archive-no.com » NO » P » PERSONVERNNEMNDA.NO

Total: 189

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".
  • Personvernnemnda
    SKAN at vedkommende uansett vil bli assosiert med organisasjonen Dette gjelder uavhengig av om opplysninger fremgår av listen eller ikke Opplysninger om tidligere tilknytning til organisasjonen vil også være tilgjengelig andre steder 2 og er dessuten allment kjent innenfor karatemiljøet SKAN anfører videre at har man deltatt og gjort seg bemerket i idrettssammenheng må man akseptere at man blir omtalt med navn Det fremkommer av Datatilsynets vurdering at vedkommende som ikke ønsker å stå oppført på listen har reservasjonsrett etter personopplysningsloven 20 SKAN anfører at denne retten er ivaretatt da det er vedkommende selv som har samlet inn opplysningene og utarbeidet listen SKAN anfører videre at forholdet til ytringsfriheten må gå foran vedkommendes ønske om å ikke stå oppført på denne listen jf personopplysningsloven 7 Organisasjonen mener også at det å stå oppført på en slik liste kan sammenlignes med en resultatliste for øvrig i idrettsverdenen Organisasjonen fremhever at listen på internettsiden ikke er et arkiv eller et personregister men en oversikt over hvilke norske utøvere som har klart å oppnå forskjellige sorte belter i stilarten Shorin Ryu Ifølge organisasjonen er listen gjort tilgjengelig på nettet kun av litterære hensyn og gir en grei fremstilling av organisasjonens utvikling fra starten og frem til i dag Med denne bakgrunn anfører SKAN at det publiserte må anses som journalistisk virksomhet med den konsekvens at personopplyningsloven får begrenset anvendelse jf personopplysningsloven 7 Herunder påpeker SKAN at forståelsen av betegnelsen journalistisk virksomhet skal tolkes vidt Subsidiært anfører SKAN at organisasjonen ivaretar en berettiget interesse ikke bare blant utøvere at stilarten Shorin Ryu men også andre utøvere av karate når medlemmers gradering publiseres SKAN mener at denne interessen overstiger den registrertes personverninteresse Publiseringen vil derfor også kunne publiseres med hjemmel i personopplysningsloven 8 litra f 5 Datatilsynets vurdering Når det gjelder SKANs anførsler om at publiseringen beskyttes av retten til ytringsfrihet med den konsekvens at personvernhensynene må vike mener Datatilsynet at personopplysningsloven 7 ikke kommer til anvendelse Ifølge tilsynet gir ikke bestemmelsen direkte avklaring når hensynene bak SKANs anførsler skal avveies mot hverandre Forarbeidene til personopplysningsloven fastsetter at det er nødvendig med unntak fra lovens bestemmelser for å finne en rimelig balansegang mellom personvern og ytringsfrihet EUs personverndirektiv artikkel 9 som regulerer behandlingen av personopplysninger og ytringsfrihet åpner også for at slike unntak kan gjøres I forarbeidene foreslås det at det gjøres unntak fra loven der dette er nødvendig for å forene hensynet til ytringsfrihet med personvern Dette innebærer at unntak må gjøres der det vil stride mot Grunnloven og internasjonale forpliktelser å la personopplysningsloven få anvendelse En konkret avveining må i alle tilfelle finne sted Forarbeidene til personopplysningsloven viser til direktivets artikkel 9 Det slås her fast at medlemsstatene skal gjøre unntak fra de fleste alminnelige regler for behandling av personopplysninger som utelukkende finner sted i journalistisk øyemed eller i kunstnerisk eller litterær virksomhet i den grad det er nødvendig for å forene retten til privatlivets fred og reglene om ytringsfrihet Datatilsynet mener at det sentrale i denne saken da blir å avgjøre om

    Original URL path: http://www.personvernnemnda.no/vedtak/2005_14.htm (2014-09-28)
    Open archived version from archive


  • Personvernnemnda
    9 2004 Kravet er beregnet eksklusive merverdiavgift fordi NSB er merverdiavgiftspliktig og har fradragsrett for inngående merverdiavgift 3 Personvernnemndas vurdering Forvaltningsloven 36 lyder Når et vedtak blir endret til gunst for en part skal han tilkjennes dekning for vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket med mindre endringen skyldes partens eget forhold eller forhold utenfor partens og forvaltningens kontroll eller andre særlige forhold taler mot det I sak som vesentlig er en tvist mellom parter kan den part som har satt fram krav om endring av et vedtak men ikke har fått medhold i spørsmål av noen betydning pålegges å betale den annen part helt eller delvis de særlige sakskostnader som kravet har ført med seg Det skal legges vekt på om vedkommende hadde fyldestgjørende grunn til å kreve endring av vedtaket om det er rimelig ut fra sakens art og motpartens forhold å pålegge kostnadsansvar Spørsmålet om en part skal få dekning for sakskostnader avgjøres av klageinstansen men av underinstansen dersom underinstansen har truffet nytt vedtak i saken Det organ som treffer avgjørelsen er ansvarlig for at det offentliges utgifter etter første ledd blir dekket men har kostnadsansvaret sitt grunnlag i mangel ved vedtaket eller saksforberedelsen kan fastsettes at ansvaret helt eller delvis skal ligge hos det eller de avgjørsorganer som var ansvarlig for mangelen Kravet må settes fram senest 3 uker etter at melding om det nye vedtak er kommet fram til vedkommende dog gjelder 29 fjerde ledd samt 30 32 tilsvarende Avgjørelsen kan påklages etter reglene i dette kapittel om ikke annet er fastsatt av Kongen For særskilte saksområder kan Kongen fastsette klageregler som utfyller eller avviker fra disse regler herunder om klage når avgjørelsen er tatt av kommunestyreorgan som nevnt i 28 annet ledd Sakskostnader som er tilkjent en part etter reglene i annet ledd kan tvangsinndrives etter reglene for dommer Dersom vedtaket er blitt endret skal parten gjøres merksam på retten til å kreve dekning for sakskostnader med mindre det er usannsynlig at han har hatt vesentlige sakskostnader eller det må antas at han eller hans fullmektig kjenner retten Dersom det i andre tilfelle finnes rimelig at spørsmålet om dekning for sakskostnader blir vurdert bør parten gis nødvendig vegledning En part skal etter forvaltningsloven 36 1 ledd tilkjennes saksomkostning når et vedtak blir endret til gunst for parten Det som kan kreves dekket er vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket Etter ordlyden i bestemmelsen er det således et begrenset krav som utløses Det følger av Ot prp nr 3 1976 77 s 101 at ved vurderingen etter 36 1 ledd er det flere forhold som må tillegges betydning For det første må det offentliges ansvar begrenses til de utgifter som har vært nødvendige for å få endret vedtaket Det er adgang til å kunne avslå krav om dekning av sakskostnader dersom det ville være lite rimelig om det offentlige skulle belastes utgiftene Videre skal det legges vekt på om det var forståelig at parten pådro seg

    Original URL path: http://www.personvernnemnda.no/vedtak/2005_13_saksomkvedtak.htm (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Personvernnemnda
    å oppnå det ønskede formål Ifølge tilsynet vil slik mer begrenset overvåking gi en rimelig mulighet til å avdekke hvem som er ansvarlig for uønskede hendelser også de som finner sted inne i kupeene særlig kombinert med vitneuttalelser fra andre passasjerer NSBs anførsel om at det er vanskelig å få vitner på grunn av frykt for represalier er ikke dokumentert overfor Datatilsynet Datatilsynet deler ikke NSBs oppfatning om at pålegget ikke er i samsvar med retningslinjene angitt i tilsynets veileder for kameraovervåking Ifølge Datatilsynet er det et bærende element i EUs personverndirektiv 95 46 EF og personopplysningsloven at ethvert overvåkingstiltak skal være proporsjonalt med det formål som søkes oppnådd proporsjonalitetsprinsippet Dette fremgår også som et grunnleggende premiss i den angjeldende veileder Ethvert tiltak må vurderes konkret under forutsetning av at formålet skal søkes oppnådd på den minst inngripende måte I denne sammenheng vil antallet kameraer og plasseringen av disse være et sentralt vurderingstema Datatilsynet bestrider ikke NSBs anførsel om at risikoen for mulige terroraksjoner mot kollektivtrafikken ikke reduseres selv om andre områder også kan være potensielle terrormål Tilsynet påpeker imidlertid at bedømmelsen av risiko for terrorhandlinger og behovet for eventuelle tiltak foretas av de nasjonale sikkerhetsmyndigheter Datatilsynet har under klagebehandlingen fått opplyst fra NSBs representant at det foreligger en slik vurdering fra sikkerhetsmyndighetene Tilsynet opplyser at det ikke kan forholde seg til en slik anførsel når denne informasjonen ikke er dokumentert eller bekreftet fra relevante myndigheter Dersom sikkerhetsmyndighetene er av den formening at totalovervåking av kollektivtransporten er nødvendig bør dette kommuniseres til den myndigheten som skal påse at regelverket for fjernsynsovervåking blir etterfulgt Når det gjelder NSBs anførsel om at personvernulempene er redusert ved at overvåkingen er tydelig skiltet viser tilsynet til personopplysningsloven 40 Ifølge 40 er varsling av fjernsynsovervåking en grunnleggende forutsetning for at overvåking som sådan kan være lovlig Datatilsynet mener at oppfyllelse av lovens minimumskrav ikke kan tillegges vekt av betydning i denne sammenheng Datatilsynet legger vekt på at NSB vil innføre gode rutiner for uttak og bruk av eventuelle opptak men det er for tilsynet ikke bare relevant hvordan opplysningene brukes Det må også tas hensyn til at de reisende befinner seg i en situasjon hvor det antas at de har større forventing om diskresjon Datatilsynet anfører at dersom tiltaket kan gjennomføres slik at formålene oppnås på en mindre belastende måte tilsier proporsjonalitetsprinsippet at dette skal tillegges betydelig vekt Tilsynet viser til innarbeidet praksis i drosjenæringen Fjernsynsovervåkingen som i dag skjer i drosjene er begrenset til tidspunktet passasjeren går inn i bilen eller ved reisens start Ytterligere overvåking av passasjerene under hele reisen for å dokumentere eventuelle hendelser anses ikke som et behov I den utstrekning fjernsynsovervåkingen gjelder steder hvor en begrenset krets av personer ferdes jf personopplysningsloven 38 typisk de ansatte har Datatilsynet lagt vekt på de ansattes godkjennelse av tiltaket Overvåkingen av de ansatte kan ifølge tilsynet ikke vurderes isolert den må ses i sammenheng med overvåkingen av passasjerene Datatilsynet er kjent med at et stort antall reisende ønsker overvåking om bord i kollektive transportmidler Hvilke oppfatninger flertallet til enhver tid gir uttrykk for i opinionsundersøkelser kan imidlertid ikke være styrende for Datatilsynets vurderinger etter personopplysningsloven Det vil heller ikke harmonere med personopplysningslovens formål å legge til grunn at dette representerer en utøvelse av bestemmelsesretten over egne opplysninger Tilsynet forstår NSBs henvisning til Personvernnemndas praksis som en påminnelse om at tilsynet må legge vekt på samfunnets interesse og at denne vil overstige de ulempene den enkelte vil oppleve ved overvåking om bord på togsettene Datatilsynet viser i denne sammenheng til det som er nevnt ovenfor om vurderingen av risikoen for terror og at en slik vurdering må foretas av relevante myndigheter Etter tilsynets vurdering må det heller aldri bli slik at samfunnets interesser helt overskygger enkeltindividets behov for personvern Datatilsynet mener at personopplysningsloven 8 litra f må forstås slik at det konkrete forholdet ikke kan vurderes isolert uavhengig av samfunnet for øvrig Tilsynet mener det ville bære galt av sted hvis ikke tilsynsmyndigheten skal kunne se hen til det totale overvåkingsbildet i Norge Dette må også kunne utledes av personopplysningsloven 1 og 42 3 ledd Personopplysningsloven er ment å beskytte den enkelte mot at personvernet blir krenket gjennom behandling av personopplysninger Ifølge tilsynet vil vektleggingen av det totale overvåkingsbildet ikke medføre usaklig forskjellsbehandling Datatilsynet har ikke tidligere i saksgangen begrunnet hvorfor tilsynet finner at kontinuerlig overvåking vil medføre større personvernulemper enn å begrense overvåkingen til 20 av driftstiden slik det første varslede pålegget innebar En begrunnelse ble ikke sett på som påkrevd ettersom pålegget ble tilbakekalt Det første pålegget ble utformet slik fordi tilsynet vurderte at overvåkingen og avveiningen var akseptabel likevel slik at overvåkingen burde begrenses til den del av driftstiden som var nødvendig ut fra de situasjoner som tiltaket skulle forebygge særlig voldelige episoder Etter NSBs klage på det varslede pålegget ble spørsmålet revurdert av tilsynet Revurderingen