archive-no.com » NO » P » PERSONVERNNEMNDA.NO

Total: 189

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".
  • Personvernnemnda
    hvilke endringer som er gjort i oppføringen hos ung1881 no Brevet vil kun bli sendt ut dersom informasjonen knyttet til oppføringen er blitt endret Brevet vil inneholde en kode som vil gi brukeren tilgang til å endre slette den nye informasjonen tilknyttet oppføringen i Opplysningens databaser Opplysningen ser for seg at dette kan gjøres via et mobilt grensesnitt På den måten vil abonnenten få tilstrekkelig informasjon og mulighet til å tilbakestille opplysningene samtidig som Opplysningen vil få bedre kvalitet på sin opplysningsdatabase Brukeren vil også bli orientert om denne løsningen gjennom registreringsprosessen Etter at brukeren har registrert seg på ung1881 no samles dataene i en database for videre behandling inn mot Norgesdatabasen som er hoveddatabasen i Opplysningen AS Før de registrerte dataene registreres i denne databasen gjennomgår de en vasking for å sjekke om de er av god nok kvalitet Opplysningen mener at denne løsningen bøter på de eventuelle personvernulemper brukerens oppdatering på ung1881 no måtte medføre 5 Datatilsynets vurdering Datatilsynet viser til at Opplysningen oppdaterer sine opplysninger fra teleleverandørene slik at bruker i en del tilfeller blir en annen enn den mobiltelefonabonnementet er registrert på Mindreårige har ofte mobiltelefoner registrert i foreldrenes navn En oppdatering av nummer og bruker kan få uheldige konsekvenser for både bruker og abonnent samt frata dem den nødvendige kontrollen med opplysningene Det kan også være i strid med deres ønske Behandling av personopplysninger krever et behandlingsgrunnlag i personopplysningsloven 8 Datatilsynet mener at registreringen hos Opplysningen av hvem som faktisk bruker mobiltelefonen må hjemles i et uttrykkelig samtykke Datatilsynet viser til uttalelser fra Personvernnemnda i STAMI saken PVN 2004 1 Post og Teletilsynet har foreslått å innføre en plikt til å registrere hvem som er bruker av mobiltelefonen jf høringsforslag av 21 5 2007 Datatilsynet har uttalt seg svært kritisk i denne sammenheng Det kan være mange grunner til at abonnenten ikke ønsker at det registreres opplysninger om hvem som er bruker Det kan tenkes at foreldrene ikke ønsker at barnets personalia skal registreres slik at foreldrene har adekvat kontroll med barnets bruk av mobiltelefonen At Opplysningen oppdaterer sine opplysningsdatabaser på bakgrunn av personalia som fremkommer ved pålogging til ung1881 no for å chatte sende sms blogge etc vil være å sette abonnentens kontroll til side Datatilsynet har i samarbeid med SAFT Safety Awareness Facts and Tools og Medietilsynet utarbeidet retningslinjer for trygg bruk av Internett og mobiltelefon Anonymitet og retten til å beskytte seg selv mot at alle kan se hvem du er utgjør en viktig del Dersom mindreårige under 15 år ønsker å registrere seg som bruker på ung1881 no kreves det at foreldre eller foresatte signerer et samtykkedokument I denne forbindelse er det enkelt og naturlig å samtidig innhente samtykke for å registrere bruker av mobiltelefonen i Opplysningens database Når det gjelder personer over 15 år mener Datatilsynet at familiens avgjørelse om hvem telefonen skal stå registrert på må respekteres Det kan være gode grunner til å velge å registrere mobiltelefonen til barna i foreldrenes navn Denne avgjørelsen bør ikke kunne overprøves av en tilfeldig virksomhet uten samtykke fra abonnenten Datatilsynet har vurdert hvorvidt behandlingen er nødvendig for å utføre en oppgave av allmenn interesse jf personopplysningsloven 8 litra d Lovgiver har allerede tatt stilling til hvilken informasjon som skal overføres fra teleoperatørene til opplysningstjenestene jf ekomloven 7 4 jf ekomforskriften 6 2 Videre har abonnenten tatt et valg i forhold til hvem abonnementet skal stå registrert på Abonnenten blir informert om formålet med opplysningstjenestene og om mulig bruk av opplysningene som følge av søkemuligheter i elektroniske opplysningssystemer Abonnenten har en rett til å reservere seg mot utlevering til slike tjenester Datatilsynet kan ikke se at Opplysningen har rett til å overprøve en families avgjørelse uten samtykke fra abonnenten for å utføre en oppgave av allmenn interesse Oppdateringen vil dessuten være i strid med informasjonen som er gitt abonnenten av teleleverandørene som følger av personopplysningsloven 20 og konsesjon gitt teleoperatørene Datatilsynet har videre vurdert hvorvidt behandlingen er nødvendig for at den behandlingsansvarlige eller tredjepersoner som opplysningene utleveres til kan ivareta en berettiget interesse og hensynet til den registrerte ikke overstiger denne interessen jf personopplysningsloven 8 litra f Datatilsynet ser at