archive-no.com » NO » P » PERSONVERNNEMNDA.NO

Total: 189

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".
  • Personvernnemnda
    altså ikke biologisk materiale Ullevål anfører også at det foreligger personell kompetansemangel fordi Datatilsynet i realiteten fungerer som et tvisteløsningsorgan i forhold til den uenighet som er oppstått mellom forskeren og Ullevål I denne forbindelse viser Ullevål til at det i Datatilsynets vedtak av 18 5 1999 som gir konsesjon til forskeren innledningsvis er tatt et forbehold om at konsesjonen ikke tar stilling til konflikten mellom forskeren og Ullevål og ikke er avgjørende med hensyn til opphavsrett til opplysningene Man mener at pålegget er i strid med dette forbeholdet 5 Datatilsynets vurdering Datatilsynet henvendte seg i brev av 24 8 2001 til Ullevål for en redegjørelse og Ullevål svarte i brev av 4 9 2001 at materialet var innsamlet både til bruk i forskning og klinisk behandling og at nedtegnelsene ble ført i pasientjournal og oppbevart som dette Datatilsynet ba deretter om en vurdering av Statens helsetilsyn som besvarte henvendelsen i brev av 14 12 2001 Datatilsynet oppfattet svaret slik at Helsetilsynet mente at materialet ikke var omfattet av journalen etter helsepersonelloven 39 og 40 med tilhørende forskrift om pasientjournal Datatilsynet legger vesentlig vekt på dommen fra Asker og Bærum herredsrett Selv om dommen ikke direkte omhandler det saken gjelder omtaler retten det samme forskningsprosjektet Datatilsynet mener at Ullevål ikke har godtgjort at det gjenglemte materialet er innhentet for annet formål enn det som omhandles i dommen og påpeker at dommen finner at prosjektene i det vesentlige må karakteriseres som forskningsprosjekt Dommen omhandler også Ullevåls eventuelle oppbevaringsplikt og finner at det må skilles mellom behandling av pasientene og forskningen som sådan Retten fant at forsvarlighetskravet i helselovgivningen ikke var til hinder for at forskeren brakte med seg det materialet dommen omhandlet Datatilsynet fremhever at det vanligvis skilles mellom forskningsprosjekter som finner sted i sykehusets lokaler og helsehjelp i sykehusets regi Datatilsynet forutsetter derfor at samarbeidende leger har sikret seg nødvendige data og prøver for utføring av forsvarlig helsehjelp Man støtter seg til dels også til brev fra leger som deltok i prosjektet Når det gjelder materiell kompetanse anser Datatilsynet at biologisk materiale som direkte eller indirekte er identifiserbart alltid vil være personopplysninger og dermed regulert av personopplysningsloven Når det gjelder anførselen med hensyn til personell kompetanse mener Datatilsynet at det ikke har påtatt seg en tvisteløsningsfunksjon Ettersom Datatilsynet anser det biologiske materialet som person og helseopplysninger må innsamling og bruk ha hjemmel i lov Mangler slik hjemmel følger det av personopplysningsloven 28 og helseregisterloven 27 at unødvendige opplysninger ikke skal lagres Datatilsynet anser at Ullevål mangler hjemmel for å oppbevare eller benytte materialet På dette grunnlag mener Datatilsynet at det kan kreve opplysningene som det biologiske materialet representerer destruert Forskeren har imidlertid konsesjon og oppbevarer det resterende materialet Datatilsynet anser et pålegg om overføring mindre inngripende enn destruksjon og finner dermed å ha hjemmel til dette 6 Personvernnemndas vurderinger 6 1 Saksbehandlingsfeil Klager