tilsa at en tidsbegrenset overvåking ikke var en ideell løsning Videre fremsto kontinuerlig overvåkning ikke som akseptabel eller som nødvendig for å oppnå formålet som nevnt ovenfor 6 Personvernnemndas vurderinger 6 1 Nærmere om faktum Personvernnemnda har ved forespørsel til klager innhentet 1 nærmere opplysninger om hvordan kamera er foreslått plassert i vognene og hvilke områder som vil bli overvåket Det er gitt detaljerte oversikter for tre typer vogner elektriske motorvogner styrevogn og mellomvogn Fordi vognene er noe ulikt utformet vil dekningsområdet også være noe forskjellig men dette er bare avvik i detalj Nedenfor er det gjengitt illustrasjoner som ved skravering angir hvilke områder som overvåkes Øverst fig 1 vises en styrevogn i profil hvor togføreren har sin plass foran I de elektriske motorvognene er plassering av fører og kamera svært likt I mellomvognene mangler naturlig nok førerens plass men ellers er utformingen tilsvarende I figurene nedenfor ser man at det fra førerens plass er et overvåket område forover dvs mot skinnegangen Den øverste figuren fig 2 angir det overvåkede området slik klager ønsker mens den nederste fig 3 figuren angir hvordan klager mener de overvåkede områdene vil være etter Datatilsynets vedtak Foruten inngangsområdene overvåkes en sektor fra fremre inngang mot føreres plass i begge alternativ I alt er det 8 9 kameraer i hver vogn Det ble utarbeidet retningslinjer for Håndtering av lagrede data fra videoovervåkning i NSB AS tog i pilotperioden med vedlegg som del av sikkerhetsstyringssystemet 2 Videoopptakerne er krypterte og oppbevart i harddisk recordere som er sikret med nøkkel eller kodelås Det fremgår av retningslinjenes pkt 3 at det er Trafikksikkerhet og operatørforvaltningen avdeling Trafikksikkerhet TO T som har ansvar for prosedyren Ved uønskede hendelser skal togpersonalet kontakte Driftsoperativt senter DROPS som skal sørge for at dokumentasjonen sikres All dokumentasjon videobånd papir fast magnetplate kompaktplate disketter originale opptak bilder og kopier skal behandles fortrolig Dokumentasjonen kan ikke fjernes fra NSBs område kopieres eller kommuniseres elektronisk uten samtykke fra systemforvalter som med unntak av politiet skal kunne fremlegge kvittering som viser til hvem dokumentasjon er utlevert Normalt blir dokumentasjon lagret i fem dager før den overspilles eller slettes Det fremgår av retningslinjenes pkt 4 1 at TO T har ansvar for å hente utstyr for avspilling Rett til å se dokumentasjon eventuelt få den utlevert har politi i forbindelse med en aktuell etterforskning TO T og representanter for personalorganisasjonene Det er også regler om innsynsrett for representanter for personalorganisasjonen protokoll ved videre bruk av dokumentasjonen osv 6 2 Fjernsynsovervåking 6 2 1 Innledning behandlingsgrunn systematikk Denne saken omhandler fjernsynsovervåking der opptak blir lagret på et låst medium Herfra vil mediet bare unntaksvis bli fysisk fjernet og behandlet på et separat datamaskinanlegg med sikte på å identifisere de personer som opptaket er gjort av Det vil da kunne treffes en beslutning om å overføre data fra anlegget til en tredjepart som typisk vil være politi eller et statlig tilsyn Som Personvernnemnda har diskutert i tidligere klagesaker er fjernsynsovervåking en generell betegnelse som dekker flere typer systemer og flere ulike formål jf PVN 2005 09 Det mosaiske trossamfund og PVN 2005 12 Sporveisbussene Overvåkingen kan være svært enkel for eksempel hvor et kamera er montert rettet mot et svømmebasseng slik at betjening kan holde øye med hva som skjer i sann tid og kunne gi assistanse hvis det for eksempel oppstår et problem for en av badegjestene sml PVN 2002 05 SAS Radisson Plaza Hotell Her skjer intet opptak og ingen etterfølgende behandling av opptaket ved hjelp av datamaskinbasert utstyr I denne saken er det imidlertid et mer sammensatt system For Personvernnemnda fremstår det som naturlig først å vurdere om dette systemet i henhold til personopplysningsloven bør behandles som ett system for fjernsynsovervåking som i sin helhet faller inn under personopplysningsloven kap VII eller om det er hensiktsmessig å dele det opp i flere delsystemer Personvernnemnda er kommet til at det i dette tilfellet er hensiktsmessig med en oppdeling Personvernnemnda understreker at hvorvidt det skal anses hensiktsmessig med en oppdeling vil bero på situasjonen og derfor bygger på en konkret vurdering i dette tilfellet Denne vurderingen vil begrunnes nedenfor Etter personopplysningsloven 36 defineres fjernsynsovervåking som vedvarende eller regelmessig gjentatt personovervåking ved hjelp av fjernbetjent eller automatisk virkende fjernsynskamera fotografiapparat eller lignende apparat Det er ingen tvil om at det system som er foreslått installert i togene faller inn under denne definisjonen Ved overvåkingen lagres bilder av passasjerene Et fotografi av en person vil nødvendigvis gi opplysninger om denne personen Disse opplysningene vil også kunne omfatte opplysninger som etter personopplysningsloven 2 nr 8 litra a er kategorisert som sensitive typisk rasemessig eller etnisk bakgrunn eller religiøs oppfatning implisert av utseende klesdrakt eller lignende Fotografiet kan også gi opplysninger om en persons helseforhold jfr personopplysningsloven 2 nr 8 litra c f eks ved bandasjer synlige sår mv For at opplysningene skal være personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr 1 må opplysningene kunne knyttes til enkeltpersoner For fotografi eller billedopptak er det slik Personvernnemnda ser det generelt sett fire måter dette kan skje på Den enkleste måten er at fotografiet av personen gjenkjennes dvs at en person betrakter bildet og gjenkjenner personen basert på egne minner eller et fotografi mv som brukes til sammenligning Det kan også være at fotografiet i tillegg til person også avbilder et identifiserende element f eks ved at vedkommende bærer eller sitter på en plass markert med navneskilt Samtidig med opptaket kan det registreres identifiserende elementer ved et annet delsystem Dette skjer f eks i en minibank der opptaket skjer samtidig med at kunden foretar en transaksjon hvor kunden identifiserer seg Ved sammenligning av klokkeslett for opptak og transaksjon kan dermed bildet knyttes til en enkeltperson Endelig kan man tenke seg bruk av metoder for identifikasjon ved hjelp av datamaskinbaserte metoder for gjenkjenning av ansiktsgeometri eller lignende Personvernnemnda er ikke kjent med at slike metoder brukes her i landet Dette betyr at det automatiske opptaket som lagres på den låste magnetplatestasjonen i toget isolert sett ikke inneholder personopplysninger i personopplysningslovens forstand Det finnes opplysninger om personer på opptaket men disse er ennå ikke knyttet til identifiserbare enkeltpersoner Det er først hvis opptaket avspilles at man typisk ved gjenkjenning kan identifisere passasjerer og slik knytte opplysningene til enkeltpersoner Selve fjernsynsovervåkingen må ha hjemmel i personopplysningsloven jf nedenfor Personvernnemnda har i dette tilfellet kommet til at det er hensiktsmessig å se avspillingen av opptakene som en behandling av personopplysninger inklusive sensitive personopplysninger Grunnen til at man anser dette hensiktsmessig er blant annet at det lett kan tenkes andre kilder for opplysninger om hvilke personer som var passasjerer Hvis man for eksempel innfører et elektronisk billettsystem kan dette omfatte månedskort knyttet til enkeltpersoner og ved overføring av data lagret ved en validiseringsautomat på stasjonen eller toget vil man da ha en kilde til å bestemme hvem som var passasjer Ved å se på avspillingen som behandling av personopplysninger vil slike systemer lettere kunne ses i sammenheng Ettersom behandlingen av opptak fra fjernsynsovervåking regelmessig vil inneholde sensitive personopplysninger kreves konsesjon for denne behandlingen jf personopplysningsloven 33 sml 2 nr 8 litra a og c På grunn av sammenhengen mellom systemene vil det være naturlig at konsesjonen også omfatter fjernsynsovervåkingen Personvernnemnda vender tilbake til spørsmålet om utlevering av opptak til tredjeperson nedenfor 6 2 2 Generelt om vurderingen Etter personopplysningsloven 36 defineres fjernsynsovervåking som vedvarende eller regelmessig gjentatt personovervåking ved hjelp av fjernbetjent eller automatisk virkende fjernsynskamera fotografiapparat eller lignende apparat Det er ingen tvil om at det system som omhandles i saken faller inn under denne definisjonen Etter personopplysningsloven 37 1 ledd må for all fjernsynsovervåking vilkårene i personopplysningsloven 11 1 ledd litra a jf personopplysningsloven 8 og 9 være oppfylt dvs at det må foreligge en behandlingsgrunn Selv om formålet med overvåkingen er å registrere opplysninger som etter personopplysningsloven 2 nr 8 litra b ville være sensitive typisk opplysninger om straffbare forhold vil overvåkingen være tillatt selv om vilkårene i personopplysningsloven 9 1 ledd ikke er oppfylt jf personopplysningsloven 31 1 ledd 2 pkt Overvåkingen vil heller ikke utløse konsesjonsplikt etter personopplysningsloven 33 jf personopplysningsloven 37 1 ledd 1 pkt For at behandlingsgrunn skal foreligge og dermed fjernsynsovervåking tillates er det altså i dette tilfellet tilstrekkelig at vilkårene i personopplysningsloven 8 er oppfylt Det er i denne saken ikke omtvistet at NSB har en berettiget interesse i overvåking etter personopplysningsloven 8 litra f Denne bestemmelsen forutsetter at overvåkingen bare kan tillates dersom hensynet til den registrertes personvern ikke overstiger NSBs interesse i overvåking Personvernnemnda tolker i likhet med Datatilsynet denne bestemmelsen slik at det må foreligge en klar overvekt til fordel for NSBs interesser for at behandlingen kan tillates Personvernnemnda viser til vedtak i PVN 2005 12 Sporveisbussene som gjaldt overvåking av passasjerområdet i busser Denne saken gjelder overvåking av passasjerområdet i lokaltog Saksforholdene i de to sakene er langt på vei sammenfallende Det vil bli redegjort for de forskjeller Personvernnemnda mener er relevante og den betydning disse vil kunne ha for vurderingen I stor grad vil imidlertid Personvernnemnda vise til det tidligere vedtak Personvernnemnda antar at togkupeene nærmest må anses som en form for offentlig sted jfr diskusjonen i PVN 2005 12 Sporveisbussene For å tillate overvåking vil det derfor være tilstrekkelig at overvåkingen tilfredsstiller interesseavveiningen i personopplysningsloven 8 litra f De noe skjerpede betingelsene av sted hvor en begrenset krets av personer ferdes jevnlig jf personopplysningsloven 38 kommer dermed ikke til anvendelse For offentlig sted skal det skiltes slik at de registrerte får opplysning om at overvåkingen skjer jf personopplysningsloven 40 NSB har redegjort for hvordan skiltingen vil bli foretatt og argumentert for at dette vil redusere personvernulempene Datatilsynet har fremholdt at oppfylling av lovens krav til skilting ikke i seg selv kan anses som et tiltak som reduserer personvernulempene og dermed få betydning for vurderingen etter personopplysningsloven 8 litra f Personvernnemnda viser til vedtak i PVN 2005 09 DMT hvor personopplysningsloven 40 blir tolket slik at den ikke representerer et absolutt forbud mot overvåking av offentlig sted dersom det i praksis ikke er mulig å gi de registrerte opplysning om overvåkingen ved skilting Personvernnemnda antar også at skilting eller annen form for opplysning om overvåkingen utover lovens minstekrav etter personopplysningsloven 40 må kunne være relevant ved vurderingen etter personopplysningsloven 8 litra f I dette tilfellet er det ikke omtvistet at skiltingen tilfredsstiller lovens krav 6 2 3 Nærmere om begrunnelsen for overvåkingen NSBs berettigede interesse etter personopplysningsloven 8 litra f I PVN 2005 12 Sporveisbussene har Personvernnemnda antatt at formålet med overvåkingen først og fremst har en preventiv funksjon Dette er også fremhevet av NSB Ved å gjøre overvåkingen kjent vil det påvirke den enkelte trafikants atferd Den preventive effekten virker sammen med formålet å sikre bevis Vissheten om at det sikres bevis ved eventuelle straffbare handlinger kombinert med vissheten om at NSB vil følge opp ved å anmelde slike episoder til politiet og gjøre bevis tilgjengelig ved en etterforskning antas generelt å virke preventivt NSB mener å ha erfaringer fra prøveprosjektet som tilsier at overvåkingen hadde en preventiv effekt Det ble foretatt tre anmeldelser av hærverk på bakgrunn av videoopptak i togene Etter at disse tre episodene ble kjent i media ble det ikke