Opplysningens alternative løsning der abonnenten får informasjon om at opplysningene er endret og gis anledning til å tilbakestille databasen vil avhjelpe noen av personvernulempene ved endringen av databasen Selv om abonnenten får muligheten til å tilbakestille databasen kan ikke Datatilsynet se at Opplysningen har en berettiget interesse i å på forhånd oppdatere databasen og overprøve vurderingen abonnenten har tatt Hensynet til abonnentens kontroll med opplysningene er mer tungtveiende enn klagers interesser i denne saken 6 Personvernnemndas merknader 6 1 Innledning Saken gjelder en nettside for barn og unge som Opplysningen har opprettet for å kunne oppdatere sin nummeropplysningstjeneste med informasjon om reell bruker av mobiltelefonnumre for så vidt gjelder ungdomssegmentet Basert på den informasjon Opplysningen får fra bruker på ung1881 no legger Opplysningen inn informasjon mobiltelefonnummer om bruker og sletter informasjon mobiltelefonnummer om abonnent Dette er en behandling jf personopplysningsloven 2 nr 2 av en personopplysning jf 2 nr 1 Det er på det rene at å endre legge til og slette opplysninger er behandling av personopplysninger Opplysningstjenester er regulert i ekomloven og ekomforskriften 6 2 Ekomloven med forskrifter En abonnent kan ha flere mobiltelefonnumre og Opplysningen ønsker altså å endre opplysninger om ett eller flere av disse numrene for å reflektere den faktiske bruken av nummeret eller numrene Dette ønsker Opplysningen å gjøre uten å måtte be om samtykke fra abonnenten Opplysningen har relasjon til både abonnent og bruker I dette tilfellet ønsker Opplysningen 1 å slette opplysning om abonnent og 2 å innføre opplysning om bruker knyttet til abonnentens mobiltelefonnummer Dette vil være behandling av personopplysning både om abonnent og bruker et forhold som reguleres av personopplysningsloven 8 under den forutsetning at bruker og abonnent er fysiske personer Abonnenten vil ha et kontraktsforhold med telekomoperatøren Etter denne avtalen stilles et spesifisert telefonnummer til abonnentens disposisjon Når opplysning om bruker knyttes til det samme nummer vil dette samtidig bli en opplysning

    Original URL path: http://www.personvernnemnda.no/vedtak/2007_7.htm (2014-09-28)
    Open archived version from archive


  • Personvernnemnda
    med bakgrunn i advokaters taushets og konfidensialitetsplikt jf domstolloven 224 og advokatforskriftens kap 12 pkt 2 3 Datatilsynet har etter en del korrespondanse med OBOS kommet til at tilsynet ikke har grunnlag for å overprøve OBOS standpunkt om at dokumentene er unntatt innsyn Datatilsynet vedtok derfor at saken ikke skal forfølges videre Datatilsynet opplyste klager om dette i et avvisningsvedtak av 5 2 2007 Klager har påklaget vedtaket av 5 2 2007 4 Klagers anførsler Klager mener at OBOS har samlet inn og benyttet personopplysninger om han på en urettmessig måte Klager anfører at han ikke har fått innsyn i dokumenter hos OBOS som vedkommende har krav på etter personopplysningsloven 18 Klager mener videre at Datatilsynet burde ha foretatt en stedlig kontroll hos OBOS i forbindelse med denne saken 5 Datatilsynets vurdering Datatilsynet viser til forvaltningsloven 17 om at forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes og mener at tilsynet utredet saken på en tilfredsstillende måte før saken ble avsluttet Utredningsplikten vurderes konkret i den enkelte sak blant annet ut fra om ressursbruken står i forhold til sakens alvorlighetsgrad Datatilsynet har en særlig plikt etter personverndirektivet art 28 nr 4 2 ledd til å bistå den registrerte i saker hvor det gjøres innhogg i de registrertes individuelle rettigheter med hjemmel i direktivets art 13 jf tilsvarende personopplysningsloven 23 om unntak fra rett til innsyn og informasjon Klager ba om innsyn i dokumenter hos OBOS jf personopplysningsloven 18 Datatilsynet henvendte seg til OBOS en rekke ganger og ba om at OBOS ga klager innsyn i egne opplysninger i samsvar med personopplysningsloven 18 OBOS på sin side hevdet at opplysningene er unntatt fra innsynsretten etter personopplysningsloven 23 litra d OBOS påberopte seg advokaters taushetsplikt jf domstolloven 224 og advokatforskriftens kap 12 pkt 2 3 Datatilsynet besluttet på denne bakgrunn å avslutte saken med den begrunnelse at innsynsrett etter 18 ikke kom til anvendelse jf personopplysningsloven 23 litra d og advokatforskriftens kap 3 Det ligger utenfor Datatilsynets kompetanse å vurdere rekkevidden av advokaters lovpålagte taushetsplikt I forhold til personopplysningsloven 23 litra d er det tilsynets oppgave å påse at den behandlingsansvarlige selv har gjort en forsvarlig begrunnet vurdering vedrørende dette Tilsynet fant ikke grunnlag for å sette OBOS egne vurderinger til side i dette konkrete tilfellet 6 Personvernnemndas