archive-no.com » NO » P » PERSONVERNNEMNDA.NO

Total: 189

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".
  • Personvernnemnda
    nr 92 1998 99 side 109 der det i henhold til interesseavveiningen i 8 litra f fremgår at på begge sider må både fordeler og ulemper med behandlingen tas i betraktning På bakgrunn av dette anfører Bakehuset at det må legges stor vekt på hvordan de ansatte stiller seg til tiltaket Bakehuset anfører at det også i Datatilsynets egen veiledning om overvåking fremgår at det skal legges vekt på om de ansatte samtykker til overvåkingen kap 3 Bakehuset anfører at Datatilsynet legger til grunn at overvåkingen er mer omfattende enn den i realiteten er Bakehuset mener at Datatilsynet vurderer forholdene dit hen at de ansatte er under konstant overvåking Bakehuset viser til at det finnes overvåkingsfrie områder i kafeen der de ansatte kan oppholde seg og følgelig at det ikke foregår noen konstant overvåking Bakehuset anfører videre at virksomheten har et bevisst forhold til fjernsynsovervåkingen og at de ansatte har tillit til ledelsens håndtering og bruk av opptakene Etter påbud fra Datatilsynet foretar Bakehuset en løpende evaluering av om det foreligger et særskilt behov for overvåking jf 38 De ansatte har skrevet under på et informasjonsbrev om overvåkingen Verneombudet har aldri mottatt henvendelser vedrørende forholdene Det vises også til at opptakene lagres forsvarlig og at de kun blir benyttet ved avvik Datatilsynet er også av den oppfatning at rutinene med håndtering av opptakene skjer i henhold til regelverket Det fremgår av Datatilsynets vurdering i henhold til personopplysningsloven 38 at tilsynet legger vekt på at det dreier seg om små verdier og at det dermed ikke foreligger et særskilt behov for overvåking Bakehuset er enig i at virksomheten håndterer forholdsvis små verdier men anfører at marginene også er tilsvarende beskjedne og at virksomheten derfor er sårbar i forhold til svinn og underslag Datatilsynet mener også at det ikke har forekommet tilfeller som nødvendiggjør tiltak for å sikre ivaretakelsen av de ansattes liv eller helse Bakehuset viser til Datatilsynets veiledning om overvåking der det i kap 3 fremgår at overvåking kan tillates dersom formålet er å motvirke straffbare handlinger fra de ansatte selv som for eksempel underslag og svinn På bakgrunn av dette anfører Bakehuset at virksomhetens dokumentasjon av svinn og underslag og bevisene som foreligger om forbedringer etter at overvåkingen ble iverksatt i seg selv er nok til å oppfylle kravet til overvåking Det fremgår også av Datatilsynets vurdering at overvåking i det omfang som i dag finner sted i Sandvika vil kunne gi en uheldig presedens i forhold til andre tilsvarende virksomheter Bakehuset mener at dette ikke kan tillegges vekt fordi overvåkingen skjer i henhold til regelverket og at det uansett må gjøres en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle 5 Datatilsynets vurdering Datatilsynet anfører at fjernsynsovervåkingen ikke kan hjemles i personopplysningsloven 8 litra f Tilsynet mener at personverninteressen til de ansatte ved Bakehuset overstiger virksomhetens interesse i å overvåke lokalene i det eksisterende omfang Tilsynet viser til Ot prp nr 92 1998 99 side 109 der det fastsettes at hensynet til personvernet må tillegges betydelig vekt ved avveiningen mot

    Original URL path: http://www.personvernnemnda.no/vedtak/2004_9.htm (2014-09-28)
    Open archived version from archive


  • Personvernnemnda
    ulempe for den registrerte vil man for eksempel kunne innhente samtykket elektronisk per e post Tilsynet påpeker imidlertid at dette som hovedregel ikke vil anses godt nok i en tegningssituasjon Tilsynet mener at FNHs foreslåtte vilkår fremstår som svært skjønnsmessig utformet og vanskelig å praktisere I dagens samfunn vil det finnes mange metoder som gjør det enkelt å innhente et skriftlig samtykke Datatilsynet kan derfor ikke se at det er mange tilfeller der dette kravet vil være til ugunst for den registrerte Datatilsynet har satt fristen for fullføring av arbeidet med ny samtykkeerklæring til to måneder etter at endelig avgjørelse i klagesaken foreligger fra Personvernnemnda en frist som påklages av FNH 5 2 Relevanskravet Tilsynet mener at vilkåret om at kilden skal foreta relevansvurdering er ment som en presisering av grunnvilkåret i personopplysningsloven 11 litra d og ikke en utvidelse Datatilsynets intensjon er at vilkåret skal tydeliggjøre overfor forsikringsbransjen at kilden har en selvstendig plikt ikke en rett til å vurdere hva som er relevant for den aktuelle utlevering av personopplysninger Kilden vil selv være behandlingsansvarlig for utleveringen jf personopplysningsloven 2 nr 2 Tilsynet mener at hva som er relevant kommer an på den aktuelle sak og etterspørrers beskrivelse av tilfellet og de forhold som ønskes belyst I henhold til manglende forsikringskompetanse uttrykker Datatilsynet forståelse for at dette bekymrer bransjen Likevel mener Datatilsynet at vurderingen av hvilke opplysninger som skal utleveres ofte er knyttet opp til andre faglige vurderinger som er medisinske og trygderettslige Helsepersonell vil for eksempel være fullt ut kompetente til å vurdere sammenhengen mellom ulike medisinske forhold Datatilsynet kan ikke se at det er grunnlag for å hevde at denne presisering av kildens lovpålagte selvstendige plikt til å gjennomføre relevansvurderingen vil virke prosessdrivende 5 3 Bruk av fødselsnummer Datatilsynet mener at bruk av kredittopplysninger som et ledd i risikovurderingen ikke er en korrekt bruk av denne type personopplysninger og at slik bruk ikke vil være i samsvar med personopplysningsforskriftens 4 3 I forskriften stilles det krav om saklig behov Kravet om saklig behov er rettet mot den som utleverer kredittopplysingene men vilkåret er gjennom lang praksis tolket utvidende Ved inngåelse av avtale om online tilgang til kredittopplysningsbyråenes elektroniske database gjennomfører kredittopplysningsbyråene en vurdering av om kravet til saklig behov vil være oppfylt i avtalepartens virksomhet generelt Tilsynet mener at ved daglig bruk er ansvaret for gjennomføring av vurderingen derimot flyttet til bruker av databasen i denne sammenheng forsikringsselskapene Datatilsynet viser til at tilsynet i utgangspunktet ikke har kompetanse til å regulere forsikringsselskapenes risikovurdering Det er derimot innenfor tilsynets myndighetsfelt å ha kontroll med hvorvidt bruk av personopplysninger herunder kredittopplysninger knyttet til enkeltpersoner skjer i samsvar med bestemmelsene i personopplysningsloven og tilhørende forskrifter Etter tilsynets praksis skal det i hovedsak foreligge et element av kreditt før kredittopplysninger kan etterspørres Datatilsynet er enig med FNH i at det foreligger et element av kreditt dersom forsikringen er gjeldende før selskapet har mottatt betaling Forsikringen vil imidlertid være gjeldende etter at risikovurderingen er foretatt og forsikringstaker har mottatt et tilbud I tilknytning til den forestående avtaleinngåelsen vil det være interessant for selskapet å kredittvurdere den potensielle kunden På dette tidspunktet vil kravet til saklig behov som oppstilles i personopplysningsforskriftens 4 3 mer sannsynlig kunne anses oppfylt Datatilsynet er derimot kritisk til den etablerte bruk av kredittopplysninger som et ledd i