rapportert hærverk eller tagging på noen av de togsettene som var overvåket I anførslene fra NSB skilles det ikke klart mellom overvåking av inngangspartiene og overvåking av kupeene Personvernnemnda antar at tagging eller hærverk på togsettene vil fanges opp av de kamera som overvåker inngangspartiene mens hærverk inne i toget f eks beskadigelse av seter bare vil fanges opp av de kamera som overvåker kupeene Personvernnemnda mangler nærmere opplysninger for å tolke resultatene fra prøveprosjektet men må anta at selv om overvåkingen begrenses til inngangspartiene i tråd med Datatilsynets vedtak vil hærverk bli vesentlig redusert Noen egentlig dokumentasjon av den preventive effekten utover resultatene fra prøveprosjektet foreligger ikke men effekten er i denne konkrete saken ikke bestridt Også etter Datatilsynets vedtak vil overvåking tillates men i mer begrenset grad Det er bare de kameraene som overvåker selve kupeen som blir utelukket ikke de kameraene som overvåker inn og utgangsparti inklusive lokomotivførerens arbeidsplass og skinnegangen gjennom frontruten jf den innledende fremstillingen Personvernnemnda har mottatt erklæringer i forbindelse med overvåking av kupeen på buss eller tog som understreker argumentet om den preventive effekt overvåkingen vil ha for uønsket eller kriminell atferd I to artikler fra Danmark om DSBs bruk av kameraer i togene fremgår det at det er blitt mindre hærverk i S togene 3 Antall tilfeller av hærverk er blitt redusert og karakteren av ødeleggelser er endret DSB melder også at målt i reservedeler har videoovervåkingen gitt et dokumenterbart resultat Personvernnemnda går nærmere inn på dette spørsmålet i forbindelse med PVN 2005 12 Sporveisbussene der det blant annet gis eksempler fra rettspraksis hvor opptak fra overvåking av kupeen i busser er nevnt Det finnes ikke tilsvarende eksempler fra rettspraksis for tog det nemnda er kjent med men generelt vil de samme argumentene kunne gjøres gjeldende 6 2 4 Videoopptak som bevis i rettspraksis Personvernnemnda har gått gjennom rettspraksis for å se om det finnes eksempler på bruk av opptak fra videoovervåking som bevis i straffesaker Oslo tingretts dom av 12 9 2004 4 gjaldt fem unge gutter som var tiltalt for å ha tagget med maling og tusj togsett

    Original URL path: http://www.personvernnemnda.no/vedtak/2005_13.htm (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Personvernnemnda
    angitte mål for overvåkingen Tall viser at en stor andel truende hendelser skjer i forbindelse med billettering Datatilsynet mener dermed at det er naturlig å begrense eventuelle overvåkingstiltak til området rundt sjåføren slik at sjåførens sikkerhet blir ivaretatt Sporveisbussene mener at videoovervåking er nødvendig for å forebygge kriminalitet ivareta sikkerheten ombord på bussene og straffeforfølging Datatilsynet anfører at måten disse interessene søkes ivaretatt på må vurderes ut fra hvor inngripende tiltakene er og den effekten de antas å ha proporsjonalitetsprinsippet Tilsynet anser det som lite tvilsomt at overvåking begrenset til inngangsparti og sjåførområdet er mindre inngripende enn totalovervåking av passasjerene i hele kjøretøyet gjennom hele reisetiden Datatilsynet anfører at et tiltak må vurderes opp mot andre tiltak og ses i sammenheng med helheten i overvåkingen Ifølge tilsynet er det sentrale vurderingstema om tiltaket er proporsjonalt med det som søkes oppnådd og om det er grunn til å anta at tiltaket har den ønskede effekt Ifølge tilsynet er det imidlertid ikke bare overvåking i regi av Sporveisbussene som er relevant Det må også ses hen til det totale overvåkingsbildet i Norge og i hvilken utstrekning dette bildet endres Datatilsynet bemerker at det i dialogen med Sporveisbussene ikke er fremkommet opplysninger som tilsier at totalovervåking altså overvåking ut over førerområdet og inngangsparti kan antas å ha tilleggseffekt i et sikkerhetsperspektiv Etter det tilsynet forstår er ikke utprøving av alternativer som for eksempel overvåking av mindre områder i bussene gjennomført Generelt bemerker tilsynet at det ikke fremstår innlysende hvorfor Sporveisbussene har et behov for totalovervåking som ikke samsvarer med de øvrige selskaper i Oslo Sporveier Tilsynet ønsker avslutningsvis å henlede oppmerksomheten mot innarbeidet praksis i drosjenæringen Fjernsynsovervåkingen som i dag skjer i drosjene er begrenset til tidspunktet passasjeren går inn i bilen eller ved reisens start og det synes med dette ikke å være behov for å overvåke passasjerene under hele reisen Det gjøres videre oppmerksom på at NSB i likhet med Sporveisbussene klaget på Datatilsynets vedtak om å begrense videoovervåkingen under reisen Også denne saken er oversendt til Personvernnemnda Sak PVN 2005 13 6 Personvernnemndas vurderinger 2 6 1 Spørsmål om det foreligger saksbehandlingsfeil Det er i forbindelse med klagen hevdet at det foreligger saksbehandlingsfeil fra Datatilsynets side jf brev fra BAHR av 16 9 2005 pkt 4 Det er særlig fremhevet at medarbeiderne ved Datatilsynet som utarbeidet forhåndsvarsel var inhabile til å delta i den videre saksbehandlingen Personvernnemnda vil for sin del fremheve at det må være en fordel for parten at et forhåndsvarsel utformes så konkret at det gir tilstrekkelig informasjon om tilsynets foreløpige standpunkt til at parten kan fremme sine motargumenter og slik ivareta hensynet til kontradiksjon I dette tilfellet finner ikke Personvernnemnda at det er grunnlag for inhabilitet og at saksbehandlingen uansett ikke lider av feil som kan ha virket bestemmende for vedtakets innhold jf forvaltningsloven 41 6 2 Nærmere om faktum Sporveisbussene har gjort tilgjengelig en skisse som viser de ulike kameraenes plassering i bussene 3 Kamera nr 1 er plassert ved bussjåføren og tar opptak av døråpningen og passasjerbetjening ved sjåføren Kamera nr 2 er plassert bak bussjåføren og tar opptak bakover mot midtdør Kamera nr 3 er plassert ved midtdør og tar opptak bakover Kamera nr 4 er plassert bakerst i bussen og tar opptak fremover mot midtdør De busser som har bakdør har dessuten et kamera nr 5 som filmer innenfra og ut åpningen av bakdør Dette aktiveres ved trykking på den utvendige knappen som åpner bakdør eller ved åpning av bakdør innenfra Filmen vises på en skjerm for sjåføren Formålet er å gi sjåføren oversikt over bakdøren og hindre ulykker ved avstigning eller påstigning gjennom bakdøren Dessuten har bussene et siste kamera det vil si kamera nr 5 eller 6 avhengig av om bussen har bakdør og derfor kamera ved denne for utvendig filming bak bussen Dette aktiviseres ved rygging og tar sikte på å forebygge ulykker På skjermen ved sjåføren vil dette ryggekamera eventuelt overstyre bilde fra bakdøren Kamera 5 og 6 gir altså bilder som sjåføren kan se i sanntid med det formål å hindre ulykker Disse kameraene lagrer ikke det som blir filmet 6 3 Innledning behandlingsgrunn systematikk Denne saken omhandler fjernsynsovervåking der opptak blir lagret på et låst medium Herfra vil mediet bare unntaksvis bli fysisk fjernet og behandlet på et separat datamaskinanlegg med sikte på å identifisere de personer som opptaket er gjort av Det vil da kunne treffes en beslutning om å overføre data fra anlegget til en tredjepart som typisk vil være politi eller et statlig tilsyn Som Personvernnemnda har diskutert i tidligere klagesaker er fjernsynsovervåking en generell betegnelse som dekker flere typer systemer og flere ulike formål jf PVN 2005 09 Det mosaiske trossamfund Overvåkingen kan være svært enkel for eksempel hvor et kamera er montert rettet mot et svømmebasseng slik at betjening kan holde øye med hva som skjer i sann tid og kunne gi assistanse hvis det for eksempel oppstår et problem for en av badegjestene sml PVN 2002 05 SAS Radisson Plaza Hotell Her skjer intet opptak og ingen etterfølgende behandling av filmen ved hjelp av datamaskinbasert utstyr I denne saken er det imidlertid et mer sammensatt system For Personvernnemnda fremstår det som naturlig først å vurdere om dette systemet i henhold til personopplysningsloven bør behandles som ett system for fjernsynsovervåking som i sin helhet faller inn under personopplysningsloven kap VII eller om det er hensiktsmessig å dele det opp i flere delsystemer Personvernnemnda er kommet til at det i dette tilfellet er hensiktsmessig med en oppdeling Personvernnemnda understreker at hvorvidt det skal anses hensiktsmessig med en oppdeling vil bero på situasjonen og derfor bygger på en konkret vurdering i dette tilfellet Denne vurderingen vil begrunnes nedenfor Etter personopplysningsloven 36 defineres fjernsynsovervåking som vedvarende eller regelmessig gjentatt personovervåking ved hjelp av fjernbetjent eller automatisk virkende fjernsynskamera fotografiapparat eller lignende apparat Det er ingen tvil om at det system som er foreslått installert i bussene faller inn under denne definisjonen Ved overvåkingen lagres bilder av passasjerene Et fotografi av en person vil nødvendigvis gi opplysninger om denne personen Disse opplysningene vil også kunne omfatte opplysninger som etter personopplysningsloven 2 nr 8 litra a er kategorisert som sensitive typisk rasemessig eller etnisk bakgrunn eller religiøs oppfatning implisert av utseende klesdrakt eller lignende Fotografiet kan også gi opplysninger om en persons helseforhold jfr personopplysningsloven 2 nr 8 litra c f eks ved bandasjer synlige sår mv For at opplysningene skal være personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr 1 må opplysningene kunne knyttes til enkeltpersoner For fotografi eller billedopptak er det slik Personvernnemnda ser det generelt sett fire måter dette kan skje på Den enkleste måten er at fotografiet av personen gjenkjennes dvs at en person betrakter bildet og gjenkjenner personen basert på egne minner eller et fotografi mv som brukes til sammenligning Det kan også være at fotografiet i tillegg til person også avbilder et identifiserende element f eks ved at vedkommende bærer eller sitter på en plass markert med navneskilt Samtidig med opptaket kan det registreres identifiserende elementer ved et annet delsystem Dette skjer f eks i en minibank der opptaket skjer samtidig med at kunden foretar en transaksjon hvor kunden identifiserer seg Ved sammenligning av klokkeslett for opptak og transaksjon kan dermed bildet knyttes til en enkeltperson Endelig kan man tenke seg bruk av metoder for identifikasjon ved hjelp av datamaskinbaserte metoder for gjenkjenning av ansiktsgeometri eller lignende Personvernnemnda er ikke kjent med at slike metoder brukes her i landet Dette betyr at det automatiske opptaket som lagres på den låste magnetplatestasjonen i bussen isolert sett ikke inneholder personopplysninger i personopplysningslovens forstand Det finnes opplysninger om personer på opptaket men disse er ennå ikke knyttet til identifiserbare enkeltpersoner Det er først hvis opptaket avspilles at man typisk ved gjenkjenning kan identifisere passasjerer og slik knytte opplysningene til enkeltpersoner Selve fjernsynsovervåkingen må ha hjemmel i personopplysningsloven jf nedenfor Personvernnemnda har i dette tilfellet kommet til at det er hensiktsmessig å se avspillingen av opptakene som en behandling av personopplysninger inklusive sensitive personopplysninger Grunnen til at man anser dette hensiktsmessig er blant annet at det lett kan tenkes andre kilder for opplysninger om hvilke personer som var passasjerer Hvis man for eksempel innfører et elektronisk billettsystem kan dette omfatte månedskort knyttet til enkeltpersoner og ved overføring av data lagret ved en validiseringsautomat på holdeplass eller buss vil man da ha en kilde til å bestemme hvem som var passasjer Ved å se på avspillingen som behandling av personopplysninger vil slike systemer lettere kunne ses i sammenheng Ettersom behandlingen av opptak fra fjernsynsovervåking regelmessig vil inneholde sensitive personopplysninger kreves konsesjon for denne behandlingen jf personopplysningsloven 33 sml 2 nr 8 litra a og c På grunn av sammenhengen mellom systemene vil det være naturlig at konsesjonen også omfatter fjernsynsovervåkingen Personvernnemnda vender tilbake til spørsmålet om utlevering av opptak til tredjeperson nedenfor 6 4 Fjernsynsovervåking 6 4 1 Generelt om vurderingen Etter personopplysningsloven 37 1 ledd må for all fjernsynsovervåking vilkårene i personopplysningsloven 11 1 ledd litra a jf personopplysningsloven 8 og 9 være oppfylt Det betyr at det må foreligge en behandlingsgrunn For at behandlingsgrunn skal foreligge er det tilstrekkelig at vilkårene i personopplysningsloven 8 er oppfylt Etter personopplysningsloven 37 1 ledd