merknader Personvernnemnda skal først slå fast at OBOS megleren som Datatilsynet hadde kontroll hos er et eget rettssubjekt og er denne saken uvedkommende Denne saken gjelder et OBOS borettslag Klager begjærte innsyn i opplysninger i forbindelse med en konflikt mellom borettslaget klager og klagers mor jf personopplysningsloven 18 Slik nemnda forstår det har OBOS advokatkontor bistått borettslaget i diverse saker herunder denne konflikten De dokumentene som klager begjærte innsyn i befant seg derfor hos OBOS advokatkontor Det er på det rene at personopplysningsloven 18 gir enhver rett til å få vite hva slags behandling av personopplysninger en virksomhet foretar Dersom vedkommende er registrert har han i tillegg krav på å få opplyst hvilke opplysninger om vedkommende som behandles

    Original URL path: http://www.personvernnemnda.no/vedtak/2007_6.htm (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Personvernnemnda
    anførsler NFF anfører at publiseringen strider mot personopplysningsloven Foreningen mener at opplysningene som publiseres om fosterforeldrene er av svært sensitiv karakter Gjennom publisering av opplysinger om fosterforeldre publiseres også detaljer knyttet til den aktuelle barnevernssak fosterforeldrene er berørt av Klager anfører at identifisering av fosterforeldrene gjør at også barnets identitet blir lett gjenkjennelig i nærmiljøet På denne måten blir fosterbarns liv skildret i detalj NFF fremhever at det er en grunn til at barn i Norge blir tatt under omsorg av barnevernet og flyttet i fosterhjem Ifølge NFF bør barna skjermes for å få historien sin lagt ut på internett NFF anfører videre at fosterforeldre er blitt godkjent av offentlig myndigheter for å ta seg av barn som ikke kan bo hos sine biologiske foreldre Klager er av den oppfatning at fosterforeldre utfører et oppdrag for det offentlige og bør derfor slippe å bli hengt ut på en internettside NFF viser til at foreningen har mottatt flere henvendelser fra fosterforeldre som er bekymret over situasjonen NFF anfører at publiseringen er en stor belastning for fosterforeldre og at informasjonen som publiseres ofte er feilaktig 5 Datatilsynets vurdering Datatilsynet viser til Personvernnemndas uttalelser i klagesak PVN 2005 03 Datatilsynet er ikke uenig i at nettstedet representerer en virksomhet med opinionsdannende formål slik Personvernnemnda kom til i den nevnte sak Datatilsynet mener likevel at den enkelte publisering på nettstedet må vurderes for seg hva gjelder dette kriteriet Til tross for at nettstedet i seg selv driver med opinionsdannende virksomhet mener tilsynet at dette ikke medfører at alt som publiseres på nettstedet er omfattet av dette formålet På denne bakgrunn har Datatilsynet foretatt en vurdering av publiseringen av opplysninger om fosterforeldre isolert sett Nettstedet inneholder også kritikk av barnevernsansatte og andre som er involvert i barnevernssaker I PVN 2005 03 kom Personvernnemnda likevel til at nettstedet ikke strider mot personopplysningsloven Datatilsynet legger til grunn at fosterforeldre som gruppe er i en noe annen stilling enn barnevernsansatte Tilsynet mener at dette kan tale for at publisering av personopplysninger om fosterforeldre må behandles noe annerledes og at det i utgangspunktet skal noe mer til for at publisering av opplysninger om fosterforeldre kan anses å være et ledd i opinionsdannende virksomhet i henhold til personopplysningsloven 7 enn publisering av opplysninger om barnevernsansatte Datatilsynet har foretatt en avveining mellom retten til å ytre seg til opinionsdannende formål og retten til privatliv Tilsynet mener at i den grad fosterforeldre kan sies å yte bistand til barnevernet ser det ut til at informasjonen om dem blir publisert for å oppnå samme formål som publiseringen av opplysninger om de barnevernsansatte Ifølge tilsynet er nettstedet etablert som et alternativ til den etablerte pressens omtale av denne typen saker I denne sammenheng viser tilsynet til Personvernnemndas uttalelse i PVN 2005 03 I nevnte sak uttrykker Personvernnemnda at det anses nokså klart at nettstedet representerer en virksomhet med opinionsdannende formål Datatilsynet fremhever også at Personvernnemnda vurderte saken dit hen at det ikke er ønskelig at det aktuelle nettstedet blir gjort til gjenstand for sensur

    Original URL path: http://www.personvernnemnda.no/vedtak/2007_5.htm (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Personvernnemnda
