsynet om å få tilsendt aktuell dokumentasjon for gjennomsyn slik at det kan vurderes hvilke opplysninger som eventuelt kan leveres ut i anonymisert form slik at innsyn kan gjøres uten å komme i konflikt med andre medarbeideres krav på personvern Anmodningen ble avvist i brev av 15 6 2009 Endelig vedtak om utlevering av opplysninger om arbeidstaker til Datatilsynet ble fattet i brev av 28 7 2009 Vedtaket ble påklaget 19 8 2009 Saken ble oversendt fra Datatilsynet 9 12 2009 og Personvernnemnda mottok saken 14 12 2009 Klager ble orientert om dette i brev fra nemnda datert 16 12 2009 med frist til uttalelse innen 8 1 2010 Det er ikke kommet kommentarer fra klager 3 Faktum Saken dreier seg om en arbeidskonflikt hvor arbeidstaker har bedt om innsyn i personopplysninger om seg selv som er registrert hos arbeidsgiver herunder personalmappen Arbeidsgiver har gitt innsyn i personalmappen men ikke øvrig materiale der arbeidstaker er omtalt Det er få ansatte ved kontoret og arbeidsgiver nekter innsyn i det øvrige materialet av hensyn til de andre ansatte Datatilsynet har bedt om å få dette materialet utlevert slik at Datatilsynet kan gjennomgå det og vurdere hvorvidt det eventuelt er aktuelt å gjennomføre innsyn i anonymisert form 4 Klagers anførsler Arbeidsgiver anfører at arbeidstaker har fått innsyn i sin personalmappe Øvrig materiale gis det ikke innsyn i av hensyn til de ansatte Med så få mennesker ansatte ved kontoret kan det ikke gis innsyn i materiale i en slik form at arbeidstaker ikke vil forstå hvem som har kommet med dem Klager anfører personopplysningsloven 23 f som grunnlag for å frita klager fra å utlevere dokumenter i saken til andre enn de en ser seg tjent med Materialet gjelder særlig medarbeidersamtaler med øvrige ansatte der disse ansatte ble lovet taushetsplikt Disse opplysninger har ikke arbeidstaker krav på å få innsyn i Dette er ikke personopplysninger om henne Arbeidstaker er omtalt i andre medarbeidersamtaler på grunn av samarbeidsproblemer Når arbeidstaker har varslet rettssak må arbeidsgiver kunne ivareta sine interesser ved å samle slik informasjon for å forberede sitt forsvar i den rettssak som er varslet uten at arbeidstaker får tilgang til denne informasjon Det vises til Ot prp nr 92 1998 99 s 122 Klager anfører at slike dokumenter ikke omfattes av personopplysningsloven 44 Dette er ikke dokumenter som Datatilsynet trenger for å gjennomføre sine oppgaver I denne saken har de øvrige ansatte krav på beskyttelse 5 Datatilsynets vurdering Datatilsynet anfører at tilsynet må ha tilgang til opplysningene for å kunne foreta en konkret vurdering av

    Original URL path: http://www.personvernnemnda.no/vedtak/2009_25.htm (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Personvernnemnda
    anliggende i møte vil jeg foreslå at de manuelle protokollene oppbevares på et sted utpekt av Datatilsynet eller Personvernnemnda Oppbevareren kan representere en garanti for materialets ekthet at ingen data er fabrikkerte og gi en mulighet for å kvalitetssikre overlevelsesratene og opplysningene om cancerspesifikk død Videre argumenteres det med at Kreftpasienter er gjennomgående glade for at det forskes på prøver fra deres svulster og på opplysninger om deres sykdom Det er intet som tyder på at kreftforskning opplever tillitskrise ved at det forskes på samvittighetsfullt og lovlig innsamlet materiale selv om en formell feil mangel på å søke om fornyet konsesjon foreligger Det er mer alvorlig for tilliten mellom pasienter forsøkspersoner og forskere dersom offentlighetens muligheter for å kontrollere forskernes arbeid i ettertid avskjæres Klager anfører også at mer enn 50 originalartikler og mer enn 12 doktorgradsarbeider har bakgrunn i materialet Dersom avgjørelsen opprettholdes vil et stort antall forskere bli part i saken Sletting av materialet for å statuere et eksempel vil sette forskningen på cancer colon vesentlig tilbake En sletting av datasettet vil i verste fall kunne utelukke muligheten til å benytte opplysninger generert fra det humant biologiske materiale i all fremtid Dette er ikke til kreftpasientenes og samfunnets beste Den