archive-no.com » NO » R » REGELHJELP.NO

Total: 1542

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".
  • Viktigste krav til helsetjenester og omsorgstjenester i institusjon - Regelhjelp.no
    sjukdom Arbeidsgivaren skal så langt det er mogleg setje i verk nødvendige tiltak for at arbeidstakarar med mellombels eller varig redusert arbeidsevne skal kunne få eller behalde eit passande arbeid Som arbeidsgivar skal du sørgje for at arbeidsplassen blir lagd til rette slik at verksemda kan sysselsetje arbeidstakarar med redusert arbeidsevne Ein arbeidstakar som har fått redusert arbeidsevne skal fortrinnsvis få høve til å halde fram i det vanlege arbeidet sitt eventuelt etter særskild tilrettelegging av arbeidet endringar i tekniske innretningar gjennomgått attføring eller liknande eller ved endra eller redusert arbeidstid Arbeidsgivaren skal setje i gang tiltak Det har i prinsippet ingenting å seie om den reduserte arbeidsevna har oppstått på grunn av arbeidet eller ikkje men plikta for arbeidsgivaren til å setje i verk tiltak er mykje større dersom den reduserte arbeidsevna har samanheng med arbeidstilhøve eller forsømmingar frå arbeidsgivaren si side Ikkje minst gjeld det dersom det er ønskjeleg at dei aktuelle tiltaka blir sette ut i livet for å hindre eller minske risikoen for at andre arbeidstakarar i den same verksemda skal få tilsvarande redusert arbeidsevne Nokre døme på tiltak er å leggje til rette arbeidet ved til dømes å endre rutinar arbeidstid aktiv medverknad frå andre arbeidstakarar skaffe og eller tilpasse teknisk utstyr hjelpemiddel som arbeidstakaren bruker i arbeidet sitt endre tilgangen til arbeidsplassen som til dømes døropningar tersklar installasjon av heis skaffe rullestolrampe flytte dørhandtak lysbrytarar og liknande gjennomføre opplæring omskolering arbeidstrening og liknande redusere eller endre arbeidstida Mellombelse eller varige tiltak Tiltaka som blir sette i verk kan vere mellombelse eller varige Som arbeidsgivar har du plikt til å leggje til rette arbeidet for den enkelte arbeidstakaren Arbeidstakaren på si side har plikt til å medverke for å få gjennomført dei nødvendige tiltaka I kva grad du som arbeidsgivar skal gjennomføre tiltak for at arbeidstakaren skal få behalde det vanlege arbeidet sitt kan vere eit vanskeleg spørsmål der omsynet til kva arbeidstakaren sjølv ønskjer må vege tungt Dersom det er aktuelt å overføre arbeidstakaren til anna arbeid skal de ta med arbeidstakaren og tillitsvalde på råd før avgjerda blir teken Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 4 6 om særlig om tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 6 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Val av verneombod Alle verksemder som går inn under arbeidsmiljølova må velje verneombod Verneombodet er arbeidstakarnes representant i spørsmål knytt til helse miljø og sikkerheit HMS og skal ta vare på deira interesser i saker som angår arbeidsmiljøet I utgangspunktet skal alle verksemder ha verneombod men dersom det er færre enn ti arbeidstakarar kan partane inngå ein skriftleg avtale om ei anna ordning til dømes at det ikkje skal vere verneombod ved verksemda Avtalen skal innehalde ei beskriving av kva alternativ ordning som er vald for å ta vare på interessene til arbeidstakarane i saker som har med arbeidsmiljøet å gjere Dersom de ikkje skriftleg avtaler kor lenge denne avtalen skal gjelde gjeld han for to år frå den dagen han blei skriven under Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 6 1 om plikt til å velge verneombud https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A76 1 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 3 2 om valg av verneombud http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 3 3 2 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning kapittel 2 Medvirkning fra arbeidstakere eller deres representanter http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 2 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning kapittel 3 Valg opplæring m m av verneombud og arbeidsmiljøutvalg http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 3 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning kapittel 4 Lokale verneombud og arbeidsmiljøutvalg for laste og lossearbeidere http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 4 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning kapittel 5 Regionale verneombud for bygge og anleggsvirksomhet http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 5 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning kapittel 6 Regionale verneombud for overnattingsvirksomheter serveringsvirksomheter rengjøringsvirksomheter mfl http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 6 Publikasjoner Du er valgt til verneombud http www arbeidstilsynet no brosjyre html tid 78710 på arbeidstilsynet no Vernetjenesten Arbeidstilsynets kommentarer til lov og forskrifter http www arbeidstilsynet no brosjyre html tid 78709 på arbeidstilsynet no Relevante lenker Faktaside om verneombudets roller og oppgaver http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78516 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Kjemikalier Erstatte farlige kjemikalier Om mulig skal dere erstatte farlige kjemikalier med mindre farlige kjemikalier Dette tiltaket skal prøves først før dere setter i gang andre tiltak for å redusere helserisikoen Alternativet til å erstatte farlige kjemikalier substitusjon er å velge en prosess som gir lavere eksponering Hvilke kjemikalier skal erstattes Det er særlig aktuelt å erstatte kjemikalier som kan føre til akutt forgiftning kreft skader på arvestoffet reproduksjonsskader allergi Organiske løsemidler som gir høy avdamping bør om mulig erstattes Arbeidsgivers ansvar Som arbeidsgiver bør du jevnlig gå igjennom de kjemikaliene som finnes i virksomheten og kvitte deg med de som er blitt unødvendige Ved innkjøp må du som arbeidsgiver nøye vurdere om det er nødvendig å kjøpe nye helsefarlige kjemikalier eller om det finnes mindre farlige produkter som gir like godt resultat Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 4 4 om krav til det fysiske arbeidsmiljøet https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 4 Arbeidsmiljøloven 4 5 særlig om kjemisk og biologisk helsefare https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 5 Publikasjoner Veiledning til kjemikalieforskriften http www arbeidstilsynet no veiledning html tid 78045 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Kjemikalier som er helseskadelige vern av arbeidstaker Hvis det er fare for arbeidstakernes helse og sikkerhet på grunn av kjemikalier må du som arbeidsgiver gjennomføre tiltak for å fjerne eller redusere risiko til et forsvarlig nivå Tiltakene skal forebygge eksponering både fra planlagte arbeidsaktiviteter og eventuelle uhell Dette gjelder også arbeidsaktiviteter som reparasjon vedlikehold og renhold Søk bistand hos bedriftshelsetjenesten Som arbeidsgiver bør du få bistand hos noen i bedriftshelsetjenesten som har kompetanse om kjemisk helsefare når du skal utarbeide tiltak Tiltakene bør prioriteres i følgende rekkefølge organisere og tilrettelegge arbeidet for arbeidstakerne kartlegge og risikovurdere gi nødvendig informasjon og opplæring redusere bruk av kjemikalier og erstatte farlige kjemikalier med uheldige egenskaper etablere rutiner for kontroll og vedlikehold av maskiner utstyr bygge inn avskjerme prosesser som medfører eksponering for kjemikalier ventilasjon herunder prosesstilpasset avsug tildele og bruke personlig verneutstyr Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 4 4 om krav til det fysiske arbeidsmiljøet https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 4 Arbeidsmiljøloven 4 5 særlig om kjemisk og biologisk helsefare https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 5 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 11 1 om gjennomgående krav til arbeidsinstruks for utførelse av arbeid og bruk av arbeidsutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 11 11 1 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 7 1 om gjennomgående krav til risikovurdering http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 7 7 1 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 7 2 om måling som grunnlag for risikovurdering http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 7 7 2 Forskrift om utførelse av arbeid 3 1 om risikovurdering av helsefare ved bruk og håndtering av kjemikalier http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 3 1 Forskrift om utførelse av arbeid 3 2 om måling av forurensning i arbeidsatmosfæren som grunnlag for risikovurdering http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 3 2 Forskrift om utførelse av arbeid 3 8 om tiltak mot risiko forårsaket av kjemikalier http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 3 8 Publikasjoner Veiledning til kjemikalieforskriften http www arbeidstilsynet no veiledning html tid 78045 på arbeidstilsynet no Relevante lenker Arbeidstilsynets veiledning til kjemikalieforskriften 1 Organisering og tilrettelegging http www arbeidstilsynet no artikkel html tid 78910 4 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Kreftframkallande kjemikaliar i arbeidsmiljøet Dersom verksemda bruker kjemikaliar som kan vere kreftframkallande og tilsette kan vere utsette for kreftframkallande forureiningar må særlege føresegner følgjast Skal erstatte kreftframkallande kjemikaliar Arbeidsgivaren skal sørgje for å erstatte kreftframkallande kjemikaliar dersom det er teknisk mogleg Viss ikkje skal det så langt som mogleg nyttast lukka system for kjemikaliane Eksponeringa skal alltid haldast så låg som mogleg og vere på eit fullt forsvarleg nivå Nødvendig med tiltak Når arbeidstakarane kan vere utsette for kreftframkallande kjemikaliar må arbeidsgivaren setje i verk tiltak for å sikre at arbeidstakarane ikkje et og drikk i arbeidslokale som kan vere forureina med kreftframkallande kjemikaliar arbeidstakarane får tildelt formålstenleg arbeidstøy i tillegg til nødvendig personleg verneutstyr arbeidstøy blir oppbevart åtskilt frå privat tøy arbeidstøy blir vaska og ikkje teke med heim det er høve til å vaske seg i eller i like i nærleiken av arbeidslokalet Avfall skal behandlast forsvarleg Avfall som inneheld kreftframkallande kjemikaliar skal samlast i lukka behaldarar som er tydeleg merkte Gravide skal ikkje eksponerast Gravide arbeidstakarar skal ikkje utsetjast for kreftframkallande kjemikaliar Det kan vere aktuelt med omplassering til anna arbeid Bedriftshelsetenesta kan vurdere risiko og eventuelt leggje til rette arbeidet for den gravide Om verksemda ikkje er knytt til BHT bør det søkjast hjelp hos personar som kan vurdere risiko og eventuelt leggje til rette arbeidet for den gravide Helseundersøking dersom nokon er eksponert Dersom arbeidstakarane blir utsette for kreftframkallande kjemikaliar på ein slik måte at det kan føre til helseskade på lang sikt skal arbeidsgivaren sørgje for at arbeidstakarane går igjennom ei eigna helseundersøking Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsplassforskriften 7 4 om hygieniske tiltak ved kontakt med farlige stoffer http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1356 KAPITTEL 7 7 4 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 14 6 om krav til leges kompetanse http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 14 14 6 Forskrift om utførelse av arbeid 3 11 om særlige tiltak ved arbeid med kreftfremkallende eller arvestoffskadelige kjemikalier http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 3 11 Forskrift om utførelse av arbeid 3 16 om håndtering av farlig avfall http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 3 16 Forskrift om utførelse av arbeid 3 17 om hygienetiltak ved arbeid med kjemikalier http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 3 17 Forskrift om utførelse av arbeid 3 20 om helseundersøkelse av arbeidstakere som utsettes for farlige kjemikalier http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 3 20 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Merking av farlege kjemikaliar kva plikter arbeidsgivaren har Arbeidsgivaren skal sørgje for at behaldarar og emballasje for farlege kjemikaliar er merkte på norsk med namnet på kjemikalien faresymbol og åtvaringssetningar Produsent importør og omsetjar I utgangspunktet er det den som produserer importerer og eller omset farlege kjemikaliar til bruk i yrke som skal sørgje for at kjemikaliane er merkte på norsk med namnet på kjemikalien faresymbol og åtvaringssetningar Pliktane til arbeidsgivaren Likevel har arbeidsgivaren ei sjølvstendig plikt til å merkje behaldarar og emballasje for farlege kjemikaliar Når ein kjemikalie er kommen inn i verksemda er det arbeidsgivaren som har ansvaret for at merkinga er forsvarleg Som arbeidsgivar må du også sørgje for at merkinga følgjer kjemikalien dersom han blir overført til annan emballasje eller behaldar Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om utførelse av arbeid 3 13 om arbeidsgivers merkeplikt av kjemikalier http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 3 13 Publikasjoner Veiledning til kjemikalieforskriften http www arbeidstilsynet no veiledning html tid 78045 på arbeidstilsynet no Relevante lenker Veiledning til kjemikalieforskriften vedlegg I Klassifisering og merking http www arbeidstilsynet no artikkel html tid 78910 Vedlegg 1 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Nødhjelpsutstyr på arbeidsplassen Det skal vere tilgang til nødvendig nødhjelpsutstyr på arbeidsplassen På arbeidsplassar der arbeidstakarane bruker kjemikaliar skal de plassere utstyret i nærleiken av brukarstaden for desse kjemikaliane Verksemda må velje nødhjelpsutstyr ut frå kva kjemikaliar de nyttar på arbeidsplassen og aktivitetane i verksemda Nødhjelpsutstyret må vere plassert lett tilgjengeleg og vere kjent for alle arbeidstakarar som kan få bruk for det Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 10 1 om planlegging og tilrettelegging av arbeidet http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 10 10 1 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Oppbevaring av kjemikalier Kjemikalier skal oppbevares og lagres forsvarlig Beholdere med kjemikalier bør holdes lukket slik at det ikke blir avdunsting til omgivelsene Kravene til oppbevaring av kjemikalier omfatter også kjemisk avfall Lagerrom og lagerskap Du bør ikke oppbevare større mengder