risikovurderingen På dette tidspunktet inneholder ikke forholdet mellom forsikringstager og forsikringsselskap et element av kreditt Tilsynet mener at det ikke er avgjort hvorvidt og på hvilke premisser en eventuell avtale skal inngås i og med at et bindende tilbud ikke er gitt Kravet til saklig behov som er et vilkår for å motta kredittopplysninger etter personopplysningsforskriftens 4 3 vil således ikke være oppfylt Formålet bak opprettelsen av kredittopplysningsdatabaser er å ha et verktøy til bruk i handelslivet for å forhindre at man inngår avtaler med betalingsudyktige selskap eller enkeltpersoner Det er ikke hensikten at kredittopplysninger skal benyttes til andre formål selv om det viser seg at det er en sammenheng mellom dårlig betalingsevne og det forhold som ønskes belyst Datatilsynet er av den oppfatning at det skal svært sterke grunner til å benytte kredittopplysninger utover hovedformålet og mener at forsikringsselskapenes bruk er i strid med personopplysningsloven 11 litra c Datatilsynet viser forøvrig til Forbrukerrådets engasjement i saken Forbrukerrådet fremhever urimeligheten i at forbrukere nektes forsikring fordi de har betalingsanmerkninger og at dette ifølge forsikringsselskapene indikerer høyere skadeprosent 6 Personvernnemndas vurderinger 6 1 Innledning Personvernnemnda har lagt til grunn konsesjon i vedlegg 6 til Datatilsynets oversendelsesbrev av 29 10 04 ved vurdering av klagen Slik klagesaken fremstår etter den skriftlige saksbehandlingen skal Personvernnemnda ta stilling til følgende punkter Krav om innhenting av skriftlig samtykke formkrav når forsikringsselskapene skal behandle sensitive personopplysninger Vurdering av relevanskravet hos kilden til opplysningene som innhentes av forsikringsselskapene Benyttelse av kredittvurdering som ledd i risikovurderingen herunder bruk av fødselsnummer i den sammenheng Krav om sletting innen en måned etter akseptfristen for personopplysninger som er knyttet til pristilbud Lengden på den frist som Datatilsynet har gitt forsikringsselskapene for fullføring av arbeidet med nye samtykkeerklæringer 6 2 Krav om innhenting av skriftlig samtykke Datatilsynet har etter at klagesaken ble oversendt Personvernnemnda 29 10 2004 unntatt forsikringsselskapenes behandling av fagforeningsopplysninger i kollektive forsikringer fra kravet til skriftlig samtykke og omgjort konsesjonen på dette punktet Ny konsesjonstekst for konsesjonens punkt 1 lyder etter dette som følger 1 Behandling av sensitive personopplysninger må baseres på skriftlig samtykke fra den registrerte jf personopplysningsloven 8 første ledd og 9 bokstav a med mindre annet følger av lov i medhold av lov eller av forskrift med hjemmel i lov Unntatt fra kravet er behandling av fagforeningsopplysninger i kollektive forsikringsordninger Personvernnemnda slutter seg til Datatilsynets vurdering om at helseopplysninger i forsikringssammenheng kun skal behandles på grunnlag av skriftlig samtykke Personvernnemnda ser samtidig at det unntaksvis kan oppstå situasjoner hvor et absolutt formkrav vil kunne være praktisk umulig å oppfylle og at et ufravikelig formkrav til samtykket i visse situasjoner vil kunne være til ugunst for forsikringstakeren FNH har i klagen brukt som eksempel saksbehandlingen innenfor reiseforsikring der

    Original URL path: http://www.personvernnemnda.no/vedtak/2004_8.htm (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Personvernnemnda
    faller ut i Telenors favør jf anførslene over I tillegg vektlegger Telenor en interesseavveining mellom virksomhetens berettigende interesse i å beholde opplysningene og eventuelle motforestillinger hos kunden Telenor anfører at det ikke foreligger saklig grunnlag for at de kunder som ikke vender tilbake skulle motsette seg slik lagring Formålet er kun effektiv administrasjon og god kundeservice ved en eventuell tilbakevendelse Telenor mener at de fleste er vant til og komfortable med at slike opplysinger er lagret i både offentlige organers foreningers og i kommersielle virksomheters registre Telenor mener altså at Telenors interesse i å beholde personopplysningene veier tyngre enn eventuelle motforestillinger hos tidligere kunder Telenor anfører videre at virksomheten har en solid tradisjon for å være underlagt og å respektere lovbestemt taushetsplikt Kundens reservasjonsrett mot slik lagring vil også inngå i kundens abonnementsvilkår og annen relevant markedsmateriell Det fremgår av Datatilsynets anførsler at konsesjonsbetingelser om sletting av personopplysninger etter endt avtaleforhold er i tråd med langvarig praksis i forhold til næringslivet for øvrig Telenor er ikke kjent med denne praksis og anfører at det tvert imot er meget vanlig at bedrifter i sine kundelister også inkluderer tidligere kunder Telenor anfører at EU har foreslått et rammedirektiv som pålegger lagring av trafikkdata i inntil 3 år og at dette forslaget taler for at Datatilsynets vedtak om sletting av de aktuelle personopplysningene er uhensiktsmessig Dette blir imidlertid avvist av Datatilsynet blant annet fordi direktivet ennå ikke vedtatt og implementert Datatilsynet viser i denne sammenheng også til personopplysningsloven 11 litra c Telenor mener forøvrig at varselet om pålegg ikke tilfredsstilte forvaltningslovens krav til forhåndsvarsling jf 16 og at dette har hatt innvirkning på det senere vedtakets innhold jf forvaltningslovens 41 Datatilsynet avviser dette med henvisning til kontrollrapportens punkt 4 2 og Telenors kommentarer til rapporten Datatilsynet anfører at det i kommentarene fra Telenor tydelig fremgår at Telenor forstod hvilke personopplysninger saken dreide seg om I tillegg er Telenor i tvil om personopplysningsloven 33 2 ledd hjemler konsesjonsplikt for behandling av de aktuelle kundeopplysninger Datatilsynet tolker bestemmelsen dit hen at denne bestemmelsen gir Datatilsynet kompetanse til i enkelttilfeller å pålegge konsesjonsplikt og at bestemmelsen følgelig ikke er relevant i denne sammenheng Datatilsynet anfører at konsesjonsplikten for telesektoren er hjemlet i personopplysningsforskriften 7 1 som er gitt med hjemmel i personopplysningsloven 31 4 ledd Telenor anfører subsidiært at konsesjonen gitt av Datatilsynet vedrørende Telenors behandling av personopplysninger ikke regulerer behandlingen av de aktuelle personopplysingene Det fremgår av Datatilsynets anførsler at konsesjonen i punkt 2 4 og 8 gir klare regler om hvordan Telenor skal behandle personopplysninger 5 Datatilsynets vurdering Datatilsynet mener at lagring av personopplysninger om tidligere kunder innebærer en krenking av personvernet Tilsynet anfører at personopplysningsloven 8 litra f ikke gir hjemmel for slik lagring Datatilsynet mener at det må innhentes samtykke for at kundeinformasjon fortsatt skal kunne lagres Uten slikt samtykke skal informasjon slettes i henhold til denne bestemmelsen Tilsynet er av den oppfatning at det ikke kan anses uforholdsmessig tyngende å innhente samtykke til den aktuelle lagringen Tilsynet anfører at personverninteressen til

    Original URL path: http://www.personvernnemnda.no/vedtak/2004_7.htm (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Personvernnemnda