elektroniske databasen oppbevares strengt atskilt fra de manuelle protokollene der personidentifiserbare opplysninger forekommer REK anfører i denne saken at det er uheldig om det aktuelle forskningsmaterialet går tapt REK påpeker at vedtaket vil ramme forskere som har hatt tiltro til prosjektansvarlig samt at materialet har stor verdi og er viktig for samfunnet REK anfører også at Datatilsynet ikke kan kreve sletting anonymisering av personopplysninger som omfattes av begrepet forskningsbiobank i helseforskningsloven da REK innehar kompetansen til å godkjenne opprettelsen av forskningsbiobanker Grensedragningen har således betydning for hvilke opplysninger som kan kreves slettet av Datatilsynet Et vedtak om sletting må begrenses til opplysninger som er utledet av forskningsbiobanken Professor Ragnhild A Lothe forskningssjef ved avdeling for kreftforebygging Institutt for kreftforskning Radiumhospitalet har uttalt seg om hvilke negative konsekvenser et vedtak om sletting vil ha for hennes forskningsgruppe Lothe uttalte videre at alternativet anonymisering er praktisk gjørlig og uten nevneverdige skadevirkninger for pågående doktorgradsstudier 5 Datatilsynets vurdering Datatilsynet vil kommentere at forlengelse av konsesjon av 8 9 1999 gjaldt under forutsetning av at det forelå dispensasjon fra taushetsplikt Uavhengig av dette var ikke konsesjonen lenger gyldig etter ikrafttredelsen av personopplysningsloven 1 1 2001 da prosjektet ikke ble meldt etter overgangsordningen Forslaget om å komme Datatilsynet i møte endrer klart ikke realiteten i saken Datatilsynet vil videre vise til sin entydige begrunnelse for avslag på søknad om konsesjon samt kommentere at det finnes beviselig flere enn en formell feil ved dette forskningsprosjektet Datatilsynet har fått opplyst at datamaterialet fra prosjektet inngår i syv pågående prosjekter samt er brukt i 13 doktorgradsavhandlinger Samtlige pågående prosjekter har manglet og mangler fortsatt konsesjon dispensasjon tilrådning fra de respektive myndigheter En forskningsbiobank er i helseforskningsloven 4 bokstav c definert som en samling humant biologisk materiale som anvendes i et forskningsprosjekt eller skal anvendes til forskning

    Original URL path: http://www.personvernnemnda.no/vedtak/2009_24.htm (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Personvernnemnda
    personopplysninger registrert hos politiet ikke var korrekte men skyldtes en konflikt mellom klageren og en person ved vedkommende politikammer Datatilsynet henvendte seg til politidistriktet 10 5 2005 og anmodet om at det skulle foretas en vurdering av hvorvidt opplysningene registrert om klageren var riktige Uriktige opplysninger ble anmodet slettet Datatilsynet mottok svar fra politidistriktet 18 5 2005 med bekreftelse av opplysningenes riktighet samt vedlagt dokumentasjon i saken Datatilsynet tilskrev klager 3 6 2005 og viste til politiets redegjørelse Klager tok kontakt med Datatilsynet 10 6 2005 hvor det ble fremsatt en rekke påstander om hvorfor opplysningene registrert hos politiet ikke var korrekte Datatilsynet svarte 28 6 2005 at avgjørelsen om å avslutte saken ble opprettholdt og veiledet om klageadgangen til Personvernnemnda Det ble ikke klaget Klager tok kontakt med Datatilsynet 1 9 2009 Klager viste til saken fra 2004 2005 og ba om at den ble gjenopptatt Datatilsynet avviste anmodningen om gjenopptakelse i e post av 20 11 2009 da Datatilsynet ikke kunne se at det var fremkommet nye opplysninger i saken Klager besvarte Datatilsynets e post samme dag Datatilsynet tolker svaret som en klage over avvisningsavgjørelsen Personvernnemnda mottok saken 30 11 2009 som ble oversendt fra Datatilsynet 27 11 2009 Klager ble orientert om dette i brev fra nemnda datert 3 12 2009 med frist til uttalelse innen 18 12 2009 Brevet kom i retur Personvernnemnda sendte da brevet per e post til klager 16 12 2009 med utsatt frist til å komme med kommentarer til 5 1 2010 Klager besvarte e posten 17 12 2010 med vedlegg Videre kom en ny e post fra klager 10 1 2010 hvor klager hadde noen ytterligere kommentarer til saken 3 Faktum I denne saken mener klager