kjemikalier i arbeidslokalene enn dagsbehovet Det bør derfor være lagerrom eller lagerskap for kjemikalier ved virksomheten Lagerrommet bør være mekanisk ventilert for å hindre spreiing til andre lokaler I lagerrommet bør det bare utføres arbeid som har tilknytning til lagerhold Arbeidsgiver må sørge for at spesielle behov for emballering mengdebegrensninger avlåsing med mer blir vurdert og ivaretatt Eventuelle farer ved samlagring av kjemikalier må også vurderes Kjemikalier som lagres utendørs bør beskyttes mot nedbør og mot uvedkommende Noen aktuelle spørsmål Er sikkerhetsdatabladets punkt 7 vurdert Trenger virksomheten eget lagerrom Består emballasje og hyller av egnet materiale Er det tatt hensyn til reaksjoner giftighet og brann eksplosjonsfare ved samlagring av ulike kjemikalier Bør kjemikaliene i virksomheten oppbevares innelåst Er kjemikalier som lagres utendørs avlåst for uvedkommende Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om utførelse av arbeid 3 7 om oppbevaring og håndtering av kjemikalier http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 3 7 Publikasjoner Veiledning til kjemikalieforskriften http www arbeidstilsynet no veiledning html tid 78045 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Opplæring i arbeid med kjemikalier Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne får opplæring om kjemikalier som forekommer på arbeidsplassen bruk av stoffkartoteket riktig håndtering av kjemikaliene og nødvendige vernetiltak God informasjon og opplæring er et av de aller viktigste tiltakene for å hindre ulykker og forebygge sykdommer Som arbeidsgiver skal du sørge for opplæring ved ansettelse og deretter med jevne mellomrom særlig når det skjer endringer i arbeidet Virksomhet som ikke sysselsetter arbeidstakere skal innhente tilsvarende informasjon Samarbeid med bedriftshelsetjenesten og leverandører Det er særlig aktuelt å samarbeide om opplæring med bedriftshelsetjenesten leverandører av kjemiske produkter personlig verneutstyr arbeidsutstyr ventilasjonsanlegg mm Opplæringen skal omfatte informasjon om farlige kjemikalier som forekommer på arbeidsplassen og hvilken risiko de utgjør for arbeidstakernes helse og sikkerhet opplæring i bruk av stoffkartoteket og spesielt temaer som helsefare eksponeringskontroll og vernetiltak riktig bruk av arbeidsutstyret som anvendes nødvendige vernetiltak for sikker utførelse av arbeidet Dette skal omfatte tiltak som gjelder for å beskytte arbeidstakeren selv f eks personlig verneutstyr og hygiene Det skal også omfatte eventuelle tiltak som må iverksettes for å verne andre arbeidstakere på arbeidsplassen håndtering av driftsforstyrrelser og nødsituasjoner som kan oppstå Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om utførelse av arbeid 3 4 om opplæring i arbeid med farlige kjemikalier http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 3 4 Forskrift om utførelse av arbeid 3 5 om informasjon om risiko i tilknytning til farlige kjemikalier http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 3 5 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Stoffkartotek for helsefarlige stoffer i virksomheter Som arbeidsgiver skal du påse at sikkerhetsdatablad for alle farlige kjemikalier som benyttes er samlet i virksomhetens stoffkartotek Før helsefarlige stoffer fremstilles pakkes brukes eller oppbevares i virksomheten skal arbeidsgiveren opprette stoffkartotek for disse stoffene Sikkerhetsdatabladene skal være på norsk Et sikkerhetsdatablad skal inneholde 16 rubrikker med informasjon om farlige egenskaper ved kjemikaliet og anbefalte vernetiltak Informasjonen skal gjøre det mulig å sette i gang nødvendige tiltak for å ivareta helse og sikkerhet på arbeidsplassen sikre trygg håndtering lagring og avhending av kjemikaliene Stoffkartoteket skal til enhver tid være oppdatert Det skal også være lett tilgjengelig for arbeidstakerne der arbeidsoperasjonen utføres Stoffkartoteket skal omfatte de helsefarlige stoffene som til enhver tid håndteres i virksomheten Det skal også opprettes stoffkartotek for helsefarlige stoffer som dannes under forskjellige prosesser i virksomheten Arbeidstakerne skal få opplæring slik at de kjenner innholdet i et sikkerhetsdatablad og blir i stand til å finne de opplysninger de trenger i stoffkartoteket Arbeidsgivers plikter Som arbeidsgiver skal du utarbeide informasjonsblad for helsefarlige kjemikalier som det ikke er krav om å ha sikkerhetsdatablad for Liste over hva informasjonsbladet skal inneholde fremgår av forskrift om utførelse av arbeid kapittel 2 Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om utførelse av arbeid kapittel 2 Stoffkartotek http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 2 1 KAPITTEL 2 1 Relevante lenker Faktaside om sikkerhetsdatablader http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78181 på arbeidstilsynet no Faktaside om stoffkartotek http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78208 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Vurdere fare for arbeidstakarar knytt til kjemikaliar Arbeidsgivaren skal kartleggje og dokumentere førekomsten av kjemikaliar og vurdere all risiko for helse og tryggleik hos arbeidstakarane som har samanheng med desse Fare eller risiko for helse og tryggleik for arbeidstakarane vil vere ein kombinasjon av fleire faktorar som kor farleg kjemikalien er om kjemikalien blir teken opp i kroppen og helseeffektane av dette kor ofte arbeidstakarane er utsette for kjemikalien vernetiltak på arbeidsplassen med meir Risikovurdering Ved vurdering av risiko skal du som arbeidsgivar difor særleg ta omsyn til dei farlege eigenskapane ved kjemikaliane tilhøva på arbeidsplassen der kjemikaliane førekjem til dømes temperatur ventilasjon prosesstilpassa avsug og andre vilkår som kan verke inn mengda og korleis kjemikaliane blir brukte om arbeidsprosessane og arbeidsutstyret er formålstenleg kor mange arbeidstakarar ein trur blir utsette for det kva slags eksponering ein reknar med vil følgje av handteringa effekt av iverksette og planlagde førebyggjande tiltak tilfelle av arbeidsrelaterte sjukdommar og skadar ulykker og tilløp til slike Tryggleiksdatablad gir informasjon Informasjonen i tryggleiksdatablada for kjemikaliane og informasjonsblad må nyttast Arbeidsgivaren kan søkje hjelp hos nokon i bedriftshelsetenesta som har kompetanse om kjemisk helsefare Opplæring Som arbeidsgivar må du sørgje for at arbeidstakarane får løpande informasjon og opplæring om resultata Arbeidet skal dokumenterast skriftleg og vere tilgjengeleg for alle i verksemda Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 7 1 om gjennomgående krav til risikovurdering http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 7 7 1 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 7 2 om måling som grunnlag for risikovurdering http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 7 7 2 Forskrift om utførelse av arbeid 3 1 om risikovurdering av helsefare ved bruk og håndtering av kjemikalier http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 3 1 Forskrift om utførelse av arbeid 3 2 om måling av forurensning i arbeidsatmosfæren som grunnlag for risikovurdering http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 3 2 Publikasjoner Få orden på kjemikaliene http www arbeidstilsynet no brosjyre html tid 78745 på arbeidstilsynet no Kartlegging og vurdering av eksponering for kjemiske stoffer og biologiske forurensninger i arbeidsatmosfære http www arbeidstilsynet no brosjyre html tid 78713 på arbeidstilsynet no Veiledning om administrative normer for forurensning i arbeidsatmosfære http www arbeidstilsynet no veiledning html tid 78034 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Biologisk helsefare smittevern Smittevern for arbeidstakere hygiene og rengjøring Som arbeidsgiver må du sørge for egnede hygiene og rengjøringstiltak for å redusere smittefare og annen fare for påvirkning av biologiske faktorer som kan medføre helseskade Renhold Hvilke rengjøringstiltak som kreves avhenger av smittefaren på arbeidsplassen Det vil som minimum være nødvendig med daglig renhold for å holde mengden av mikroorganismer så liten som mulig Det kan også være nødvendig å fjerne mikroorganismene ved desinfeksjon Det bør lages skriftlige rutiner for renholdet Arbeidslokaler Arbeidslokaler der det kan være smittefare skal være lette å rengjøre Det må ikke være vanskelig tilgjengelige områder Materialene som velges må eventuelt tåle de desinfeksjonsmidlene som brukes Matservering Som arbeidsgiver må du sørge for at arbeidstakerne ikke spiser og drikker i arbeidsområder hvor det kan være smittefare Desinfisering Arbeidsgiver må også sørge for at egnede desinfeksjons vaske og toalettmuligheter stilles til rådighet for arbeidstakere som utsettes for smittefare Håndvask Håndvask er spesielt viktig Arbeidsgiver må derfor legge forholdene til rette for at håndvasken blir enklest mulig å gjennomføre og at arbeidstakerne følger rutinene Håndvasker må være tilgjengelig på hensiktsmessige steder i arbeidslokalet og kranene må være berøringsfrie eller kunne opereres med albuen eller foten Det samme gjelder såpe og hudkrembeholdere Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsplassforskriften 8 2 hygiene og rengjøring http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1356 KAPITTEL 8 8 2 Forskrift om utførelse av arbeid 6 9 om hygiene og rengjøring ved eksponering av biologiske faktorer http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 6 9 Publikasjoner Veiledning om biologiske faktorer http www arbeidstilsynet no artikkel html tid 78908 på arbeidstilsynet no Relevante lenker Arbeidstilsynets veiledning om biologiske faktorer kap 6 Vernetiltak http www arbeidstilsynet no artikkel html tid 78908 6 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Opplæring om biologisk helsefare smittevern Som arbeidsgiver skal du gi arbeidstakerne opplæring om biologiske faktorer smittefare nødvendige vernetiltak hygienekrav og bruk av personlig verneutstyr Det er viktig å inkludere rengjørings og vedlikeholdspersonalet i opplæringen Opplæringen skal særlig inneholde informasjon om hvilke mikroorganismer arbeidstakerne kan bli eksponert for risiko for helseskade ved eksponering tiltak som kan hindre og redusere eksponering personlig hygiene og rengjøring av arbeidsplassen bruk av tobakksvarer og håndhygiene bruk og håndtering av arbeidstøy og personlig verneutstyr tiltak for å forebygge uhell prosedyrer hvis uhell oppstår tilbud om vaksine de helsemessige konsekvensene dersom arbeidet ikke utføres i samsvar med opplæringen Opplæringen skal gjentas når det er nødvendig Som arbeidsgiver bør du benytte kompetent personell i bedriftshelsetjenesten til opplæringen Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om organisering ledelse og medvirkning kapittel 8 Opplæring http www lovdata no cgi wift ldles doc sf sf sf 20111206 1355 html kap8 Forskrift om utførelse av arbeid 6 4 om opplæring i arbeid der arbeidstaker kan utsettes for biologiske faktorer http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 6 4 Publikasjoner Veiledning om biologiske faktorer http www arbeidstilsynet no artikkel html tid 78908 på arbeidstilsynet no Relevante lenker Arbeidstilsynets veiledning om biologiske faktorer kap 6 Vernetiltak http www arbeidstilsynet no artikkel html tid 78908 6 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Vaksinasjon av arbeidstakarar Dersom det finst ein sikker og effektiv vaksine skal arbeidsgivaren tilby vaksinasjon til arbeidstakarar som er utsette for smittefare Den offentlege helsetenesta har oversikt over tilgjengelege vaksinar Det er frivillig for arbeidstakarane å ta imot tilbodet om vaksinasjon Arbeidstakarane det vedkjem skal få informasjon om fordelar og ulemper ved å la seg vaksinere Arbeidsgivaren betaler for vaksinering Arbeidsgivaren skal dekkje utgiftene til vaksinasjon Vaksinasjon skal ikkje føre til reduksjon i andre smitteførebyggjande tiltak men komme i tillegg Skriftlege retningslinjer og tilbod om vaksinasjon Som arbeidsgivar bør du sørgje for å ha retningslinjer for dei vaksinane som er aktuelle for verksemda Tilbod om vaksinasjon bør skje skriftleg og det bør også dokumenterast når slike tilbod er gitt Elevar og studentar Med arbeidstakar menes og elevar studentar som utplasseres på arbeidsplass der det kan finnast smitte I desse tilfella må ein avklare om det er skulen eller arbeidsgivar som skal gi tilbod om og betale for aktuell vaksine Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om utførelse av arbeid 6 12 om vaksinasjon av arbeidstakere som kan bli utsatt for biologiske farer http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 6 12 Forskrift om utførelse av arbeid 6 5 om vernetiltak mot biologiske faktorers smitterisiko http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 6 5 Forskrift om utførelse av arbeid 6 7 om krav om personlig verneutstyr ved arbeid med helsefarlige biologiske faktorer http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 6 7 Publikasjoner Veiledning om biologiske faktorer http www arbeidstilsynet no artikkel html tid 78908 på arbeidstilsynet no Relevante lenker Arbeidstilsynets veiledning om biologiske faktorer kap 6 Vernetiltak http www arbeidstilsynet no artikkel html tid 78908 6 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Biologiske faktorar vurder fare for arbeidstakarar Som arbeidsgivar skal du vurdere om arbeidstakarane er utsette for biologiske faktorar som kan utgjere ein fare for helsa og tryggleiken deira For å finne ut kva som kan gå gale når det gjeld biologiske faktorar som bakteriar virus og sopp i arbeidsmiljøet må arbeidsgivaren i første omgang kartleggje eksponeringa Arbeidstakarane skal delta Det er svært viktig at arbeidstakarane deltek aktivt i kartlegginga og risikovurderinga av biologiske faktorar Dei tilsette har plikt til å medverke Risikovurdering Ved vurdering av risiko knytt til smittefare skal arbeidsgivaren særleg ta omsyn til kva for kjende mikroorganismar som kan førekomme kva smitterisikogruppe desse er plasserte i Mikroorganismane er delte inn i fire smitterisikogrupper etter evna til å forårsake infeksjonssjukdom kor alvorleg sjukdommen er og faren for vidare spreiing kor alvorleg sjukdom eller helseskade eksponering kan føre til Det er òg viktig å vurdere om mikroorganismane kan gi eventuelle allergiske reaksjonar eller giftverknad kor ofte eksponeringa førekjem og kor lenge ho varer tilhøva på