    om pasienter for å sikre at sensitiv informasjon ikke lekker ut UUS mener at det er en større trussel mot personvernet at eksterne aktører blir innblandet UUS anfører at det kan stride mot taushetsplikten å sende ut koblingsnøkler uten at pasientene verken er blitt spurt eller har gitt samtykke til dette Det blir ikke gitt informasjon til den offentlige arkivinstansen om årsaken til innleggelsen UUS mener likevel at det er mulig at pasienter som leser om undersøkelsen kan få vite at opplysninger om at de har vært innlagt på sykehuset er gitt videre til eksempelvis Statistisk sentralbyrå uten at de har gitt samtykke til dette UUS hevder at det finnes flere eksempler på at sensitiv informasjon har kommet på avveie via offentlige kontorer enten ved tyveri eller annen uautorisert tilgang UUS anfører at sykehuset har lang og solid erfaring ved behandling av sensitiv informasjon og at medisinske professorer står som garantister for at sensitiv informasjon ikke kommer på avveie UUS anfører at spredning av sensitiv informasjon som allerede ligger inne i UUS egne databaser er unødvendig Flertallet av pasientene som inngår i prosjektet Oppfølging av pasienter etter selvpåført forgiftning har allerede vært innlagt på UUS Registeret til denne studien inneholder dermed et fåtall nye opplysninger i forhold til det som allerede ligger arkivert om deltakerne i sykehusets journaler Det er kun snakk om eventuelle tilleggsopplysninger om dødsårsak Unødvendigheten i spredning av pasientinformasjon blir ytteligere begrunnet med at forskerne ved UUS som oftest vil ha tilgang til pasientjournaler uavhengig av konkrete forskningsprosjekter Fordi UUS er et universitessykehus er det normal prosedyre at forskeren tar del i behandlingen av pasienten sammen med legen I prosjektet Oppfølging av pasienter etter selvpåført forgiftning har forskerne arbeidet i de institusjoner som behandlet pasientene og følgelig vil han eller hun ha tilgang til pasientens journal uavhengig av prosjektet Sensiviteten på opplysningene i oppfølgingsstudien vil være av samme karakter som informasjonen i pasientjournalene UUS ser altså ikke poenget med ekstern oppbevaring av materiell som allerede er tilgjengelig for forskerne UUS mener at de tar sikring av sensitive personopplysninger svært alvorlig Forskningsbasene på sykehuset var på klagetidspunktet mars 2004 lokalisert på egne tjenermaskiner hvor hvert forskningsteam har egne og unike passord for å få tilgang til sine databaser Ingen andre enn forskere som arbeider med prosjektet har tilgang til disse tjenermaskinene UUS vil også etablere ytterligere sikkerhetsrutiner for tilgang og oppbevaring av data Det fremgår av Datatilsynets avslag at nærhet mellom forskingsdataene og koblingsnøkkelen vil utgjøre en trussel mot personvernet fordi personvernombudet vil være underlagt den data behandlingsansvarliges instruksjonsmyndighet og at mulighet for påvirkning er til stede UUS anfører at selv om personverombudet er ansatt ved UUS er organisering og plassering av ombudet adskilt fra både det kliniske miljøet og forskningsmiljøet Risikoen for uautorisert tilgang på forskningsmateriell blant ansatte på sykehuset er ifølge UUS marginal Dersom det skulle komme et krav fra en kliniker eller forsker om å få tilgang til kryssreferanselister uten at vedkommende forsker har konsesjon vil ikke personvernombudet ha myndighet til å tillate dette Sykehusets

    Original URL path: http://www.personvernnemnda.no/vedtak/2004_6.htm (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Personvernnemnda
    opplysningen skal slettes straks den er gjort opp NKF mener opplysninger om betalingsmislighold har betydning også etter at fordringen er gjort opp og henviser til personopplysningsloven 28 og 11 1 ledd litra d og e NKF mener at også oppgjorte krav er en indikasjon på sviktende betalingsvilje eller evne og at det statistisk sett er høy sannsynlighet for at en person som har fått én anmerkning vil misligholde nye fordringer i løpet av det neste året Denne risikoen mener NKF at bør komme til syne slik at potensielle kredittgivere får oppfordring til å undersøke det underliggende forholdet NKF anfører også at endringen i konsesjonen representerer omgjøring av tidligere vedtak til ugunst for klager og at det derfor strider mot forvaltningsloven 35 4 3 Behandling av personopplysninger ved beregning av rangering for nyetablerte foretak i tiden frem til første regnskap er offentlig tilgjengelig I den nye konsesjonen pkt 1 5 heter det at inntil regnskapet er offentlig tilgjengelig kan opplysninger om enkeltpersoner som hefter for foretaket benyttes ved en rangering av foretakets kredittverdighet Dette er en endring av tidligere konsesjon som tillot at det ble brukt opplysninger om nøkkelpersoner som privatpersoner inntil det første regnskapet ble tilgjengelig NKF hevder at det finnes en klar sammenheng mellom betalingsatferd hos ledende personer i et foretak og majoritetseiere i et nytt selskap og utviklingen av selskapets betalingsatferd Det er også få andre holdepunkter for vurderingen av soliditet og betalingsvilje 4 4 Frist for sletting av opplysninger om misligholdte fordringer når foreldelse avbrytes ved at det tas rettslige skritt Det fremgår av den nye konsesjonen at opplysninger ikke skal benyttes i kredittopplysningsvirksomhet lenger enn 4 år NKF ønsker et unntak fra konsesjonen pkt 4 1 hvis foreldelse av en misligholdt fordring avbrytes ved at det tas nye rettslige skritt NKF mener at det vil være misvisende om det ikke fremkommer at kravet fremdeles holdes i live og at det åpenbart vil kunne ha betydning for kredittvurdering å bli kjent med at det finnes konkurrerende krav som det ikke er dekning for 5 Datatilsynets vurdering Datatilsynet fremhever at da personopplysningsloven avløste personregisterloven ble det nødvendig å utstede en konsesjon for kredittopplysning med hjemmel i personopplysningsloven jf personopplysningsforskriften 4 6 slik at det ikke oppsto en situasjon hvor konsesjonen ikke lenger var gyldig før Datatilsynet fikk vedtatt ny konsesjon Den nye konsesjon er derfor ikke et omgjøringsvedtak Vedrørende tidspunkt for registrering av inkassoopplysninger mener Datatilsynet at det bør være en høyere terskel for å benytte inkassoopplysninger til kredittopplysningsøyemed enn det som foreslås av NKF Faren for feilregistrering er større ved den foreslåtte løsningen Datatilsynet finner at personvernulempene i dette tilfellet veier tyngre for den enkelte enn at det kan være en økonomisk risiko for kreditor å ta rettslige skritt i saken Det er rimelig at kreditor foretar seg noe aktivt i form av inndrivelse av gjeld ved rettslige skritt og ikke slik at debitor aktivt må bestride kravet En notorisk dårlig betaler vil sannsynligvis komme dårlig ut ved en kredittvurderingssjekk uansett slik at nye kreditorer vil bli varslet om at vedkommende er en dårlig betaler Videre er det et argument at Forbrukerrådet hevder at bestemmelsen er utilstrekkelig til å hindre at betalingsanmerkninger blir registrert på feil grunnlag Både Datatilsynet og Forbrukerrådet har sett eksempler på at forbrukere har fått betalingsanmerkninger til tross for at anmerkningen åpenbart er omtvistet Datatilsynet vurderer saken dit hen at beste løsningen for å ivareta personvernet er å opprettholde ordningen slik den er regulert i dag og slik den er videreført i konsesjonens punkt 1 3 Datatilsynet ser det slik at betalingsanmerkninger må slettes når de er oppgjort noe som i seg selv vil være en tilskyndelse til å gjøre opp for seg Datatilsynet