archive-no.com » NO » R » REGELHJELP.NO

Total: 1542

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".
  • Viktigste krav til distribusjon av gass gjennom ledningsnett - Regelhjelp.no
    avvik identifiserast og tiltak setjast i verk Målsetjingar risikoanalysar o a er viktige element i helse miljø og sikkerheitsarbeidet som skal dokumenterast Brannsikkerheit må byggje på heilskapsvurderingar og omfatte både tekniske og organisatoriske tiltak Dokumentasjon av brannsikkerheit Brannsikkerheita i brannobjekt utgjer eit viktig fundament i det totale HMS arbeidet til bygningseigaren Som eigar må du kartleggje vurdere og dokumentere at brannobjektet er bygd utstyrt vedlikehalde og brukt i samsvar med føresetnader som gjekk fram av regelverket då ferdigattesten i byggjesaka blei gitt tilleggskrav som går fram av gjeldande brann og eksplosjonsvernlovgiving om førebygging av brann som mellom anna stiller krav om at eldre bygningar oppførte før 1985 skal oppgraderast til dagens sikkerheitsnivå krav til rutinemessig kontroll ettersyn og vedlikehald av brannsikringstiltak installasjonar utstyr bygningsdelar fyringsanlegg o a Etablering av samarbeidsavtalar Som eigar må du etablere samarbeidsavtalar med verksemder brukarar som leiger brannobjektet eller lokale i brannobjektet Særskilde brannobjekt Brannobjekt med fare for tap av mange liv skal registrerast av kommunen som særskilt brannobjekt etter brann og eksplosjonsvernlova 13 Det gjeld hotell og overnattingsstader sjukehus sjukeheimar serveringsstader messer fleirbrukshallar liknande bygningar Brannvesenet fører tilsyn med desse bygningane og kan gi pålegg om å rette avvik Dokumentasjon ved særskilde brannobjekt For særskilde brannobjekt er det i tillegg til krava i internkontrollforskrifta ei særskild plikt for eigaren verksemda å dokumentere eit system som tilfredsstiller lovgivinga innanfor brann og eksplosjonsvern på områda dokumentasjon av sikkerheit brannvernleiar opplæring og brannøvingar instruksar og planar o a beredskapsplan vakt eller anna overvaking unormal eller sterkt varierande risiko For særskilde brannobjekt er det òg gitt særskilde plikter for personsikkerheit materiell sikkerheit sløkkjevatn Tilleggsinformasjon Regelverk Brann og eksplosjonsvernloven 6 om eiers plikter http lovdata no lov 2002 06 14 20 6 Brann og eksplosjonsvernloven 8 om plikt til internkontroll http lovdata no lov 2002 06 14 20 8 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 2 1 http lovdata no forskrift 2002 06 26 847 2 1 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 2 4 http lovdata no forskrift 2002 06 26 847 2 4 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn kapittel 3 om krav til organisatoriske tiltak i særskilte brannobjekter http lovdata no dokument SF forskrift 2002 06 26 847 q Forskrift om brannforebyggende tiltak og KAPITTEL 3 Lov om planlegging og byggesaksbehandling plan og bygningsloven http lovdata no dokument NL lov 2008 06 27 71 q Lov om planlegging og byggesaksbehandling Plan og bygningslovgivningen for bygg oppført før 1997 http oppslagsverket dsb no content arkiv plan bygg Publikasjoner Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn http www dsb no no toppmeny Publikasjoner 2004 Veiledning Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn Veiledningen er endret 05 05 10 30 10 10 og 06 09 12 Tilsynsmyndighet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Kommunen ved brannvesenet http www kommunenokkelen no Brannvern krav til verksemd eller brukar Verksemda di pliktar å gjennomføre eit systematisk helse miljø og sikkerheitsarbeid internkontroll for å sikre at krav som er fastsette i eller i medhald av brann og eksplosjonsvernlova blir overhaldne Verksemda brukaren skal rapportere til eigaren av brannobjektet om alle forhold som har noko å seie for brannsikkerheita Eit brannobjekt er definert som bygning konstruksjon område opplag anlegg o a Eigaren av eit brannobjekt har hovudansvar for å dokumentere at det er forskriftsmessig bygd utstyrt og vedlikehalde med tanke på brannsikkerheit Sjå krav til eigaren av eit brannobjekt Internkontroll Verksemda di eller den som bruker brannobjektet bygningen skal gjennom internkontroll innrette seg slik at brann ikkje lett kan oppstå og slik at sikringstiltak og sikringsinnretningar verkar som dei skal Verksemda brukaren skal òg sjå til at bygningstekniske brannverntiltak og andre sikringstiltak ikkje forfell Verksemda eller brukaren av brannobjektet skal gjennomføre systematiske tiltak som sikrar at aktivitetane til verksemda blir planlagde organiserte utførte og ettersett i samsvar med krav som er fastsette i eller i medhald av helse miljø og sikkerheitslovgivinga Dersom eigaren ikkje sjølv bruker brannobjektet må han sørgje for å fordele oppgåvene mellom seg og verksemder brukarar gjennom tilsyns og samarbeidsordningar tilbakemeldingar kostnadsfordeling og anna Dokumentasjon og rutinar Etter brann og eksplosjonsvernlova 8 og internkontrollforskrifta skal verksemda kunne dokumentere at lova forskrifta og enkeltvedtak er følgde I tillegg til rutinar som krev samarbeid med den som eig brannobjektet skal leiaren av verksemda sørgje for at verksemda oppfyller krav i internkontrollforskrifta om mål for internkontrollarbeidet klare ansvarsforhold i internkontrollarbeidet i eiga verksemd risikoanalyse opplæring avviksbehandling systematisk overvaking av aktivitetane internkontrollar for å sikre at alt verkar som det skal Tilleggsinformasjon Regelverk Brann og eksplosjonsvernloven 8 om plikt til internkontroll http lovdata no lov 2002 06 14 20 8 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 2 2 http lovdata no forskrift 2002 06 26 847 2 2 Internkontrollforskriften 5 om innholdet i det systematiske HMS arbeidet http lovdata no dokument SF forskrift 1996 12 06 1127 5 q Internkontrollforskriften C2 A7 5 5 Publikasjoner Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn http www dsb no no toppmeny Publikasjoner 2004 Veiledning Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn Veiledningen er endret 05 05 10 30 10 10 og 06 09 12 Tilsynsmyndighet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Kommunen ved brannvesenet http www kommunenokkelen no Strålevern distribusjon av gass gjennom ledningsnett Kompetanse og opplæring Kompetanse og opplæring i strålevern Ansatte og andre tilknyttende personer som kan bli eksponert for stråling skal ha tilstrekkelig kompetanse innen strålevern Tilstrekkelig kompetanse innebærer også kjennskap til sikker håndtering av strålekilder og måle og verneutstyr Dere bør ha rutiner som sikrer at nyansatte ikke tar i bruk strålekilder uten å ha fått opplæring i sikker bruk på forhånd slik at man vet hvor strålingen kan komme fra hvor store doser man kan få hvordan man i praksis kan redusere eksponeringen o l En del av opplæringen av nyansatte bør inkludere en innføring i gjeldende instrukser og arbeidsprosedyrer Strålevernkompetanse til bruker av strålekilder må minimum inkludere de viktigste dosebegrensende faktorene Skjerming Eventuell bruk av blyfrakk og annet verneutstyr Stå bak en vegg o l Tid Ikke vær lenger til stede i nærheten av strålekilden enn nødvendig ikke bruk utstyret mer enn nødvendig o l Avstand Hold størst mulig avstand fra strålekilden gå ut av rommet o l Innblending kollimator Bruk minst mulig strålefelt for å redusere risikoen for å bli utsatt for persondoser fra spredt stråling Tilleggsinformasjon Tilsynsmyndighet Statens strålevern http www nrpa no Verneutstyr tekniske krav og merking Personlig verneutstyr annet sikkerhetsutstyr og skjerming av lokaler Når dere bruker strålekilder kan det være aktuelt å bruke personlig verneutstyr annet sikkerhetsutstyr og skjerme lokalene Stråleskjerming og annet sikkerhetsutstyr som personlig verneutstyr og tekniske sikkerhetssystemer skal finnes der det er nødvendig Dere må regelmessig forsikre dere om at sikkerhetsutstyr og sikkerhetsfunksjoner fungerer etter hensikten Aktuelt sikkerhetsutstyr kan være Personlig verneutstyr som blygummiforklær transportable skjermer pipetellere m m Tekniske sikkerhetssystemer som avbryter bestrålingen dersom dør eller sperrer åpnes Nødstoppbrytere og varselskilt med opplysende tekst om at stråling genereres Strålevernmonitorer komtanimeringsmonitorer m m Spesialverktøy skjermingsbeholdere m m Dere skal planlegge og utøve strålebruken slik at ansatte og andre personer eksponeres for minst mulig stråling Eksponering til allmennheten fra deres virksomhet skal ikke føre til at individ blir eksponert for mer enn 0 25 mSv per år Kontorpersonell teknisk personell og andre arbeidstakere der eksponering ikke er en påregnelig del av yrkesutøvelsen regnes som en del av allmennheten Yrkeseksponerte arbeidstakere dvs de som har arbeidsoppgaver direkte knyttet til bruken av strålekildene kan ikke utsettes for stråledoser større enn 1 mSv per år utenfor kontrollert eller overvåket område se Klassifisering og merking av arbeidsplassen Stråleskjerming skal finnes der det er nødvendig For noen typer strålebruk innebærer dette at ekstra skjerming må bygges inn i vegger Andre steder kan det være nødvendig å skjerme benker avtrekkskap o l Dere må også vurdere behovet for skjerming av tak gulv dører og vinduer Tilleggsinformasjon Tilsynsmyndighet Statens strålevern http www nrpa no Tekniske krav til strålekjelder og merking av utstyret Eigaren pliktar å forsikre seg om at strålekjelder er i bra stand til kvar tid Røntgenapparat og radioaktive kjelder skal vere merkte med standard symbol for ioniserande stråling strålepropellen Kapsla radioaktive kjelder skal overhalde krav som er tilrådde i ISO 2919 Sealed radioactive sources classification De skal utføre lekkasjetest av utstyr der kjeldekapslinga regelmessig blir utsett for mekanisk eller kjemisk slitasje og ved konkret mistanke om skade på kjeldekapslinga De må forsikre dykk om at eventuelle tryggingsfunksjonar til strålekjelder fungerer slik dei skal til dømes at lys eller lydsignal viser når stråling blir generert at lukkemekanismar fungerer og at merkinga av utstyret er intakt Kontrollar av utstyret må dokumenterast skriftleg Teknisk dokumentasjon på yteevne bruksrettleiing beskriving av vedlikehald og beskriving av strålevern og tryggleik skal finnast på norsk eller engelsk For kvar enkelt strålekjelde skal det liggje føre teknisk måleprotokoll med resultat frå ferdigstilling mottakskontroll og periodiske kontrollar av utstyret i tillegg til vedlikehalds og servicerapportar Tilleggsinformasjon Tilsynsmyndighet Statens strålevern http www nrpa no Risikovurdering og internkontroll Risikovurdering og forebyggende tiltak Før dere skal bruke eller håndtere strålekilder må dere kartlegge og vurdere de risikomomenter som er forbundet med strålingen Dere må iverksette nødvendige forebyggende tiltak Dere må ikke sette i gang nye aktiviteter som omfatter strålekilder før dere har vurdert risikoen og iverksatt nødvendige forebyggende tiltak Dere må dokumentere risikovurderingen skriftlig For nærmere beskrivelse av risikovurderinger se her Internkontroll Tilleggsinformasjon Tilsynsmyndighet Statens strålevern http www nrpa no Internkontroll instrukser og prosedyrer for strålevern Dere må utarbeide skriftlige instrukser og arbeidsprosedyrer som sikrer et forsvarlig strålevern Dere må ha rutiner for å fange opp alle ansatte som er involvert i bruken av strålekilden og også andre tilknyttede personer Andre tilknyttede personer kan være samarbeidspartnere innleid personell vedlikeholdspersonell leverandører o l Skriftlige rutiner må være i overensstemmelse med praksis knyttet til strålebruken For nærmere beskrivelse av internkontroll se her Tilleggsinformasjon Regelverk Internkontrollforskriften 5 om innholdet i det systematiske helse miljø og sikkerhetsarbeidet https lovdata no dokument SF forskrift 1996 12 06 1127 C2 A75 5 Strålevernforskriften 15 om internkontroll kompetanse instrukser og prosedyrer https lovdata no dokument SF forskrift 2010 10 29 1380 15 Tilsynsmyndighet Statens strålevern http www nrpa no Radioaktivt avfall og radioaktiv forurensning Forsvarlig oppbevaring med videre av radioaktivt avfall Dersom du mottar mellomlagrer behandler eller på annen måte disponerer radioaktivt avfall skal dette foregå på en slik måte at det ikke er til skade for mennesker eller miljøet Forsvarlighetskravet innebærer at virksomheter skal treffe nødvendige tiltak for å unngå fare for forurensning og skade på menneske eller miljø Håndteringen skal foregå på en måte som ikke vanskeliggjør den videre håndteringen av avfallet Forsvarlig håndtering omfatter blant annet at Håndtering av radioaktivt avfall skal foregå på en slik måte at det fører til minst mulig skade eller ulempe på mennesker og miljø as low as reasonably achievable ALARA Håndtering av radioaktivt avfall skal foregå med best tilgjengelige teknikk teknologi BAT Virksomheten skal tilstrebe at det dannes minst mulig radioaktivt avfall Radioaktivt avfall skal ikke oppbevares sammen med eksplosiver sterkt brennbare stoffer eller i korrosivt miljø Oppbevaringsplassen skal være sikret mot adgang for uvedkommende Oppbevaringsplassen skal utformes slik at strålenivået utenfor der allmennheten har tilgang skal være så lavt som mulig og aldri overstige 0 25 millisievert pr år Innenfor virksomhetens område der kun ansatte har tilgang skal strålenivået utenfor oppbevaringsplassen ikke overstige 7 5 mikrosievert pr time Radioaktivt avfall skal ikke sammenblandes med annet avfall dersom dette medfører fare for forurensning eller skaper problemer for den videre håndteringen Mengde radioaktivt avfall som oppbevares skal holdes på et minimum På oppbevaringsplassen skal det foreligge en liste over det radioaktive avfallet herunder nuklider mengder og spesifikk aktivitet Virksomheter som håndterer radioaktivt avfall skal oppfylle kravene til helse miljø og sikkerhet i lovgivningen En strålevernkoordinator med kunnskaper tilsvarende kravene i strålevernforskriften 16 bør utnevnes Tilleggsinformasjon Regelverk Avfallsforskriften 16 4 om forsvarlig oppbevaring mv av radioaktivt avfall https lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 C2 A716 4 C2 A716 4 Tilsynsmyndighet Statens strålevern http www nrpa no Leveringsplikt for radioaktivt avfall Dersom det oppstår radioaktivt avfall i din virksomhet skal dette leveres til den som har tillatelse til å håndtere avfallet minst én gang pr år Deponeringspliktig radioaktivt avfall skal leveres til den som har tillatelse til håndtering av deponeringspliktig radioaktivt avfall fra Statens strålevern Radioaktivt avfall som ikke er deponeringspliktig radioaktivt avfall skal leveres til Den som har tillatelse til å håndtere radioaktivt avfall fra Statens strålevern eller Den som har tillatelse til å håndtere farlig avfall etter avfallsforskriften 16 5 jf 11 6 Kasserte kapslede radioaktive kilder skal leveres i henhold til returordning jf strålevernforskriften 13 første ledd Kasserte ioniske røykvarslere skal leveres som kasserte elektroniske og elektriske produkter EE avfall jf avfallsforskriften kapittel 1 Leveringsplikten er ikke til hinder for at radioaktivt avfall kan stå til henfall dvs mellomlagring slik at aktiviteten i avfallet reduseres der henfall anses å være beste tilgjengelige teknikk BAT Dette kan for eksempel være henfall av radioaktivt avfall til under grenseverdier for deponeringspliktig avfall eller grenseverdier for radioaktivt avfall Det er derimot ikke tillatt å fortynne radioaktivt avfall i den hensikt å komme under grenseverdier Tilleggsinformasjon Regelverk Avfallsforskriften 16 7 om leveringsplikt for radioaktivt avfall https lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 C2 A716 7 C2 A716 7 Forskrift om forurensningslovens anvendelse på radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall 2 bokstav c og d jf vedlegg 1 http www lovdata no cgi wift ldles doc sf sf sf 20101101 1394 html map001 Tilsynsmyndighet Statens strålevern http www nrpa no Deklarasjonsplikt for radioaktivt avfall Virksomheter som leverer radioaktivt avfall skal fylle ut et deklarasjonsskjema som er godkjent av Statens strålevern På deklarasjonsskjema skjema bestilles fra Norsas skal avfallsprodusenten gi opplysninger om avfallets opprinnelse innhold og egenskaper som gjør at den videre håndteringen av avfallet kan skje på en forsvarlig måte Deklarasjonsskjema som skal benyttes er et felles skjema for farlig avfall og radioaktivt avfall Tilleggsinformasjon Regelverk Avfallsforskriften 16 9 om deklarasjonsplikt for radioaktivt avfall https lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 C2 A716 9 C2 A716 9 Relevante lenker NORSAS http www norsas no Tilsynsmyndighet Statens strålevern http www nrpa no Løyve til å handtere radioaktivt avfall Statens strålevern kan etter søknad gi løyve til verksemder som handterer radioaktivt avfall Verksemder som handterer radioaktivt avfall dvs tek imot mellomlagrar behandlar eller på annan måte disponerer radioaktivt avfall skal ha løyve frå Statens strålevern Unntak frå krav om løyve til handtering av radioaktivt avfall Verksemder som har løyve frå Klima og forureiningsdirektoratet til å handtere farleg avfall kan handtere radioaktivt avfall som ikkje er over grensa for deponeringspliktig radioaktivt avfall Verksemder som har løyve til utslepp av radioaktiv forureining og der handtering av eigenprodusert radioaktivt avfall er inkludert treng ikkje eit særskilt løyve for handtering av eige radioaktivt avfall Forhandlarar som tek imot radioaktivt avfall frå tilsvarande produkt som dei omset treng ikkje særskilt løyve Tilleggsinformasjon Regelverk Avfallsforskriften 16 5 om tillatelse til håndtering av radioaktivt avfall https lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 C2 A716 5 C2 A716 5 Forskrift om forurensningslovens anvendelse på radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall 2 bokstav c og d jf vedlegg 1 http www lovdata no cgi wift ldles doc sf sf sf 20101101 1394 html map001 Publikasjoner Veiledning til søknad om tillatelse til radioaktiv forurensning og for håndtering av radioaktivt avfall http www nrpa no dav b5a0be8354 pdf Tilsynsmyndighet Statens strålevern http www nrpa no Plikt til å unngå radioaktiv forurensning Ingen har lov å forurense eller gjøre noe som kan føre til forurensning uten at dette skjer i henhold til tillatelse eller forskrift Ingen har lov å forurense eller gjøre noe som kan føre til forurensning uten at dette skjer i henhold til en tillatelse eller forskrift Ved fare for radioaktiv forurensning skal den ansvarlige sørge for tiltak for å hindre at den inntrer Har forurensningen skjedd skal den ansvarlige sørge for tiltak for å stanse fjerne eller begrense virkningen av den Med radioaktiv forurensning forstås Stråling fra radioaktive stoffer til miljøet eller tilførsel av radioaktive stoffer som er eller kan være til skade eller ulempe for miljøet Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om forurensningslovens anvendelse på radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall http www lovdata no cgi wift ldles doc sf sf sf 20101101 1394 html 2 Tilsynsmyndighet Statens strålevern http www nrpa no Løyve til radioaktiv forureining Statens strålevern kan etter søknad gi løyve til verksemd som kan føre til radioaktiv forureining Dersom verksemda ikkje fører med seg nemneverdige skadar eller ulemper trengst ikkje løyve Det avgjerande er storleiken karakteren og omfanget av eventuelle utslepp Verksemda di pliktar sjølv å vurdere om det er nødvendig å søkje om løyve Når må du søkje om løyve til radioaktiv forureining Dersom verksemda tilfører radioaktive stoff til miljøet utslepp krevst det alltid løyve frå Statens strålevern dersom utsleppa overskrid dei gitte grenseverdiane Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om forurensningslovens anvendelse på radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall 4 om tillatelse til radioaktiv forurensning http www lovdata no cgi wift ldles doc sf sf sf 20101101 1394 html 4 Forskrift om forurensningslovens anvendelse på radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall vedlegg 2 om tilførsel av radioaktive stoffer som alltid trenger tillatelse http www lovdata no for sf md xd 20101101 1394 html map002 Publikasjoner Veiledning til søknad om tillatelse til radioaktiv forurensning og for håndtering av radioaktivt avfall http www nrpa no dav b5a0be8354 pdf Tilsynsmyndighet Statens strålevern http www nrpa no Forurensning distribusjon av gass gjennom ledningsnett Avfall Elektrisk og elektronisk avfall Elektrisk og elektronisk avfall EE avfall skal ikke kastes sammen med annet avfall men leveres mottak for slikt avfall eller forhandler av EE produkter For deg som omsetter importerer og produserer slike produkter stilles det krav til mottak innsamling og behandling av kasserte EE produkter Importører eller produsenter må også være medlem i et godkjent returselskap for EE avfall Forhandlere skal ta imot EE avfall Alle butikker i Norge som selger EE produkter er pliktige til gratis å ta imot utrangert utstyr av samme type som de forhandler Butikkene har plikt til å ta imot utstyret selv om du ikke har kjøpt det hos dem og de kan heller ikke nekte å ta imot utstyret selv om det er av et annet merke eller fabrikat enn de selv forhandler Den ubegrensede mottaksplikten gjelder husholdningsavfall Når det gjelder avfall fra næringsvirksomhet har forhandleren bare plikt til å ta imot EE avfall fra din virksomhet gratis dersom dere kjøper ny tilsvarende mengde produkter Gjelder også postordre og netthandel Ved postordresalg og netthandel er forhandler pliktig til å etablere et system for forsendelse og mottak av tilsvarende mengder EE avfall Forhandler skal ta imot EE avfall gratis men kan ta seg betalt for kostnader direkte forbundet med forsendelse av EE avfall Kommunen må sørge for mottak for EE avfall Kommunen har plikt til å sørge for at det finnes et tilbud om gratis mottak av EE avfall fra husholdningene Kommunen har også plikt til å ta imot EE avfall fra næringsvirksomhet men kan kreve betaling for dette Kommunen og forhandler har informasjonsplikt Forhandler og kommune skal informere om at EE avfall ikke skal kastes sammen med annet avfall