anser at Datatilsynet har lagt feil faktum til grunn og argumenterer med at blodprøvene ikke utelukkende er til forskningsformål men også grunnlag for behandling av de pasienter prøvene refererer seg til Personvernnemnda viser som Datatilsynet til den vurdering som er gjort av Asker og Bærum herredsrett Det er riktignok slik at dommen ikke direkte angår de ca 400 prøvene som er sentrale i denne sak Men slik Nemnda forstår saken er årsaken til at disse prøvene ikke ble tatt med av forskeren da han forlot Ullevål at de ble oppbevart separat Nemnda forstår det også slik at denne separate oppbevaring ikke skyldtes at prøvene hadde en annen karakter eller var tatt for annet formål enn de prøver som forskeren faktisk tok med seg Det er naturlig for Nemnda i likhet med Datatilsynet å legge vekt på den vurdering herredsretten gjør i sin dom i forhold til det resterende materiale som karakteriseres som i det vesentlige å tjene forskningsformål Nemnda vil også i likhet med Datatilsynet anse det som både normalt og sterkt anbefalelsesverdig å opprettholde et skille mellom forskningsprosjekter som foretas ved et sykehus eller lignende institusjon og det materiale eller de opplysninger som innsamles med sikte på behandling av pasienter Nemnda finner ikke at det foreligger slik saksbehandlingsfeil som klager hevder 6 2 Materiell kompetanse Personvernnemnda konstaterer at Institutt for medisinsk genetikk i konsesjon 22 12 1982 har fått tillatelse til føring av et Arvelighetsregister Denne konsesjonen inneholder i pkt 3 1 en omfattende oppregning av typer av personopplysninger som kan registreres og har in fine en bestemmelse som sier I tillegg kan registreres opplysninger som er fremkommet i forbindelse med laboratorieprøver røntgenundersøkelser og tilleggsopplysninger fra den registrerte selv Datatilsynet kommenterer konsesjonen i brev av 31 3 2003 og sier bl a at konsesjonens ordlyd kan fremstå som noe uklar på dette punket men fremhever at den ikke gir grunnlag for å starte det prosjekt som i dette vedtaket står sentralt og henviser her til en mangeårig og ensartet forvaltningspraksis Personvernnemnda legger dette til grunn og slutter seg også til det syn som Datatilsynet fremholder nemlig at denne konsesjonen var gitt til en annen institusjon enn Ullevål sykehus og allerede av denne grunn ikke kan være relevant for vurderingen i denne saken Personvernnemnda legger derfor til grunn at forskerens prosjekt startet uten at det på forhånd var innhentet nødvendig konsesjon fra Datatilsynet Først etter at tvisten var brakt inn for retten jfr ovenfor søkte forskeren om konsesjon som ble gitt 18 5 1999 Dermed blir det springende punkt for Nemnda i denne saken spørsmålet om hvorvidt biologisk materiale skal anses som personopplysninger Datatilsynet sier i sitt oversendelsesbrev til Nemnda at det anser biologisk materiale som er direkte eller indirekte identifiserbart alltid å være en personopplysning i personopplysningslovens forstand og også en helseopplysning i helseregisterlovens forstand Nemnda anså dette spørsmålet som så vidt viktig at Nemnda innhentet en egen utredning som belyser dette spørsmålet prinsipielt uavhengig av den aktuelle sak Utredningen følger som vedlegg til vedtaket Det finnes to alternative tolkninger Det ene alternativ tar utgangspunkt i en skarp sondring mellom personlige egenskaper på den ene side og opplysninger på den annen side I henhold til dette