må for all fjernsynsovervåking vilkårene i personopplysningsloven 11 1 ledd litra a jf personopplysningsloven 8 og 9 være oppfylt dvs at det må foreligge en behandlingsgrunn Selv om formålet med overvåkingen er å registrere opplysninger som etter personopplysningsloven 2 nr 8 litra b ville være sensitive typisk opplysninger om straffbare forhold vil overvåkingen være tillatt selv om vilkårene i personopplysningsloven 9 1 ledd ikke er oppfylt jf personopplysningsloven 31 1 ledd 2 pkt Overvåkingen vil heller ikke utløse konsesjonsplikt etter personopplysningsloven 33 jf personopplysningsloven 37 1 ledd 1 pkt For at behandlingsgrunn skal foreligge og dermed fjernsynsovervåking tillates er det altså i dette tilfellet tilstrekkelig at vilkårene i personopplysningsloven 8 er oppfylt Det er i denne saken ikke omtvistet at Sporveisbussene har en berettiget interesse i overvåking etter personopplysningsloven 8 litra f Denne bestemmelsen forutsetter at overvåkingen bare kan tillates dersom hensynet til den registrertes personvern ikke overstiger Sporveisbussens interesse i overvåking Som fremhevet av klager svarer personopplysningsloven 8 litra f nøye til personverndirektivet art 7 f og vil være implementert i nasjonal lovgivning med de forskjeller for nasjonalt slingringsmonn som tillates av direktivet i de land direktivet gjelder for Vurderingen vil være konkret hvor det legges vekt på omstendighetene og interessene i den aktuelle sak Overvåkingen angår passasjerområdet i busser Etter personopplysningsloven 38 gjelder det for sted hvor en begrenset krets av personer ferdes jevnlig et krav om at overvåking bare kan skje når det ut fra virksomheten er et særskilt behov for overvåkingen Personvernnemnda finner det tvilsomt om bussen kan karakteriseres som et sted hvor en begrenset krets av personer ferdes jevnlig For så vidt gjelder overvåking av førers plass vil dette være tilfellet ettersom de ansatte sjåfører utgjør en begrenset krets Overvåking av kamera for fremre inngangsparti som kan omfatte sjåførens arbeidsområde i bussen er imidlertid ikke omtvistet Når det gjelder overvåking av kupeen dvs passasjerene antar nemnda at det vil være et innslag av faste reisende Likevel er det ikke naturlig å anse kupeen som et sted hvor en begrenset krets av personer ferdes jevnlig Det ligger nærmere å anse kupeen som et offentlig sted et for almindelig Færdsel bestemt eller almindelig befærdet sted som er definisjonen av et offentlig sted i straffeloven 7 Loven definerer bare disse to typene steder et sted hvor en begrenset krets av personer ferdes jevnlig og offentlig sted Som Personvernnemnda har påpekt i PVN 2005 09 Det Mosaiske Trossamfund vil det kunne være steder som faller utenfor de to typene loven opererer med Etter nemndas mening må bussenes kupeer anses som en form for offentlig sted For å tillate overvåking må man foreta en interesseavveining jf personopplysningsloven 8 litra f På offentlig sted skal det skiltes med at overvåking skjer jf personopplysningsloven 40 Det er ikke nærmere berørt i sakens dokumenter hvordan skilting gjennomføres men Personvernnemnda forutsetter at dette skjer på en tydelig måte Åpenbart vil den preventive virkningen av overvåkingen jf nedenfor i stor grad avhenge av at de reisende blir gjort oppmerksomme på denne og det er derfor også i Sporveisbussenes interesse å sørge for tydelig skilting Personvernnemnda forutsetter at skiltingen tilfredsstiller lovens krav og forfølger ikke dette videre Ved en interesseavveining skal Sporveisbussenes interesser veies mot de personvernulempene for den enkelte som slik kameraovervåking medfører 6 4 2 Nærmere om begrunnelsen for overvåkingen Sporveisbussenes berettigede interesse etter personopplysningsloven 8 litra f Overvåking kan ha flere formål jf gjennomgangen i PVN 2005 09 Det Mosaiske Trossamfund I dette tilfellet antar Personvernnemnda at overvåkingen kan ha tre hovedformål sett fra Sporveisbussenes side Formålet kan være å holde et område under oppsikt slik at man straks kan treffe tiltak for å hjelpe personer eller iverksette mottiltak hvis uønskede situasjoner skulle oppstå Formålet kan være preventivt Ved at det er kjent at området er overvåket vil dette gjøre at man reduserer risikoen for uønskede situasjoner Formålet kan være å sikre bevis typisk til bruk i en senere rettssak Det første av disse formål å holde et område under oppsikt for å gi assistanse og unngå at det oppstår farlige trafikale situasjoner er lite berørt i sakens dokumenter Av de monterte kamera er ett montert slik at det aktiviseres en monitor hos sjåføren ved bruk av dørfunksjonen eller ved rygging Personvernnemnda forstår det påklagede vedtak slik at det ikke berører dette kamera men bare de kameraene som overvåker selve publikumsområdet dvs kupeen seter og midtgang jf også brev fra Datatilsynet av 10 2 2005 se punktet Bakgrunn in fine Kameraene som overvåker kupeen har først og fremst en preventiv funksjon Formålet er at ved å gjøre overvåkingen kjent vil dette påvirke den enkelte trafikants atferd Den preventive effekten virker sammen med formålet å sikre bevis vissheten om at det sikres bevis ved eventuelle straffbare handlinger kombinert med vissheten om at Sporveisbussene vil følge opp ved å anmelde episoden til politiet og gjøre beviset tilgjengelig ved en etterforskning antas generelt å være preventivt Sporveisbussene mener å ha skaffet erfaring med at overvåkingen har en slik preventiv effekt ved prøveprosjektet fra 2001 Det er også fremhevet av Sporveisbussene at det faktiske antallet uønskede hendelser er gått betydelig ned fra 2004 til 2005 Denne reduksjonen er relativt større enn tallmaterialet synes å vise ettersom kjøringen økte med 15 i samme periode fortrinnsvis til erstatning for trikk og t bane Det er lagt frem 4 totaloversikter for 2004 og 2005 som kan trekkes sammen som i tabellen nedenfor I tabellene er også årsaken til de uønskede hendelsene angitt Av de 156 hendelsene totalt i 2004 skyldtes 55 billettering 14 fyll stoff og 66 ukjent For 2005 skyldtes av de i alt 128 uønskede hendelsene 30 billettering 15 fyll stoff og 17 ukjent Totalt er antallet uønskede hendelser altså redusert fra 156 til 128 dvs ca 18 De totale tallene i hver gruppe er forholdsvis små Personvernnemnda har ikke vurdert tallene utover å registrere at de angir en positiv utvikling I uttalelser mottatt av Personvernnemnda fremheves også betydningen av overvåking for å hindre voldsutøvelse mot ansatte og passasjerer samt skadeverk og eventuell annen kriminalitet om bord i befordringsmidler 5 Noen egentlig dokumentasjon av den preventive virkningen foreligger ikke men effekten er i denne konkrete sak ikke bestridt Også etter Datatilsynets vedtak vil overvåking tillates men i mer begrenset grad Det er bare de kamera som overvåker selve kupeen som blir utelukket ikke de kameraene som overvåker inn og utgangsparti inklusive førerens arbeidsplass Vurderingen i denne saken er om ytterligere overvåking gir en økning av den preventive virkning som veier tyngre enn den personvernulempe som denne overvåkingen representerer Personvernnemnda antar at det kanskje særlig er skadeverk på seter og interiør som vil kunne registreres ved overvåking av kupeen noe som ikke fanges opp om overvåkingen begrenses til ut og inngangspartiene Se også nedenfor om forholdet til vold i kupeen I tillegg til å understreke argumentene om den preventive effekt av overvåkingen for uønsket eller kriminell atferd fremmer også Sporveisbussene argumenter på vegne av trafikantene som ved overvåkingen vil oppleve en større trygghet Dette argumentet er også fremhevet i brev fra Samferdselsdepartementet av 16 9 2005 hvor det bl a heter Jeg dvs samferdselsminister Torild Skogsholm er opptatt av at ansatte i transportsektoren skal ha en sikker og attraktiv arbeidsplass Opplevelsen av trygghet er helt grunnleggende for ansatte og passasjerer i kollektivtransporten Hvis opplevelsen av trygghet uteblir så uteblir også passasjerene og rekrutteringen til sjåføryrket Personvernnemnda antar at disse argumentene ikke skal forstås slik at opplevelsen av trygghet er et gode uavhengig av hvorvidt den svarer til den faktiske tryggheten Hvis overvåking gir en falsk trygghetsfølelse er ikke dette noe argument for en slik overvåking Nemnda mener derfor at man igjen er tilbake til spørsmålet om hvorvidt overvåking av kupeen øker den preventive effekt sammenlignet med en overvåking begrenset til inn og utgangspartiene Imidlertid er det dokumentert at publikum opplever offentlige steder som mer utrygge enn de faktisk er derfor vil et tiltak som styrker opplevelsen av trygghet gjøre opplevelsen faktisk mer realistisk 6 4 3 Videoopptak som bevis i rettspraksis Det finnes sparsom rettspraksis som i beskjeden grad belyser betydningen av videoovervåking En sak som har tiltrukket seg betydelig offentlig interesse er Oslo tingretts dom av 8 9 2005 Holmlia saken 6 mot tre unge menn 18 20 år gamle som 7 1 2005 slo og sparket en person som var funksjonshemmet etter en tidligere trafikkulykke slik at han fikk en varig hjerneskade Slagene ble til dels påført fornærmede på bussholdeplassen ved Holmlia i forbindelse med påstigningen Fornærmede ble frastjålet sin lommebok og fulgte etter gjerningsmennene inn på bussen hvor han ble tilføyd ytterligere slag Voldsepisoden tok slutt da sjåføren avbrøt sitt forsøk på å ta kontakt med bussentralen på betingelse av at det ble ro Ved bedømmelsen av volden på holdeplassen viser retten særlig til videoopptak fra bussen da den stod ved holdeplassen og ved bedømmelsen av handlingene til en av de tiltalte A anføres det at v ideofilmen viser at A

    Original URL path: http://www.personvernnemnda.no/vedtak/2005_12.htm (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Personvernnemnda
    det heller ikke har intensjoner om dette Ifølge tilsynet er det imidlertid en forutsetning for at et alternativ om anonym passering skal kunne vurderes som et reelt alternativ at det prismessig må tilsvare de øvrige betalingsalternativene Når det gjelder vilkår nr 6 som fastsetter at brikken skal være tilgjengelig på alle innfartsveier til Tønsberg Bergen og Gjesdal forutsetter Datatilsynet at det er mulig etablere praktiske løsninger som gjør brikken tilgjengelig Avslutningsvis anfører tilsynet at den foreslåtte løsningen med en sporfri avtale ikke er et fullstendig anonymt alternativ Begrunnelsen er at bilisten må registrere seg som kunde av det sporfrie alternativet og ettersom det registreres personopplysninger knyttet til brikken er løsningen følgelig ikke anonym Videre vil det registreres opplysninger knyttet til passeringen dersom brikken ikke leses Tilsynet mener at heller ikke løsningen med kontant betaling tilfredsstiller kravet om et anonymt alternativ Også ved en slik løsning vil det foreligge en mulighet til å spore opp identiteten til bilisten i etterkant av passeringen uten at bilisten har samtykket til dette Tilsynet konkluderer med at det anser de påklagede vilkår å være nødvendige og proporsjonale tiltak for det legitime formål å begrense ulempene behandlingen av personopplysninger ellers ville medføre 6 Personvernnemndas merknader 6 1 Faktum Personvernnemnda tar utgangspunkt i den normale situasjonen som innebærer at det er inngått en avtale mellom kunden og det selskap som opererer bomsystemet om bruk av en AutoPASS brikke I denne situasjonen vil brikken leses av et datamaskinbasert system ved passering bomstasjon De opplysningene som leses lagres i et format på 182 tegn som registrerer i alt 51 ulike variabler De fleste av disse variablene er uten interesse i den aktuelle situasjon de representerer systemopplysninger som skal sikre mot feilregistrering mv Ett av feltene 1 variabel tre tegn identifiserer det punkt som er passert et annet om passeringen er skjedd på vei inn eller ut 2 variabel 1 tegn Tiden for passering registreres med år måned dag time minutt og sekund 5 variabel 17 tegn og hvorvidt det gjelder sommertid 6 variabel 3 tegn Det registreres hvem som har utstedet brikken 13 variabel 5 tegn og serienummeret til brikken 14 variabel 10 tegn Ved brikker hvor det er forhåndsbetalt for et bestemt antall passeringer telles disse ned variabel 21 5 tegn Ved ordinær avtale overføres data fra bomstasjonen lane controller til det som kalles sentralsystemet og som er systemet til operatøren av det aktuelle bomsystemet I tillegg lagres data i bomstasjonen som reservekopi Lagringstiden er maksimalt på 72 timer og er satt slik av hensiktsmessighetsgrunner på grunn av helg I bomstasjonens system ligger opplysningene ustrukturert og er bare tilgjengelig for teknikere i forbindelse med