og at det kan leveres gratis til henholdsvis forhandler og kommune Forhandler skal informere gjennom oppslag i lokalene og alt salgs og informasjonsmateriell Teksten skal være lett synlig og skille seg ut fra øvrig informasjon Forhandler og kommune skal sørge for at EE avfall sorteres fra annet avfall og at det oppbevares på egnet sted til det blir hentet av godkjent returselskap Hva kan du levere i butikken Du kan levere så godt som alle typer elektriske og elektroniske apparater Dette er eksempler på avfall du kan levere gratis i butikken mobiltelefoner elektrisk verktøy sparepærer lysstoffrør komfyrer kjøleskap tørketromler PC og utstyr til denne varmeovner lamper Produsentenes og importørenes plikter Alle produsenter og importører av EE produkter plikter å være medlem i et returselskap som er godkjent av Miljødirektoratet Medlemskapet skal dekke de produktgruppene av EE produkter som de importerer eller produserer i Norge Produsenter og importører skal blant annet i sitt salgs og informasjonsmateriell informere om at EE avfall ikke skal kastes sammen med annet avfall Informasjonen skal beskrive hvor avfallet kan leveres og at dette kan leveres gratis Tilleggsinformasjon Regelverk Avfallsforskriften kapittel 1 om kasserte EE produkter http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 KAPITTEL 1 KAPITTEL 1 Relevante lenker EE registeret http www eeregisteret no Elsirk AS http www elsirk no Miljøstatus i Norge http www miljostatus no Returselskapet Elretur http www elretur no Returselskapet ERP Norway http www erp recycling org Returselskapet Eurovironment AS http www evm no Returselskapet Renas http www renas no Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Farlig avfall Farlig avfall skal håndteres forsvarlig og leveres til godkjent mottak Dersom din bedrift genererer mer enn 1 kg farlig avfall i året plikter du å levere avfallet hvert år Levering til godkjent mottaker Farlig avfall som oppstår i din virksomhet skal leveres til en virksomhet som har tillatelse til å håndtere farlig avfall Du har selv et ansvar for å vurdere om avfallet er farlig eller ikke På miljodir nofinner du en veileder om håndtering av farlig avfall som er ment som en hjelp i dette arbeidet Kommunen skal sørge for at det finnes et tilbud for mottak av farlig avfall fra husholdninger og virksomheter med mindre mengder farlig avfall Virksomheter skal ikke levere farlig avfall til mottak som er beregnet for husholdningsavfall Det farlige avfallet skal leveres minst én gang i året men trenger ikke leveres før den totale mengden overstiger ett kg Virksomheter skal betale for håndtering av sitt avfall og det kan være hensiktsmessig å innhente flere tilbud før levering Legges virksomheten ned eller stanser dere driften i mer enn tre måneder må du sørge for å levere det farlige avfallet umiddelbart Fyll ut deklarasjonsskjema Når din virksomhet leverer farlig avfall må du fylle ut et deklarasjonsskjema godkjent av Miljødirektoratet Skjemaet gir opplysninger om blant annet din virksomhet om avfallets mengde farlige egenskaper og sammensetning Deklarasjonsskjemaet skal følge avfallet ved videre transport Skjemaet får du ved å henvende deg til den som mottar avfallet Når avfallet er levert vil du få kopi av utfylt deklarasjonsskjema som kvittering Denne er viktig som bevis på at du har levert avfallet på lovlig vis Sikker emballasje Ved levering av farlig avfall skal både du og den som håndterer det farlige avfallet sørge for at avfallet er emballert slik at det er egnet for lagring og transport Det er en fordel om avfallet leveres i originalemballasjen hvis denne fortsatt er egnet for transport og lagring Farlig avfall skal merkes på emballasjen med deklarasjonsskjemaets løpenummer Merkingen skal være lett synlig og bestandig mot fysiske og klimatiske påvirkninger Tilleggsinformasjon Regelverk Avfallsforskriften kapittel 11 om farlig avfall http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 KAPITTEL 12 Avfallsforskriften kapittel 11 vedlegg 1 den europeiske avfallslisten http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 KAPITTEL 12 1 KAPITTEL 12 1 Avfallsforskriften kapittel 11 vedlegg 3 kriterier som gjør avfall til farlig avfall http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 KAPITTEL 12 3 KAPITTEL 12 3 Forskrift om transport av farlig gods http lovdata no dokument SF forskrift 2009 04 01 384 q forskrift om landtransport av farlig Publikasjoner Farlig avfall fra bygg og anlegg http www miljodirektoratet no no Publikasjoner 2013 September 2013 Farlig avfall fra bygg og anlegg miljodirektoratet no Om farlig avfall miljodirektoratet no http www miljodirektoratet no old klif publikasjoner 2023 ta2023 pdf Relevante lenker Batteriretur http www batteriretur no LOOP http www loop no avfallsvegviser Miljøstatus i Norge http www miljostatus no Om farlig avfall http miljodirektoratet no no Tema Avfall Farlig avfall på miljodirektoratet no Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Håndtering av næringsavfall Næringsavfall skal leveres til godkjent avfallsmottak for behandling Avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner er næringsavfall Kravene Det er forbudt å forsøple Dersom din virksomhet har næringsavfall eller transporterer næringsavfall har dere plikt til å levere avfallet til et lovlig behandlingsanlegg med mindre det gjenvinnes eller brukes på annen måte Forurensningsmyndigheten kan gi tillatelse til gjenvinning eller annen bruk Hva er næringsavfall Avfall som oppstår i forbindelse med en virksomhet enten privat eller offentlig kalles næringsavfall Typisk for dette avfallet er at det er ensartet stammer fra få kilder og oppstår i store mengder Næringsavfall omfatter avfall fra butikker hoteller kontorer institusjoner barnehager osv Det kan også være treflis fra sagbruk steinmasser fra pukkverk eller annet avfall fra industrivirksomhet Næringsavfall kan også inneholde farlig avfall som må sorteres ut og håndteres for seg For farlig avfall gjelder egne regler Les mer om farlig avfall Våtorganisk avfall Det er forbudt å deponere våtorganisk avfall Derfor må du sortere ut våtorganisk avfall dersom resten av næringsavfallet skal gå til gjenvinning deponering eller annen disponering Eksempler på våtorganisk avfall er matavfall og avløpsslam Ta kontakt med din kommune for å få vite hvilke regler som gjelder for behandling av våtorganisk avfall Kildesortering Ta kontakt med det aktuelle mottaksanlegget eller din avfallstransportør for å få opplysninger om hvilke avfallstyper du kan eller må kildesortere før levering Ved å kildesortere kan du spare penger og miljø Hvor skal du levere avfallet Avfallet fra din virksomhet skal leveres til godkjent avfallsmottak for behandling Kommunen har ingen plikt til å samle inn næringsavfallet ditt men har mottaksanlegg for næringsavfall Myndighet Kommunen har myndighet til å føre tilsyn med den delen av næringsavfallet ditt som i art ligner husholdningsavfall Virkemidlene kommunen har til å føre kontroll med at virksomhetene etterlever kravene er inspeksjon av eiendom og rett til å granske dokumenter og materiell kreve nødvendige opplysninger av avfallsbesitter eller pålegge tvangsmulkt Tilleggsinformasjon Regelverk Avfallsforskriften http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 q avfallsforskriften Forurensningsloven 28 om forbud mot forsøpling http lovdata no lov 1981 03 13 6 28 Forurensningsloven 32 om håndtering av næringsavfall http lovdata no lov 1981 03 13 6 32 Publikasjoner Mer om kildesortering http nyheter sortere no om sortere no Veileder om beregning av kommunale avfallsgebyr http www miljodirektoratet no no Publikasjoner Publikasjoner 2004 Januar Veileder om beregning av kommunale avfallsgebyr miljodirektoratet no Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Kommunen http app norge no styresmakter liste asp el 66 nside kommune Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Miljøinformasjon Plikt til å ha og gi ut miljøinformasjon Alle virksomheter skal ha kunnskap om forhold ved virksomheten som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning på miljøet Enhver har rett til å få miljøinformasjon fra din virksomhet Plikt til å ha miljøinformasjon Alle virksomheter skal ha kunnskap om forhold ved virksomheten blant annet innsatsfaktorer og produkter som medfører en risiko for miljøpåvirkning av et visst omfang Hvem gjelder dette Dette gjelder alle virksomheter som er etablert i Norge både norske og utenlandske Dersom din virksomhet produserer importerer bearbeider omsetter eller bruker produkter har dere et særlig ansvar for å ha tilgjengelig informasjon om disse produktene Miljøinformasjon om produkter Hvis du produserer importerer bearbeider omsetter eller bruker produkter har du særlig ansvar for å gi ut miljøinformasjon om disse produktene Med produkter menes både råvare hjelpestoff halvfabrikat og ferdig vare av ethvert slag Miljøinformasjon om et produkt skal svare på følgende spørsmål inneholder produktet komponenter eller har produktet egenskaper som kan medføre helseskade eller miljøforstyrrelse hvilke komponenter eller egenskaper er det hvordan må produktet håndteres for å unngå helseskade eller miljøforstyrrelse hvilke vesentlige helseskader eller miljøforstyrrelser medfører produksjon og distribusjon av produktet hvem er tilvirker eller importør av produktet Plikt til å gi ut miljøinformasjon Virksomheten har plikt til å gi ut miljøinformasjon om forhold ved virksomheten blant annet innsatsfaktorer og produkter som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning på miljøet til alle som spør om slik informasjon Miljøinformasjon er faktiske opplysninger og vurderinger om miljøet Med miljø forstås det ytre miljø inkludert kulturminner og kulturmiljø opplysninger om faktorer som påvirker eller kan påvirke miljøet herunder planlagte og iverksatte tiltak eller aktiviteter i miljøet produkters egenskaper eller innhold forhold ved drift av virksomhet administrative avgjørelser og tiltak herunder enkeltavgjørelser avtaler regelverk planer strategier og programmer samt tilhørende analyser beregninger og forutsetninger opplysninger om menneskers helse sikkerhet og levevilkår som kan bli berørt av tilstanden i miljøet eller av faktorer som kan påvirke miljøet Tilleggsinformasjon Regelverk Miljøinformasjonsloven 9 og 16 http lovdata no dokument NL lov 2003 05 09 31 C2 A79 Produktkontrolloven 10 om rett til informasjon om produkter http lovdata no lov 1976 06 11 79 9 Relevante lenker Om miljøinformasjonsloven http www dep no md norsk miljolov på Miljøverndepartementets sider Tilsynsmyndighet Klagenemnda for miljøinformasjon http www miljoklagenemnda no Helse og miljøfare kjemikalier og produkter Aktsomhetsplikt Dersom du produserer importerer omsetter bruker eller på annen måte behandler et produkt som kan skade helse eller miljø skal du vise aktsomhet og treffe rimelige tiltak for å forebygge og begrense slike skader Aktsomhetsplikten følger av produktkontrolloven 3 og gjelder for produkter som ikke er regulert med tanke på sikkerhet for helse og miljø i særlover Kunnskapsplikt for importør og produsent Som importør eller produsent har du en særlig plikt til å vise aktsomhet du har kunnskapsplikt Det innebærer at du aktivt må skaffe deg den informasjon som er nødvendig for å kunne vurdere om produktet er helseskadelig eller miljøskadelig Du skal ha spesialkunnskaper om produktets art egenskaper og risikoforhold Hva kan skade helse og miljø Risiko for helseskade kan blant annen skyldes konstruksjonsfeil uhensiktsmessig konstruksjon i forhold til formålet mangel på sikkerhetsanordninger uheldig utforming innhold av farlige kjemikalier støy mangelfull informasjon Risiko for miljøskade skyldes først og fremst innhold av miljøskadelige kjemikalier Importører og forhandlere må ha tiltak for å unngå helse og miljøskader Dersom du importerer eller forhandler et produkt skal du forebygge at produktet medfører helseskade eller miljøforstyrrelse gjennom andres bruk av produktet Det stilles større krav til importør enn til forhandler Tiltaket skal bidra til trygg bruk innenfor rammen av det produktet er ment for eller den bruk som rimelig kan forventes Tiltaket skal også bidra til at produktet ikke medfører miljøskade ved forventet bruk eller som avfall Rimelige tiltak kan blant annet være advarselsmerking informasjon om helse og miljøfarlige egenskaper og virkninger bruksanvisninger forsvarlig emballering tilbakekall av produkter utbedring av produkter Særlig informasjonsplikt for forbrukerprodukter Hvis du importerer forbrukerprodukter plikter du å sørge for at bruker av produktet får tilstrekkelig og relevant informasjon Informasjonen skal være tydelig lett tilgjengelig og tilpasset brukerens behov Informasjonen skal sette forbruker i stand til å vurdere sikkerheten ved produktene Eksempler på informasjon er brukerveiledninger monteringsanvisninger og råd om bruk og vedlikehold av produktet Kravene til produktet i lov forskrift eller standard gjelder selv om det gis informasjon til forbruker Tilleggsinformasjon Regelverk Produktkontrolloven 3 om aktsomhetsplikt http lovdata no lov 1976 06 11 79 3 Tilsynsmyndighet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Klassifisering og merking av farlige kjemikalier Om du produserer importerer eksporterer eller omsetter farlige kjemikalier og kjemiske produkter må du sørge for at disse kjemikaliene og produktene blir klassifisert merket og emballert riktig samt innmeldt til Produktregisteret Hvis du produserer importerer eller omsetter farlige kjemikalier eller kjemiske produkter skal du blant annet sørge for At kjemikaliene er klassifisert på grunnlag av de farlige egenskapene kjemikaliet eller det kjemiske produktet har Klassifisering av kjemikalier innebærer å vurdere kjemikalienes helse miljø brann og eksplosjonsfarlige egenskaper og med utgangspunkt i denne vurderingen plassere kjemikaliene i gitte fareklasser At emballasjen for farlige kjemikalier eller kjemiske produkter er påsatt en merkeetikett fareetikett med informasjon til bruker Klassifiseringen bestemmer hvilke faresymboler og advarselssetninger som skal være på etiketten merkingen At farlige kjemikalier som produseres eller innføres til Norge blir deklarert til Produktregisteret Produktregisteret er myndighetenes sentrale register over kjemiske stoffer og produkter Mer informasjon på miljodirektoratet no På http www miljødirektoratet no CLP får du mer informasjon om kravene i regelverket om klassifisering og merking av kjemikalier Her kan du også lese mer om det nye regelverket CLP som trådte i kraft 16 juni 2012 CLP vil gjalt parallelt med forskrift om klassifisering merking m v av farlige kjemikalier fram til 1 juni 2015 Tilleggsinformasjon Publikasjoner Emballasje for farlige kjemikalier barnesikret lukning og følbar advarselsmerking CLP http www miljodirektoratet no no Publikasjoner 2014 Januar 2014 Emballasje for farlige kjemikalier barnesikret lukning og folbar advarselsmerking CLP1 Krav til emballasje Forbud mot import og omsetning av giftige kjemikalier til privat bruk http www miljodirektoratet no no Publikasjoner 2013 Oktober 2013 Forbud mot import og omsetning av giftige kjemikalier til privat bruk Omsetningsrestriksjoner Relevante lenker Klassifisering og merking av farlige kjemikalier http miljodirektoratet no no Tema Kjemikalier Kjemikalieregelverk Klassifisering og merking av kjemikalier CLP informasjon på Miljodirektoratet no Produktregisteret http www miljodirektoratet no no Tema Kjemikalier Produktregisteret Tilsynsmyndighet Direktoratet for arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Kjemikalielister inkludert lenke til databaser med fareklassifiseringer http www miljodirektoratet no no Tjenester og verktoy Database Databaser med fareklassifiseringer Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Petroleumstilsynet PTIL http www ptil no Substitusjonsplikt Dersom verksemda di bruker eit produkt som kan føre til skade på helse og miljø skal de vurdere om de kan erstatte produktet med eit som er mindre skadeleg Dersom verksemda di bruker eit produkt som kan føre til skade på helse og miljø skal de vurdere om de kan erstatte produktet med eit som er mindre skadeleg Substitusjonsplikta betyr at du pliktar å erstatte helse og miljøfarlege kjemikaliar med mindre farlege alternativ dersom det kan skje utan urimeleg kostnad eller ulempe Erstatning av kjemikaliar må alltid vurderast heilskapleg med tanke på den faktiske risikoen som ulike alternativ kan utgjere Før erstatninga må eigenskapane ved dei nye kjemikaliane du planlegg å ta i bruk vere tilstrekkeleg dokumenterte med tanke på helse og miljøfare Kven gjeld substitusjonsplikta for Substitusjonsplikta gjeld for alle verksemder som bruker produkt som inneheld helse og miljøfarlege kjemikaliar Plikta inkluderer både bruk i drifta til verksemda og bruk som råvare i produkt som verksemda framstiller Substitusjonsplikta gjeld både for privat og offentleg sektor for produksjonsverksemder og tenesteytande verksemder Tilleggsinformasjon Regelverk Produktkontrolloven 3a om substitusjonsplikt http lovdata no lov 1976 06 11 79 3a Publikasjoner Fakta om substitusjonsplikten http www miljodirektoratet no no Publikasjoner Publikasjoner 2011 Februar Substitusjon miljodirektoratet no Substitusjonsplikten http www miljodirektoratet no no Publikasjoner Publikasjoner 2000 Januar ta1715 miljodirektoratet no Tilsynsmyndighet Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Utslipp Bygging og graving i forurenset grunn Dersom bygge og anleggsvirksomheten foregår på forurenset grunn må det utarbeides en egen tiltaksplan Før bygging og graving finner sted må du som tiltakshaver vurdere om det er forurenset grunn i det området det skal graves eller bygges i Om nødvendig må tiltakshaveren foreta nærmere undersøkelser og vurdere om det planlagte arbeidet kan medføre fare for spredning av forurensninger Tiltaksplan skal lages ved grunnforurensning Der det finnes grunnforurensning skal det i en særskilt tiltaksplan redegjøres for hvordan spredning av forurensning skal unngås og hvilken miljøkvalitet grunnen skal ha etter at tiltaket er gjennomført Tiltaksplanen sendes kommunen Tiltaksplanen sendes vanligvis til kommunen sammen med søknad etter plan og bygningsloven der slik søknad er nødvendig Nærmere om krav til tiltaksplan og behandlingen av denne finnes i kapittel 2 i forurensningsforskriften Tilleggsinformasjon Regelverk Forurensningsforskriften kapittel 2 om opprydning i forurenset grunn ved bygge og gravearbeider http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 931 KAPITTEL 1 2 KAPITTEL 1 2 Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Kommunen http app norge no styresmakter liste asp el 66 nside kommune Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Plikt til å unngå forurensning Ingen har lov å forurense eller gjøre noe som kan føre til forurensning uten at dette skjer i henhold til en tillatelse eller forskrift Ved fare for forurensning skal den ansvarlige sørge for tiltak for å hindre at den inntrer Har forurensningen skjedd skal den ansvarlige sørge for tiltak for å stanse fjerne eller begrense virkningen av den Med forurensning forstås tilførsel av fast stoff væske eller gass til luft vann eller i grunnen støy og rystelser påvirkning av temperaturen som er eller kan være til skade eller ulempe for miljøet Tilleggsinformasjon Regelverk Forurensningsloven 6 og 7 http lovdata no lov 1981 03 13 6 6 Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Skriv-ut-krav/?printmode=true&printlong=true&bransjeid=7968 (2016-01-04)
    Open archived version from archive


  • Alle krav til distribusjon av gass gjennom ledningsnett - Regelhjelp.no