    Kundens mulighet til å holde oversikt over og kontrollere sin bruk av reisekonto er en viktig del av tjenesten og den service virksomheten RKT ønsker å yte RKT ønsker å opprettholde at sletting av reisemønster skjer automatisk etter 12 måneder Klager mener at dette samsvarer med hva virksomhetens kunder forventer av tjenesten RKT viser for øvrig til at virksomheten har fått saken vurdert av Rogaland Revisjon IKS som påpeker at det reiser seg et problem i forbindelse med bokføring og bruk av Kolumbuskortet for privatpersoner Rogaland Revisjon anser dette som forskuddsfakturering og kravet om sporbarhet må oppfylles for bokføring eller inntektsføring av bruk fra reisekonto Det er krav om reskontroføring ved forskuddsfakturering Rogaland Revisjon har videre påpekt at det ikke er noen mulighet for å endre bokføringsopplysninger og dermed imøtekomme Datatilsynets krav om sletting av reisemønsteret etter 3 5 måneder RKT mener at det dermed oppstår en konflikt mellom Datatilsynets krav på den ene side og bokføringsloven på den annen side RKT mener at virksomheten er et offentlig rettssubjekt og at utsendelsen av Kolumbuskortet dermed må anses som utsendelse av offentlig informasjon ikke som markedsføring av et tilbud En av hovedoppgavene til RKT er å sørge for at politiske vedtak om kollektivtrafikk i fylkeskommunen blir effektuert Klager er en del av fylkeskommunen som har til oppgave å gi innbyggerne et så godt kollektivtilbud som mulig RKT anfører at virksomheten ikke har kommersielle interesser og at tjenesten ikke er en løsning virksomheten søker å profilere seg på Klager mener at utsendelsen av Kolumbuskortet var nødvendig informasjon i forbindelse med en stor omlegging av billett og kortsystem Når det gjelder kortets preg av navn og fødselsdato anfører RKT at virksomheten oppfyller flere vilkår i personopplysningsloven 8 både litra d e og f Klager mener at vilkåret i 8 litra e er oppfylt jf ovenfor Videre anfører RKT at kollektivkortet og distribusjon av dette har allmenn interesse jf litra d Klager viser til at virksomheten har som mål å sikre mobilitet for passasjerene og ivareta et godt kollektivtilbud Dette gir igjen flere samfunnsøkonomiske gevinster både i forhold til miljø og antall ulykker Store grupper er helt avhengig av å reise kollektivt I denne sammenheng anfører RKT at pris og modernisering av kollektivtilbudet er av stor betydning RKT mener også at løsningen ivaretar en berettiget interesse jf 8 litra f Kortet innebærer større valgfrihet for kunden og gir et bedre tilbud til passasjerer som reiser med kollektivtrafikk i Rogaland 5 Datatilsynets vurdering Datatilsynet viser til personopplysningsloven 13 om krav til forholdsmessig sikring av personopplysninger Kravene suppleres i personopplysningsforskriftens kapittel 12 Tilsynet mener at omfanget av passasjerenes reisekonto krever betydelig sikring av informasjonen I vedtakets første punkt om bedre sikring av kundesidene min reisekonto ligger det primært tre forhold Sikring av database mot uvedkommende Sikring av at innsyn gis til rette vedkommende Sikring av selve kommunikasjonen Datatilsynet er av den oppfatning at RKT ikke i tilstrekkelig grad har sikret informasjonen på kundesidene Tilsynet mener at sikring av database mot uvedkommende er spesielt viktig der behandlingsansvarlig

    Original URL path: http://www.personvernnemnda.no/vedtak/2007_4.htm (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Personvernnemnda
    at pressen bør ha en begrenset mulighet til å gjengi informasjon som kommer fra NE Til tross for at opplysninger om eiendomsoverdragelser kan skaffes gjennom telefon til kommunen Statens kartverk eller grunnboksutskrift mener NE at eiendomsbasen medfører en økt personverntrussel Tjenesten gir total oversikt over eiendomsoverdragelser i et bestemt område NE mener det er mer integritetskrenkende at slik informasjon ligger tilgjengelig på internett enn at opplysningene kan skaffes på individnivå Klager anfører at graden av tilgjengelighet må være avgjørende for vurderingen av hvorvidt opplysningene er integritetskrenkende ikke opplysningenes status som ikke unntatt offentlighet Datatilsynet mener det må være forsiktig med å regulere pressens virksomhet fordi dette gjøres av pressens eget organ Pressens Faglig Utvalg og Vær Varsom Plakaten NE anfører at eiendomsbasen strider imot Vær Varsom Plakaten Klager mener at pressens egne organer har en sterk interesse av å få definert presse så vidt som mulig og at pressens egen vurdering av eiendomsbasen ikke er tilstrekkelig i denne saken Klager ber for øvrig om å få avklart hvorvidt det kreves at det må foreligge en ytring for at en publisering skal anses som journalistisk virksomhet Det vises til Personvernnemndas avgjørelser i PVN 2005 03 PVN 2005 14 og PVN 2006 02 5 Budstikkas kommentarer Budstikka anfører at Datatilsynets vedtak må fastholdes Avisen mener at publiseringen utelukkende skjer for journalistiske formål slik at den behandling av personopplysninger som foretas faller inn under personopplysningsloven 7 Eiendomsbasen kan dermed opprettholdes slik den er i dag Budstikka mottar informasjon