feilsøking I det sentrale systemet vil normalt avregningen skje innen en time Lagringstiden vil bero på type avtale f eks om den forutsetter forskudds eller etterbetaling om den har form av klippekort et forhåndsbetalt beløp som klippes ned ved passering i henhold til avgiften for passering ved den aktuelle stasjon eller periodeabonnement mv Ved forhåndsbetaling eller periodeabonnement vil opplysningene ikke lagres i systemet fordi de ikke trenges for fakturering Ellers vil opplysningene slettes ved neste betaling med et tillegg på 30 dager for reklamasjon I normalsituasjonen vil det være registrert hvilken kunde som har inngått avtale om den aktuelle brikken Det vil også registreres detaljerte opplysninger om passeringen av bomstasjonene Disse lagres for faktureringsformål inntil 30 dager etter at betaling er skjedd Ved bomstasjonen er det registrert hvilke brikker som har gyldig avtale Denne listen oppdateres jevnlig og det er dette registeret som sammenligning skjer mot for å initiere den normale avregningen skissert ovenfor Imidlertid kan det være at systemet ikke finner en gyldig brikke Dette kan være av ulike årsaker avtalen kan være gått ut brikke kan mangle og i enkelte sjeldnere tilfelle kan det være at en gyldig brikke ikke lar seg lese f eks for at den er utstedt av en annen operatør I disse tilfelle utløses et kamera som tar et fotografi av bilens registreringsnummer Fotografiet gir ikke opplysning om fører eller passasjer ved gjengivelse av ansikt mv Fotografiet overføres til sentralsystemet Her blir registreringsnummeret lest optisk innen fem dager etter overføringen I 75 av tilfellene er dette vellykket I de øvrige 25 må bildene granskes manuelt for å tolke registreringsnummeret Hvis det foreligger en gyldig avtale vil videre behandling skje som i normaltilfellet Hvis det ikke foreligger en gyldig avtale vil bileier få tilsendt et krav utformet noe forskjellig for ordinære og fullt automatiserte stasjoner Krav samles for fakturering normalt månedsvis senest innen 3 4 måneder Passeringsdata ligger i systemet i fem dager før behandlingen skjer for å tillate at brukeren benytter angregiro eller annen form for etterskuddsbetaling Data slettes også i dette tilfellet 30 dager etter betaling Hvis brikken ikke er utstedt av operatør en såkalt fremmedpassering blir opplysningene overført til utsteders sentralsystem Dette vil medføre en noe lengre lagringstid enn beskrevet ovenfor Overføringen skjer normalt innen 24 timer Ved det sporfrie system som foreslås av Vegvesenet foregår behandlingen i utgangspunktet som i normalsituasjonen Men etter overføring til det sentrale system vil data knyttet til brikker som det er inngått sporfri avtale om slettes straks det er etablert at en gyldig avtale er inngått Dette vil si at data på samme måte som i normalsituasjonen lagres 1 i bomstasjonens system i sekvensiell form uten gode muligheter for gjenfinning av data om en enkelt brikke i inntil 72 timer og 2 i det sentrale system inntil avregning skjer dvs høyst en time etter overføring Etter denne tid vil opplysninger om passeringen ikke være tilgjengelig med modifikasjon for fremmedpasseringer hvor utveksling av data fører til en lengre lagring før sletting For brikker som ikke er registrert i stasjonens system vil det bli tatt et bilde og man får en etterbehandling i det sentrale system Hvis det deretter ved lesning av registreringsnummer etableres at det foreligger en gyldig sporfri avtale dette vil være tilfeller hvor avlesing av brikken feilfungerer vil data slettes men det vil da ha gått noe lenger tid enn i normaltilfellet inntil fem dager etter overføring I det anonyme system som pålegges av Datatilsynet foregår behandlingen på samme måte som i det sporfrie systemet Imidlertid er det den viktige forskjell at operatør ikke har opplysninger om hvem som har kjøpt den anonyme brikken I normalsituasjonen vil derfor opplysningene i bomstasjonen heller ikke kunne identifiseres noe som er prinsipielt mulig i det sporfrie alternativet Opplysningen slettes i normalsituasjonen straks det etableres at den anonyme brikken er gyldig Hvis den anonyme brikken av en grunn ikke leses og det utløses et bilde vil man ikke på grunnlag av bilens registreringsnummer kunne etablere at det foreligger en anonym avtale Derfor vil avgift oppkreves som om det var en ugyldig brikke eller en lignende situasjon som krever betaling Imidlertid kan selvsagt brukeren også her velge å benytte en av mulighetene for etterskuddsvis betaling men må da selv ha forstått at det er oppstått en feil f eks på grunn av varsellys i bomstasjon Vegvesenets innvendinger mot det anonyme alternativet er av praktisk art Brikkene må selges fra et punkt som ligger langs veien med bomstasjon men før stasjonen Et nærliggende alternativ er bensinstasjoner men det er ikke i alle tilfelle bensinstasjon hensiktsmessig lokalisert langs innkjørings eller utkjøringsveier Dermed må bilisten eventuelt lete seg frem til en betjent stasjon Dette antas å representere en ulempe særlig for en bilist som ikke er kjent på stedet Et annet alternativ vil kunne være automater men disse vil også representere et sikkerhetsproblem og må vernes mot å bli brutt opp mot hærverk mv Om brikkene skal selges ved bensinstasjoner krever dette et system for innbetaling og oppkreving fra forhandlere Det er et potensielt problem at brikker kan misbrukes av utro tjenere hos forhandler f eks brukes slik at det blir færre passeringer tilgjengelig i brikken enn angitt på forpakning eller annen måte Man kan dessuten risikere at bruker kjøper en brikke for en lett motorvogn med lav avgift men benytter den for et tyngre kjøretøy som skulle ha betalt en høyere avgift Det er også et problem at avgiften kan variere mellom ulike systemer og at dette vil slå ut i hvor mange passeringer som klippes ned i brikken Hvis brikken feilfungerer vil også bruker få tilsendt krav på avgift uten mulighet til å godtgjøre at situasjonen skyldes systemfeil Datatilsynet vil tillate stikkprøver Dette vil redusere ulempene noe f eks risikoen for at en bruker plasserer en billig brikke i et dyrt kjøretøy men stikkprøver vil i seg selv representere en kostnad for operatøren For personvernet synes det som om forskjellen mellom den sporfrie og anonyme løsningen kan oppsummeringsvis angis i tre hovedpunkter Bomstasjonen Data lagres sekvensielt i bomstasjonen Denne lagringen skjer i dag maksimalt i 72 timer denne perioden er bestemt av situasjonsmessige forhold og det er intet til hinder for at den kan forkortes En forkortning vil imidlertid ikke berøre det prinsipielle forholdet til anonymitet Det anonyme systemet inneholder ingen kobling mellom brikken og bruker av brikken og data fra bomstasjonen kan derfor ikke knyttes til kunden I det sporfrie systemet vil data i prinsippet kunne kobles til kunden men data er bare tilgjengelig for teknisk personale ikke for kontroll av passeringer mv Sentralsystemet Data overføres fra bomstasjonen til bomselskapets sentralsystem Det anonyme systemet inneholder ingen kobling mellom brikken og bruker ved overføring til det sentrale systemet I det sporfrie systemet er det en slik kobling Normalt vil det gå en time før data slettes Stikkprøver Etter Datatilsynets vedtak tillates stikkprøver i 20 av passeringene dvs at det tas fotografi av kjøretøyet for kontroll Stikkprøver vil i seg selv representere en personvernulempe I tillegg er det andre hensyn som har en viss betydning for vurderingen Forbrukerhensyn Det kan oppstå ulemper ved at passeringer som registreres som uberettigede mens det er den anonyme brikken som feilfungerer I den sporløse løsningen vil avtalen identifiseres og data slettes I den anonyme løsningen vil eieren av kjøretøyet bli tilsendt krav på avgift Hensyn til den forretningsmessige løsningen I den anonyme løsningen må det etableres et system for salg eller utleie av anonyme brikker som har praktiske og kostnadsmessige konsekvenser Det oppstår også problemer ved bruk av brikken i flere bomsystemer med ulik passeringsavgift Bruk av automater for salg av anonyme brikker vil også representere en merkostnad og skape risiko for hærverk innbrudd mv Risiko for misbruk I den anonyme løsningen er det større risiko for at brukeren skal benytte brikken i et kjøretøy som betinger en høyere avgift enn betalt for brikken Det oppstår også et potensielt problem med utro tjenere som f eks selger brikker med lavere antall gjenstående passeringer enn angitt 6 2 Erfaringer fra andre land Når det spesielt gjelder bomsystemer har nemnda merket seg opplysninger om et system som er omtalt i forbindelse med 407 Express Toll Route ETR som strekker seg 109 kilometer nord for Toronto i Ontario med 44 av og påkjørsler Ved åpningen av dette systemet ble det fremhevet at det omfattet en unik anonymous transponder account Systemet fungerte slik at en bruker kjøpte en transponder som kunne betales anonymt Ved åpning av kontoen ble det forhåndsbetalt et beløp Senere kunne brukeren betale ytterligere beløp inn på kontoen ved å bruke forhåndstrykte betalingsslipper med kontonummeret som man hadde fått ved kjøpet av transponderen Summen angitt på slippen kunne betales ved enhver bank eller finansinstitusjon som opptrådte som mellommann og overførte anonymt beløpet til den angitte konto Så lenge det var en tilstrekkelig balanse på kontoen ville ingen varig registrering skje 1 Etter et eierskifte i 1999 er det blitt hevdet at ordningen i praksis ikke lenger fremstår som virksom og at den alltid har vært lite brukt av seks millioner konti var på det meste 26 anonyme For tiden skal det bare være fire anonyme konti i bruk 2 Forklaringen på den lave utnyttelsesgraden blir hevdet å være de praktiske vanskelighetene med å utnytte ordningen Nemnda har gjort en henvendelse til personvernmyndigheten i Ontario Information and Privacy Commissioner Ontario og fått opplyst at så vidt man er kjent med er ordningen fremdeles tilgjengelig 3 I omtalen av 407 ETR fremheves det at den anonyme løsningen fremstår som enestående i et internasjonalt perspektiv Personvernnemnda har for sin del ikke gjennomført en mer omfattende undersøkelse f eks ved systematisk å gjøre henvendelser til andre lands personvernmyndigheter Eksempelet har derfor en begrenset verdi men viser at det 1 er innført anonyme systemer i andre land og 2 at bruken av løsningen har vist seg å få et nærmest marginalt omfang i praksis noe som kan ha flere forklaringer Personvernnemnda har ikke vurdert hvorvidt en slik løsning i det hele lar seg realisere innenfor rammene av norsk lovs krav til identifikasjon av den opprinnelige betaler Personvernnemnda er kjent med at den svenske Datainspektionen har interessert seg for bomsystemer men dette angår adgang til opplysninger om skyldig avgift over Internettet Datainspektionen har krevd at man i tillegg til registrerings og personnummer også må ha en autorisasjonskode f eks den som finnes på registreringsbeviset Spørsmålet gjelder altså noe annet enn i den aktuelle sak 6 3 Bruk av personopplysninger i politiets etterforskning I diskusjonen av denne saken er ikke politiets behov for opplysninger i forbindelse med lovbrudd vært fremme dette for så vidt sterkt i motsetning til hva som er tilfelle ved registrering og lagring av data om teletrafikk Under behandling av klagesaken er det imidlertid gitt et konkret eksempel på bruk av data fra bomsystemet under etterforskning av en drapssak i Tønsbergdistriktet høsten 2005 På henvendelse fra Personvernnemnda er det blitt forklart 4 at Bro og Tunnelselskapet A S som opererer bomringen i Tønsberg fikk en henvendelse fra Vestfold politidistrikt med forespørsel om alle tilgjengelige opplysninger om passeringer knyttet til fire spesifiserte AutoPASS brikker etter 8 11 2005 Politiet hadde identifisert brikkene ved gransking av de bilene de var festet i og lest brikkenumrene av etikettene De utleverte opplysningene var begrenset til brikkenummer registreringsnummer for den bil brikken er knyttet til og passeringsdata sted tid Ingen bilder ble utlevert og de utleverte opplysningene tilhører den kategori som rutinemessig blir slettet etter en måned jf ovenfor Disse opplysningene var tilstrekkelige til at politiet i den sak som var under etterforskning kunne fastslå at en av de aktuelle bilene hadde passert en bomstasjon på et tidspunkt som var av betydning for sakens etterforskning Dette er bare et eksempel på den type bruk man kan forvente at politiet vil gjøre av opplysningene som registreres i bomsystemet og den nytte man kan ha av slike opplysninger Hadde man ønsket opplysninger som var eldre enn en måned ville disse normalt ikke vært tilgjengelig Hadde det