    og iverksatt nødvendige forebyggende tiltak Dere må dokumentere risikovurderingen skriftlig For nærmere beskrivelse av risikovurderinger se her Internkontroll Tilleggsinformasjon Tilsynsmyndighet Statens strålevern http www nrpa no Internkontroll instrukser og prosedyrer for strålevern Dere må utarbeide skriftlige instrukser og arbeidsprosedyrer som sikrer et forsvarlig strålevern Dere må ha rutiner for å fange opp alle ansatte som er involvert i bruken av strålekilden og også andre tilknyttede personer Andre tilknyttede personer kan være samarbeidspartnere innleid personell vedlikeholdspersonell leverandører o l Skriftlige rutiner må være i overensstemmelse med praksis knyttet til strålebruken For nærmere beskrivelse av internkontroll se her Tilleggsinformasjon Regelverk Internkontrollforskriften 5 om innholdet i det systematiske helse miljø og sikkerhetsarbeidet https lovdata no dokument SF forskrift 1996 12 06 1127 C2 A75 5 Strålevernforskriften 15 om internkontroll kompetanse instrukser og prosedyrer https lovdata no dokument SF forskrift 2010 10 29 1380 15 Tilsynsmyndighet Statens strålevern http www nrpa no Radioaktivt avfall og radioaktiv forurensning Forsvarlig oppbevaring med videre av radioaktivt avfall Dersom du mottar mellomlagrer behandler eller på annen måte disponerer radioaktivt avfall skal dette foregå på en slik måte at det ikke er til skade for mennesker eller miljøet Forsvarlighetskravet innebærer at virksomheter skal treffe nødvendige tiltak for å unngå fare for forurensning og skade på menneske eller miljø Håndteringen skal foregå på en måte som ikke vanskeliggjør den videre håndteringen av avfallet Forsvarlig håndtering omfatter blant annet at Håndtering av radioaktivt avfall skal foregå på en slik måte at det fører til minst mulig skade eller ulempe på mennesker og miljø as low as reasonably achievable ALARA Håndtering av radioaktivt avfall skal foregå med best tilgjengelige teknikk teknologi BAT Virksomheten skal tilstrebe at det dannes minst mulig radioaktivt avfall Radioaktivt avfall skal ikke oppbevares sammen med eksplosiver sterkt brennbare stoffer eller i korrosivt miljø Oppbevaringsplassen skal være sikret mot adgang for uvedkommende Oppbevaringsplassen skal utformes slik at strålenivået utenfor der allmennheten har tilgang skal være så lavt som mulig og aldri overstige 0 25 millisievert pr år Innenfor virksomhetens område der kun ansatte har tilgang skal strålenivået utenfor oppbevaringsplassen ikke overstige 7 5 mikrosievert pr time Radioaktivt avfall skal ikke sammenblandes med annet avfall dersom dette medfører fare for forurensning eller skaper problemer for den videre håndteringen Mengde radioaktivt avfall som oppbevares skal holdes på et minimum På oppbevaringsplassen skal det foreligge en liste over det radioaktive avfallet herunder nuklider mengder og spesifikk aktivitet Virksomheter som håndterer radioaktivt avfall skal oppfylle kravene til helse miljø og sikkerhet i lovgivningen En strålevernkoordinator med kunnskaper tilsvarende kravene i strålevernforskriften 16 bør utnevnes Tilleggsinformasjon Regelverk Avfallsforskriften 16 4 om forsvarlig oppbevaring mv av radioaktivt avfall https lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 C2 A716 4 C2 A716 4 Tilsynsmyndighet Statens strålevern http www nrpa no Leveringsplikt for radioaktivt avfall Dersom det oppstår radioaktivt avfall i din virksomhet skal dette leveres til den som har tillatelse til å håndtere avfallet minst én gang pr år Deponeringspliktig radioaktivt avfall skal leveres til den som har tillatelse til håndtering av deponeringspliktig radioaktivt avfall fra Statens strålevern Radioaktivt avfall som ikke er deponeringspliktig radioaktivt avfall skal leveres til Den som har tillatelse til å håndtere radioaktivt avfall fra Statens strålevern eller Den som har tillatelse til å håndtere farlig avfall etter avfallsforskriften 16 5 jf 11 6 Kasserte kapslede radioaktive kilder skal leveres i henhold til returordning jf strålevernforskriften 13 første ledd Kasserte ioniske røykvarslere skal leveres som kasserte elektroniske og elektriske produkter EE avfall jf avfallsforskriften kapittel 1 Leveringsplikten er ikke til hinder for at radioaktivt avfall kan stå til henfall dvs mellomlagring slik at aktiviteten i avfallet reduseres der henfall anses å være beste tilgjengelige teknikk BAT Dette kan for eksempel være henfall av radioaktivt avfall til under grenseverdier for deponeringspliktig avfall eller grenseverdier for radioaktivt avfall Det er derimot ikke tillatt å fortynne radioaktivt avfall i den hensikt å komme under grenseverdier Tilleggsinformasjon Regelverk Avfallsforskriften 16 7 om leveringsplikt for radioaktivt avfall https lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 C2 A716 7 C2 A716 7 Forskrift om forurensningslovens anvendelse på radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall 2 bokstav c og d jf vedlegg 1 http www lovdata no cgi wift ldles doc sf sf sf 20101101 1394 html map001 Tilsynsmyndighet Statens strålevern http www nrpa no Deklarasjonsplikt for radioaktivt avfall Virksomheter som leverer radioaktivt avfall skal fylle ut et deklarasjonsskjema som er godkjent av Statens strålevern På deklarasjonsskjema skjema bestilles fra Norsas skal avfallsprodusenten gi opplysninger om avfallets opprinnelse innhold og egenskaper som gjør at den videre håndteringen av avfallet kan skje på en forsvarlig måte Deklarasjonsskjema som skal benyttes er et felles skjema for farlig avfall og radioaktivt avfall Tilleggsinformasjon Regelverk Avfallsforskriften 16 9 om deklarasjonsplikt for radioaktivt avfall https lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 C2 A716 9 C2 A716 9 Relevante lenker NORSAS http www norsas no Tilsynsmyndighet Statens strålevern http www nrpa no Løyve til å handtere radioaktivt avfall Statens strålevern kan etter søknad gi løyve til verksemder som handterer radioaktivt avfall Verksemder som handterer radioaktivt avfall dvs tek imot mellomlagrar behandlar eller på annan måte disponerer radioaktivt avfall skal ha løyve frå Statens strålevern Unntak frå krav om løyve til handtering av radioaktivt avfall Verksemder som har løyve frå Klima og forureiningsdirektoratet til å handtere farleg avfall kan handtere radioaktivt avfall som ikkje er over grensa for deponeringspliktig radioaktivt avfall Verksemder som har løyve til utslepp av radioaktiv forureining og der handtering av eigenprodusert radioaktivt avfall er inkludert treng ikkje eit særskilt løyve for handtering av eige radioaktivt avfall Forhandlarar som tek imot radioaktivt avfall frå tilsvarande produkt som dei omset treng ikkje særskilt løyve Tilleggsinformasjon Regelverk Avfallsforskriften 16 5 om tillatelse til håndtering av radioaktivt avfall https lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 C2 A716 5 C2 A716 5 Forskrift om forurensningslovens anvendelse på radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall 2 bokstav c og d jf vedlegg 1 http www lovdata no cgi wift ldles doc sf sf sf 20101101 1394 html map001 Publikasjoner Veiledning til søknad om tillatelse til radioaktiv forurensning og for håndtering av radioaktivt avfall http www nrpa no dav b5a0be8354 pdf Tilsynsmyndighet Statens strålevern http www nrpa no Plikt til å unngå radioaktiv forurensning Ingen har lov å forurense eller gjøre noe som kan føre til forurensning uten at dette skjer i henhold til tillatelse eller forskrift Ingen har lov å forurense eller gjøre noe som kan føre til forurensning uten at dette skjer i henhold til en tillatelse eller forskrift Ved fare for radioaktiv forurensning skal den ansvarlige sørge for tiltak for å hindre at den inntrer Har forurensningen skjedd skal den ansvarlige sørge for tiltak for å stanse fjerne eller begrense virkningen av den Med radioaktiv forurensning forstås Stråling fra radioaktive stoffer til miljøet eller tilførsel av radioaktive stoffer som er eller kan være til skade eller ulempe for miljøet Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om forurensningslovens anvendelse på radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall http www lovdata no cgi wift ldles doc sf sf sf 20101101 1394 html 2 Tilsynsmyndighet Statens strålevern http www nrpa no Løyve til radioaktiv forureining Statens strålevern kan etter søknad gi løyve til verksemd som kan føre til radioaktiv forureining Dersom verksemda ikkje fører med seg nemneverdige skadar eller ulemper trengst ikkje løyve Det avgjerande er storleiken karakteren og omfanget av eventuelle utslepp Verksemda di pliktar sjølv å vurdere om det er nødvendig å søkje om løyve Når må du søkje om løyve til radioaktiv forureining Dersom verksemda tilfører radioaktive stoff til miljøet utslepp krevst det alltid løyve frå Statens strålevern dersom utsleppa overskrid dei gitte grenseverdiane Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om forurensningslovens anvendelse på radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall 4 om tillatelse til radioaktiv forurensning http www lovdata no cgi wift ldles doc sf sf sf 20101101 1394 html 4 Forskrift om forurensningslovens anvendelse på radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall vedlegg 2 om tilførsel av radioaktive stoffer som alltid trenger tillatelse http www lovdata no for sf md xd 20101101 1394 html map002 Publikasjoner Veiledning til søknad om tillatelse til radioaktiv forurensning og for håndtering av radioaktivt avfall http www nrpa no dav b5a0be8354 pdf Tilsynsmyndighet Statens strålevern http www nrpa no Plikter til den som håndterer radioaktivt avfall Den som håndterer radioaktivt avfall er ansvarlig for at mottatt radioaktivt avfall er deklarert og at deklarasjonsskjema følger det radioaktive avfallet ved viderelevering Videre skal gjenpart av utfylt deklarasjonsskjema oversendes Norsas innen den 15 i etterfølgende måned Den som håndterer radioaktivt avfall skal årlig rapportere om avfallet til Statens strålevern etter nærmere fastsatte retningslinjer eller i henhold til krav fastsatt i tillatelse Tilleggsinformasjon Regelverk Avfallsforskriften 16 10 om plikter for den som håndterer radioaktivt avfall http www lovdata no for sf md xd 20040601 0930 html 16 10 Publikasjoner Retningslinjer for årlig rapportering til Statens strålevern for virksomheter som håndterer radioaktivt avfall http www nrpa no dav 7bad00d994 pdf Tilsynsmyndighet Statens strålevern http www nrpa no Eksport av radioaktivt avfall Eksport av radioaktivt avfall krever tillatelse fra Statens strålevern Tillatelse til eksport av radioaktivt avfall kan bare gis dersom det ikke finnes egnede behandlingsløsninger i Norge myndighetene i importlandet har gitt tillatelse til import av det radioaktive avfallet det kan dokumenteres at det radioaktive avfallet blir tatt miljømessig forsvarlig hånd om på bestemmelsesstedet Eksporttillatelse kan ikke gis til stater som har forbud mot import av radioaktivt avfall i lovgivningen sin eller stater som ikke er part av IAEAs Felleskonvensjon om sikkerhet ved håndtering av brukt kjernebrensel og sikkerhet ved håndtering av radioaktivt avfall For kapslede radioaktive kilder som returneres til produsenten trenger man ikke tillatelse til eksport av radioaktivt avfall Tilleggsinformasjon Tilsynsmyndighet Statens strålevern http www nrpa no Import av radioaktivt avfall Import av radioaktivt avfall krever tillatelse fra Statens strålevern Tillatelse til import av radioaktivt avfall kan bare gis dersom det er tungtveiende grunner til importen og det finnes miljømessig forsvarlige løsninger for å håndtere og behandle avfallet i Norge hos en virksomhet med ledig kapasitet og nødvendige tillatelser Tilleggsinformasjon Regelverk Avfallsforskriften 16 12 om import av radioaktivt avfall https lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 C2 A716 12 C2 A716 12 Tilsynsmyndighet Statens strålevern http www nrpa no Beredskap og varsling Beredskap mot ulykker og unormale hendelser med stråling Du skal vurdere risikoen for at mennesker eller miljø kan bli utsatt for utilsiktet stråling i eller som følge av din virksomhet Deretter skal du utarbeide en beredskapsplan og gjennomføre tiltak slik at din virksomhet kan håndtere ulykker og unormale hendelser med stråling Kravet om risikovurdering og beredskapsplan gjelder også dersom du eier og eller bruker røntgenapparater akseleratorer lasere radar solarier eller andre strålekilder Eksempler på ulykker og unormale hendelser er Arbeidstakere som ved en feiltakelse er kommet inn i primærstrålen fra industrielle strålekilder Feil eller svikt i apparatur som har eller kunne ha ført til vesentlig forhøyet stråledose til pasient eller arbeidstakere Tilfeldige personer som ved en feiltakelse har kommet inn i kontrollert område og som derved kan ha mottatt doser over 0 25 mSv for eksempel opphold innenfor avsperringen ved industriell radiografi innvendig renhold av tanker med strålekilden nivåvakten i åpen posisjon Høye huddoser som kan føre til forbrenningsskader på pasient innen røntgendiagnostikk og intervensjon Søl med radioaktive løsninger som ikke lar seg fjerne på enkelt vis Funn av eierløse kilder Dette er særlig aktuelt for virksomheter som behandler ulike typer avfall Du finner utfyllende informasjon innenfor de ulike strålingstemaene i Strålevernets veiledere Eksempler på elementer i en beredskapsplan Varslingsrutiner Ansvarsforhold Rutiner for å håndtere det som skjer Verneutstyr hva har dere og hvor er det Kommunikasjon med hverandre og de rundt Hvordan de som er involvert blir fulgt opp Informasjon til hverandre omverden og myndigheter Kartlegging av ulykken den unormale hendelsen hva var omfanget Tilleggsinformasjon Regelverk Strålevernforskriften 18 om beredskap https lovdata no dokument SF forskrift 2010 10 29 1380 18 Tilsynsmyndighet Statens strålevern http www nrpa no Varsling av ulykker og unormale hendingar med stråling Ved ulykker og unormale hendingar med stråling skal du varsle Statens strålevern Varsel kan skje munnleg men må stadfestast skriftleg i rapport ved brev e post innan tre dagar Kva skal varslast Døme på ulykker og unormale hendingar at arbeidstakarar ved ein feil er komne inn i primærstrålen frå strålekjelder feil eller svikt i apparatur som har eller kunne ha ført til vesentleg forhøgd stråledose til pasient eller arbeidstakar at tilfeldige personar ved ein feil har komme inn i eit kontrollert område og slik kan ha fått dosar over 0 25 mSv til dømes ved opphald innanfor avsperring ved industriell radiografi eller ved innvendig reinhald av tankar med strålekjelda nivåvakta i open posisjon høge huddosar som kan føre til forbrenningsskadar på pasientar innan røntgendiagnostikk og intervensjon søl med radioaktive løysningar som ikkje lèt seg fjerne på enkelt vis funn av kjelder utan eigar særleg aktuelt for verksemder som behandlar ulike typar avfall Du finn utfyllande informasjon i dei ulike strålingstemaa i rettleiarane til Strålevernet Kven har ansvar for å varsle Den som er ansvarleg for strålekjeldene har plikt til å varsle Alle har plikt til å varsle dersom dei finn ei kjelde veit om ei kjelde eller er usikker på om dei har funne ei kjelde som kan gjere at folk eller miljø blir utsett for stråling eller radioaktiv forureining Når og korleis skal du varsle Du skal varsle så raskt som mogleg men dersom det ikkje er akutt fare for liv helse eller miljø kan du varsle innanfor normal arbeidstid til Statens strålevern sentralbord 67 16 25 00 Er det akutt ring vakttelefonen 67 16 26 00 E postvarsel sender du til mail nrpa no Eit varsel til Statens strålevern skal minst innehalde denne informasjonen tid stad og kontaktinformasjon hendingsgangen med beskriving av strålekjelda eventuelle stråledosar til individ eventuelt radioaktivt utslepp til miljø Tilleggsinformasjon Regelverk Strålevernforskriften 19 om varslingsplikt https lovdata no dokument SF forskrift 2010 10 29 1380 19 Tilsynsmyndighet Statens strålevern http www nrpa no Beredskap mot ulykker og unormale hendelser med stråling Du skal vurdere risikoen for at mennesker eller miljø kan bli utsatt for utilsiktet stråling i eller som følge av din virksomhet Deretter skal du utarbeide en beredskapsplan og gjennomføre tiltak slik at din virksomhet kan håndtere ulykker og unormale hendelser med stråling Kravet om risikovurdering og beredskapsplan gjelder også dersom du eier og eller bruker røntgenapparater akseleratorer lasere radar solarier eller andre strålekilder Eksempler på ulykker og unormale hendelser er Arbeidstakere som ved en feiltakelse er kommet inn i primærstrålen fra industrielle strålekilder Feil eller svikt i apparatur som har eller kunne ha ført til vesentlig forhøyet stråledose til pasient eller arbeidstakere Tilfeldige personer som ved en feiltakelse har kommet inn i kontrollert område og som derved kan ha mottatt doser over 0 25 mSv for eksempel opphold innenfor avsperringen ved industriell radiografi innvendig renhold av tanker med strålekilden nivåvakten i åpen posisjon Høye huddoser som kan føre til forbrenningsskader på pasient innen røntgendiagnostikk og intervensjon Søl med radioaktive løsninger som ikke lar seg fjerne på enkelt vis Funn av eierløse kilder Dette er særlig aktuelt for virksomheter som behandler ulike typer avfall Du finner utfyllende informasjon innenfor de ulike strålingstemaene i Strålevernets veiledere Eksempler på elementer i en beredskapsplan Varslingsrutiner Ansvarsforhold Rutiner for å håndtere det som skjer Verneutstyr hva har dere og hvor er det Kommunikasjon med hverandre og de rundt Hvordan de som er involvert blir fulgt opp Informasjon til hverandre omverden og myndigheter Kartlegging av ulykken den unormale hendelsen hva var omfanget Tilleggsinformasjon Regelverk Strålevernforskriften 18 om beredskap https lovdata no dokument SF forskrift 2010 10 29 1380 18 Tilsynsmyndighet Statens strålevern http www nrpa no Varsling av utslepp av radioaktive stoff Dersom det har oppstått eit uhell ei ulykke som gjer at radioaktive materiale eller stoff blir sleppte ut til miljøet skal du ringje næraste politimyndigheit eller politi på nødtelefon 112 Kven skal du varsle og når Dersom det skjer eit uhell eller ei ulykke og det blir sleppt ut radioaktive stoff Ring politi 112 Ring Statens strålevern tlf 67 16 26 00 Kven har ansvar for å varsle Den som er ansvarleg for dei radioaktive kjeldene har plikt til å varsle Kva skal varslast akutt radioaktiv forureining dvs radioaktiv forureining av betydning som oppstår plutseleg og som ikkje er lovleg fare for akutt radioaktiv forureining utilsikta utslepp av radioaktive stoff til omgivnadene Alle har uansett plikt til å varsle dersom dei veit om ei kjelde som kan gjere at personar eller miljøet blir utsett for radioaktiv forureining Tilleggsinformasjon Regelverk Forurensningsloven 38 om akutt forurensning http lovdata no all tl 19810313 006 006 html 38 Forurensningsloven 39 om varslingsplikt ved akutt forurensning http www lovdata no all hl 19810313 006 html 39 Strålevernforskriften 19 om varslingsplikt https lovdata no dokument SF forskrift 2010 10 29 1380 19 Tilsynsmyndighet Statens strålevern http www nrpa no Forurensning distribusjon av gass gjennom ledningsnett Avfall Elektrisk og elektronisk avfall Elektrisk og elektronisk avfall EE avfall skal ikke kastes sammen med annet avfall men leveres mottak for slikt avfall eller forhandler av EE produkter For deg som omsetter importerer og produserer slike produkter stilles det krav til mottak innsamling og behandling av kasserte EE produkter Importører eller produsenter må også være medlem i et godkjent returselskap for EE avfall Forhandlere skal ta imot EE avfall Alle butikker i Norge som selger EE produkter er pliktige til gratis å ta imot utrangert utstyr av samme type som de forhandler Butikkene har plikt til å ta imot utstyret selv om du ikke har kjøpt det hos dem og de kan heller ikke nekte å ta imot utstyret selv om det er av et annet merke eller fabrikat enn de selv forhandler Den ubegrensede mottaksplikten gjelder husholdningsavfall Når det gjelder avfall fra næringsvirksomhet har forhandleren bare plikt til å ta imot EE avfall fra din virksomhet gratis dersom dere kjøper ny tilsvarende mengde produkter Gjelder også postordre og netthandel Ved postordresalg og netthandel er forhandler pliktig til å etablere et system for forsendelse og mottak av tilsvarende mengder EE avfall Forhandler skal ta imot EE avfall gratis men kan ta seg betalt for kostnader direkte forbundet med forsendelse av EE avfall Kommunen må sørge for mottak for EE avfall Kommunen har plikt til å sørge for at det finnes et tilbud om gratis mottak av EE avfall fra husholdningene Kommunen har også plikt til å ta imot EE avfall fra næringsvirksomhet men kan kreve betaling for dette Kommunen og forhandler har informasjonsplikt Forhandler og kommune skal informere om at EE avfall ikke skal kastes sammen med annet avfall og at det kan leveres gratis til henholdsvis forhandler og kommune Forhandler skal informere gjennom oppslag i lokalene og alt salgs og informasjonsmateriell Teksten skal være lett synlig og skille seg ut fra øvrig informasjon Forhandler og kommune skal sørge for at EE avfall sorteres fra annet avfall og at det oppbevares på egnet sted til det blir hentet av godkjent returselskap Hva kan du levere i butikken Du kan levere så godt som alle typer elektriske og elektroniske apparater Dette er eksempler på avfall du kan levere gratis i butikken mobiltelefoner elektrisk verktøy sparepærer lysstoffrør komfyrer kjøleskap tørketromler PC og utstyr til denne varmeovner lamper Produsentenes og importørenes plikter Alle produsenter og importører av EE produkter plikter å være medlem i et returselskap som er godkjent av Miljødirektoratet Medlemskapet skal dekke de produktgruppene av EE produkter som de importerer eller produserer i Norge Produsenter og importører skal blant annet i sitt salgs og informasjonsmateriell informere om at EE avfall ikke skal kastes sammen med annet avfall Informasjonen skal beskrive hvor avfallet kan leveres og at dette kan leveres gratis Tilleggsinformasjon Regelverk Avfallsforskriften kapittel 1 om kasserte EE produkter http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 KAPITTEL 1 KAPITTEL 1 Relevante lenker EE registeret http www eeregisteret no Elsirk AS http www elsirk no Miljøstatus i Norge http www miljostatus no Returselskapet Elretur http www elretur no Returselskapet ERP Norway http www erp recycling org Returselskapet Eurovironment AS http www evm no Returselskapet Renas http www renas no Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Farlig avfall Farlig avfall skal håndteres forsvarlig og leveres til godkjent mottak Dersom din bedrift genererer mer enn 1 kg farlig avfall i året plikter du å levere avfallet hvert år Levering til godkjent mottaker Farlig avfall som oppstår i din virksomhet skal leveres til en virksomhet som har tillatelse til å håndtere farlig avfall Du har selv et ansvar for å vurdere om avfallet er farlig eller ikke På miljodir nofinner du en veileder om håndtering av farlig avfall som er ment som en hjelp i dette arbeidet Kommunen skal sørge for at det finnes et tilbud for mottak av farlig avfall fra husholdninger og virksomheter med mindre mengder farlig avfall Virksomheter skal ikke levere farlig avfall til mottak som er beregnet for husholdningsavfall Det farlige avfallet skal leveres minst én gang i året men trenger ikke leveres før den totale mengden overstiger ett kg Virksomheter skal betale for håndtering av sitt avfall og det kan være hensiktsmessig å innhente flere tilbud før levering Legges virksomheten ned eller stanser dere driften i mer enn tre måneder må du sørge for å levere det farlige avfallet umiddelbart Fyll ut deklarasjonsskjema Når din virksomhet leverer farlig avfall må du fylle ut et deklarasjonsskjema godkjent av Miljødirektoratet Skjemaet gir opplysninger om blant annet din virksomhet om avfallets mengde farlige egenskaper og sammensetning Deklarasjonsskjemaet skal følge avfallet ved videre transport Skjemaet får du ved å henvende deg til den som mottar avfallet Når avfallet er levert vil du få kopi av utfylt deklarasjonsskjema som kvittering Denne er viktig som bevis på at du har levert avfallet på lovlig vis Sikker emballasje Ved levering av farlig avfall skal både du og den som håndterer det farlige avfallet sørge for at avfallet er emballert slik at det er egnet for lagring og transport Det er en fordel om avfallet leveres i originalemballasjen hvis denne fortsatt er egnet for transport og lagring Farlig avfall skal merkes på emballasjen med deklarasjonsskjemaets løpenummer Merkingen skal være lett synlig og bestandig mot