arbeidsplassen der eksponering førekjem korleis dei biologiske faktorane blir overførte til og spreier seg mellom menneske til dømes ved direkte kontaktsmitte eller ved smitteoverføring gjennom luft og vatn Det er viktig å vere klar over at mikroorganismar er levande og kan formeire seg raskt dersom dei har gode vekstvilkår Samtidig kan risikoen for smitte vere stor sjølv med små mengder levande mikroorganismar Bedriftshelsetenesta bør bidra Arbeidsgivaren bør få hjelp av nokon i bedriftshelsetenesta som har kompetanse om smittefare Arbeidet med å vurdere risikoen for eksponering og resultata av dette arbeidet skal kunne dokumenterast skriftleg Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 7 1 om gjennomgående krav til risikovurdering http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 7 7 1 Forskrift om utførelse av arbeid 6 1 om risikovurdering av fare for å utsettes for biologiske faktorer http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 6 1 Forskrift om utførelse av arbeid 6 2 om vurdering av biologiske http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 6 2 Relevante lenker Arbeidstilsynets veiledning om biologiske faktorer kap 6 Vernetiltak http www arbeidstilsynet no artikkel html tid 78908 6 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Inneklima og luftkvalitet Kartlegging og måling av forurensing i arbeidsatmosfæren I arbeidslokaler der det utføres varmt arbeid skal du som arbeidsgiver kartlegge hvilke arbeidsoperasjoner som kan forurense arbeidsatmosfæren Arbeidsgiver har ansvar for å gjennomføre målinger slik at forurensningsnivået til enhver tid er kjent Målingene skal alltid gjennomføres på faste arbeidsplasser og ellers når det anses nødvendig Det skal foretas målinger ved endringer i prosesser i ventilasjonsanlegg arbeidslokaler eller annet som har betydning for forurensningsnivået eller eksponeringen Målingene skal gjennomføres på en slik måte at de til sammen viser den mengde forurensning alle arbeidstakerne som oppholder seg i arbeidslokalet utsettes for Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 7 2 om måling som grunnlag for risikovurdering http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 7 7 2 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 8 1 om gjennomgående krav til opplæring http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 8 8 1 Forskrift om utførelse av arbeid 14 2 om måling av støy og mekaniske vibrasjoner som grunnlag for risikovurdering http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 5 14 2 Forskrift om utførelse av arbeid 5 2 om kartlegging av forurensninger i arbeidsatmosfæren ved varmt arbeid http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 5 2 Forskrift om utførelse av arbeid 5 5 om planlegging og iverksetting av tiltak ved varmt arbeid http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 5 5 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Luftkvalitet på arbeidsplassen Dei enkelte arbeidsplassane skal ha tilfredsstillande klima og luftkvalitet Der helsefarlege kjemikaliar går ut i lufta er det heilt nødvendig med mekanisk ventilasjon og som oftast prosesstilpassa avsug Tilleggsinformasjon for helsetjenester og omsorgstjenester i institusjon Arbeidsmiljølovens krav til et forsvarlig innemiljø gjelder også for hjemmetjenesten Arbeidsgiver må ta opp med brukerne at de ikke røyker når hjemmetjenesten er i deres hjem Dersom det er fysisk mulig må det også luftes i hjemmet hos en røyker før hjemmetjenesten kommer Lokala skal vere utforma og innreidde slik at dei enkelte arbeidsplassane får tilfredsstillande luftkvalitet Dersom det er nødvendig av omsyn til helsa til arbeidstakarane skal ventilasjonsanlegget vere utstyrt med feilvarsling Arbeidsplassane skal så langt det er mogleg vernast mot ugunstige vêrtilhøve Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsplassforskriften 2 14 om klima ventilasjon luftkvalitet mv http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1356 KAPITTEL 2 2 14 Publikasjoner Veiledning om klima og luftkvalitet på arbeidsplassen http www arbeidstilsynet no veiledning html tid 78036 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Temperatur i arbeidslokalet Arbeidslokalene skal ha tilfredsstillende temperatur Som arbeidsgiver må du sette i verk tiltak hvis de ansatte har plager under normale arbeidsforhold Anbefalt temperatur i arbeidslokalene avhenger av arbeidstakernes aktivitetsnivå Arbeidsmiljøloven eller forskrifter inneholder ingen faste temperaturgrenser Det anbefales at temperaturen holdes under 22 C ved fysisk lett innearbeid i perioder med oppvarmingsbehov Temperatur under 19 C eller over 26 C skal unngås Aktuelle tiltak ved varmebelastning kan være solavskjerming utvendig avskjerming gir best virkning ventilasjon som virker flytting av varmeavgivende utstyr isolering av varme flater kjøleanlegg Tilsvarende må du som arbeidsgiver iverksette tiltak dersom arbeidstakerne er utsatt for kuldeproblemer og trekk for eksempel fra åpne dører og porter Aktuelle tiltak ved kuldeproblemer kan være Tetting av vinduer og dører Sluser mot trekk Ekstra varmekilder eventuelt bedret isolasjon Flytte arbeidsplassen bort fra kulde og trekk Justere luftmengder og temperatur i ventilasjonsanlegg Endre driftsmåten for varmeanlegget øke nattetemperaturen Lufte radiatorer og justere termostater Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 4 4 1 og 2 om krav til det fysiske arbeidsmiljøet https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 4 Relevante lenker Faktaside om varme og kulde på jobben http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78340 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Arbeid ved dataskjermarbeidsplass Arbeid ved dataskjerm tilrettelegging av arbeidsplassen Arbeidsgiver skal sørge for god tilrettelegging av dataarbeidsplassen herunder valg av utstyr tid til hvile og restituering synsundersøkelser og synshjelpemidler Arbeidsplassene skal være tilrettelagt og organisert slik at de gir trygghet mot fysiske og psykiske helseskader Ved utforming av arbeidsplassen skal det tas ergonomiske hensyn i vid forstand og arbeidsgiver skal stille egnede hjelpemidler til rådighet der det er nødvendig Typisk for arbeid ved dataskjerm er ensformige arbeidsbevegelser fastlåste arbeidsstillinger få arbeidsoperasjoner hyppige gjentakelser og høyt tempo Arbeidet stiller blant annet krav til synsfunksjon finmotorikk leseferdigheter og konsentrasjon Det er dokumentert sammenhenger mellom arbeid ved dataskjerm og utvikling av helseplager for eksempel plager i øyne hode nakke skuldre øvre rygg over og underarm håndledd og hud God tilrettelegging er viktig for å forebygge eller redusere slike helseplager For utvikling av arbeidsrelaterte muskelskjelettplager er lav kontroll over egne arbeidsoppgaver og lav støtte fra nærmeste leder også kjente risikofaktorer Hvem gjelder dette Bestemmelsene gjelder for arbeidstakere som utfører arbeidsoppgaver hvor dataskjerm jevnlig benyttes som arbeidsredskap De gjelder også når arbeidstakeren ikke benytter dataskjerm daglig i ulike typer kontrollrom ved sentralbord i call sentre mv Tilrettelegging og organisering Det stilles krav til arbeidsmiljøfaktorer som organisering opplæring variasjon og kontroll med egen arbeidssituasjon programvare og annet arbeidsutstyr oppfølging av arbeidstakers syn støy lysforhold og inneklima Arbeidsgiver skal sørge for relevante forebyggende tiltak på bakgrunn av kontinuerlig kartlegging og risikovurdering av arbeidsmiljøet herunder ved planlegging innkjøp av utstyr og oppfølging av dataskjermarbeidsplasser Utgangspunktet for tilrettelegging av dataskjermarbeidsplasser bør være universell utforming inkluderende design Dette innebærer at arbeidsplassen enkelt skal kunne tilpasses de ansattes individuelle behov og kunne suppleres med personlige hjelpemidler og utstyr Egen veiledning Arbeidstilsynet har utgitt en veiledning se lenke under publikasjoner som blant annet gir nærmere informasjon om arbeidsgivers plikter og hvem som omfattes av forskriften utfordringer og forutsetninger for en god skjermarbeidsplass den daglige arbeidsrutinen programvare utstyr og fysisk arbeidsmiljø synsundersøkelser og behov for databriller arbeidstakernes krav på opplæring og informasjon Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 10 1 om planlegging og tilrettelegging av arbeidet http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 10 10 1 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 7 1 om gjennomgående krav til risikovurdering http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 7 7 1 Forskrift om utførelse av arbeid 10 22 om krav til datautstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 1 10 22 Publikasjoner Veiledning om arbeid ved dataskjerm http www arbeidstilsynet no veiledning html tid 78040 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Oppfølging av arbeidstakers syn Arbeidstaker som arbeider ved dataskjerm skal få tilbud om øyeundersøkelse og synsprøve En person med nødvendige kvalifikasjoner typisk en optiker skal gjennomføre undersøkelsen Undersøkelse skal foretas før arbeidstaker begynner arbeid ved dataskjermen om nødvendig med jevne mellomrom i tiden deretter dersom arbeidstaker får synsproblemer som kan skyldes arbeidet ved dataskjermen Arbeidsgiver skal dekke utgifter knyttet til syns og øyeundersøkelser samt til spesielle synskorrigerende hjelpemidler Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 14 4 om undersøkelse av arbeidstakeres syn ved arbeid ved dataskjerm http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 14 14 4 Publikasjoner Veiledning om arbeid ved dataskjerm http www arbeidstilsynet no veiledning html tid 78040 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Stråling Ioniserende stråling tiltak for å hindre begrense påvirkning Som arbeidsgiver må du påse at all stråleeksponering blir holdt så lav som mulig Det er satt grenser for høyest tillatte stråledose Tilleggsinformasjon for helsetjenester og omsorgstjenester i institusjon Samtidig arbeid med cytostatika og ioniserende stråling er aktuelt ved virksomheter som yter helsetjenester Kravet til arbeidsmiljøet skjerpes og det er viktig at arbeidstakerne unngår dobbel eksponering der dette er mulig Arbeidstakerne må sikres en god opplæring og informasjon om skadevirkninger og forebyggelsen av dem Det skal føres register over arbeidstakere som arbeider med ioniserende stråling Risikovurdering og tiltak nødvendig Med ioniserende stråling menes stråling bestående av fotoner eller partikler som direkte eller indirekte er i stand til å danne ioner Slik stråling kan være røntgen alfa beta gamma og nøytronstråling Risiko for påvirkning må vurderes og på bakgrunn av risikovurderingen må arbeidsgiver iverksette nødvendige tiltak Eksempel på tiltak arbeidsgiver kan iverksette gi ansatte opplæring i hva som kan inneholde radioaktive elementer sørge for at radioaktive elementer fjernes på en forsvarlig måte slik at ansatte ikke blir utsatt for stråling Slik fjerning må skje på steder angitt av Statens Strålevern Bruk av blykrager blykapper for å beskyttes mot stråling Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om tiltaks og grenseverdier 4 1 om grenseverdier for ioniserende stråling http lovdata no forskrift 2011 12 06 1358 4 1 Forskrift om utførelse av arbeid kapittel 15 Ioniserende stråling http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 6 KAPITTEL 3 6 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Tungt og ensformig arbeid uheldige arbeidsstillinger Arbeidsplassens utforming Som arbeidsgiver skal du sørge for at arbeidsplassen utformes slik at arbeidstakerne ikke kan påføres helseskade Arbeidsgiverens plikter Som arbeidsgiver skal du sørge for at arbeidsplassen er utformet slik at arbeidstakerne ikke påføres uheldige fysiske helsebelastninger Fare for helseskade Arbeidsplassen kan føre til økt fare for sykdom eller skade dersom det ikke er tilstrekkelig plass til å utføre arbeidsoppgaven gulvet er ujevnt eller glatt gulvet eller arbeidsunderlaget har nivåforskjeller som innebærer at objektet må håndteres i ulike høyder gulvet eller støttepunktet er ustøtt arbeidsplassen eller arbeidsmiljøet ikke gir arbeidstaker mulighet til å håndtere objektet manuelt i en forsvarlig høyde eller i en hensiktsmessig arbeidsstilling temperaturen fuktighetsgraden eller ventilasjonen ikke er hensiktsmessig synsforholdene ikke er gode Arbeidslokalene Rommenes plassering og utforming påvirker hvordan arbeidsoppgavene utføres og hvordan utstyret kan brukes Det samme gjelder størrelser på dører og passasjer Dårlige plassforhold kan øke risikoen for helseskader Harde betong eller stengulv er mer belastende for ben og føtter enn fjærende underlag Dette kan bedres ved å velge et annet underlag som for eksempel tre vinylfilt og linoleum Også gulvmatter og skotøy med støtdempende såler reduserer belastningen Gulvet bør være sklisikkert og jevnt for å unngå risiko for snubling Nivåforskjeller i gulvet bør om mulig unngås der hvor traller og lignende hjelpemidler brukes ofte Sitteplassen Krav til sitteplassen må sees i sammenheng med oppgaven som skal utføres Generelt skal stolens reguleringsmuligheter være enkle å betjene slik

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Skriv-ut-krav/?printmode=true&printlong=true&bransjeid=5406 (2016-01-04)
    Open archived version from archive


  • Alle krav til helsetjenester og omsorgstjenester i institusjon - Regelhjelp.no
