archive-no.com » NO » R » REGELHJELP.NO

Total: 1542

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".
  • Internkontroll - Regelhjelp.no
    skal delta aktivt i dette arbeidet Hva skal du gjøre Du eller virksomheten må kjenne til de myndighetskravene som gjelder for virksomheten ha mål for HMS arbeidet i virksomheten kartlegge farer og problemer i virksomheten Hvor detaljert kartleggingen skal være avhenger av virksomhetenes art størrelse og risikoforhold Her kan du lese mer om risikovurdering innen HMS lage en plan med tiltak for å redusere risikoen for uakseptable farer og problemer Les mer om handlingsplan for å redusere risiko ha rutiner for å avdekke rette opp og forbygge overtredelser av krav i HMS lovgivningen Virksomheten må kunne vise til at mulige årsaker til de enkelte overtredelsene er kartlagt og at det er gjort tilstrekkelige tiltak for å hindre gjentagelse sørge for at arbeidstakerne har kunnskaper og ferdigheter som setter dem i stand til å utføre arbeidsoppgavene sine slik at alle relevante helse miljø og sikkerhetskrav overholdes arbeide systematisk med å sikre at internkontrollen fungerer som forutsatt Hva skal være dokumentert skriftlig Selve gjennomføringen av tiltakene er den viktigste delen av helse miljø og sikkerhetsarbeidet Deler av virksomhetens HMS arbeid skal være dokumentert skriftlig Det skal gå klart fram av dokumentasjonen når og hvordan ulike forhold kartlegges og kontrolleres og hvordan virksomheten forebygger avdekker og retter opp feil Det skal også være tydelig hvem som har ansvaret for alle ledd i sikringsarbeidet Virksomheten skal dokumentere skriftlig hvilke mål virksomheten har for helse miljø og sikkerhet hvordan virksomheten er organisert blant annet fordeling av ansvar og oppgaver innenfor HMS hvordan kartlegging av risiko er gjennomført brev rapporter måleresultater og lignende hva som skal gjøres når og av hvem for å fremme helse miljø og sikkerhet handlingsplan rutine for å oppdage forebygge og håndtere regelbrudd hvordan HMS rutinene gjennomgås for å sikre at de fungerer etter hensikten Hvor omfattende skal HMS arbeidet være Internkontrollen skal tilpasses virksomheten både når det gjelder omfang og innhold Små bedrifter med lite risikofylt aktivitet behøver ikke noe omfattende system Men det er viktig at du tenker gjennom alle ledd og tilpasser systemet til akkurat den virksomheten og de forholdene som er aktuell hos dere Dette er de viktigste trinnene i utviklingen av et system for å følge opp helse miljø og sikkerhet i bedriften Hvordan gå fram for å lage et system for internkontroll i din virksomhet Arbeidsgiver har ansvaret for HMS og skal sørge for at virksomheten innfører og utøver internkontroll Det er viktig at prosessen skjer i samarbeid med arbeidstakerne Sett mål for arbeidet med HMS i deres bedrift og skriv ned hvordan bedriften er organisert og hvem som har ansvaret for å følge opp HMS spørsmål Skaff dere internkontrollforskriften med veiledning Der står det mer om hvordan HMS arbeidet kan organiseres om regelverket rundt og myndighetene som forvalter det Se lenkene under Skaff oversikt over hvilke regelverkskrav som er aktuelle for virksomheten På Regelhjelp no finner du de viktigste kravene bransjene må forholde seg til på de områdene som er dekket av Regelhjelp no Velg din bransje og se hvilke krav som gjelder Kontakt tilsynsmyndighetene

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Emner-A---A-/Internkontroll/?focus=1&bransjeid=5407 (2016-01-04)
    Open archived version from archive


  • Viktigste krav til avløpsbransjen - Regelhjelp.no
    arbeidet vil det være nødvendig å ha prosedyrer og rutiner som dokumenteres skriftlig En prosedyre for oppfølging av sykmeldte har til hensikt å sikre alle en lik behandling sikre forutsigbarhet for hvordan oppfølgingen av sykmeldte skal være forplikte involverte parter være et ledelsesverktøy for å gjøre en jobb som kan oppleves som vanskelig sikre at arbeidsgiver oppfyller sine forpliktelser Hvordan skal du følge opp de ansatte Alle ansatte må få tilstrekkelig informasjon om hvordan de ansatte vil bli fulgt opp ved eventuelt sykefravær Hensikten med denne informasjonen er å sikre forutsigbarhet for hvordan oppfølging av sykefravær skal være klargjøre roller ansvar og forpliktelser forplikte involverte parter Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 3 1 2 ledd bokstav f om systematisk arbeid med forebygging og oppfølging av sykefravær https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A73 1 Internkontrollforskriften 5 om innholdet i det systematiske helse miljø og sikkerhetsarbeidet https lovdata no dokument SF forskrift 1996 12 06 1127 C2 A75 5 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Sikkerhetstiltak oppsamling og behandling av avløpsvann Ved arbeid der det kan være fare for drukning fall oksygenmangel i luften farlig gasskonsentrasjon eller annen fare for liv og helse skal arbeidsgiver sørge for sikkerhetstiltak Minst en person skal ha oppgaver som sikkerhetsvakt Sikkerhetsvakt skal ha nødvendige hjelpemidler og verne og førstehjelpsutstyr til rådighet Eksempel på nødvendige hjelpemidler kan være løfteutstyr til bruk i trange kummer Arbeidsgiver må sørge for at sikkerhetsvakt får nødvendig opplæring Arbeidsgiver må også sørge for oppgavefordeling og rutiner for beredskap ved ulykker Basseng og kummer skal være utstyrt med løs eller fast stige eller annen innretning som gjør det mulig å komme opp uten hjelp fra andre Det skal benyttes livline løftesele og flytevest ved arbeid i vannførende ledning eller på arbeidssted der det plutselig kan oppstå stor vannføring Luker dører og stengsler skal ha sikkerhetsinnretning slik at de kan sikres i åpen stilling De skal kunne åpnes fra begge sider Ved arbeid på vei eller område åpent for offentlig ferdsel skal det være advarselsmerking og sikring av arbeidsstedet Ved lavt oksygeninnhold helsefarlige og eksplosive gasskonsentrasjoner skal det ikke utføres arbeid utover det som er strengt nødvendig Det skal ikke utføres arbeid eller brukes verktøy som kan forårsake brann eller eksplosjon Arbeidstaker skal bruke åndedrettsvern som gir beskyttelse mot de aktuelle helsefarlige gassene Ved for lavt oksygeninnhold skal det alltid brukes åndedrettsvern med frisklufttilførsel Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsplassforskriften 2 5 om sikkerhet ved renhold vedlikehold montering mv http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1356 KAPITTEL 2 2 5 Arbeidsplassforskriften 4 2 om rømnings og redningsutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1356 KAPITTEL 4 4 2 Arbeidsplassforskriften 5 18 om helseskadelig atmosfære http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1356 KAPITTEL 5 5 18 Arbeidsplassforskriften 6 4 om sikring av arbeid på eller nær vei http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1356 KAPITTEL 6 6 4 FForskrift om utførelse av arbeid 8 1 om opplæring i arbeid ved avløpsanlegg http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 8 1 Forskrift om utførelse av arbeid 8 2 om arbeid ved basseng og i vannførende ledning ved avløpsanlegg http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 8 2 Forskrift om utførelse av arbeid 8 4 om tiltak ved arbeid ved avløpsanlegg http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 8 4 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Vaksinasjon av arbeidstakarar Dersom det finst ein sikker og effektiv vaksine skal arbeidsgivaren tilby vaksinasjon til arbeidstakarar som er utsette for smittefare Tilleggsinformasjon for avløpsbransjen De fleste mikroorganismene i avløpsvann er lite smittefarlige men smittefarlige mikroorganismer som kan forekomme er Legionella pneumophila Yersinia enterocolitica Salmonella Hepatitt A virus Clostridium tetani Poliovirus Alle er i smitterisikogruppe 2 Aktuelle vaksiner er stivkrampe poliomyelitt og hepatitt A Den offentlege helsetenesta har oversikt over tilgjengelege vaksinar Det er frivillig for arbeidstakarane å ta imot tilbodet om vaksinasjon Arbeidstakarane det vedkjem skal få informasjon om fordelar og ulemper ved å la seg vaksinere Arbeidsgivaren betaler for vaksinering Arbeidsgivaren skal dekkje utgiftene til vaksinasjon Vaksinasjon skal ikkje føre til reduksjon i andre smitteførebyggjande tiltak men komme i tillegg Skriftlege retningslinjer og tilbod om vaksinasjon Som arbeidsgivar bør du sørgje for å ha retningslinjer for dei vaksinane som er aktuelle for verksemda Tilbod om vaksinasjon bør skje skriftleg og det bør også dokumenterast når slike tilbod er gitt Elevar og studentar Med arbeidstakar menes og elevar studentar som utplasseres på arbeidsplass der det kan finnast smitte I desse tilfella må ein avklare om det er skulen eller arbeidsgivar som skal gi tilbod om og betale for aktuell vaksine Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om utførelse av arbeid 6 12 om vaksinasjon av arbeidstakere som kan bli utsatt for biologiske farer http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 6 12 Forskrift om utførelse av arbeid 6 5 om vernetiltak mot biologiske faktorers smitterisiko http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 6 5 Forskrift om utførelse av arbeid 6 7 om krav om personlig verneutstyr ved arbeid med helsefarlige biologiske faktorer http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 6 7 Publikasjoner Veiledning om biologiske faktorer http www arbeidstilsynet no artikkel html tid 78908 på arbeidstilsynet no Relevante lenker Arbeidstilsynets veiledning om biologiske faktorer kap 6 Vernetiltak http www arbeidstilsynet no artikkel html tid 78908 6 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Arbeidsutstyr Arbeidsutstyr generelt Som arbeidsgiver skal du påse at arbeidsutstyret som skal brukes er laget og innrettet slik at arbeidstakerne er vernet mot skader på liv og helse når de bruker det Det er krav til CE merking sikkerhetsmerking bruksanvisning og nødstopp Vurdering av fare ved valg og bruk av arbeidsutstyr Som arbeidsgiver må du ved valg av arbeidsutstyr vurdere om bruken av utstyret kan påføre arbeidstakerne helseskade Dette gjelder ikke bare ved normal bruk men også under arbeidsoppgaver i forbindelse med reparasjon og vedlikehold med mer Arbeidsgiveren må vurdere følgende ved valg og bruk av arbeidsutstyr arbeidsoppgaven arbeidsutstyret skal brukes til plassen der arbeidsutstyret skal brukes de arbeidsoperasjoner som skal utføres de forhold arbeidsutstyret skal brukes under arbeidsutstyrets innebygde sikkerhet Bruksområdet skal være angitt av produsenten Brukerveiledning må følges Hvis arbeidsutstyret tilpasses må du som arbeidsgiver forsikre deg om at det fortsatt er egnet for arbeidsoppgaven og kan brukes uten fare Tekniske krav CE merking Maskiner skal være CE merket CE merking er en bekreftelse fra produsent om at kravene i forskrift om maskiner med vedlegg er oppfylt Hvis maskinene omfattes av flere forskrifter som fastsetter krav om CE merking skal CE merkingen angi at maskinen oppfyller kravene i alle forskriftene Merking sikker bruk Arbeidsutstyr skal være merket med nødvendige advarsler og opplysninger for sikker bruk Ved merkingen skal det brukes anerkjente symboler eller tekst på norsk Hvis det er nødvendig skal det brukes et annet språk som er forståelig for arbeidstakerne Bruksanvisning på norsk Når maskinen leveres for å tas i bruk skal det følge med en oversettelse av bruksanvisningen til det eller de språk som brukes i det landet hvor maskinen skal brukes samt bruksanvisningen på originalspråket Produsenter og deres leverandører importører eller andre forhandlere av maskiner skal sørge for at det foreligger bruksanvisning på norsk som tilfredsstiller kravene i forskrift om maskiner vedlegg 1 punkt 1 7 4 Maskiner skal om nødvendig ha nødstopp Arbeidsutstyr skal om nødvendig være utstyrt med en nødstoppinnretning avhengig av de farer som er forbundet med arbeidsutstyret og hvor lang tid det normalt tar å stanse utstyret Det er nødvendig med nødstopp for å avverge truende situasjoner eller begrense virkningene av allerede oppståtte farlige situasjoner Nødstoppen skal være lett gjenkjennelig ha godt synlige og lett tilgjengelige betjeningsinnretninger Den skal stanse den farlige prosessen så raskt som mulig Det er viktig å kontrollere at nødstoppen virker på riktig måte Når nødstoppen har vært utløst skal stoppfunksjonen opprettholdes og nødstoppen skal bli i sperret stilling inntil den blir frigjort Frigjøring av nødstoppen skal ikke føre til at maskinen begynner å gå igjen men gjøre det mulig å starte maskinen på nytt Det skal heller ikke være mulig å sperre nødstoppen uten at stoppfunksjonen utløses Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om maskiner 11 om CE merking http www lovdata no for sf ad td 20090520 0544 002 html 11 Forskrift om maskiner Vedlegg 1 pkt 1 2 4 3 om nødstopp https lovdata no dokument SF forskrift 2009 05 20 544 KAPITTEL 6 Forskrift om maskiner Vedlegg 1 pkt 1 7 3 om merking av maskiner https lovdata no dokument SF forskrift 2009 05 20 544 KAPITTEL 6 Forskrift om maskiner Vedlegg 1 pkt 1 7 4 om bruksanvisning m m https lovdata no dokument SF forskrift 2009 05 20 544 KAPITTEL 6 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 10 1 om planlegging og tilrettelegging av arbeidet http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 10 10 1 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 10 3 om krav til valg av arbeidsutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 10 10 3 Forskrift om utførelse av arbeid 10 5 om alminnelige plikter for arbeidsgiver ved bruk av arbeidsutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 1 10 5 Forskrift om utførelse av arbeid 10 9 om nødstopp http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 1 10 9 Forskrift om utførelse av arbeid 12 4 om krav om systematisk kontroll og vedlikehold av arbeidsutstyr og anlegg http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 3 12 4 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Bevegelege maskindelar vern mot fare for skade på arbeidstakarar Arbeidsutstyr skal utstyrast med vern eller verneinnretningar for å hindre at brukarane blir skadde på grunn av fysisk kontakt med bevegelege delar av arbeidsutstyret Du må velje vernetiltak mot bevegelege maskindelar ut frå dei aktuelle faremomenta Døme på faremoment reimskiver tannhjul akslar skjereverktøy presser valsar Verneinnretningane skal anten vere fastmonterte eller bevegelege Verneinnretninga skal vere robust og solid ikkje gi årsak til nye farar ikkje vere lett å flytte eller setje ut av funksjon vere plassert i tilstrekkeleg avstand frå faresona ikkje hindre oversikta over produksjonsprosessen ikkje hindre nødvendig arbeid slik som montering skifting av delar og vedlikehald I tillegg skal verneinnretningane vere utforma og innpassa i styresystemet slik at bevegelege delar ikkje kan setjast i bevegelse medan dei er innanfor rekkjevidde for operatøren den utsette personen ikkje kan nå inn til dei bevegelege delane når dei er sette i bevegelse dei berre kan stillast inn ved ei bevisst handling som bruk av verktøy nøkkel osv bevegelege delar ikkje kan setjast i bevegelse eller stansar dersom ein del av vernet ikkje er på plass eller sviktar Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om maskiner Vedlegg 1 pkt 1 3 7 om fare i forbindelse med bevegelige deler https lovdata no dokument SF forskrift 2009 05 20 544 KAPITTEL 6 Forskrift om utførelse av arbeid 10 13 om fare i forbindelse med bevegelige deler http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 1 10 13 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Kontroll av arbeidsutstyr Som arbeidsgiver skal du sørge for rutiner for periodisk kontroll og at kontroll av arbeidsutstyr foretas før bruk For en del arbeidsutstyr skal periodisk kontroll utføres av sakkyndig virksomhet Arbeidsgivers plikt I samarbeid med en kvalifisert person må du som arbeidsgiver sørge for å innføre rutiner slik at arbeidsutstyret blir kontrollert med de tidsintervaller og i det omfang som er nødvendig for å ivareta sikkerheten Eventuelle kontrollinstrukser i produsentens brukerinformasjon må følges og gjøres kjent for den kvalifiserte personen Kun kvalifiserte kontrollører Som arbeidsgiver må du sørge for at den som utfører kontroll med arbeidsutstyret er kvalifisert Kvalifiserte personer vil vanligvis være bedriftens egne ansatte som har tilstrekkelig kunnskap og erfaring med det arbeidsutstyret som skal kontrolleres De kvalifiserte personene skal kunne bestemme typen av kontroll som må utføres identifisere kritiske deler og komponenter foreta feilsøking avgjøre hvilke tiltak som er nødvendig for fortsatt sikker drift rapportere mangler og skrive rapport Den kvalifiserte personen må få all relevant informasjon instrukser og øvelse slik at kontrollen kan utføres på rett måte og man unngår farlige situasjoner Sakkyndig kontroll For visse typer arbeidsutstyr er det krav om sakkyndig kontroll Når sikkerheten ved bruk av arbeidsutstyr avhenger av monteringen eller oppstillingen skal arbeidsgiver sørge for sakkyndig kontroll før det tas i bruk første gang og etter hver montering eller oppstilling på nytt sted Du kan lese mer om sakkyndig kontroll i forskrift om administrative ordninger og forskrift om utførelse av arbeid Se lenker under Regelverk nederst på siden Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om administrative ordninger 8 7 om sakkyndig kontroll av arbeidsutstyr http lovdata no forskrift 2011 12 06 1360 8 7 Forskrift om utførelse av arbeid 12 2 om krav til kompetanse for den som utfører montering kontroll og vedlikehold av arbeidsutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 3 12 2 Forskrift om utførelse av arbeid 12 3 om krav til systematisk kontroll og vedlikehold http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 3 12 3 Forskrift om utførelse av arbeid 12 8 om krav om dokumentasjon av kontroll og vedlikehold http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 3 12 8 Forskrift om utførelse av arbeid 13 1 om arbeidsutstyr med krav om sakkyndig kontroll http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 4 13 1 Forskrift om utførelse av arbeid 13 2 om tidspunkt for sakkyndig kontroll http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 4 13 2 Forskrift om utførelse av arbeid 13 3 om arbeidsutstyr med krav om sakkyndig kontroll ved montering eller oppstilling http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 4 13 3 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Opplæring i bruk av arbeidsutstyr Som arbeidsgiver skal du gi nødvendig opplæring og øvelse i sikker bruk av arbeidsutstyret Jo mer komplisert arbeidsutstyret er desto mer omfattende skal opplæringen være Som arbeidstaker skal du lære å beherske de farene som bruken av arbeidsutstyret kan medføre Kravet om opplæring øvelse og instruksjon gjelder også dem som har oppsyn med og leder arbeidet Avhengig av hvor farlig arbeidsutstyret anses å være deles sikkerhetsopplæringen inn i tre nivåer Nivå 1 Informasjon til arbeidstakere Som arbeidsgiver skal du sørge for at det blir gitt nødvendig informasjon om sikker bruk av det arbeidsutstyr som arbeidstakerne settes til å arbeide med Du skal særlig sørge for at arbeidstakerne får informasjon om bruken av arbeidsutstyr farer ved uregelmessigheter som kan oppstå de forholdsregler som må tas på bakgrunn av erfaringer med bruk av arbeidsutstyret Arbeidstakerne skal gjøres kjent med farer de er utsatt for ved bruk av arbeidsutstyret farer med årsak i arbeidsutstyr i nærheten farer som skyldes endring av arbeidsutstyr i nærheten Informasjon og instruks skal være forståelig for de berørte arbeidstakere Nivå 2 Dokumentert sikkerhetsopplæring For arbeidsutstyr som etter arbeidsgiverens risikovurdering krever særlig forsiktighet ved bruk skal arbeidstakeren få sikkerhetsopplæring Kravet innebærer at arbeidstakeren har fått praktisk og teoretisk opplæring slik at de har kunnskaper om oppbygging betjening bruksegenskaper bruksområde vedlikehold og kontroll av arbeidsutstyret Opplæringen skal dokumenteres skriftlig Sikkerhetsopplæringen kan gis av arbeidsgiveren eller annen kompetent person Med kompetent person menes en habil bruker av arbeidsutstyret som også kan det aktuelle pensum Dette gjelder for eksempel arbeidsutstyr for hengende last personløftere bærbare kjedesager spikerpistoler boltpistoler hel eller halvautomatiske produksjons transport eller lagringssystemer presser kantpresser og maskiner betongsager høytrykkspyleutstyr krokløftere sveiseutstyr Nivå 3 Sertifisert sikkerhetsopplæring For en del arbeidsutstyr som anses spesielt krevende å bruke kreves det at opplæringen gis av en virksomhet som er sertifisert for å gi sikkerhetsopplæring for det spesielle arbeidsutstyret For å kunne gi slik opplæring kreves det at opplæringsvirksomheten er sertifisert av et sertifiseringsorgan som er utpekt av Direktoratet for arbeidstilsynet Opplæringsvirksomheten sørger for at det blir utstedt kompetansebevis Dokumentert sikkerhetsopplæring skal gis som sertifisert sikkerhetsopplæring for følgende arbeidsutstyr bro og traverskraner dersom bruken medfører fare for skade på liv og helse tårnkraner mobilkraner portalkraner kraner med større kapasitet enn 2 tm montert på lastebil eller lastebilhenger løfte og stablevogner for gods med permanent førerplass på vognen masseforflyttingsmaskiner med større effekt enn 15 kW 20 4 hk Innhold i sikkerhetsopplæringen Opplæringen skal være både praktisk og teoretisk og gi kunnskap om oppbygging betjening bruksegenskaper bruksområde og sikker bruk vedlikehold og kontroll Arbeidsutstyrets bruksanvisning vil her være viktig Generelt kan man si at pensum er det samme for alle opplæringsnivåene Omfanget av pensumet blir større jo mer komplisert og krevende arbeidsutstyret er Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om administrative ordninger 8 1 om krav til opplæringsvirksomheter som skal drive sertifisert sikkerhetsopplæring i bruk av arbeidsutstyr http lovdata no forskrift 2011 12 06 1360 8 1 Forskrift om administrative ordninger 8 2 om kompetansebevis