at det står ukorrekte opplysninger om ham registrert i politiets registre Bakgrunnen for dette oppgis av klager å være en personlig konflikt mellom klager og en ansatt hos politiet Videre mener klager at han ikke har fått tilfredsstillende innsyn i opplysningene om seg selv 4 Klagers anførsler Klager påklager Datatilsynets avvisningsvedtak Klager anfører for det første at han ikke har fått innsyn i opplysningene på en tilfredsstillende måte For det annet anfører han at de registrerte opplysningene er feilaktige 5 Datatilsynets vurdering Datatilsynet viser til at et forvaltningsorgan har alminnelig veiledningsplikt innenfor sitt saksområde jf forvaltningsloven 11 Videre følger det av forvaltningsloven 17 at forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes Hvor langt utredningsplikten går må vurderes konkret i det enkelte tilfellet det skal blant annet vurderes om ressursbruken står i forhold til sakens alvorlighetsgrad Datatilsynet har ikke kompetanse til å vurdere hvorvidt personopplysninger som fremgår av det sentrale straffe og politiopplysningsregisteret er korrekte Datatilsynet kan heller ikke vurdere hvorvidt de lokale politidistrikters registrering av personopplysninger er korrekt Hvilke saker som skal føres inn i registeret er regulert i lov om strafferegistrering av 11 6 1971 nr 52 Datatilsynet viser til at klager har vært i kontakt med og fått veiledning fra både sitt lokale politidistrikt og spesialenheten

    Original URL path: http://www.personvernnemnda.no/vedtak/2009_23.htm (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Personvernnemnda
    etaten og publikum om rammane for arbeidet Presiseringene gjaldt blant annet at hjemmelen skulle gjelde ved etterfølgende kontroll av ytelser når at retten til å innhente opplysninger omfatter pasientjournaler hva at opplysningene kan innhentes fra behandlere hvem i tillegg til presiseringer av fremgangsmåten ved innhenting hvordan Klager opplever at Datatilsynets anførsel om at Arbeids og velferdsetaten ikke har en uttrykkelig hjemmel som en omkamp mot det lovverket som faktisk ble vedtatt Datatilsynet fremmer i vedtaket en ny og hittil ukjent tolkning av personopplysningsloven 20 annet ledd bokstav a Tolkningen kan få utilsiktede administrative konsekvenser også for andre offentlige etater som i dag henter inn personopplysninger med hjemmel i lov En rekke steder i forarbeidene til personopplysningsloven ble det presisert at det var nødvendig med unntak fra varslingsreglene der innsamlingen av personopplysninger fra tredjepart var hjemlet i lov og at stortingskomiteens justering av ordlyden i 20 annet ledd bokstav a neppe var ment å endre på det Arbeids og velferdsetaten har foretatt en ytterligere innskjerping av retningslinjene på dette området etter Datatilsynets varsel om vedtak Klager mener at de har uttrykkelig hjemmel til innhenting av pasientjournaler ved etterkontroll i folketrygdloven 21 4 jf 21 4 bokstav c og at unntaket i personopplysningsloven 20 annet ledd bokstav a derfor kommer til anvendelse 5 Datatilsynets vurdering Datatilsynet bestrider ikke at innhentingen av personopplysningene er hjemlet i lov Innhentingen har rettslig grunnlag i personopplysningslovens 9 første ledd bokstav b Innhentingen er unntatt fra konsesjonsplikt etter personopplysningslovens 33 fjerde ledd Datatilsynet erkjenner at ordlyden i personopplysningsloven 20 annet ledd bokstav a kan forstås slik at unntaket kommer til anvendelse dersom selve innhentingen er uttrykkelig fastsatt i lov Tilsynet mener imidlertid at bestemmelsen må forstås i lys av de hensyn som ligger til grunn for både hovedregelen om informasjonsplikt og for dette konkrete unntaket jf personopplysningsloven 1 og 20 Datatilsynet viser også til at innhentingen skal være utrykkelig fastsatt Dette er et signal om at det skal kreves noe mer enn at innsamlingen er lovhjemlet Datatilsynet minner om at rett til informasjon er en grunnleggende personverngaranti Informasjon er en nødvendig forutsetning for at den registrerte skal kunne ivareta sine interesser som registrert herunder be om innsyn Datatilsynet mener at unntaksbestemmelsen