    Når arbeidstakarane kan vere utsette for kreftframkallande kjemikaliar må arbeidsgivaren setje i verk tiltak for å sikre at arbeidstakarane ikkje et og drikk i arbeidslokale som kan vere forureina med kreftframkallande kjemikaliar arbeidstakarane får tildelt formålstenleg arbeidstøy i tillegg til nødvendig personleg verneutstyr arbeidstøy blir oppbevart åtskilt frå privat tøy arbeidstøy blir vaska og ikkje teke med heim det er høve til å vaske seg i eller i like i nærleiken av arbeidslokalet Avfall skal behandlast forsvarleg Avfall som inneheld kreftframkallande kjemikaliar skal samlast i lukka behaldarar som er tydeleg merkte Gravide skal ikkje eksponerast Gravide arbeidstakarar skal ikkje utsetjast for kreftframkallande kjemikaliar Det kan vere aktuelt med omplassering til anna arbeid Bedriftshelsetenesta kan vurdere risiko og eventuelt leggje til rette arbeidet for den gravide Om verksemda ikkje er knytt til BHT bør det søkjast hjelp hos personar som kan vurdere risiko og eventuelt leggje til rette arbeidet for den gravide Helseundersøking dersom nokon er eksponert Dersom arbeidstakarane blir utsette for kreftframkallande kjemikaliar på ein slik måte at det kan føre til helseskade på lang sikt skal arbeidsgivaren sørgje for at arbeidstakarane går igjennom ei eigna helseundersøking Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsplassforskriften 7 4 om hygieniske tiltak ved kontakt med farlige stoffer http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1356 KAPITTEL 7 7 4 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 14 6 om krav til leges kompetanse http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 14 14 6 Forskrift om utførelse av arbeid 3 11 om særlige tiltak ved arbeid med kreftfremkallende eller arvestoffskadelige kjemikalier http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 3 11 Forskrift om utførelse av arbeid 3 16 om håndtering av farlig avfall http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 3 16 Forskrift om utførelse av arbeid 3 17 om hygienetiltak ved arbeid med kjemikalier http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 3 17 Forskrift om utførelse av arbeid 3 20 om helseundersøkelse av arbeidstakere som utsettes for farlige kjemikalier http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 3 20 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Merking av farlege kjemikaliar kva plikter arbeidsgivaren har Arbeidsgivaren skal sørgje for at behaldarar og emballasje for farlege kjemikaliar er merkte på norsk med namnet på kjemikalien faresymbol og åtvaringssetningar Produsent importør og omsetjar I utgangspunktet er det den som produserer importerer og eller omset farlege kjemikaliar til bruk i yrke som skal sørgje for at kjemikaliane er merkte på norsk med namnet på kjemikalien faresymbol og åtvaringssetningar Pliktane til arbeidsgivaren Likevel har arbeidsgivaren ei sjølvstendig plikt til å merkje behaldarar og emballasje for farlege kjemikaliar Når ein kjemikalie er kommen inn i verksemda er det arbeidsgivaren som har ansvaret for at merkinga er forsvarleg Som arbeidsgivar må du også sørgje for at merkinga følgjer kjemikalien dersom han blir overført til annan emballasje eller behaldar Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om utførelse av arbeid 3 13 om arbeidsgivers merkeplikt av kjemikalier http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 3 13 Publikasjoner Veiledning til kjemikalieforskriften http www arbeidstilsynet no veiledning html tid 78045 på arbeidstilsynet no Relevante lenker Veiledning til kjemikalieforskriften vedlegg I Klassifisering og merking http www arbeidstilsynet no artikkel html tid 78910 Vedlegg 1 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Nødhjelpsutstyr på arbeidsplassen Det skal vere tilgang til nødvendig nødhjelpsutstyr på arbeidsplassen På arbeidsplassar der arbeidstakarane bruker kjemikaliar skal de plassere utstyret i nærleiken av brukarstaden for desse kjemikaliane Verksemda må velje nødhjelpsutstyr ut frå kva kjemikaliar de nyttar på arbeidsplassen og aktivitetane i verksemda Nødhjelpsutstyret må vere plassert lett tilgjengeleg og vere kjent for alle arbeidstakarar som kan få bruk for det Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 10 1 om planlegging og tilrettelegging av arbeidet http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 10 10 1 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Oppbevaring av kjemikalier Kjemikalier skal oppbevares og lagres forsvarlig Beholdere med kjemikalier bør holdes lukket slik at det ikke blir avdunsting til omgivelsene Kravene til oppbevaring av kjemikalier omfatter også kjemisk avfall Lagerrom og lagerskap Du bør ikke oppbevare større mengder kjemikalier i arbeidslokalene enn dagsbehovet Det bør derfor være lagerrom eller lagerskap for kjemikalier ved virksomheten Lagerrommet bør være mekanisk ventilert for å hindre spreiing til andre lokaler I lagerrommet bør det bare utføres arbeid som har tilknytning til lagerhold Arbeidsgiver må sørge for at spesielle behov for emballering mengdebegrensninger avlåsing med mer blir vurdert og ivaretatt Eventuelle farer ved samlagring av kjemikalier må også vurderes Kjemikalier som lagres utendørs bør beskyttes mot nedbør og mot uvedkommende Noen aktuelle spørsmål Er sikkerhetsdatabladets punkt 7 vurdert Trenger virksomheten eget lagerrom Består emballasje og hyller av egnet materiale Er det tatt hensyn til reaksjoner giftighet og brann eksplosjonsfare ved samlagring av ulike kjemikalier Bør kjemikaliene i virksomheten oppbevares innelåst Er kjemikalier som lagres utendørs avlåst for uvedkommende Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om utførelse av arbeid 3 7 om oppbevaring og håndtering av kjemikalier http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 3 7 Publikasjoner Veiledning til kjemikalieforskriften http www arbeidstilsynet no veiledning html tid 78045 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Opplæring i arbeid med kjemikalier Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne får opplæring om kjemikalier som forekommer på arbeidsplassen bruk av stoffkartoteket riktig håndtering av kjemikaliene og nødvendige vernetiltak God informasjon og opplæring er et av de aller viktigste tiltakene for å hindre ulykker og forebygge sykdommer Som arbeidsgiver skal du sørge for opplæring ved ansettelse og deretter med jevne mellomrom særlig når det skjer endringer i arbeidet Virksomhet som ikke sysselsetter arbeidstakere skal innhente tilsvarende informasjon Samarbeid med bedriftshelsetjenesten og leverandører Det er særlig aktuelt å samarbeide om opplæring med bedriftshelsetjenesten leverandører av kjemiske produkter personlig verneutstyr arbeidsutstyr ventilasjonsanlegg mm Opplæringen skal omfatte informasjon om farlige kjemikalier som forekommer på arbeidsplassen og hvilken risiko de utgjør for arbeidstakernes helse og sikkerhet opplæring i bruk av stoffkartoteket og spesielt temaer som helsefare eksponeringskontroll og vernetiltak riktig bruk av arbeidsutstyret som anvendes nødvendige vernetiltak for sikker utførelse av arbeidet Dette skal omfatte tiltak som gjelder for å beskytte arbeidstakeren selv f eks personlig verneutstyr og hygiene Det skal også omfatte eventuelle tiltak som må iverksettes for å verne andre arbeidstakere på arbeidsplassen håndtering av driftsforstyrrelser og nødsituasjoner som kan oppstå Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om utførelse av arbeid 3 4 om opplæring i arbeid med farlige kjemikalier http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 3 4 Forskrift om utførelse av arbeid 3 5 om informasjon om risiko i tilknytning til farlige kjemikalier http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 3 5 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Stoffkartotek for helsefarlige stoffer i virksomheter Som arbeidsgiver skal du påse at sikkerhetsdatablad for alle farlige kjemikalier som benyttes er samlet i virksomhetens stoffkartotek Før helsefarlige stoffer fremstilles pakkes brukes eller oppbevares i virksomheten skal arbeidsgiveren opprette stoffkartotek for disse stoffene Sikkerhetsdatabladene skal være på norsk Et sikkerhetsdatablad skal inneholde 16 rubrikker med informasjon om farlige egenskaper ved kjemikaliet og anbefalte vernetiltak Informasjonen skal gjøre det mulig å sette i gang nødvendige tiltak for å ivareta helse og sikkerhet på arbeidsplassen sikre trygg håndtering lagring og avhending av kjemikaliene Stoffkartoteket skal til enhver tid være oppdatert Det skal også være lett tilgjengelig for arbeidstakerne der arbeidsoperasjonen utføres Stoffkartoteket skal omfatte de helsefarlige stoffene som til enhver tid håndteres i virksomheten Det skal også opprettes stoffkartotek for helsefarlige stoffer som dannes under forskjellige prosesser i virksomheten Arbeidstakerne skal få opplæring slik at de kjenner innholdet i et sikkerhetsdatablad og blir i stand til å finne de opplysninger de trenger i stoffkartoteket Arbeidsgivers plikter Som arbeidsgiver skal du utarbeide informasjonsblad for helsefarlige kjemikalier som det ikke er krav om å ha sikkerhetsdatablad for Liste over hva informasjonsbladet skal inneholde fremgår av forskrift om utførelse av arbeid kapittel 2 Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om utførelse av arbeid kapittel 2 Stoffkartotek http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 2 1 KAPITTEL 2 1 Relevante lenker Faktaside om sikkerhetsdatablader http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78181 på arbeidstilsynet no Faktaside om stoffkartotek http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78208 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Vurdere fare for arbeidstakarar knytt til kjemikaliar Arbeidsgivaren skal kartleggje og dokumentere førekomsten av kjemikaliar og vurdere all risiko for helse og tryggleik hos arbeidstakarane som har samanheng med desse Fare eller risiko for helse og tryggleik for arbeidstakarane vil vere ein kombinasjon av fleire faktorar som kor farleg kjemikalien er om kjemikalien blir teken opp i kroppen og helseeffektane av dette kor ofte arbeidstakarane er utsette for kjemikalien vernetiltak på arbeidsplassen med meir Risikovurdering Ved vurdering av risiko skal du som arbeidsgivar difor særleg ta omsyn til dei farlege eigenskapane ved kjemikaliane tilhøva på arbeidsplassen der kjemikaliane førekjem til dømes temperatur ventilasjon prosesstilpassa avsug og andre vilkår som kan verke inn mengda og korleis kjemikaliane blir brukte om arbeidsprosessane og arbeidsutstyret er formålstenleg kor mange arbeidstakarar ein trur blir utsette for det kva slags eksponering ein reknar med vil følgje av handteringa effekt av iverksette og planlagde førebyggjande tiltak tilfelle av arbeidsrelaterte sjukdommar og skadar ulykker og tilløp til slike Tryggleiksdatablad gir informasjon Informasjonen i tryggleiksdatablada for kjemikaliane og informasjonsblad må nyttast Arbeidsgivaren kan søkje hjelp hos nokon i bedriftshelsetenesta som har kompetanse om kjemisk helsefare Opplæring Som arbeidsgivar må du sørgje for at arbeidstakarane får løpande informasjon og opplæring om resultata Arbeidet skal dokumenterast skriftleg og vere tilgjengeleg for alle i verksemda Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 7 1 om gjennomgående krav til risikovurdering http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 7 7 1 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 7 2 om måling som grunnlag for risikovurdering http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 7 7 2 Forskrift om utførelse av arbeid 3 1 om risikovurdering av helsefare ved bruk og håndtering av kjemikalier http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 3 1 Forskrift om utførelse av arbeid 3 2 om måling av forurensning i arbeidsatmosfæren som grunnlag for risikovurdering http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 3 2 Publikasjoner Få orden på kjemikaliene http www arbeidstilsynet no brosjyre html tid 78745 på arbeidstilsynet no Kartlegging og vurdering av eksponering for kjemiske stoffer og biologiske forurensninger i arbeidsatmosfære http www arbeidstilsynet no brosjyre html tid 78713 på arbeidstilsynet no Veiledning om administrative normer for forurensning i arbeidsatmosfære http www arbeidstilsynet no veiledning html tid 78034 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Biologisk helsefare smittevern Smittevern for arbeidstakere hygiene og rengjøring Som arbeidsgiver må du sørge for egnede hygiene og rengjøringstiltak for å redusere smittefare og annen fare for påvirkning av biologiske faktorer som kan medføre helseskade Renhold Hvilke rengjøringstiltak som kreves avhenger av smittefaren på arbeidsplassen Det vil som minimum være nødvendig med daglig renhold for å holde mengden av mikroorganismer så liten som mulig Det kan også være nødvendig å fjerne mikroorganismene ved desinfeksjon Det bør lages skriftlige rutiner for renholdet Arbeidslokaler Arbeidslokaler der det kan være smittefare skal være lette å rengjøre Det må ikke være vanskelig tilgjengelige områder Materialene som velges må eventuelt tåle de desinfeksjonsmidlene som brukes Matservering Som arbeidsgiver må du sørge for at arbeidstakerne ikke spiser og drikker i arbeidsområder hvor det kan være smittefare Desinfisering Arbeidsgiver må også sørge for at egnede desinfeksjons vaske og toalettmuligheter stilles til rådighet for arbeidstakere som utsettes for smittefare Håndvask Håndvask er spesielt viktig Arbeidsgiver må derfor legge forholdene til rette for at håndvasken blir enklest mulig å gjennomføre og at arbeidstakerne følger rutinene Håndvasker må være tilgjengelig på hensiktsmessige steder i arbeidslokalet og kranene må være berøringsfrie eller kunne opereres med albuen eller foten Det samme gjelder såpe og hudkrembeholdere Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsplassforskriften 8 2 hygiene og rengjøring http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1356 KAPITTEL 8 8 2 Forskrift om utførelse av arbeid 6 9 om hygiene og rengjøring ved eksponering av biologiske faktorer http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 6 9 Publikasjoner Veiledning om biologiske faktorer http www arbeidstilsynet no artikkel html tid 78908 på arbeidstilsynet no Relevante lenker Arbeidstilsynets veiledning om biologiske faktorer kap 6 Vernetiltak http www arbeidstilsynet no artikkel html tid 78908 6 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Opplæring om biologisk helsefare smittevern Som arbeidsgiver skal du gi arbeidstakerne opplæring om biologiske faktorer smittefare nødvendige vernetiltak hygienekrav og bruk av personlig verneutstyr Det er viktig å inkludere rengjørings og vedlikeholdspersonalet i opplæringen Opplæringen skal særlig inneholde informasjon om hvilke mikroorganismer arbeidstakerne kan bli eksponert for risiko for helseskade ved eksponering tiltak som kan hindre og redusere eksponering personlig hygiene og rengjøring av arbeidsplassen bruk av tobakksvarer og håndhygiene bruk og håndtering av arbeidstøy og personlig verneutstyr tiltak for å forebygge uhell prosedyrer hvis uhell oppstår tilbud om vaksine de helsemessige konsekvensene dersom arbeidet ikke utføres i samsvar med opplæringen Opplæringen skal gjentas når det er nødvendig Som arbeidsgiver bør du benytte kompetent personell i bedriftshelsetjenesten til