fysiske og klimatiske påvirkninger Tilleggsinformasjon Regelverk Avfallsforskriften kapittel 11 om farlig avfall http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 KAPITTEL 12 Avfallsforskriften kapittel 11 vedlegg 1 den europeiske avfallslisten http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 KAPITTEL 12 1 KAPITTEL 12 1 Avfallsforskriften kapittel 11 vedlegg 3 kriterier som gjør avfall til farlig avfall http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 KAPITTEL 12 3 KAPITTEL 12 3 Forskrift om transport av farlig gods http lovdata no dokument SF forskrift 2009 04 01 384 q forskrift om landtransport av farlig Publikasjoner Farlig avfall fra bygg og anlegg http www miljodirektoratet no no Publikasjoner 2013 September 2013 Farlig avfall fra bygg og anlegg miljodirektoratet no Om farlig avfall miljodirektoratet no http www miljodirektoratet no old klif publikasjoner 2023 ta2023 pdf Relevante lenker Batteriretur http www batteriretur no LOOP http www loop no avfallsvegviser Miljøstatus i Norge http www miljostatus no Om farlig avfall http miljodirektoratet no no Tema Avfall Farlig avfall på miljodirektoratet no Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Håndtering av næringsavfall Næringsavfall skal leveres til godkjent avfallsmottak for behandling Avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner er næringsavfall Kravene Det er forbudt å forsøple Dersom din virksomhet har næringsavfall eller transporterer næringsavfall har dere plikt til å levere avfallet til et lovlig behandlingsanlegg med mindre det gjenvinnes eller brukes på annen måte Forurensningsmyndigheten kan gi tillatelse til gjenvinning eller annen bruk Hva er næringsavfall Avfall som oppstår i forbindelse med en virksomhet enten privat eller offentlig kalles næringsavfall Typisk for dette avfallet er at det er ensartet stammer fra få kilder og oppstår i store mengder Næringsavfall omfatter avfall fra butikker hoteller kontorer institusjoner barnehager osv Det kan også være treflis fra sagbruk steinmasser fra pukkverk eller annet avfall fra industrivirksomhet Næringsavfall kan også inneholde farlig avfall som må sorteres ut og håndteres for seg For farlig avfall gjelder egne regler Les mer om farlig avfall Våtorganisk avfall Det er forbudt å deponere våtorganisk avfall Derfor må du sortere ut våtorganisk avfall dersom resten av næringsavfallet skal gå til gjenvinning deponering eller annen disponering Eksempler på våtorganisk avfall er matavfall og avløpsslam Ta kontakt med din kommune for å få vite hvilke regler som gjelder for behandling av våtorganisk avfall Kildesortering Ta kontakt med det aktuelle mottaksanlegget eller din avfallstransportør for å få opplysninger om hvilke avfallstyper du kan eller må kildesortere før levering Ved å kildesortere kan du spare penger og miljø Hvor skal du levere avfallet Avfallet fra din virksomhet skal leveres til godkjent avfallsmottak for behandling Kommunen har ingen plikt til å samle inn næringsavfallet ditt men har mottaksanlegg for næringsavfall Myndighet Kommunen har myndighet til å føre tilsyn med den delen av næringsavfallet ditt som i art ligner husholdningsavfall Virkemidlene kommunen har til å føre kontroll med at virksomhetene etterlever kravene er inspeksjon av eiendom og rett til å granske dokumenter og materiell kreve nødvendige opplysninger av avfallsbesitter eller pålegge tvangsmulkt Tilleggsinformasjon Regelverk Avfallsforskriften http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 q avfallsforskriften Forurensningsloven 28 om forbud mot forsøpling http lovdata no lov 1981 03 13 6 28 Forurensningsloven 32 om håndtering av næringsavfall http lovdata no lov 1981 03 13 6 32 Publikasjoner Mer om kildesortering http nyheter sortere no om sortere no Veileder om beregning av kommunale avfallsgebyr http www miljodirektoratet no no Publikasjoner Publikasjoner 2004 Januar Veileder om beregning av kommunale avfallsgebyr miljodirektoratet no Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Kommunen http app norge no styresmakter liste asp el 66 nside kommune Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Miljøinformasjon Plikt til å ha og gi ut miljøinformasjon Alle virksomheter skal ha kunnskap om forhold ved virksomheten som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning på miljøet Enhver har rett til å få miljøinformasjon fra din virksomhet Plikt til å ha miljøinformasjon Alle virksomheter skal ha kunnskap om forhold ved virksomheten blant annet innsatsfaktorer og produkter som medfører en risiko for miljøpåvirkning av et visst omfang Hvem gjelder dette Dette gjelder alle virksomheter som er etablert i Norge både norske og utenlandske Dersom din virksomhet produserer importerer bearbeider omsetter eller bruker produkter har dere et særlig ansvar for å ha tilgjengelig informasjon om disse produktene Miljøinformasjon om produkter Hvis du produserer importerer bearbeider omsetter eller bruker produkter har du særlig ansvar for å gi ut miljøinformasjon om disse produktene Med produkter menes både råvare hjelpestoff halvfabrikat og ferdig vare av ethvert slag Miljøinformasjon om et produkt skal svare på følgende spørsmål inneholder produktet komponenter eller har produktet egenskaper som kan medføre helseskade eller miljøforstyrrelse hvilke komponenter eller egenskaper er det hvordan må produktet håndteres for å unngå helseskade eller miljøforstyrrelse hvilke vesentlige helseskader eller miljøforstyrrelser medfører produksjon og distribusjon av produktet hvem er tilvirker eller importør av produktet Plikt til å gi ut miljøinformasjon Virksomheten har plikt til å gi ut miljøinformasjon om forhold ved virksomheten blant annet innsatsfaktorer og produkter som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning på miljøet til alle som spør om slik informasjon Miljøinformasjon er faktiske opplysninger og vurderinger om miljøet Med miljø forstås det ytre miljø inkludert kulturminner og kulturmiljø opplysninger om faktorer som påvirker eller kan påvirke miljøet herunder planlagte og iverksatte tiltak eller aktiviteter i miljøet produkters egenskaper eller innhold forhold ved drift av virksomhet administrative avgjørelser og tiltak herunder enkeltavgjørelser avtaler regelverk planer strategier og programmer samt tilhørende analyser beregninger og forutsetninger opplysninger om menneskers helse sikkerhet og levevilkår som kan bli berørt av tilstanden i miljøet eller av faktorer som kan påvirke miljøet Tilleggsinformasjon Regelverk Miljøinformasjonsloven 9 og 16 http lovdata no dokument NL lov 2003 05 09 31 C2 A79 Produktkontrolloven 10 om rett til informasjon om produkter http lovdata no lov 1976 06 11 79 9 Relevante lenker Om miljøinformasjonsloven http www dep no md norsk miljolov på Miljøverndepartementets sider Tilsynsmyndighet Klagenemnda for miljøinformasjon http www miljoklagenemnda no Helse og miljøfare kjemikalier og produkter Aktsomhetsplikt Dersom du produserer importerer omsetter bruker eller på annen måte behandler et produkt som kan skade helse eller miljø skal du vise aktsomhet og treffe rimelige tiltak for å forebygge og begrense slike skader Aktsomhetsplikten følger av produktkontrolloven 3 og gjelder for produkter som ikke er regulert med tanke på sikkerhet for helse og miljø i særlover Kunnskapsplikt for importør og produsent Som importør eller produsent har du en særlig plikt til å vise aktsomhet du har kunnskapsplikt Det innebærer at du aktivt må skaffe deg den informasjon som er nødvendig for å kunne vurdere om produktet er helseskadelig eller miljøskadelig Du skal ha spesialkunnskaper om produktets art egenskaper og risikoforhold Hva kan skade helse og miljø Risiko for helseskade kan blant annen skyldes konstruksjonsfeil uhensiktsmessig konstruksjon i forhold til formålet mangel på sikkerhetsanordninger uheldig utforming innhold av farlige kjemikalier støy mangelfull informasjon Risiko for miljøskade skyldes først og fremst innhold av miljøskadelige kjemikalier Importører og forhandlere må ha tiltak for å unngå helse og miljøskader Dersom du importerer eller forhandler et produkt skal du forebygge at produktet medfører helseskade eller miljøforstyrrelse gjennom andres bruk av produktet Det stilles større krav til importør enn til forhandler Tiltaket skal bidra til trygg bruk innenfor rammen av det produktet er ment for eller den bruk som rimelig kan forventes Tiltaket skal også bidra til at produktet ikke medfører miljøskade ved forventet bruk eller som avfall Rimelige tiltak kan blant annet være advarselsmerking informasjon om helse og miljøfarlige egenskaper og virkninger bruksanvisninger forsvarlig emballering tilbakekall av produkter utbedring av produkter Særlig informasjonsplikt for forbrukerprodukter Hvis du importerer forbrukerprodukter plikter du å sørge for at bruker av produktet får tilstrekkelig og relevant informasjon Informasjonen skal være tydelig lett tilgjengelig og tilpasset brukerens behov Informasjonen skal sette forbruker i stand til å vurdere sikkerheten ved produktene Eksempler på informasjon er brukerveiledninger monteringsanvisninger og råd om bruk og vedlikehold av produktet Kravene til produktet i lov forskrift eller standard gjelder selv om det gis informasjon til forbruker Tilleggsinformasjon Regelverk Produktkontrolloven 3 om aktsomhetsplikt http lovdata no lov 1976 06 11 79 3 Tilsynsmyndighet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Klassifisering og merking av farlige kjemikalier Om du produserer importerer eksporterer eller omsetter farlige kjemikalier og kjemiske produkter må du sørge for at disse kjemikaliene og produktene blir klassifisert merket og emballert riktig samt innmeldt til Produktregisteret Hvis du produserer importerer eller omsetter farlige kjemikalier eller kjemiske produkter skal du blant annet sørge for At kjemikaliene er klassifisert på grunnlag av de farlige egenskapene kjemikaliet eller det kjemiske produktet har Klassifisering av kjemikalier innebærer å vurdere kjemikalienes helse miljø brann og eksplosjonsfarlige egenskaper og med utgangspunkt i denne vurderingen plassere kjemikaliene i gitte fareklasser At emballasjen for farlige kjemikalier eller kjemiske produkter er påsatt en merkeetikett fareetikett med informasjon til bruker Klassifiseringen bestemmer hvilke faresymboler og advarselssetninger som skal være på etiketten merkingen At farlige kjemikalier som produseres eller innføres til Norge blir deklarert til Produktregisteret Produktregisteret er myndighetenes sentrale register over kjemiske stoffer og produkter Mer informasjon på miljodirektoratet no På http www miljødirektoratet no CLP får du mer informasjon om kravene i regelverket om klassifisering og merking av kjemikalier Her kan du også lese mer om det nye regelverket CLP som trådte i kraft 16 juni 2012 CLP vil gjalt parallelt med forskrift om klassifisering merking m v av farlige kjemikalier fram til 1 juni 2015 Tilleggsinformasjon Publikasjoner Emballasje for farlige kjemikalier barnesikret lukning og følbar advarselsmerking CLP http www miljodirektoratet no no Publikasjoner 2014 Januar 2014 Emballasje for farlige kjemikalier barnesikret lukning og folbar advarselsmerking CLP1 Krav til emballasje Forbud mot import og omsetning av giftige kjemikalier til privat bruk http www miljodirektoratet no no Publikasjoner 2013 Oktober 2013 Forbud mot import og omsetning av giftige kjemikalier til privat bruk Omsetningsrestriksjoner Relevante lenker Klassifisering og merking av farlige kjemikalier http miljodirektoratet no no Tema Kjemikalier Kjemikalieregelverk Klassifisering og merking av kjemikalier CLP informasjon på Miljodirektoratet no Produktregisteret http www miljodirektoratet no no Tema Kjemikalier Produktregisteret Tilsynsmyndighet Direktoratet for arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Kjemikalielister inkludert lenke til databaser med fareklassifiseringer http www miljodirektoratet no no Tjenester og verktoy Database Databaser med fareklassifiseringer Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Petroleumstilsynet PTIL http www ptil no Substitusjonsplikt Dersom verksemda di bruker eit produkt som kan føre til skade på helse og miljø skal de vurdere om de kan erstatte produktet med eit som er mindre skadeleg Dersom verksemda di bruker eit produkt som kan føre til skade på helse og miljø skal de vurdere om de kan erstatte produktet med eit som er mindre skadeleg Substitusjonsplikta betyr at du pliktar å erstatte helse og miljøfarlege kjemikaliar med mindre farlege alternativ dersom det kan skje utan urimeleg kostnad eller ulempe Erstatning av kjemikaliar må alltid vurderast heilskapleg med tanke på den faktiske risikoen som ulike alternativ kan utgjere Før erstatninga må eigenskapane ved dei nye kjemikaliane du planlegg å ta i bruk vere tilstrekkeleg dokumenterte med tanke på helse og miljøfare Kven gjeld substitusjonsplikta for Substitusjonsplikta gjeld for alle verksemder som bruker produkt som inneheld helse og miljøfarlege kjemikaliar Plikta inkluderer både bruk i drifta til verksemda og bruk som råvare i produkt som verksemda framstiller Substitusjonsplikta gjeld både for privat og offentleg sektor for produksjonsverksemder og tenesteytande verksemder Tilleggsinformasjon Regelverk Produktkontrolloven 3a om substitusjonsplikt http lovdata no lov 1976 06 11 79 3a Publikasjoner Fakta om substitusjonsplikten http www miljodirektoratet no no Publikasjoner Publikasjoner 2011 Februar Substitusjon miljodirektoratet no Substitusjonsplikten http www miljodirektoratet no no Publikasjoner Publikasjoner 2000 Januar ta1715 miljodirektoratet no Tilsynsmyndighet Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Utslipp Bygging og graving i forurenset grunn Dersom bygge og anleggsvirksomheten foregår på forurenset grunn må det utarbeides en egen tiltaksplan Før bygging og graving finner sted må du som tiltakshaver vurdere om det er forurenset grunn i det området det skal graves eller bygges i Om nødvendig må tiltakshaveren foreta nærmere undersøkelser og vurdere om det planlagte arbeidet kan medføre fare for spredning av forurensninger Tiltaksplan skal lages ved grunnforurensning Der det finnes grunnforurensning skal det i en særskilt tiltaksplan redegjøres for hvordan spredning av forurensning skal unngås og hvilken miljøkvalitet grunnen skal ha etter at tiltaket er gjennomført Tiltaksplanen sendes kommunen Tiltaksplanen sendes vanligvis til kommunen sammen med søknad etter plan og bygningsloven der slik søknad er nødvendig Nærmere om krav til tiltaksplan og behandlingen av denne finnes i kapittel 2 i forurensningsforskriften Tilleggsinformasjon Regelverk Forurensningsforskriften kapittel 2 om opprydning i forurenset grunn ved bygge og gravearbeider http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 931 KAPITTEL 1 2 KAPITTEL 1 2 Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Kommunen http app norge no styresmakter liste asp el 66 nside kommune Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Plikt til å unngå forurensning Ingen har lov å forurense eller gjøre noe som kan føre til forurensning uten at dette skjer i henhold til en tillatelse eller forskrift Ved fare for forurensning skal den ansvarlige sørge for tiltak for å hindre at den inntrer Har forurensningen skjedd skal den ansvarlige sørge for tiltak for å stanse fjerne eller begrense virkningen av den Med forurensning forstås tilførsel av fast stoff væske eller gass til luft vann eller i grunnen støy og rystelser påvirkning av temperaturen som er eller kan være til skade eller ulempe for miljøet Tilleggsinformasjon Regelverk Forurensningsloven 6 og 7 http lovdata no lov 1981 03 13 6 6 Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Påslipp av avløpsvann til offentlig avløpsnett Kommunen kan stille krav til påslipp til offentlig avløpsnett fra virksomheter Kommunen kan stille krav til avløpsvann eller annet utslipp som ledes inn på et offentlig avløpsnett fra din virksomhet i medhold av forurensningsforskriften 15 A 4 Tilleggskrav Kommunens påslippskrav kommer i tillegg til virksomhetens eventuelle utslippskrav fastsatt av statlig forurensningsmyndighet Utslipp fra virksomheter som har avløp til kommunalt nett må ha tillatelse fra fylkesmannen Oppmalt matavfall er i utgangspunktet forbudt Påslipp av oppmalt matavfall til offentlig avløpsnett fra virksomheter og husholdninger er forbudt såfremt ikke kommunen i forskrift

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Skriv-ut-krav/?printmode=true&printlong=true&bransjeid=7968&allekrav=true (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Lenker regelverk - Alle kategorier - Distribusjon av gass gjennom ledningsnett - Regelhjelp.no
    varmt arbeid Brann og eksplosjonsvern Brann og eksplosjonsvernloven 6 om eiers plikter Brann og eksplosjonsvernloven 8 om plikt til internkontroll Brann og eksplosjonsvernlovens 5 om den enkeltes plikt Forskrift om brannforebyggende arbeid og tilsyn kapittel 8 med veiledning om andre forebyggende plikter Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 2 1 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 2 2 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 2 4 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn kapittel 3 om krav til organisatoriske tiltak i særskilte brannobjekter Forskrift om håndtering av brannfarlig reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen Internkontrollforskriften 5 om innholdet i det systematiske HMS arbeidet Lov om planlegging og byggesaksbehandling plan og bygningsloven Plan og bygningslovgivningen for bygg oppført før 1997 El sikkerhet Forskrift om elektrisk utstyr Forskrift om elektrisk utstyr 10 Forskrift om elektrisk utstyr 13 Forskrift om elektrisk utstyr 14 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 12 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 16 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 20 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 33 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg kap V Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr 11 17 Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer ATEX brukerforskrift Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer 15 Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer 16 Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer 9 Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg Forskrift om utstyr og sikkerhetssystem til bruk i eksplosjonsfarlig område ATEX produktforskrift Internkontrollforskriften Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr eltilsynsloven Forurensning Avfallsforskriften Avfallsforskriften kapittel 1 om kasserte EE produkter Avfallsforskriften kapittel 11 om farlig avfall Avfallsforskriften kapittel 11 vedlegg 1 den europeiske avfallslisten Avfallsforskriften kapittel 11 vedlegg 3 kriterier som gjør avfall til farlig avfall Forskrift om transport av farlig gods Forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning Forurensningsforskriften 15 A 4 om påslipp Forurensningsforskriften kapittel 2 om opprydning i forurenset grunn ved bygge og gravearbeider Forurensningsloven 11 om tillatelse Forurensningsloven 28 om forbud mot forsøpling Forurensningsloven 32 om håndtering av næringsavfall Forurensningsloven 39 om varslingsplikt ved akutt forurensning Forurensningsloven 7 om forbud mot forurensning Forurensningsloven 8 om begrensninger i plikten til å unngå forurensning Forurensningsloven 6 og 7 Kommunale lokale forskrifter Miljøinformasjonsloven 9 og 16 Plan og bygningsloven 12 7 Produktkontrolloven 10 om rett til informasjon om produkter Produktkontrolloven 3 om aktsomhetsplikt Produktkontrolloven 3a om substitusjonsplikt Industrivern forskrift om industivern 6 Organisering grunnleggende krav Forskrift om industrivern 10 Kvalifikasjoner grunnleggende krav Forskrift om industrivern 14 Organisering forsterket industrivern Forskrift om industrivern 1 Formål Forskrift om industrivern 12 Øvelser grunnleggende krav Forskrift om industrivern 15 Forsterket industrivern Forskrift om industrivern 16 Utstyr forsterket industrivern Forskrift om industrivern 17 Kvalifikasjoner forsterket industrivern Forskrift om industrivern 18 Øvelser forsterket industrivern Forskrift om industrivern 5 Oversikt over uønskede hendelser Forskrift om industrivern 7 Beredskapsplan Forskrift om industrivern 8 Personlig verneutstyr Forskrift om industrivern 9 Utstyr grunnleggende

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Lenker-regelverk/?bransjeid=7968&kategoriid=-1 (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Nyheter 2015 - Regelhjelp.no
    av kontor og datamaskiner Produksjon av maskiner og utstyr Produksjon av metaller Produksjon av metallvarer unntatt maskiner og utstyr Produksjon av næringsmidler og drikkevarer Produksjon av papir og papirvarer Produksjon av radio fjernsyn og kamerautstyr Produksjon av tekstiler lær og klær Reiseliv og fritidsvirksomhet Renhold Reparasjon og handel med motorsykler Skogbruk og tjenester tilknyttet skogbruk Sport og idrett Teknisk forskning prøving og analyse Trelastindustrien Undervisning Vannforsyning oppsamling distribusjon og rensing av vann Vaskeri og renseri Vedlikehold og reparasjon av motorvogner Veterinær og andre dyrehelsetjenester 2015 2014 2013 2012 2011 Tidspress på jobben En europeisk undersøkelse blant nesten 50 000 arbeidsplasser i 36 land viser at Norge og de andre nordiske landene ligger på topp i Europa i opplevelsen av tidspress på jobben 01 10 15 Kontrollintervall for propanflasker av stål Presisering av kontrollintervall for propanflasker av stål 06 07 15 Endringer i arbeidsmiljøloven I dag kommer det flere endringer i arbeidsmiljøloven Endringene som trer i kraft 1 juli gjelder midlertidige ansettelser arbeidstid aldersgrensene i arbeidsmiljøloven straff og kollektiv søksmålsrett 01 07 15 Arbeidsmiljøforskriftene på engelsk Arbeidstilsynet har oversatt arbeidsmiljøforskriftene til engelsk Alle de seks forskriftene kan du laste ned gratis fra www arbeidstilsynet no 01 07 15 Ny forskrift om utgangsstoffer for eksplosiver For å øke sikkerheten legges det nå begrensninger på 15 kjemikalier som kan bli brukt til framstilling av ulovlige eksplosiver Ny forskrift om håndtering av utgangsstoffer for eksplosiver trer i kraft 15 juni 2015 Alle ledd i omsetningskjeden og sluttbruker må iverksette rutiner og tiltak for å hindre at utgangsstoffer for eksplosiver kommer på avveie 23 06 15 Ingen nedgang i antall dødsulykker Hvert år dør mellom 40 og 50 mennesker på jobb Det er ingen nedgang i antall årlige dødsulykker siden årtusenskiftet men nesten alle ulykkene kunne vært unngått Det viser ny rapport fra Arbeidstilsynet 30