    Original URL path: http://www.personvernnemnda.no/vedtak/2002_8.htm (2014-09-28)
    Open archived version from archive


  • Personvernnemnda
    ikke banknummer eller oppgitt bankforbindelse som verifisering av identitet imidlertid foretas det en validering av gyldigheten av bankkontonummeret som et sikkerhetstiltak 4 Anførslene Klager anfører at det er nødvendig å bruke fødselsnummer for å kunne oppfylle de av Lotteritilsynets fastsatte vilkår Klager hevder at man ved å ha fødselsnummeret kan påse at spilleren er over 18 år og avsløre forsøk på å etablere flere spillekonti for å omgå regelen om at ingen kan spille for mer enn kr 1 500 pr uke I brev av 4 juni 2002 vedlegg 6 anfører klager at uten bruk av fødselsnummer vil sikkerheten for at vilkårene i prøvetillatelsen er oppfylt være ca 40 samt at det i dag ikke finnes systemer som gir 100 sikkerhet for at vilkårene overholdes I klage over vedtak vedlegg 8 hevder klager at personopplysningslovens 12 må tolkes slik at klager har adgang til å bruke fødselsnummer da det er nødvendig fordi andre identifikasjonsmidler ikke er tilfredsstillende samt at samfunnets behov for å stoppe uønsket adferd må tillegges vekt Videre fremholdes det at det ikke fremgår av Datatilsynets vedtak at disse forhold har blitt vurdert Klager anfører at Datatilsynets vedtak harmonerer dårlig med folkeregisterlovens 13 første ledd at opplysning om fødselsnummer ikke regnes som private forhold og kan derfor med hjemmel i 13 andre ledd utleveres til personer og private institusjoner når opplysningene er nødvendige for å ivareta lovmessige rettigheter og plikter Klager anfører også at vedtaket innebærer en urimelig og usaklig forskjellsbehandling av klager I brev av 25 09 02 hevder klager at de bruker fødselsnummer som forutsatt i personopplysningslovens 12 som et identifikasjonsnummer for å skille ulike identiteter fra hverandre Videre hevdes det at Datatilsynets vedtak er fattet på feil faktisk grunnlag da Datatilsynet i sitt vedtak ikke har forstått hvordan systemet og rutiner hos Norskespill no AS er bygget opp 5 Datatilsynets vurdering Datatilsynet er av den oppfatning at det gjennom bruken av fødselsnummer ikke oppnås noen garanti for at vilkårene gitt av Lotteritilsynet er oppfylt Datatilsynet kan ikke se at vilkårene for bruk av fødselsnummer nedfelt i personopplysningsloven 12 er oppfylt Bruk av fødselsnummer er ikke berettiget når bruken er begrunnet med et ønske om identifikasjon Fødselsnummer er et identifikasjonsnummer laget for å skille ulike identiteter fra hverandre og ikke egnet for å legitimere en person som sitter foran sin pc og benytter seg av ulike tjenester på internett I oversendelsesbrev til Personvernnemnda av 13 09 02 redegjør Datatilsynet for situasjonen i forhold til Norsk Tipping AS og Norsk Rikstoto AS Det fremgår at Datatilsynet har vurdert de to andre operatører og kommet til at Norsk Tippings bruk av fødselsnummer ikke er i strid med personopplysningslovens 12 mens Norsk Rikstotos bruk av fødselsnummer vil være i samme stilling som klager og dermed underlegges samme praksis som Datatilsynet legger opp til i sak med klager Pålegg avventes til klagers sak er ferdigbehandlet av Personvernnemnda På grunnlag av ovenfor nevnte mener Datatilsynet at det ikke foreligger en usaklig og urimelig forskjellsbehandling av klager Datatilsynet er av den oppfatning