om eiendomsoverdragelser i en avisrapport levert fra Ugland IT som igjen har en avtale med NE Budstikka anfører at informasjonen gjennomgår betydelig redaksjonell bearbeidelse for å kunne brukes i eiendomsbasen Avisen mener at eiendomsbasen faller inn under kategorien forbruker og servicestoff som er sentralt i dagens presse Budstikka anfører at ved tolkningen av 7 må det legges vekt på regler og praksis om ytrings og informasjonsfrihet i Grunnloven 100 og den europeiske menneskerettighetskonvensjon artikkel 10 Avisen viser til forarbeidene til personopplysningsloven 7 der det fremgår at ytringsfriheten også innebærer vern om informasjonsfriheten herunder bearbeidelse og formidling av informasjon fra offentlige kilder Utgangspunktet er at myndighetene ikke kan hindre en slik utveksling av ytringer Det vises i denne sammenheng til St meld Nr 26 2003 2004 Om endring av Grunnloven 100 s 33 og Eggen Ytringsfrihet s 637 flg Budstikka mener at personopplysningsloven 7 må forstås på denne bakgrunn Avisen anfører videre at det i forarbeidene uttales at Datatilsynet av hensyn til ytringsfriheten bør vise tilbakeholdenhet med å bruke sin kompetanse når det gjelder bruk av personopplysninger i journalistisk virksomhet Kontrollen på dette området er lagt hos de behandlingsansvarlige selv og pressens egne organer Avisen bemerker at Datatilsynet ikke har grepet inn i pressens publisering av skattelister på internett Det vises blant annet til tilsynets årsmelding for 2001 der det fremgår at begrensningene i offentliggjøring av skattelistene følger av ligningsloven Budstikka viser til at det nylig ble vedtatt endringer i ligningsloven som innebærer at pressen igjen skal få utlevert skattelister Budstikka mener at dette understreker avisens

    Original URL path: http://www.personvernnemnda.no/vedtak/2007_3.htm (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Personvernnemnda
    nyere enn personopplysningsloven og at det må kunne legges til grunn at helseregisterloven og dens forarbeider derved gir uttrykk for et mer oppdatert syn hos lovgiver Tilsynet bemerker at det også etter personopplysningsloven vil behandles opplysninger av svært sensitiv karakter Datatilsynet kan derfor ikke se at helseregistrenes sensitive innhold skal begrunne en forskjell i så henseende På bakgrunn av dette er det Datatilsynets oppfatning at Bibliotek Systemer AS behandling av informasjon er å anse som behandling av personopplysninger i personopplysningslovens forstand Tilsynet er av den oppfatning at tjenesten innebærer en personverntrussel Det vises til at det opprinnelige formålet med bibliotekenes låneopplysninger er å administrere låneforholdet Som en følge av dette skal opplysningene normalt slettes idet boken leveres tilbake jf personopplysningsloven 28 Utelatt i henhold til offentlighetsloven 2 jf forvaltningsloven 13 Dette vil ifølge Datatilsynet medføre en økt personverntrussel Datatilsynet skriver at selv om låneopplysningene ikke er sensitive i personopplysningslovens forstand jf lovens 2 nr 8 så er de allikevel av en slik karakter at man befinner seg i kjernen av hva personopplysningsloven er ment å skulle beskytte jf personopplysningslovens 1 Datatilsynet viser til at den enkeltes lånehistorikk vil kunne si noe om dennes tankegods interesser og livssituasjon Tilsynet mener at lånehistorikken kan gi sterke indikasjoner på forhold som også er sensitive i personopplysningslovens forstand herunder den enkeltes helse seksualitet og religion Datatilsynet mener derfor at i en demokratisk rettsstat bør bibliotekenes låneopplysninger ha krav på særlig beskyttelse Som eksempel viser tilsynet til at politiet i forbindelse med etterforskning av straffbare forhold har vist stor interesse i å få tilgang til de mistenktes lånehistorikk på bibliotekene Tilsynet mener at det foreligger en utvikling der man i stadig større grad søker å straffe forberedelse til handlinger for eksempel grooming og terrorvirksomhet Tilsynet antar at bibliotekenes lånehistorikk er opplysninger som vil bli stadig mer etterspurt både i etterforsknings og etterretningsvirksomhet Utelatt i henhold til offentlighetsloven 2 jf forvaltningsloven 13 Tilsynet er av den oppfatning at behandlingen ikke kan hjemles i nødvendighetsvilkåret i personopplysningslovens 8 litra f Tilsynet mener at klager ikke har dokumentert at det er nødvendig med en slik behandling av personopplysninger for å nå formålet om å gi god veiledning til låntakerne Ifølge tilsynet er det ikke belyst hvorfor man ikke kan nå dette formålet på en tilfredsstillende måte uten at det registreres personopplysninger for eksempel gjennom en dialog mellom låntaker og kvalifisert personale ved bibliotekene Datatilsynet mener at interessen Bibliotek Systemer AS har i å forbedre rådgivningen overfor låntakerne