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Nyheter/Nyheter-2015/?bransjeid=7968 (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Internkontroll - Regelhjelp.no
    internkontroll Arbeidstakerne skal delta aktivt i dette arbeidet Hva skal du gjøre Du eller virksomheten må kjenne til de myndighetskravene som gjelder for virksomheten ha mål for HMS arbeidet i virksomheten kartlegge farer og problemer i virksomheten Hvor detaljert kartleggingen skal være avhenger av virksomhetenes art størrelse og risikoforhold Her kan du lese mer om risikovurdering innen HMS lage en plan med tiltak for å redusere risikoen for uakseptable farer og problemer Les mer om handlingsplan for å redusere risiko ha rutiner for å avdekke rette opp og forbygge overtredelser av krav i HMS lovgivningen Virksomheten må kunne vise til at mulige årsaker til de enkelte overtredelsene er kartlagt og at det er gjort tilstrekkelige tiltak for å hindre gjentagelse sørge for at arbeidstakerne har kunnskaper og ferdigheter som setter dem i stand til å utføre arbeidsoppgavene sine slik at alle relevante helse miljø og sikkerhetskrav overholdes arbeide systematisk med å sikre at internkontrollen fungerer som forutsatt Hva skal være dokumentert skriftlig Selve gjennomføringen av tiltakene er den viktigste delen av helse miljø og sikkerhetsarbeidet Deler av virksomhetens HMS arbeid skal være dokumentert skriftlig Det skal gå klart fram av dokumentasjonen når og hvordan ulike forhold kartlegges og kontrolleres og hvordan virksomheten forebygger avdekker og retter opp feil Det skal også være tydelig hvem som har ansvaret for alle ledd i sikringsarbeidet Virksomheten skal dokumentere skriftlig hvilke mål virksomheten har for helse miljø og sikkerhet hvordan virksomheten er organisert blant annet fordeling av ansvar og oppgaver innenfor HMS hvordan kartlegging av risiko er gjennomført brev rapporter måleresultater og lignende hva som skal gjøres når og av hvem for å fremme helse miljø og sikkerhet handlingsplan rutine for å oppdage forebygge og håndtere regelbrudd hvordan HMS rutinene gjennomgås for å sikre at de fungerer etter hensikten Hvor omfattende skal HMS arbeidet være Internkontrollen skal tilpasses virksomheten både når det gjelder omfang og innhold Små bedrifter med lite risikofylt aktivitet behøver ikke noe omfattende system Men det er viktig at du tenker gjennom alle ledd og tilpasser systemet til akkurat den virksomheten og de forholdene som er aktuell hos dere Dette er de viktigste trinnene i utviklingen av et system for å følge opp helse miljø og sikkerhet i bedriften Hvordan gå fram for å lage et system for internkontroll i din virksomhet Arbeidsgiver har ansvaret for HMS og skal sørge for at virksomheten innfører og utøver internkontroll Det er viktig at prosessen skjer i samarbeid med arbeidstakerne Sett mål for arbeidet med HMS i deres bedrift og skriv ned hvordan bedriften er organisert og hvem som har ansvaret for å følge opp HMS spørsmål Skaff dere internkontrollforskriften med veiledning Der står det mer om hvordan HMS arbeidet kan organiseres om regelverket rundt og myndighetene som forvalter det Se lenkene under Skaff oversikt over hvilke regelverkskrav som er aktuelle for virksomheten På Regelhjelp no finner du de viktigste kravene bransjene må forholde seg til på de områdene som er dekket av Regelhjelp no Velg din bransje og se hvilke krav som gjelder

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Emner-A---A-/Internkontroll/?focus=1&bransjeid=5379 (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Viktigste krav til drift av underholdningsvirksomhet - Regelhjelp.no
    av elektriske produkter Det lokale elektrisitetstilsyn DLE Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Elektriske lavspenningsanlegg Elektriske lavspenningsanlegg Elektriske lavspenningsanlegg omfatter anlegg til bygningsinstallasjoner alarm og signalanlegg samt kommunikasjonsanlegg Lover og forskrifter regulerer hvem som får utføre reparere og vedlikeholde elektriske anlegg og hvordan disse skal utføres Myndighetene stiller krav både til deg som eier til deg som utfører og til selve utstyret under følgende områder kvalifikasjonskrav sikkerhetskrav krav til planlegging og utførelse av elektriske anlegg dokumentasjonskrav elektriske påvirkninger av omgivelsene Som eier er du ansvarlig for at arbeid utført på det elektriske anlegget utføres av kvalifisert personell Hvis eier og bruker av elektriske anlegg og elektrisk utstyr ikke selv har den nødvendige kompetanse plikter han eller hun å påse at den som skal forestå planlegging utførelse og vedlikehold inkludert reparasjon er kvalifisert til de oppgaver som skal utføres Les mer om kvalifikasjonskrav i forskrift om kvalifikasjoner for elektrofagfolk 11 17 Sikkerhetskrav Et elektrisk anlegg må oppfylle forskriftens sikkerhetskrav Mennesker og husdyr må beskyttes mot fare som kan oppstå ved direkte berøring av spenningsførende deler av anlegg og utstyr Videre må anlegget være utført slik at det ikke er noen fare for at brennbare materialer antennes på grunn av høy temperatur eller elektrisk lysbue Les mer om sikkerhetskrav for elektriske anlegg i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 20 Krav til planlegging og utførelse av elektriske anlegg Det elektriske anlegget må være tilpasset forutsatt bruk Begrepet el sikkerhet innebærer blant annet en vurdering av alle de forhold som gjelder anleggets bruksområde som skal sikre at det blir egnet til formålet for eksempel ved hjelp av risikovurderinger Les mer om egnethetskravet i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 16 Dokumentasjonskrav Som eier må du oppbevare dokumentasjon på det elektriske anlegget Dokumentasjonen må oppdateres hver gang det gjøres forandringer på det elektriske anlegget Før nytt anlegg tas i bruk og etter hver endring må den som er ansvarlig for utførelsen eller endringen av anlegget sørge for at det er kontrollert og prøvet for å sikre at det tilfredsstiller alle kravene i forskriften Enhver som er ansvarlig for prosjektering utførelse eller endring av anlegg skal utstede en erklæring om samsvar med sikkerhetskravene i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg kap V Les mer om krav til dokumentasjon i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 12 Krav til elektriske påvirkninger av omgivelsene Elektriske anlegg skal være planlagt utført og vedlikeholdt slik at de ikke frembringer elektriske og elektromagnetiske forstyrrelser som overstiger et nivå der radio tv telekommunikasjonsapparater og andre apparater eller anlegg ikke kan virke etter hensikten Anlegget og det utstyret som inngår i dette må ha tilstrekkelig indre immunitet overfor ytre elektromagnetisk påvirkning slik at anlegget kan fungere sikkert og etter hensikten For at kravene til elektromagnetisk forenlighet EMC skal oppfylles må du ved planlegging og utførelse av et anlegg ta hensyn til de instrukser som produsenten av hver enkelt del har gitt med hensyn til EMC Les mer om krav til elektriske påvirkninger av omgivelsene i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 33 Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om elektrisk utstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 01 14 36 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg http lovdata no dokument SF forskrift 1998 11 06 1060 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 12 http lovdata no forskrift 1998 11 06 1060 12 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 16 http lovdata no forskrift 1998 11 06 1060 16 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 20 http lovdata no forskrift 1998 11 06 1060 20 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 33 http lovdata no forskrift 1998 11 06 1060 33 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg kap V http lovdata no dokument SF forskrift 1998 11 06 1060 q Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg kap KAPITTEL 6 Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg http lovdata no dokument SF forskrift 2013 06 19 739 Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr 11 17 http lovdata no dokument SF forskrift 2013 06 19 739 KAPITTEL 4 Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer ATEX brukerforskrift http lovdata no dokument SF forskrift 2003 06 30 911 Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg http lovdata no dokument SF forskrift 2006 04 28 458 q Forskrift om sikkerhet ved arbeid Internkontrollforskriften http lovdata no dokument SF forskrift 1996 12 06 1127 q Internkontrollforskriften Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr eltilsynsloven http lovdata no dokument NL lov 1929 05 24 4 q Lov om tilsyn med elektriske Publikasjoner Anmodning om registrering se forskrift elektrisk utstyr 15 http www dsb no Global Publikasjoner Skjema Bokmål HR 126 dot NEK 400 Elektriske lavspenningsanlegg Installasjoner del 710 http www standard no no Sok og kjop produktkatalogen Produktpresentasjon ProductID 428290 Registrering av virksomheter som prosjekterer utfører og eller vedlikeholder elektriske anlegg http www dsb no no Ansvarsomrader EL sikkerhet Elvirksomhetsregisteret2 Standard Norge http www standard no Tilsynsmyndighet Det lokale eltilsyn http www dsb no no Ansvarsomrader EL sikkerhet Elektriske produkter Import av elektriske produkter Det lokale elektrisitetstilsyn DLE Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Arbeidsmiljø drift av underholdningsvirksomhet Organisering av arbeidet Alminnelig arbeidstid Loven setter begrensninger for hvor lang den daglige og ukentlige arbeidstiden kan være og for når på døgnet arbeidstiden kan plasseres Begrepet arbeidstid omfatter både den alminnelige arbeidstiden og overtid Lovens grenser for alminnelig arbeidstid er 9 timer i løpet av 24 timer 40 timer i løpet av sju dager For grupper med belastende arbeidstidsordninger for eksempel skift turnus natt og søndagsarbeid er det fastsatt kortere ukentlig arbeidstid 38 timer i løpet av sju dager for arbeid som drives døgnet rundt på ukens hverdager 36 timer i løpet av sju dager for arbeid som drives døgnet rundt hele uken igjennom Man kan avtale kortere alminnelig arbeidstid gjennom tariffavtale for eksempel 37 5 timer per uke Den enkelte arbeidstaker kan også ha avtale med arbeidsgiver om redusert arbeidstid Arbeidstiden som omtales i arbeidsmiljøloven 10 4 kan også gjennomsnittsberegnes slik at den i en på forhånd bestemt periode kan variere fra uke til uke men slik at den i gjennomsnitt ikke overstiger det arbeidsmiljøloven 10 4 anslår Les mer om overtid på regelhjelp no Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 10 4 om alminnelig arbeidstid https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A710 4 Arbeidsmiljøloven 10 5 om gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstid https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A710 5 Relevante lenker Faktaside om arbeidstid http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78151 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Arbeidsavtale arbeidskontrakt Arbeidsgiver skal sørge for arbeidskontrakt skriftlig arbeidsavtale med arbeidstakere i alle arbeidsforhold Dette gjelder uavhengig av om det er en fast stilling eller en midlertidig ansettelse og uavhengig av hvor lang tid arbeidsforholdet skal vare Avtalen beskriver arbeidsgiver og arbeidstaker sine rettigheter og plikter Som arbeidsgiver plikter du å utforme et utkast til arbeidsavtale i samsvar med 14 6 Arbeidstilsynet har utarbeidet en standard arbeidsavtale som dekker kravene til innhold i en arbeidsavtale Skjemaet finnes på en rekke språk se lenke nederst på siden Når skal avtalen være inngått I arbeidsforhold som varer mer enn en måned skal arbeidsavtalen være klar snarest mulig og senest innen en måned etter at arbeidsforholdet startet Når arbeidsforholdet varer kortere enn en måned skal skriftlig arbeidsavtale inngås umiddelbart Hva skal avtalen inneholde Arbeidsavtalens innhold kan variere men enkelte opplysninger skal være med i henhold til loven Arbeidsavtalen skal minimum gi opplysninger om følgende Partenes identitet Arbeidsplassen En beskrivelse av arbeidet eller arbeidstakerens tittel stilling eller arbeidskategori Tidspunktet for arbeidsforholdets begynnelse Ved midlertidig ansettelse skal avtalen også angi hva slags midlertidig ansettelse det er snakk om vikar arbeid av midlertidig karakter osv og forventet varighet av arbeidsforholdet Arbeidstakerens rettigheter til ferie og feriepenger og reglene for fastsettelse av ferietidspunktet Arbeidstakerens og arbeidsgiverens oppsigelsesfrister Den gjeldende eller avtalte lønn samt eventuelle tillegg som ikke inngår i lønnen Lengde og plassering av den avtalte daglige eller ukentlige arbeidstiden Lengden på pauser Avtale om særlig arbeidstidsordning etter bestemmelsene om redusert arbeidstid fleksibel arbeidstid m v Eventuelle prøvetidsbestemmelser Opplysninger om eventuelle tariffavtaler som regulerer arbeidsforholdet Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 14 5 Krav om skriftlig arbeidsavtale https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A714 5 Arbeidsmiljøloven 14 6 om minimumskrav til innholdet i den skriftlige avtalen https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A714 6 Arbeidsmiljøloven 14 7 om utenlandsstasjonert arbeidstaker https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A714 7 Arbeidsmiljøloven 14 8 om endringer i arbeidsforholdet https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A714 8 Relevante lenker Faktaside Skriftlige arbeidsavtaler på arbeidstilsynet no http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78173 Skjema Standard arbeidsavtale fra Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no skjema html tid 78142 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Feriepenger Feriepenger må opptjenes året før ferien skal avvikles Dersom man ikke har vært i jobb året før har man stadig rett på ferie men ikke rett til feriepenger Opptjeningsregler Opptjeningsåret for feriepenger er det forutgående kalenderåret Ferieåret er det året ferien avvikles De feriepengene man opptjener i opptjeningsåret utbetales i forbindelse med ferieavviklingen i det påfølgende ferieåret Retten til feriepenger er knyttet til arbeidstakerbegrepet det at man utfører arbeid i annens tjeneste Freelancere og selvstendige oppdragstakere har ikke rett på feriepenger etter ferieloven Hva har man krav på i feriepenger Feriepengene beregnes ut fra det man har fått som arbeidsvederlag eller lønn i opptjeningsåret Ikke alle utbetalinger inngår i beregningen Det skal for eksempel ikke beregnes feriepenger av utbetalinger som gjelder dekning av utgifter i forbindelse med tjenesten som reiseutgifter feriepenger som er utbetalt i opptjeningsåret eller andel av nettoutbytte De utbetalinger som inngår utgjør feriepengegrunnlaget Ditt feriepengegrunnlag skal fremgå av lønns og trekksoppgaven for opptjeningsåret Feriepengene utgjør 10 2 prosent av feriepengegrunnlaget For arbeidstakere over 60 år er satsen 12 5 prosent Dersom dere er omfattet av tariffavtale som gir en femte ferieuke er den ordinære satsen 12 prosent og for arbeidstakere over 60 år 14 3 prosent Den femte ferieuken er imidlertid en del av lønnsoppgjøret mellom partene og er ikke en del av ferieloven Man har ikke krav på vanlig lønn i ferien istedenfor prosentberegnede feriepenger Når skal feriepengene utbetales Feriepengene utbetales normalt siste vanlige lønningsdag før ferien Arbeidstakeren kan kreve å få utbetalt feriepengene senest en uke før ferien tar til Dersom ferien deles skal feriepengene deles tilsvarende Reglene om utbetaling av feriepenger kan fravikes ved tariffavtale Feriepenger skal ikke utbetales som en del av den vanlige lønnen hver måned Utbetaling av feriepenger ved sykdom og permisjon Arbeidsgiveren betaler feriepenger av sykepenger som er utbetalt i arbeidsgiverperioden i opptil 16 kalenderdager av en sykeperiode Tilsvarende gjelder for omsorgspenger for inntil 10 dager som er betalt av arbeidsgiver ved barns eller barnepassers sykdom Folketrygden utbetaler feriepenger av sykepenger utbetalt av folketrygden for inntil 48 dager hvert opptjeningsår Folketrygden utbetaler også for en begrenset periode feriepenger for penger opptjent under fødselspermisjon og omsorgspermisjon ved adopsjon Feriepengene fra folketrygden utbetales i siste halvdel av mai i det påfølgende året Feriepenger i tillegg til dagpenger Endringer i folketrygdloven fra 1 juli 2006 gjeninnfører ordningen med feriepenger i tillegg til dagpenger Dersom man har mottatt dagpenger i mer enn åtte uker i løpet av kalenderåret utbetaler Folketrygden feriepenger Feriepenger utgjør 9 5 prosent av brutto dagpenger utbetalt i kalenderåret For 2006 starter inntjeningsperioden fra 1 juli Feriepengene skal utbetales så snart som mulig etter utgangen av ferieinntjeningsåret eller når medlemmet har hevet dagpenger i en full stønadsperiode Første utbetaling av ferietillegget vil skje i 2007 selv om opptjeningsperioden avsluttes i 2006 Når ferien ikke avvikles Ferie som ikke er avviklet overførest til neste ferieår Ferie som ikke avvikles på grunn av sykdom eller foreldrepermisjon skal derimot utbetales første lønningsdag etter ferieårets utløp Feriepenger ved oppsigelse Når arbeidsforholdet opphører skal arbeidstakeren ha utbetalt feriepengene som er opptjent fram til sluttdato Utbetalingen skal skje siste lønningsdag før fratreden Dersom deler av feriepengegrunnlaget ikke lar seg beregne innen dette tidspunktet kan dette beløpet utbetales i forbindelse med det avsluttende lønnsoppgjøret Tilleggsinformasjon Regelverk Ferieloven 10 om beregning av feriepenger https lovdata no dokument NL lov 1988 04 29 21 C2 A710 Ferieloven 11 om utbetaling av feriepenger https lovdata no dokument NL lov 1988 04 29 21 C2 A711 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Fullt forsvarlig arbeidsmiljø Arbeidsmiljøet i virksomheten skal organiseres på en slik måte at det er fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd Ved planlegging og utforming av arbeidet skal det legges vekt på å forebygge skader og sykdom Standard for sikkerhet helse og arbeidsmiljø skal til enhver tid utvikles og forbedres i samsvar med utviklingen i samfunnet Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 4 1 om generelle krav til arbeidsmiljøet https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 1 Publikasjoner Veiledning om organisering og tilrettelegging av arbeidet http www arbeidstilsynet no artikkel html tid 78877 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Mellombels tilsetjing Arbeidstakarar skal som hovudregel tilsetjast i faste stillingar Mellombels tilsetjing er arbeidsavtalar som gjeld for eit bestemt tidsrom eller for eit bestemt arbeid som er av forbigåande art Dersom du skal tilsetje nokon mellombels må vilkåra for gyldig mellombels tilsetjing vere til stades Mellombels tilsetjing er tillate i desse hovudtilfella når typen arbeid tilseier det og arbeidet skil seg frå det arbeidet som ordinært blir utført i bedrifta sesongarbeid til dømes innan næringsmiddelindustrien og turistnæringa Mellombels tilsetjingar for å hauste frukt og bær guide turistar vere julenisse i desember eller servere på uterestaurantar om sommaren vil til dømes vere tillate Dei ordinære løpande oppgåvene i bedrifta skal ikkje utførast av mellombels tilsette Generelle svingingar i marknaden til dømes ordretilgang er ikkje tilstrekkeleg grunn til å kunne tilsetje nokon mellombels men dersom det skulle førekomme uføresette situasjonar som gir kortvarige toppar i arbeidsmengda vil mellombels tilsetjing for å dekkje opp dette vere i orden praksisarbeid opplæring i eit fag vikariat Det må vikarierast for bestemte personar til dømes ved sjukdom ferie eller permisjonar deltakarar i arbeidsmarknadstiltak i regi av eller i samarbeid med arbeidsmarknadsetaten den øvste leiaren i verksemda kan tilsetjast på åremål enkelte stillingar innanfor idretten idrettsutøvarar trenarar dommarar og andre leiarar innan den organiserte idretten arbeid innanfor kunst forsking eller idrett etter tariffavtale inngått mellom ein landsomfattande arbeidstakarorganisasjon og ein arbeidsgivar Arbeidstilhøvet tek automatisk slutt når det avtalte tidsrommet er over eller arbeidet er utført med mindre det er avtalt noko anna Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 14 9 om midlertidig ansettelse https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A714 9 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Oppsigelse Arbeidsmiljøloven har regler om hvordan oppsigelse skal skje og disse gjelder for de fleste virksomheter og arbeidstakere Hvordan skal en oppsigelse foregå En oppsigelse er korrekt etter arbeidsmiljøloven når følgende vilkår er oppfylt oppsigelsen skal være skriftlig enten den kommer fra arbeidsgiver eller arbeidstaker oppsigelsen fra arbeidsgiveren skal leveres til arbeidstakeren personlig eller sendes rekommandert oppsigelse fra arbeidsgiver skal opplyse om arbeidstakerens rett til å kreve forhandlinger og reise søksmål om retten til å fortsette i stillingen og om hvilke frister som gjelder for dette Dersom oppsigelsen er begrunnet i virksomhetens forhold skal det i tillegg opplyses om fortrinnsretten til ny tilsetting oppsigelse fra arbeidsgiver må være saklig begrunnet oppsigelse fra arbeidsgiver skal begrunnes skriftlig når arbeidstakeren krever det oppsigelsen har ikke funnet sted før den er kommet fram til den andre parten Tidspunktet kan ha betydning for oppsigelsestidens start og avslutning oppsigelsen skal opplyse om hvem som er arbeidsgiver og rett saksøkt i en eventuell tvist Oppsigelsestid