    Original URL path: http://www.personvernnemnda.no/vedtak/2002_7.htm (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Personvernnemnda
    kun vil avdekke den årlige dødelighetsraten hos hele utvalget samt visse opplysninger om de avdøde Dette vil sterkt redusere verdien av studien da data kun for de avdøde medfører at man ikke kan sammenligne interessant informasjon med tilsvarende informasjon om de som fortsatt lever Det vises til NEMs vurdering av prosjektet hvor det fremgår at respondentenes velferd ivaretas og at interessene for gruppen narkomane overstiger ulemper for den enkelte respondent og hvor det er gitt en grundig begrunnelse for hvorfor det er etisk forsvarlig å koble opplysninger fra det opprinnelige prosjektet til angitte registre uten at det innhentes nytt samtykke SIRUS er av den oppfatning at det er av svært stor samfunnsinteresse å få gjennomført prosjektet for å søke å finne årsaker til den store økningen i antall narkotikadødsfall NSD har avgitt en uttalelse som et vedlegg til klagen her anføres det i hovedsak at det er rettslig grunnlag for unntak fra samtykkeprinsippet generelt og det vises til Europarådets rekommandasjon nr R 83 10 artikkel 1 2 EUs personverndirektiv art 11 2 personopplysningsloven 8 litra d og 9 litra h Det vises til forarbeidene Ot prp nr 92 1998 99 for hvordan personopplysningslovens 8 litra d og 9 litra h er å forstå SIRUS understreker at data kun skal foreligge i anonymisert form for forskerne slik at misbruk av data ikke skal kunne forekomme 5 Datatilsynets vurdering Datatilsynet legger ikke særlig vekt på at krav om samtykke vil være i strid med vilkår fra Helsetilsynet om at respondentene ikke blir kontaktet da dette vilkåret ikke lenger vil bli stilt som følge av at personopplysningsloven trådte i kraft Datatilsynet viser til at det for det opprinnelige prosjektet ble argumentert for at det var forsvarlig å foreta et nytt intervju 12 18 måneder etter første intervju og at de fleste ble gjenfunnet SIRUS vurderte det da ikke som en belastning å bli kontaktet igjen Etter en avveining kommer Datatilsynet til at den enkeltes kontroll over opplysninger om seg selv må være avgjørende og konkluderer med at samtykke må innhentes Det legges vekt på opplysningens svært sensitive karakter 6 Personvernnemndas vurderinger Personvernnemnda tar som utgangspunkt at det dreier seg om sensitive personopplysninger jfr personopplysningsloven 2 nr 8 litra c Disse opplysningene er innhentet på grunnlag av samtykke i henhold til konsesjon fra Datatilsynet jfr personregisterloven 9 for bruk i prosjektet Injiserende narkotikamisbruk i Oslo Det er disse opplysningene som det er spørsmål om å gjenbruke En betingelse for gjenbruk uten samtykke fra den registrerte etter personopplysningsloven 11 1 ledd litra c er at gjenbruken ikke er uforenlig med det opprinnelige formålet med innsamlingen Personvernnemnda slutter seg til Datatilsynet i vurderingen av at gjenbruket i dette tilfellet har samme formål som det opprinnelige prosjektet Etter personopplysningsloven 11 1 ledd litra a er det et grunnkrav til behandlingen av personopplysninger også gjenbruk av opplysninger som i dette tilfellet at vilkårene for behandling av personopplysninger i personopplysningsloven 8 og 9 er tilfredsstilt Som Datatilsynet tar Personvernnemnda utgangspunkt i at senere behandling som hovedregel bør bygge på

    Original URL path: http://www.personvernnemnda.no/vedtak/2002_6.htm (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Personvernnemnda
    3 og 4 Datatilsynet fattet deretter vedtak som angitt i pkt 1 og 2 se vedlegg 5 brev av 18 4 02 Datatilsynets vurdering Datatilsynet opplyser i utgangspunktet å være skeptisk til overvåkning av bar og restaurantlokaler idet folk som oppholder seg der vil ha en ekstra forventning om eller ønske om diskresjon Datatilsynet mener derfor at personverninteressen til den enkelte overstiger virksomhetens interesse i å bruke fjernsynsovervåkning for å ivareta de angitte formålene Overvåkning på dagtid når baren er stengt mener DT kan skje uten å komme i konflikt med lovens krav Datatilsynet uttrykker usikkerhet med hensyn til om overvåkning av bassenget og trimapparatene oppfyller lovens krav Datatilsynet ga derfor pålegg om at opptak ikke skulle finne sted mens ren monitorering kunne opprettholdes Etter å ha fått innrømmet forlenget klagefrist innga klager rettidig klage den 13 6 02 se vedlegg 8 Klager innrettet seg etter påleggene men påklaget disse Klagers anførsler I klagen av 13 6 anfører klager at gjestene er tjent med overvåkning også i den tid baren er åpen forutsatt behørig varsling I motsetning til Datatilsynet har hotellet ikke mottatt klager på overvåkning av baren Tvert i mot fremholdes det at utenlandske forbindelser ofte ber om ytterligere sikkerhetstiltak Klager mener overvåkning er til beste for den enkelte gjest og kan ikke se at dette skulle være problematisk for den enkelte gjest Det er videre vist til at opptak ikke er tilgjengelig for andre enn ved straffbare handlinger Hva angår opptak ved svømmebasseng og treningsrom påpeker klager at monitorering uten opptak vil fordre kontinuerlig overvåkning Det ble videre vist til følsomhet overfor frynsete rykte knyttet til drukninger matforgiftninger med mer Datatilsynet har opprettholdt vedtaket Personvernnemndas vurdering Klagegrunnen er uriktig skjønnsutøvelse ved avveining av interesser jf personopplysningsloven 8 I barens åpningstid er denne betjent og gjestenes behov for sikkerhet