for sertifisert sikkerhetsopplæring i bruk av arbeidsutstyr http lovdata no forskrift 2011 12 06 1360 8 2 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 8 1 om gjennomgående krav til opplæring http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 8 8 1 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 9 1 om gjennomgående krav om informasjon til arbeidstakerne http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 9 9 1 Forskrift om utførelse av arbeid 10 2 om krav om dokumentert sikkerhetsopplæring ved bruk av arbeidsutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 1 10 2 Forskrift om utførelse av arbeid 10 3 om arbeidsutstyr underlagt krav om sertifisert sikkerhetsopplæring http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 1 10 3 Forskrift om utførelse av arbeid 10 4 om informasjon til arbeidstakere om sikker bruk av arbeidsutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 1 10 4 Forskrift om utførelse av arbeid 12 1 om opplæring for vedlikehold av arbeidsutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 3 12 1 Relevante lenker Faktaside om sertifiseringsorganer http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78244 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Plassering og oppstilling av arbeidsutstyr Som arbeidsgiver skal du sørge for at fundamenter og festeanordninger for arbeidsutstyr er slik at innretningen er stabil og ikke forårsaker unødig støy eller vibrasjoner Alle farene som kan oppstå i forbindelse med oppstilling og plassering må kartlegges fullstendig Hensikten er å sikre at arbeidsutstyr kan brukes uten fare for skade på liv og helse Arbeidssituasjonen skal være fullt forsvarlig for arbeidstakerne Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 4 1 om generelle krav til arbeidsmiljøet https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 1 Arbeidsmiljøloven 4 4 2 om krav til det fysiske arbeidsmiljøet https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 4 Arbeidsplassforskriften 2 1 om utforming og innredning av arbeidsplasser og arbeidslokaler http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1356 KAPITTEL 2 2 1 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 10 1 om planlegging og tilrettelegging av arbeidet http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 10 10 1 Forskrift om utførelse av arbeid 11 1 om plassering oppstilling og sikring av arbeidsutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 2 11 1 Forskrift om utførelse av arbeid 14 5 om tiltak mot støy http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 5 14 5 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Vedlikehald av arbeidsutstyr Vedlikehaldsarbeid må utførast på ein trygg måte Det skal som hovudregel berre vere mogleg å utføre vedlikehaldsarbeid når arbeidsutstyret er stansa og energitilførselen er kopla frå Dersom dette ikkje lèt seg gjere skal det anten setjast i verk vernetiltak for å utføre vedlikehaldsarbeidet farefritt eller arbeidet må utførast utanfor faresonene Dersom maskina er utstyrt med vedlikehaldsjournal skal denne haldast oppdatert Alle maskiner skal ha innretningar slik at dei kan koplast frå kvar enkelt energikjelde Slike innretningar skal vere tydeleg merkte Dei skal kunne låsast dersom inn kopling kan utgjere ein fare for utsette personar På maskiner som får tilført elektrisitet frå ein stikkontakt er det tilstrekkeleg å trekkje ut støpselet Innretningane skal også kunne låsast dersom det ikkje er mogleg for operatøren å kontrollere frå alle stader denne har tilgang til at sambandet med energikjelda framleis er brote Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om maskiner Vedlegg 1 pkt 1 6 3 om frakobling av energikilder https lovdata no dokument SF forskrift 2009 05 20 544 KAPITTEL 6 Forskrift om utførelse av arbeid 10 16 om utkobling av energikilder på arbeidsutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 1 10 16 Forskrift om utførelse av arbeid 12 3 om krav til systematisk kontroll og vedlikehold http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 3 12 3 Krav til utførelsen av vedlikeholdsarbeid av arbeidsutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 3 12 6 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Personlig verneutstyr Oppbevaring vedlikehold og kontroll av personlig verneutstyr Som arbeidsgiver skal du sørge for rutiner for oppbevaring vedlikehold reparasjon og utskifting av personlig verneutstyr Arbeidsgiver skal også sørge for at det personlige verneutstyret er i god hygienisk stand Oppbevaring Det personlige verneutstyret må tas godt vare på og oppbevares på egnet sted når det ikke er i bruk Renhold Det personlige verneutstyret må holdes rent og i god bruks og vernemessig stand Hvis ett og samme personlig verneutstyr må benyttes av flere personer skal arbeidsgiver sørge for at slik bruk ikke medfører helsemessige eller hygieniske problemer for arbeidstakerne Vedlikehold Ettersyn og vedlikehold bør normalt følge produsentens brukerinformasjon Enkelt vedlikehold vil normalt kunne utføres av brukeren selv Mer omfattende vedlikehold eller reparasjon bør utføres av kompetent personell Foreligger det tvil om at det personlige verneutstyret fortsatt gir tilstrekkelig sikkerhet skal det tas ut av bruk Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 15 4 om krav til vedlikehold og kontroll av personlig verneutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 15 15 4 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Opplæring og informasjon om personlig verneutstyr Før personlig verneutstyr tas i bruk skal du sørge for at arbeidstakerne få grundig opplæring i bruken av utstyret og de farene utstyret skal beskytte arbeidstakerne mot Arbeidsgiver skal før personlig verneutstyr tas i bruk informere arbeidstaker om hvilke farer det personlige verneutstyret beskytter mot sørge for at arbeidstaker får opplæring og trening i bruk av det personlige verneutstyret sørge for at det gis tilstrekkelig og forståelig informasjon om bruken av det aktuelle verneutstyret sørge for opplæring i rutiner for oppbevaring vedlikehold og kontroll av personlig verneutstyr Opplæringen bør også omfatte mulige forholdsregler arbeidstaker skal ta hvis det personlige verneutstyret under bruk ødelegges eller får nedsatt verneeffekt Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 15 5 om krav til informasjon om personlig verneutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 15 15 5 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 8 1 om gjennomgående krav til opplæring http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 8 8 1 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Personlig verneutstyr for arbeidstakere Som arbeidsgiver skal du til enhver tid vurdere farene for skade på liv og helse og behovet for personlig verneutstyr Personlig verneutstyr skal være CE merket Tilleggsinformasjon for avløpsbransjen Arbeidstakere som kommer i direkte kontakt med avløpsvann eller slam skal bruke vanntette overtrekksklær støvler og hansker Ved behandling av avløpsvann brukes en del kjemikalier Hva slags verneutstyr som er nødvendig ved håndtering av kjemikaliene skal fremgå av sikkerhetsdatabladet Det mest aktuelle vil være hansker og åndedrettsvern Ved behandling av avløpsvann vil det også kunne utvikles forskjellige gasser De vanligste kloakkgasser er hydrogensulfid metan ammoniakk og karbondioksyd Dersom det ved inspeksjon eller andre arbeider er nødvendig å gå inn i rom eller områder som kan inneholde helsefarlige gasser skal det brukes åndedrettsvern Dersom det i tillegg er fare for lavt oksygeninnhold eller eksplosive gasser skal det alltid brukes åndedrettvern med frisklufttilførsel Det vil også være nødvendig å bruke åndedrettsvern som beskytter mot biologiske faktorer dersom det skal foregå inspeksjon eller arbeid i rom eller områder der det er fare for levende og døde mikroorganismer i lufta Det er svært viktig å velge riktig hanskemateriale og filter Arbeidsgiver skal først vurdere om farer ved arbeidsoppgavene kan fjernes isoleres eller avskjermes ved hjelp av tekniske installasjoner ved å utføre arbeidet på en annen måte eller ved å ta i bruk arbeidsutstyr velge annet arbeidsutstyr Hvis det fremdeles medfører en helsemessig fare å utføre arbeid etter at tiltak er iverksatt skal arbeidstaker benytte personlig verneutstyr for å fjerne gjenværende fare Kan ikke erstatte vernetiltak Personlig verneutstyr er ikke noen fullgod erstatning for andre vernetiltak og må ikke oppfattes som en permanent løsning på et arbeidsmiljøproblem Det vil imidlertid som tillegg til andre forholdsregler og som ekstrasikring være nødvendig i mange tilfeller Behov avgjør hvilket utstyr Innkjøp av riktig personlig verneutstyr er viktig men først må du som arbeidsgiver kartlegge hvilke spesielle krav det må oppfylle i din virksomhet Deretter kan tilbud innhentes fra anerkjente og kompetente produsenter eller forhandlere Virksomhetens arbeidstakere har plikt til å bruke påbudt verneutstyr Eget regelverk Det finnes et eget regelverk Forskrift om konstruksjon utforming og produksjon av personlig verneutstyr best nr 523 som gjelder for produsenter importører og forhandlere av personlig verneutstyr Du må forsikre deg om at leverandøren er kjent med det og at verneutstyret er CE merket Det skal følge med bruksanvisning på norsk Denne skal være tilgjengelig for arbeidstakerne Arbeidstakerne har plikt til å bruke påbudt verneutstyr Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 2 3 om arbeidstakers medvirkningsplikt https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A72 3 Arbeidsmiljøloven 3 2 2 om særskilte forholdsregler for å ivareta sikkerheten https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A73 2 Forskrift om konstruksjon utforming og produksjon av personlig verneutstyr http www lovdata no cgi wift ldles doc sf sf sf 19940819 0819 html Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 15 1 om gjennomgående krav om bruk av personlig verneutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 15 15 1 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 15 3 om krav til personlig verneutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 15 15 3 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 7 1 om gjennomgående krav til risikovurdering http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 7 7 1 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning kapittel 15 Bruk av personlig verneutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 15 Publikasjoner Orientering Åndedrettsvern http www arbeidstilsynet no brosjyre html tid 78729 på arbeidstilsynet no Relevante lenker Arbeidstilsynets veiledning til kjemikalieforskriften Personlig verneutstyr på arbeidstilsynet no http www arbeidstilsynet no artikkel html tid 78910 4 Faktaside om hansker ved håndtering av kjemikalier http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78196 på arbeidstilsynet no Faktaside om personlig verneutstyr http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78234 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Kjemikalier Erstatte farlige kjemikalier Om mulig skal dere erstatte farlige kjemikalier med mindre farlige kjemikalier Dette tiltaket skal prøves først før dere setter i gang andre tiltak for å redusere helserisikoen Tilleggsinformasjon for avløpsbransjen En del slambehandlingsanlegg benytter polymerer av polyakrylamidtypen ved avvanning Polymerer av denne typen kan inneholde monomerer av akrylamid Dette er et stoff som anses for å kunne framkalle kreft på lang sikt Som arbeidsgiver bør du vurdere om dette er et stoff som kan erstattes Alternativet til å erstatte farlige kjemikalier substitusjon er å velge en prosess som gir lavere eksponering Hvilke kjemikalier skal erstattes Det er særlig aktuelt å erstatte kjemikalier som kan føre til akutt forgiftning kreft skader på arvestoffet reproduksjonsskader allergi Organiske løsemidler som gir høy avdamping bør om mulig erstattes Arbeidsgivers ansvar Som arbeidsgiver bør du jevnlig gå igjennom de kjemikaliene som finnes i virksomheten og kvitte deg med de som er blitt unødvendige Ved innkjøp må du som arbeidsgiver nøye vurdere om det er nødvendig å kjøpe nye helsefarlige kjemikalier eller om det finnes mindre farlige produkter som gir like godt resultat Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 4 4 om krav til det fysiske arbeidsmiljøet https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 4 Arbeidsmiljøloven 4 5 særlig om kjemisk og biologisk helsefare https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 5 Publikasjoner Veiledning til kjemikalieforskriften http www arbeidstilsynet no veiledning html tid 78045 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Kjemikalier som er helseskadelige vern av arbeidstaker Hvis det er fare for arbeidstakernes helse og sikkerhet på grunn av kjemikalier må du som arbeidsgiver gjennomføre tiltak for å fjerne eller redusere risiko til et forsvarlig nivå Tilleggsinformasjon for avløpsbransjen De vanligste kloakkgasser er hydrogensulfid metan ammoniakk og karbondioksid Når det er mistanke om forurenset arbeidsatmosfære kan det være nødvendig med automatisk overvåking av innholdet av oksygen eksplosive gasser og hydrogensulfid Måling av andre gasser kan også være aktuelt Det kan være nødvendig å bære personbårne målere som gir alarm ved bestemte overskridelser Utstyret må kalibreres Tiltakene skal forebygge eksponering både fra planlagte arbeidsaktiviteter og eventuelle uhell Dette gjelder også arbeidsaktiviteter som reparasjon vedlikehold og renhold Søk bistand hos bedriftshelsetjenesten Som arbeidsgiver bør du få bistand hos noen i bedriftshelsetjenesten som har kompetanse om kjemisk helsefare når du skal utarbeide tiltak Tiltakene bør prioriteres i følgende rekkefølge organisere og tilrettelegge arbeidet for arbeidstakerne kartlegge og risikovurdere gi nødvendig informasjon og opplæring redusere bruk av kjemikalier og erstatte farlige kjemikalier med uheldige egenskaper etablere rutiner for kontroll og vedlikehold av maskiner utstyr bygge inn avskjerme prosesser som medfører eksponering for kjemikalier ventilasjon herunder prosesstilpasset avsug tildele og bruke personlig verneutstyr Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 4 4 om krav til det fysiske arbeidsmiljøet https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 4 Arbeidsmiljøloven 4 5 særlig om kjemisk og biologisk helsefare https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 5 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 11 1 om gjennomgående krav til arbeidsinstruks for utførelse av arbeid og bruk av arbeidsutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 11 11 1 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 7 1 om gjennomgående krav til risikovurdering http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 7 7 1 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 7 2 om måling som grunnlag for risikovurdering http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 7 7 2 Forskrift om utførelse av arbeid 3 1 om risikovurdering av helsefare ved bruk og håndtering av kjemikalier http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 3 1 Forskrift om utførelse av arbeid 3 2 om måling av forurensning i arbeidsatmosfæren som grunnlag for risikovurdering http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 3 2 Forskrift om utførelse av arbeid 3 8 om tiltak mot risiko forårsaket av kjemikalier http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 3 8 Publikasjoner Veiledning til kjemikalieforskriften http www arbeidstilsynet no veiledning html tid 78045 på arbeidstilsynet no Relevante lenker Arbeidstilsynets veiledning til kjemikalieforskriften 1 Organisering og tilrettelegging http www arbeidstilsynet no artikkel html tid 78910 4 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Merking av farlege kjemikaliar kva plikter arbeidsgivaren har Arbeidsgivaren skal sørgje for at behaldarar og emballasje for farlege kjemikaliar er merkte på norsk med namnet på kjemikalien faresymbol og åtvaringssetningar Produsent importør og omsetjar I utgangspunktet er det den som produserer importerer og eller omset farlege kjemikaliar til bruk i yrke som skal sørgje for at kjemikaliane er merkte på norsk med namnet på kjemikalien faresymbol og åtvaringssetningar Pliktane til arbeidsgivaren Likevel har arbeidsgivaren ei sjølvstendig plikt til å merkje behaldarar og emballasje for farlege kjemikaliar Når ein kjemikalie er kommen inn i verksemda er det arbeidsgivaren som har ansvaret for at merkinga er forsvarleg Som arbeidsgivar må du også sørgje for at merkinga følgjer kjemikalien dersom han blir overført til annan emballasje eller behaldar Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om utførelse av arbeid 3 13 om arbeidsgivers merkeplikt av kjemikalier http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 3 13 Publikasjoner Veiledning til kjemikalieforskriften http www arbeidstilsynet no veiledning html tid 78045 på arbeidstilsynet no Relevante lenker Veiledning til kjemikalieforskriften vedlegg I Klassifisering og merking http www arbeidstilsynet no artikkel html tid 78910 Vedlegg 1 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Oppbevaring av kjemikalier Kjemikalier skal oppbevares og lagres forsvarlig Beholdere med kjemikalier bør holdes lukket slik at det ikke blir avdunsting til omgivelsene Kravene til oppbevaring av kjemikalier omfatter også kjemisk avfall Lagerrom og lagerskap Du bør ikke oppbevare større mengder kjemikalier i arbeidslokalene enn dagsbehovet Det bør derfor være lagerrom eller lagerskap for kjemikalier ved virksomheten Lagerrommet bør være mekanisk ventilert for å hindre spreiing til andre lokaler I lagerrommet bør det bare utføres arbeid som har tilknytning til lagerhold Arbeidsgiver må sørge for at spesielle behov for emballering mengdebegrensninger avlåsing med mer blir vurdert og ivaretatt Eventuelle farer ved samlagring av kjemikalier må også vurderes Kjemikalier som lagres utendørs bør beskyttes mot nedbør og mot uvedkommende Noen aktuelle spørsmål Er sikkerhetsdatabladets punkt 7 vurdert Trenger virksomheten eget lagerrom Består emballasje og hyller av egnet materiale Er det tatt hensyn til reaksjoner giftighet og brann eksplosjonsfare ved samlagring av ulike kjemikalier Bør kjemikaliene i virksomheten oppbevares innelåst Er kjemikalier som lagres utendørs avlåst for uvedkommende Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om utførelse av arbeid 3 7 om oppbevaring og håndtering av kjemikalier http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 3 7 Publikasjoner Veiledning til kjemikalieforskriften http www arbeidstilsynet no veiledning html tid 78045 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Opplæring i arbeid med kjemikalier Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne får opplæring om kjemikalier som forekommer på arbeidsplassen bruk av stoffkartoteket riktig håndtering av kjemikaliene og nødvendige vernetiltak Tilleggsinformasjon for avløpsbransjen Det vil være en fare for lavt oksygeninnhold i luften eller gasskonsentrasjoner som kan være en betydelig helsefare Opplæringen bør særlig vektlegge farene knyttet til disse helsebelastningene God informasjon og opplæring er et av de aller viktigste tiltakene for å hindre ulykker og forebygge sykdommer Som arbeidsgiver skal du sørge for opplæring ved ansettelse og deretter med jevne mellomrom særlig når det skjer endringer i arbeidet Virksomhet som ikke sysselsetter arbeidstakere skal innhente tilsvarende informasjon Samarbeid med bedriftshelsetjenesten og leverandører Det er særlig aktuelt å samarbeide om opplæring med bedriftshelsetjenesten leverandører av kjemiske produkter personlig verneutstyr arbeidsutstyr ventilasjonsanlegg mm Opplæringen skal omfatte informasjon om farlige kjemikalier som forekommer på arbeidsplassen og hvilken risiko de utgjør for arbeidstakernes helse og sikkerhet opplæring i bruk av stoffkartoteket og spesielt temaer som helsefare eksponeringskontroll og vernetiltak riktig bruk av arbeidsutstyret som anvendes nødvendige vernetiltak for sikker utførelse av arbeidet Dette skal omfatte tiltak som gjelder for å beskytte arbeidstakeren selv f eks personlig verneutstyr og hygiene Det skal også omfatte eventuelle tiltak som må iverksettes for å verne andre arbeidstakere på arbeidsplassen håndtering av driftsforstyrrelser og nødsituasjoner som kan oppstå Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om utførelse av arbeid 3 4 om opplæring i arbeid med farlige kjemikalier http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 3 4 Forskrift om utførelse av arbeid 3 5 om informasjon om risiko i tilknytning til farlige kjemikalier http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 3 5 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Stoffkartotek for helsefarlige stoffer i virksomheter Som arbeidsgiver skal du påse at sikkerhetsdatablad for alle farlige kjemikalier som benyttes er samlet i virksomhetens stoffkartotek Før helsefarlige stoffer fremstilles pakkes brukes eller oppbevares i virksomheten skal arbeidsgiveren opprette stoffkartotek for disse stoffene Tilleggsinformasjon for avløpsbransjen Ved oppsamling og behandling av avløpsvann brukes en del kjemikalier som aluminiumssulfat jernklorid og polymerer av polyakrylamidtypen som kan inneholde monomerer av akrylamid I tillegg vil det utvikles forskjellige gasser De vanligste kloakkgasser er hydrogensulfid metan ammoniakk og karbondioksid Dette er eksempler på stoffer som dannes under prosesser Arbeidsgiver plikter å skaffe til veie informasjonsblad over helsefarlige kjemikalier som dannes under prosesser Sikkerhetsdatabladene skal være på norsk Et sikkerhetsdatablad skal inneholde 16 rubrikker med informasjon om farlige egenskaper ved

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Skriv-ut-krav/?printmode=true&printlong=true&bransjeid=5407 (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Alle krav til avløpsbransjen - Regelhjelp.no