Oppsigelsestiden regnes i hele kalendermåneder med start den første dagen i måneden etter at oppsigelsen fant sted Dersom ikke annet er skriftlig avtalt er den gjensidige oppsigelsesfrist 1 måned Loven inneholder dessuten ufravikelige regler om oppsigelsesfrister fra 2 til 6 måneder avhengig av arbeidstakerens ansettelsestid og alder Ulovlig eller usaklig oppsigelse Arbeidstaker som mener oppsigelsen ikke er lovlig kan kreve forhandlinger med arbeidsgiveren og eventuelt gå til sak Attester En arbeidstaker som fratrer etter lovlig oppsigelse har krav på en skriftlig attest Denne attesten skal minimum inneholde opplysninger om arbeidstakers navn og fødselsdato hva arbeidet har bestått i og hvor lenge arbeidsforholdet varte Avskjed oppsigelse på dagen Arbeidsgiveren kan bare avskjedige en arbeidstaker med påbud om øyeblikkelig fratreden dersom arbeidstakeren har gjort seg skyldig i grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold av arbeidsavtalen Hvis ikke arbeidstakeren er imot det skal arbeidsgiveren først konferere med arbeidstakerens tillitsvalgte Avskjed skal skje skriftlig og arbeidstaker har krav på å få opplysninger om retten til å kreve forhandlinger reise søksmål og om de frister som gjelder i denne forbindelse Arbeidstaker har likevel ikke rett til å bli i stillingen under behandlingen av tvisten med mindre retten bestemmer dette ved kjennelse Dersom arbeidstakeren mener avskjeden er ulovlig følges samme regler som ved ulovlig oppsigelse Veiledning Bestemmelsene om ansettelse oppsigelse og avskjed finner du i arbeidsmiljøloven kapittel 14 til 17 se regelverkslenkene nederst på siden Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven kap 15 Opphør av arbeidsforhold https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 KAPITTEL 15 Relevante lenker Faktaside om endringsoppsigelse på arbeidstilsynet no http www arbeidstilsynet no fakta html tid 98301 Faktaside om oppsigelse på arbeidstilsynet no http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78229 Faktaside om permittering på arbeidstilsynet no http www arbeidstilsynet no fakta html tid 99396 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Overtid Arbeid ut over arbeidsmiljølovens grenser for den alminnelige arbeidstid er overtidsarbeid Lovens grenser for alminnelig arbeidstid er 9 timer i løpet av 24 timer 40 timer i løpet av sju dager I tilfeller med skiftarbeid søndagsarbeid arbeid om natten m m er alminnelig ukentlig arbeidstid 38 eller 36 timer pr uke Den alminnelige arbeidstiden skal fremgå av arbeidsavtalen Ved tariffavtale kan den alminnelige arbeidstiden være gjort kortere for eksempel 37 5 timer pr uke Den enkelte arbeidstaker kan også ha avtale med arbeidsgiver om redusert arbeidstid Merarbeid og overtid Dersom det blir arbeidet ut over tariffavtalens grense for alminnelig arbeidstid eller ut over avtalt redusert arbeidstid men innenfor lovens grenser for alminnelig arbeidstid vil dette være såkalt merarbeid Overtid i lovens forstand blir det først når det arbeides ut over dette igjen Begrepet samlet arbeidstid omfatter både alminnelig arbeidstid merarbeid og overtidsarbeid Overtidsbetaling Når man arbeider overtid har man krav på et tillegg til den alminnelige lønnen på minst 40 prosent Det er ikke tillatt å avtale en lavere prosentsats Det er heller ikke tillatt å avtale at det skal utbetales en fast sum som overtidsgodtgjørelse for eksempel et fast flatt lønnstillegg som er uavhengig av hvor mye overtid som er arbeidet i den aktuelle perioden Det kan avtales avspasering av overtidstimer time mot time Derimot er det ikke tillatt å avtale avspasering av overtidstillegget det vil si overtidsgodtgjørelsen på minimum 40 prosent Denne skal utbetales Les mer om arbeidstid på regelhjelp no Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 10 6 om overtid https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A710 6 Relevante lenker Faktaside om arbeidstid http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78151 på arbeidstilsynet no Faktaside om overtid på arbeidstilsynet no http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78157 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Arbeidsutstyr Bruk av arbeidsutstyr Som arbeidsgiver har du ansvar for at arbeidsutstyret som stilles til rådighet for arbeidstakerne egner seg for det arbeidet de skal utføre Som arbeidsgiver skal du sette i gang tiltak for å fjerne farer forbundet med varme kulde støv eksos kjemikalier og lignende Velg riktig utstyr Velger du riktig arbeidsutstyr kan du fjerne eller redusere mange farer for skade på liv og helse Tre hensyn er viktig å ta når du skal velge arbeidsutstyr arbeidsutstyrets innebygde sikkerhet plassen hvor utstyret skal brukes arbeidsoppgaven det skal brukes til Arbeidsgivers ansvar Som arbeidsgiver må du påse at arbeidsutstyr som skal brukes er laget og innrettet slik at arbeidstakerne er vernet mot skader på liv og helse når de bruker utstyret Dette gjelder både ulykker belastningslidelser og påvirkninger som kan føre til helseskader over tid I enkelte tilfeller er det ikke mulig å verne seg mot skader ved bruk av arbeidsutstyr Som arbeidsgiver er du forpliktet til å begrense farene mest mulig Hvis bruk av arbeidsutstyr kan medføre særlig fare for skade på liv og helse skal du som arbeidsgiver sørge for skriftlig arbeidsinstruks og treffe de nødvendige tiltak Dette gjelder bruk av arbeidsutstyr der risikoen er høyere enn ved normal bruk Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsplassforskriften 2 1 om utforming og innredning av arbeidsplasser og arbeidslokaler http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1356 KAPITTEL 2 2 1 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 10 1 om planlegging og tilrettelegging av arbeidet http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 10 10 1 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 10 3 om krav til valg av arbeidsutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 10 10 3 Forskrift om utførelse av arbeid 10 5 om alminnelige plikter for arbeidsgiver ved bruk av arbeidsutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 1 10 5 Forskrift om utførelse av arbeid 11 1 om plassering oppstilling og sikring av arbeidsutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 2 11 1 Forskrift om utførelse av arbeid 11 2 om arbeidsutstyr som kan medføre særlig fare ved bruk http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 2 11 2 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Kraner og krav om sertifisert opplæring For den som opererer kraner skal arbeidsgivaren sørgje for at den dokumenterte tryggleiksopplæringa blir gitt som sertifisert opplæring Som arbeidsgivar har du plikt til å sørgje for sakkunnig kontroll av slikt kranutstyr Tilleggsinformasjon for drift av underholdningsvirksomhet Studio og scenerigger er arbeidsutstyr der mange mennesker arbeider under hengende last som lysbroer høyttaleranlegg kulisser og scenetepper Den som leier eller låner ut slikt utstyr er ansvarlig for at det er i sikkerhetsmessig god stand Den som har arbeidsgiveransvar eventuelt samordningsansvar for den aktuelle bruken er ansvarlig for å kontrollere at utstyret er sikkert å bruke og at det foreligger gyldig attest fra sakkyndig virksomhet på at det er fullt forsvarlig å bruke Inntil en harmonisert europeisk standard foreligger anbefales svensk standard SS 767 15 01 februar 1997 som bl a tar utgangspunkt i de tekniske kravene i maskinforskriften EFs maskindirektiv Med sertifisert opplæring meiner ein opplæring gitt av ei sertifisert opplæringsverksemd Berre personar som er sertifiserte av eit sertifiseringsorgan kan gi sertifisert opplæring Utstyr som krev sertifisert opplæring bru og traverskraner dersom bruken kan føre til skade på liv eller helse tårnkraner mobilkraner portalkraner kraner med større kapasitet enn 2 tm tonnmeter monterte på lastebil eller lastebilhengar løfte og stablevogner for gods med permanent førarplass på vogna Med sakkunnig kontroll meiner ein kontroll som er utført av ei sertifisert sakkunnig verksemd I tillegg til arbeidsutstyret som er nemnt over krevst normalt sakkunnig kontroll av mellom anna løftereiskapar og arbeidsutstyr for løfting av hengande last Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om utførelse av arbeid 10 3 om arbeidsutstyr underlagt krav om sertifisert sikkerhetsopplæring http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 1 10 3 Forskrift om utførelse av arbeid 13 1 om arbeidsutstyr med krav om sakkyndig kontroll http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 4 13 1 Forskrift om utførelse av arbeid 13 3 om arbeidsutstyr med krav om sakkyndig kontroll ved montering eller oppstilling http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 4 13 3 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Personløfter Som arbeidsgiver har du ansvaret for at løft av personer i hovedsak skjer med arbeidsutstyr som er konstruert og beregnet for dette dvs en personløfter Dette betyr at arbeidsutstyret skal være CE merket Tilleggsinformasjon for drift av underholdningsvirksomhet Arbeidsutstyr for løfting av personer som ikke kommer inn under maskinforskriften må oppfylle kravene arbeidsmiljøforskriftene se regelverkslenkene nederst på siden Dette gjelder for eksempel heiser i gruvesjakter byggeplassheiser for personer eller for personer og gods sceneheiser m m jf forskrift om maskiner 1 pkt 2 Personløftere skal være samsvarsvurdert etter i henhold til prosedyre for EF typeprøving etter forskrift om maskiner vedlegg XI eller etter en fullstendig kvalitetssikring etter vedlegg X Hva er personløft Vi snakker gjerne om personløft når det dreier seg om løft av personer ved bruk av arbeidsutstyr Løft av personer skal som hovedregel bare skje ved hjelp av arbeidsutstyr og en plattform kurv som er beregnet for dette formålet Dette innebærer at arbeidsutstyret og plattformen skal oppfylle maskinforskriftens krav Unntaksvis kan løft av personer utføres med arbeidsutstyr som ikke oppfyller maskinforskriftens krav For slike løft forutsettes det at arbeidet medfører liten risiko og er av kortvarig karakter Dispensasjon Det skal søkes Arbeidstilsynet om dispensasjon hvis en skal bruke ikke godkjent utstyr til personløft og det ikke er tale om unntaksvis løft Du kan lese mer om hvilke vilkår som settes for dispensasjon på Arbeidstilsynets nettsider Må kunne betjenes enkelt Plattformen skal som hovedregel ha betjeningsinnretninger om bord Nødvendig opplæring Det er krav til dokumentert sikkerhetsopplæring ved bruk av arbeidsutstyr for løft av personer Personer som løftes skal også sikres ved at nødvendig informasjon og opplæring er gitt Krav om sakkyndig kontroll av arbeidsutstyret Det er krav om årlig sakkyndig kontroll av personløftere og for ikke typegodkjent utstyr der dette er aktuelt Arbeidsgivers ansvar Som arbeidsgiver er du ansvarlig for at det er fullt forsvarlig å foreta løft av personer Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om maskiner Vedlegg IV nr 17 https lovdata no dokument SF forskrift 2009 05 20 544 KAPITTEL 10 Forskrift om utførelse av arbeid 10 1 om krav om dokumentert sikkerhetsopplæring for arbeidsutstyr som krever særlig forsiktighet ved bruk http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 1 10 1 Forskrift om utførelse av arbeid 10 2 om krav om dokumentert sikkerhetsopplæring ved bruk av arbeidsutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 1 10 2 Forskrift om utførelse av arbeid 13 1 om arbeidsutstyr med krav om sakkyndig kontroll http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 4 13 1 Forskrift om utførelse av arbeid 18 4 om mobilt eller flyttbart arbeidsutstyr til løfting av last http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 18 4 Forskrift om utførelse av arbeid 18 5 om bruk av arbeidsutstyr til å løfte fritt hengende last http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 18 5 Forskrift om utførelse av arbeid 18 6 om tiltak ved løfteoperasjoner http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 18 6 Forskrift om utførelse av arbeid 18 7 om krav til utstyr som skal løfte eller flytte arbeidstakere http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 18 7 Forskrift om utførelse av arbeid 18 8 om tiltak når en person løftes https lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 C2 A718 8 C2 A718 8 Relevante lenker Faktaside om personløft http www arbeidstilsynet no fakta html tid 96679 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Arbeid i høyden Sikkerhet ved arbeid i høyden Arbeidsgiver skal ved planlegging og utførelse av arbeid i høyden vurdere risikoen slik at arbeidet kan utføres på en sikker måte Stillas og lift skal prioriteres fremfor sele og tau og kollektive vernetiltak som rekkverk skal prioriteres fremfor personlige tiltak som fallsikringsutstyr Stillas Beregninger av stillaser herunder rekkverk ved dekkekanter og lignende skal gjennomføres slik at rekkverket og det ferdige stillaset får tilfredsstillende styrke Det stilles også krav til kontroll av stillaset før det tas i bruk samt etter uvær når andre forhold kan ha virket inn på stabilitet og styrke og når stillaset har vært ute av bruk i en uke eller mer Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker som skal arbeide med montering demontering endring og kontroll av stillas har nødvendig opplæring Det stilles strengere krav til opplæringen både med hensyn til innhold om omfang desto høyere stillaset er eller dersom stillaset ikke monteres i standardoppstilling etter leverandørens monteringsanvisning Det stilles også krav til at de som skal bruke stillaset har fått opplæring i bruk av det aktuelle stillaset herunder en gjennomgang av veiledningen for montering bruk og demontering Denne veiledningen utarbeides av en kvalifisert person som kjenner det aktuelle stillasets kompleksitet Viktig å tenke på for stillasmontører er monteringsveiledningen og den skriftlige arbeidsinstruksen fulgt og tilgjengelig for stillasmontørene er riktig stillas og belastningsklasse valgt kontroller jevnlig om det har skjedd setninger i grunnen og kompenser eventuelt dette med justerbare bein skal det graves i nærheten av stillaset er tilbakefylling foretatt der stillaset skal stå er det fare for påkjørsel nærheten til strømførende ledninger skal flere arbeidsgivere bruke stillaset er det åpninger som er større enn 30 cm mellom stillaset og bygningen stillasbyggers sikring av trafikanter under bygging vedlikehold og riving alle komponenter skal kontrolleres og sorteres hver gang de har vært brukt stillaset må tydelig skiltes med stillasets eier stillasbygger tillatte laster samt kontaktperson med telefonnummer og informasjon om siste kontrolldato og kontrollør er stillaset skikkelig fundamentert og forsvarlig forankret har stillaset rekkverk i form av håndlist knelist fotlist og ende rekkverk har stillaset sikker bekvem og hensiktsmessig atkomst stillaset kontrolleres med jevne mellomrom avpasset etter forholdene Arbeidsgiver skal sørge for at det skrives rapport om kontroll av stillas Stige Stiger skal brukes som atkomst men kan under visse forutsetninger brukes som arbeidsplattform ved utføring av arbeid i høyden Dette gjelder kun dersom det ikke vil være hensiktsmessig å bruke annet og sikrere arbeidsutstyr fordi risikoen er liten og fordi bruken av stigen er kortvarig eller forholdene på arbeidsplassen ikke kan endres av arbeidsgiver Det skal i alle tilfelle ikke brukes frittstående stiger som er høyere enn seks meter Frittstående kombistiger skal ikke brukes høyere enn fire meter Viktig å tenke på før stigen tas i bruk riktig vinkel til vegg konstruksjon stigen settes på jevnt underlag stigen skal sikres mot utglidning velting sidelengs eller bakover stigen skal settes slik at den står stabilt stiger skal så langt det er praktisk mulig festes i toppen eller sikres på annen måte stiger som brukes til atkomst til tak avsats eller lignende skal rage minst én meter over dette Når stige benyttes som atkomst skal den alltid sikres i toppen Tau og sele Når arbeidsgiver har vurdert risikoen og finner det forsvarlig kan en arbeidstaker bruke tau som atkomstvei og for å innta arbeidsstillinger Det forutsettes at arbeidet kan utføres på en sikker måte og at det ikke vil være hensiktsmessig å bruke annet og sikrere arbeidsutstyr Tausystemet skal omfatte minst to tau med separate fester herunder et arbeidstau og et sikkerhetstau arbeidet skal nøye planlegges og overvåkes slik at arbeidstakerne kan få øyeblikkelig hjelp i en nødsituasjon Dersom det ikke kan brukes kollektive verneinnretninger ved rutine og vedlikeholdsarbeid kan personlig verneutstyr benyttes Dersom det er fare for fall fra høyde skal fallsele benyttes Ved avstandsbegrensning til fareområdet kan sikkerhetsbelte benyttes Sikkerhetstau og festepunkt skal tåle de påregnelige kreftene som kan oppstå Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 10 1 om planlegging og tilrettelegging av arbeidet http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 10 10 1 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 2 1 om arbeidstakernes medvirkning http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 2 2 1 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 7 1 om gjennomgående krav til risikovurdering http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 7 7 1 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 8 1 om gjennomgående krav til opplæring http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 8 8 1 Forskrift om utførelse av arbeid kapittel 17 Arbeid i høyden http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 8 KAPITTEL 3 8 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Arbeidslokaler Innkvartering og husordensregler Innkvartering som arbeidsgiveren stiller til rådighet for arbeidstakeren skal være forsvarlig utført innredet og vedlikeholdt Eventuelle husordensregler skal fastsettes i samråd med representanter for arbeidstakerne Tilleggsinformasjon for drift av underholdningsvirksomhet Veildenede retningslinjer ved kortvarig innkvartering boarealenes soverom skal være tilstrekkelig store i forhold til det antall personer rommene er tiltenkt for romvolum per person minst 7 5 kbm maksimalt fire personer per soverom i campingvogn tillates maksimalt to personer per vogn Der det ikke er annet oppholdsrom skal rommet være stort nok til at det kan utstyres med bord stoler med rygg seng m m som er nødvendig av hensyn til arbeidstakernes velferd Innkvartering i telt vil vanligvis ikke bli godtatt når arbeidstakerne bor der i mange uker Telt gir for eksempel lite beskyttelse mot regn og er dårlig isolert mot støy noe som kan gå ut over nattesøvnen Innkvarteringen skal være tilstrekkelig stor til at den kan utstyres med bord stoler med rygg seng og annet som er nødvendig av hensyn til arbeidstakerens velferd Normalt vil arbeidstakeren ha rett til enkeltrom å sove i Brakkerigger eller lignende vil vanligvis måtte innredes med tilstrekkelig sanitærutstyr spiserom og hvilerom Det må innredes slik at det også tas hensyn til at arbeidstakere av begge kjønn kan oppholde seg der Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 4 4 4 om krav til det fysiske arbeidsmiljøet https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 4 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Unge arbeidstakere Arbeid av barn som er under 15 år eller skolepliktige Som hovedregel skal barn under 15 år eller som er skolepliktige ikke utføre arbeid Tilleggsinformasjon for drift av underholdningsvirksomhet Det finnes likevel et eget unntak som gjelder for arbeid med film teater og andre kulturelle aktiviteter I følge forskrift om barn og unge må arbeidsgiver innehente forhåndssamtykke fra Arbeidstilsynet før barn under 15 år eller som er i skolepliktig alder kan settes i arbeid Se Arbeidstilsynets faktaside Hva må være med i søknaden om forhåndssamtykke ved arbeid av barn og ungdom nederst på siden Barn kan likevel utføre kulturelt kunstnerisk sportslig eller reklamemessig arbeid så lenge det ikke går ut over deres sikkerhet helse utvikling eller skolegang Arbeidstilsynet og foreldre foresatte må forhåndssamtykke Hvis arbeidet er lett kan barn over 13 år kan utføre arbeid som kontor og butikkarbeid budtjeneste rydde og pakkearbeid ombæring og salg av aviser bibliotekarbeid opprydnings og vedlikeholdsarbeid rengjøringsarbeid arbeid med fisk arbeid på serveringssteder uten alkoholservering Som arbeidsgiver må du sørge for å innhente skriftlig samtykke fra barnets foreldre foresatte dersom barnet er under 15 år Risikovurdering Du må også vurdere hva slags risiko barnet kan bli utsatt for under arbeidet For eksempel om arbeidet kan føre til skader fra kjemikalier eller overbelastning av muskel og skjelettsystemet Arbeidstid for barn Hvis barnet er under 15 år eller i skolepliktig alder kan arbeidstiden ikke være over 2 timer i døgnet på dager med undervisning og 12 timer i uken med undervisning Grensen er 7 timer i døgnet på undervisningsfrie dager og 35 timer i undervisningsfrie uker Arbeidstilsynet kan frita fra dette forbudet etter søknad Forbud mot nattarbeid Barn som er under 15 år eller er skolepliktig skal ikke arbeide mellom kl 20 00 og kl 06 00 Arbeid mellom kl 21 00 og kl 23 00 er nattarbeid og er som hovedregel ikke tillatt Ferie Personer under 18 år som går på skole skal ha minst fire ukers feriefritid i året hvorav minst to uker i sommerferien Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven kap 11 Arbeid av barn og ungdom https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 KAPITTEL 11 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning kapittel 12 Arbeid av barn og ungdom http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 12 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Arbeidstid for arbeidstakere under 18 år Når det gjelder arbeidstid og pauser er reglene for arbeidstakere som ikke har fylt 18 år annerledes enn for voksne arbeidstakere Som arbeidsgiver må du sørge for at arbeidsmiljølovens regler i kapittel 11 om arbeid av barn og unge følges For ungdom som ikke har fylt 18 år må arbeidstiden legges opp slik at den ikke overstiger 8 timer i døgnet og 40 timer i uka Arbeid