    Original URL path: http://www.personvernnemnda.no/vedtak/2002_5.htm (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Personvernnemnda
    pregl 8 får anvendelse dersom det foreligger et personregister jfr pregl 1 Tilsynet viser til at det gjennom praksis har lagt til grunn at styreprotokoller kan være personregistre selv om de ikke er systematisert etter de 2 registrertes navn Siden tilsynet ikke vil pålegge retting sletting eller supplering går vi ikke nærmere inn på dette her Datatilsynet kom til at det ikke ville være uriktig å benevne henvendelsen til SMED som en klage Videre kom tilsynet til at det ikke forelå ufullstendige opplysninger Hvorvidt de registerte opplysninger er ufullstendige må ses i sammenheng med registreringen og formålet med denne Tilsynet mente den aktuelle registrering i styreprotokollen er tilstrekkelig til formålet Datatilsynet vurderte videre om registreringen kunne være til unødig ulempe for den registrerte og konkluderte med at det i forhold til klientens sak ville være av liten betydning om den aktuelle formulering i styreprotokollen ble stående Ved videre saksbehandling hos Sivilombudsmannen eller domstolene vil styreprotokollen uansett måtte ses i sammenheng med øvrige sakspapirer Datatilsynet anså at det ikke ville være unaturlig å betegne henvendelsen til SMED om at SMED skulle gå fram på en annen måte som klage i alminnelig språkbruk Datatilsynet avslo etter dette å gi pålegg til SMED Klagers anførsler Klager sendte sin klage til Justisdepartementet 15 8 01 Supplerende merknader er gitt i brev av 27 6 02 Klager anfører at Datatilsynet skulle ha tatt stilling til om styreprotokollen er å anse som et personregister og ikke latt være å gjøre dette under henvisning til at konklusjonen likevel ble at pålegg ikke ville bli gitt Videre presiseres det at det ikke foreligger noen klage til SMED Klager refererer konklusjonen i sitt brev til SMEDs styre se brev av 27 6 02 klagen side 2 der det videre redegjøres i detalj for hva saken gjelder Klager oppfatter ikke

    Original URL path: http://www.personvernnemnda.no/vedtak/2002_4.htm (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Personvernnemnda
    av midler og berettigelsen av ulike utgifter i forbindelse med realisasjonen må løses etter vanlige privatrettslige regler og faller utenfor Datatilsynets myndighetsområde Datatilsynet anser saken som avsluttet fra vår side Etter ny henvendelse fra klager tilskrev Datatilsynet v direktør Georg Apenes klager den 14 5 02 og redegjorde for Datatilsynets saksbehandlings rutiner og at saken er behandlet på samme måte som andre saker I brevet avslås anmodning om et møte under henvisning til at det ikke foreligger grunnlag for et møte Datatilsynet viser til at klager kan ta spørsmålet opp med Arbeids og administrasjonsdepartementet som administrativ foresatt idet spørsmålet neppe kan anses som en forvaltningsavgjørelse som er gjenstand for ordinær forvaltningsrettslig klagebehandling Videre viser tilsynet til at klager står fritt til å bringe saken inn for domstolsapparatet herunder Den europeiske menneskerettighetsdomstolen Datatilsynet anså saken som ferdigbehandlet Klagers anførsler Klagers anførsler må forstås slik at Datatilsynet ikke har gjennomført tilstrekkelig kontroll med om innsynsretten er imøtekommet og om alle registrerte opplysninger er fremlagt fra bankens side Datatilsynets vurdering Datatilsynet anser at forsvarlig saksbehandling er gjennomført og at saken ikke dreier seg om overprøving av noe enkeltvedtak men mer om tilsyn med virksomheten noe som ikke tilligger Personvernnemnda men eventuelt AAD Personvernnemndas vurdering Nemnda ser at det kan reises spørsmål om en beslutning om å avstå fra ytterligere undersøkelser er å anse som et enkeltvedtak se nedenfor For Datatilsynet vil det være et ressursspørsmål hvor langt organet som tilsynsmyndighet skal gå i en enkelt sak I den aktuelle sak er det foretatt en utredning av rettslig grunnlag og forespurt om innsyn på vegne av klager Henvendelsen er besvart av banken og på en måte som Datatilsynet finner tilfredstillende De opplysninger det er bedt om innsyn i ligger langt tilbake i tid og banken fremholder at det nå er gitt innsyn i de