opplæringen Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om organisering ledelse og medvirkning kapittel 8 Opplæring http www lovdata no cgi wift ldles doc sf sf sf 20111206 1355 html kap8 Forskrift om utførelse av arbeid 6 4 om opplæring i arbeid der arbeidstaker kan utsettes for biologiske faktorer http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 6 4 Publikasjoner Veiledning om biologiske faktorer http www arbeidstilsynet no artikkel html tid 78908 på arbeidstilsynet no Relevante lenker Arbeidstilsynets veiledning om biologiske faktorer kap 6 Vernetiltak http www arbeidstilsynet no artikkel html tid 78908 6 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Vaksinasjon av arbeidstakarar Dersom det finst ein sikker og effektiv vaksine skal arbeidsgivaren tilby vaksinasjon til arbeidstakarar som er utsette for smittefare Den offentlege helsetenesta har oversikt over tilgjengelege vaksinar Det er frivillig for arbeidstakarane å ta imot tilbodet om vaksinasjon Arbeidstakarane det vedkjem skal få informasjon om fordelar og ulemper ved å la seg vaksinere Arbeidsgivaren betaler for vaksinering Arbeidsgivaren skal dekkje utgiftene til vaksinasjon Vaksinasjon skal ikkje føre til reduksjon i andre smitteførebyggjande tiltak men komme i tillegg Skriftlege retningslinjer og tilbod om vaksinasjon Som arbeidsgivar bør du sørgje for å ha retningslinjer for dei vaksinane som er aktuelle for verksemda Tilbod om vaksinasjon bør skje skriftleg og det bør også dokumenterast når slike tilbod er gitt Elevar og studentar Med arbeidstakar menes og elevar studentar som utplasseres på arbeidsplass der det kan finnast smitte I desse tilfella må ein avklare om det er skulen eller arbeidsgivar som skal gi tilbod om og betale for aktuell vaksine Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om utførelse av arbeid 6 12 om vaksinasjon av arbeidstakere som kan bli utsatt for biologiske farer http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 6 12 Forskrift om utførelse av arbeid 6 5 om vernetiltak mot biologiske faktorers smitterisiko http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 6 5 Forskrift om utførelse av arbeid 6 7 om krav om personlig verneutstyr ved arbeid med helsefarlige biologiske faktorer http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 6 7 Publikasjoner Veiledning om biologiske faktorer http www arbeidstilsynet no artikkel html tid 78908 på arbeidstilsynet no Relevante lenker Arbeidstilsynets veiledning om biologiske faktorer kap 6 Vernetiltak http www arbeidstilsynet no artikkel html tid 78908 6 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Biologiske faktorar vurder fare for arbeidstakarar Som arbeidsgivar skal du vurdere om arbeidstakarane er utsette for biologiske faktorar som kan utgjere ein fare for helsa og tryggleiken deira For å finne ut kva som kan gå gale når det gjeld biologiske faktorar som bakteriar virus og sopp i arbeidsmiljøet må arbeidsgivaren i første omgang kartleggje eksponeringa Arbeidstakarane skal delta Det er svært viktig at arbeidstakarane deltek aktivt i kartlegginga og risikovurderinga av biologiske faktorar Dei tilsette har plikt til å medverke Risikovurdering Ved vurdering av risiko knytt til smittefare skal arbeidsgivaren særleg ta omsyn til kva for kjende mikroorganismar som kan førekomme kva smitterisikogruppe desse er plasserte i Mikroorganismane er delte inn i fire smitterisikogrupper etter evna til å forårsake infeksjonssjukdom kor alvorleg sjukdommen er og faren for vidare spreiing kor alvorleg sjukdom eller helseskade eksponering kan føre til Det er òg viktig å vurdere om mikroorganismane kan gi eventuelle allergiske reaksjonar eller giftverknad kor ofte eksponeringa førekjem og kor lenge ho varer tilhøva på arbeidsplassen der eksponering førekjem korleis dei biologiske faktorane blir overførte til og spreier seg mellom menneske til dømes ved direkte kontaktsmitte eller ved smitteoverføring gjennom luft og vatn Det er viktig å vere klar over at mikroorganismar er levande og kan formeire seg raskt dersom dei har gode vekstvilkår Samtidig kan risikoen for smitte vere stor sjølv med små mengder levande mikroorganismar Bedriftshelsetenesta bør bidra Arbeidsgivaren bør få hjelp av nokon i bedriftshelsetenesta som har kompetanse om smittefare Arbeidet med å vurdere risikoen for eksponering og resultata av dette arbeidet skal kunne dokumenterast skriftleg Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 7 1 om gjennomgående krav til risikovurdering http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 7 7 1 Forskrift om utførelse av arbeid 6 1 om risikovurdering av fare for å utsettes for biologiske faktorer http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 6 1 Forskrift om utførelse av arbeid 6 2 om vurdering av biologiske http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 6 2 Relevante lenker Arbeidstilsynets veiledning om biologiske faktorer kap 6 Vernetiltak http www arbeidstilsynet no artikkel html tid 78908 6 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Inneklima og luftkvalitet Kartlegging og måling av forurensing i arbeidsatmosfæren I arbeidslokaler der det utføres varmt arbeid skal du som arbeidsgiver kartlegge hvilke arbeidsoperasjoner som kan forurense arbeidsatmosfæren Arbeidsgiver har ansvar for å gjennomføre målinger slik at forurensningsnivået til enhver tid er kjent Målingene skal alltid gjennomføres på faste arbeidsplasser og ellers når det anses nødvendig Det skal foretas målinger ved endringer i prosesser i ventilasjonsanlegg arbeidslokaler eller annet som har betydning for forurensningsnivået eller eksponeringen Målingene skal gjennomføres på en slik måte at de til sammen viser den mengde forurensning alle arbeidstakerne som oppholder seg i arbeidslokalet utsettes for Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 7 2 om måling som grunnlag for risikovurdering http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 7 7 2 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 8 1 om gjennomgående krav til opplæring http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 8 8 1 Forskrift om utførelse av arbeid 14 2 om måling av støy og mekaniske vibrasjoner som grunnlag for risikovurdering http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 5 14 2 Forskrift om utførelse av arbeid 5 2 om kartlegging av forurensninger i arbeidsatmosfæren ved varmt arbeid http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 5 2 Forskrift om utførelse av arbeid 5 5 om planlegging og iverksetting av tiltak ved varmt arbeid http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 5 5 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Luftkvalitet på arbeidsplassen Dei enkelte arbeidsplassane skal ha tilfredsstillande klima og luftkvalitet Der helsefarlege kjemikaliar går ut i lufta er det heilt nødvendig med mekanisk ventilasjon og som oftast prosesstilpassa avsug Tilleggsinformasjon for helsetjenester og omsorgstjenester i institusjon Arbeidsmiljølovens krav til et forsvarlig innemiljø gjelder også for hjemmetjenesten Arbeidsgiver må ta opp med brukerne at de ikke røyker når hjemmetjenesten er i deres hjem Dersom det er fysisk mulig må det også luftes i hjemmet hos en røyker før hjemmetjenesten kommer Lokala skal vere utforma og innreidde slik at dei enkelte arbeidsplassane får tilfredsstillande luftkvalitet Dersom det er nødvendig av omsyn til helsa til arbeidstakarane skal ventilasjonsanlegget vere utstyrt med feilvarsling Arbeidsplassane skal så langt det er mogleg vernast mot ugunstige vêrtilhøve Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsplassforskriften 2 14 om klima ventilasjon luftkvalitet mv http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1356 KAPITTEL 2 2 14 Publikasjoner Veiledning om klima og luftkvalitet på arbeidsplassen http www arbeidstilsynet no veiledning html tid 78036 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Temperatur i arbeidslokalet Arbeidslokalene skal ha tilfredsstillende temperatur Som arbeidsgiver må du sette i verk tiltak hvis de ansatte har plager under normale arbeidsforhold Anbefalt temperatur i arbeidslokalene avhenger av arbeidstakernes aktivitetsnivå Arbeidsmiljøloven eller forskrifter inneholder ingen faste temperaturgrenser Det anbefales at temperaturen holdes under 22 C ved fysisk lett innearbeid i perioder med oppvarmingsbehov Temperatur under 19 C eller over 26 C skal unngås Aktuelle tiltak ved varmebelastning kan være solavskjerming utvendig avskjerming gir best virkning ventilasjon som virker flytting av varmeavgivende utstyr isolering av varme flater kjøleanlegg Tilsvarende må du som arbeidsgiver iverksette tiltak dersom arbeidstakerne er utsatt for kuldeproblemer og trekk for eksempel fra åpne dører og porter Aktuelle tiltak ved kuldeproblemer kan være Tetting av vinduer og dører Sluser mot trekk Ekstra varmekilder eventuelt bedret isolasjon Flytte arbeidsplassen bort fra kulde og trekk Justere luftmengder og temperatur i ventilasjonsanlegg Endre driftsmåten for varmeanlegget øke nattetemperaturen Lufte radiatorer og justere termostater Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 4 4 1 og 2 om krav til det fysiske arbeidsmiljøet https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 4 Relevante lenker Faktaside om varme og kulde på jobben http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78340 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Arbeid ved dataskjermarbeidsplass Arbeid ved dataskjerm tilrettelegging av arbeidsplassen Arbeidsgiver skal sørge for god tilrettelegging av dataarbeidsplassen herunder valg av utstyr tid til hvile og restituering synsundersøkelser og synshjelpemidler Arbeidsplassene skal være tilrettelagt og organisert slik at de gir trygghet mot fysiske og psykiske helseskader Ved utforming av arbeidsplassen skal det tas ergonomiske hensyn i vid forstand og arbeidsgiver skal stille egnede hjelpemidler til rådighet der det er nødvendig Typisk for arbeid ved dataskjerm er ensformige arbeidsbevegelser fastlåste arbeidsstillinger få arbeidsoperasjoner hyppige gjentakelser og høyt tempo Arbeidet stiller blant annet krav til synsfunksjon finmotorikk leseferdigheter og konsentrasjon Det er dokumentert sammenhenger mellom arbeid ved dataskjerm og utvikling av helseplager for eksempel plager i øyne hode nakke skuldre øvre rygg over og underarm håndledd og hud God tilrettelegging er viktig for å forebygge eller redusere slike helseplager For utvikling av arbeidsrelaterte muskelskjelettplager er lav kontroll over egne arbeidsoppgaver og lav støtte fra nærmeste leder også kjente risikofaktorer Hvem gjelder dette Bestemmelsene gjelder for arbeidstakere som utfører arbeidsoppgaver hvor dataskjerm jevnlig benyttes som arbeidsredskap De gjelder også når arbeidstakeren ikke benytter dataskjerm daglig i ulike typer kontrollrom ved sentralbord i call sentre mv Tilrettelegging og organisering Det stilles krav til arbeidsmiljøfaktorer som organisering opplæring variasjon og kontroll med egen arbeidssituasjon programvare og annet arbeidsutstyr oppfølging av arbeidstakers syn støy lysforhold og inneklima Arbeidsgiver skal sørge for relevante forebyggende tiltak på bakgrunn av kontinuerlig kartlegging og risikovurdering av arbeidsmiljøet herunder ved planlegging innkjøp av utstyr og oppfølging av dataskjermarbeidsplasser Utgangspunktet for tilrettelegging av dataskjermarbeidsplasser bør være universell utforming inkluderende design Dette innebærer at arbeidsplassen enkelt skal kunne tilpasses de ansattes individuelle behov og kunne suppleres med personlige hjelpemidler og utstyr Egen veiledning Arbeidstilsynet har utgitt en veiledning se lenke under publikasjoner som blant annet gir nærmere informasjon om arbeidsgivers plikter og hvem som omfattes av forskriften utfordringer og forutsetninger for en god skjermarbeidsplass den daglige arbeidsrutinen programvare utstyr og fysisk arbeidsmiljø synsundersøkelser og behov for databriller arbeidstakernes krav på opplæring og informasjon Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 10 1 om planlegging og tilrettelegging av arbeidet http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 10 10 1 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 7 1 om gjennomgående krav til risikovurdering http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 7 7 1 Forskrift om utførelse av arbeid 10 22 om krav til datautstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 1 10 22 Publikasjoner Veiledning om arbeid ved dataskjerm http www arbeidstilsynet no veiledning html tid 78040 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Oppfølging av arbeidstakers syn Arbeidstaker som arbeider ved dataskjerm skal få tilbud om øyeundersøkelse og synsprøve En person med nødvendige kvalifikasjoner typisk en optiker skal gjennomføre undersøkelsen Undersøkelse skal foretas før arbeidstaker begynner arbeid ved dataskjermen om nødvendig med jevne mellomrom i tiden deretter dersom arbeidstaker får synsproblemer som kan skyldes arbeidet ved dataskjermen Arbeidsgiver skal dekke utgifter knyttet til syns og øyeundersøkelser samt til spesielle synskorrigerende hjelpemidler Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 14 4 om undersøkelse av arbeidstakeres syn ved arbeid ved dataskjerm http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 14 14 4 Publikasjoner Veiledning om arbeid ved dataskjerm http www arbeidstilsynet no veiledning html tid 78040 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Stråling Ioniserende stråling tiltak for å hindre begrense påvirkning Som arbeidsgiver må du påse at all stråleeksponering blir holdt så lav som mulig Det er satt grenser for høyest tillatte stråledose Tilleggsinformasjon for helsetjenester og omsorgstjenester i institusjon Samtidig arbeid med cytostatika og ioniserende stråling er aktuelt ved virksomheter som yter helsetjenester Kravet til arbeidsmiljøet skjerpes og det er viktig at arbeidstakerne unngår dobbel eksponering der dette er mulig Arbeidstakerne må sikres en god opplæring og informasjon om skadevirkninger og forebyggelsen av dem Det skal føres register over arbeidstakere som arbeider med ioniserende stråling Risikovurdering og tiltak nødvendig Med ioniserende stråling menes stråling bestående av fotoner eller partikler som direkte eller indirekte er i stand til å danne ioner Slik stråling kan være røntgen alfa beta gamma og nøytronstråling Risiko for påvirkning må vurderes