vært tatt i bruk en anonym eller sporfri løsning ville heller ikke opplysningene vært tilgjengelig For ordens skyld nevnes at Personvernnemnda ikke har tatt stilling til hvorvidt politiet hadde hjemmel til å innhente opplysningene i dette tilfellet og på denne måten 6 4 Har Datatilsynets vedtak om konsesjonsplikt hjemmel I vedtak av 24 2 2005 har Datatilsynet gjort bompengesystemene konsesjonspliktige Vegvesenet har hevdet at tilsynet mangler den nødvendige hjemmel til dette Etter personopplysningsloven 33 1 ledd er konsesjonsplikten som hovedregel knyttet til behandling av sensitive personopplysninger jf personopplysningsloven 2 nr 8 Det er i denne saken ikke hevdet at det foreligger registrering eller behandling av sensitive personopplysninger Imidlertid kan Datatilsynet etter personopplysningsloven 33 2 ledd bestemme at også behandling av annet enn sensitive personopplysninger krever konsesjon dersom behandlingen ellers åpenbart vil krenke tungtveiende personverninteresser I vurderingen av om konsesjon er nødvendig skal Datatilsynet bl a ta hensyn til personopplysningenes art mengde og formålet med behandlingen Datatilsynet fremhever den enkeltes rett til anonym ferdsel og at en begrensning i denne retten må fremstå som velbegrunnet og påtrengende nødvendig Tilsynet ser saken som et spørsmål om i hvilken grad rene kommersielle hensyn kan begrunne en kontroll med privatpersoners bevegelser Tilsynet viser også til at løsningen har et potensial for å bli tatt i bruk for andre tilfeller enn automatiske bomstasjoner f eks ferjer og parkering Datatilsynet mener at spørsmålet prinsipielt har betydning langt utover den aktuelle sak og mener systemet legger forholdene til rette for en infrastruktur med muligheter for omfattende og systematisk kartlegging av enkeltmennesker på en måte som virker usynlig for dem det retter seg mot Personvernnemnda vil drøfte personvernspørsmålene nedenfor Datatilsynet har valgt å se saken fra en prinsipiell synsvinkel som fremhever generelle rettspolitiske aspekter ved avgjørelsen og som også griper langt utover den konkrete saken I et slikt perspektiv finner Personvernnemnda det lite tvilsomt at Datatilsynet har hjemmel til ved enkeltvedtak etter personopplysningsloven 33 2 ledd å kvalifisere systemet som konsesjonspliktig 6 5 Generelt om retten til anonymitet Datatilsynet har i den prinsipielle tilnærming til saken fremhevet at enhver har rett til anonym ferdsel Prinsippet mener man å kunne begrunne i Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 17 Det anføres også at dette prinsippet kommer til uttrykk som forutsetning for personverndirektivet og personopplysningsloven Det vises ikke til noen enkeltbestemmelse eller bestemt formulering Snarere anses dette som et mer grunnleggende prinsipp som er forutsetning for bestemmelsene i personopplysningsloven og personverndirektivet Særlig kan det vises til prinsippet om en selvbestemmelsesrett for andres bruk av personlige opplysninger om en selv som særlig kommer til uttrykk i prinsippet om at samtykke for bruk av slike opplysninger er den sentrale behandlingsgrunn etter personopplysningsloven 8 og personverndirektivet artikkel 7 Prinsippet om i hvilken grad den enkelte skal ha rett til å opptre anonymt i samfunnet er et bredt rettspolitisk spørsmål som er aktuelt på flere områder Når det gjelder ferdsel viser Personvernnemnda til bestemmelsene om fjernsynsovervåking av offentlig sted som er regulert i personopplysningsloven kap VII hvor det fremgår at slik overvåking bare kan skje der det foreligger behandlingsgrunn etter personopplysningsloven 8 jf personopplysningsloven 37 1 ledd For offentlig sted vil det i praksis ikke være mulig å få samtykke av den enkelte derfor kreves det i personopplysningsloven 40 at selv om det foreligger behandlingsgrunn uten samtykke f eks etter personopplysningsloven 8 litra f skal det varsles om overvåkingen ved skilting eller på annen måte Personvernnemnda har lagt betydelig vekt på den enkeltes rett til å ferdes fritt uten å bli overvåket

    Original URL path: http://www.personvernnemnda.no/vedtak/2005_11.htm (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Personvernnemnda
    måte På bakgrunn av ovennevnte vurdering anfører Subaru Norge at både importøren og den nye forhandleren oppfyller vilkåret for å behandle personopplysninger i personopplysningsloven 8 litra f Subaru Norge mener at hensynet til registrerte nybilkunder ikke er til hinder for at slike kundeopplysninger gis videre til ny forhandler Dette gjelder uavhengig av bakgrunnen for utleveringen herunder om utleveringen skjer som ledd i en virksomhetsoverdragelse eller på annen måte Subaru Norge viser forøvrig til at Nedre Romerike tingrett i sin kjennelse av 21 11 2003 la til grunn at Subaru Norges utlevering av kunderegister til den ny forhandler ikke var i strid med personopplysningsloven 8 Subaru Norge forutsetter at Datatilsynets pålegg ikke må iverksettes før klagen er behandlet Dersom pålegget fastholdes mener Subaru Norge at det bør presiseres i vedtaket hvor langt tilbake i tid Subaru Norge må gå for å undersøke hvilke personopplysninger som eventuelt måtte være overgitt til nye forhandlere Bilimportøren mener også at det bør presiseres om vedtaket også skal omfatte kundeopplysninger fra nybilkunder som den nye forhandleren har solgt biler til etter at de opprinnelige kundeopplysningene ble utlevert Tilsvarende gjelder også kunder som har fått utført reparasjoner service eller lignende av den nye forhandleren eller hvor forhandleren på annen måte har bearbeidet eller oppdatert tidligere kundeopplysninger Subaru mener også at det i vedtaket bør presiseres at kundeopplysninger som ble overlevert fra bilimportøren til Skotvedt AS i 2003 og som stammet fra Subarus Norges egen forhandlervirksomhet i Oslo ikke vil være omfattet av pålegget Det er for Subaru Norge uklart hva Datatilsynet mener med uttalelsen om at opplysninger til forhandlerens egne kunder behøver ikke slettes Subaru Norge anfører at ettersom de kunder som forhandlerne mottar opplysninger om fra Subaru Norge må anses å være disse forhandlernes kunder eller potensielle kunder ber Subaru Norge om at tilsynet presiserer innholdet av denne uttalelsen Bilimportøren er i tvil om uttalelsen innebærer at kundeopplysningene uansett ikke behøver å slettes 5 Datatilsynets vurdering Datatilsynet mener at Subaru Norge og forhandlerne vil være selvstendige behandlingsansvarlige jf personopplysningsloven 2 nr 4 Etter personopplysningsloven 11 første ledd litra a skal den behandlingsansvarlige sikre seg at behandlingen av personopplysninger er tillatt etter personopplysningsloven 8 og 9 Tilsynet fastslår at denne saken ikke gjelder sensitive personopplysninger Tilsynet er av den oppfatning at behandlingsgrunnlaget må vurderes ut i fra de to formål Subaru opplyser at opplysningene er innhentet for Kundeinformasjon og markedsføring Førstelinjehåndtering av garantiansvar og service Spørsmålet er ifølge tilsynet i hvilken grad Subaru Norge har et behandlingsgrunnlag i personopplysningsloven 8 til å utlevere kundeopplysninger til andre forhandlere enn de som har samlet inn opplysningene for bruk til ovennevnte formål Datatilsynet mener at Subaru ikke har et behandlingsgrunnlag for en slik utlevering Derfor er det ikke er nødvendig å drøfte hvorvidt den enkelte forhandler som opplysningene utleveres til har et behandlingsgrunnlag Tilsynets avveininger som er foretatt i tilknytning til Subaru Norges rett til å utlevere vil også gjøre seg gjeldende for vurderingen av den enkelte forhandlers behandlingsgrunnlag Tilsynet kan ikke se at Subaru Norges utlevering av opplysningene til en ny forhandler med formål om kundebehandling gir et behandlingsgrunnlag i personopplysningsloven 8 litra f slik Subaru Norge anfører Ifølge Datatilsynet omfattes utlevering med formål om markedsføring av det som kategoriseres som adressemekling Tilsynet viser forståelse for at Subaru Norge har en berettiget interesse i å utlevere kontaktopplysninger slik at den enkelte forhandler kan foreta markedsføring rettet mot de registrerte Tilsynet bestrider imidlertid at registreringsnummer og Subarus Norges interne kundenummer på bilene kan behandles til dette formål I henhold til Datatilsynets praksis kan bare kontaktopplysninger sammen med informasjon som følger av at de er registrert i Subarus register utleveres med hjemmel i personopplysningsloven 8 litra f med adressemekling som formål Tilsynet mener videre at saken reiser spørsmål om hvorvidt Subaru Norge skal kunne utlevere registreringsnummer og kundenummer på bilene til markedsføringsformål Tilsynet mener at hensynet til den registrertes personvern ikke blir alvorlig krenket ved at Subaru Norge utleverer registreringsnummer og kundenummer på bilene På den annen side kan ikke tilsynet se at interessen i en slik bruk av disse opplysningene er særlig tungtveiende Datatilsynet vektlegger tilsynets langvarige praksis på at opplysninger utover kontaktopplysninger sammen med informasjonen som følger av at de er registrert i et register ikke kan utleveres uten samtykke Tilsynet viser forøvrig til Ot prp nr 92 1998 1999 Om lov om behandling av personopplysninger personopplysningsloven side 109 om at hensynet til privatlivets fred må tillegges betydelig vekt i avveiningen mot kommersielle interesser Datatilsynet mener at Subaru Norge og forhandleres interesse i markedsføring ikke overstiger hensynet til den registrertes personvern I ovennevnte vurdering av hva tilsynet mener at kan utleveres til adressemekling vektlegger tilsynet at det gis informasjon jf personopplysningsloven 19 og 20 Datatilsynet forutsetter at dette også gjelder for Subaru Norges utlevering til andre forhandlere enn hos den forhandler bilen ble kjøpt da disse forhandlerne ikke er behandlingsansvarlig som den registrerte har et løpende kundeforhold til jf personopplysningsloven 26 5 ledd I henhold til formålet om førstelinjehåndtering av garantiansvar og service er spørsmålet om den interesse Subaru Norge har i å utlevere opplysningene ivaretar en berettiget interesse og om hensynet til den registrertes personvern ikke overstiger denne interessen Tilsynet viser til Personvernnemndas vurdering av sak nummer 2004 02 samtykke for fortsatt lagring av opplysninger fra prosjektet Helse og stressreaksjoner hos oljearbeidere i Nordsjøen NTNU og anfører at nemndas praksis er at behandling av personopplysninger som hovedregel baseres på samtykke Subaru Norge anfører ikke konkrete argumenter for hvorfor samtykke ikke er benyttet Tilsynet mener at det ikke vil være særlig problematisk å innhente samtykke fra den enkelte kunde Når en Subaru eier kommer til en forhandler for service kan eieren oppgi registreringsnummeret Datatilsynet er av den oppfatning at utleveringen heller ikke kan hjemles i annet behandlingsgrunnlag I interesseavveiningen etter personopplysningsloven 8 litra f mener tilsynet at Subaru Norges og den enkelte forhandlers interesse ikke overstiger interessen til den enkeltes personvern Som nevnt ovenfor mener tilsynet at opplysninger kan innhentes når kunden ved behov kontakter forhandleren Subaru Norge har ikke redegjort nærmere for hva det interne kundenummeret skal benyttes

    Original URL path: http://www.personvernnemnda.no/vedtak/2005_10.htm (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Personvernnemnda