    i sperret stilling inntil den blir frigjort Frigjøring av nødstoppen skal ikke føre til at maskinen begynner å gå igjen men gjøre det mulig å starte maskinen på nytt Det skal heller ikke være mulig å sperre nødstoppen uten at stoppfunksjonen utløses Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om maskiner 11 om CE merking http www lovdata no for sf ad td 20090520 0544 002 html 11 Forskrift om maskiner Vedlegg 1 pkt 1 2 4 3 om nødstopp https lovdata no dokument SF forskrift 2009 05 20 544 KAPITTEL 6 Forskrift om maskiner Vedlegg 1 pkt 1 7 3 om merking av maskiner https lovdata no dokument SF forskrift 2009 05 20 544 KAPITTEL 6 Forskrift om maskiner Vedlegg 1 pkt 1 7 4 om bruksanvisning m m https lovdata no dokument SF forskrift 2009 05 20 544 KAPITTEL 6 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 10 1 om planlegging og tilrettelegging av arbeidet http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 10 10 1 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 10 3 om krav til valg av arbeidsutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 10 10 3 Forskrift om utførelse av arbeid 10 5 om alminnelige plikter for arbeidsgiver ved bruk av arbeidsutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 1 10 5 Forskrift om utførelse av arbeid 10 9 om nødstopp http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 1 10 9 Forskrift om utførelse av arbeid 12 4 om krav om systematisk kontroll og vedlikehold av arbeidsutstyr og anlegg http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 3 12 4 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Bevegelege maskindelar vern mot fare for skade på arbeidstakarar Arbeidsutstyr skal utstyrast med vern eller verneinnretningar for å hindre at brukarane blir skadde på grunn av fysisk kontakt med bevegelege delar av arbeidsutstyret Du må velje vernetiltak mot bevegelege maskindelar ut frå dei aktuelle faremomenta Døme på faremoment reimskiver tannhjul akslar skjereverktøy presser valsar Verneinnretningane skal anten vere fastmonterte eller bevegelege Verneinnretninga skal vere robust og solid ikkje gi årsak til nye farar ikkje vere lett å flytte eller setje ut av funksjon vere plassert i tilstrekkeleg avstand frå faresona ikkje hindre oversikta over produksjonsprosessen ikkje hindre nødvendig arbeid slik som montering skifting av delar og vedlikehald I tillegg skal verneinnretningane vere utforma og innpassa i styresystemet slik at bevegelege delar ikkje kan setjast i bevegelse medan dei er innanfor rekkjevidde for operatøren den utsette personen ikkje kan nå inn til dei bevegelege delane når dei er sette i bevegelse dei berre kan stillast inn ved ei bevisst handling som bruk av verktøy nøkkel osv bevegelege delar ikkje kan setjast i bevegelse eller stansar dersom ein del av vernet ikkje er på plass eller sviktar Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om maskiner Vedlegg 1 pkt 1 3 7 om fare i forbindelse med bevegelige deler https lovdata no dokument SF forskrift 2009 05 20 544 KAPITTEL 6 Forskrift om utførelse av arbeid 10 13 om fare i forbindelse med bevegelige deler http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 1 10 13 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Kontroll av arbeidsutstyr Som arbeidsgiver skal du sørge for rutiner for periodisk kontroll og at kontroll av arbeidsutstyr foretas før bruk For en del arbeidsutstyr skal periodisk kontroll utføres av sakkyndig virksomhet Arbeidsgivers plikt I samarbeid med en kvalifisert person må du som arbeidsgiver sørge for å innføre rutiner slik at arbeidsutstyret blir kontrollert med de tidsintervaller og i det omfang som er nødvendig for å ivareta sikkerheten Eventuelle kontrollinstrukser i produsentens brukerinformasjon må følges og gjøres kjent for den kvalifiserte personen Kun kvalifiserte kontrollører Som arbeidsgiver må du sørge for at den som utfører kontroll med arbeidsutstyret er kvalifisert Kvalifiserte personer vil vanligvis være bedriftens egne ansatte som har tilstrekkelig kunnskap og erfaring med det arbeidsutstyret som skal kontrolleres De kvalifiserte personene skal kunne bestemme typen av kontroll som må utføres identifisere kritiske deler og komponenter foreta feilsøking avgjøre hvilke tiltak som er nødvendig for fortsatt sikker drift rapportere mangler og skrive rapport Den kvalifiserte personen må få all relevant informasjon instrukser og øvelse slik at kontrollen kan utføres på rett måte og man unngår farlige situasjoner Sakkyndig kontroll For visse typer arbeidsutstyr er det krav om sakkyndig kontroll Når sikkerheten ved bruk av arbeidsutstyr avhenger av monteringen eller oppstillingen skal arbeidsgiver sørge for sakkyndig kontroll før det tas i bruk første gang og etter hver montering eller oppstilling på nytt sted Du kan lese mer om sakkyndig kontroll i forskrift om administrative ordninger og forskrift om utførelse av arbeid Se lenker under Regelverk nederst på siden Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om administrative ordninger 8 7 om sakkyndig kontroll av arbeidsutstyr http lovdata no forskrift 2011 12 06 1360 8 7 Forskrift om utførelse av arbeid 12 2 om krav til kompetanse for den som utfører montering kontroll og vedlikehold av arbeidsutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 3 12 2 Forskrift om utførelse av arbeid 12 3 om krav til systematisk kontroll og vedlikehold http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 3 12 3 Forskrift om utførelse av arbeid 12 8 om krav om dokumentasjon av kontroll og vedlikehold http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 3 12 8 Forskrift om utførelse av arbeid 13 1 om arbeidsutstyr med krav om sakkyndig kontroll http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 4 13 1 Forskrift om utførelse av arbeid 13 2 om tidspunkt for sakkyndig kontroll http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 4 13 2 Forskrift om utførelse av arbeid 13 3 om arbeidsutstyr med krav om sakkyndig kontroll ved montering eller oppstilling http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 4 13 3 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Opplæring i bruk av arbeidsutstyr Som arbeidsgiver skal du gi nødvendig opplæring og øvelse i sikker bruk av arbeidsutstyret Jo mer komplisert arbeidsutstyret er desto mer omfattende skal opplæringen være Som arbeidstaker skal du lære å beherske de farene som bruken av arbeidsutstyret kan medføre Kravet om opplæring øvelse og instruksjon gjelder også dem som har oppsyn med og leder arbeidet Avhengig av hvor farlig arbeidsutstyret anses å være deles sikkerhetsopplæringen inn i tre nivåer Nivå 1 Informasjon til arbeidstakere Som arbeidsgiver skal du sørge for at det blir gitt nødvendig informasjon om sikker bruk av det arbeidsutstyr som arbeidstakerne settes til å arbeide med Du skal særlig sørge for at arbeidstakerne får informasjon om bruken av arbeidsutstyr farer ved uregelmessigheter som kan oppstå de forholdsregler som må tas på bakgrunn av erfaringer med bruk av arbeidsutstyret Arbeidstakerne skal gjøres kjent med farer de er utsatt for ved bruk av arbeidsutstyret farer med årsak i arbeidsutstyr i nærheten farer som skyldes endring av arbeidsutstyr i nærheten Informasjon og instruks skal være forståelig for de berørte arbeidstakere Nivå 2 Dokumentert sikkerhetsopplæring For arbeidsutstyr som etter arbeidsgiverens risikovurdering krever særlig forsiktighet ved bruk skal arbeidstakeren få sikkerhetsopplæring Kravet innebærer at arbeidstakeren har fått praktisk og teoretisk opplæring slik at de har kunnskaper om oppbygging betjening bruksegenskaper bruksområde vedlikehold og kontroll av arbeidsutstyret Opplæringen skal dokumenteres skriftlig Sikkerhetsopplæringen kan gis av arbeidsgiveren eller annen kompetent person Med kompetent person menes en habil bruker av arbeidsutstyret som også kan det aktuelle pensum Dette gjelder for eksempel arbeidsutstyr for hengende last personløftere bærbare kjedesager spikerpistoler boltpistoler hel eller halvautomatiske produksjons transport eller lagringssystemer presser kantpresser og maskiner betongsager høytrykkspyleutstyr krokløftere sveiseutstyr Nivå 3 Sertifisert sikkerhetsopplæring For en del arbeidsutstyr som anses spesielt krevende å bruke kreves det at opplæringen gis av en virksomhet som er sertifisert for å gi sikkerhetsopplæring for det spesielle arbeidsutstyret For å kunne gi slik opplæring kreves det at opplæringsvirksomheten er sertifisert av et sertifiseringsorgan som er utpekt av Direktoratet for arbeidstilsynet Opplæringsvirksomheten sørger for at det blir utstedt kompetansebevis Dokumentert sikkerhetsopplæring skal gis som sertifisert sikkerhetsopplæring for følgende arbeidsutstyr bro og traverskraner dersom bruken medfører fare for skade på liv og helse tårnkraner mobilkraner portalkraner kraner med større kapasitet enn 2 tm montert på lastebil eller lastebilhenger løfte og stablevogner for gods med permanent førerplass på vognen masseforflyttingsmaskiner med større effekt enn 15 kW 20 4 hk Innhold i sikkerhetsopplæringen Opplæringen skal være både praktisk og teoretisk og gi kunnskap om oppbygging betjening bruksegenskaper bruksområde og sikker bruk vedlikehold og kontroll Arbeidsutstyrets bruksanvisning vil her være viktig Generelt kan man si at pensum er det samme for alle opplæringsnivåene Omfanget av pensumet blir større jo mer komplisert og krevende arbeidsutstyret er Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om administrative ordninger 8 1 om krav til opplæringsvirksomheter som skal drive sertifisert sikkerhetsopplæring i bruk av arbeidsutstyr http lovdata no forskrift 2011 12 06 1360 8 1 Forskrift om administrative ordninger 8 2 om kompetansebevis for sertifisert sikkerhetsopplæring i bruk av arbeidsutstyr http lovdata no forskrift 2011 12 06 1360 8 2 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 8 1 om gjennomgående krav til opplæring http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 8 8 1 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 9 1 om gjennomgående krav om informasjon til arbeidstakerne http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 9 9 1 Forskrift om utførelse av arbeid 10 2 om krav om dokumentert sikkerhetsopplæring ved bruk av arbeidsutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 1 10 2 Forskrift om utførelse av arbeid 10 3 om arbeidsutstyr underlagt krav om sertifisert sikkerhetsopplæring http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 1 10 3 Forskrift om utførelse av arbeid 10 4 om informasjon til arbeidstakere om sikker bruk av arbeidsutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 1 10 4 Forskrift om utførelse av arbeid 12 1 om opplæring for vedlikehold av arbeidsutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 3 12 1 Relevante lenker Faktaside om sertifiseringsorganer http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78244 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Plassering og oppstilling av arbeidsutstyr Som arbeidsgiver skal du sørge for at fundamenter og festeanordninger for arbeidsutstyr er slik at innretningen er stabil og ikke forårsaker unødig støy eller vibrasjoner Alle farene som kan oppstå i forbindelse med oppstilling og plassering må kartlegges fullstendig Hensikten er å sikre at arbeidsutstyr kan brukes uten fare for skade på liv og helse Arbeidssituasjonen skal være fullt forsvarlig for arbeidstakerne Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 4 1 om generelle krav til arbeidsmiljøet https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 1 Arbeidsmiljøloven 4 4 2 om krav til det fysiske arbeidsmiljøet https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 4 Arbeidsplassforskriften 2 1 om utforming og innredning av arbeidsplasser og arbeidslokaler http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1356 KAPITTEL 2 2 1 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 10 1 om planlegging og tilrettelegging av arbeidet http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 10 10 1 Forskrift om utførelse av arbeid 11 1 om plassering oppstilling og sikring av arbeidsutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 2 11 1 Forskrift om utførelse av arbeid 14 5 om tiltak mot støy http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 5 14 5 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Vedlikehald av arbeidsutstyr Vedlikehaldsarbeid må utførast på ein trygg måte Det skal som hovudregel berre vere mogleg å utføre vedlikehaldsarbeid når arbeidsutstyret er stansa og energitilførselen er kopla frå Dersom dette ikkje lèt seg gjere skal det anten setjast i verk vernetiltak for å utføre vedlikehaldsarbeidet farefritt eller arbeidet må utførast utanfor faresonene Dersom maskina er utstyrt med vedlikehaldsjournal skal denne haldast oppdatert Alle maskiner skal ha innretningar slik at dei kan koplast frå kvar enkelt energikjelde Slike innretningar skal vere tydeleg merkte Dei skal kunne låsast dersom inn kopling kan utgjere ein fare for utsette personar På maskiner som får tilført elektrisitet frå ein stikkontakt er det tilstrekkeleg å trekkje ut støpselet Innretningane skal også kunne låsast dersom det ikkje er mogleg for operatøren å kontrollere frå alle stader denne har tilgang til at sambandet med energikjelda framleis er brote Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om maskiner Vedlegg 1 pkt 1 6 3 om frakobling av energikilder https lovdata no dokument SF forskrift 2009 05 20 544 KAPITTEL 6 Forskrift om utførelse av arbeid 10 16 om utkobling av energikilder på arbeidsutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 1 10 16 Forskrift om utførelse av arbeid 12 3 om krav til systematisk kontroll og vedlikehold http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 3 12 3 Krav til utførelsen av vedlikeholdsarbeid av arbeidsutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 3 12 6 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Personlig verneutstyr Oppbevaring vedlikehold og kontroll av personlig verneutstyr Som arbeidsgiver skal du sørge for rutiner for oppbevaring vedlikehold reparasjon og utskifting av personlig verneutstyr Arbeidsgiver skal også sørge for at det personlige verneutstyret er i god hygienisk stand Oppbevaring Det personlige verneutstyret må tas godt vare på og oppbevares på egnet sted når det ikke er i bruk Renhold Det personlige verneutstyret må holdes rent og i god bruks og vernemessig stand Hvis ett og samme personlig verneutstyr må benyttes av flere personer skal arbeidsgiver sørge for at slik bruk ikke medfører helsemessige eller hygieniske problemer for arbeidstakerne Vedlikehold Ettersyn og vedlikehold bør normalt følge produsentens brukerinformasjon Enkelt vedlikehold vil normalt kunne utføres av brukeren selv Mer omfattende vedlikehold eller reparasjon bør utføres av kompetent personell Foreligger det tvil om at det personlige verneutstyret fortsatt gir tilstrekkelig sikkerhet skal det tas ut av bruk Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 15 4 om krav til vedlikehold og kontroll av personlig verneutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 15 15 4 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Opplæring og informasjon om personlig verneutstyr Før personlig verneutstyr tas i bruk skal du sørge for at arbeidstakerne få grundig opplæring i bruken av utstyret og de farene utstyret skal beskytte arbeidstakerne mot Arbeidsgiver skal før personlig verneutstyr tas i bruk informere arbeidstaker om hvilke farer det personlige verneutstyret beskytter mot sørge for at arbeidstaker får opplæring og trening i bruk av det personlige verneutstyret sørge for at det gis tilstrekkelig og forståelig informasjon om bruken av det aktuelle verneutstyret sørge for opplæring i rutiner for oppbevaring vedlikehold og kontroll av personlig verneutstyr Opplæringen bør også omfatte mulige forholdsregler arbeidstaker skal ta hvis det personlige verneutstyret under bruk ødelegges eller får nedsatt verneeffekt Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 15 5 om krav til informasjon om personlig verneutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 15 15 5 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 8 1 om gjennomgående krav til opplæring http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 8 8 1 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Personlig verneutstyr for arbeidstakere Som arbeidsgiver skal du til enhver tid vurdere farene for skade på liv og helse og behovet for personlig verneutstyr Personlig verneutstyr skal være CE merket Tilleggsinformasjon for avløpsbransjen Arbeidstakere som kommer i direkte kontakt med avløpsvann eller slam skal bruke vanntette overtrekksklær støvler og hansker Ved behandling av avløpsvann brukes en del kjemikalier Hva slags verneutstyr som er nødvendig ved håndtering av kjemikaliene skal fremgå av sikkerhetsdatabladet Det mest aktuelle vil være hansker og åndedrettsvern Ved behandling av avløpsvann vil det også kunne utvikles forskjellige gasser De vanligste kloakkgasser er hydrogensulfid metan ammoniakk og karbondioksyd Dersom det ved inspeksjon eller andre arbeider er nødvendig å gå inn i rom eller områder som kan inneholde helsefarlige gasser skal det brukes åndedrettsvern Dersom det i tillegg er fare for lavt oksygeninnhold eller eksplosive gasser skal det alltid brukes åndedrettvern med frisklufttilførsel Det vil også være nødvendig å bruke åndedrettsvern som beskytter mot biologiske faktorer dersom det skal foregå inspeksjon eller arbeid i rom eller områder der det er fare for levende og døde mikroorganismer i lufta Det er svært viktig å velge riktig hanskemateriale og filter Arbeidsgiver skal først vurdere om farer ved arbeidsoppgavene kan fjernes isoleres eller avskjermes ved hjelp av tekniske installasjoner ved å utføre arbeidet på en annen måte eller ved å ta i bruk arbeidsutstyr velge annet arbeidsutstyr Hvis det fremdeles medfører en helsemessig fare å utføre arbeid etter at tiltak er iverksatt skal arbeidstaker benytte personlig verneutstyr for å fjerne gjenværende fare Kan ikke erstatte vernetiltak Personlig verneutstyr er ikke noen fullgod erstatning for andre vernetiltak og må ikke oppfattes som en permanent løsning på et arbeidsmiljøproblem Det vil imidlertid som tillegg til andre forholdsregler og som ekstrasikring være nødvendig i mange tilfeller Behov avgjør hvilket utstyr Innkjøp av riktig personlig verneutstyr er viktig men først må du som arbeidsgiver kartlegge hvilke spesielle krav det må oppfylle i din virksomhet Deretter kan tilbud innhentes fra anerkjente og kompetente produsenter eller forhandlere Virksomhetens arbeidstakere har plikt til å bruke påbudt verneutstyr Eget regelverk Det finnes et eget regelverk Forskrift om konstruksjon utforming og produksjon av personlig verneutstyr best nr 523 som gjelder for produsenter importører og forhandlere av personlig verneutstyr Du må forsikre deg om at leverandøren er kjent med det og at verneutstyret er CE merket Det skal følge med bruksanvisning på norsk Denne skal være tilgjengelig for arbeidstakerne Arbeidstakerne har plikt til å bruke påbudt verneutstyr Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 2 3 om arbeidstakers medvirkningsplikt https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A72 3 Arbeidsmiljøloven 3 2 2 om særskilte forholdsregler for å ivareta sikkerheten https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A73 2 Forskrift om konstruksjon utforming og produksjon av personlig verneutstyr http www lovdata no cgi wift ldles doc sf sf sf 19940819 0819 html Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 15 1 om gjennomgående krav om bruk av personlig verneutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 15 15 1 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 15 3 om krav til personlig verneutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 15 15 3 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 7 1 om gjennomgående krav til risikovurdering http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 7 7 1 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning kapittel 15 Bruk av personlig verneutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 15 Publikasjoner Orientering Åndedrettsvern http www arbeidstilsynet no brosjyre html tid 78729 på arbeidstilsynet no Relevante lenker Arbeidstilsynets veiledning til kjemikalieforskriften Personlig verneutstyr på arbeidstilsynet no http www arbeidstilsynet no artikkel html tid 78910 4 Faktaside om hansker ved håndtering av kjemikalier http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78196 på arbeidstilsynet no Faktaside om personlig verneutstyr http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78234 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Kjemikalier Erstatte farlige kjemikalier Om mulig skal dere erstatte farlige kjemikalier med mindre farlige kjemikalier Dette tiltaket skal prøves først før dere setter i gang andre tiltak for å redusere helserisikoen Tilleggsinformasjon for avløpsbransjen En del slambehandlingsanlegg benytter polymerer av polyakrylamidtypen ved avvanning Polymerer av denne typen kan inneholde monomerer av akrylamid Dette er et stoff som anses for å kunne framkalle kreft på lang sikt Som arbeidsgiver bør du vurdere om dette er et stoff som kan erstattes Alternativet til å erstatte farlige kjemikalier substitusjon er å velge en prosess som gir lavere eksponering Hvilke kjemikalier skal erstattes Det er særlig aktuelt å erstatte kjemikalier som kan føre til akutt forgiftning kreft skader på arvestoffet reproduksjonsskader allergi Organiske løsemidler som gir høy avdamping bør om mulig erstattes Arbeidsgivers ansvar Som arbeidsgiver bør du jevnlig gå igjennom de kjemikaliene som finnes i virksomheten og kvitte deg med de som er blitt unødvendige Ved innkjøp må du som arbeidsgiver nøye vurdere om det er nødvendig å kjøpe nye helsefarlige kjemikalier eller om det finnes mindre farlige produkter som gir like godt resultat Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 4 4 om krav til det fysiske arbeidsmiljøet https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 