og på bakgrunn av risikovurderingen må arbeidsgiver iverksette nødvendige tiltak Eksempel på tiltak arbeidsgiver kan iverksette gi ansatte opplæring i hva som kan inneholde radioaktive elementer sørge for at radioaktive elementer fjernes på en forsvarlig måte slik at ansatte ikke blir utsatt for stråling Slik fjerning må skje på steder angitt av Statens Strålevern Bruk av blykrager blykapper for å beskyttes mot stråling Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om tiltaks og grenseverdier 4 1 om grenseverdier for ioniserende stråling http lovdata no forskrift 2011 12 06 1358 4 1 Forskrift om utførelse av arbeid kapittel 15 Ioniserende stråling http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 6 KAPITTEL 3 6 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Tungt og ensformig arbeid uheldige arbeidsstillinger Arbeidsplassens utforming Som arbeidsgiver skal du sørge for at arbeidsplassen utformes slik at arbeidstakerne ikke kan påføres helseskade Arbeidsgiverens plikter Som arbeidsgiver skal du sørge for at arbeidsplassen er utformet slik at arbeidstakerne ikke påføres uheldige fysiske helsebelastninger Fare for helseskade Arbeidsplassen kan føre til økt fare for sykdom eller skade dersom det ikke er tilstrekkelig plass til å utføre arbeidsoppgaven gulvet er ujevnt eller glatt gulvet eller arbeidsunderlaget har nivåforskjeller som innebærer at objektet må håndteres i ulike høyder gulvet eller støttepunktet er ustøtt arbeidsplassen eller arbeidsmiljøet ikke gir arbeidstaker mulighet til å håndtere objektet manuelt i en forsvarlig høyde eller i en hensiktsmessig arbeidsstilling temperaturen fuktighetsgraden eller ventilasjonen ikke er hensiktsmessig synsforholdene ikke er gode Arbeidslokalene Rommenes plassering og utforming påvirker hvordan arbeidsoppgavene utføres og hvordan utstyret kan brukes Det samme gjelder størrelser på dører og passasjer Dårlige plassforhold kan øke risikoen for helseskader Harde betong eller stengulv er mer belastende for ben og føtter enn fjærende underlag Dette kan bedres ved å velge et annet underlag som for eksempel tre vinylfilt og linoleum Også gulvmatter og skotøy med støtdempende såler reduserer belastningen Gulvet bør være sklisikkert og jevnt for å unngå risiko for snubling Nivåforskjeller i gulvet bør om mulig unngås der hvor traller og lignende hjelpemidler brukes ofte Sitteplassen Krav til sitteplassen må sees i sammenheng med oppgaven som skal utføres Generelt skal stolens reguleringsmuligheter være enkle å betjene slik at det blir lett å variere arbeidsstillingen Støy Støy er en stressfaktor som kan medvirke til muskel skjelettlidelser Støy er definert som uønsket lyd Sjenerende støy skal fjernes eller minskes Klima og luftkvalitet Klimatiske forhold som er uheldig for arbeidssituasjonen for høy lav temperatur for store temperaturvariasjoner trekk og luftfuktighet Les mer om temperatur på arbeidsplassen på Arbeidstilsynets faktaside om varme og kulde Lysforhold Det må være god allmennbelysning og eventuelt også punktbelysning Det må være fri sikt og egnet synsavstand Sjenerende faktorer som blending og refleks må være lavest mulig Det bør være mulig for den enkelte å regulere sitt eget lys avhengig av type oppgaver Behov for god belysning øker med alderen Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 4 1 om generelle krav til arbeidsmiljøet https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 1 Arbeidsmiljøloven 4 4 om krav til det fysiske arbeidsmiljøet https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 4 Arbeidsplassforskriften 7 1 om ventilasjon og prosessavsug http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1356 KAPITTEL 7 7 1 Arbeidsplassforskriften Kapittel 2 krav til arbeidsplasser og arbeidslokaler http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1356 KAPITTEL 2 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 10 1 om planlegging og tilrettelegging av arbeidet http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 10 10 1 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 10 2 om forebygging av skader ved ergonomisk belastende arbeid http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 10 10 2 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 2 1 om arbeidstakernes medvirkning http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 2 2 1 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 7 1 om gjennomgående krav til risikovurdering http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 7 7 1 Forskrift om utførelse av arbeid 23 1 om risikovurdering ved planlegging utforming og utførelse av manuelt arbeid http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 23 1 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Belastningsskader ved manuelt arbeid planlegging og forebygging I forbindelse med planlegging utforming og utførelse av manuelt arbeid skal arbeidsgiveren ha øye for sammenhengen mellom arbeidsstillinger og arbeidsbelastninger bruk av maskiner og innredning av lokalene Tilleggsinformasjon for helsetjenester og omsorgstjenester i institusjon Uheldig belastning på grunn av tunge manuelle løft i pleie og omsorgsinstitusjoner kan i stor grad unngås Dette oppnås ved godt planlagte og romslige lokaler utstyr som er lett tilgjengelig og hensiktsmessig og opplæring som gjennomføres og følges opp Personalet skal ha faste rutiner for å samarbeide om krevende arbeidsoppgaver Dette forutsetter god personalplanlegging at bemanningen er tilstrekkelig og at lokalene og hjelpemidlene benyttes slik de er planlagt Det må være faste rutiner og tydelige ansvarsforhold for vedlikehold av hjelpemidler og utstyr Pasientsenger For å hindre unødige belastninger må pasientsengene ha mulighet for å regulere høyde hjul med sentrallåssystem tredelt sengebunn ryggregulering Elektrisk regulerbare senger er å foretrekke fordi de både reduserer belastningen for personalet og i mange tilfeller øker graden av selvhjulpenhet for pasienter og beboere Forflytnings og løftehjelpemidler For å tilfredsstille kravene om at tekniske hjelpemidler i størst mulig grad skal erstatte manuelle løft skal det brukes løftehjelpemidler eller tekniske hjelpemidler og gis opplæring i forflytnings og arbeidsteknikk Tunge løft skal unngås Det må finnes tilstrekkelig antall forflytnings og løftehjelpemidler på hver avdeling Pasientheisen må være slik at den kan løfte en liggende pasient opp fra golvet Bruk av takmonterte pasientløftere anbefales for pasienter som er avhengige av å bli løftet Hver avdeling trenger oppstillingsplasser for tekniske hjelpemidler Andre hjelpemidler for forflytning kan være dreieskive glidebrett eller teppe glidematte glidelaken friksjonsmatter gåstativ løftebøyle transportstol stellesele pasientbelter med håndtak og katapultsete eller oppreisningssete Dette er kun eksempler og gir ingen fullstendig oversikt over hjelpemidler som kan være hensiktsmessige i bruk Tøy og søppelsekker må ha stativ på hjul Det må finnes egnede vogner og traller til all nødvendig transport i institusjonen for å unngå unødig løfting og bæring Arbeidsgivers ansvar Som arbeidsgiver skal du sørge for en kontinuerlig kartlegging og vurdering av ergonomiske forhold i arbeidsmiljøet Muskel og skjelettlidelser som følge av uheldige arbeidsstillinger og dårlig planlegging av arbeidet er en utbredt risikofaktor i bransjen Psykisk belastning kan gi fysiske plager Ulike belastninger påvirker hverandre Psykiske belastninger som tidspress styrt arbeid krav til oppmerksomhet konsentrasjon og presisjon kan forårsake spenninger i muskulaturen og dermed forsterke effekten av den fysiske belastningen Arbeidsgiver må tilrettelegge Fremoverbøying og vridning av ryggen under løfting kan gi varige ryggskader Det er derfor spesielt viktig at arbeidsgiveren under planlegging av arbeidsplassen sørger for at sammenhengen mellom arbeidsstillinger og arbeidsbelastninger bruk av maskiner og innredninger av lokalene blir nøye vurdert Forebyggende tiltak må vurderes og gjennomføres i samarbeid med arbeidstakerne Dette gjelder også ved anskaffelse av hjelpemidler for eksempel løfteutstyr Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 10 1 om planlegging og tilrettelegging av arbeidet http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 10 10 1 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 10 2 om forebygging av skader ved ergonomisk belastende arbeid http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 10 10 2 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 2 1 om arbeidstakernes medvirkning http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 2 2 1 Forskrift om utførelse av arbeid 23 1 om risikovurdering ved planlegging utforming og utførelse av manuelt arbeid http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 23 1 Relevante lenker Faktaside om ergonomi http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78183 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Informasjon og opplæring om tungt og ensformig arbeid Som arbeidsgiver skal du gi arbeidstakerne opplæring i riktig arbeidsteknikk bruk av hjelpemidler og opplyse om fare for helseskader forbundet med arbeidet Arbeidsgiver plikter å sørge for at arbeidstakere som utfører tungt eller ensformig arbeid får informasjon og opplæring i god arbeidsteknikk bruk av hjelpemidler og utstyr hvordan de skal utføre arbeidsoppgavene på en tilfredsstillende måte hva som kan medføre fare risiko hva som kan gjøres for å unngå faren mulige konsekvenser for helsen ved dette arbeidet Arbeidsgiver må også sørge for systematisk vedlikehold av kunnskapene Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 8 1 om gjennomgående krav til opplæring http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 8 8 1 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 9 1 om gjennomgående krav om informasjon til arbeidstakerne http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 9 9 1 Forskrift om utførelse av arbeid 23 2 om opplæring om ergonomisk belastende arbeid http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 23 2 Forskrift om utførelse av arbeid 23 3 om informasjon om risiko i tilknytning til ergonomisk belastende arbeid http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 23 3 Relevante lenker Faktaside om ergonomi http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78183 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Tungt og einsformig arbeid vurdering og tiltak Ved planlegging utforming og utføring av manuelt arbeid skal arbeidsgivaren vurdere tungt og einsformig arbeid og uheldige arbeidsstillingar som kan føre til helseskade Arbeidsgivaren skal gjennomføre nødvendige tiltak for å fjerne eller redusere førekomsten av belastande og helseskadeleg manuelt arbeid Manuelt arbeid skal så langt som mogleg ikkje innebere rørsler eller arbeidsstillingar som kan gi helseskade Arbeidsgivaren må difor sørgje for ei fortløpande vurdering av tilhøve i arbeidsmiljøet som kan føre til muskel og skjelettlidingar hos arbeidstakarane Arbeidstakarane skal medverke i planlegging og vurdering av arbeidsmiljøet og i gjennomføring av førebyggjande tiltak Gjennomføring av tiltak skal ta utgangspunkt i arbeidet som blir utført og omfatte organisering av arbeidet lokale inventar utstyr medrekna tekniske hjelpemiddel samarbeidstilhøve styrings og planleggingssystem som påverkar arbeidstakt og arbeidsinnhald Som arbeidsgivar må du ta omsyn til individuelle føresetnader hos arbeidstakarane og behovet deira for variasjon i arbeidsoppgåver Moglege tiltak Ei enkel omorganisering av arbeidet kan ofte gjerast for å fjerne uheldige belastningar Nokre konkrete tiltak kan til dømes vere å leggje til rette for og stimulere til samarbeid endre rekkjefølgja av arbeidsoppgåver gi opplæring i god arbeidsteknikk Det kan også vere aktuelt med meir omfattande endringar som til dømes utvikling av nye tekniske løysingar jobbrotasjon jobbutviding det vil seie tilføre fleire arbeidsoppgåver leggje til rette for korte regelmessige pausar Når tiltak skal setjast i verk er det viktig å ta vare på heilskapen i arbeidsmiljøet slik at ein ikkje løyser eitt problem og samtidig skaper nye Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 10 1

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Skriv-ut-krav/?printmode=true&printlong=true&bransjeid=5406&allekrav=true (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Lenker regelverk - Alle kategorier - Helsetjenester og omsorgstjenester i institusjon - Regelhjelp.no
    datautstyr Forskrift om utførelse av arbeid 1 4 om dispensasjoner Forskrift om utførelse av arbeid 14 1 om risikovurdering av helsefare ved støy og vibrasjoner Forskrift om utførelse av arbeid 14 10 om krav om hørselsvern Forskrift om utførelse av arbeid 14 2 om måling av støy og mekaniske vibrasjoner som grunnlag for risikovurdering Forskrift om utførelse av arbeid 14 5 om tiltak mot støy Forskrift om utførelse av arbeid 14 6 om særskilte tiltak mot støy ved overskridelse av tiltaksverdiene Forskrift om utførelse av arbeid 23 1 om risikovurdering ved planlegging utforming og utførelse av manuelt arbeid Forskrift om utførelse av arbeid 23 2 om opplæring om ergonomisk belastende arbeid Forskrift om utførelse av arbeid 23 3 om informasjon om risiko i tilknytning til ergonomisk belastende arbeid Forskrift om utførelse av arbeid 3 1 om risikovurdering av helsefare ved bruk og håndtering av kjemikalier Forskrift om utførelse av arbeid 3 11 om særlige tiltak ved arbeid med kreftfremkallende eller arvestoffskadelige kjemikalier Forskrift om utførelse av arbeid 3 13 om arbeidsgivers merkeplikt av kjemikalier Forskrift om utførelse av arbeid 3 16 om håndtering av farlig avfall Forskrift om utførelse av arbeid 3 17 om hygienetiltak ved arbeid med kjemikalier Forskrift om utførelse av arbeid 3 2 om måling av forurensning i arbeidsatmosfæren som grunnlag for risikovurdering Forskrift om utførelse av arbeid 3 20 om helseundersøkelse av arbeidstakere som utsettes for farlige kjemikalier Forskrift om utførelse av arbeid 3 4 om opplæring i arbeid med farlige kjemikalier Forskrift om utførelse av arbeid 3 5 om informasjon om risiko i tilknytning til farlige kjemikalier Forskrift om utførelse av arbeid 3 7 om oppbevaring og håndtering av kjemikalier Forskrift om utførelse av arbeid 3 8 om tiltak mot risiko forårsaket av kjemikalier Forskrift om utførelse av arbeid 5 2 om kartlegging av forurensninger i arbeidsatmosfæren ved varmt arbeid Forskrift om utførelse av arbeid 5 5 om planlegging og iverksetting av tiltak ved varmt arbeid Forskrift om utførelse av arbeid 6 1 om risikovurdering av fare for å utsettes for biologiske faktorer Forskrift om utførelse av arbeid 6 12 om vaksinasjon av arbeidstakere som kan bli utsatt for biologiske farer Forskrift om utførelse av arbeid 6 2 om vurdering av biologiske Forskrift om utførelse av arbeid 6 5 om vernetiltak mot biologiske faktorers smitterisiko Forskrift om utførelse av arbeid 6 7 om krav om personlig verneutstyr ved arbeid med helsefarlige biologiske faktorer Forskrift om utførelse av arbeid 6 9 om hygiene og rengjøring ved eksponering av biologiske faktorer Forskrift om utførelse av arbeid kapittel 15 Ioniserende stråling Forskrift om utførelse av arbeid kapittel 2 Stoffkartotek Forskrift om utførelse av arbeid kapittel 7 Arbeid med fare for forplantningsskader Brann og eksplosjonsvern ADR RID 2015 Forskrift 1 april 2009 nr 384 om landtransport av farlig gods Brann og eksplosjonsvernloven 6 om eiers plikter Brann og eksplosjonsvernloven 8 om plikt til internkontroll Brann og eksplosjonsvernlovens 5 om den enkeltes plikt Forskrift om brannforebyggende arbeid og tilsyn kapittel 8 med veiledning om andre forebyggende plikter Forskrift om brannforebyggende