tolker personopplysningsloven 28 dit hen at den gir grunnlag for å slette anmerkningene når den registrerte har gjort opp for seg Datatilsynet mener det bare er grunnlag for å bruke opplysninger om de personer som hefter for foretaket Datatilsynet mener at hvis en kreditor ikke kan kreve en utestående fordring av en daglig leder eller en styreleder finner tilsynet det irrelevant hva slags økonomisk stilling privatpersonen er i Datatilsynet sier i sitt oversendelsesbrev til Personvernnemnda at pkt 4 1 i konsesjonen er endret på grunnlag av NKFs kommentarer i høringsrunden og at vedtaket derfor ikke oversendes til Personvernnemnda Klager har imidlertid overfor Personvernnemnda fastholdt klagen 6 Personvernnemndas vurderinger 6 1 Tidspunkt for registrering av inkassoopplysinger 6 1 1 Innledning Hovedinnvendingen sett fra personvernets synspunkt og som nemnda også oppfatter som Datatilsynets hovedbegrunnelse for sitt vedtak er faren for feilregistrering og da i første rekke faren for registrering av omtvistede fordringer Kredittopplysningsbyråenes håndtering av omtvistede fordringer er regulert under andre punkter i konsesjonen og disse punktene er ikke påklaget Fordi innholdet og håndteringen av disse konsesjonsvilkårene har betydning for vurderingen og avveiningen av personvernulempene i denne klagesaken omtales disse konsesjonsvilkårene kort innledningsvis Etter konsesjonens pkt 3 4 kan omtvistede fordringer ikke benyttes i kredittopplysningsøyemed Hva som er å anse som omtvistet fordring er i konsesjonen regulert slik En fordring er ikke lenger å regne som omtvistet når det foreligger rettskraftig avgjørelse i saken En rettskraftig avgjørelse som er foranlediget av et omtvistet forhold kan ikke benyttes i kredittopplysningsøyemed dersom den registrerte gjør opp for seg innenfor domstolens fastsatte frist Fordringen er heller ikke å regne som omtvistet når det foreligger rettskraftig tvangsgrunnlag som beskrevet i tvangsfullbyrdelsesloven 7 2 Dersom det er tatt rettslige skritt for å bestride tvangsgrunnlaget kan fordringen likevel ikke brukes i kredittopplysning Ved vurderingen av om en fordring er å regne som omtvistet skal debitors subjektive forståelse av situasjonen legges til grunn Det følger videre av konsesjonen pkt 6 1 at kredittopplysningsbyrået ved registrering av nye opplysninger om enkeltpersoner skal sende forhåndsvarsel med oppfordring om å korrigere eventuelle uriktige opplysninger innen en frist på 14 dager NKF har i brev av 18 10 2004 til nemnda opplyst at varslede registreringer ikke blir synliggjort for eksterne brukere før minimum 24 dager etter at varsel er utsendt Dersom skyldneren gir tilbakemelding om at de meldte opplysningene ikke stemmer i den forstand at vedkommende enten ikke er enig i fordringens størrelse eller grunnlaget for fordringen er fordringen å anse som omtvistet Den kan da ikke benyttes i kredittopplysningsøyemed og må slettes fra registeret jf konsesjonens pkt 7 1 og personopplysningsloven 28 Da kredittopplysningsbyrået i henhold til konsesjonsvilkårene skal legge skyldnerens subjektive forståelse til grunn må dette i utgangspunktet innebære at ingen fordringer hvor skyldneren har innsigelser kan benyttes i kredittopplysningsøyemed før det eventuelt foreligger en rettskraftig dom Selv om det i konsesjonens pkt 6 1 synes forutsatt at kredittopplysningsbyrået kan foreta nærmere undersøkelser selv og NKF også opplyser at byråene foretar slike selvstendige undersøkelser legger nemnda til grunn at kredittopplysningsbyrået ikke på selvstendig grunnlag kan foreta en materiell prøving av skyldnerens innsigelse En slik prøving vil ikke være forenlig med vilkåret om å legge skyldnerens subjektive forståelse til grunn Det må således bare være i tilfeller hvor innsigelsen retter seg mot for eksempel selve registreringen og ikke mot fordringens eksistens at kredittopplysningsbyrået kan se bort fra innsigelsen som åpenbart grunnløs Dersom kredittopplysningsbyråene ikke overholder konsesjonsvilkårene kan dette medføre sanksjoner jf personopplysningsloven 46 47 og 48 Den behandlingsansvarlige kan også bli erstatningsansvarlig jf personopplysningsloven 49 Det er ikke mulig for nemnda på bakgrunn av de opplysningene som foreligger i klagesaken å ta stilling til hvorvidt kredittopplysningsbyråene ikke overholder konsesjonsvilkåret om å unnlate å registrere omtvistede fordringer men dette synes å ligge til grunn for Datatilsynets vedtak Dersom det er tilfellet mener nemnda at det bør vurderes å benytte sanksjoner snarere enn å sette øvrige konsesjonsvilkår strengere enn personvernhensynet tilsier Dette må i alle fall gjelde frem til det er gjort tilstrekkelige forsøk på å sørge for at de ovenfor nevnte konsesjonsvilkår etterleves Nemndas vurdering knytter seg således til hvilket tidspunkt misligholdte ikke omtvistede fordringer kan benyttes i kredittopplysningsøyemed Nemnda minner i den forbindelse om at omtvistede fordringer ikke kan benyttes før det foreligger rettskraftig dom og spørsmålet blir om det er grunn til å vurdere ikke omtvistede fordringer annerledes og i tilfelle på hvilken måte 6 1 2 Flertallets synspunkt Elgesem Rogde Stalheim Thune Den registrerte har også en rolle som forbruker Forbrukerpolitikk består i stor grad av en vurdering av forholdet mellom forbruker og leverandør mv med sikte på å redusere risiko på forbrukers hånd Dersom man vil redusere risiko i et marked er det avgjørende om de tiltak man iverksetter legger risikoen til den part som kan påvirke risikoen F eks vil man oppnå et sikrere betalingssystem hvis den part som driver systemet også får risiko for systemfeil I denne saken anser flertallet at det er en klar parallell mellom forbrukerhensyn og personvern Både ut fra personvern og forbrukerhensyn er det viktig at den registrete kan være sikker på at de opplysninger som er registeret er korrekte Det må da være hensiktsmessig at den som gjør anmerkningene har risikoen for hvorvidt de er korrekte Forslaget fra NKF om at det ikke lenger skal være nødvendig å ta rettslige skritt før opplysninger registreres vil etter flertallets syn bety at den som ikke ønsker å være registrert selv må ta risikoen for at det registreres uriktige opplysninger Flertallet fremhever at det er en kvalitativ forskjell i hvilken type feil som de to alternative ordningene vil skape Problemet med en ordning hvor omtvistede krav ikke kan registreres før det foreligger en rettskraftig dom er at misligholdte fordringer bare blir registrert i de tilfeller hvor kreditor anser at det er noe å hente ved å gå til rettslige skritt Personer med misligholdte fordringer og uten betalingsevne vil da bli stående uten anmerkninger og fremstå som mer kredittverdig i registeret enn de underliggende forhold berettiger At de registrerte opplysningene er ufullstendige er ikke et problem for den registrete men for fremtidige kreditorer som kan komme til å bære kostnadene ved å innvilge nye kreditter på sviktende grunnlag Flertallet ser dette problemet men legger vekt på at de som skal yte kreditt har mulighet til også å trekke andre forhold enn registrerte betalingsanmerkninger inn i kredittvurderingen Hvis derimot uomtvistede fordringer tillates registrert etter en bestemt frist vil det blant disse kunne komme anmerkninger som reelt sett er omtvistede men hvor den registrerte har unnlatt å fremme sine innsigelser