er begrunnet i en behovsvurdering og at lovgiver har ment å etablere et unntak fra informasjonsplikt for de tilfeller hvor informasjonsbehovet ivaretas tilfredsstillende i selve lovteksten Individuell informasjon fremstår da å være unødvendig Datatilsynet forstår personopplysningsloven 20 annet ledd bokstav a dit hen at det skal gjøres en konkret vurdering av den aktuelle lovhjemmelen med tanke på om loven selv gir tilfredsstillende informasjon slik at det derfor er unødvendig å gi individuell informasjon etter personopplysningsloven 20 første ledd Datatilsynet har vurdert om folketrygdloven 21 4 jf 21 4c gir tilfredsstillende informasjon Da må det sees hen til hvilke krav som stilles til individuell informasjon i 20 første ledd jf 19 Vurderingen må videre skje i lys av hvor inngripende den aktuelle innhentingen er overfor den registrerte Innhenting av pasientjournaler er et svært inngripende tiltak overfor pasienten

    Original URL path: http://www.personvernnemnda.no/vedtak/2009_22.htm (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Personvernnemnda
    personvernreglement Datatilsynet besvarte henvendelsen 31 8 2009 hvor Datatilsynet vurderte at henvendelsen falt utenfor tilsynets myndighetsområde Avvisningsvedtaket ble påklaget i brev av 9 9 2009 Personvernnemnda mottok saken 5 10 2009 som ble oversendt fra Datatilsynet 1 10 2009 Klager ble orientert om dette i brev fra nemnda datert 7 10 2009 med frist til uttalelse innen 22 10 2009 Det er ikke innkommet brev fra klager 3 Faktum Klagen gjelder forhold hos sin advokat som klager finner kritikkverdige Saken har samme klager som i PVN 2009 17 og er en del av det samme sakskomplekset 4 Klagers anførsler Klager anfører at klagers advokat har hatt kontakt med NAV fastlegen og psykologen uten klagers samtykke og uten å informere klager om denne kontakten Klagen gjelder også advokatens manglende og mangelfulle bistand til klager Klager ønsker å påklage Datatilsynets vedtak om avvisning 5 Datatilsynets vurdering Datatilsynet fører tilsyn med at personopplysningslovens bestemmelser blir fulgt Lovens 5 begrenser anvendelsesområdet mot behandling av personopplysninger som er særskilt regulert av annet regelverk Etter Datatilsynets vurdering kommer ikke personopplysningslovens bestemmelser til anvendelse da de områdene som klager påpeker er regulert av særskilt regelverk og ivaretas av egne forvaltningsorgan Datatilsynet har i henhold til forvaltningsloven 11 informert klager om rett klageinstans for anførslene klager fremsetter 6 Personvernnemndas merknader Nemnda mener at det er viktig med god saksbehandling i forvaltningen og at reglene for dette blir fulgt I denne saken er problemstillingen hvorvidt saken faller innenfor personopplysningslovens saklige virkeområde og om Datatilsynet har oppfylt sin veiledningsplikt etter forvaltningsloven Klager har klaget på sin advokat Klagen gjelder advokatens utførelse av sitt oppdrag mangelfull bistand og manglende bistand Advokaters behandling av personopplysninger faller innenfor personopplysningsloven Imidlertid forstår nemnda klagen slik at den gjelder advokatens utførelse av sitt oppdrag for klager De forhold som påklages er således av en slik

    Original URL path: http://www.personvernnemnda.no/vedtak/2009_21.htm (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Personvernnemnda
    Kompetanseteamet skal være tverretatlig og bestå av personer fra Politidirektoratet Utlendingsdirektoratet Barne ungdoms og familiedirektoratet og Integrerings og mangfoldsdirektoratet Teamet skal være et operativt organ men ikke et forvaltningsorgan Det er IMDi som har overordnet ansvar for Kompetanseteamets virksomhet Det er IMDi som skal være behandlingsansvarlig for Kompetanseteamets personregister Datatilsynet vurderte søknaden etter personopplysningsloven 34 og 11 og avslo søknaden i vedtak 27 3 2009 Avslaget ble begrunnet med at det ikke er behandlingsgrunnlag for behandlingen jf 11 bokstav a og 8 og 9 Datatilsynet ba IMDi om å vurdere om det var aktuelt å etablere hjemmel i lov før behandlingen tar til IMDi påklaget vedtaket i brev av 18 5 2009 Den nærmere begrunnelse for klagen ble fremsatt i brev av 17 8 2009 I brev av 2 9 2009 ble det ettersendt en behovsanalyse for registrering av personopplysninger i arbeidet mot tvangsekteskap I brev av 24 9 2009 ble Kompetanseteamets mandat ettersendt Saken ble oversendt Personvernnemnda ved brev fra Datatilsynet datert 24 9 2009 Klager ble orientert om at klagesak var mottatt hos Personvernnemnda i brev fra nemnda datert 5 10 2009 med frist til uttalelse innen 20 10 2009 Personvernnemnda mottok deretter brev fra klager datert 20