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Lenker-regelverk/?bransjeid=5406&kategoriid=-1 (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Nyheter 2015 - Regelhjelp.no
    Produksjon av radio fjernsyn og kamerautstyr Produksjon av tekstiler lær og klær Reiseliv og fritidsvirksomhet Renhold Reparasjon og handel med motorsykler Skogbruk og tjenester tilknyttet skogbruk Sport og idrett Teknisk forskning prøving og analyse Trelastindustrien Undervisning Vannforsyning oppsamling distribusjon og rensing av vann Vaskeri og renseri Vedlikehold og reparasjon av motorvogner Veterinær og andre dyrehelsetjenester 2015 2014 2013 2012 2011 Tidspress på jobben En europeisk undersøkelse blant nesten 50 000 arbeidsplasser i 36 land viser at Norge og de andre nordiske landene ligger på topp i Europa i opplevelsen av tidspress på jobben 01 10 15 Kontrollintervall for propanflasker av stål Presisering av kontrollintervall for propanflasker av stål 06 07 15 Endringer i arbeidsmiljøloven I dag kommer det flere endringer i arbeidsmiljøloven Endringene som trer i kraft 1 juli gjelder midlertidige ansettelser arbeidstid aldersgrensene i arbeidsmiljøloven straff og kollektiv søksmålsrett 01 07 15 Arbeidsmiljøforskriftene på engelsk Arbeidstilsynet har oversatt arbeidsmiljøforskriftene til engelsk Alle de seks forskriftene kan du laste ned gratis fra www arbeidstilsynet no 01 07 15 Ny forskrift om utgangsstoffer for eksplosiver For å øke sikkerheten legges det nå begrensninger på 15 kjemikalier som kan bli brukt til framstilling av ulovlige eksplosiver Ny forskrift om håndtering av utgangsstoffer for eksplosiver trer i kraft 15 juni 2015 Alle ledd i omsetningskjeden og sluttbruker må iverksette rutiner og tiltak for å hindre at utgangsstoffer for eksplosiver kommer på avveie 23 06 15 Ingen nedgang i antall dødsulykker Hvert år dør mellom 40 og 50 mennesker på jobb Det er ingen nedgang i antall årlige dødsulykker siden årtusenskiftet men nesten alle ulykkene kunne vært unngått Det viser ny rapport fra Arbeidstilsynet 30 04 15 28 april er verdensdagen for et godt arbeidsmiljø 28 april er verdensdagen for et godt arbeidsmiljø Årets tema er forebygging 28 04 15 Mer oppmerksomhet på smittevern

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Nyheter/Nyheter-2015/?bransjeid=5406 (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Hotell og restaurantvirksomhet - Regelhjelp.no
    og kantine og cateringvirksomhet Oversikt Utskrift og relaterte lenker Utskrift Skriv ut de viktigste kravene Skriv ut alle krav Regelverk Se alle lenker til regelverk for bransjen Oppgaveplikter Søk i brreg no Krav for virksomheter innen Hotell og restaurantvirksomhet Internkontroll Virksomheter skal ha internkontroll og arbeide systematisk for å sikre at regelverket følges Brann og eksplosjonsvern Her finner du kravene som gjelder for brannfarlig eller trykksatt stoff farlige stoffer brannvern og transport av farlig gods El sikkerhet Her finner du kravene som gjelder for import markedsføring montering og bruk av elektrisk utstyr og elektriske lavspenningsanlegg Forbrukertjenester Krav som skal sikre at forbrukertjenester ikke er farlige for forbrukere og andre Forurensning Krav for avfall helse og miljøfare kjemikalier og produkter og utslipp Miljø og helse Miljørettet helsevern handler om å fremme folkehelse trivsel og gode sosiale miljømessige forhold samt å søke å forebygge sykdom og skade Produkter Kravene til produkter Krav for den som produserer importerer eller omsetter produkter Servering Krav for etablering og drift av serveringsvirksomhet Arbeidsmiljø Kravene til arbeidsgivers plikter før arbeidet starter krav til arbeidsplassen og lokaler utstyr og hvordan det brukes Siste nyheter for bransjen Siste nyheter for bransjen Nytt om alkoholloven endringer og nye verktøy 21

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Finn-HMS-krav-til-din-bransje/Hotell-og-restaurantvirksomhet-/?bransjeid=963 (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Internkontroll - Regelhjelp.no
    Den som er ansvarlig for virksomheten skal sikre at virksomheten følger gjeldende krav Ledelsen skal sørge for at virksomheten har et system som sikrer at virksomheten arbeider systematisk med HMS og innfører og utøver internkontroll Arbeidstakerne skal delta aktivt i dette arbeidet Hva skal du gjøre Du eller virksomheten må kjenne til de myndighetskravene som gjelder for virksomheten ha mål for HMS arbeidet i virksomheten kartlegge farer og problemer i virksomheten Hvor detaljert kartleggingen skal være avhenger av virksomhetenes art størrelse og risikoforhold Her kan du lese mer om risikovurdering innen HMS lage en plan med tiltak for å redusere risikoen for uakseptable farer og problemer Les mer om handlingsplan for å redusere risiko ha rutiner for å avdekke rette opp og forbygge overtredelser av krav i HMS lovgivningen Virksomheten må kunne vise til at mulige årsaker til de enkelte overtredelsene er kartlagt og at det er gjort tilstrekkelige tiltak for å hindre gjentagelse sørge for at arbeidstakerne har kunnskaper og ferdigheter som setter dem i stand til å utføre arbeidsoppgavene sine slik at alle relevante helse miljø og sikkerhetskrav overholdes arbeide systematisk med å sikre at internkontrollen fungerer som forutsatt Hva skal være dokumentert skriftlig Selve gjennomføringen av tiltakene er den viktigste delen av helse miljø og sikkerhetsarbeidet Deler av virksomhetens HMS arbeid skal være dokumentert skriftlig Det skal gå klart fram av dokumentasjonen når og hvordan ulike forhold kartlegges og kontrolleres og hvordan virksomheten forebygger avdekker og retter opp feil Det skal også være tydelig hvem som har ansvaret for alle ledd i sikringsarbeidet Virksomheten skal dokumentere skriftlig hvilke mål virksomheten har for helse miljø og sikkerhet hvordan virksomheten er organisert blant annet fordeling av ansvar og oppgaver innenfor HMS hvordan kartlegging av risiko er gjennomført brev rapporter måleresultater og lignende hva som skal gjøres når og av hvem for å fremme helse miljø og sikkerhet handlingsplan rutine for å oppdage forebygge og håndtere regelbrudd hvordan HMS rutinene gjennomgås for å sikre at de fungerer etter hensikten Hvor omfattende skal HMS arbeidet være Internkontrollen skal tilpasses virksomheten både når det gjelder omfang og innhold Små bedrifter med lite risikofylt aktivitet behøver ikke noe omfattende system Men det er viktig at du tenker gjennom alle ledd og tilpasser systemet til akkurat den virksomheten og de forholdene som er aktuell hos dere Dette er de viktigste trinnene i utviklingen av et system for å følge opp helse miljø og sikkerhet i bedriften Hvordan gå fram for å lage et system for internkontroll i din virksomhet Arbeidsgiver har ansvaret for HMS og skal sørge for at virksomheten innfører og utøver internkontroll Det er viktig at prosessen skjer i samarbeid med arbeidstakerne Sett mål for arbeidet med HMS i deres bedrift og skriv ned hvordan bedriften er organisert og hvem som har ansvaret for å følge opp HMS spørsmål Skaff dere internkontrollforskriften med veiledning Der står det mer om hvordan HMS arbeidet kan organiseres om regelverket rundt og myndighetene som forvalter det Se lenkene under Skaff oversikt over hvilke regelverkskrav som er

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Emner-A---A-/Internkontroll/?focus=1&bransjeid=963 (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Viktigste krav til hotell og restaurantvirksomhet - Regelhjelp.no
    EE avfall ikke skal kastes sammen med annet avfall og at det kan leveres gratis til henholdsvis forhandler og kommune Forhandler skal informere gjennom oppslag i lokalene og alt salgs og informasjonsmateriell Teksten skal være lett synlig og skille seg ut fra øvrig informasjon Forhandler og kommune skal sørge for at EE avfall sorteres fra annet avfall og at det oppbevares på egnet sted til det blir hentet av godkjent returselskap Hva kan du levere i butikken Du kan levere så godt som alle typer elektriske og elektroniske apparater Dette er eksempler på avfall du kan levere gratis i butikken mobiltelefoner elektrisk verktøy sparepærer lysstoffrør komfyrer kjøleskap tørketromler PC og utstyr til denne varmeovner lamper Produsentenes og importørenes plikter Alle produsenter og importører av EE produkter plikter å være medlem i et returselskap som er godkjent av Miljødirektoratet Medlemskapet skal dekke de produktgruppene av EE produkter som de importerer eller produserer i Norge Produsenter og importører skal blant annet i sitt salgs og informasjonsmateriell informere om at EE avfall ikke skal kastes sammen med annet avfall Informasjonen skal beskrive hvor avfallet kan leveres og at dette kan leveres gratis Tilleggsinformasjon Regelverk Avfallsforskriften kapittel 1 om kasserte EE produkter http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 KAPITTEL 1 KAPITTEL 1 Relevante lenker EE registeret http www eeregisteret no Elsirk AS http www elsirk no Miljøstatus i Norge http www miljostatus no Returselskapet Elretur http www elretur no Returselskapet ERP Norway http www erp recycling org Returselskapet Eurovironment AS http www evm no Returselskapet Renas http www renas no Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Farlig avfall Farlig avfall skal håndteres forsvarlig og leveres til godkjent mottak Dersom din bedrift genererer mer enn 1 kg farlig avfall i året plikter du å levere avfallet hvert år Levering til godkjent mottaker Farlig avfall som oppstår i din virksomhet skal leveres til en virksomhet som har tillatelse til å håndtere farlig avfall Du har selv et ansvar for å vurdere om avfallet er farlig eller ikke På miljodir nofinner du en veileder om håndtering av farlig avfall som er ment som en hjelp i dette arbeidet Kommunen skal sørge for at det finnes et tilbud for mottak av farlig avfall fra husholdninger og virksomheter med mindre mengder farlig avfall Virksomheter skal ikke levere farlig avfall til mottak som er beregnet for husholdningsavfall Det farlige avfallet skal leveres minst én gang i året men trenger ikke leveres før den totale mengden overstiger ett kg Virksomheter skal betale for håndtering av sitt avfall og det kan være hensiktsmessig å innhente flere tilbud før levering Legges virksomheten ned eller stanser dere driften i mer enn tre måneder må du sørge for å levere det farlige avfallet umiddelbart Fyll ut deklarasjonsskjema Når din virksomhet leverer farlig avfall må du fylle ut et deklarasjonsskjema godkjent av Miljødirektoratet Skjemaet gir opplysninger om blant annet din virksomhet om avfallets mengde farlige egenskaper og sammensetning Deklarasjonsskjemaet skal følge avfallet ved videre transport Skjemaet får du ved å henvende deg til den som mottar avfallet Når avfallet er levert vil du få kopi av utfylt deklarasjonsskjema som kvittering Denne er viktig som bevis på at du har levert avfallet på lovlig vis Sikker emballasje Ved levering av farlig avfall skal både du og den som håndterer det farlige avfallet sørge for at avfallet er emballert slik at det er egnet for lagring og transport Det er en fordel om avfallet leveres i originalemballasjen hvis denne fortsatt er egnet for transport og lagring Farlig avfall skal merkes på emballasjen med deklarasjonsskjemaets løpenummer Merkingen skal være lett synlig og bestandig mot fysiske og klimatiske påvirkninger Tilleggsinformasjon Regelverk Avfallsforskriften kapittel 11 om farlig avfall http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 KAPITTEL 12 Avfallsforskriften kapittel 11 vedlegg 1 den europeiske avfallslisten http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 KAPITTEL 12 1 KAPITTEL 12 1 Avfallsforskriften kapittel 11 vedlegg 3 kriterier som gjør avfall til farlig avfall http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 KAPITTEL 12 3 KAPITTEL 12 3 Forskrift om transport av farlig gods http lovdata no dokument SF forskrift 2009 04 01 384 q forskrift om landtransport av farlig Publikasjoner Farlig avfall fra bygg og anlegg http www miljodirektoratet no no Publikasjoner 2013 September 2013 Farlig avfall fra bygg og anlegg miljodirektoratet no Om farlig avfall miljodirektoratet no http www miljodirektoratet no old klif publikasjoner 2023 ta2023 pdf Relevante lenker Batteriretur http www batteriretur no LOOP http www loop no avfallsvegviser Miljøstatus i Norge http www miljostatus no Om farlig avfall http miljodirektoratet no no Tema Avfall Farlig avfall på miljodirektoratet no Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Håndtering av næringsavfall Næringsavfall skal leveres til godkjent avfallsmottak for behandling Avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner er næringsavfall Kravene Det er forbudt å forsøple Dersom din virksomhet har næringsavfall eller transporterer næringsavfall har dere plikt til å levere avfallet til et lovlig behandlingsanlegg med mindre det gjenvinnes eller brukes på annen måte Forurensningsmyndigheten kan gi tillatelse til gjenvinning eller annen bruk Hva er næringsavfall Avfall som oppstår i forbindelse med en virksomhet enten privat eller offentlig kalles næringsavfall Typisk for dette avfallet er at det er ensartet