Slike feil vil kunne ha sterkt negative konsekvenser for den registrerte Flertallet legger vekt på at feil av denne siste typen fremstår som en større trussel mot den enkeltes personvern enn de feil som måtte oppstå etter det første alternativ Flertallet mener også at det i praksis ofte vil være vanskelig å bli slettet når registrering først er skjedd Personvernnemnda har i anledning av saken vært i kontakt med Forbrukerrådet jf også Forbrukerrådets brev av 12 7 2004 ref 04 00018 5 Det er kjent fra Forbrukerrådets praksis at stadig flere avtaler gjøres betinget av at den registrerte ikke har betalingsanmerkninger En økende andel av leverandører av nødvendige varer eller tjenester vil avstå fra å levere disse til en person med betalingsanmerkning Som eksempel nevnes utvikling innen forsikringsbransjen I henhold til tall fra Forsikringsklagekontoret er det den siste tiden skjedd en merkbar økning i antallet forsikringsnektelser som begrunnes i at den registrerte har en betalingsanmerking Dermed får det økende betydning at kredittopplysningsregistrene ikke inneholder uriktige betalingsanmerkninger I forhold til den registrertes interesser anser flertallet at kreditors interesser må vike Forbrukerrådet mener at rådets praksis viser at omtvistede krav ikke sjelden gjøres gjeldende som inkassosak også i tilfeller hvor det ikke finnes noe rettslig eller faktisk grunnlang årsaken kan være svikt i faktureringsrutiner negativt salg eller også i enkelte tilfeller ren svindel Slike saker sendes sjelden til forliksrådet for en rettslig avklaring Inkassoselskap som inndriver denne typen fordringer vil typisk trekke saken dersom det blir krevd behandling i forliksrådet eller saken bringes inn for Inkassoklagenemnda Etter gjeldende ordning kan ikke slike useriøse aktører bruke trussel om betalingsanmerkning for å få forbruker til å betale Hvis man ikke trenger å gå til rettslige skritt for å formidle opplysninger som kan føre til betalingsanmerkning vil dette etter flertallets mening øke risikoen for feilregistrering til ugunst for den registrerte se ovenfor Forbrukerrådet mener også at man i stigende grad ser eksempler på inkassoselskaper som inndriver omtvistede krav Vurdering av hvorvidt et krav er omtvistet beror på skjønn både i forhold til jus og faktum Saksbehandlere i inkassobyråer har ikke ressurser eller tilstrekkelig kompetanse til å vurdere dette spørsmålet tilfredsstillende og Forbrukerrådet hevder at kredittopplysningsbyråer baserer sine anmerkninger på opplysninger fra inkassoselskapene Varsel med oppfordring om å komme med innsigelser er etter flertallets syn utilstrekkelig for å hindre at uriktige opplysninger blir registrert Forbrukerrådet har flere eksempler på at forbrukere som ikke skulle ha vært registrert likevel får registrert en betalingsanmerkning På grunnlag av kontakt med forbrukere har Forbrukerrådet fått opplyst at forbrukere på henvendelse til kredittopplysningsselskapene blir bedt om å ordne opp i forholdet med inkassoselskapet I realiteten blir det derfor inkassoselskapets oppfatning av hvorvidt fordringen er omtvistet som blir avgjørende også for kredittopplysningsbyrået Flertallet er ikke overbevist om at kvaliteten på de aktuelle registrene gjennomgående er tilfredsstillende Etter flertallets syn overstiger den registrertes interesse i ikke å bli oppført med feilaktig betalingsanmerkning den økonomiske interesse potensielle kreditorer har i å få et mer omfattende register over betalingsanmerkninger Etter flertallets syn vil en endring av konsesjonsvilkårene etter forslaget til NKF kunne føre til at det blir lettere å få registrert omtvistede fordringer som betalingsanmerkninger og at trussel om betalingsanmerkninger lettere vil kunne brukes som pressmiddel for å få forbruker til å betale omtvistede krav 6 1 3 Mindretallets synspunkt Bing Haugstad Pedersen Utgangspunktet er at konsesjonsvilkårene må anses nødvendige for å begrense ulempene behandlingen ellers vil medføre for den registrerte jf personregisterforskriften 4 5 jf personopplysningsloven 35 Det må foretas en avveining av personverninteressene på den ene side og hensynet til kreditor på den andre Mindretallets syn er at i tillegg til den enkelte kreditors interesse i å få oppgjør for sitt krav må det vektlegges hensynet til øvrige potensielle kreditorer og samfunnets interesse i at man har en kredittopplysningsvirksomhet som fungerer og gir riktige opplysninger En slik virksomhet vil også i mange tilfeller representere en fordel for skyldnerne I Ot prp nr 43 2003 2004 Om lov om endringer i rettergangslovgivningen m m organiseringen av den sivile rettspleie på grunnplanet foreslås det direkte tvangsinndrivelse av uimotsagte krav Fra proposisjonen side 5 siteres De fleste saker i forliksrådet er kurante inkassosaker der skyldneren ikke har innsigelser mot kravet De bringes inn fordi dom er en forutsetning for tvangsfullbyrdelse Blant annet for å redusere partenes kostnader foreslås det at fakturaer og lignende skal være grunnlag for å begjære tvangsfullbyrdelse Bare dersom skyldneren reiser innsigelser mot kravet skal saken behandles i forliksrådet direkte tvangsinndrivelse av uimotsagte krav For skyldneren vil ordningen innebære en faktisk forbedring av rettssikkerheten siden skyldneren vil ha en sterkere oppfordring til å fremme eventuelle innsigelser under tvangsfullbyrdelse enn forut for en uteblivelsesdom Direkte tvangsinndrivelse vil medføre at omkring de 2 3 av sakene som krever minst innsats i forliksrådet faller bort Det vil dersom forslaget vedtas kun være de saker der skyldneren har reist innsigelser mot kravet som bringes inn for forliksrådet På bakgrunn av redusert arbeidsmengde for forliksrådene foreslås det samtidig en endret organisering av forliksrådene som det ikke er nødvendig å gå inn på her Det må under forutsetning av at forslaget vedtas legges til grunn at rettslig skritt i form av forliksklage ikke lenger vil være aktuelt for ikke omtvistede krav Da kan bruken av opplysninger om kravet i kredittopplysningsøyemed heller ikke knyttes til en slik handling Etter konsesjonen pkt 3 1 B1 nr 5 kan det registreres opplysninger om utleggstrekk jf tvangsfullbyrdelsesloven 7 21 samt opplysninger om intet til utlegg jf tvangsfullbyrdelsesloven 7 25 og 7 29 Ved tvangsinndrivelse påløper det gebyrer som for det tilfellet at det ikke er en søkegod skyldner må dekkes av kreditor Det medfører at det i hovedsak igangsettes tvangsinndrivelse kun i de tilfeller hvor fordringshaver har grunn til å tro at det kan være noe å hente ved tvangsinndrivelse og at de skyldnerne med dårligst betalingsevne ikke får registrert betalingsanmerkninger som kan benyttes i kredittopplysningsøyemed Mindretallet kan ikke se at personvernhensyn begrunner en slik særbehandling av skyldnere med dårlig betalingsevne Det avgjørende for ivaretakelsen av personvernet og mindretallet sikter da i første rekke til hensynet til å sikre at opplysningene som benyttes er korrekte blir varselet som sendes skyldneren når kravet blir meldt inn til kredittopplysningsbyrået og innholdet i dette varselet Det er viktig med god informasjon som gir skyldneren tilstrekkelig oppmuntring til å reise innsigelse mot kravet dersom vedkommende mener det er uriktig Mindretallet legger til grunn at Datatilsynet som tilsynsmyndighet kan bidra til å sikre at den informasjonen som gis den