    Original URL path: http://www.personvernnemnda.no/vedtak/2002_3.htm (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Personvernnemnda
    ran På denne måten kan personer som har vært på befaring før den kriminelle handlingen avsløres Etter Datatilsynets oppfatning gjør ikke de samme hensyn seg gjeldende ved billedopptak av minibanker utenfor postlokalene En eventuell befaring kan her lettere skje utenfor overvåkningskameraenes rekkevidde Datatilsynet påpeker at Posten er uenig i denne begrunnelsen Posten viser til et brev fra Samferdselsdepartementet til Justisdepartementet av 14 oktober 1996 Posten mener brevet viser at hensynet bak den forlengede lagringstiden for billedopptak i post og banklokaler var lang revisjonstid Justisdepartmentet ga i brev av 16 oktober 1995 Samferdselsdepartementet midlertidig tillatelse til lagring av billeddopptak gjort av Posten i 6 måneder Vilkåret for tillatelsen var at Posten skulle forbedre sine rutiner slik at revisjonstiden kunne reduseres I brev av 14 oktober 1996 fra Samferdseldepartementet mottok Justisdepartementet ny søknad om dispensasjon for Posten Kompetanse til å avgjøre slik søknad lå nå hos Datatilsynet og Datatilsynet avslo søknaden 16 april 1997 Dette avslaget ble ikke påklaget av Posten Datatilsynet anfører at verken personopplysningsloven forarbeidene til person opplysningsloven eller personopplysningsforskriften sier noe om begrunnelsen for den utvidete lagringstiden av billedopptak gjort i post eller banklokaler Siden bestemmelsen i personopplysningsforskriften om fjernsynsovervåkning i det store og hele er en videreføring av reglene i forskrift til personregisterloven er det naturlig å se hen til forarbeidene i forskriften som regulerte skilting av billedopptak etter personregisterloven I foredraget til Kgl resolusjon av 1 juli 1994 om billedopptak gjort ved fjernsynsovervåkning på side 9 og 10 er det til forskriftens 5 3 ledd uttalt at høringsinstansen hadde fremhevet viktigheten av en romslig oppbevaringstid for billedopptak gjort i post og banklokaler Begrunnelsen er bl a at gjerningsmenn forut for forbrytelser foretar befaringer av lokalene for å kunne undersøke sikringstiltak osv Det nevnes også at billedopptak har betydning for å kunne gå tilbake i tid i forhold til bedragerier Lang revisjonstid er altså en del av begrunnelsen for forlenget lagringstid av billedopptak gjort i post og banklokaler Datatilsynet er enig i at det er naturlig å se heving av kontanter fra minibanker som en integrert del av bankenes betalingssystemer Ordlyden i personopplysningsforskriftens 8 4 3 ledd sier klart at slettefristen er 3 måneder for billedopptak gjort i post og banklokaler Den naturlige forståelsen av ordet lokale er at dette er et rom eller et værelse Ordlyden tilsier etter Datatilsynets mening at 3 måneders slettefrist gjelder billedopptak gjort i selve post eller banklokalet som sådan Selv om ordlyden i sammenheng med formålet med bestemmelsen som fremhever viktigheten av å fange opp befaringer forut for forbrytelser blir det naturlig å skille post og banklokaler i ytre og indre sone Dette innebærer at opptak som er gjort i sammenheng med det som skjer i lokalet typisk opptak ved inngangspartiet omfattes av 3 måneders slettefrist mens opptak i forbindelse med det som skjer utenfor faller utenfor personopplysningsforskriften 8 4 3 ledd Datatilsynet ser at det kan være behov for lengre oppbevaringstid for opptak gjort av minibankene utenfor lokalet Lang revisjonstid gjelder uavhengig av om minibanken er plassert i selve lokalet eller