er berettiget Tilsynet mener allikevel at optimalisert service ikke er en type interesse som normalt har særlig stor vekt Tilsynet mener derfor at personverntrusselen i dette tilfellet veier tyngre enn klagers interesse Tilsynet kan ikke se at personverntrusselen i tilstrekkelig grad kan avhjelpes gjennom at behandlingen er pseudonym Utelatt i henhold til offentlighetsloven 2 jf forvaltningsloven 13 Tilsynet kan heller ikke se at personverntrusselen kan avhjelpes gjennom den enkeltes adgang til å reservere seg eller gjennom tilleggsvilkår etter personopplysningsloven 35 Etter Datatilsynets oppfatning er det eneste grunnlag for behandling samtykke Tilsynet mener at Bibliotek Systemer AS ikke har dokumentert at noen av de øvrige behandlingsgrunnlagene i personopplysningsloven 8 litra a e kan hjemle behandlingen Behandlingen kan dermed ikke gjennomføres uten at det innhentes et frivillig uttrykkelig og informert samtykke fra den enkelte jf personopplysningsloven 2 nr 7 Bibliotek Systemer AS ba om Datatilsynets vurdering av et lignende system i tilsynets saksnummer 2002 02328 Tilsynet fant også den gangen at personopplysningsloven kom til anvendelse og at samtykke var det eneste aktuelle behandlingsgrunnlaget Datatilsynet bemerker at saken ikke er ferdigbehandlet hos tilsynet da tilsynet enda ikke har tatt stilling til om det enkelte bibliotek eller Bibliotek Systemer AS er å anse som behandlingsansvarlig Dette spørsmålet vil tilsynet komme tilbake til dersom Personvernnemndas avgjørelse medfører at behandlingen skal iverksettes 6 Personvernnemndas merknader Da forskriftsverket til den gamle personregisterloven ble laget ønsket man å unngå at politi o a skulle få innsyn i den enkeltes lånehistorikk på biblioteket Det ble derfor laget et forbud mot å oppbevare oversikt over tidligere lånte bøker ved bibliotekene I følge gammel personregisterforskrift 2 8 kunne det føres register over utlånte ikke tilbakeleverte gjenstander men ikke selve lånehistorikken Dette forbudet er ikke direkte videreført i ny lov eller forskrift men reguleres i dag av personopplysningsloven 28 Bibliotekene har kunderegister og nemnda legger til grunn at bibliotekene normalt sletter lånehistorikken etter hvert som bøkene blir tilbakelevert Behandling av personopplysninger om kunder er unntatt fra meldeplikt etter personopplysningsforskriften 7 7 forutsatt at behandlingen gjelder administrasjon og gjennomføring av kontraktsforpliktelser 6 1 Forholdet mellom råd og vedtak Datatilsynet har uttalt at brevet av 9 3 2007 kun var ment som et råd ikke et vedtak som kan påklages Etter Personvernnemndas mening fremstår brevet tolket i forhold til sakens lange forhistorie som et vedtak Brevet kommer etter lang tids brevveksling og annen kommunikasjon mellom partene I brevet av 9 3 2007 kommer Datatilsynet med en klar uttalelse om at Datatilsynet har vurdert klagers forslag til sikkerhetsløsning og at en slik tjeneste må basere seg på samtykke og vil eventuelt være konsesjonspliktig Etter å ha kommunisert frem og tilbake om denne løsningen i flere år har klager et krav på en endelig meddelelse som kan overprøves Etter nemndas syn har innholdet i brevet form av et vedtak selv om formuleringene er vage og det ikke sies eksplisitt at det er et vedtak Personvernnemnda mener likevel at når Datatilsynet tar stilling til realiteten har klager grunn til å tro at brevet avslutter saken Datatilsynet burde ha gjort det klart om dette var et råd eller et vedtak Det kan ikke gå ut over klager at dette ikke ble gjort 6 2 Nærmere om tjenesten Bibliotek Systemer AS vil bygge opp en korrelasjonsbase som inneholder knytninger mellom boktitler basert på hvilke bøker låntakere ved bibliotekene låner Utelatt i henhold til offentlighetsloven 2 jf forvaltningsloven 13 Etter nemndas forståelse kan dette sammenlignes med såkalt nett medlemsskap i bokklubb nettbokhandel Da vil medlemmet logge seg inn med sitt medlemsnummer og passord som regel er dette postnummeret der man bor

    Original URL path: http://www.personvernnemnda.no/vedtak/2007_2.htm (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Personvernnemnda