registrerte er tilstrekkelig Etter dette er mindretallets vurdering at NKF bør gis medhold i klagen på dette punktet 6 2 Slettefrist for fordringer som er gjort opp Personvernnemnda slutter seg til Datatilsynets syn om at det her ikke foreligger omgjøring av vedtak Etter personopplysningsloven 28 skal personopplysninger ikke lagres lenger enn det som er nødvendig for å gjennomføre formålet med behandlingen Etter personopplysningsloven 11 1 ledd litra e angis hovedregelen en opplysning skal være korrekt og oppdatert Nemnda har merket seg at NKF vil oppdatere anmerkningen med opplysning om at den er slettet oppgjort Likevel vil det fremgå en betalingsanmerkning som viser at den registrerte har misligholdt en fordring Personvernnemnda har også merket seg at det hevdes at det er statistisk meget høy sannsynlighet for at en registrert med en anmerkning vil få nye anmerkninger Nemnda bemerker at dette må gjelde gruppen av personer med betalingsanmerkninger og at det i forhold til den enkelte registrerte ikke vil være korrekt å legge den samme sannsynlighetsvurderingen til grunn Den enkelte registrerte har krav på å bli behandlet som en enkeltperson uavhengig av de egenskaper som statistisk sett knytter seg til den gruppen som vedkommende gjennom en betalingsanmerkning i dette tilfellet regnes inn i Etter Personvernnemndas syn vil en opplysning om betalingsmislighold lagret utover oppgjør til tross for anmerkningen om at fordringen nå er slettet oppgjort hefte ved vedkommende som en negativ karakteristikk Det er ingen grunn til å

    Original URL path: http://www.personvernnemnda.no/vedtak/2004_5.htm (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Personvernnemnda
    ble benyttet ved rekruttering av deltakere oppfyller ikke dagens krav til samtykke jf personopplysningslovens 2 nr 7 Konsesjon for lagring ble berørt i tilknyting til søknad om utvidelse av prosjektet ved kobling til Dødsårsaksregisteret i 1997 Det ble stilt som vilkår for utvidelsen at data skulle anonymiseres straks etter kobling Vilkåret ble satt som følge av at Helsedirektoratet i sitt vedtak om dispensasjon fra taushetsplikten hadde satt som vilkår at personidentifiserbare opplysninger skulle slettes så snart prosjektet var gjennomført Datatilsynet finner prosjektleders innvending om at prosjektet ikke er å anse som avsluttet som lite holdbar De fleste forskningsprosjekter vil være interessante å videreføre i lang tid for å belyse langtidsvirkninger med mer Denne videreføringen kan imidlertid ikke anses som del av prosjektet med mindre det fremgår klart av den opprinnelige søknaden at man ønsker å foreta en analyse over lang tid og nettopp derfor søker om en konsesjon som strekker seg over tilsvarende lang tid Det bemerkes at vilkåret i konsesjonen i 1997 ikke er knyttet til prosjektslutt men til at den omsøkte koblingen er gjennomført Datatilsynet mener derfor at prosjektleders oppfatning med hensyn til prosjektets varighet ikke kan tillegges noen betydning i forhold til det avslag som er gitt Datatilsynet legger derfor til grunn at opplysningene har vært oppbevart i strid med gitt konsesjon i tiden etter at kobling til Dødsårsaksregisteret fant sted Søknad om ny konsesjon ble mottatt hos Datatilsynet 12 1 2004 mer enn ett år etter at samtlige overgangsordninger etter personopplysningsloven er løpt ut På bakgrunn av overnevnte har Datatilsynet ikke funnet grunn til å vurdere prosjektet etter reglene i personopplysningsloven 8 og 9 Datatilsynet vil likevel kort bemerke at prosjektet ikke ville ha tilstrekkelig behandlingsgrunnlag dersom man vurderte prosjektet etter disse bestemmelsene Bakgrunnen for dette er at man ønsker å bygge videre på et samtykkebasert prosjekt uten at det innhentes nytt samtykke Datatilsynet anser dette for å uthule prinsippet som ligger bak kravet til samtykke at den enkelt skal ha kontroll med hvilke opplysninger om vedkommende som til enhver tid behandles I vurderingen etter personopplysningslovens 8 og 9 vil det også måtte tillegges vekt at vilkårene i tidligere gitt konsesjon er brutt og at søknaden kommer svært lenge etter at overgangstiden etter personopplysningsloven er løpt ut En vurdering etter personopplysningslovens 8 litra f ville etter dette falle ut til fordel for den registrerte Det er Datatilsynets oppfatning at det ikke er gitt opplysninger som tilsier at prosjektet oppfyller kravet til at det er nødvendig for å utføre en oppgave av allmenn interesse jf personopplysningsloven 8 litra d eller at samfunnsinteressen overstiger hensynet til den enkelte jf personopplysningsloven 9 litra h 6 Personvernnemndas vurderinger 6 1 Innledning Datatilsynet og klager synes å ha ulike oppfatninger av faktum i saken Derfor vil Personvernnemnda først angi hvilket saksforhold nemnda legger til grunn ved tolkning av den opprinnelige konsesjon 29 8 1983 og andre dokumenter i saken Nemnda mener at uenighet om hva som tidligere er skjedd under saksgangen ikke er av avgjørende betydning Som nemnda kommer tilbake til må saken vurderes som en ny søknad om konsesjon Selve prosjektbeskrivelsen av prosjektet som sådan vil være viktig i vurderingen av hvorvidt konsesjon bør gis Datatilsynet sier i sitt oversendelsesbrev at tilsynet ikke har funnet grunn til å vurdere prosjektet etter reglene i personopplysningsloven 8 og 9 Etter nemndas oppfatning har Datatilsynet i realiteten allikevel foretatt en slik vurdering jfr oversendelsesbrevet s 2 hvor det etter at tilsynet har angitt at det ikke finner grunn til å vurdere prosjektet etter reglene i personopplysningsloven 8 og 9 heter Vi vil likevel kort bemerke at prosjektet etter vårt syn ikke ville ha tilstrekkelig behandlingsgrunnlag dersom man vurdere prosjektet etter disse paragrafene Denne vurderingen blir så gitt en kortfattet begrunnelse Personvernnemnda vurderer det slik at tilsynet med dette har tatt et standpunkt og nemnda behandler derfor sakens realitet i stedet for å sende den tilbake til Datatilsynet Personvernnemnda anser dermed klagen som en søknad om å få konsesjon for fortsatt behandling av opplysningene og behandler saken på dette grunnlag Personvernnemnda legger til grunn det faktum som fremkommer av opprinnelige rammekonsesjon av 29 8 1983 Det fremkommer av meldeskjema og den prosjektbeskrivelse som var vedlegg til søknaden at innhenting av opplysninger fra de registrerte skulle skje i en tidsbegrenset periode på ca ett år Prosjektet er gitt rammekonsesjon under NAVF som tillater at man innhenter opplysninger fra innlagte ved somatiske og psykiatriske sykehus i 1982 og opprettelse av et personregister hvor de innhentede personopplysninger i prosjektet skulle lagres I vedlegg til kvitteringen for denne rammekonsesjonen pkt 18 Sletting av data opplyses Det foreligger ikke planer om sletting av opplysningene Det ble ikke tatt stilling til arkivering dette skulle Datatilsynet komme tilbake til når dette er nærmere utredet jfr Datatilsynets brev av 29 8 1983 Ut fra dokumentene i saken kan nemnda imidlertid ikke se at Datatilsynet er kommet tilbake til spørsmålet om arkivering Det er ikke satt som vilkår i konsesjonen at det foreligger samtykke fra den registrerte Prosjektet kan dermed ikke sies å være samtykkebasert I konsesjonen er det satt som vilkår at Datatilsynet mottar gjenpart av Sosialdepartementets dispensasjonsbeskrivelse jf forvaltningslovens 13d eller kopi av samtykkeerklæring Forvaltningslovens 13d lyder 13d opplysninger til bruk for forsking Når det finnes rimelig og ikke medfører uforholdsmessig ulempe for andre interesser kan departementet bestemme at et forvaltningsorgan kan eller skal gi opplysninger til bruk for forsking og at dette skal skje uten hinder av organets taushetsplikt etter 13 Til vedtak som nevnt i første ledd kan det knyttes vilkår Disse kan bl a gi bestemmelser om hvem som skal ha ansvar for opplysningene og hvem som skal ha adgang til dem om oppbevaring og tilbakelevering av utlånt materiale om tilintetgjøring av avskrifter om hvorvidt forskerne skal ha adgang til å henvende seg til eller innhente nærmere opplysninger om dem det er gitt opplysninger om og om bruken av opplysningene for øvrig Kongen kan gi nærmere forskrifter om vedtak etter denne paragraf Vilkåret som er satt i konsesjonen henspiller på Sosialdepartementets dispensasjon eller kopi av samtykkeerklæring fra Sosialdepartementet