    hvilket ikke er tilfelle for dette kameraet Utvidet lagringstid av opptak fra de øvrige kameraene er ikke vurdert av tilsynet 6 Personvernnemndas vurderinger 6 1 Innledning personopplysningsloven systematikk Fjernsynsovervåking reguleres av personopplysningsloven kapittel VII Fjernsynsovervåking er definert i personopplysningsloven 36 som vedvarende eller regelmessig gjentatt personovervåking ved hjelp av fjernbetjent eller automatisk virkende fjernsynskamera fotografiapparat eller lignende apparat Personopplysningsloven opererer med to typer fjernsynsovervåking Den overvåking som skjer av sted hvor en begrenset krets av personer ferdes jevnlig sml f eks personopplysningsloven 38 og på offentlig sted jf personopplysningsloven 40 I tillegg til selve overvåkingen regulerer personopplysningsloven kapittel VII billedopptak fra fjernsynsovervåking jf personopplysningsloven 37 Et slikt billedopptak kan være et personregister jf personopplysningsloven 3 1 ledd Om tolkningen av personopplysningsloven 3 1 ledd i denne sammenheng vises til PVN 2005 01 Lydbåndopptak Personopplysningsloven 37 gir anvisning på hvilke av bestemmelsene i personopplysningsloven kapittel VII og loven for øvrig som kommer til anvendelse Klagen gjelder dels overvåking ved ett av kameraene jf nedenfor under pkt 6 2 og lagring av opptak generelt fra alle kameraene jf nedenfor under pkt 6 3 6 2 1 Innledning overvåkingens omfang og område Det kamera som Datatilsynets vedtak angår er et kamera montert høyt på fasaden til en av bygningene omtrent midt i kvartalet nålen på kartutdraget er plassert på feil side av gaten Kameraet kan fjernstyres og har en zoom funksjon som tillater gjenkjenning av ansikt på personer i de nærmeste områdene 100 meter lesing av registreringsnummer for biler osv Kameraet er satt opp for å overvåke offentlig vei mv som passerer DMTs lokaler både ovenfor og nedenfor Rekkevidden er anslått til å være 3 400 meter I tillegg til gatepartiet ser man mot en park ovenfor og man ser deler av en beplantet hage på andre siden av gaten om sommeren skjult av trær men om vinteren med bedre innsyn Hagen er privat eiendom Ned langs Bergstien ser man forbi de kryssende gatene Waldemar Thranes gate og Bjerregaards gate helt til gateløpet møter en ny park men detaljer er ikke synlig så langt nede Bildet vises på skjerm i et kontrollrom hvor man ved hjelp av en spake kan styre kameraets vinkel og zoom funksjon Kontrollrommet er betjent i forbindelse med at barn ankommer og forlater skole og barnehage i forbindelse med foreningsvirksomhet og sabbat I tillegg er det betjent i forbindelse med andre arrangementer Betjeningen utføres stort sett av frivillige fra menigheten men ledes av sikkerhetsansvarlige ansatt av menigheten Når kontrollrommet ikke er betjent gjør kameraene automatisk avsøking og opptak Vaktpersonalet gjør et søk i opptakene etter bevegelser ved vaktens begynnelse for å se om det er registrert noe som krever oppmerksomhet Forholdet til opptak behandles nedenfor i pkt 6 3 Som nevnt sondrer personopplysningsloven mellom overvåking av sted hvor en begrenset krets av personer ferdes jevnlig jf særlig personopplysningsloven 38 og offentlig sted personopplysningsloven 40 1 alternativ For overvåking av offentlig sted kreves det etter personopplysningsloven 37 1 ledd at det foreligger en behandlingsgrunn etter personopplysningsloven 8 For overvåking av et sted med begrenset adgang krever i tillegg personopplysningsloven 38 at overvåkingen begrunnes i virksomhetens særlige behov Personvernnemnda må derfor først ta stilling til hvorvidt overvåkingen skjer av offentlig sted eller også av sted hvor en begrenset krets av personer ferdes jevnlig Personopplysningsloven har ingen definisjon av offentlig sted For forståelsen av begrepet antar Personvernnemnda at straffeloven 7 nr 1 vil være veiledende Den definerer offentlig sted som ethvert for almindelig Færdsel bestemt eller almindeligt befærdet Sted Personvernnemnda antar at det finnes steder som hverken er offentlige eller hvor en begrenset krets av personer ferdes jevnlig f eks områder hvor personer ikke har adgang Personopplysningsloven har ingen bestemmelser som direkte kommer til anvendelse på steder som kan karakteriseres som private balkonger innsyn gjennom vindu mv Personvernnemnda legger til grunn at det for slik overvåking kreves samtykke fra eier og at overvåking av private områder ellers ikke er tillatt For ordens skyld nevner Personvernnemnda at den legger til grunn at også for et sted hvor en begrenset krets av personer ferdes jevnlig kreves samtykke av eier i alle fall der dette ikke eies av det offentlige mens offentlig steder kan overvåkes også av andre enn eier på de betingelser personopplysningsloven setter I dette tilfellet var kameraet opprinnelig slik innrettet at det også kunne overvåke balkonger vindu mv Datatilsynet fant at kameraet ikke bare overvåket offentlig sted Dette er i det alt vesentlige korrigert ved innføring av en elektronisk sladdefunksjon som legger et mørkt felt over skjermen når kameraet får en slik vinkel at innsyn blir mulig Denne sladdingen kan selvsagt endres ved å forandre innstillinger i systemet men man har fått opplyst at dette bare kan gjennomføres av de ansvarlige for sikkerhetsarbeidet ved DMT og altså ikke av den vakt som betjener kontrollrommet Ved befaring 4 8 2005 har Personvernnemnda observert hvordan funksjonen virker Personvernnemnda legger etter dette til grunn at overvåkingen i dag må anses å være rettet mot offentlig sted med unntak av den overvåkingen som skjer mot deler av en beplantet have på den andre siden av gaten Denne overvåkingen er rettet mot et privat område hvor en begrenset krets av personer ferdes jevnlig og behandles særskilt nedenfor under pkt 6 2 6 6 2 2 Behandlingsgrunn Etter personopplysningsloven 37 1 ledd må for all fjernsynsovervåking vilkårene i personopplysningsloven 11 1 ledd litra a jf personopplysningsloven 8 og 9 være oppfylt dvs at det må foreligge en behandlingsgrunn Selv om formålet med overvåkingen er å avdekke opplysninger som etter personopplysningsloven 2 nr 8 litra b vil være sensitive typisk straffbare forhold vil slik overvåking være tillatt selv om vilkårene i personopplysningsloven 9 1 ledd ikke er oppfylt jf 31 1 ledd 2 pkt Overvåkingen vil heller ikke utløse konsesjonsplikt etter personopplysningsloven 33 jf personopplysningsloven 37 1 ledd 1 pkt For at behandlingsgrunn skal foreligge og dermed fjernsynsovervåking kan tillates er det altså i dette tilfellet tilstrekkelig at vilkårene i personopplysningsloven 8 er oppfylt Hovedregelen i personopplysningsloven 8 er samtykke Det er praktisk ikke mulig å innhente samtykke i en situasjon hvor man ikke kan ta direkte kontakt med de som blir overvåket dvs de som passerer gjennom det overvåkede området når dette er et sted bestemt for alminnelig ferdsel offentlig sted Hvis overvåking skal være berettiget må man derfor finne grunnlaget i en av de alternative nødvendighetsbegrunnelsene i personopplysningsloven 8 litra a f I dette tilfellet er det alternativet i personopplysningsloven 8 litra f som er fremhevet som aktuelt dvs at DMT finner overvåkingen nødvendig for å ivareta en berettiget interesse og at hensynet til den registrertes personvern ikke overstiger denne interessen DMT har påberopt seg sikring mot angrep mv som en berettiget interesse Datatilsynet har uttalt at personopplysningsloven 8 litra f ikke hjemler at en privat aktør overvåker et offentlig område og videre at slik overvåking eventuelt ikke kan anses å være nødvendig i dette tilfellet idet behovet for sikkerhet kan ivaretas av politiet ved hyppigere patruljer eller lignende Etter de opplysningene som foreligger i saken legger Personvernnemnda til grunn at DMTs sikkerhetssituasjon er av en slik karakter at DMT har behov for sikkerhetstiltak utover det Oslo politidistrikt kan tilby DMTs sikkerhetssituasjon er vurdert av Justisdepartementet på bakgrunn av informasjon fra Politiets sikkerhetstjeneste og Oslo politidistrikt Dette medførte at regjeringen vedtok å bevilge 6 5 millioner kroner til diverse sikringstiltak for trossamfunnets institusjoner Personvernnemnda mener at når man har eksempler på angrep mot mosaiske trossamfunn også i andre nordiske land må man akseptere at en slik trussel av er tilstrekkelig konkret og aktuell til at forebyggelse representere en berettiget interesse I vurderingen av hvorvidt overvåkingen er et nødvendig tiltak for å ivareta en berettiget interesse er Personvernnemnda enig med Datatilsynet i at det er naturlig å ta utgangspunkt i hvorvidt det aktuelle problemet kan løses eller minimeres på en alternativ måte med færre ulemper for personvernet Det må imidlertid forutsettes at den behandlingsansvarlige selv kan iverksette de eventuelle alternative tiltak Økt patruljering fra politiets side er et eksempel på en ressursbruk som DMT ikke rår over og det kan således ikke anses som et reelt alternativ for DMT På denne bakgrunn finner Personvernnemnda at overvåking i dette tilfellet av den behandlingsansvarlige kan begrunnes som et nødvendig tiltak for å ivareta en berettiget interesse etter personopplysningsloven 8 litra f Spørsmålet blir deretter om denne interesse overstiger den registrertes den overvåkedes interesse i personvern 6 2 3 Interesseavveining og kravet til varsel i 40 For interesseavveiningen vil flere forhold være relevante bl a hvor store områder som overvåkes hvordan overvåkingen varsles hvor detaljerte bilder og dermed mulighet for identifikasjon som overvåkingen gir og hva slags bruk som gjøres av eventuelle opptak Personvernnemnda legger stor vekt på hensynet til at man på offentlig område og steder kan ferdes uten å risikere å bli overvåket og at slik overvåking representerer en betydelig personvernulempe Det er en sentral rettighet for enkeltmennesker at de fritt skal kunne bevege seg i det offentlige rom uten å bli utsatt for kameraovervåking og Personvernnemnda vurderer det som spesielt viktig at enkeltmennesker ikke utsettes for overvåking uten at de er kjent med det DMT overvåker et område på 3 400 meter i to retninger i et sentralt byområde i Oslo herunder deler av offentlig parkområde Kameraet har en zoom funksjon som gjør det mulig å fokusere på bilskilt og ansikter innen en radius på 100 meter i to retninger Tatt i betraktning det overvåkede områdets beliggenhet vil mange personer utsettes for overvåkingen En stor andel av de som overvåkes vil heller ikke ha kunnskap om at området de befinner seg i er kameraovervåket Overvåking kan ha flere formål Formålet kan være å holde et område under oppsikt slik at man straks kan treffe tiltak for å hjelpe personer eller iverksette mottiltak hvis uønskede situasjoner skulle oppstå jf PVN 2002 05 Raddison SAS Plaza Hotell som bl a gjaldt overvåking av svømmebasseng Formålet kan være å drive etterretning ved at man leter etter avvik fra normal atferd eller en forventet normalsituasjon og gjør slike situasjoner gjenstand for spesiell oppmerksomhet eventuelt analyse f eks søker å identifisere kjøretøy personer eller annet Formålet kan være preventivt Ved at det er kjent at området er overvåket vil dette gjøre at man reduserer risikoen for uønskede situasjoner jf PVN 2002 02 Posten Norge som gjaldt overvåking av minibank og PVN 2004 09 Bakerhuset som gjaldt overvåking for å hindre svinn og underslag Formålet kan være å sikre bevis typisk til bruk i en senere rettssak jf PVN 2002 02 Posten Norge som gjaldt overvåking av minibank Naturligvis vil disse formålene overlappe hverandre og DMT vil kunne hevde at overvåkingen i dette tilfellet har alle de fire nevnte formålene Selve overvåkingen kan også skje på ulike måter Disse måtene er relatert til formålene men faller ikke sammen med disse Sanntids overvåking ved at en person følger med i bildene fra kamera Skal man holde et område under oppsikt for å yte hjelp hvis kritiske situasjoner oppstår forutsetter dette sanntids overvåking I prinsippet kan man tenke seg at overvåkingen i sanntid skjer ved hjelp av et datamaskinbasert system som analyserer bildene f eks for ansiktsgjenkjenning eller tegn på uønskede situasjoner Slike system er kjent men så vidt man kjenner til ikke i bruk i Norge for annet enn overvåking av høyspentlinjer mv Sanntids overvåking forutsetter ikke at det gjøres billedopptak slik at data lagres Systematisk overvåking med sikte på å avdekke et mønster i den observerte atferd som kan indikere at et anslag er under planlegging f eks at samme bil gjentatte ganger vender tilbake uten påviselig grunn Analyse vil kunne skje på grunnlag av observasjoner i sann tid men vil typisk forutsette at opptak er tilgjengelig for sammenligning Det vil også typisk innhentes tilleggsinformasjon f eks opplysning om eier ved hjelp av registreringsnummeret til en bil Opptak kan gjøres uten observasjon i sanntid Hvis formålet utelukkende er bevissikring vil opptaket ikke bli gjennomsett uten at det er foranlediget av en hendelse Slik vil det antakelig ofte være ved overvåking av banklokaler mv hvor det først er etter et anslag mot virksomheten at opptakene vil bli gjennomsett Naturligvis vil også slik overvåking kunne ha en preventiv effekt Personvernnemnda legger til grunn at overvåkingen i dette tilfellet også av de ytre områdene vil være systematisk Dette innebærer at man i prinsippet kan anse tilfeldige forbipasserende som en potensiell trussel og at opptakene vil kunne danne grunnlag for nærmere kontroll av mistenkelige personers identitet bevegelsesmønstre med videre Denne kontrollen vil i hovedsak til nå utelukkende rettes mot personer som ikke har til intensjon å utsette DMT for angrep Personvernnemnda anser at systematisk overvåking er den type overvåking som representerer den største ulempen for de registrertes personvern Før Personvernnemnda foretar den endelige avveining av behovet for overvåking mot de registrertes personvern vil det vurderes