4 Arbeidsmiljøloven 4 5 særlig om kjemisk og biologisk helsefare https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 5 Publikasjoner Veiledning til kjemikalieforskriften http www arbeidstilsynet no veiledning html tid 78045 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Kjemikalier som er helseskadelige vern av arbeidstaker Hvis det er fare for arbeidstakernes helse og sikkerhet på grunn av kjemikalier må du som arbeidsgiver gjennomføre tiltak for å fjerne eller redusere risiko til et forsvarlig nivå Tilleggsinformasjon for avløpsbransjen De vanligste kloakkgasser er hydrogensulfid metan ammoniakk og karbondioksid Når det er mistanke om forurenset arbeidsatmosfære kan det være nødvendig med automatisk overvåking av innholdet av oksygen eksplosive gasser og hydrogensulfid Måling av andre gasser kan også være aktuelt Det kan være nødvendig å bære personbårne målere som gir alarm ved bestemte overskridelser Utstyret må kalibreres Tiltakene skal forebygge eksponering både fra planlagte arbeidsaktiviteter og eventuelle uhell Dette gjelder også arbeidsaktiviteter som reparasjon vedlikehold og renhold Søk bistand hos bedriftshelsetjenesten Som arbeidsgiver bør du få bistand hos noen i bedriftshelsetjenesten som har kompetanse om kjemisk helsefare når du skal utarbeide tiltak Tiltakene bør prioriteres i følgende rekkefølge organisere og tilrettelegge arbeidet for arbeidstakerne kartlegge og risikovurdere gi nødvendig informasjon og opplæring redusere bruk av kjemikalier og erstatte farlige kjemikalier med uheldige egenskaper etablere rutiner for kontroll og vedlikehold av maskiner utstyr bygge inn avskjerme prosesser som medfører eksponering for kjemikalier ventilasjon herunder prosesstilpasset avsug tildele og bruke personlig verneutstyr Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 4 4 om krav til det fysiske arbeidsmiljøet https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 4 Arbeidsmiljøloven 4 5 særlig om kjemisk og biologisk helsefare https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 5 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 11 1 om gjennomgående krav til arbeidsinstruks for utførelse av arbeid og bruk av arbeidsutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 11 11 1 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 7 1 om gjennomgående krav til risikovurdering http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 7 7 1 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 7 2 om måling som grunnlag for risikovurdering http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 7 7 2 Forskrift om utførelse av arbeid 3 1 om risikovurdering av helsefare ved bruk og håndtering av kjemikalier http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 3 1 Forskrift om utførelse av arbeid 3 2 om måling av forurensning i arbeidsatmosfæren som grunnlag for risikovurdering http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 3 2 Forskrift om utførelse av arbeid 3 8 om tiltak mot risiko forårsaket av kjemikalier http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 3 8 Publikasjoner Veiledning til kjemikalieforskriften http www arbeidstilsynet no veiledning html tid 78045 på arbeidstilsynet no Relevante lenker Arbeidstilsynets veiledning til kjemikalieforskriften 1 Organisering og tilrettelegging http www arbeidstilsynet no artikkel html tid 78910 4 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Merking av farlege kjemikaliar kva plikter arbeidsgivaren har Arbeidsgivaren skal sørgje for at behaldarar og emballasje for farlege kjemikaliar er merkte på norsk med namnet på kjemikalien faresymbol og åtvaringssetningar Produsent importør og omsetjar I utgangspunktet er det den som produserer importerer og eller omset farlege kjemikaliar til bruk i yrke som skal sørgje for at kjemikaliane er merkte på norsk med namnet på kjemikalien faresymbol og åtvaringssetningar Pliktane til arbeidsgivaren Likevel har arbeidsgivaren ei sjølvstendig plikt til å merkje behaldarar og emballasje for farlege kjemikaliar Når ein kjemikalie er kommen inn i verksemda er det arbeidsgivaren som har ansvaret for at merkinga er forsvarleg Som arbeidsgivar må du også sørgje for at merkinga følgjer kjemikalien dersom han blir overført til annan emballasje eller behaldar Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om utførelse av arbeid 3 13 om arbeidsgivers merkeplikt av kjemikalier http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 3 13 Publikasjoner Veiledning til kjemikalieforskriften http www arbeidstilsynet no veiledning html tid 78045 på arbeidstilsynet no Relevante lenker Veiledning til kjemikalieforskriften vedlegg I Klassifisering og merking http www arbeidstilsynet no artikkel html tid 78910 Vedlegg 1 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Oppbevaring av kjemikalier Kjemikalier skal oppbevares og lagres forsvarlig Beholdere med kjemikalier bør holdes lukket slik at det ikke blir avdunsting til omgivelsene Kravene til oppbevaring av kjemikalier omfatter også kjemisk avfall Lagerrom og lagerskap Du bør ikke oppbevare større mengder kjemikalier i arbeidslokalene enn dagsbehovet Det bør derfor være lagerrom eller lagerskap for kjemikalier ved virksomheten Lagerrommet bør være mekanisk ventilert for å hindre spreiing til andre lokaler I lagerrommet bør det bare utføres arbeid som har tilknytning til lagerhold Arbeidsgiver må sørge for at spesielle behov for emballering mengdebegrensninger avlåsing med mer blir vurdert og ivaretatt Eventuelle farer ved samlagring av kjemikalier må også vurderes Kjemikalier som lagres utendørs bør beskyttes mot nedbør og mot uvedkommende Noen aktuelle spørsmål Er sikkerhetsdatabladets punkt 7 vurdert Trenger virksomheten eget lagerrom Består emballasje og hyller av egnet materiale Er det tatt hensyn til reaksjoner giftighet og brann eksplosjonsfare ved samlagring av ulike kjemikalier Bør kjemikaliene i virksomheten oppbevares innelåst Er kjemikalier som lagres utendørs avlåst for uvedkommende Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om utførelse av arbeid 3 7 om oppbevaring og håndtering av kjemikalier http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 3 7 Publikasjoner Veiledning til kjemikalieforskriften http www arbeidstilsynet no veiledning html tid 78045 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Opplæring i arbeid med kjemikalier Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne får opplæring om kjemikalier som forekommer på arbeidsplassen bruk av stoffkartoteket riktig håndtering av kjemikaliene og nødvendige vernetiltak Tilleggsinformasjon for avløpsbransjen Det vil være en fare for lavt oksygeninnhold i luften eller gasskonsentrasjoner som kan være en betydelig helsefare Opplæringen bør særlig vektlegge farene knyttet til disse helsebelastningene God informasjon og opplæring er et av de aller viktigste tiltakene for å hindre ulykker og forebygge sykdommer Som arbeidsgiver skal du sørge for opplæring ved ansettelse og deretter med jevne mellomrom særlig når det skjer endringer i arbeidet Virksomhet som ikke sysselsetter arbeidstakere skal innhente tilsvarende informasjon Samarbeid med bedriftshelsetjenesten og leverandører Det er særlig aktuelt å samarbeide om opplæring med bedriftshelsetjenesten leverandører av kjemiske produkter personlig verneutstyr arbeidsutstyr ventilasjonsanlegg mm Opplæringen skal omfatte informasjon om farlige kjemikalier som forekommer på arbeidsplassen og hvilken risiko de utgjør for arbeidstakernes helse og sikkerhet opplæring i bruk av stoffkartoteket og spesielt temaer som helsefare eksponeringskontroll og vernetiltak riktig bruk av arbeidsutstyret som anvendes nødvendige vernetiltak for sikker utførelse av arbeidet Dette skal omfatte tiltak som gjelder for å beskytte arbeidstakeren selv f eks personlig verneutstyr og hygiene Det skal også omfatte eventuelle tiltak som må iverksettes for å verne andre arbeidstakere på arbeidsplassen håndtering av driftsforstyrrelser og nødsituasjoner som kan oppstå Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om utførelse av arbeid 3 4 om opplæring i arbeid med farlige kjemikalier http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 3 4 Forskrift om utførelse av arbeid 3 5 om informasjon om risiko i tilknytning til farlige kjemikalier http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 3 5 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Stoffkartotek for helsefarlige stoffer i virksomheter Som arbeidsgiver skal du påse at sikkerhetsdatablad for alle farlige kjemikalier som benyttes er samlet i virksomhetens stoffkartotek Før helsefarlige stoffer fremstilles pakkes brukes eller oppbevares i virksomheten skal arbeidsgiveren opprette stoffkartotek for disse stoffene Tilleggsinformasjon for avløpsbransjen Ved oppsamling og behandling av avløpsvann brukes en del kjemikalier som aluminiumssulfat jernklorid og polymerer av polyakrylamidtypen som kan inneholde monomerer av akrylamid I tillegg vil det utvikles forskjellige gasser De vanligste kloakkgasser er hydrogensulfid metan ammoniakk og karbondioksid Dette er eksempler på stoffer som dannes under prosesser Arbeidsgiver plikter å skaffe til veie informasjonsblad over helsefarlige kjemikalier som dannes under prosesser Sikkerhetsdatabladene skal være på norsk Et sikkerhetsdatablad skal inneholde 16 rubrikker med informasjon om farlige egenskaper ved kjemikaliet og anbefalte vernetiltak Informasjonen skal gjøre det mulig å sette i gang nødvendige tiltak for å ivareta helse og sikkerhet på arbeidsplassen sikre trygg håndtering lagring og avhending av kjemikaliene Stoffkartoteket skal til enhver tid være oppdatert Det skal også være lett tilgjengelig for arbeidstakerne der arbeidsoperasjonen utføres Stoffkartoteket skal omfatte de helsefarlige stoffene som til enhver tid håndteres i virksomheten Det skal også opprettes stoffkartotek for helsefarlige stoffer som dannes under forskjellige prosesser i virksomheten Arbeidstakerne skal få opplæring slik at de kjenner innholdet i et sikkerhetsdatablad og blir i stand til å finne de opplysninger de trenger i stoffkartoteket Arbeidsgivers plikter Som arbeidsgiver skal du utarbeide informasjonsblad for helsefarlige kjemikalier som det ikke er krav om å ha sikkerhetsdatablad for Liste over hva informasjonsbladet skal inneholde fremgår av forskrift om utførelse av arbeid kapittel 2 Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om utførelse av arbeid kapittel 2 Stoffkartotek http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 2 1 KAPITTEL 2 1 Relevante lenker Faktaside om sikkerhetsdatablader http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78181 på arbeidstilsynet no Faktaside om stoffkartotek http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78208 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Vurdere fare for arbeidstakarar knytt til kjemikaliar Arbeidsgivaren skal kartleggje og dokumentere førekomsten av kjemikaliar og vurdere all risiko for helse og tryggleik hos arbeidstakarane som har samanheng med desse Tilleggsinformasjon for avløpsbransjen I kloakkrenseanlegg benyttes kjemisk og eller biologisk rensning De vanligste kloakkgasser er hydrogensulfid metan ammoniakk og karbondioksid Mengde og hvilke gasser som dannes er avhengig av den kjemiske og biologiske sammensetning av det organiske materialet temperatur og surhetsgrad pH verdi strømningshastighet og omrøring i massen I stillestående vann og i slamansamlinger kan det dannes hydrogensulfid Hydrogensulfid er en giftig fargeløs gass som er tyngre enn luft og som i lave konsentrasjoner har en typisk lukt av råtne egg Typiske symptomer vil være irritasjon på slimhinnene i luftveier og øyne trøtthet og hodepine I høye konsentrasjoner vil gassen lamme luktesansen og kan gi forgiftning Ammoniakk er en stikkende gass som irriterer øyne og slimhinner Metan kan knyttes til fare for eksplosjon Metan og karbondioksid er helseskadelig i høye konsentrasjoner Det kan være nødvendig å måle forurensningen i arbeidsatmosfæren på arbeidsstedet Måleresultatene skal vurderes mot Arbeidstilsynets veiledning om administrative normer for forurensning i arbeidsatmosfæren Administrative normer angir høyeste akseptable innhold av en forurensning som kan pustes inn Fare eller risiko for helse og tryggleik for arbeidstakarane vil vere ein kombinasjon av fleire faktorar som kor farleg kjemikalien er om kjemikalien blir teken opp i kroppen og helseeffektane av dette kor ofte arbeidstakarane er utsette for kjemikalien vernetiltak på arbeidsplassen med meir Risikovurdering Ved vurdering av risiko skal du som arbeidsgivar difor særleg ta omsyn til dei farlege eigenskapane ved kjemikaliane tilhøva på arbeidsplassen der kjemikaliane førekjem til dømes temperatur ventilasjon prosesstilpassa avsug og andre vilkår som kan verke inn mengda og korleis kjemikaliane blir brukte om arbeidsprosessane og arbeidsutstyret er formålstenleg kor mange arbeidstakarar ein trur blir utsette for det kva slags eksponering ein reknar med vil følgje av handteringa effekt av iverksette og planlagde førebyggjande tiltak tilfelle av arbeidsrelaterte sjukdommar og skadar ulykker og tilløp til slike Tryggleiksdatablad gir informasjon Informasjonen i tryggleiksdatablada for kjemikaliane og informasjonsblad må nyttast Arbeidsgivaren kan søkje hjelp hos nokon i bedriftshelsetenesta som har kompetanse om kjemisk helsefare Opplæring Som arbeidsgivar må du sørgje for at arbeidstakarane får løpande informasjon og opplæring om resultata Arbeidet skal dokumenterast skriftleg og vere tilgjengeleg for alle i verksemda Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 7 1 om gjennomgående krav til risikovurdering http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 7 7 1 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 7 2 om måling som grunnlag for risikovurdering http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 7 7 2 Forskrift om utførelse av arbeid 3 1 om risikovurdering av helsefare ved bruk og håndtering av kjemikalier http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 3 1 Forskrift om utførelse av arbeid 3 2 om måling av forurensning i arbeidsatmosfæren som grunnlag for risikovurdering http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 3 2 Publikasjoner Få orden på kjemikaliene http www arbeidstilsynet no brosjyre html tid 78745 på arbeidstilsynet no Kartlegging og vurdering av eksponering for kjemiske stoffer og biologiske forurensninger i arbeidsatmosfære http www arbeidstilsynet no brosjyre html tid 78713 på arbeidstilsynet no Veiledning om administrative normer for forurensning i arbeidsatmosfære http www arbeidstilsynet no veiledning html tid 78034 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Biologisk helsefare smittevern Opplæring om biologisk helsefare smittevern Som arbeidsgiver skal du gi arbeidstakerne opplæring om biologiske faktorer smittefare nødvendige vernetiltak hygienekrav og bruk av personlig verneutstyr Tilleggsinformasjon for avløpsbransjen Arbeidsgiver skal kunne dokumentere at tilstrekkelig opplæring og informasjon er gitt Det er viktig å inkludere rengjørings og vedlikeholdspersonalet i opplæringen Opplæringen skal særlig inneholde informasjon om hvilke mikroorganismer arbeidstakerne kan bli eksponert for risiko for helseskade ved eksponering tiltak som kan hindre og redusere eksponering personlig hygiene og rengjøring av arbeidsplassen bruk av tobakksvarer og håndhygiene bruk og håndtering av arbeidstøy og personlig verneutstyr tiltak for å forebygge uhell prosedyrer hvis uhell oppstår tilbud om vaksine de helsemessige konsekvensene dersom arbeidet ikke utføres i samsvar med opplæringen Opplæringen skal gjentas når det er nødvendig Som arbeidsgiver bør du benytte kompetent personell i bedriftshelsetjenesten til opplæringen Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om organisering ledelse og medvirkning kapittel 8 Opplæring http www lovdata no cgi wift ldles doc sf sf sf 20111206 1355 html kap8 Forskrift om utførelse av arbeid 6 4 om opplæring i arbeid der arbeidstaker kan utsettes for biologiske faktorer http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 6 4 Publikasjoner Veiledning om biologiske faktorer http www arbeidstilsynet no artikkel html tid 78908 på arbeidstilsynet no Relevante lenker Arbeidstilsynets veiledning om biologiske faktorer kap 6 Vernetiltak http www arbeidstilsynet no artikkel html tid 78908 6 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Tiltak for vern av arbeidstakarane oppsamling og behandling av avløpsvatn Dersom det er fare for helsa og tryggleiken til arbeidstakarane på grunn av biologiske faktorar må du som arbeidsgivar gjennomføre tiltak for å fjerne eller redusere risikoen for fare til eit forsvarleg nivå Aktuelle tiltak vil vere mest mogleg tildekking eller innbygging av prosessane ventilasjonstiltak ved kjelda til dømes retta frisklufttilførsel over stilleståande vatn og slamopphopingar eller prosessavsug over forureiningskjelda tiltak som sikrar at arbeidsplassen er formålstenleg innretta og at arbeidet blir utført på ein trygg måte personlege vernetiltak som bruk av hanskar arbeidstøy og andedrettsvern hygienetiltak som reingjering handvask og liknande tiltak som sikrar at arbeidstakarane har tilstrekkeleg kunnskap og praktisk øving i arbeidet tilbod om trygg og effektiv vaksine Som arbeidsgivar bør du få hjelp av nokon i bedriftshelsetenesta som har kompetanse om biologiske faktorar Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsplassforskriften 5 19 om biologiske faktorer http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1356 KAPITTEL 5 5 19 Arbeidsplassforskriften 8 1 om arbeidsplasser med biologisk risiko http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1356 KAPITTEL 8 8 1 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 10 1 om planlegging og tilrettelegging av arbeidet http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 10 10 1 Forskrift om utførelse av arbeid 6 12 om vaksinasjon av arbeidstakere som kan bli utsatt for biologiske farer http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 6 12 Forskrift om utførelse av arbeid 6 5 om vernetiltak mot biologiske faktorers smitterisiko http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 6 5 Forskrift om utførelse av arbeid 6 7 om krav om personlig verneutstyr ved arbeid med helsefarlige biologiske faktorer http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 6 7 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Skriv-ut-krav/?printmode=true&printlong=true&bransjeid=5407&allekrav=true (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Lenker regelverk - Alle kategorier - Avløpsbransjen - Regelhjelp.no
    utførelse av arbeid 10 16 om utkobling av energikilder på arbeidsutstyr Forskrift om utførelse av arbeid 10 2 om krav om dokumentert sikkerhetsopplæring ved bruk av arbeidsutstyr Forskrift om utførelse av arbeid 10 20 om eksplosjonsfare ved bruk av arbeidsutstyr Forskrift om utførelse av arbeid 10 3 om arbeidsutstyr underlagt krav om sertifisert sikkerhetsopplæring Forskrift om utførelse av arbeid 10 4 om informasjon til arbeidstakere om sikker bruk av arbeidsutstyr Forskrift om utførelse av arbeid 10 5 om alminnelige plikter for arbeidsgiver ved bruk av arbeidsutstyr Forskrift om utførelse av arbeid 10 9 om nødstopp Forskrift om utførelse av arbeid 11 1 om plassering oppstilling og sikring av arbeidsutstyr Forskrift om utførelse av arbeid 12 1 om opplæring for vedlikehold av arbeidsutstyr Forskrift om utførelse av arbeid 12 2 om krav til kompetanse for den som utfører montering kontroll og vedlikehold av arbeidsutstyr Forskrift om utførelse av arbeid 12 3 om krav til systematisk kontroll og vedlikehold Forskrift om utførelse av arbeid 12 4 om krav om systematisk kontroll og vedlikehold av arbeidsutstyr og anlegg Forskrift om utførelse av arbeid 12 8 om krav om dokumentasjon av kontroll og vedlikehold Forskrift om utførelse av arbeid 13 1 om arbeidsutstyr med krav om sakkyndig kontroll Forskrift om utførelse av arbeid 13 2 om tidspunkt for sakkyndig kontroll Forskrift om utførelse av arbeid 13 3 om arbeidsutstyr med krav om sakkyndig kontroll ved montering eller oppstilling Forskrift om utførelse av arbeid 14 5 om tiltak mot støy Forskrift om utførelse av arbeid 3 1 om risikovurdering av helsefare ved bruk og håndtering av kjemikalier Forskrift om utførelse av arbeid 3 13 om arbeidsgivers merkeplikt av kjemikalier Forskrift om utførelse av arbeid 3 2 om måling av forurensning i arbeidsatmosfæren som grunnlag for risikovurdering Forskrift om utførelse av arbeid 3 4 om opplæring i arbeid med farlige kjemikalier Forskrift om utførelse av arbeid 3 5 om informasjon om risiko i tilknytning til farlige kjemikalier Forskrift om utførelse av arbeid 3 7 om oppbevaring og håndtering av kjemikalier Forskrift om utførelse av arbeid 3 8 om tiltak mot risiko forårsaket av kjemikalier Forskrift om utførelse av arbeid 6 1 om risikovurdering av fare for å utsettes for biologiske faktorer Forskrift om utførelse av arbeid 6 12 om vaksinasjon av arbeidstakere som kan bli utsatt for biologiske farer Forskrift om utførelse av arbeid 6 2 om vurdering av biologiske Forskrift om utførelse av arbeid 6 5 om vernetiltak mot biologiske faktorers smitterisiko Forskrift om utførelse av arbeid 6 7 om krav om personlig verneutstyr ved arbeid med helsefarlige biologiske faktorer Forskrift om utførelse av arbeid 6 9 om hygiene og rengjøring ved eksponering av biologiske faktorer Forskrift om utførelse av arbeid 8 2 om arbeid ved basseng og i vannførende ledning ved avløpsanlegg Forskrift om utførelse av arbeid 8 4 om tiltak ved arbeid ved avløpsanlegg Forskrift om utførelse av arbeid kapittel 2 Stoffkartotek Forskrift om utstyr og sikkerhetssystem til bruk i eksplosjonsfarlig område Internkontrollforskriften 5 om innholdet i det systematiske helse miljø og sikkerhetsarbeidet

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Lenker-regelverk/?bransjeid=5407&kategoriid=-1 (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Barnehager, dagsenter og andre sosiale omsorgstjenester uten botilbud - Regelhjelp.no