    Original URL path: http://www.personvernnemnda.no/vedtak/2004_4.htm (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Personvernnemnda
    mot kommersielle interesser Postens register er etablert for å sikre et landsdekkende formidlingstilbud av postsendinger Datatilsynet ser det som sikkert at ikke alle registrerte vil bli klar over at opplysninger fra registeret utleveres og vil derved ikke kunne benytte seg av retten til å reservere seg Datatilsynet mener at postloven 13 om taushetsplikt er til hinder for at Posten kan utlevere opplysningene Etter en naturlig forståelse av ordlyden synes den å omfatte opplyninger om mottakers adresse For øvrig vises det til Samferdselsdepartementets fortolkningsbrev Datatilsynet har funnet å måtte gjøre unntak fra utgangspunktet om at adressemekling kan foretas med grunnlag i personopplysningsloven 8 litra f Sentralt har vært at Posten har det største registeret med kvalitativt oppdaterte opplysninger og at Posten har et slik register på grunn av den enerett som er hjemlet i postloven 6 Datatilsynet mener dette er saklige hensyn som begrunner forskjellbehandling og at vedtaket derfor ikke innebærer urimelig forskjellsbehandling 6 Personvernnemndas vurderinger 6 1 Innledning Personvernnemnda vil innledningsvis fastslå at landsdekkende formidling av postsendinger av Posten dekkes av postloven Personvernnemnda må derfor først vurdere forholdet til postloven og deretter forholdet til personopplysningsloven Personvernnemnda tar ikke stilling til om postloven gjelder for adressemekling i sin alminnelighet herunder om andre aktører som tilbyr tjenesten adressemekling omfattes av postloven Personvernnemnda tar heller ikke stilling til anførslene knyttet til de konkurranserettslige spørsmål da nemnda anser dette for å ligge utenfor nemndas kompetanse Eventuelle skjevheter og vilkår konkurrentene i mellom tilligger lovgiver Konkurransetilsynet eller Post og teletilsynet å vurdere 6 2 Postloven Posten har en enerett for formidling av postsendinger innenfor visse vektklasser jf postloven 6 Hovedformålet ved adresseregisteret til Posten er bruk for formidling av slike postsendinger Adresseregisteret faller således inn under postlovens virkeområde Ved eventuell adressemekling benytter Posten adresseregisteret til et annet formål enn det adresseregisteret er innhentet for Navn og adresser er innhentet av Posten for å drive landsdekkende postformidling og er samlet i PMS Posten ønsker å tilby utleie av disse adresselistene Personvernnemnda vil først ta stilling til om postlovens bestemmelse om taushetsplikt er til hinder for utleie av disse adresselistene Postloven 13 lyder Enhver som utfører arbeid eller tjeneste for en postoperatør har varig taushetsplikt om det vedkommende gjennom virksomheten får kjennskap til om postsendingers avsendere mottakere og innhold Taushetsplikten gjelder ikke når det er plikt til å gi opplysninger etter bestemmelse i lov Taushetsplikten er heller ikke til hinder for at politiet undersøker om postsending inneholder narkotika uten å åpne den De som foretar slike undersøkelser har taushetsplikt etter første ledd når det gjelder forhold som ikke angår oppdraget Etter en naturlig forståelse av ordlyden vil taushetsplikten omfatte mottakers navn og adresse Navn og adresse er opplysninger om mottakere av postsendinger som Posten har fått kjennskap til gjennom virksomheten Av forarbeidene Ot prp nr 64 1995 96 side 20 fremgår det at bestemmelsen tar sikte på å forebygge at uvedkommende får kjennskap til andres personlige forhold eller forretningsforhold gjennom bruk av tilbud som går inn under lovens virkeområde Spørsmålet er om navn og adresse kan ansees som personlige forhold Forvaltningsloven 13 har en lignende bestemmelse om taushetsplikt Navn og adresse er utrykkelig unntatt fra taushetsplikten så fremt opplysningene ikke røper et klientforhold eller andre forhold som må anses som personlige jfr forvaltningsloven 13 2 ledd Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om 1 noens personlige forhold eller 2 tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår Som personlige forhold regnes ikke fødested fødselsdato og personnummer statsborgerforhold sivilstand yrke bopel og arbeidssted med mindre slike opplysninger røper et klientforhold eller andre forhold som må anses som personlige Kongen kan ellers gi nærmere forskrifter om hvilke opplysninger som skal reknes som personlige om hvilke organer som kan gi privatpersoner opplysninger som nevnt i punktumet foran og opplysninger om den enkeltes personlige status for øvrig samt om vilkårene for å gi slike opplysninger Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet Han kan heller ikke utnytte opplysninger som nevnt i denne paragraf i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre Navn og adresse er i utgangspunktet ikke personlige forhold Opplysninger om navn og adresse kan imidlertid representere personlige forhold ved at noen har hemmelig adresse Disse opplysningene vil i henhold til Postens anførsler uansett ikke bli utlevert Det kan ikke regnes som personlig forhold at andre får vite at den enkelte er kunde hos Posten Forvaltningsloven 13 annet ledd setter en slags nedre grense for opplysninger vedrørende personlige forhold som normalt ikke vil være så ømtålige at de underlegges taushetsplikt jf Norsk Lovkommentar note 254 til forvaltningsloven 13 2 ledd Samferdselsdepartementet har i brev av 29 09 03 gitt uttalelse om sin forståelse av postloven 13 i forhold til utlevering av adresseopplysninger Det konkluderes med at tjenester som gjelder salg av adresseinformasjon som ikke baserer seg på et allerede registrert kundeforhold vil omfattes av postlovens bestemmelse om taushetsplikt og at Posten må innehente et forutgående samtykke fra kunden hvis de ønsker å selge adresseinformasjon I brev av 25 07 02 uttaler Samferdselsdepartementet at de er enige i Postens tolkning av postloven 13 om taushetsplikt Tolkningen går ut på at man kan legge til grunn en praktisk tilnærming noe som innebærer at opplysninger som er offentlige tilgjengelige andre steder i for eksempel Folkeregisteret eller hos teleoperatørene kan utleveres av Posten I Ot prp Nr 64 1995 96 pkt 1 2 om proposisjonens hovedinnhold uttaler departementet bl a Utviklingen på postområdet både nasjonalt og internasjonalt tilsier at det nå bør gis en generell lov om post og ikke bare en lov om Postverkets virksomhet og dets forhold til kundene Lovforslaget tar sikte på å sikre husstander og bedrifter over hele landet basistjenester Loven vil i særlig grad være et styringsredskap for å sikre tilfredsstillende tilbud i distriktene I utkastet til loven er lovens virkeområde avgrenset til landsdekkende