    Original URL path: http://www.personvernnemnda.no/vedtak/2002_2.htm (2014-09-28)
    Open archived version from archive

  • Personvernnemnda
    på at Statoil har konsesjon til sitt adgangskontrollsystem fra 1988 og at den behandling av personopplysninger som systemet forutsetter ennå ikke er meldt etter personopplysningsloven 31 Dette antar Datatilsynet at må føre til at overgangsreglene i personopplysningsloven 51 nr 1 kommer til anvendelse og at saken må behandles etter bestemmelsene i personregisterloven nærmere bestemt personregisterloven 8 2 ledd I vedtaket av 10 7 2001 antar Datatilsynet at det faller utenfor Datatilsynets mandat å vurdere hvorvidt meldingen som begrenser Deres tilgang til Statoils lokaler er i strid med forliksavtalen tidligpensjonistavtalen mellom Dem og Statoil Dette er en konflikt av avtalerettslig art som må løses før Datatilsynet eventuelt kan pålegge sletting De må således dokumentere at det her foreligger en uriktig opplysning I oversendelsesbrevet til Personvernnemnda av 13 8 2001 henvises det i hovedsak til denne vurderingen og gjentas at Datatilsynet allerede i brev av 15 11 2000 hadde gjort oppmerksom på det syn at det ikke er opp til tilsynet å vurdere hvorvidt meldingen som begrenser NN s tilgang til Statoils lokaler er i strid med forliksavtalen mellom Statoil og NN Avslutningsvis heter det i Datatilsynets brev Etter Datatilsynets oppfatning er det avgjørende at man i denne saken får klarlagt de faktiske forholdene rundt NN s tilgang til Statoils lokaler Tilsynet mener at dette er et spørsmål av avtalerettslig art som må vurderes av andre enn Datatilsynet før det eventuelt kan fattes pålegg om sletting Datatilsynets kompetanse til å pålegge sletting i medhold av personregisterlovens regler forutsetter at det foreligger en uriktig eller ufullstendig opplysning jf lovens 8 Tilsynet finner ikke dette tilstrekkelig dokumentert På bakgrunn av ovennevnte finner Datatilsynet ikke grunnlag for å kunne omgjøre sitt vedtak og opprettholder derfor avslaget 5 Personvernnemndas vurderinger Personvernnemnda slutter seg til Datatilsynets vurdering av at saken må bli å avgjøre etter personregisterloven jfr personopplysningsloven 51 nr 1 Personregisterloven 8 krever at opplysninger rettes slettes eller suppleres dersom opplysningene er uriktige eller ufullstendige om det ikke er adgang til å ta inn opplysningene i registeret eller opplysningene ikke lenger har betydning Etter personregisterloven 8 2 ledd kan Datatilsynet hvis vilkårene er oppfylt gi pålegg om retting sletting eller supplering Personvernnemnda konstaterer at det her er registrert en opplysning som angir at klageren ikke har tilgang til Statoils kontorer Det er uten videre klart at Statoil står fritt til å bestemme hvem som i alminnelighet skal ha adgang til deres kontorer og andre lokaler Som arbeidsgiver vil Statoil også gjennom instruks innen svært vide grenser kunne bestemme hvilke deler av virksomhetens lokaler den enkelte ansatte skal ha tilgang til Klager hevder imidlertid og denne delen av klagers påstand er det nemnda kan se ikke motsagt at tidligpensjonister har en vid adgang til lokalene hos deres tidligere arbeidsgiver Klageren hevder derfor at avtalen om tidligpensjon gir han et selvstendig grunnlag for å få tilgang til lokalene Hvis man legger til grunn at avtalen gir en slik rett vil derfor opplysningene være uriktige Statoil har imidlertid hevdet en annen tolkning av avtalen Slik nemnda forstår det anser

    Original URL path: http://www.personvernnemnda.no/vedtak/2001_1.htm (2014-09-28)
    Open archived version from archive



  •