    genetikk Oversendelsen av klagen til Personvernnemnda gjelder således konsesjonssøknader for alt forskningsmateriale ved Institutt for medisinsk genetikk ved UiO med unntak av Sentralregisteret for arvelige lidelser Datatilsynet har besluttet i vedtak av 14 7 2006 at behandlingsansvaret skal plasseres hos UiO Konsesjon er imidlertid ennå ikke tildelt UiO Det er vedtaket av 14 7 2006 som er påklaget i denne saken Personvernnemnda mottok saken fra Datatilsynet 21 3 2007 Klager ble orientert om dette i brev fra nemnda 29 3 2007 med frist til uttalelse innen 20 4 2007 Personvernnemnda mottok svarbrev fra klager datert 17 4 2007 Videre mottok nemnda e post med vedlegg fra UiO den 23 4 2007 Klager kommenterte brevet fra UiO i brev datert 2 5 2007 Klager sendte ytterligere et brev datert 15 5 2007 I brevet påklages at Datatilsynet aksepterer at UiO arbeider med et personvernregister uten konsesjon 3 Faktum Saken knytter seg til plassering av behandlingsansvaret for forskningsdata innsamlet som en del av Arvelighetsregisteret inkludert Det norske tvillingpanel også kalt Tvillingregisteret Klager har søkt om en arbeidskonsesjon eller brukskonsesjon til dette materialet Tvillingregisteret inneholder zygositetsinformasjon om det er eneggede eller toeggede tvillingpar og svar på en lang rekke spørsmål om helse og sykdom hos norske tvillinger Det er flere tusen norske tvillinger som har avgitt informasjon til tvillingregisteret Registeret inneholder informasjon fra 1960 tallet og frem til i dag Konsesjonen for Arvelighetsregisteret av 22 12 1982 er utstedt til Institutt for medisinsk genetikk UiO Det er UiO ved klager som etter den gamle personregisterloven var såkalt registeransvarlig for disse registrene Klager har vært drivkraften bak registrene i en årrekke og den videre forskning som er kommet i stand på bakgrunn av disse registrene Klager har hatt tett kontakt med de registrerte Nå har både klager og UiO søkt om konsesjon for det samme materialet Klager har spesifisert dette til en brukskonsesjon Det har vært stor uenighet om det er klager personlig eller UiO som har rettighetene til det aktuelle forskningsmaterialet Med bakgrunn i den opprinnelige konsesjonen og innholdet i informasjonsskrivene til de registrerte fant Datatilsynet til slutt at det var riktig å plassere behandlingsansvaret hos UiO Dette betyr at det er UiO som er databehandlingsansvarlig for registrene Det er derfor mest nærliggende at UiO vil få konsesjon for registrene men det er ikke avgjort ennå 4 Klagers anførsler Klager gjør gjeldende at Tvillingregisteret ble etablert utviklet og ledet av klager mens klager var professor ved UiO og avdelingsoverlege ved UUS Klager opplyser at dette ikke var en del av hans tjenesteplikt eller kan anses som et resultat av oppdragsforskning Klager mener at de registrerte samtykket overfor klager Klager har derfor ansvar for at forskningen videreføres og at de registrertes personopplysninger behandles korrekt Klager er enig i at konsesjonen formelt sett ble utstedt til UiO men mener at dette er av mindre betydning da det er klager som var registeransvarlig ansvarlig forsker og pådriver for prosjektet Klager viser til uenigheter med tidligere dekanus ved Det medisinske fakultet Klager hevder at UiO ikke tilrettela for den aktuelle forskningen verken med ressurser eller utstyr Klager påpeker at det ikke ble inngått noe forlik mellom UiO og klager men mellom UUS og klager UUS har i følge klager forsøkt å implementere forliket mens UiO har motsatt seg dette Klager mener at Datatilsynet uriktig har lagt vekt på tvistemålsloven 67 Klager trakk søksmålet av økonomiske grunner Klager mener at han ikke har oppgitt sin rett som forsker bare sin rett til å på ny reise søksmål Spørsmålet om klagers rettigheter som forsker er ikke behandlet rettslig idet retten kun vurderte om det forelå sikringsgrunn da klager fremsatte krav om midlertidig forføyning Videre mener klager at Datatilsynet har brutt forvaltningsloven ved å legge til grunn informasjon fra UiO som klager ikke er blitt gitt anledning til å kommentere herunder telefonsamtaler med UUS Det anføres at forskere som hovedregel har krav på å forske i egne materialer og fullføre igangsatte forskningsprosjekter Forskere har rett til tilgang til forskningsmateriale de selv har samlet inn Forskerforbundet mener at en slik rett vedvarer også etter oppnådd aldersgrense pensjonsalder Klager ber om at det utstedes en arbeidskonsesjon og at materialet allokeres til UUS 5 Datatilsynets kommentarer til klagers anførsler Datatilsynet understreker at det ikke har ønsket å gi inntrykk av at det har dratt klagers faglige integritet og kompetanse i tvil gjennom avslaget på konsesjonssøknaden og dermed indirekte avslag på kravet om behandlingsansvar Datatilsynet mener at konsesjonen ble formelt utstedt til UiO som institusjon og ikke til klager personlig Tilsynet har ikke lagt til grunn at klager var kun kontaktperson Når det gjelder klagers rett til en arbeidskonsesjon er tilsynet av den oppfatning at det kan utstedes arbeidskonsesjon for eksempel for enkeltstående prosjekter men at slik utstedelse er betinget av at UiO tillater den ønskede bruk Det er tilsynets oppfatning at en konsesjon ikke gir behandlingsansvarlige for ønskede kilder noen plikt til å utlevere personopplysninger men at konsesjonen gir innehaveren en rett til å benytte disse opplysningene når de er mottatt Tilsynet forstår at det er tyngende for klager å være