    Skriv ut alle krav Regelverk Se alle lenker til regelverk for bransjen Oppgaveplikter Søk i brreg no Krav for virksomheter innen Barnehager dagsenter og andre sosiale omsorgstjenester uten botilbud Internkontroll Virksomheter skal ha internkontroll og arbeide systematisk for å sikre at regelverket følges Brann og eksplosjonsvern Her finner du kravene som gjelder for brannfarlig eller trykksatt stoff farlige stoffer brannvern og transport av farlig gods El sikkerhet Her finner du kravene som gjelder for import markedsføring montering og bruk av elektrisk utstyr og elektriske lavspenningsanlegg Forbrukertjenester Her finner du kravene som skal sikre at forbrukertjenester ikke er farlige for forbrukere og andre Forbrukertjenester gjelder også private og ikke betalte tjenester Forurensning Krav for avfall helse og miljøfare kjemikalier og produkter og utslipp Miljø og helse Miljørettet helsevern handler om å fremme folkehelse trivsel og gode sosiale miljømessige forhold samt å søke å forebygge sykdom og skade Strålevern Krav som gjelder strålekilder i hele kjeden fra innførsel tilvirkning besittelse bruk og annen håndtering til kassering og avfallsdisponering Arbeidsmiljø Kravene til arbeidsgivers plikter før arbeidet starter krav til arbeidsplassen og lokaler utstyr og hvordan det brukes Siste nyheter for bransjen Siste nyheter for bransjen Tidspress på jobben 01 10 15 Endringer i

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Finn-HMS-krav-til-din-bransje/Barnehager-dagsenter-og-andre-sosiale-omsorgstjenester-uten-botilbud/?bransjeid=7989 (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Internkontroll - Regelhjelp.no
    og utøver internkontroll Arbeidstakerne skal delta aktivt i dette arbeidet Hva skal du gjøre Du eller virksomheten må kjenne til de myndighetskravene som gjelder for virksomheten ha mål for HMS arbeidet i virksomheten kartlegge farer og problemer i virksomheten Hvor detaljert kartleggingen skal være avhenger av virksomhetenes art størrelse og risikoforhold Her kan du lese mer om risikovurdering innen HMS lage en plan med tiltak for å redusere risikoen for uakseptable farer og problemer Les mer om handlingsplan for å redusere risiko ha rutiner for å avdekke rette opp og forbygge overtredelser av krav i HMS lovgivningen Virksomheten må kunne vise til at mulige årsaker til de enkelte overtredelsene er kartlagt og at det er gjort tilstrekkelige tiltak for å hindre gjentagelse sørge for at arbeidstakerne har kunnskaper og ferdigheter som setter dem i stand til å utføre arbeidsoppgavene sine slik at alle relevante helse miljø og sikkerhetskrav overholdes arbeide systematisk med å sikre at internkontrollen fungerer som forutsatt Hva skal være dokumentert skriftlig Selve gjennomføringen av tiltakene er den viktigste delen av helse miljø og sikkerhetsarbeidet Deler av virksomhetens HMS arbeid skal være dokumentert skriftlig Det skal gå klart fram av dokumentasjonen når og hvordan ulike forhold kartlegges og kontrolleres og hvordan virksomheten forebygger avdekker og retter opp feil Det skal også være tydelig hvem som har ansvaret for alle ledd i sikringsarbeidet Virksomheten skal dokumentere skriftlig hvilke mål virksomheten har for helse miljø og sikkerhet hvordan virksomheten er organisert blant annet fordeling av ansvar og oppgaver innenfor HMS hvordan kartlegging av risiko er gjennomført brev rapporter måleresultater og lignende hva som skal gjøres når og av hvem for å fremme helse miljø og sikkerhet handlingsplan rutine for å oppdage forebygge og håndtere regelbrudd hvordan HMS rutinene gjennomgås for å sikre at de fungerer etter hensikten Hvor omfattende skal HMS arbeidet være Internkontrollen skal tilpasses virksomheten både når det gjelder omfang og innhold Små bedrifter med lite risikofylt aktivitet behøver ikke noe omfattende system Men det er viktig at du tenker gjennom alle ledd og tilpasser systemet til akkurat den virksomheten og de forholdene som er aktuell hos dere Dette er de viktigste trinnene i utviklingen av et system for å følge opp helse miljø og sikkerhet i bedriften Hvordan gå fram for å lage et system for internkontroll i din virksomhet Arbeidsgiver har ansvaret for HMS og skal sørge for at virksomheten innfører og utøver internkontroll Det er viktig at prosessen skjer i samarbeid med arbeidstakerne Sett mål for arbeidet med HMS i deres bedrift og skriv ned hvordan bedriften er organisert og hvem som har ansvaret for å følge opp HMS spørsmål Skaff dere internkontrollforskriften med veiledning Der står det mer om hvordan HMS arbeidet kan organiseres om regelverket rundt og myndighetene som forvalter det Se lenkene under Skaff oversikt over hvilke regelverkskrav som er aktuelle for virksomheten På Regelhjelp no finner du de viktigste kravene bransjene må forholde seg til på de områdene som er dekket av Regelhjelp no Velg din bransje og se hvilke krav

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Emner-A---A-/Internkontroll/?focus=1&bransjeid=7989 (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Viktigste krav til barnehager, dagsenter og andre sosiale omsorgstjenester uten botilbud - Regelhjelp.no
    tilfredsstiller alle kravene i forskriften Enhver som er ansvarlig for prosjektering utførelse eller endring av anlegg skal utstede en erklæring om samsvar med sikkerhetskravene i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg kap V Les mer om krav til dokumentasjon i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 12 Krav til elektriske påvirkninger av omgivelsene Elektriske anlegg skal være planlagt utført og vedlikeholdt slik at de ikke frembringer elektriske og elektromagnetiske forstyrrelser som overstiger et nivå der radio tv telekommunikasjonsapparater og andre apparater eller anlegg ikke kan virke etter hensikten Anlegget og det utstyret som inngår i dette må ha tilstrekkelig indre immunitet overfor ytre elektromagnetisk påvirkning slik at anlegget kan fungere sikkert og etter hensikten For at kravene til elektromagnetisk forenlighet EMC skal oppfylles må du ved planlegging og utførelse av et anlegg ta hensyn til de instrukser som produsenten av hver enkelt del har gitt med hensyn til EMC Les mer om krav til elektriske påvirkninger av omgivelsene i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 33 Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om elektrisk utstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 01 14 36 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg http lovdata no dokument SF forskrift 1998 11 06 1060 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 12 http lovdata no forskrift 1998 11 06 1060 12 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 16 http lovdata no forskrift 1998 11 06 1060 16 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 20 http lovdata no forskrift 1998 11 06 1060 20 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 33 http lovdata no forskrift 1998 11 06 1060 33 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg kap V http lovdata no dokument SF forskrift 1998 11 06 1060 q Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg kap KAPITTEL 6 Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg http lovdata no dokument SF forskrift 2013 06 19 739 Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr 11 17 http lovdata no dokument SF forskrift 2013 06 19 739 KAPITTEL 4 Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer ATEX brukerforskrift http lovdata no dokument SF forskrift 2003 06 30 911 Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg http lovdata no dokument SF forskrift 2006 04 28 458 q Forskrift om sikkerhet ved arbeid Internkontrollforskriften http lovdata no dokument SF forskrift 1996 12 06 1127 q Internkontrollforskriften Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr eltilsynsloven http lovdata no dokument NL lov 1929 05 24 4 q Lov om tilsyn med elektriske Publikasjoner Anmodning om registrering se forskrift elektrisk utstyr 15 http www dsb no Global Publikasjoner Skjema Bokmål HR 126 dot NEK 400 Elektriske lavspenningsanlegg Installasjoner del 710 http www standard no no Sok og kjop produktkatalogen Produktpresentasjon ProductID 428290 Registrering av virksomheter som prosjekterer utfører og eller vedlikeholder elektriske anlegg http www dsb no no Ansvarsomrader EL sikkerhet Elvirksomhetsregisteret2 Standard Norge http www standard no Tilsynsmyndighet Det lokale eltilsyn http www dsb no no Ansvarsomrader EL sikkerhet Elektriske produkter Import av elektriske produkter Det lokale elektrisitetstilsyn DLE Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Forbrukertjenester barnehager dagsenter og andre sosiale omsorgstjenester uten botilbud Meldeplikt forbrukartenester Som eigar eller leiar av ei verksemd som tilbyr forbrukartenester skal du straks informere tilsynsmyndigheitene dersom du veit eller burde vite at tenesta utgjer ein uakseptabel risiko for helseskade Du skal òg informere om dei tiltaka som er sette i verk Føresegna om meldeplikt skal sikre at tilsynsmyndigheitene får kunnskap om farlege tenester så tidleg som mogleg Føresegna strekar under aktsemds og kunnskapsplikta for den som er ansvarleg for tenesta Tilleggsinformasjon Regelverk Produktkontrolloven 6b om meldeplikt http lovdata no lov 1976 06 11 79 6b Publikasjoner Animerte sikkerhetsfilmer på seks ulike språk som kan vises til alle som skal leie låne båt https vimeo com couchmode album 2373800 sort preset 65548441 Brosjyre om risikovurdering Kontroll med risiko gir gevinst http www arbeidstilsynet no binfil download2 php tid 99053 Faktaark Sikkerhet på lekeland informasjon til deg som driver lekeland http www dsb no no toppmeny Publikasjoner 2014 Faktaark Faktaark Sikkerhet pa lekeland informasjon til deg som driver lekeland Fishing and safety at sea in Norway in English http vimeo com 62443421 Fisketurisme her finner du informasjon om mulighet for å laste ned materiell http www sjofartsdir no om direktoratet aktuelt kampanjesider kampanjeside fisketurisme Forbrukartenesta båtutleige fokus på tryggleik ved båtutleige og tryggingsutstyr nynorsk utgåve http www dsb no no toppmeny Publikasjoner 2012 Tema 0NN Forbrukartenesta batutleige Forbrukartenesta sportsdykking fokus på tryggleik ved sportsdykking og dykkarutstyr nynorsk utgåve http www dsb no no toppmeny Publikasjoner 2012 Tema NN Forbruakartenesta Sportsdykking Forbrukertjenesten båtutleie fokus på sikkerhet ved båtutleie og sikkerhetsutstyr http www dsbinfo no DSBno 2012 Tema Btutleie Forbrukertjenesten sportsdykking fokus på sikkerhet ved sportsdykking og dykkerutstyr http www dsb no Global Publikasjoner 2012 Tema sportsdykking pdf Gästeinformation Angelsport und Sicherheit auf dem Wasser in Norwegen http www dsb no Global Produkter 20og 20forbrukertjenester Dokumenter Fisketurisme 20tysk pdf Har du trygg drift Veiledning for tilbydere av forbrukertjenester til sjøs http www dsb no Global Publikasjoner 2009 Tema temaforbrukertjenester pdf Information for tourits about fishing and safety at sea in Norway http www dsb no Global Produkter 20og 20forbrukertjenester Dokumenter Fisketurisme 20Engelsk pdf Rettleiing for tryggleik ved store arrangement nynorsk utgåve revidert januar 2014 http www dsb no no toppmeny Publikasjoner 2013 Tema Rettleiar for tryggleik ved store arrangement Temaveiledning i risikoanalyse for risikofylte forbrukertjenester http www dsb no Global Publikasjoner 2007 Tema temaveiledningrisikoanalyse pdf Veileder for sikkerhet ved store arrangementer revidert utgave januar 2014 http www dsb no no toppmeny Publikasjoner 2013 Tema Veileder for sikkerhet ved store arrangementer Tilsynsmyndighet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Aktsemdsplikt forbrukartenester Som eigar leiar eller sysselsett i ei verksemd som tilbyr forbrukartenester må du vise aktsemd og førebyggje at forbrukartenesta eller produktet som inngår i tenesta fører til helseskade Aktsemdsplikta gjeld den utoverretta tilrettelegginga av tenesta Som tilbydar av ei forbrukarteneste skal du opptre slik forbrukarane ut frå alminnelege føresetnader rimeleg kan vente Kven har ansvar for kva Eigaren leiaren har eit overordna ansvar for marknadsføring gjennomføring og heilskapleg tilrettelegging Andre sysselsette har aktsemdsplikt knytt til eigne arbeidsområde og må ha tilstrekkeleg opplæring Krava gjeld òg for frivillige organisasjonar som yter tenester og uavhengig av om det tenesta er betalt eller ikkje Kva omfattar aktsemdsplikta Aktsemdsplikta gjeld for personleg verneutstyr PVU og andre produkt som verksemda tilbyr som ein del av forbrukartenesta Dette kan til dømes vere hjelmar leddbeskyttarar alpinutstyr leikeplassutstyr rullebrett rampar trampolinar og andre sports og fritidsprodukt Du skal vurdere om produkta du tilbyr er trygge og sørgje for ettersyn og vedlikehald for å halde oppe tilstrekkeleg tryggleik Kunnskapsplikt Den som eig eller leiar ei verksemd som tilbyr forbrukartenester har plikt til å skaffe seg nødvendig kunnskap for å kunne vurdere faren for helseskade Kunnskapsplikta inneber at du skal ha spesialkunnskapar om tenesta og om risiko knytt til henne Informasjonsplikt Den som eig eller leiar ei verksemd som tilbyr forbrukartenester har plikt til å gi brukarane av tenesta tilstrekkeleg og relevant informasjon slik at dei er i stand til å vurdere tryggleiken ved tenesta Informasjonen skal vere tydeleg lett tilgjengeleg og tilpassa dei behova brukaren har I praksis kan du gi slik informasjon gjennom instruksjonar og demonstrasjonar før og medan forbrukartenesta blir utført Informasjonsplikta kjem i tillegg til andre tiltak du må setje i verk Du har altså plikt til å førebyggje farar og helseskade sjølv om du informerer godt om risikoen ved tenesta Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om antennelighet av madrasser og stoppede møbler http lovdata no dokument SF forskrift 1999 04 16 525 q Forskrift om antennelighet av madrasser Forskrift om forbud mot svært brennbare tekstiler http lovdata no dokument SF forskrift 1984 02 13 427 q Forskrift om forbud mot sv C3 A6rt Forskrift om rullebrett http lovdata no dokument SF forskrift 1989 05 03 340 q Forskrift om rullebrett Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 1996 07 19 703 q Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr Forskrift om sikkerhet ved leketøy http lovdata no dokument SF forskrift 2013 11 18 1403 q leket C3 B8y Forskrift om sikkerhet ved rafting http lovdata no dokument SF forskrift 1994 09 19 994 q Forskrift om sikkerhet ved rafting Forskrift om tryggleiken ved sportsdykking http lovdata no dokument SF forskrift 1994 11 10 1134 q Forskrift om tryggleiken ved sportsdykking Produktkontrolloven http www lovdata no cgi wift wiftldles doc app gratis www docroot all nl 19760611 079 html emne PRODUKTKONTROLLOV Publikasjoner Animerte sikkerhetsfilmer på seks ulike språk som kan vises til alle som skal leie låne båt https vimeo com couchmode album 2373800 sort preset 65548441 Brosjyre om risikovurdering Kontroll med risiko gir gevinst http www arbeidstilsynet no binfil download2 php tid 99053 Faktaark Sikkerhet på lekeland informasjon til deg som driver lekeland http www dsb no no toppmeny Publikasjoner 2014 Faktaark Faktaark Sikkerhet pa lekeland informasjon til deg som driver lekeland Fishing and safety at sea in Norway in English http vimeo com 62443421 Fisketurisme her finner du informasjon om mulighet for å laste ned materiell http www sjofartsdir no om direktoratet aktuelt kampanjesider kampanjeside fisketurisme Forbrukartenesta båtutleige fokus på tryggleik ved båtutleige og tryggingsutstyr nynorsk utgåve http www dsb no no toppmeny Publikasjoner 2012 Tema 0NN Forbrukartenesta batutleige Forbrukartenesta sportsdykking fokus på tryggleik ved sportsdykking og dykkarutstyr nynorsk utgåve http www dsb no no toppmeny Publikasjoner 2012 Tema NN Forbruakartenesta Sportsdykking Forbrukertjenesten båtutleie fokus på sikkerhet ved båtutleie og sikkerhetsutstyr http www dsbinfo no DSBno 2012 Tema Btutleie Forbrukertjenesten sportsdykking fokus på sikkerhet ved sportsdykking og dykkerutstyr http www dsb no Global Publikasjoner 2012 Tema sportsdykking pdf Gästeinformation Angelsport und Sicherheit auf dem Wasser in Norwegen http www dsb no Global Produkter 20og 20forbrukertjenester Dokumenter Fisketurisme 20tysk pdf Har du trygg drift Veiledning for tilbydere av forbrukertjenester til sjøs http www dsb no Global Publikasjoner 2009 Tema temaforbrukertjenester pdf Information for tourits about fishing and safety at sea in Norway http www dsb no Global Produkter 20og 20forbrukertjenester Dokumenter Fisketurisme 20Engelsk pdf Rettleiing for tryggleik ved store arrangement nynorsk utgåve revidert januar 2014 http www dsb no no toppmeny Publikasjoner 2013 Tema Rettleiar for tryggleik ved store arrangement Temaveiledning i risikoanalyse for risikofylte forbrukertjenester http www dsb no Global Publikasjoner 2007 Tema temaveiledningrisikoanalyse pdf Veileder for sikkerhet ved store arrangementer revidert utgave januar 2014 http www dsb no no toppmeny Publikasjoner 2013 Tema Veileder for sikkerhet ved store arrangementer Tilsynsmyndighet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Arbeidsmiljø barnehager dagsenter og andre sosiale omsorgstjenester uten botilbud Organisering av arbeidet Bedriftshelsetjeneste Virksomheter i visse bransjer er pålagt å ha godkjent bedriftshelsetjeneste I øvrige virksomheter skal arbeidsgiver knytte til seg godkjent bedriftshelsetjeneste dersom risikoforholdene i virksomheten tilsier det Vurdering av risikoforhold skal foretas som ledd i gjennomføringen av det systematiske helse miljø og sikkerhetsarbeidet Tilleggsinformasjon for barnehager dagsenter og andre sosiale omsorgstjenester uten botilbud Virksomheter i denne næringsgruppen er pålagt å være tilknyttet en bedriftshelsetjeneste som er godkjent av Arbeidstilsynet Bedriftshelsetjenesten skal bistå virksomheten i det forebyggende HMS arbeidet følge opp arbeidstakernes helse i forhold til arbeidssituasjonen og bidra til å skape trygge og sunne arbeidsforhold Bedriftshelsetjenesten skal ha en fri og uavhengig stilling i arbeidsmiljøspørsmål Krav til virksomheter som er pålagt bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste BHT Virksomheten må påse at bedriftshelsetjenesten er godkjent av Arbeidstilsynet Denne ordningen trådte i kraft 01 01 2010 Oversikt over godkjente bedriftshelsetjenester og mer informasjon om ordningen finner du på www arbeidstilsynet no bht Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for oppfølgning og kontroll av arbeidsmiljøet i egen virksomhet Her har den godkjente bedriftshelsetjenesten en viktig rolle som rådgiver og er et virkemiddel i det systematiske helse miljø og sikkerhetsarbeidet i virksomhetene Arbeidsgiver skal sørge for at den godkjente bedriftshelsetjenesten bistår arbeidsgiver arbeidstakerne arbeidsmiljøutvalg og verneombud med å skape sunne og trygge arbeidsforhold har en fri og uavhengig stilling og at tjenesten ikke er underlagt arbeidsgivers instruksjonsmyndighet i faglige spørsmål kan bistå med oppgavene i det omfang som er virksomhetens behov slik at man oppfyller forskriftens krav Den godkjente bedriftshelsetjenesten har ikke ansvar for arbeidsmiljøtilstanden i virksomheten Det har arbeidsgiver Personellet i den godkjente bedriftshelsetjenesten er rådgivere og kan i praksis bare rådgi virksomheten i det omfang virksomheten ber om råd Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 2 1 om arbeidsgivers plikter https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A72 1 Arbeidsmiljøloven 3 3 om bedriftshelsetjeneste hthttps lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A73 3 Publikasjoner Brosjyren Bedrifthelsetjenesten en god hjelper for din bedrift http www arbeidstilsynet no brosjyre html tid 78740 på arbeidstilsynet no Relevante lenker Faktaside om bedriftshelsetjeneste verne og helsepersonale http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78175 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Mobbing og trakassering Arbeidsgivaren skal sørgje for at arbeidstakarar ikkje blir utsette for trakassering eller anna upassande framferd Førebygging av mobbing på arbeidsplassen står sentralt i arbeidet for eit betre arbeidsmiljø For å unngå at ein konflikt utviklar seg til ein fastlåst situasjon er det viktig at du som leiar reagerer raskt Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 4 3 om krav til det psykososiale arbeidsmiljøet https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 3 Relevante lenker Faktaside om mobbing http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78225 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Oppfølgingsplan for arbeidstaker ved sykefravær Som arbeidsgiver skal du utarbeide en oppfølgingsplan for sykmeldte arbeidstakere Dere skal utarbeide planen i samråd med arbeidstaker og fokusere på hvordan vedkommende kan komme tilbake i arbeid Oppfølgingsplanen skal senest være utarbeidet når arbeidstaker har vært helt eller delvis borte fra arbeidet i fire uker Hovedintensjonen er at arbeidstaker skal tilbakeføres til arbeid så raskt som mulig Må tilrettelegge Når arbeidstaker har fått midlertidig eller varig redusert arbeidsevne som følge av ulykke sykdom slitasje eller lignende skal arbeidsgiver så langt det er mulig iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstaker skal kunne fortsette i sitt arbeid Oppfølgingsplan i samråd med arbeidstaker Funksjonsvurderingen skal ta utgangspunkt i hva arbeidstaker kan eller ikke kan utføre av oppgaver Dette kan avklares i en dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker Arbeidstaker kan også hente inn bistand fra andre for eksempel tillitsvalgte Det kan også hentes inn opplysninger fra behandlende lege forutsatt at arbeidstaker samtykker Planen skal sikre at dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker kommer raskt i gang og at tiltak og muligheter for å komme i arbeid igjen vurderes grundig Hvor omfattende planen og tiltakene skal være vil