hvorvidt personvernulempene kan avhjelpes med varsling av de registrerte 6 2 4 Kan varsling mv avhjelpe personvernulempene personopplysningsloven 40 Et av de forhold som kan dempe personvernulempene og som også er angitt som krav i personopplysningsloven 40 er at personer som oppholder seg på eller passerer gjennom det overvåkede området blir gjort oppmerksom på overvåkingen ved skilting Personvernnemnda har på befaring sett på skiltingen av overvåkingen Skiltingen er gjort på eiendommen til DMT Det overvåkede område strekker seg utover der hvor forbipasserende kan få varsel ved den aktuelle skiltingen Personer i dette ytre området har heller ikke andre grunner til å tro at de er overvåket I det ytre området vil det ikke bare være beboere og handlende som har sin daglige gange men også tilfeldig forbipasserende eller besøkende Det er spesielt for det ytre området Personvernnemnda må vurdere om kravet i personopplysningsloven 40 er oppfylt det vil si om det ved skilting eller på annen måte er gjort tydelig oppmerksom på at stedet blir overvåket og hvem som er behandlingsansvarlig Det synes å fremgå av forarbeidene til bestemmelsen Ot prp nr 92 1998 1999 Behandling av personopplysninger personopplysningsloven at slike eksempler som i den nærværende sak ikke har vært diskutert i tilknytning til utformingen av personopplysningsloven 40 Det er praktisk umulig for den behandlingsansvarlige ved skilting å gjøre de som ferdes i det ytre området tydelig oppmerksom på overvåkingen Etter personopplysningsloven 46 kan det stilles vilkår for at behandling av personopplysninger skal kunne skje lovlig Denne bestemmelsen kommer imidlertid ikke direkte til anvendelse i dette tilfellet jf personopplysningsloven 37 1 ledd Personvernnemnda finner det uansett tvilsomt om personopplysningsloven 46 gir hjemmel til å rette slikt påbud mot andre enn den behandlingsansvarlige Personvernnemnda tolker loven slik at nemnda ikke kan pålegge eiere av andre eiendommer å la den behandlingsansvarlige sette opp skilt på deres eiendom Personvernnemnda kan heller ikke for øvrig se at nemnda har hjemmel til å påby at den behandlingsansvarlige skal foreta en bestemt form for varsling eller skilting ettersom det ikke er gitt forskrifter om dette etter personopplysningsloven 41 og ettersom personopplysningsloven 46 ikke kommer til anvendelse jf 37 Imidlertid kan selvsagt Personvernnemnda uttale at en bestemt form for varsling vil være tilfredsstillende eventuelt angi hva som skal til for at skiltingen skal kunne anses tilfredsstillende Personvernnemnda måtte derfor eventuelt begrense seg til å innskjerpe at skiltingen skal være tydelig jf personopplysningsloven 40 dvs at skiltene bør være best mulig synlig for personer som ferdes i det overvåkede området Den skilting som er gjort på eiendommen til DMT er i og for seg tydelig og gir et alminnelig og uspesifisert varsel om at området er overvåket uten at området spesifiseres nærmere Sperring av den ene kjørebanen utenfor eiendommen i Bergstien bidrar også på annen måte til å gjøre forbipasserende oppmerksom på at det er iverksatt tiltak for å styrke sikkerheten Personvernnemnda har i første omgang vurdert hvordan man i dette tilfellet skal tolke personopplysningsloven 40 Ett alternativ er å tolke den slik at hvis det ikke i praksis er mulig å gjøre de som blir overvåket tydelig oppmerksom på overvåkingen så har nemnda heller ikke hjemmel for å tillate overvåkingen Etter dette tolkningsalternativet ville et slikt forbud være følgen uansett styrken i den behandlingsansvarliges begrunnelse for overvåkingen og uansett hvor beskjedne personvernulempene måtte være for de overvåkede Personvernnemnda har funnet at loven ikke kan tolkes slik at det ikke under noen omstendighet kan tillates overvåking hvis den behandlingsansvarlige ikke kan gjøre alle de registrerte oppmerksom på overvåkingen Etter Personvernnemndas syn vil det gjøre loven unødvendig rigorøs og det er ingen holdepunkter i forarbeidene for at det har vært meningen å innføre en bestemmelse som forbyr overvåking av offentlig rom hvis ikke varsling av alle de registrerte kan finne sted Personvernnemnda tolker derfor bestemmelsen slik at hvis varsling ikke kan finne sted så kreves det en enda større overvekt i interesseavveiningen til fordel for den behandlingsansvarlige Personvernnemnda er altså kommet til at DMT har en berettiget interesse i å overvåke offentlig sted etter personopplysningsloven 37 1 ledd jf 8 litra f Personvernnemnda er også kommet til at kravet til skilting mv etter personopplysningsloven 40 ikke prinsipielt er til hinder for å tillate overvåking i en situasjon hvor de overvåkede ikke kan varsles ved skilting Imidlertid vil det da kreves at den behandlingsansvarliges interesser har enda større overvekt når de avveies mot personvernulempene ut fra personopplysningsloven 37 1 ledd jf 8 litra f Denne avveiningen følger nedenfor 6 2 5 Interesseavveining etter personopplysningsloven 37 1 ledd jf 8 litra f Personvernnemnda tar som utgangspunkt de betenkeligheter som knytter seg til fjernsynsovervåking av så store områder som det dreier seg om i dette tilfellet særlig sett hen til at bildene på grunn av kameraets zoom funksjon blir detaljerte at de gir god mulighet for identifikasjon av de overvåkede at billedopptak lagres og at overvåkingen er systematisk Ved overvåking av det offentlige rom vil personvernulempene avta etter hvert som kvaliteten på bildene svekkes Man legger i dette tilfellet også vekt på at overvåkingen er målrettet og tar sikte på å avdekke spesifikke forhold noe som forutsetter systematisk overvåking Ved avgjørelsen har Personvernnemnda lagt vekt på den vurdering som Høyesterett har lagt til grunn i den såkalte Gatekjøkkenkjennelsen Rt 1991 616 Saken gjaldt en arbeidsgivers opptak av ansatte uten å ha informert disse og kjennelsen

    Original URL path: http://www.personvernnemnda.no/vedtak/2005_9.htm (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Personvernnemnda
    sykdommer sykdommer som bruker lang tid på å utvikle seg osv Slike undersøkelser kan derfor bli svært ressurskrevende Særlig for å klarlegge årsaker til kreft må man ofte følge kohorten over lang tid typisk over flere tiår En mer effektiv framgangsmåte i denne sammenheng er å ta utgangspunkt i en gruppe av syke en gruppe pasienter Man etablerer så en kontrollgruppe helst på den måten at man til hver pasient finner en egnet kontrollperson dvs en person med noenlunde samme individuelle kjennetegn for eksempel alder kjønn bosted sosialklasse og lignende bortsett fra at vedkommende ikke er syk og deretter kan man forsøke å finne om det er noe i fortida som systematisk skiller pasientene fra de friske kontrollene En slik undersøkelse ble gjennomført også for ansatte i mineralullindustrien Datatilsynet ga 1 7 1992 konsesjon til et pilotprosjekt det er vanskelig å lese ut av konsesjonstildelingen hva prosjektet egentlig går ut på men det er beskrevet av Kreftregisterets advokat jf brev av 31 3 2004 pkt 2 12 1 og brev av 24 11 2004 pkt 3 3 som omfattet de personer i den opprinnelige kohorten som var registrert i Kreftregisteret med lungekreft i 1992 Konsesjonen betinger skriftlig samtykke fra de registrerte og det stilles krav om sletting av alle personopplysninger når prosjektet avsluttes Imidlertid er ikke prosjektets varighet nærmere definert Ved starten av undersøkelsen ble det sendt et informasjonsskriv til pårørende ektefelle av arbeidstakere som var døde av kreft Mottaker av brevet ble invitert til å gi opplysninger om sin avdøde ektefelle i form av et intervju Kreftregisteret antar at alle som møtte til intervju ble informert muntlig om prosjektet i den forbindelse De første undersøkelsene av kreftrisiko i aluminiumsindustrien ble også gjennomført på 1970 tallet men den foreliggende saken synes å knytte seg til kohortundersøkelser som ble startet på 1990 tallet Kreftregisteret fikk konsesjon av Datatilsynet i 1994 og 1997 til å koble opplysninger om ansatte ved aluminiumsverk 1994 Høyanger Årdal Sunndal 1997 Mosjøen med Kreftregisteret 1994 og 1997 og Dødsårsaksregisteret 1997 Begge konsesjonene stiller som vilkår at analysefilen skal anonymiseres så snart koblingen er gjennomført Konsesjonen fra 1994 angir eksplisitt at prosjektet skal avsluttes 31 12 2001 og at analysefilen deretter skal slettes Konsesjonen fra 1997 angir at analysefilen skal slettes etter kobling med Dødsårsaksregisteret Kreftregisterets advokat opplyser i brev av 31 3 2004 pkt 2 13 at det i prosjektet per i dag foreligger opplysninger om ca 15 000 personer som er eller har vært ansatt ved et av aluminiumsverkene Opplysningene er registrert på person noe som er nødvendig for at eksposisjonsdata skal kunne kobles mot Kreftregisteret og Dødsårsaksregisteret For disse prosjektene ble det ikke sendt særskilt informasjonsskriv til de registrerte Kreftregisteret antar at de registrerte ble informert gjennom sine tillitsvalgte og ved allmøter i bedriften 4 Anførslene Kreftregisteret hevder at kohortundersøkelser som har tilhensikt å avsløre årsaker til kreft med nødvendighet må foregå over lang tid og med gjentatte oppfølginger fordi dette følger av selve kreftsykdommens biologi med utvikling som kan strekke seg over flere tiår De opprinnelige prosjektene kan derfor ikke anses som avsluttet og kravet om sletting av opplysningene kan heller ikke gjøres gjeldende Konsesjonen fra 1994 for prosjektet Kreft aluminium angir imidlertid eksplisitt at prosjektet skal avsluttes 31 12 2001 og at analysefilen deretter skal slettes Kreftregisterets hovedargument er at prosjektene kan hjemles i personopplysningsloven 9 1 ledd litra h og at samtykke ikke er nødvendig fordi samfunnets interesse i at behandlingen finner sted klart overstiger ulempene for den enkelte Kreftregisteret anfører at hvis man skal måtte hente inn nytt individuelt informert samtykke er det stor risiko for at man ikke klarer å spore opp en del av de registrerte etter så lang tid og dessuten at enkelte antallet er ikke estimert ikke kommer til å svare selv om de får en forespørsel fordi motivasjonen kan være mindre nå enn da de var i aktivt arbeid i industrien Dette kan gjøre at det oppstår skjevheter i datamaterialet som vil gjøre det vanskelig eller umulig å trekke korrekte slutninger 5 Datatilsynets vurdering Datatilsynet legger til grunn at de opprinnelige prosjektene er avsluttet og at videre oppbevaring av data og nye koblinger må anses som ny behandling som skal vurderes på selvstendig grunnlag ut fra dagens lovgivning Det at prosjektet ble startet opp under en annen rettssituasjon kan ikke brukes til å legitimere en videre behandling av materialet i strid med de prinsipper som dagens lov bygger på Datatilsynet oppfatter dokumentasjonen av den informasjon som ble gitt til deltakerne på forhånd som mangelfull og vurderer det som ikke sannsynliggjort at deltakerne visste eller burde ha forstått at prosjektet ville få langvarig karakter Dette tilsier at personverninteressene må tillegges stor vekt og at det av den grunn ikke er tilstrekkelig klart at samfunnets interesser overstiger den enkeltes behov for personvern Datatilsynet aksepterer heller ikke argumentet om faren for et svekket utvalg hvis man skulle bli nødt til å hente inn nytt eksplisitt samtykke Datatilsynet anfører som et sterkt og nærmest ufravikelig prinsipp at deltakerne har krav på informasjon og gis mulighet til å trekke seg fra undersøkelsen 6 Personvernnemndas vurderinger Saken gjelder to prosjekter som tar sikte på å klarlegge kreftrisiko blant ansatte i henholdsvis mineralullindustrien og aluminiumsindustrien Kreft mineralull og Kreft aluminium Begge prosjektene har en forhistorie der de sentrale registrene har vært konsesjonert Personvernnemnda velger i likhet med Datatilsynet å anse klagen som en helt ny søknad om konsesjon etter personopplysningsloven Det vil si at man legger til grunn at de tidligere konsesjonsperiodene er utløpt og at vilkårene i disse konsesjonene formelt ikke lenger er gjeldende Selv om vilkårene ikke lenger er gjeldende betyr imidlertid dette ikke at man ved behandlingen ikke kan ta hensyn til dem Saken er beslektet med tidligere klagesaker jfr PVN 2004 01 STAMI PVN 2004 02 Helse og stressreaksjoner hos oljearbeidere i Nordsjøen NTNU Selv om vurderingen må være konkret i den enkelte sak jf nedenfor gir disse tidligere vedtakene likevel anvisning på de prinsipper som den konkrete vurdering bygger på Etter personopplysningsloven 11 litra a skal den behandlingsansvarlige

    Original URL path: http://www.personvernnemnda.no/vedtak/2005_8.htm (2014-09-28)
    Open archived version from archive