avhengig av UiOs samtykke for bruk av materialet Når UiO imidlertid ikke har en plikt til å utlevere opplysningene til tross for at klager tildeles en konsesjon er dette en hensiktsmessig fremgangsmåte Klager har påpekt brudd på forvaltningslovens regler om kontradiksjon Datatilsynets telefonsamtaler med UUS var kun for å gi beskjed om at man ønsket kontakt Vedkommende var på ferie Det ble ikke gjort saksnotat fra samtalen Datatilsynet har i hovedsak lagt vekt på den opprinnelige konsesjonen og det faktum at den er utstedt til UiO som institusjon Datatilsynet har også lagt til grunn tidligere informasjonsskriv ved avgjørelsen Disse er utformet av klager og tilsynet mente derfor at det ikke var nødvendig å forelegge klager disse til uttalelse Tilsynet erkjenner at forholdet til tvistemålsloven 67 ble tillagt betydning i saken men understreker at denne informasjonen ikke har hatt avgjørende betydning Det vises til Ot prp nr 3 1976 77 s 73 der det står at forvaltningslovens 17 2 ledd bokstav c også

    Original URL path: http://www.personvernnemnda.no/vedtak/2007_1.htm (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Personvernnemnda
    helsetilsyn til vurdering som mulig pliktbrudd i henhold til helsepersonelloven 55 4 Datatilsynets vurdering Datatilsynet viser til at det ikke har kompetanse til å overprøve den sakkyndige vurderingen Spørsmålet om hva legen nedtegnet av informasjon er et spørsmål om helsepersonells taushetsplikt Taushetsplikten er særskilt regulert i helsepersonelloven som her går foran personopplysningsloven jf helseregisterloven 36 jf personopplysningsloven 5 Vesta har konsesjon fra Datatilsynet Konsesjonen fastsetter premisser for hvordan selskapet skal behandle og innhente personopplysninger Vilkår nr 3 i konsesjonen er en presisering av grunnvilkåret i personopplysningsloven 11 bokstav d Bestemmelsen retter seg både mot den enkelte lege som utleverende behandlingsansvarlig og mot Vesta som mottaker og behandlingsansvarlig hva gjelder de personopplysninger som benyttes i forsikringssaken Den enkelte lege må forsikre seg om at kun de opplysninger som er nødvendig for å oppfylle det relevante formålet å opplyse forsikringssaken utleveres Vesta på sin side plikter å ikke etterspørre mer informasjon enn det som er nødvendig for å få belyst alle forhold rundt den skade det kreves erstatning for Den enkelte lege er derfor avhengig av forsikringsselskapets spesifikasjon av de forhold som skal belyses Den aktuelle saken er relatert til tre trafikkulykker I samsvar med relevanskravet kan Vesta be om alle opplysninger som er relevante for denne vurderingen Dette gjelder alle skader som er en følge av ulykkene men også skader eller lignende plager som vedkommende hadde forut for at ulykkene inntraff Datatilsynet legger til grunn Helsetilsynet i Vestfolds uttalelse om at det er vanlig at nær families helsetilstand og psykososiale forhold blir nedtegnet i slike erstatningssaker Det følger av relevanskravet at et forsikringsselskap som hovedregel ved tegning av forsikring kun kan innhente ytterligere informasjon om de forhold forsikringssøker har oppgitt i egenerklæringen mens innhenting av ytterligere informasjon ved oppgjør må knyttes til meldt sykdom eller skade Dersom det er nødvendig for å opplyse saken vil det deretter foreligge en mulighet for å innhente informasjon om beslektede relaterte lignende skader sykdommer tilfeller til oppgitte eller meldte forhold Uredigert journal kan kun innhentes i unntakstilfeller Etter Datatilsynets mening bør man ikke be om samtykke til dette før innhenting av uredigert journal fremstår som tvingende nødvendig Slik Datatilsynet forstår helsepersonelloven samsvarer relevanskravet i stor grad med vurderingene etter bestemmelsene om taushetsplikt Forsikringsselskapet skal spesifisere hva slags forhold som ønskes belyst av avgiver Fullmaktene som forsikringsselskapet benytter må derfor gjenspeile dette Datatilsynet mener at denne spesifisering savnes i den forelagte fullmakt De medisinske opplysninger som det bes om må etter Datatilsynets oppfatning knyttes til den sykdommen eller skaden det søkes erstatning for Datatilsynet legger Helsetilsynets i Vestfolds konklusjon om at spesialisterklæringen ikke er utarbeidet i henhold til god praksis til grunn Etter Datatilsynets oppfatning kan det synes som om relevanskravet er vurdert av legen på en måte som ikke umiddelbart fremstår i samsvar med behovet i den aktuelle saken Datatilsynet vil på ingen måte gi uttrykk for at det er akseptabelt å utlevere opplysninger som synes å være av begrenset relevans Legen er ikke pliktsubjekt etter Vestas konsesjon og har således ikke brutt denne Sett

    Original URL path: http://www.personvernnemnda.no/vedtak/2006_13.htm (2014-09-28)
    Open archived version from archive