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Skriv-ut-krav/?printmode=true&printlong=true&bransjeid=5379 (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Alle krav til drift av underholdningsvirksomhet - Regelhjelp.no
    på veg og jernbane og ADR RID Disse skal også ha sikkerhetsrådgiver Les mer i forskrift om transport av farlig gods på veg og jernbane kapittel 7 under regelverk Krav om transport lasting lossing og håndtering fremkommer i ADR RID 2015 forskrift om transport av farlig gods på veg og jernbane kapittel 6 se under regelverk Egne regler for farlig avfall Det gjelder egne krav for håndtering av ulike typer farlig avfall Se mer om dette under Forurensning og Avfall for den enkelte bransje eller her Tilleggsinformasjon Regelverk ADR RID 2015 Forskrift 1 april 2009 nr 384 om landtransport av farlig gods http www dsb no no toppmeny Publikasjoner 2014 Andre ADRRID 2015 Forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff kapittel 7 http lovdata no dokument SF forskrift 2002 06 26 922 q Forskrift om h C3 A5ndtering av eksplosjonsfarlig KAPITTEL 7 Forskrift om landtransport av farlig gods http lovdata no dokument SF forskrift 2009 04 01 384 Forskrift om transportabelt trykkutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2012 11 22 1088 q Forskrift om transportabelt trykkutstyr Publikasjoner Faktaark Pass på eksplosivene http www dsb no Global Publikasjoner 2015 Faktaark pass paa eksplosivene pdf Faktaark Sikkerhetsrådgiver for transport av farlig gods bokmål http www dsb no Global Publikasjoner 2013 Faktaark sikkerhetsradgiver transport farlig gods pdf Faktaark Tryggingsrådgjevar for transport av farleg gods nynorsk http www dsb no Global Publikasjoner 2013 Faktaark tryggleiksradgjevar farleg gods pdf Mal for skringsplan for veitransport av farlig gods http www dsb no Global Publikasjoner Skjema Mal for Sikringsplan for veitransport doc Melding om sikkerhetsrådgivver https www altinn no en Forms and Services Etater The Directorate for Civil Protection and Emergency Planning DSB Melding om sikkerhetsradgiver Tilsynsmyndighet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Andre krav I tillegg til kravene vi har prioritert som de viktigste kan det også finnes andre bransjespesifikke og eller mer utfyllende krav innen DSBs forvaltningsområde En fullstendig oversikt over regelverkskravene finnes på Lovdata og i DSBs publikasjoner El sikkerhet drift av underholdningsvirksomhet Elektrisk utstyr Bruk av elektrisk utstyr Du må kun bruke elektrisk utstyr til det utstyret er konstruert for Mennesker og husdyr skal være beskyttet mot fare som kan oppstå ved direkte berøring av spenningsførende deler på elektrisk utstyr Generelle krav til bruk Produsent importør eller den som på annen måte markedsfører elektrisk utstyr har ansvaret for at utstyret er konstruert og produsert i henhold til gjeldende regelverk Utstyret skal brukes i henhold til sitt formål Sikkerheten er ikke alltid bygget inn i produktet og du har derfor et selvstendig ansvar for bruken av utstyret Se forskrift om elektrisk utstyr 10 under regelverk Beskyttelse mot elektriske støt ved normal bruk Mennesker og husdyr skal være beskyttet mot fare som kan oppstå ved direkte berøring av spenningsførende deler av anlegg og utstyr Dette kan oppnås ved å hindre at mennesker og dyr blir utsatt for strømgjennomgang å begrense slik strøm til ufarlig størrelse I forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 20 står det Mennesker og husdyr skal være beskyttet mot fare som kan oppstå ved direkte berøring av spenningsførende deler av anlegg og utstyr Sjekkpunkter for eier Dette er punkter du som eier av virksomhet bør sjekke i forhold til elektrisk utstyr Elektrisk utstyr skal være CE merket Se forskrift om elektrisk utstyr 14 under regelverk All sikkerhetsinformasjon for produktet skal være på norsk Se forskrift om elektrisk utstyr 13 under regelverk Sett deg nøye inn i hvordan produktet skal brukes og vedlikeholdes Følg anvisningene fra produsenten Ikke monter elektrisk utstyr som det ikke er tillatt å montere selv Se brosjyre om hva en kan gjøre selv under publikasjoner Sjekk merking av produkt forpakning eller hylle når du kjøper elektrisk materiell Materiell som er ment for forbruker og er beregnet på å kunne inngå i et fast elektrisk anlegg skal installeres av en registrert installasjonsvirksomhet Dette skal du få informasjon om i butikken før du kjøper materiellet Ikke monter elektrisk utstyr selv hvis du ikke er sikker på hvordan det skal gjøres Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om elektrisk utstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 01 14 36 Forskrift om elektrisk utstyr 10 http lovdata no forskrift 2011 01 14 36 10 Forskrift om elektrisk utstyr 13 http lovdata no forskrift 2011 01 14 36 13 Forskrift om elektrisk utstyr 14 http lovdata no forskrift 2011 01 14 36 14 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg http lovdata no dokument SF forskrift 1998 11 06 1060 Internkontrollforskriften http lovdata no dokument SF forskrift 1996 12 06 1127 q Internkontrollforskriften Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr eltilsynsloven http lovdata no dokument NL lov 1929 05 24 4 q Lov om tilsyn med elektriske Publikasjoner Er ditt hjem elsikkert http www dsb no Global Publikasjoner Tidligere Andre er huset ditt elsikkert pdf Relevante lenker Norsk elektroteknisk komité https www standard no toppvalg nek Tilsynsmyndighet Det lokale eltilsyn http www dsb no no Ansvarsomrader EL sikkerhet Elektriske produkter Import av elektriske produkter Det lokale elektrisitetstilsyn DLE Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Tilkopling og plassering av elektrisk utstyr Du må følge produsentens anvisninger når du skal plassere og koble til elektrisk utstyr Utstyr som er beregnet for å tilkoples av vanlige forbrukere kan avgi varme Dette gjelder blant annet lysutstyr radio og tv Slikt utstyr må plasseres slik at ventilasjon ikke hindres Visse typer lysutstyr som såkalte spotter avgir sterk varme Når din virksomhet bygger inn lysarmatur må du sørge for at brannsikkerhetsmessige egenskaper vurderes Som eier av virksomhet må du kjenne til blant annet merkebestemmelser og avstandskrav for plassering og bruk av de produkter som benyttes i virksomheten Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om elektrisk utstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 01 14 36 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg http lovdata no dokument SF forskrift 1998 11 06 1060 Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr eltilsynsloven http lovdata no dokument NL lov 1929 05 24 4 q Lov om tilsyn med elektriske Publikasjoner Er ditt hjem elsikkert http www dsb no Global Publikasjoner Tidligere Andre er huset ditt elsikkert pdf Erklæring om at utførelse er i samsvar med forskrift om maritime elektriske anlegg 6 https www altinn no no Skjema og tjenester Etater Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Erklaring om at utforelse er i samsvar med forskrift om maritime elektriske anlegg 6 Tilsynsmyndighet Det lokale eltilsyn http www dsb no no Ansvarsomrader EL sikkerhet Elektriske produkter Import av elektriske produkter Det lokale elektrisitetstilsyn DLE Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Elektriske lavspenningsanlegg Elektriske lavspenningsanlegg Elektriske lavspenningsanlegg omfatter anlegg til bygningsinstallasjoner alarm og signalanlegg samt kommunikasjonsanlegg Lover og forskrifter regulerer hvem som får utføre reparere og vedlikeholde elektriske anlegg og hvordan disse skal utføres Myndighetene stiller krav både til deg som eier til deg som utfører og til selve utstyret under følgende områder kvalifikasjonskrav sikkerhetskrav krav til planlegging og utførelse av elektriske anlegg dokumentasjonskrav elektriske påvirkninger av omgivelsene Som eier er du ansvarlig for at arbeid utført på det elektriske anlegget utføres av kvalifisert personell Hvis eier og bruker av elektriske anlegg og elektrisk utstyr ikke selv har den nødvendige kompetanse plikter han eller hun å påse at den som skal forestå planlegging utførelse og vedlikehold inkludert reparasjon er kvalifisert til de oppgaver som skal utføres Les mer om kvalifikasjonskrav i forskrift om kvalifikasjoner for elektrofagfolk 11 17 Sikkerhetskrav Et elektrisk anlegg må oppfylle forskriftens sikkerhetskrav Mennesker og husdyr må beskyttes mot fare som kan oppstå ved direkte berøring av spenningsførende deler av anlegg og utstyr Videre må anlegget være utført slik at det ikke er noen fare for at brennbare materialer antennes på grunn av høy temperatur eller elektrisk lysbue Les mer om sikkerhetskrav for elektriske anlegg i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 20 Krav til planlegging og utførelse av elektriske anlegg Det elektriske anlegget må være tilpasset forutsatt bruk Begrepet el sikkerhet innebærer blant annet en vurdering av alle de forhold som gjelder anleggets bruksområde som skal sikre at det blir egnet til formålet for eksempel ved hjelp av risikovurderinger Les mer om egnethetskravet i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 16 Dokumentasjonskrav Som eier må du oppbevare dokumentasjon på det elektriske anlegget Dokumentasjonen må oppdateres hver gang det gjøres forandringer på det elektriske anlegget Før nytt anlegg tas i bruk og etter hver endring må den som er ansvarlig for utførelsen eller endringen av anlegget sørge for at det er kontrollert og prøvet for å sikre at det tilfredsstiller alle kravene i forskriften Enhver som er ansvarlig for prosjektering utførelse eller endring av anlegg skal utstede en erklæring om samsvar med sikkerhetskravene i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg kap V Les mer om krav til dokumentasjon i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 12 Krav til elektriske påvirkninger av omgivelsene Elektriske anlegg skal være planlagt utført og vedlikeholdt slik at de ikke frembringer elektriske og elektromagnetiske forstyrrelser som overstiger et nivå der radio tv telekommunikasjonsapparater og andre apparater eller anlegg ikke kan virke etter hensikten Anlegget og det utstyret som inngår i dette må ha tilstrekkelig indre immunitet overfor ytre elektromagnetisk påvirkning slik at anlegget kan fungere sikkert og etter hensikten For at kravene til elektromagnetisk forenlighet EMC skal oppfylles må du ved planlegging og utførelse av et anlegg ta hensyn til de instrukser som produsenten av hver enkelt del har gitt med hensyn til EMC Les mer om krav til elektriske påvirkninger av omgivelsene i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 33 Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om elektrisk utstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 01 14 36 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg http lovdata no dokument SF forskrift 1998 11 06 1060 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 12 http lovdata no forskrift 1998 11 06 1060 12 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 16 http lovdata no forskrift 1998 11 06 1060 16 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 20 http lovdata no forskrift 1998 11 06 1060 20 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 33 http lovdata no forskrift 1998 11 06 1060 33 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg kap V http lovdata no dokument SF forskrift 1998 11 06 1060 q Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg kap KAPITTEL 6 Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg http lovdata no dokument SF forskrift 2013 06 19 739 Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr 11 17 http lovdata no dokument SF forskrift 2013 06 19 739 KAPITTEL 4 Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer ATEX brukerforskrift http lovdata no dokument SF forskrift 2003 06 30 911 Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg http lovdata no dokument SF forskrift 2006 04 28 458 q Forskrift om sikkerhet ved arbeid Internkontrollforskriften http lovdata no dokument SF forskrift 1996 12 06 1127 q Internkontrollforskriften Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr eltilsynsloven http lovdata no dokument NL lov 1929 05 24 4 q Lov om tilsyn med elektriske Publikasjoner Anmodning om registrering se forskrift elektrisk utstyr 15 http www dsb no Global Publikasjoner Skjema Bokmål HR 126 dot NEK 400 Elektriske lavspenningsanlegg Installasjoner del 710 http www standard no no Sok og kjop produktkatalogen Produktpresentasjon ProductID 428290 Registrering av virksomheter som prosjekterer utfører og eller vedlikeholder elektriske anlegg http www dsb no no Ansvarsomrader EL sikkerhet Elvirksomhetsregisteret2 Standard Norge http www standard no Tilsynsmyndighet Det lokale eltilsyn http www dsb no no Ansvarsomrader EL sikkerhet Elektriske produkter Import av elektriske produkter Det lokale elektrisitetstilsyn DLE Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Andre krav I tillegg til kravene vi har prioritert som de viktigste kan det også finnes andre bransjespesifikke og eller mer utfyllende krav innen DSBs forvaltningsområde En fullstendig oversikt over regelverkskravene finnes på Lovdata og i DSBs publikasjoner Arbeidsmiljø drift av underholdningsvirksomhet Organisering av arbeidet Alminnelig arbeidstid Loven setter begrensninger for hvor lang den daglige og ukentlige arbeidstiden kan være og for når på døgnet arbeidstiden kan plasseres Begrepet arbeidstid omfatter både den alminnelige arbeidstiden og overtid Lovens grenser for alminnelig arbeidstid er 9 timer i løpet av 24 timer 40 timer i løpet av sju dager For grupper med belastende arbeidstidsordninger for eksempel skift turnus natt og søndagsarbeid er det fastsatt kortere ukentlig arbeidstid 38 timer i løpet av sju dager for arbeid som drives døgnet rundt på ukens hverdager 36 timer i løpet av sju dager for arbeid som drives døgnet rundt hele uken igjennom Man kan avtale kortere alminnelig arbeidstid gjennom tariffavtale for eksempel 37 5 timer per uke Den enkelte arbeidstaker kan også ha avtale med arbeidsgiver om redusert arbeidstid Arbeidstiden som omtales i arbeidsmiljøloven 10 4 kan også gjennomsnittsberegnes slik at den i en på forhånd bestemt periode kan variere fra uke til uke men slik at den i gjennomsnitt ikke overstiger det arbeidsmiljøloven 10 4 anslår Les mer om overtid på regelhjelp no Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 10 4 om alminnelig arbeidstid https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A710 4 Arbeidsmiljøloven 10 5 om gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstid https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A710 5 Relevante lenker Faktaside om arbeidstid http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78151 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Arbeidsavtale arbeidskontrakt Arbeidsgiver skal sørge for arbeidskontrakt skriftlig arbeidsavtale med arbeidstakere i alle arbeidsforhold Dette gjelder uavhengig av om det er en fast stilling eller en midlertidig ansettelse og uavhengig av hvor lang tid arbeidsforholdet skal vare Avtalen beskriver arbeidsgiver og arbeidstaker sine rettigheter og plikter Som arbeidsgiver plikter du å utforme et utkast til arbeidsavtale i samsvar med 14 6 Arbeidstilsynet har utarbeidet en standard arbeidsavtale som dekker kravene til innhold i en arbeidsavtale Skjemaet finnes på en rekke språk se lenke nederst på siden Når skal avtalen være inngått I arbeidsforhold som varer mer enn en måned skal arbeidsavtalen være klar snarest mulig og senest innen en måned etter at arbeidsforholdet startet Når arbeidsforholdet varer kortere enn en måned skal skriftlig arbeidsavtale inngås umiddelbart Hva skal avtalen inneholde Arbeidsavtalens innhold kan variere men enkelte opplysninger skal være med i henhold til loven Arbeidsavtalen skal minimum gi opplysninger om følgende Partenes identitet Arbeidsplassen En beskrivelse av arbeidet eller arbeidstakerens tittel stilling eller arbeidskategori Tidspunktet for arbeidsforholdets begynnelse Ved midlertidig ansettelse skal avtalen også angi hva slags midlertidig ansettelse det er snakk om vikar arbeid av midlertidig karakter osv og forventet varighet av arbeidsforholdet Arbeidstakerens rettigheter til ferie og feriepenger og reglene for fastsettelse av ferietidspunktet Arbeidstakerens og arbeidsgiverens oppsigelsesfrister Den gjeldende eller avtalte lønn samt eventuelle tillegg som ikke inngår i lønnen Lengde og plassering av den avtalte daglige eller ukentlige arbeidstiden Lengden på pauser Avtale om særlig arbeidstidsordning etter bestemmelsene om redusert arbeidstid fleksibel arbeidstid m v Eventuelle prøvetidsbestemmelser Opplysninger om eventuelle tariffavtaler som regulerer arbeidsforholdet Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 14 5 Krav om skriftlig arbeidsavtale https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A714 5 Arbeidsmiljøloven 14 6 om minimumskrav til innholdet i den skriftlige avtalen https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A714 6 Arbeidsmiljøloven 14 7 om utenlandsstasjonert arbeidstaker https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A714 7 Arbeidsmiljøloven 14 8 om endringer i arbeidsforholdet https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A714 8 Relevante lenker Faktaside Skriftlige arbeidsavtaler på arbeidstilsynet no http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78173 Skjema Standard arbeidsavtale fra Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no skjema html tid 78142 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Feriepenger Feriepenger må opptjenes året før ferien skal avvikles Dersom man ikke har vært i jobb året før har man stadig rett på ferie men ikke rett til feriepenger Opptjeningsregler Opptjeningsåret for feriepenger er det forutgående kalenderåret Ferieåret er det året ferien avvikles De feriepengene man opptjener i opptjeningsåret utbetales i forbindelse med ferieavviklingen i det påfølgende ferieåret Retten til feriepenger er knyttet til arbeidstakerbegrepet det at man utfører arbeid i annens tjeneste Freelancere og selvstendige oppdragstakere har ikke rett på feriepenger etter ferieloven Hva har man krav på i feriepenger Feriepengene beregnes ut fra det man har fått som arbeidsvederlag eller lønn i opptjeningsåret Ikke alle utbetalinger inngår i beregningen Det skal for eksempel ikke beregnes feriepenger av utbetalinger som gjelder dekning av utgifter i forbindelse med tjenesten som reiseutgifter feriepenger som er utbetalt i opptjeningsåret eller andel av nettoutbytte De utbetalinger som inngår utgjør feriepengegrunnlaget Ditt feriepengegrunnlag skal fremgå av lønns og trekksoppgaven for opptjeningsåret Feriepengene utgjør 10 2 prosent av feriepengegrunnlaget For arbeidstakere over 60 år er satsen 12 5 prosent Dersom dere er omfattet av tariffavtale som gir en femte ferieuke er den ordinære satsen 12 prosent og for arbeidstakere over 60 år 14 3 prosent Den femte ferieuken er imidlertid en del av lønnsoppgjøret mellom partene og er ikke en del av ferieloven Man har ikke krav på vanlig lønn i ferien istedenfor prosentberegnede feriepenger Når skal feriepengene utbetales Feriepengene utbetales normalt siste vanlige lønningsdag før ferien Arbeidstakeren kan kreve å få utbetalt feriepengene senest en uke før ferien tar til Dersom ferien deles skal feriepengene deles tilsvarende Reglene om utbetaling av feriepenger kan fravikes ved tariffavtale Feriepenger skal ikke utbetales som en del av den vanlige lønnen hver måned Utbetaling av feriepenger ved sykdom og permisjon Arbeidsgiveren betaler feriepenger av sykepenger som er utbetalt i arbeidsgiverperioden i opptil 16 kalenderdager av en sykeperiode Tilsvarende gjelder for omsorgspenger for inntil 10 dager som er betalt av arbeidsgiver ved barns eller barnepassers sykdom Folketrygden utbetaler feriepenger av sykepenger utbetalt av folketrygden for inntil 48 dager hvert opptjeningsår Folketrygden utbetaler også for en begrenset periode feriepenger for penger opptjent under fødselspermisjon og omsorgspermisjon ved adopsjon Feriepengene fra folketrygden utbetales i siste halvdel av mai i det påfølgende året Feriepenger i tillegg til dagpenger Endringer i folketrygdloven fra 1 juli 2006 gjeninnfører ordningen med feriepenger i tillegg til dagpenger Dersom man har mottatt dagpenger i mer enn åtte uker i løpet av kalenderåret utbetaler Folketrygden feriepenger Feriepenger utgjør 9 5 prosent av brutto dagpenger utbetalt i kalenderåret For 2006 starter inntjeningsperioden fra 1 juli Feriepengene skal utbetales så snart som mulig etter utgangen av ferieinntjeningsåret eller når medlemmet har hevet dagpenger i en full stønadsperiode Første utbetaling av ferietillegget vil skje i 2007 selv om opptjeningsperioden avsluttes i 2006 Når ferien ikke avvikles Ferie som ikke er avviklet overførest til neste ferieår Ferie som ikke avvikles på grunn av sykdom eller foreldrepermisjon skal derimot utbetales første lønningsdag etter ferieårets utløp Feriepenger ved oppsigelse Når arbeidsforholdet opphører skal arbeidstakeren ha utbetalt feriepengene som er opptjent fram til sluttdato Utbetalingen skal skje siste lønningsdag før fratreden Dersom deler av feriepengegrunnlaget ikke lar seg beregne innen dette tidspunktet kan dette beløpet utbetales i forbindelse med det avsluttende lønnsoppgjøret Tilleggsinformasjon Regelverk Ferieloven 10 om beregning av feriepenger https lovdata no dokument NL lov 1988 04 29 21 C2 A710 Ferieloven 11 om utbetaling av feriepenger https lovdata no dokument NL lov 1988 04 29 21 C2 A711 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Fullt forsvarlig arbeidsmiljø Arbeidsmiljøet i virksomheten skal organiseres på en slik måte at det er fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd Ved planlegging og utforming av arbeidet skal det legges vekt på å forebygge skader og sykdom Standard for sikkerhet helse og arbeidsmiljø skal til enhver tid utvikles og forbedres i samsvar med utviklingen i samfunnet Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 4 1 om generelle krav til arbeidsmiljøet