være avhengig av hvor omfattende funksjonssvikten er og varigheten av den Oppfølgingsplan skal sendes sykmelder Arbeidsgiver skal sende oppfølgingsplanen uoppfordret til sykmelder så snart den er utarbeidet Planen skal også sendes til NAV dersom de ber om det for eksempel i forbindelse med dialogmøter Krav til oppfølgingsplan Vurdering av arbeidstakers oppgaver og arbeidsevne Aktuelle tiltak i arbeidsgivers regi Bistand for eksempel fra bedriftshelsetjeneste og NAV Plan for videre oppfølging Dialogmøte innen sju uker Arbeidsgiver skal kalle inn arbeidstaker til dialogmøte om innholdet i oppfølgingsplanen senest sju uker etter at arbeidstaker har vært helt borte fra arbeidet med mindre det er åpenbart unødvendig For arbeidstaker som er delvis borte fra arbeidet gradert sykmeldt skal et slikt møte holdes når arbeidsgiver arbeidstaker eller sykmelder anser det hensiktsmessig På møtet kan arbeidstaker ha med seg verneombud eller tillitsvalgt hvis ønskelig Sykmelder skal være med hvis både arbeidsgiver og arbeidstaker eller arbeidstaker alene ønsker det NAV bedriftshelsetjenesten eller andre relevante aktører kan kalles inn dersom arbeidsgiver eller arbeidstaker ønsker det Deltakelse på dialogmøte arrangert av NAV etter senest 26 uker NAV skal innkalle til dette møtet Her skal det foretas vurderinger av hvilke muligheter som foreligger på arbeidsplassen og hvilke alternativer som kan være aktuelle for den sykmeldte ut fra en helsemessig vurdering NAV kan kreve at sykmelder eller annet helsepersonell skal delta i møtet hvis det anses som hensiktsmessig NAV kaller inn til møtet tre uker før det avholdes Arbeidstaker arbeidsgiver sykemelder eller NAV kan kreve at det avholdes et nytt dialogmøte mellom den sykemeldte arbeidstaker og arbeidsgiver Arbeidstaker må medvirke Arbeidstaker har plikt til å medvirke i arbeidet med å utarbeide og gjennomføre oppfølgingsplanen Dersom en arbeidstaker ikke vil medvirke vil arbeidsgiver anses som fritatt fra plikten til å utarbeide en oppfølgingsplan Hvilke opplysninger er nødvendige Opplysninger som arbeidstaker plikter å gi sin arbeidsgiver gjelder kun vedkommendes arbeidsevne Arbeidstaker har ingen plikt til å gi arbeidsgiver medisinske eller sensitive opplysninger Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 4 6 om særlig om tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 6 Relevante lenker Faktaside om sykmeldte arbeidstakere http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78249 på arbeidstilsynet no Sjekkliste for dialogmøte pdf fra arbeidstilsynet no http www arbeidstilsynet no binfil download2 php tid 229656 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Ran vold og trusler om vold Arbeidsgiver skal kartlegge risikoen for vold og trusler og lage en plan for forebygging Tilleggsinformasjon for barnehager dagsenter og andre sosiale omsorgstjenester uten botilbud Ansatte kan bli utsatt for trusler vold og sjikane Dette kan komme fra både bruker og brukerens familie og venner Vold og trusler om vold er en arbeidsmiljøfaktor av undervurdert betydning Vold godtas ikke uansett hva voldsutøveren har som bakgrunn og hensikt Ran ransfare vold og trusler påfører arbeidstakere angst smerte og fysisk skade Det kan dreie seg om vold og trusler fra gjester og arbeidskollegaer men også om trusler og vold i forbindelse med ran I arbeidsmiljøsammenheng betegner begrepene ransfare vold og trussel om vold situasjoner der man utsettes for slikt gjennom arbeidet f eks overfall ran av personer som tror at i dette arbeidsmiljøet kan det forefinnes legemidler narkotiske stoffer som kan gi rus henrunder også risiko for skade påført av dyr Bitt klor slag spark stanging og klemskader Hvordan kan du forebygge ran og vold Som arbeidsgiver skal du kartlegge risikoen for ran vold og trusler og lage en plan for forebygging av voldshandlinger Det kan være vanskelig å unngå problemet helt men du kan gjøre mye for å redusere risikoen Kartleggingen må følges opp av en handlingsplan hvor man forplikter seg til å gjennomføre konkrete tiltak Opplæring gjør trygg God opplæring gjør hverdagen tryggere for de ansatte Alle må kjenne rutinene og vite hvordan man skal oppføre seg i møte med truende personer og aggressive dyr I noen yrker kan det være nødvendig med opplæring i selvforsvar eller om hvordan en skal takle aggressive dyr Planlegging viktig Allerede under planleggingen av et nytt bygg eller en ny arbeidsplass der det er risiko for vold bør du tenke nøye gjennom plassering av mottak ekspedisjon kassadisker og andre steder der arbeidstakeren møter kunder eller klienter Unngå så langt det er mulig å legge slike lokaler på gateplan eller ut mot gaten Det er viktig å ha gode rømningsveier slik at ingen blir stående med ryggen mot veggen i truende situasjoner av mennesker eller dyr Rutiner må følges Rutinene for å forebygge vold og redusere ettervirkningene skal være en del av det systematiske HMS arbeidet på arbeidsplassen Rutinene skal være kjent for alle og alltid være oppdatert All vold og trusler om vold i sammenheng med arbeidet må registreres og følges opp av arbeidsgiveren Mye lidelse kan forhindres gjennom gode forebyggende rutiner og ved at noen tar seg av dem som har vært utsatt for vold eller trusler om vold Det er særlig viktig å ha en kollega fysisk til stede i situasjoner der det er risiko for å bli utsatt for vold Sikringstiltak Overfallsalarm interntelefon tidslåser dørkontroll og videoovervåkning er tekniske hjelpemidler som kan være med på å øke tryggheten Men selv de mest avanserte alarmene fungerer bare dersom noen oppfatter alarmen og vet hva de skal gjøre Alarmen må kontrolleres med jevne mellomrom for å se om den virker Oppfølging av arbeidstaker Mange kan få psykiske reaksjoner etter ran overfall og lignende Det er ikke alltid reaksjonene kommer med en gang For å hindre langvarige plager med angst og uro er det viktig at de som har vært utsatt for vold og alvorlige trusler snarest mulig får snakke med noen Både kollegaer familie eller venner kan bety mye i en slik situasjon Vurder også om verneombud eller fagfolk i bedriftshelsetjenesten skal kontaktes Det er svært viktig at det finnes beredskap for både fysiske og psykiske skader Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 4 3 4 om krav til det psykososiale arbeidsmiljøet https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 3 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Stress på arbeidsplassen Som arbeidsgiver skal du sørge for at det er minst mulig stress på arbeidsplassen Arbeidsrelatert stress forårsakes ikke av enkeltpersoner men skyldes snarere problemer på organisasjonsnivå som for eksempel dårlig utformede arbeidsoppgaver og dårlig organisering tilrettelegging og ledelse Arbeidstakere opplever stress når det stilles større krav i jobben enn det de er i stand til å takle De som opplever stress i lange perioder på arbeidsplassen kan utvikle alvorlige fysiske og psykiske helseproblemer For å diskutere viktige forhold for den enkeltes arbeidssituasjon bør virksomheten ha arenaer hvor uønskede situasjoner kan drøftes Eksempler på slike arenaer kan være personalmøter avdelingsmøter medarbeidersamtaler Finn mer informasjon om stress og hvordan det kan forebygges på Arbeidstilsynets faktaside se lenken nederst på siden Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 4 1 2 om generelle krav til arbeidsmiljøet https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 1 Relevante lenker Faktaside om stress på arbeidsplassen http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78247 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Tilrettelegging av arbeidet ved redusert arbeidsevne og sjukdom Arbeidsgivaren skal så langt det er mogleg setje i verk nødvendige tiltak for at arbeidstakarar med mellombels eller varig redusert arbeidsevne skal kunne få eller behalde eit passande arbeid Som arbeidsgivar skal du sørgje for at arbeidsplassen blir lagd til rette slik at verksemda kan sysselsetje arbeidstakarar med redusert arbeidsevne Ein arbeidstakar som har fått redusert arbeidsevne skal fortrinnsvis få høve til å halde fram i det vanlege arbeidet sitt eventuelt etter særskild tilrettelegging av arbeidet endringar i tekniske innretningar gjennomgått attføring eller liknande eller ved endra eller redusert arbeidstid Arbeidsgivaren skal setje i gang tiltak Det har i prinsippet ingenting å seie om den reduserte arbeidsevna har oppstått på grunn av arbeidet eller ikkje men plikta for arbeidsgivaren til å setje i verk tiltak er mykje større dersom den reduserte arbeidsevna har samanheng med arbeidstilhøve eller forsømmingar frå arbeidsgivaren si side Ikkje minst gjeld det dersom det er ønskjeleg at dei aktuelle tiltaka blir sette ut i livet for å hindre eller minske risikoen for at andre arbeidstakarar i den same verksemda skal få tilsvarande redusert arbeidsevne Nokre døme på tiltak er å leggje til rette arbeidet ved til dømes å endre rutinar arbeidstid aktiv medverknad frå andre arbeidstakarar skaffe og eller tilpasse teknisk utstyr hjelpemiddel som arbeidstakaren bruker i arbeidet sitt endre tilgangen til arbeidsplassen som til dømes døropningar tersklar installasjon av heis skaffe rullestolrampe flytte dørhandtak lysbrytarar og liknande gjennomføre opplæring omskolering arbeidstrening og liknande redusere eller endre arbeidstida Mellombelse eller varige tiltak Tiltaka som blir sette i verk kan vere mellombelse eller varige Som arbeidsgivar har du plikt til å leggje til rette arbeidet for den enkelte arbeidstakaren Arbeidstakaren på si side har plikt til å medverke for å få gjennomført dei nødvendige tiltaka I kva grad du som arbeidsgivar skal gjennomføre tiltak for at arbeidstakaren skal få behalde det vanlege arbeidet sitt kan vere eit vanskeleg spørsmål der omsynet til kva arbeidstakaren sjølv ønskjer må vege tungt Dersom det er aktuelt å overføre arbeidstakaren til anna arbeid skal de ta med arbeidstakaren og tillitsvalde på råd før avgjerda blir teken Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 4 6 om særlig om tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 6 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Val av verneombod Alle verksemder som går inn under arbeidsmiljølova må velje verneombod Verneombodet er arbeidstakarnes representant i spørsmål knytt til helse miljø og sikkerheit HMS og skal ta vare på deira interesser i saker som angår arbeidsmiljøet I utgangspunktet skal alle verksemder ha verneombod men dersom det er færre enn ti arbeidstakarar kan partane inngå ein skriftleg avtale om ei anna ordning til dømes at det ikkje skal vere verneombod ved verksemda Avtalen skal innehalde ei beskriving av kva alternativ ordning som er vald for å ta vare på interessene til arbeidstakarane i saker som har med arbeidsmiljøet å gjere Dersom de ikkje skriftleg avtaler kor lenge denne avtalen skal gjelde gjeld han for to år frå den dagen han blei skriven under Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 6 1 om plikt til å velge verneombud https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A76 1 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 3 2 om valg av verneombud http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 3 3 2 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning kapittel 2 Medvirkning fra arbeidstakere eller deres representanter http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 2 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning kapittel 3 Valg opplæring m m av verneombud og arbeidsmiljøutvalg http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 3 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning kapittel 4 Lokale verneombud og arbeidsmiljøutvalg for laste og lossearbeidere http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 4 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning kapittel 5 Regionale verneombud for bygge og anleggsvirksomhet http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 5 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning kapittel 6 Regionale verneombud for overnattingsvirksomheter serveringsvirksomheter rengjøringsvirksomheter mfl http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 6 Publikasjoner Du er valgt til verneombud http www arbeidstilsynet no brosjyre html tid 78710 på arbeidstilsynet no Vernetjenesten Arbeidstilsynets kommentarer til lov og forskrifter http www arbeidstilsynet no brosjyre html tid 78709 på arbeidstilsynet no Relevante lenker Faktaside om verneombudets roller og oppgaver http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78516 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Biologisk helsefare smittevern Biologiske faktorar vurder fare for arbeidstakarar Som arbeidsgivar skal du vurdere om arbeidstakarane er utsette for biologiske faktorar som kan utgjere ein fare for helsa og tryggleiken deira For å finne ut kva som kan gå gale når det gjeld biologiske faktorar som bakteriar virus og sopp i arbeidsmiljøet må arbeidsgivaren i første omgang kartleggje eksponeringa Arbeidstakarane skal delta Det er svært viktig at arbeidstakarane deltek aktivt i kartlegginga og risikovurderinga av biologiske faktorar Dei tilsette har plikt til å medverke Risikovurdering Ved vurdering av risiko knytt til smittefare skal arbeidsgivaren særleg ta omsyn til kva for kjende mikroorganismar som kan førekomme kva smitterisikogruppe desse er plasserte i Mikroorganismane er delte inn i fire smitterisikogrupper etter evna til å forårsake infeksjonssjukdom kor alvorleg sjukdommen er og faren for vidare spreiing kor alvorleg sjukdom eller helseskade eksponering kan føre til Det er òg viktig å vurdere om mikroorganismane kan gi eventuelle allergiske reaksjonar eller giftverknad kor ofte eksponeringa førekjem og kor lenge ho varer tilhøva på arbeidsplassen der eksponering førekjem korleis dei biologiske faktorane blir overførte til og spreier seg mellom menneske til dømes ved direkte kontaktsmitte eller ved smitteoverføring gjennom luft og vatn Det er viktig å vere klar over at mikroorganismar er levande og kan formeire seg raskt dersom dei har gode vekstvilkår Samtidig kan risikoen for smitte vere stor sjølv med små mengder levande mikroorganismar Bedriftshelsetenesta bør bidra Arbeidsgivaren bør få hjelp av nokon i bedriftshelsetenesta som har kompetanse om smittefare Arbeidet med å vurdere risikoen for eksponering og resultata av dette arbeidet skal kunne dokumenterast skriftleg Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 7 1 om gjennomgående krav til risikovurdering http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 7 7 1 Forskrift om utførelse av arbeid 6 1 om risikovurdering av fare for å utsettes for biologiske faktorer http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 6 1 Forskrift om utførelse av arbeid 6 2 om vurdering av biologiske http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 6 2 Relevante lenker Arbeidstilsynets veiledning om biologiske faktorer kap 6 Vernetiltak http www arbeidstilsynet no artikkel html tid 78908 6 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Opplæring om biologisk helsefare smittevern Som arbeidsgiver skal du gi arbeidstakerne opplæring om biologiske faktorer smittefare nødvendige vernetiltak hygienekrav og bruk av personlig verneutstyr Det er viktig å inkludere rengjørings og vedlikeholdspersonalet i opplæringen Opplæringen skal særlig inneholde informasjon om hvilke mikroorganismer arbeidstakerne kan bli eksponert for risiko for helseskade ved eksponering tiltak som kan hindre og redusere eksponering personlig hygiene og rengjøring av arbeidsplassen bruk av tobakksvarer og håndhygiene bruk og håndtering av arbeidstøy og personlig verneutstyr tiltak for å forebygge uhell prosedyrer hvis uhell oppstår tilbud om vaksine de helsemessige konsekvensene dersom arbeidet ikke utføres i samsvar med opplæringen Opplæringen skal gjentas når det er nødvendig Som arbeidsgiver bør du benytte kompetent personell i bedriftshelsetjenesten til opplæringen Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om organisering ledelse og medvirkning kapittel 8 Opplæring http www lovdata no cgi wift ldles doc sf sf sf 20111206 1355 html kap8 Forskrift om utførelse av arbeid 6 4 om opplæring i arbeid der arbeidstaker kan utsettes for biologiske faktorer http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 6 4 Publikasjoner Veiledning om biologiske faktorer http www arbeidstilsynet no artikkel html tid 78908 på arbeidstilsynet no Relevante lenker Arbeidstilsynets veiledning om biologiske faktorer kap 6 Vernetiltak http www arbeidstilsynet no artikkel html tid 78908 6 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Smittevern for arbeidstakere hygiene og rengjøring Som arbeidsgiver må du sørge for egnede hygiene og rengjøringstiltak for å redusere smittefare og annen fare for påvirkning av biologiske faktorer som kan medføre helseskade Renhold Hvilke rengjøringstiltak som kreves avhenger av smittefaren på arbeidsplassen Det vil som minimum være nødvendig med daglig renhold for å holde mengden av mikroorganismer så liten som mulig Det kan også være nødvendig å fjerne mikroorganismene ved desinfeksjon Det bør lages skriftlige rutiner for renholdet Arbeidslokaler Arbeidslokaler der det kan være smittefare skal være lette å rengjøre Det må ikke være vanskelig tilgjengelige områder Materialene som velges må eventuelt tåle de desinfeksjonsmidlene som brukes Matservering Som arbeidsgiver må du sørge for at arbeidstakerne ikke spiser og drikker i arbeidsområder hvor det kan være smittefare Desinfisering Arbeidsgiver må også sørge for at egnede desinfeksjons vaske og toalettmuligheter stilles til rådighet for arbeidstakere som utsettes for smittefare Håndvask Håndvask er spesielt viktig Arbeidsgiver må derfor legge forholdene til rette for at håndvasken blir enklest mulig å gjennomføre og at arbeidstakerne følger rutinene Håndvasker må være tilgjengelig på hensiktsmessige steder i arbeidslokalet og kranene må være berøringsfrie eller kunne opereres med albuen eller foten Det samme gjelder såpe og hudkrembeholdere Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsplassforskriften 8 2 hygiene og rengjøring http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1356 KAPITTEL 8 8 2 Forskrift om utførelse av arbeid 6 9 om hygiene og rengjøring ved eksponering av biologiske faktorer http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 6 9 Publikasjoner Veiledning om biologiske faktorer http www arbeidstilsynet no artikkel html tid 78908 på arbeidstilsynet no Relevante lenker Arbeidstilsynets veiledning om biologiske faktorer kap 6 Vernetiltak http www arbeidstilsynet no artikkel html tid 78908 6 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Vaksinasjon av arbeidstakarar Dersom det finst ein sikker og effektiv vaksine skal arbeidsgivaren tilby vaksinasjon til arbeidstakarar som er utsette for smittefare Den offentlege helsetenesta har oversikt over tilgjengelege vaksinar Det er frivillig for arbeidstakarane å ta imot tilbodet om vaksinasjon Arbeidstakarane det vedkjem skal få informasjon om fordelar og ulemper ved å la seg vaksinere Arbeidsgivaren betaler for vaksinering Arbeidsgivaren skal dekkje utgiftene til vaksinasjon Vaksinasjon skal ikkje føre til reduksjon i andre smitteførebyggjande tiltak men komme i tillegg Skriftlege retningslinjer og tilbod om vaksinasjon Som arbeidsgivar bør du sørgje for å ha retningslinjer for dei vaksinane som er aktuelle for verksemda Tilbod om vaksinasjon bør skje skriftleg og det bør også dokumenterast når slike tilbod er gitt Elevar og studentar Med arbeidstakar menes og elevar studentar som utplasseres på arbeidsplass der det kan finnast smitte I desse tilfella må ein avklare om det er skulen eller arbeidsgivar som skal gi tilbod om og betale for aktuell vaksine Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om utførelse av arbeid 6 12 om vaksinasjon av arbeidstakere som kan bli utsatt for biologiske farer http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 6 12 Forskrift om utførelse av arbeid 6 5 om vernetiltak mot biologiske faktorers smitterisiko http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 6 5 Forskrift om utførelse av arbeid 6 7 om krav om personlig verneutstyr ved arbeid med helsefarlige biologiske faktorer http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 6 7 Publikasjoner Veiledning om biologiske faktorer http www arbeidstilsynet no artikkel html tid 78908 på arbeidstilsynet no Relevante lenker Arbeidstilsynets veiledning om biologiske faktorer kap 6 Vernetiltak http www arbeidstilsynet no artikkel html tid 78908 6 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Inneklima og luftkvalitet Luftkvalitet på arbeidsplassen Dei enkelte arbeidsplassane skal ha tilfredsstillande klima og luftkvalitet Der helsefarlege kjemikaliar går ut i lufta er det heilt nødvendig med mekanisk ventilasjon og som oftast prosesstilpassa avsug Tilleggsinformasjon for barnehager dagsenter og andre sosiale omsorgstjenester uten botilbud Arbeidsmiljølovens krav til et forsvarlig innemiljø gjelder også for hjemmehjelp Arbeidsgiver må ta opp med brukerne at de ikke røyker når hjemmehjelpen er i deres hjem Dersom det er fysisk mulig må det også luftes i hjemmet hos en røyker før hjemmehjelpen kommer Lokala skal vere utforma og innreidde slik at dei enkelte arbeidsplassane får tilfredsstillande luftkvalitet Dersom det er nødvendig av omsyn til helsa til arbeidstakarane skal ventilasjonsanlegget vere utstyrt med feilvarsling Arbeidsplassane skal så langt det er mogleg vernast mot ugunstige vêrtilhøve Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsplassforskriften 2 14 om klima ventilasjon luftkvalitet mv http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1356 KAPITTEL 2 2 14 Publikasjoner Veiledning om klima og luftkvalitet på arbeidsplassen http www arbeidstilsynet no veiledning html tid 78036 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Temperatur i arbeidslokalet Arbeidslokalene skal ha tilfredsstillende temperatur Som arbeidsgiver må du sette i verk tiltak hvis de ansatte har plager under normale arbeidsforhold Anbefalt temperatur i arbeidslokalene avhenger av arbeidstakernes aktivitetsnivå Arbeidsmiljøloven eller forskrifter inneholder ingen faste temperaturgrenser Det anbefales at temperaturen holdes under 22 C ved fysisk lett innearbeid i perioder med oppvarmingsbehov Temperatur under 19 C eller over 26 C skal unngås Aktuelle tiltak ved varmebelastning kan være solavskjerming utvendig avskjerming gir best virkning ventilasjon som virker flytting av varmeavgivende utstyr isolering av varme flater kjøleanlegg Tilsvarende må du som arbeidsgiver iverksette tiltak dersom arbeidstakerne er utsatt for kuldeproblemer og trekk for eksempel fra åpne dører og porter Aktuelle tiltak ved kuldeproblemer kan være Tetting av vinduer og dører Sluser mot trekk Ekstra varmekilder eventuelt bedret isolasjon Flytte arbeidsplassen bort fra kulde og trekk Justere luftmengder og temperatur i ventilasjonsanlegg Endre driftsmåten for varmeanlegget øke nattetemperaturen Lufte radiatorer og justere termostater Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 4 4 1 og 2 om krav til det fysiske arbeidsmiljøet https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 4 Relevante lenker Faktaside om varme og kulde på jobben http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78340 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Tungt og ensformig arbeid uheldige arbeidsstillinger Arbeidsplassens utforming Som arbeidsgiver skal du sørge for at arbeidsplassen utformes slik at arbeidstakerne ikke kan påføres helseskade Arbeidsgiverens plikter Som arbeidsgiver skal du sørge for at arbeidsplassen er utformet slik at arbeidstakerne ikke påføres uheldige fysiske helsebelastninger Fare for helseskade Arbeidsplassen kan føre til økt fare for sykdom eller skade dersom det ikke er tilstrekkelig plass til å utføre arbeidsoppgaven gulvet er ujevnt eller glatt gulvet eller arbeidsunderlaget har nivåforskjeller som innebærer at objektet må håndteres i ulike høyder gulvet eller støttepunktet er ustøtt arbeidsplassen eller arbeidsmiljøet ikke gir arbeidstaker mulighet til å håndtere objektet manuelt i en forsvarlig høyde eller i en hensiktsmessig arbeidsstilling temperaturen fuktighetsgraden eller ventilasjonen ikke er hensiktsmessig synsforholdene ikke er gode Arbeidslokalene Rommenes plassering og utforming påvirker hvordan arbeidsoppgavene utføres og hvordan utstyret kan brukes Det samme gjelder størrelser på dører og passasjer Dårlige plassforhold kan øke risikoen for helseskader Harde betong