    Original URL path: http://www.personvernnemnda.no/vedtak/2009_20.htm (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Personvernnemnda
    foreldes For det andre fordi kravet i slike tilfeller er rettskraftig fastslått ikke omtvistet Så lenge kreditorene sørger for at krav mot skyldner ikke foreldes vil det være direkte misvisende om opplysningen ikke skulle fremgå av kredittopplysninger om vedkommende At det er gått mer enn åtte år siden det første misligholdet ble registrert endrer ikke dette Det forhold at det er tatt nye rettslige skritt viser at kravet fortsatt er dagsaktuelt og vil konkurrere med andre krav fra eventuelle fremtidige kreditorer I de tilfellene hvor det tas nye rettslige skritt etter så mange år dreier det seg ikke om tilfeldige og ubetydelige betalingsanmerkninger Opplysninger om disse kravene vil altså være både relevante og nødvendige for kredittvurderingsspørsmål og fortsatt behandling vil derfor være i overensstemmelse med kravene i 11 og 28 Det er da ikke rettslig grunnlag for å fastsette et vilkår om oppbevaringstid på åtte år 5 Datatilsynets vurdering Datatilsynet viser til at Personvernnemnda kom til i PVN 2004 05 at klager gis medhold i den utstrekning at siste setning i konsesjonens pkt 4 2 2 ledd strykes Den setningen det ble henvist til gjaldt fiksering av en bestemt beløpsgrense Datatilsynet forstår Personvernnemnda dit hen at kreditors kostnader ved å gå til rettslige skritt for å inndrive det uinnfridde kravet skal utgjøre en iboende bremsekloss på kreditors tilbøyeligheter til å rutinemessig ta rettslige skritt bare for å avbryte foreldelse og derav beholde adgangen til å opprettholde anmerkningene i registeret Slik tilsynet ser det ble ikke klager i den saken gitt medhold i annet enn det som uttrykkelig ble spesifisert jf uttrykket i den utstrekning Nemnda strøk den opprinnelig foreslåtte beløpsgrensen Følgelig kan ikke klagers anmodning om fristforlengelser så lenge det tas nye rettslige skritt sies å ha blitt tatt til følge av nemnda Datatilsynet anfører at nemndas uttalelser i PVN 2004 05 er ikke til hinder for at Datatilsynet fastsetter en øvre grense for opprettholdelse av betalingsanmerkninger og andre kredittopplysninger gjennom en presisering av hvordan egne konsesjonsvilkår er å forstå Forutsetningen i denne saken er at det er tale om fordringer som ikke kan resultere i tvangsforretning i fast eiendom eller løsøre Klager har anført at Datatilsynet ikke har rettslig grunnlag for å fastsette vilkår som begrenser adgangen til å behandle opplysningene i forhold til det som følger av bestemmelsene i personopplysningsloven 28 Datatilsynet mener at dette ikke er korrekt Bestemmelsen i 28 knesetter en regel som nettopp forbyr den behandlingsansvarlige å behandle et sett med personopplysninger over lengre tid Tillatt lagring er knyttet til formålet med behandlingen Det vises også til 35 Klager har en uriktig forståelse av vilkårene i 28 og de formål som ligger til grunn for kredittopplysningsinstituttet Det er et nødvendighetskrav i lovbestemmelsen og formålet med kredittopplysningsinstituttet er å gi potensielle fremtidige kreditorer relevant og oppdatert informasjon om den registrertes økonomiske vederheftighet jf personopplysningsforskriften 4 2 og personopplysningsloven 11 Slutningen om at formålet med behandlingen ikke er gjennomført så lenge kravet består og forsøkes inndrevet kan ikke være allmenngyldig Fremtidige kreditorer kan tvert imot få et

    Original URL path: http://www.personvernnemnda.no/vedtak/2009_19.htm (2014-09-28)
    Open archived version from archive