https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 1 Publikasjoner Veiledning om organisering og tilrettelegging av arbeidet http www arbeidstilsynet no artikkel html tid 78877 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Mellombels tilsetjing Arbeidstakarar skal som hovudregel tilsetjast i faste stillingar Mellombels tilsetjing er arbeidsavtalar som gjeld for eit bestemt tidsrom eller for eit bestemt arbeid som er av forbigåande art Dersom du skal tilsetje nokon mellombels må vilkåra for gyldig mellombels tilsetjing vere til stades Mellombels tilsetjing er tillate i desse hovudtilfella når typen arbeid tilseier det og arbeidet skil seg frå det arbeidet som ordinært blir utført i bedrifta sesongarbeid til dømes innan næringsmiddelindustrien og turistnæringa Mellombels tilsetjingar for å hauste frukt og bær guide turistar vere julenisse i desember eller servere på uterestaurantar om sommaren vil til dømes vere tillate Dei ordinære løpande oppgåvene i bedrifta skal ikkje utførast av mellombels tilsette Generelle svingingar i marknaden til dømes ordretilgang er ikkje tilstrekkeleg grunn til å kunne tilsetje nokon mellombels men dersom det skulle førekomme uføresette situasjonar som gir kortvarige toppar i arbeidsmengda vil mellombels tilsetjing for å dekkje opp dette vere i orden praksisarbeid opplæring i eit fag vikariat Det må vikarierast for bestemte personar til dømes ved sjukdom ferie eller permisjonar deltakarar i arbeidsmarknadstiltak i regi av eller i samarbeid med arbeidsmarknadsetaten den øvste leiaren i verksemda kan tilsetjast på åremål enkelte stillingar innanfor idretten idrettsutøvarar trenarar dommarar og andre leiarar innan den organiserte idretten arbeid innanfor kunst forsking eller idrett etter tariffavtale inngått mellom ein landsomfattande arbeidstakarorganisasjon og ein arbeidsgivar Arbeidstilhøvet tek automatisk slutt når det avtalte tidsrommet er over eller arbeidet er utført med mindre det er avtalt noko anna Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 14 9 om midlertidig ansettelse https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A714 9 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Oppsigelse Arbeidsmiljøloven har regler om hvordan oppsigelse skal skje og disse gjelder for de fleste virksomheter og arbeidstakere Hvordan skal en oppsigelse foregå En oppsigelse er korrekt etter arbeidsmiljøloven når følgende vilkår er oppfylt oppsigelsen skal være skriftlig enten den kommer fra arbeidsgiver eller arbeidstaker oppsigelsen fra arbeidsgiveren skal leveres til arbeidstakeren personlig eller sendes rekommandert oppsigelse fra arbeidsgiver skal opplyse om arbeidstakerens rett til å kreve forhandlinger og reise søksmål om retten til å fortsette i stillingen og om hvilke frister som gjelder for dette Dersom oppsigelsen er begrunnet i virksomhetens forhold skal det i tillegg opplyses om fortrinnsretten til ny tilsetting oppsigelse fra arbeidsgiver må være saklig begrunnet oppsigelse fra arbeidsgiver skal begrunnes skriftlig når arbeidstakeren krever det oppsigelsen har ikke funnet sted før den er kommet fram til den andre parten Tidspunktet kan ha betydning for oppsigelsestidens start og avslutning oppsigelsen skal opplyse om hvem som er arbeidsgiver og rett saksøkt i en eventuell tvist Oppsigelsestid Oppsigelsestiden regnes i hele kalendermåneder med start den første dagen i måneden etter at oppsigelsen fant sted Dersom ikke annet er skriftlig avtalt er den gjensidige oppsigelsesfrist 1 måned Loven inneholder dessuten ufravikelige regler om oppsigelsesfrister fra 2 til 6 måneder avhengig av arbeidstakerens ansettelsestid og alder Ulovlig eller usaklig oppsigelse Arbeidstaker som mener oppsigelsen ikke er lovlig kan kreve forhandlinger med arbeidsgiveren og eventuelt gå til sak Attester En arbeidstaker som fratrer etter lovlig oppsigelse har krav på en skriftlig attest Denne attesten skal minimum inneholde opplysninger om arbeidstakers navn og fødselsdato hva arbeidet har bestått i og hvor lenge arbeidsforholdet varte Avskjed oppsigelse på dagen Arbeidsgiveren kan bare avskjedige en arbeidstaker med påbud om øyeblikkelig fratreden dersom arbeidstakeren har gjort seg skyldig i grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold av arbeidsavtalen Hvis ikke arbeidstakeren er imot det skal arbeidsgiveren først konferere med arbeidstakerens tillitsvalgte Avskjed skal skje skriftlig og arbeidstaker har krav på å få opplysninger om retten til å kreve forhandlinger reise søksmål og om de frister som gjelder i denne forbindelse Arbeidstaker har likevel ikke rett til å bli i stillingen under behandlingen av tvisten med mindre retten bestemmer dette ved kjennelse Dersom arbeidstakeren mener avskjeden er ulovlig følges samme regler som ved ulovlig oppsigelse Veiledning Bestemmelsene om ansettelse oppsigelse og avskjed finner du i arbeidsmiljøloven kapittel 14 til 17 se regelverkslenkene nederst på siden Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven kap 15 Opphør av arbeidsforhold https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 KAPITTEL 15 Relevante lenker Faktaside om endringsoppsigelse på arbeidstilsynet no http www arbeidstilsynet no fakta html tid 98301 Faktaside om oppsigelse på arbeidstilsynet no http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78229 Faktaside om permittering på arbeidstilsynet no http www arbeidstilsynet no fakta html tid 99396 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Overtid Arbeid ut over arbeidsmiljølovens grenser for den alminnelige arbeidstid er overtidsarbeid Lovens grenser for alminnelig arbeidstid er 9 timer i løpet av 24 timer 40 timer i løpet av sju dager I tilfeller med skiftarbeid søndagsarbeid arbeid om natten m m er alminnelig ukentlig arbeidstid 38 eller 36 timer pr uke Den alminnelige arbeidstiden skal fremgå av arbeidsavtalen Ved tariffavtale kan den alminnelige arbeidstiden være gjort kortere for eksempel 37 5 timer pr uke Den enkelte arbeidstaker kan også ha avtale med arbeidsgiver om redusert arbeidstid Merarbeid og overtid Dersom det blir arbeidet ut over tariffavtalens grense for alminnelig arbeidstid eller ut over avtalt redusert arbeidstid men innenfor lovens grenser for alminnelig arbeidstid vil dette være såkalt merarbeid Overtid i lovens forstand blir det først når det arbeides ut over dette igjen Begrepet samlet arbeidstid omfatter både alminnelig arbeidstid merarbeid og overtidsarbeid Overtidsbetaling Når man arbeider overtid har man krav på et tillegg til den alminnelige lønnen på minst 40 prosent Det er ikke tillatt å avtale en lavere prosentsats Det er heller ikke tillatt å avtale at det skal utbetales en fast sum som overtidsgodtgjørelse for eksempel et fast flatt lønnstillegg som er uavhengig av hvor mye overtid som er arbeidet i den aktuelle perioden Det kan avtales avspasering av overtidstimer time mot time Derimot er det ikke tillatt å avtale avspasering av overtidstillegget det vil si overtidsgodtgjørelsen på minimum 40 prosent Denne skal utbetales Les mer om arbeidstid på regelhjelp no Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 10 6 om overtid https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A710 6 Relevante lenker Faktaside om arbeidstid http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78151 på arbeidstilsynet no Faktaside om overtid på arbeidstilsynet no http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78157 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Arbeidsutstyr Bruk av arbeidsutstyr Som arbeidsgiver har du ansvar for at arbeidsutstyret som stilles til rådighet for arbeidstakerne egner seg for det arbeidet de skal utføre Som arbeidsgiver skal du sette i gang tiltak for å fjerne farer forbundet med varme kulde støv eksos kjemikalier og lignende Velg riktig utstyr Velger du riktig arbeidsutstyr kan du fjerne eller redusere mange farer for skade på liv og helse Tre hensyn er viktig å ta når du skal velge arbeidsutstyr arbeidsutstyrets innebygde sikkerhet plassen hvor utstyret skal brukes arbeidsoppgaven det skal brukes til Arbeidsgivers ansvar Som arbeidsgiver må du påse at arbeidsutstyr som skal brukes er laget og innrettet slik at arbeidstakerne er vernet mot skader på liv og helse når de bruker utstyret Dette gjelder både ulykker belastningslidelser og påvirkninger som kan føre til helseskader over tid I enkelte tilfeller er det ikke mulig å verne seg mot skader ved bruk av arbeidsutstyr Som arbeidsgiver er du forpliktet til å begrense farene mest mulig Hvis bruk av arbeidsutstyr kan medføre særlig fare for skade på liv og helse skal du som arbeidsgiver sørge for skriftlig arbeidsinstruks og treffe de nødvendige tiltak Dette gjelder bruk av arbeidsutstyr der risikoen er høyere enn ved normal bruk Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsplassforskriften 2 1 om utforming og innredning av arbeidsplasser og arbeidslokaler http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1356 KAPITTEL 2 2 1 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 10 1 om planlegging og tilrettelegging av arbeidet http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 10 10 1 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 10 3 om krav til valg av arbeidsutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 10 10 3 Forskrift om utførelse av arbeid 10 5 om alminnelige plikter for arbeidsgiver ved bruk av arbeidsutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 1 10 5 Forskrift om utførelse av arbeid 11 1 om plassering oppstilling og sikring av arbeidsutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 2 11 1 Forskrift om utførelse av arbeid 11 2 om arbeidsutstyr som kan medføre særlig fare ved bruk http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 2 11 2 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Kraner og krav om sertifisert opplæring For den som opererer kraner skal arbeidsgivaren sørgje for at den dokumenterte tryggleiksopplæringa blir gitt som sertifisert opplæring Som arbeidsgivar har du plikt til å sørgje for sakkunnig kontroll av slikt kranutstyr Tilleggsinformasjon for drift av underholdningsvirksomhet Studio og scenerigger er arbeidsutstyr der mange mennesker arbeider under hengende last som lysbroer høyttaleranlegg kulisser og scenetepper Den som leier eller låner ut slikt utstyr er ansvarlig for at det er i sikkerhetsmessig god stand Den som har arbeidsgiveransvar eventuelt samordningsansvar for den aktuelle bruken er ansvarlig for å kontrollere at utstyret er sikkert å bruke og at det foreligger gyldig attest fra sakkyndig virksomhet på at det er fullt forsvarlig å bruke Inntil en harmonisert europeisk standard foreligger anbefales svensk standard SS 767 15 01 februar 1997 som bl a tar utgangspunkt i de tekniske kravene i maskinforskriften EFs maskindirektiv Med sertifisert opplæring meiner ein opplæring gitt av ei sertifisert opplæringsverksemd Berre personar som er sertifiserte av eit sertifiseringsorgan kan gi sertifisert opplæring Utstyr som krev sertifisert opplæring bru og traverskraner dersom bruken kan føre til skade på liv eller helse tårnkraner mobilkraner portalkraner kraner med større kapasitet enn 2 tm tonnmeter monterte på lastebil eller lastebilhengar løfte og stablevogner for gods med permanent førarplass på vogna Med sakkunnig kontroll meiner ein kontroll som er utført av ei sertifisert sakkunnig verksemd I tillegg til arbeidsutstyret som er nemnt over krevst normalt sakkunnig kontroll av mellom anna løftereiskapar og arbeidsutstyr for løfting av hengande last Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om utførelse av arbeid 10 3 om arbeidsutstyr underlagt krav om sertifisert sikkerhetsopplæring http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 1 10 3 Forskrift om utførelse av arbeid 13 1 om arbeidsutstyr med krav om sakkyndig kontroll http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 4 13 1 Forskrift om utførelse av arbeid 13 3 om arbeidsutstyr med krav om sakkyndig kontroll ved montering eller oppstilling http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 4 13 3 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Personløfter Som arbeidsgiver har du ansvaret for at løft av personer i hovedsak skjer med arbeidsutstyr som er konstruert og beregnet for dette dvs en personløfter Dette betyr at arbeidsutstyret skal være CE merket Tilleggsinformasjon for drift av underholdningsvirksomhet Arbeidsutstyr for løfting av personer som ikke kommer inn under maskinforskriften må oppfylle kravene arbeidsmiljøforskriftene se regelverkslenkene nederst på siden Dette gjelder for eksempel heiser i gruvesjakter byggeplassheiser for personer eller for personer og gods sceneheiser m m jf forskrift om maskiner 1 pkt 2 Personløftere skal være samsvarsvurdert etter i henhold til prosedyre for EF typeprøving etter forskrift om maskiner vedlegg XI eller etter en fullstendig kvalitetssikring etter vedlegg X Hva er personløft Vi snakker gjerne om personløft når det dreier seg om løft av personer ved bruk av arbeidsutstyr Løft av personer skal som hovedregel bare skje ved hjelp av arbeidsutstyr og en plattform kurv som er beregnet for dette formålet Dette innebærer at arbeidsutstyret og plattformen skal oppfylle maskinforskriftens krav Unntaksvis kan løft av personer utføres med arbeidsutstyr som ikke oppfyller maskinforskriftens krav For slike løft forutsettes det at arbeidet medfører liten risiko og er av kortvarig karakter Dispensasjon Det skal søkes Arbeidstilsynet om dispensasjon hvis en skal bruke ikke godkjent utstyr til personløft og det ikke er tale om unntaksvis løft Du kan lese mer om hvilke vilkår som settes for dispensasjon på Arbeidstilsynets nettsider Må kunne betjenes enkelt Plattformen skal som hovedregel ha betjeningsinnretninger om bord Nødvendig opplæring Det er krav til dokumentert sikkerhetsopplæring ved bruk av arbeidsutstyr for løft av personer Personer som løftes skal også sikres ved at nødvendig informasjon og opplæring er gitt Krav om sakkyndig kontroll av arbeidsutstyret Det er krav om årlig sakkyndig kontroll av personløftere og for ikke typegodkjent utstyr der dette er aktuelt Arbeidsgivers ansvar Som arbeidsgiver er du ansvarlig for at det er fullt forsvarlig å foreta løft av personer Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om maskiner Vedlegg IV nr 17 https lovdata no dokument SF forskrift 2009 05 20 544 KAPITTEL 10 Forskrift om utførelse av arbeid 10 1 om krav om dokumentert sikkerhetsopplæring for arbeidsutstyr som krever særlig forsiktighet ved bruk http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 1 10 1 Forskrift om utførelse av arbeid 10 2 om krav om dokumentert sikkerhetsopplæring ved bruk av arbeidsutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 1 10 2 Forskrift om utførelse av arbeid 13 1 om arbeidsutstyr med krav om sakkyndig kontroll http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 4 13 1 Forskrift om utførelse av arbeid 18 4 om mobilt eller flyttbart arbeidsutstyr til løfting av last http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 18 4 Forskrift om utførelse av arbeid 18 5 om bruk av arbeidsutstyr til å løfte fritt hengende last http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 18 5 Forskrift om utførelse av arbeid 18 6 om tiltak ved løfteoperasjoner http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 18 6 Forskrift om utførelse av arbeid 18 7 om krav til utstyr som skal løfte eller flytte arbeidstakere http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 18 7 Forskrift om utførelse av arbeid 18 8 om tiltak når en person løftes https lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 C2 A718 8 C2 A718 8 Relevante lenker Faktaside om personløft http www arbeidstilsynet no fakta html tid 96679 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Arbeid i høyden Sikkerhet ved arbeid i høyden Arbeidsgiver skal ved planlegging og utførelse av arbeid i høyden vurdere risikoen slik at arbeidet kan utføres på en sikker måte Stillas og lift skal prioriteres fremfor sele og tau og kollektive vernetiltak som rekkverk skal prioriteres fremfor personlige tiltak som fallsikringsutstyr Stillas Beregninger av stillaser herunder rekkverk ved dekkekanter og lignende skal gjennomføres slik at rekkverket og det ferdige stillaset får tilfredsstillende styrke Det stilles også krav til kontroll av stillaset før det tas i bruk samt etter uvær når andre forhold kan ha virket inn på stabilitet og styrke og når stillaset har vært ute av bruk i en uke eller mer Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker som skal arbeide med montering demontering endring og kontroll av stillas har nødvendig opplæring Det stilles strengere krav til opplæringen både med hensyn til innhold om omfang desto høyere stillaset er eller dersom stillaset ikke monteres i standardoppstilling etter leverandørens monteringsanvisning Det stilles også krav til at de som skal bruke stillaset har fått opplæring i bruk av det aktuelle stillaset herunder en gjennomgang av veiledningen for montering bruk og demontering Denne veiledningen utarbeides av en kvalifisert person som kjenner det aktuelle stillasets kompleksitet Viktig å tenke på for stillasmontører er monteringsveiledningen og den skriftlige arbeidsinstruksen fulgt og tilgjengelig for stillasmontørene er riktig stillas og belastningsklasse valgt kontroller jevnlig om det har skjedd setninger i grunnen og kompenser eventuelt dette med justerbare bein skal det graves i nærheten av stillaset er tilbakefylling foretatt der stillaset skal stå er det fare for påkjørsel nærheten til strømførende ledninger skal flere arbeidsgivere bruke stillaset er det åpninger som er større enn 30 cm mellom stillaset og bygningen stillasbyggers sikring av trafikanter under bygging vedlikehold og riving alle komponenter skal kontrolleres og sorteres hver gang de har vært brukt stillaset må tydelig skiltes med stillasets eier stillasbygger tillatte laster samt kontaktperson med telefonnummer og informasjon om siste kontrolldato og kontrollør er stillaset skikkelig fundamentert og forsvarlig forankret har stillaset rekkverk i form av håndlist knelist fotlist og ende rekkverk har stillaset sikker bekvem og hensiktsmessig atkomst stillaset kontrolleres med jevne mellomrom avpasset etter forholdene Arbeidsgiver skal sørge for at det skrives rapport om kontroll av stillas Stige Stiger skal brukes som atkomst men kan under visse forutsetninger brukes som arbeidsplattform ved utføring av arbeid

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Skriv-ut-krav/?printmode=true&printlong=true&bransjeid=5379&allekrav=true (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Lenker regelverk - Alle kategorier - Drift av underholdningsvirksomhet - Regelhjelp.no
    2 1 om tiltaksverdier Forskrift om tiltaks og grenseverdier 2 2 om grenseverdier for støy Forskrift om utførelse av arbeid 10 1 om krav om dokumentert sikkerhetsopplæring for arbeidsutstyr som krever særlig forsiktighet ved bruk Forskrift om utførelse av arbeid 10 2 om krav om dokumentert sikkerhetsopplæring ved bruk av arbeidsutstyr Forskrift om utførelse av arbeid 10 3 om arbeidsutstyr underlagt krav om sertifisert sikkerhetsopplæring Forskrift om utførelse av arbeid 10 5 om alminnelige plikter for arbeidsgiver ved bruk av arbeidsutstyr Forskrift om utførelse av arbeid 11 1 om plassering oppstilling og sikring av arbeidsutstyr Forskrift om utførelse av arbeid 11 2 om arbeidsutstyr som kan medføre særlig fare ved bruk Forskrift om utførelse av arbeid 13 1 om arbeidsutstyr med krav om sakkyndig kontroll Forskrift om utførelse av arbeid 13 3 om arbeidsutstyr med krav om sakkyndig kontroll ved montering eller oppstilling Forskrift om utførelse av arbeid 1 4 om dispensasjoner Forskrift om utførelse av arbeid 14 1 om risikovurdering av helsefare ved støy og vibrasjoner Forskrift om utførelse av arbeid 14 10 om krav om hørselsvern Forskrift om utførelse av arbeid 14 11 om helseundersøkelse av arbeidstakere som utsettes for støy Forskrift om utførelse av arbeid 14 2 om måling av støy og mekaniske vibrasjoner som grunnlag for risikovurdering Forskrift om utførelse av arbeid 14 5 om tiltak mot støy Forskrift om utførelse av arbeid 14 6 om særskilte tiltak mot støy ved overskridelse av tiltaksverdiene Forskrift om utførelse av arbeid 18 4 om mobilt eller flyttbart arbeidsutstyr til løfting av last Forskrift om utførelse av arbeid 18 5 om bruk av arbeidsutstyr til å løfte fritt hengende last Forskrift om utførelse av arbeid 18 6 om tiltak ved løfteoperasjoner Forskrift om utførelse av arbeid 18 7 om krav til utstyr som skal løfte eller flytte arbeidstakere Forskrift om utførelse av arbeid 18 8 om tiltak når en person løftes Forskrift om utførelse av arbeid 3 2 om måling av forurensning i arbeidsatmosfæren som grunnlag for risikovurdering Forskrift om utførelse av arbeid kapittel 17 Arbeid i høyden Brann og eksplosjonsvern ADR RID 2015 Forskrift 1 april 2009 nr 384 om landtransport av farlig gods Brann og eksplosjonsvernloven 6 om eiers plikter Brann og eksplosjonsvernloven 8 om plikt til internkontroll Brann og eksplosjonsvernlovens 5 om den enkeltes plikt Forskrift om brannforebyggende arbeid og tilsyn kapittel 8 med veiledning om andre forebyggende plikter Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 2 1 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 2 2 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 2 4 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn kapittel 3 om krav til organisatoriske tiltak i særskilte brannobjekter Forskrift om håndtering av brannfarlig reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen Forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff kapittel 7 Forskrift om landtransport av farlig gods Forskrift om transportabelt trykkutstyr Internkontrollforskriften 5 om innholdet i det systematiske HMS arbeidet Lov om planlegging og byggesaksbehandling plan og bygningsloven Plan og bygningslovgivningen for bygg oppført før 1997 El sikkerhet Forskrift om elektrisk utstyr Forskrift

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Lenker-regelverk/?bransjeid=5379&kategoriid=-1 (2016-01-04)
    Open archived version from archive