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Skriv-ut-krav/?printmode=true&printlong=true&bransjeid=7989 (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Alle krav til barnehager, dagsenter og andre sosiale omsorgstjenester uten botilbud - Regelhjelp.no
    http www dsb no no toppmeny Publikasjoner 2004 Veiledning Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn Veiledningen er endret 05 05 10 30 10 10 og 06 09 12 Tilsynsmyndighet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Kommunen ved brannvesenet http www kommunenokkelen no Brannvern krav til verksemd eller brukar Verksemda di pliktar å gjennomføre eit systematisk helse miljø og sikkerheitsarbeid internkontroll for å sikre at krav som er fastsette i eller i medhald av brann og eksplosjonsvernlova blir overhaldne Verksemda brukaren skal rapportere til eigaren av brannobjektet om alle forhold som har noko å seie for brannsikkerheita Eit brannobjekt er definert som bygning konstruksjon område opplag anlegg o a Eigaren av eit brannobjekt har hovudansvar for å dokumentere at det er forskriftsmessig bygd utstyrt og vedlikehalde med tanke på brannsikkerheit Sjå krav til eigaren av eit brannobjekt Internkontroll Verksemda di eller den som bruker brannobjektet bygningen skal gjennom internkontroll innrette seg slik at brann ikkje lett kan oppstå og slik at sikringstiltak og sikringsinnretningar verkar som dei skal Verksemda brukaren skal òg sjå til at bygningstekniske brannverntiltak og andre sikringstiltak ikkje forfell Verksemda eller brukaren av brannobjektet skal gjennomføre systematiske tiltak som sikrar at aktivitetane til verksemda blir planlagde organiserte utførte og ettersett i samsvar med krav som er fastsette i eller i medhald av helse miljø og sikkerheitslovgivinga Dersom eigaren ikkje sjølv bruker brannobjektet må han sørgje for å fordele oppgåvene mellom seg og verksemder brukarar gjennom tilsyns og samarbeidsordningar tilbakemeldingar kostnadsfordeling og anna Dokumentasjon og rutinar Etter brann og eksplosjonsvernlova 8 og internkontrollforskrifta skal verksemda kunne dokumentere at lova forskrifta og enkeltvedtak er følgde I tillegg til rutinar som krev samarbeid med den som eig brannobjektet skal leiaren av verksemda sørgje for at verksemda oppfyller krav i internkontrollforskrifta om mål for internkontrollarbeidet klare ansvarsforhold i internkontrollarbeidet i eiga verksemd risikoanalyse opplæring avviksbehandling systematisk overvaking av aktivitetane internkontrollar for å sikre at alt verkar som det skal Tilleggsinformasjon Regelverk Brann og eksplosjonsvernloven 8 om plikt til internkontroll http lovdata no lov 2002 06 14 20 8 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 2 2 http lovdata no forskrift 2002 06 26 847 2 2 Internkontrollforskriften 5 om innholdet i det systematiske HMS arbeidet http lovdata no dokument SF forskrift 1996 12 06 1127 5 q Internkontrollforskriften C2 A7 5 5 Publikasjoner Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn http www dsb no no toppmeny Publikasjoner 2004 Veiledning Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn Veiledningen er endret 05 05 10 30 10 10 og 06 09 12 Tilsynsmyndighet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Kommunen ved brannvesenet http www kommunenokkelen no Andre krav I tillegg til kravene vi har prioritert som de viktigste kan det også finnes andre bransjespesifikke og eller mer utfyllende krav innen DSBs forvaltningsområde En fullstendig oversikt over regelverkskravene finnes på Lovdata og i DSBs publikasjoner El sikkerhet barnehager dagsenter og andre sosiale omsorgstjenester uten botilbud Elektriske lavspenningsanlegg Elektriske lavspenningsanlegg Elektriske lavspenningsanlegg omfatter anlegg til bygningsinstallasjoner alarm og signalanlegg samt kommunikasjonsanlegg Lover og forskrifter regulerer hvem som får utføre reparere og vedlikeholde elektriske anlegg og hvordan disse skal utføres Myndighetene stiller krav både til deg som eier til deg som utfører og til selve utstyret under følgende områder kvalifikasjonskrav sikkerhetskrav krav til planlegging og utførelse av elektriske anlegg dokumentasjonskrav elektriske påvirkninger av omgivelsene Som eier er du ansvarlig for at arbeid utført på det elektriske anlegget utføres av kvalifisert personell Hvis eier og bruker av elektriske anlegg og elektrisk utstyr ikke selv har den nødvendige kompetanse plikter han eller hun å påse at den som skal forestå planlegging utførelse og vedlikehold inkludert reparasjon er kvalifisert til de oppgaver som skal utføres Les mer om kvalifikasjonskrav i forskrift om kvalifikasjoner for elektrofagfolk 11 17 Sikkerhetskrav Et elektrisk anlegg må oppfylle forskriftens sikkerhetskrav Mennesker og husdyr må beskyttes mot fare som kan oppstå ved direkte berøring av spenningsførende deler av anlegg og utstyr Videre må anlegget være utført slik at det ikke er noen fare for at brennbare materialer antennes på grunn av høy temperatur eller elektrisk lysbue Les mer om sikkerhetskrav for elektriske anlegg i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 20 Krav til planlegging og utførelse av elektriske anlegg Det elektriske anlegget må være tilpasset forutsatt bruk Begrepet el sikkerhet innebærer blant annet en vurdering av alle de forhold som gjelder anleggets bruksområde som skal sikre at det blir egnet til formålet for eksempel ved hjelp av risikovurderinger Les mer om egnethetskravet i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 16 Dokumentasjonskrav Som eier må du oppbevare dokumentasjon på det elektriske anlegget Dokumentasjonen må oppdateres hver gang det gjøres forandringer på det elektriske anlegget Før nytt anlegg tas i bruk og etter hver endring må den som er ansvarlig for utførelsen eller endringen av anlegget sørge for at det er kontrollert og prøvet for å sikre at det tilfredsstiller alle kravene i forskriften Enhver som er ansvarlig for prosjektering utførelse eller endring av anlegg skal utstede en erklæring om samsvar med sikkerhetskravene i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg kap V Les mer om krav til dokumentasjon i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 12 Krav til elektriske påvirkninger av omgivelsene Elektriske anlegg skal være planlagt utført og vedlikeholdt slik at de ikke frembringer elektriske og elektromagnetiske forstyrrelser som overstiger et nivå der radio tv telekommunikasjonsapparater og andre apparater eller anlegg ikke kan virke etter hensikten Anlegget og det utstyret som inngår i dette må ha tilstrekkelig indre immunitet overfor ytre elektromagnetisk påvirkning slik at anlegget kan fungere sikkert og etter hensikten For at kravene til elektromagnetisk forenlighet EMC skal oppfylles må du ved planlegging og utførelse av et anlegg ta hensyn til de instrukser som produsenten av hver enkelt del har gitt med hensyn til EMC Les mer om krav til elektriske påvirkninger av omgivelsene i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 33 Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om elektrisk utstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 01 14 36 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg http lovdata no dokument SF forskrift 1998 11 06 1060 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 12 http lovdata no forskrift 1998 11 06 1060 12 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 16 http lovdata no forskrift 1998 11 06 1060 16 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 20 http lovdata no forskrift 1998 11 06 1060 20 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 33 http lovdata no forskrift 1998 11 06 1060 33 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg kap V http lovdata no dokument SF forskrift 1998 11 06 1060 q Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg kap KAPITTEL 6 Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg http lovdata no dokument SF forskrift 2013 06 19 739 Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr 11 17 http lovdata no dokument SF forskrift 2013 06 19 739 KAPITTEL 4 Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer ATEX brukerforskrift http lovdata no dokument SF forskrift 2003 06 30 911 Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg http lovdata no dokument SF forskrift 2006 04 28 458 q Forskrift om sikkerhet ved arbeid Internkontrollforskriften http lovdata no dokument SF forskrift 1996 12 06 1127 q Internkontrollforskriften Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr eltilsynsloven http lovdata no dokument NL lov 1929 05 24 4 q Lov om tilsyn med elektriske Publikasjoner Anmodning om registrering se forskrift elektrisk utstyr 15 http www dsb no Global Publikasjoner Skjema Bokmål HR 126 dot NEK 400 Elektriske lavspenningsanlegg Installasjoner del 710 http www standard no no Sok og kjop produktkatalogen Produktpresentasjon ProductID 428290 Registrering av virksomheter som prosjekterer utfører og eller vedlikeholder elektriske anlegg http www dsb no no Ansvarsomrader EL sikkerhet Elvirksomhetsregisteret2 Standard Norge http www standard no Tilsynsmyndighet Det lokale eltilsyn http www dsb no no Ansvarsomrader EL sikkerhet Elektriske produkter Import av elektriske produkter Det lokale elektrisitetstilsyn DLE Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Andre krav I tillegg til kravene vi har prioritert som de viktigste kan det også finnes andre bransjespesifikke og eller mer utfyllende krav innen DSBs forvaltningsområde En fullstendig oversikt over regelverkskravene finnes på Lovdata og i DSBs publikasjoner Forbrukertjenester barnehager dagsenter og andre sosiale omsorgstjenester uten botilbud Andre krav I tillegg til kravene vi har prioritert som de viktigste kan det også finnes andre bransjespesifikke og eller mer utfyllende krav innen DSBs forvaltningsområde En fullstendig oversikt over regelverkskravene finnes på Lovdata og i DSBs publikasjoner Meldeplikt forbrukartenester Som eigar eller leiar av ei verksemd som tilbyr forbrukartenester skal du straks informere tilsynsmyndigheitene dersom du veit eller burde vite at tenesta utgjer ein uakseptabel risiko for helseskade Du skal òg informere om dei tiltaka som er sette i verk Føresegna om meldeplikt skal sikre at tilsynsmyndigheitene får kunnskap om farlege tenester så tidleg som mogleg Føresegna strekar under aktsemds og kunnskapsplikta for den som er ansvarleg for tenesta Tilleggsinformasjon Regelverk Produktkontrolloven 6b om meldeplikt http lovdata no lov 1976 06 11 79 6b Publikasjoner Animerte sikkerhetsfilmer på seks ulike språk som kan vises til alle som skal leie låne båt https vimeo com couchmode album 2373800 sort preset 65548441 Brosjyre om risikovurdering Kontroll med risiko gir gevinst http www arbeidstilsynet no binfil download2 php tid 99053 Faktaark Sikkerhet på lekeland informasjon til deg som driver lekeland http www dsb no no toppmeny Publikasjoner 2014 Faktaark Faktaark Sikkerhet pa lekeland informasjon til deg som driver lekeland Fishing and safety at sea in Norway in English http vimeo com 62443421 Fisketurisme her finner du informasjon om mulighet for å laste ned materiell http www sjofartsdir no om direktoratet aktuelt kampanjesider kampanjeside fisketurisme Forbrukartenesta båtutleige fokus på tryggleik ved båtutleige og tryggingsutstyr nynorsk utgåve http www dsb no no toppmeny Publikasjoner 2012 Tema 0NN Forbrukartenesta batutleige Forbrukartenesta sportsdykking fokus på tryggleik ved sportsdykking og dykkarutstyr nynorsk utgåve http www dsb no no toppmeny Publikasjoner 2012 Tema NN Forbruakartenesta Sportsdykking Forbrukertjenesten båtutleie fokus på sikkerhet ved båtutleie og sikkerhetsutstyr http www dsbinfo no DSBno 2012 Tema Btutleie Forbrukertjenesten sportsdykking fokus på sikkerhet ved sportsdykking og dykkerutstyr http www dsb no Global Publikasjoner 2012 Tema sportsdykking pdf Gästeinformation Angelsport und Sicherheit auf dem Wasser in Norwegen http www dsb no Global Produkter 20og 20forbrukertjenester Dokumenter Fisketurisme 20tysk pdf Har du trygg drift Veiledning for tilbydere av forbrukertjenester til sjøs http www dsb no Global Publikasjoner 2009 Tema temaforbrukertjenester pdf Information for tourits about fishing and safety at sea in Norway http www dsb no Global Produkter 20og 20forbrukertjenester Dokumenter Fisketurisme 20Engelsk pdf Rettleiing for tryggleik ved store arrangement nynorsk utgåve revidert januar 2014 http www dsb no no toppmeny Publikasjoner 2013 Tema Rettleiar for tryggleik ved store arrangement Temaveiledning i risikoanalyse for risikofylte forbrukertjenester http www dsb no Global Publikasjoner 2007 Tema temaveiledningrisikoanalyse pdf Veileder for sikkerhet ved store arrangementer revidert utgave januar 2014 http www dsb no no toppmeny Publikasjoner 2013 Tema Veileder for sikkerhet ved store arrangementer Tilsynsmyndighet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Aktsemdsplikt forbrukartenester Som eigar leiar eller sysselsett i ei verksemd som tilbyr forbrukartenester må du vise aktsemd og førebyggje at forbrukartenesta eller produktet som inngår i tenesta fører til helseskade Aktsemdsplikta gjeld den utoverretta tilrettelegginga av tenesta Som tilbydar av ei forbrukarteneste skal du opptre slik forbrukarane ut frå alminnelege føresetnader rimeleg kan vente Kven har ansvar for kva Eigaren leiaren har eit overordna ansvar for marknadsføring gjennomføring og heilskapleg tilrettelegging Andre sysselsette har aktsemdsplikt knytt til eigne arbeidsområde og må ha tilstrekkeleg opplæring Krava gjeld òg for frivillige organisasjonar som yter tenester og uavhengig av om det tenesta er betalt eller ikkje Kva omfattar aktsemdsplikta Aktsemdsplikta gjeld for personleg verneutstyr PVU og andre produkt som verksemda tilbyr som ein del av forbrukartenesta Dette kan til dømes vere hjelmar leddbeskyttarar alpinutstyr leikeplassutstyr rullebrett rampar trampolinar og andre sports og fritidsprodukt Du skal vurdere om produkta du tilbyr er trygge og sørgje for ettersyn og vedlikehald for å halde oppe tilstrekkeleg tryggleik Kunnskapsplikt Den som eig eller leiar ei verksemd som tilbyr forbrukartenester har plikt til å skaffe seg nødvendig kunnskap for å kunne vurdere faren for helseskade Kunnskapsplikta inneber at du skal ha spesialkunnskapar om tenesta og om risiko knytt til henne Informasjonsplikt Den som eig eller leiar ei verksemd som tilbyr forbrukartenester har plikt til å gi brukarane av tenesta tilstrekkeleg og relevant informasjon slik at dei er i stand til å vurdere tryggleiken ved tenesta Informasjonen skal vere tydeleg lett tilgjengeleg og tilpassa dei behova brukaren har I praksis kan du gi slik informasjon gjennom instruksjonar og demonstrasjonar før og medan forbrukartenesta blir utført Informasjonsplikta kjem i tillegg til andre tiltak du må setje i verk Du har altså plikt til å førebyggje farar og helseskade sjølv om du informerer godt om risikoen ved tenesta Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om antennelighet av madrasser og stoppede møbler http lovdata no dokument SF forskrift 1999 04 16 525 q Forskrift om antennelighet av madrasser Forskrift om forbud mot svært brennbare tekstiler http lovdata no dokument SF forskrift 1984 02 13 427 q Forskrift om forbud mot sv C3 A6rt Forskrift om rullebrett http lovdata no dokument SF forskrift 1989 05 03 340 q Forskrift om rullebrett Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 1996 07 19 703 q Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr Forskrift om sikkerhet ved leketøy http lovdata no dokument SF forskrift 2013 11 18 1403 q leket C3 B8y Forskrift om sikkerhet ved rafting http lovdata no dokument SF forskrift 1994 09 19 994 q Forskrift om sikkerhet ved rafting Forskrift om tryggleiken ved sportsdykking http lovdata no dokument SF forskrift 1994 11 10 1134 q Forskrift om tryggleiken ved sportsdykking Produktkontrolloven http www lovdata no cgi wift wiftldles doc app gratis www docroot all nl 19760611 079 html emne PRODUKTKONTROLLOV Publikasjoner Animerte sikkerhetsfilmer på seks ulike språk som kan vises til alle som skal leie låne båt https vimeo com couchmode album 2373800 sort preset 65548441 Brosjyre om risikovurdering Kontroll med risiko gir gevinst http www arbeidstilsynet no binfil download2 php tid 99053 Faktaark Sikkerhet på lekeland informasjon til deg som driver lekeland http www dsb no no toppmeny Publikasjoner 2014 Faktaark Faktaark Sikkerhet pa lekeland informasjon til deg som driver lekeland Fishing and safety at sea in Norway in English http vimeo com 62443421 Fisketurisme her finner du informasjon om mulighet for å laste ned materiell http www sjofartsdir no om direktoratet aktuelt kampanjesider kampanjeside fisketurisme Forbrukartenesta båtutleige fokus på tryggleik ved båtutleige og tryggingsutstyr nynorsk utgåve http www dsb no no toppmeny Publikasjoner 2012 Tema 0NN Forbrukartenesta batutleige Forbrukartenesta sportsdykking fokus på tryggleik ved sportsdykking og dykkarutstyr nynorsk utgåve http www dsb no no toppmeny Publikasjoner 2012 Tema NN Forbruakartenesta Sportsdykking Forbrukertjenesten båtutleie fokus på sikkerhet ved båtutleie og sikkerhetsutstyr http www dsbinfo no DSBno 2012 Tema Btutleie Forbrukertjenesten sportsdykking fokus på sikkerhet ved sportsdykking og dykkerutstyr http www dsb no Global Publikasjoner 2012 Tema sportsdykking pdf Gästeinformation Angelsport und Sicherheit auf dem Wasser in Norwegen http www dsb no Global Produkter 20og 20forbrukertjenester Dokumenter Fisketurisme 20tysk pdf Har du trygg drift Veiledning for tilbydere av forbrukertjenester til sjøs http www dsb no Global Publikasjoner 2009 Tema temaforbrukertjenester pdf Information for tourits about fishing and safety at sea in Norway http www dsb no Global Produkter 20og 20forbrukertjenester Dokumenter Fisketurisme 20Engelsk pdf Rettleiing for tryggleik ved store arrangement nynorsk utgåve revidert januar 2014 http www dsb no no toppmeny Publikasjoner 2013 Tema Rettleiar for tryggleik ved store arrangement Temaveiledning i risikoanalyse for risikofylte forbrukertjenester http www dsb no Global Publikasjoner 2007 Tema temaveiledningrisikoanalyse pdf Veileder for sikkerhet ved store arrangementer revidert utgave januar 2014 http www dsb no no toppmeny Publikasjoner 2013 Tema Veileder for sikkerhet ved store arrangementer Tilsynsmyndighet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Arbeidsmiljø barnehager dagsenter og andre sosiale omsorgstjenester uten botilbud Organisering av arbeidet Bedriftshelsetjeneste Virksomheter i visse bransjer er pålagt å ha godkjent bedriftshelsetjeneste I øvrige virksomheter skal arbeidsgiver knytte til seg godkjent bedriftshelsetjeneste dersom risikoforholdene i virksomheten tilsier det Vurdering av risikoforhold skal foretas som ledd i gjennomføringen av det systematiske helse miljø og sikkerhetsarbeidet Tilleggsinformasjon for barnehager dagsenter og andre sosiale omsorgstjenester uten botilbud Virksomheter i denne næringsgruppen er pålagt å være tilknyttet en bedriftshelsetjeneste som er godkjent av Arbeidstilsynet Bedriftshelsetjenesten skal bistå virksomheten i det forebyggende HMS arbeidet følge opp arbeidstakernes helse i forhold til arbeidssituasjonen og bidra til å skape trygge og sunne arbeidsforhold Bedriftshelsetjenesten skal ha en fri og uavhengig stilling i arbeidsmiljøspørsmål Krav til virksomheter som er pålagt bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste BHT Virksomheten må påse at bedriftshelsetjenesten er godkjent av Arbeidstilsynet Denne ordningen