    Original URL path: http://www.personvernnemnda.no/vedtak/2004_3.htm (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Personvernnemnda
    longitudinelt bilde av hverdagen og livet til overlevende og pårørende fra Alexander Kielland ulykken og tilsvarende alvorlige hendelser og katastrofer NSD mener det er en risiko for at de som ellers ville samtykket til videre deltakelse og oppbevaring av data av ulike grunner ikke gir sitt samtykke til lagring i en overgangsperiode fordi dette virker fjernere og mindre relevant enn direkte deltagelse Populasjonene kan dermed bli reduserte og de vitenskaplige analysenes verdi forringes Populasjonene er i utgangspunktet ikke store og analysegrunnlaget er derfor sårbart ved mulig større frafall Personvernet for den enkelte er godt ivaretatt da data oppbevares pseudonymisert og listen som kobler navn og ID nummer er oppbevart i bankboks som disponeres av NSD Subsidiært anfører klager at det gis en tidsfrist på minimum et halvår for innhenting av skriftlig samtykke fra tidspunktet for vedtaket Dette begrunnes i at det må foreligge tilsagn om finansiering og at det kan ta lang tid å finne frem til de registrerte samt at undersøkelsesmateriale mv må foreligge Det anførers også at konsesjonen for lagring kan forlenges etter søknad Dette også grunnet uvissheten vedrørende finansiering og oppstart av prosjektet 5 Datatilsynets vurdering Datatilsynet har vurdert prosjektet etter personopplysningsloven 8 og 9 I vurderingen er det særlig lagt vekt på at prosjektet i utgangspunktet var samtykkebasert og at prosjektleder synes å legge til grunn at også eventuelle oppfølgingsprosjekter skal basere seg på samtykke Det er Datatilsynets oppfatning at det skal mye til for å begrunne at behandlinger som i utgangspunktet etter gammel lov hadde sitt grunnlag i samtykke ved innføring av ny lov skal overføres til et annet behandlingsgrunnlag Dette kan fremstå som illojalt i forhold til den som i første omgang samtykket til deltagelse i prosjektet Samtykke gitt ved prosjektstart er ikke tilstrekkelige etter dagens lovverk og det antas derfor at de registrerte ikke har mottatt informasjon om prosjektet i henhold til personopplysningslovens regler Å gi tillatelse til lagring av opplysningene som ikke er basert på samtykke vil i realiteten innebære at man fratar de registrerte rettigheter de elles ville ha hatt etter personopplysningsloven Datatilsynet antar at de fleste registrerte tror at opplysningene om dem er slettet eller anonymisert fordi det er gått så lang tid siden undersøkelsen ble gjennomført Datatilsynet mener derfor at de således er avskåret fra å utøve sine rettigheter med hensyn til innsyn osv Datatilsynet ser dette som en begrunnelse for at det er rimelig at det gjøres en ny henvendelse til de registrerte og at nytt samtykke som oppfyller kravene i personopplysningsloven innhentes Datatilsynet har lagt vekt på at lagringstiden for de innsamlede opplysningene er forlenget gjentatte ganger og at prosjektleder hver gang har fremholdt at et oppfølgingsprosjekt var nært forestående Datatilsynet er derfor i tvil om oppfølgingsundersøkelse vil bli igangsatt innen utløpet av 2005 Datatilsynet stiller seg også tvilende til om prosjektleder ville fått konsesjon til forlenget lagringstid dersom det reelle tidsforløp før et oppfølgingsprosjekt ble igangsatt var oppgitt i den første søknaden om lagring Gruppen registrerte er relativt liten derfor vil det ikke medføre mye merarbeid å kontakte dem nå Datatilsynet legger derfor ikke vekt på klagers anførsler om at det er merarbeid å kontakte de registrerte før en oppfølgingsundersøkelse Datatilsynet legger heller ikke vekt på klagers argumentasjon om unødig tilfeldig frafall fordi en oppfølgingsundersøkelse burde vært igangsatt for lang tid tilbake Datatilsynet mener at faren for at noen av de registrerte nå vil være døde tilsier at samtykke innhentes så snart som mulig og at faren for frafall pga død øker jo lengre man venter Datatilsynet er uenig med klager i at fortsatt lagring av opplysningene har behandlingsgrunnlag i personopplysningslovens 8 litra d og 9 1 ledd litra h Dersom Datatilsynet skulle legge prosjektleders vurdering av allmenn interesse og samfunnsnytte til grunn ville konsekvensen bli at knapt noe forskningsprosjekt ikke oppfylte vilkårene Datatilsynet anser at prosjektet relaterer seg til en liten gruppe og at resultatene kun vil ha betydning for en relativ begrenset gruppe andre som senere blir utsatt for lignede ulykker Det er videre lagt vekt på at det har vært en stor utvikling innen både redningsmetoder og utstyr siden 1980 slik at resultatene nå vil være mindre oppdaterte Av klagers vurdering av allmenn interesse vises det til at det ikke er foretatt forskningsprosjekter i etterkant av lignende katastrofer Etter Datatilsynets oppfatning kan mangelen på lignende undersøkelser like gjerne tas til inntekt for at denne typen undersøkelser ikke har tilstrekkelige allmenn interesse Dessuten vil det dessverre også senere oppstå katastrofer som kan egne seg for forskning innen samme område og hvor forskningen kan foretas i tråd med personopplysningsloven Datatilsynet har i vurderingen av hvorvidt konsesjon skal gis også lagt vekt på at reglene for tidligere konsesjon er brutt ved at konsesjonssøknaden er kommet etter at overgangsordningene etter personopplysningsloven er løpt ut 6 Personvernnemndas vurderinger 6 1 Innledning Etter personopplysningsloven 11 litra a skal den behandlingsansvarlige sikre seg at behandlingen av personopplysninger er tillatt etter personopplysningsloven 8 og 9 I dette tilfellet dreier det seg om sensitive personopplysninger jfr personopplysningsloven 2 nr 8 litra d Behandlingen av slike opplysninger faller inn under personopplysningsloven 9 behandlingen krever derfor konsesjon fra Datatilsynet jfr personopplysningsloven 33 1 ledd Personopplysningsloven 9 angir rammene for Datatilsynets kompetanse til å gi konsesjon for behandlingen av sensitive opplysninger Gjennom henvisningen fra personopplysningsloven 9 til personopplysningsloven 8 endrer også personopplysningsloven 8 karakter i et slikt tilfelle fra å være en pliktnorm som direkte regulerer den behandlingsansvarliges plikter til å bli en kompetansenorm som setter grenser for Datatilsynets adgang til å gi konsesjon Grunnkravet er at konsesjon bare kan gis når betingelsene i personopplysningsloven 8 er oppfylt og dersom i tillegg minst ett av de ytterligere vilkårene i personopplysningsloven 9 1 ledd litra a h er oppfylt Etter personopplysningsloven 8 er det tre alternative grunnlag for å gjennomføre behandling av personopplysninger Ett av disse er samtykke fra den registrerte jfr personopplysningsloven 2 nr 7 ett annet av disse er en nødvendighetsbegrunnelse slik angitt i personopplysningsloven 8 litra a f Det tredje alternativet lovhjemmel er ikke aktuelt i denne saken Datatilsynet har understreket at hovedregelen

    Original URL path: http://www.personvernnemnda.no/vedtak/2004_2.htm (2014-09-28)
    Open archived version from archive