trådte i kraft 01 01 2010 Oversikt over godkjente bedriftshelsetjenester og mer informasjon om ordningen finner du på www arbeidstilsynet no bht Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for oppfølgning og kontroll av arbeidsmiljøet i egen virksomhet Her har den godkjente bedriftshelsetjenesten en viktig rolle som rådgiver og er et virkemiddel i det systematiske helse miljø og sikkerhetsarbeidet i virksomhetene Arbeidsgiver skal sørge for at den godkjente bedriftshelsetjenesten bistår arbeidsgiver arbeidstakerne arbeidsmiljøutvalg og verneombud med å skape sunne og trygge arbeidsforhold har en fri og uavhengig stilling og at tjenesten ikke er underlagt arbeidsgivers instruksjonsmyndighet i faglige spørsmål kan bistå med oppgavene i det omfang som er virksomhetens behov slik at man oppfyller forskriftens krav Den godkjente bedriftshelsetjenesten har ikke ansvar for arbeidsmiljøtilstanden i virksomheten Det har arbeidsgiver Personellet i den godkjente bedriftshelsetjenesten er rådgivere og kan i praksis bare rådgi virksomheten i det omfang virksomheten ber om råd Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 2 1 om arbeidsgivers plikter https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A72 1 Arbeidsmiljøloven 3 3 om bedriftshelsetjeneste hthttps lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A73 3 Publikasjoner Brosjyren Bedrifthelsetjenesten en god hjelper for din bedrift http www arbeidstilsynet no brosjyre html tid 78740 på arbeidstilsynet no Relevante lenker Faktaside om bedriftshelsetjeneste verne og helsepersonale http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78175 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Mobbing og trakassering Arbeidsgivaren skal sørgje for at arbeidstakarar ikkje blir utsette for trakassering eller anna upassande framferd Førebygging av mobbing på arbeidsplassen står sentralt i arbeidet for eit betre arbeidsmiljø For å unngå at ein konflikt utviklar seg til ein fastlåst situasjon er det viktig at du som leiar reagerer raskt Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 4 3 om krav til det psykososiale arbeidsmiljøet https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 3 Relevante lenker Faktaside om mobbing http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78225 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Oppfølgingsplan for arbeidstaker ved sykefravær Som arbeidsgiver skal du utarbeide en oppfølgingsplan for sykmeldte arbeidstakere Dere skal utarbeide planen i samråd med arbeidstaker og fokusere på hvordan vedkommende kan komme tilbake i arbeid Oppfølgingsplanen skal senest være utarbeidet når arbeidstaker har vært helt eller delvis borte fra arbeidet i fire uker Hovedintensjonen er at arbeidstaker skal tilbakeføres til arbeid så raskt som mulig Må tilrettelegge Når arbeidstaker har fått midlertidig eller varig redusert arbeidsevne som følge av ulykke sykdom slitasje eller lignende skal arbeidsgiver så langt det er mulig iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstaker skal kunne fortsette i sitt arbeid Oppfølgingsplan i samråd med arbeidstaker Funksjonsvurderingen skal ta utgangspunkt i hva arbeidstaker kan eller ikke kan utføre av oppgaver Dette kan avklares i en dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker Arbeidstaker kan også hente inn bistand fra andre for eksempel tillitsvalgte Det kan også hentes inn opplysninger fra behandlende lege forutsatt at arbeidstaker samtykker Planen skal sikre at dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker kommer raskt i gang og at tiltak og muligheter for å komme i arbeid igjen vurderes grundig Hvor omfattende planen og tiltakene skal være vil være avhengig av hvor omfattende funksjonssvikten er og varigheten av den Oppfølgingsplan skal sendes sykmelder Arbeidsgiver skal sende oppfølgingsplanen uoppfordret til sykmelder så snart den er utarbeidet Planen skal også sendes til NAV dersom de ber om det for eksempel i forbindelse med dialogmøter Krav til oppfølgingsplan Vurdering av arbeidstakers oppgaver og arbeidsevne Aktuelle tiltak i arbeidsgivers regi Bistand for eksempel fra bedriftshelsetjeneste og NAV Plan for videre oppfølging Dialogmøte innen sju uker Arbeidsgiver skal kalle inn arbeidstaker til dialogmøte om innholdet i oppfølgingsplanen senest sju uker etter at arbeidstaker har vært helt borte fra arbeidet med mindre det er åpenbart unødvendig For arbeidstaker som er delvis borte fra arbeidet gradert sykmeldt skal et slikt møte holdes når arbeidsgiver arbeidstaker eller sykmelder anser det hensiktsmessig På møtet kan arbeidstaker ha med seg verneombud eller tillitsvalgt hvis ønskelig Sykmelder skal være med hvis både arbeidsgiver og arbeidstaker eller arbeidstaker alene ønsker det NAV bedriftshelsetjenesten eller andre relevante aktører kan kalles inn dersom arbeidsgiver eller arbeidstaker ønsker det Deltakelse på dialogmøte arrangert av NAV etter senest 26 uker NAV skal innkalle til dette møtet Her skal det foretas vurderinger av hvilke muligheter som foreligger på arbeidsplassen og hvilke alternativer som kan være aktuelle for den sykmeldte ut fra en helsemessig vurdering NAV kan kreve at sykmelder eller annet helsepersonell skal delta i møtet hvis det anses som hensiktsmessig NAV kaller inn til møtet tre uker før det avholdes Arbeidstaker arbeidsgiver sykemelder eller NAV kan kreve at det avholdes et nytt dialogmøte mellom den sykemeldte arbeidstaker og arbeidsgiver Arbeidstaker må medvirke Arbeidstaker har plikt til å medvirke i arbeidet med å utarbeide og gjennomføre oppfølgingsplanen Dersom en arbeidstaker ikke vil medvirke vil arbeidsgiver anses som fritatt fra plikten til å utarbeide en oppfølgingsplan Hvilke opplysninger er nødvendige Opplysninger som arbeidstaker plikter å gi sin arbeidsgiver gjelder kun vedkommendes arbeidsevne Arbeidstaker har ingen plikt til å gi arbeidsgiver medisinske eller sensitive opplysninger Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 4 6 om særlig om tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 6 Relevante lenker Faktaside om sykmeldte arbeidstakere http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78249 på arbeidstilsynet no Sjekkliste for dialogmøte pdf fra arbeidstilsynet no http www arbeidstilsynet no binfil download2 php tid 229656 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Ran vold og trusler om vold Arbeidsgiver skal kartlegge risikoen for vold og trusler og lage en plan for forebygging Tilleggsinformasjon for barnehager dagsenter og andre sosiale omsorgstjenester uten botilbud Ansatte kan bli utsatt for trusler vold og sjikane Dette kan komme fra både bruker og brukerens familie og venner Vold og trusler om vold er en arbeidsmiljøfaktor av undervurdert betydning Vold godtas ikke uansett hva voldsutøveren har som bakgrunn og hensikt Ran ransfare vold og trusler påfører arbeidstakere angst smerte og fysisk skade Det kan dreie seg om vold og trusler fra gjester og arbeidskollegaer men også om trusler og vold i forbindelse med ran I arbeidsmiljøsammenheng betegner begrepene ransfare vold og trussel om vold situasjoner der man utsettes for slikt gjennom arbeidet f eks overfall ran av personer som tror at i dette arbeidsmiljøet kan det forefinnes legemidler narkotiske stoffer som kan gi rus henrunder også risiko for skade påført av dyr Bitt klor slag spark stanging og klemskader Hvordan kan du forebygge ran og vold Som arbeidsgiver skal du kartlegge risikoen for ran vold og trusler og lage en plan for forebygging av voldshandlinger Det kan være vanskelig å unngå problemet helt men du kan gjøre mye for å redusere risikoen Kartleggingen må følges opp av en handlingsplan hvor man forplikter seg til å gjennomføre konkrete tiltak Opplæring gjør trygg God opplæring gjør hverdagen tryggere for de ansatte Alle må kjenne rutinene og vite hvordan man skal oppføre seg i møte med truende personer og aggressive dyr I noen yrker kan det være nødvendig med opplæring i selvforsvar eller om hvordan en skal takle aggressive dyr Planlegging viktig Allerede under planleggingen av et nytt bygg eller en ny arbeidsplass der det er risiko for vold bør du tenke nøye gjennom plassering av mottak ekspedisjon kassadisker og andre steder der arbeidstakeren møter kunder eller klienter Unngå så langt det er mulig å legge slike lokaler på gateplan eller ut mot gaten Det er viktig å ha gode rømningsveier slik at ingen blir stående med ryggen mot veggen i truende situasjoner av mennesker eller dyr Rutiner må følges Rutinene for å forebygge vold og redusere ettervirkningene skal være en del av det systematiske HMS arbeidet på arbeidsplassen Rutinene skal være kjent for alle og alltid være oppdatert All vold og trusler om vold i sammenheng med arbeidet må registreres og følges opp av arbeidsgiveren Mye lidelse kan forhindres gjennom gode forebyggende rutiner og ved at noen tar seg av dem som har vært utsatt for vold eller trusler om vold Det er særlig viktig å ha en kollega fysisk til stede i situasjoner der det er risiko for å bli utsatt for vold Sikringstiltak Overfallsalarm interntelefon tidslåser dørkontroll og videoovervåkning er tekniske hjelpemidler som kan være med på å øke tryggheten Men selv de mest avanserte alarmene fungerer bare dersom noen oppfatter alarmen og vet hva de skal gjøre Alarmen må kontrolleres med jevne mellomrom for å se om den virker Oppfølging av arbeidstaker Mange kan få psykiske reaksjoner etter ran overfall og lignende Det er ikke alltid reaksjonene kommer med en gang For å hindre langvarige plager med angst og uro er det viktig at de som har vært utsatt for vold og alvorlige trusler snarest mulig får snakke med noen Både kollegaer familie eller venner kan bety mye i en slik situasjon Vurder også om verneombud eller fagfolk i bedriftshelsetjenesten skal kontaktes Det er svært viktig at det finnes beredskap for både fysiske og psykiske skader Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 4 3 4 om krav til det psykososiale arbeidsmiljøet https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 3 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Stress på arbeidsplassen Som arbeidsgiver skal du sørge for at det er minst mulig stress på arbeidsplassen Arbeidsrelatert stress forårsakes ikke av enkeltpersoner men skyldes snarere problemer på organisasjonsnivå som for eksempel dårlig utformede arbeidsoppgaver og dårlig organisering tilrettelegging og ledelse Arbeidstakere opplever stress når det stilles større krav i jobben enn det de er i stand til å takle De som opplever stress i lange perioder på arbeidsplassen kan utvikle alvorlige fysiske og psykiske helseproblemer For å diskutere viktige forhold for den enkeltes arbeidssituasjon bør virksomheten ha arenaer hvor uønskede situasjoner kan drøftes Eksempler på slike arenaer kan være personalmøter avdelingsmøter medarbeidersamtaler Finn mer informasjon om stress og hvordan det kan forebygges på Arbeidstilsynets faktaside se lenken nederst på siden Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 4 1 2 om generelle krav til arbeidsmiljøet https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 1 Relevante lenker Faktaside om stress på arbeidsplassen http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78247 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Tilrettelegging av arbeidet ved redusert arbeidsevne og sjukdom Arbeidsgivaren skal så langt det er mogleg setje i verk nødvendige tiltak for at arbeidstakarar med mellombels eller varig redusert arbeidsevne skal kunne få eller behalde eit passande arbeid Som arbeidsgivar skal du sørgje for at arbeidsplassen blir lagd til rette slik at verksemda kan sysselsetje arbeidstakarar med redusert arbeidsevne Ein arbeidstakar som har fått redusert arbeidsevne skal fortrinnsvis få høve til å halde fram i det vanlege arbeidet sitt eventuelt etter særskild tilrettelegging av arbeidet endringar i tekniske innretningar gjennomgått attføring eller liknande eller ved endra eller redusert arbeidstid Arbeidsgivaren skal setje i gang tiltak Det har i prinsippet ingenting å seie om den reduserte arbeidsevna har oppstått på grunn av arbeidet eller ikkje men plikta for arbeidsgivaren til å setje i verk tiltak er mykje større dersom den reduserte arbeidsevna har samanheng med arbeidstilhøve eller forsømmingar frå arbeidsgivaren si side Ikkje minst gjeld det dersom det er ønskjeleg at dei aktuelle tiltaka blir sette ut i livet for å hindre eller minske risikoen for at andre arbeidstakarar i den same verksemda skal få tilsvarande redusert arbeidsevne Nokre døme på tiltak er å leggje til rette arbeidet ved til dømes å endre rutinar arbeidstid aktiv medverknad frå andre arbeidstakarar skaffe og eller tilpasse teknisk utstyr hjelpemiddel som arbeidstakaren bruker i arbeidet sitt endre tilgangen til arbeidsplassen som til dømes døropningar tersklar installasjon av heis skaffe rullestolrampe flytte dørhandtak lysbrytarar og liknande gjennomføre opplæring omskolering arbeidstrening og liknande redusere eller endre arbeidstida Mellombelse eller varige tiltak Tiltaka som blir sette i verk kan vere mellombelse eller varige Som arbeidsgivar har du plikt til å leggje til rette arbeidet for den enkelte arbeidstakaren Arbeidstakaren på si side har plikt til å medverke for å få gjennomført dei nødvendige tiltaka I kva grad du som arbeidsgivar skal gjennomføre tiltak for at arbeidstakaren skal få behalde det vanlege arbeidet sitt kan vere eit vanskeleg spørsmål der omsynet til kva arbeidstakaren sjølv ønskjer må vege tungt Dersom det er aktuelt å overføre arbeidstakaren til anna arbeid skal de ta med arbeidstakaren og tillitsvalde på råd før avgjerda blir teken Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 4 6 om særlig om tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 6 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Val av verneombod Alle verksemder som går inn under arbeidsmiljølova må velje verneombod Verneombodet er arbeidstakarnes representant i spørsmål knytt til helse miljø og sikkerheit HMS og skal ta vare på deira interesser i saker som angår arbeidsmiljøet I utgangspunktet skal alle verksemder ha verneombod men dersom det er færre enn ti arbeidstakarar kan partane inngå ein skriftleg avtale om ei anna ordning til dømes at det ikkje skal vere verneombod ved verksemda Avtalen skal innehalde ei beskriving av kva alternativ ordning som er vald for å ta vare på interessene til arbeidstakarane i saker som har med arbeidsmiljøet å gjere Dersom de ikkje skriftleg avtaler kor lenge denne avtalen skal gjelde gjeld han for to år frå den dagen han blei skriven under Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 6 1 om plikt til å velge verneombud https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A76 1 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 3 2 om valg av verneombud http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 3 3 2 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning kapittel 2 Medvirkning fra arbeidstakere eller deres representanter http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 2 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning kapittel 3 Valg opplæring m m av verneombud og arbeidsmiljøutvalg http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 3 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning kapittel 4 Lokale verneombud og arbeidsmiljøutvalg for laste og lossearbeidere http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 4 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning kapittel 5 Regionale verneombud for bygge og anleggsvirksomhet http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 5 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning kapittel 6 Regionale verneombud for overnattingsvirksomheter serveringsvirksomheter rengjøringsvirksomheter mfl http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 6 Publikasjoner Du er valgt til verneombud http www arbeidstilsynet no brosjyre html tid 78710 på arbeidstilsynet no Vernetjenesten Arbeidstilsynets kommentarer til lov og forskrifter http www arbeidstilsynet no brosjyre html tid 78709 på arbeidstilsynet no Relevante lenker Faktaside om verneombudets roller og oppgaver http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78516 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Biologisk helsefare smittevern Biologiske faktorar vurder fare for arbeidstakarar Som arbeidsgivar skal du vurdere om arbeidstakarane er utsette for biologiske faktorar som kan utgjere ein fare for helsa og tryggleiken deira For å finne ut kva som kan gå gale når det gjeld biologiske faktorar som bakteriar virus og sopp i arbeidsmiljøet må arbeidsgivaren i første omgang kartleggje eksponeringa Arbeidstakarane skal delta Det er svært viktig at arbeidstakarane deltek aktivt i kartlegginga og risikovurderinga av biologiske faktorar Dei tilsette har plikt til å medverke Risikovurdering Ved vurdering av risiko knytt til smittefare skal arbeidsgivaren særleg ta omsyn til kva for kjende mikroorganismar som kan førekomme kva smitterisikogruppe desse er plasserte i Mikroorganismane er delte inn i fire smitterisikogrupper etter evna til å forårsake infeksjonssjukdom kor alvorleg sjukdommen er og faren for vidare spreiing kor alvorleg sjukdom eller helseskade eksponering kan føre til Det er òg viktig å vurdere om mikroorganismane kan gi eventuelle allergiske reaksjonar eller giftverknad kor ofte eksponeringa førekjem og kor lenge ho varer tilhøva på arbeidsplassen der eksponering førekjem korleis dei biologiske faktorane blir overførte til og spreier seg mellom menneske til dømes ved direkte kontaktsmitte eller ved smitteoverføring gjennom luft og vatn Det er viktig å vere klar over at mikroorganismar er levande og kan formeire seg raskt dersom dei har gode vekstvilkår Samtidig kan risikoen for smitte vere stor sjølv med små mengder levande mikroorganismar Bedriftshelsetenesta bør bidra Arbeidsgivaren bør få hjelp av nokon i bedriftshelsetenesta som har kompetanse om smittefare Arbeidet med å vurdere risikoen for eksponering og resultata av dette arbeidet skal kunne dokumenterast skriftleg Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 7 1 om gjennomgående krav til risikovurdering http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 7 7 1 Forskrift om utførelse av arbeid 6 1 om risikovurdering av fare for å utsettes for biologiske faktorer http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 6 1 Forskrift om utførelse av arbeid 6 2 om vurdering av biologiske http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 6 2 Relevante lenker Arbeidstilsynets veiledning om biologiske faktorer kap 6 Vernetiltak http www arbeidstilsynet no artikkel html tid 78908 6 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Opplæring om biologisk helsefare smittevern Som arbeidsgiver skal du gi arbeidstakerne opplæring om biologiske faktorer smittefare nødvendige vernetiltak hygienekrav og bruk av personlig verneutstyr Det er viktig å inkludere rengjørings og vedlikeholdspersonalet i opplæringen Opplæringen skal særlig inneholde informasjon om hvilke mikroorganismer arbeidstakerne kan bli eksponert for risiko for helseskade ved eksponering tiltak som kan hindre og redusere eksponering personlig hygiene og rengjøring av arbeidsplassen bruk av tobakksvarer og håndhygiene bruk og håndtering av arbeidstøy og personlig verneutstyr tiltak for å forebygge uhell prosedyrer hvis uhell oppstår tilbud om vaksine de helsemessige konsekvensene dersom arbeidet ikke utføres i samsvar med opplæringen Opplæringen skal gjentas når det er nødvendig Som arbeidsgiver bør du benytte kompetent personell i bedriftshelsetjenesten til opplæringen Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om organisering ledelse og medvirkning kapittel 8 Opplæring http www lovdata no cgi wift ldles doc sf sf sf 20111206 1355 html kap8 Forskrift om utførelse av arbeid 6 4 om opplæring i arbeid der arbeidstaker kan utsettes for biologiske faktorer http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 6 4 Publikasjoner Veiledning om biologiske faktorer http www arbeidstilsynet no artikkel html tid 78908 på arbeidstilsynet no Relevante lenker Arbeidstilsynets veiledning om biologiske faktorer kap 6 Vernetiltak http www arbeidstilsynet no artikkel html tid 78908 6 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Smittevern for arbeidstakere hygiene og rengjøring Som arbeidsgiver må du sørge for egnede hygiene og rengjøringstiltak for å redusere smittefare og annen fare for påvirkning av biologiske faktorer som kan medføre helseskade Renhold Hvilke rengjøringstiltak som kreves avhenger av smittefaren på arbeidsplassen Det vil som minimum være nødvendig med daglig renhold for å holde mengden av mikroorganismer så liten som mulig Det kan også være nødvendig å fjerne mikroorganismene ved desinfeksjon Det bør lages skriftlige rutiner for renholdet Arbeidslokaler Arbeidslokaler der det kan være smittefare skal være lette å rengjøre Det må ikke være vanskelig tilgjengelige områder Materialene som velges må eventuelt tåle de desinfeksjonsmidlene som brukes Matservering Som arbeidsgiver må du sørge for at arbeidstakerne ikke spiser og drikker i arbeidsområder hvor det kan være smittefare Desinfisering Arbeidsgiver må også sørge for at egnede desinfeksjons vaske og toalettmuligheter stilles til rådighet for arbeidstakere som utsettes for smittefare Håndvask Håndvask er spesielt viktig Arbeidsgiver må derfor legge forholdene til rette for at håndvasken blir enklest mulig å gjennomføre og at arbeidstakerne følger rutinene Håndvasker må være tilgjengelig på hensiktsmessige steder i arbeidslokalet og kranene må være berøringsfrie eller kunne opereres med albuen eller foten Det samme gjelder såpe og hudkrembeholdere Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsplassforskriften 8 2 hygiene og rengjøring http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1356

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Skriv-ut-krav/?printmode=true&printlong=true&bransjeid=7989&allekrav=true (2016-01-04)
    Open archived version from archive