stammer fra få kilder og oppstår i store mengder Næringsavfall omfatter avfall fra butikker hoteller kontorer institusjoner barnehager osv Det kan også være treflis fra sagbruk steinmasser fra pukkverk eller annet avfall fra industrivirksomhet Næringsavfall kan også inneholde farlig avfall som må sorteres ut og håndteres for seg For farlig avfall gjelder egne regler Les mer om farlig avfall Våtorganisk avfall Det er forbudt å deponere våtorganisk avfall Derfor må du sortere ut våtorganisk avfall dersom resten av næringsavfallet skal gå til gjenvinning deponering eller annen disponering Eksempler på våtorganisk avfall er matavfall og avløpsslam Ta kontakt med din kommune for å få vite hvilke regler som gjelder for behandling av våtorganisk avfall Kildesortering Ta kontakt med det aktuelle mottaksanlegget eller din avfallstransportør for å få opplysninger om hvilke avfallstyper du kan eller må kildesortere før levering Ved å kildesortere kan du spare penger og miljø Hvor skal du levere avfallet Avfallet fra din virksomhet skal leveres til godkjent avfallsmottak for behandling Kommunen har ingen plikt til å samle inn næringsavfallet ditt men har mottaksanlegg for næringsavfall Myndighet Kommunen har myndighet til å føre tilsyn med den delen av næringsavfallet ditt som i art ligner husholdningsavfall Virkemidlene kommunen har til å føre kontroll med at virksomhetene etterlever kravene er inspeksjon av eiendom og rett til å granske dokumenter og materiell kreve nødvendige opplysninger av avfallsbesitter eller pålegge tvangsmulkt Tilleggsinformasjon Regelverk Avfallsforskriften http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 q avfallsforskriften Forurensningsloven 28 om forbud mot forsøpling http lovdata no lov 1981 03 13 6 28 Forurensningsloven 32 om håndtering av næringsavfall http lovdata no lov 1981 03 13 6 32 Publikasjoner Mer om kildesortering http nyheter sortere no om sortere no Veileder om beregning av kommunale avfallsgebyr http www miljodirektoratet no no Publikasjoner Publikasjoner 2004 Januar Veileder om beregning av kommunale avfallsgebyr miljodirektoratet no Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Kommunen http app norge no styresmakter liste asp el 66 nside kommune Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Oppsetting og tømming av avfallsbeholdere Den som driver kiosk kafé gatekjøkken pølsebu kaffebar og lignende utsalgssted skal sørge for å sette opp avfallsbeholdere i nærheten av salgsstedet og å tømme disse Det samme gjelder også den som driver campingplass turisthytte eller annet turistanlegg Innehaverne har også plikt til å rydde opp i området rundt virksomheten Kommunen har plikt til å sette opp og tømme avfallsbeholdere på utfartssteder og andre sterkt besøkte offentlige steder hvor det må regnes med at avfall vil bli gjensatt Tilleggsinformasjon Regelverk Forurensningsloven 35 om avfall i forbindelse med utsalgssteder serveringssteder m m http lovdata no lov 1981 03 13 6 35 Publikasjoner Veileder fra Miljødirektoratet om ulovlige avfallsplasser http miljodirektoratet no no Publikasjoner Publikasjoner 2009 Juni Ulovlige avfallsplasser Veiledning til kommunene Tilsynsmyndighet Kommunen http app norge no styresmakter liste asp el 66 nside kommune Open brenning og brenning av avfall i småomnar Open brenning og brenning av avfall i småomnar er i utgangspunktet forbode Næringsavfall Open brenning av næringsavfall er alltid forbode dersom de ikkje har eit spesifikt løyve til det etter forureiningslova Det same gjeld forbrenning av næringsavfall i småomnar Lokale forskrifter kan opne for visse typar brenning utan løyve Open brenning av hushaldsavfall eller brenning av hushaldsavfall i småomnar kan vere lovleg dersom det ligg føre løyve etter forureiningslova eller dersom forureininga er rekna som vanleg Kommunen kan også vedta ei forskrift om open brenning og brenning av avfall i småomnar som presiserer kva typar vanleg forureining som er lovlege i den aktuelle kommunen Til vanleg forureining reknar ein til dømes halmbrenning i jordbruket flatebrenning i skogbruket og opptenning brenning av avispapir i vedomnen heime eller på hytta Dersom kommunen har vedteke forskrift om open brenning og brenning av avfall i småomnar vil denne forskrifta kunne opne for visse typar brenning utan løyve Det kan til dømes vere open brenning på grillinnretningar utepeisar kaffibål halmbrenning på stubb i jordbruket og brenning av avfallstrevirke i vedomn i hushaldet med unntak av impregnert og måla trevirke Kommunen er tilsynsmyndigheit Kommunen fører tilsyn med all open brenning og brenning av avfall i småomnar Kommunen kan mellom anna påleggje den som forureinar å sørgje for å stanse fjerne eller avgrense verknaden av forureininga gi forureiningsgebyr og melde ulovleg forureining til politiet På nettstaden Lovdata kan du finne om din kommune har fastsett lokale forskrifter om open brenning og brenning av avfall Tilleggsinformasjon Regelverk Forurensningsloven 7 om forbud mot forurensning http lovdata no lov 1981 03 13 6 7 Forurensningsloven 8 om begrensninger i plikten til å unngå forurensning http lovdata no lov 1981 03 13 6 8 Kommunale lokale forskrifter http www lovdata no for lf index kommu html Tilsynsmyndighet Kommunen http app norge no styresmakter liste asp el 66 nside kommune Helse og miljøfare kjemikalier og produkter Begrensning i bruk av helse og miljøfarlige stoffer og produkter Mange helse og miljøfarlige stoffer og produkter er regulert i produktforskriften og REACH vedlegg XVII Enkelte farlige stoffer og produkter er det forbudt å produsere importere omsette og bruke Tilleggsinformasjon for hotell og restaurantvirksomhet Aktuelle eksempler PCB kondensatorer i lysarmaturer fra før 1980 er forbudt å ha i bruk Les mer PCB holdige isolerglassruter Det er forbudt å gjenbruke eller selge PCB holdige isolerglassruter Les mer Kulde og klimaanlegg Det er forbudt å installere og etterfylle kulde og klimaanlegg med ozonreduserende stoffer KFK og HKFK gasser Ved bruk av HFK gasser som ikke er ozonreduserende men fortsatt kan være sterke klimagasser er det stilt krav sertifisering av personell firmasom installerer og vedlikeholder anleggene og at det skal være jevnlig kontroll Bruken av disse gassene er regulert i produktforskriften kapittel 6 og 6a Brannnslokking Det er forbudt å ha fastmonterte brannslokkeanlegg med halon Det er også forbudt å bruke håndslokkere med halon Det er forbudt å ha brannskum som inneholder 0 001 vektprosent eller mer PFOS eller PFOS relaterte forbindelser Produktforskriften 2 9 Et forbud kan gjelde generelt for visse produktgrupper eller for enkelte bruksområder Les mer om begrensningene her Les mer om produktforskriften her Oversikt over regulerte stoffer og produkter i produktforskriften og REACH vedlegg XVII På nettsiden http www miljodirektoratet no kjemikaliesok finner du en oversikt over stoffer stoffblandinger og produktgrupper som er regulert i produktforskriften og REACH vedlegg XVII Tilleggsinformasjon Regelverk Produktforskriften http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 922 q produktforskriften REACH forskriften http lovdata no dokument SF forskrift 2008 05 30 516 q REACH forskriften Publikasjoner REACH vedlegg XVII http www miljodirektoratet no no Regelverk Forordning Norsk uoffisiell versjon av konsolidert REACH vedlegg XVII begrensninger konsolidert versjon Tilsynsmyndighet Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Substitusjonsplikt Dersom verksemda di bruker eit produkt som kan føre til skade på helse og miljø skal de vurdere om de kan erstatte produktet med eit som er mindre skadeleg Dersom verksemda di bruker eit produkt som kan føre til skade på helse og miljø skal de vurdere om de kan erstatte produktet med eit som er mindre skadeleg Substitusjonsplikta betyr at du pliktar å erstatte helse og miljøfarlege kjemikaliar med mindre farlege alternativ dersom det kan skje utan urimeleg kostnad eller ulempe Erstatning av kjemikaliar må alltid vurderast heilskapleg med tanke på den faktiske risikoen som ulike alternativ kan utgjere Før erstatninga må eigenskapane ved dei nye kjemikaliane du planlegg å ta i bruk vere tilstrekkeleg dokumenterte med tanke på helse og miljøfare Kven gjeld substitusjonsplikta for Substitusjonsplikta gjeld for alle verksemder som bruker produkt som inneheld helse og miljøfarlege kjemikaliar Plikta inkluderer både bruk i drifta til verksemda og bruk som råvare i produkt som verksemda framstiller Substitusjonsplikta gjeld både for privat og offentleg sektor for produksjonsverksemder og tenesteytande verksemder Tilleggsinformasjon Regelverk Produktkontrolloven 3a om substitusjonsplikt http lovdata no lov 1976 06 11 79 3a Publikasjoner Fakta om substitusjonsplikten http www miljodirektoratet no no Publikasjoner Publikasjoner 2011 Februar Substitusjon miljodirektoratet no Substitusjonsplikten http www miljodirektoratet no no Publikasjoner Publikasjoner 2000 Januar ta1715 miljodirektoratet no Tilsynsmyndighet Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Utslipp Nedgravde oljetanker Hvis du har en eller flere nedgravde oljetanker med en kapasitet til å oppbevare mer enn 3 200 liter olje skal du sikre at tanken er i betryggende stand Det er krav til å fjerne tanker som ikke er i bruk Kommunen bestemmer om og eventuelt hvor i kommunen disse bestemmelsene gjelder Du må kontrollere tankene Du som er ansvarlig for en nedgravd oljetank må kontrollere at tanken til enhver tid er i betryggende stand Kontrollen skal gjennomføres som periodiske tilstandskontroller eller ved et system for automatisk lekkasjeovervåking Kontrollen skal dokumenteres skriftlig Dokumentasjonen skal oppbevares av den ansvarlige og kontrolløren Kontrolløren skal forelegge dokumentasjonen for kommunen etter gjennomført tilstandskontroll Feil på tanken må utbedres En oljetank som ikke er i betryggende stand skal enten tas ut av bruk eller utbedres etter alminnelig aksepterte metoder En oljetank som er blitt utbedret kan ikke tas i bruk før det er gjennomført ny tilstandskontroll Hvis oljetanker midlertidig er ute av bruk Nedgravde oljetanker som midlertidig tas ut av bruk skal tømmes for olje og sikres slik at utilsiktet påfylling ikke kan forekomme Hvis oljetanker permanent er ute av bruk Tanker som permanent tas ut av bruk skal tømmes og graves opp Tanker som ikke kan gjenbrukes uten fare for lekkasje skal destrueres Kommunen kan i særlige tilfeller gi tillatelse til at tanker som permanent tas ut av bruk rengjøres og fylles med sand grus og lignende i stedet for oppgraving For gjenfylte og oppgravde kondemnerte tanker skal påfyllingsanordningen fjernes eller sikres slik at utilsiktet påfylling eller forsøk på påfylling forhindres Gi melding til kommunen Den ansvarlige for en nedgravd oljetank skal gi skriftlig melding om tanken til kommunen Tilleggsinformasjon Regelverk Forurensningsforskriften kapittel 1 om nedgravde oljetanker http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 931 KAPITTEL 1 1 KAPITTEL 1 1 Tilsynsmyndighet Kommunen http app norge no styresmakter liste asp el 66 nside kommune Plikt til å unngå forurensning Ingen har lov å forurense eller gjøre noe som kan føre til forurensning uten at dette skjer i henhold til en tillatelse eller forskrift Ved fare for forurensning skal den ansvarlige sørge for tiltak for å hindre at den inntrer Har forurensningen skjedd skal den ansvarlige sørge for tiltak for å stanse fjerne eller begrense virkningen av den Med forurensning forstås tilførsel av fast stoff væske eller gass til luft vann eller i grunnen støy og rystelser påvirkning av temperaturen som er eller kan være til skade eller ulempe for miljøet Tilleggsinformasjon Regelverk Forurensningsloven 6 og 7 http lovdata no lov 1981 03 13 6 6 Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Utslipp av avløpsvann Utslipp av sanitært avløpsvann fra bygning med innlagt vann som ikke går til offentlig nett krever egen tillatelse Utslepp av sanitært avløpsvatn frå bygningar med innlagt vatn som ikkje går til offentleg nett krev eige løyve For anlegg inntil 2000 personekvivalentar pe skal du sende søknad med alle nødvendige opplysningar til kommunen Søknadsplikta gjeld uansett val av reinseløysing Du må difor søkje om utsleppsløyve også om utsleppet går til tett tank Kravet om løyve gjeld òg utslepp som aukar vesentleg Du må difor normalt søkje om nytt løyve dersom du planlegg å auke belastninga på eksisterande anlegg Søknadsplikta etter forureiningsforskrifta kapittel 12 eventuelt 13 avhengig av storleik gjeld ikkje dersom utsleppet skal koplast til offentleg avløpsnett i samsvar med plan og bygningslova 66 nr 2 om plikt til å kople til avløpsleidning Lokale forskrifter Enkelte kommunar har vedteke lokal forskrift med eigne føresegner Påslepp av oppmale matavfall til offentleg avløpsnett frå verksemder og hushald er forbode dersom kommunen ikkje i forskrift gjer unntak frå forbodet Forureiningsmyndigheit Dersom utsleppet er inntil 2000 personekvivalentar pe ved utslepp til ferskvatn eller inntil 10 000 pe ved utslepp til sjø er det kommunen som er forureiningsmyndigheit Dersom utsleppet er over 2000 pe ved utslepp til ferskvatn eller over 10 000 pe ved utslepp til sjø er det Fylkesmannen som er forureiningsmyndigheit Tilleggsinformasjon Regelverk Forurensningsloven kapittel 4 om avløpsanlegg http lovdata no dokument NL lov 1981 03 13 6 q Lov om vern mot forurensninger KAPITTEL 4 Plan og bygningsloven http lovdata no dokument NL lov 2008 06 27 71 q plan og bygningsloven Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Kommunen http app norge no styresmakter liste asp el 66 nside kommune Påslipp av avløpsvann til offentlig avløpsnett Kommunen kan stille krav til påslipp til offentlig avløpsnett fra virksomheter Kommunen kan stille krav til avløpsvann eller annet utslipp som ledes inn på et offentlig avløpsnett fra din virksomhet i medhold av forurensningsforskriften 15 A 4 Tilleggskrav Kommunens påslippskrav kommer i tillegg til virksomhetens eventuelle utslippskrav fastsatt av statlig forurensningsmyndighet Utslipp fra virksomheter som har avløp til kommunalt nett må ha tillatelse fra fylkesmannen Oppmalt matavfall er i utgangspunktet forbudt Påslipp av oppmalt matavfall til offentlig avløpsnett fra virksomheter og husholdninger er forbudt såfremt ikke kommunen i forskrift gjør unntak fra forbudet Tar hensyn til avløpsanlegget og til helse og miljø Kommunens påslippskrav vil være begrunnet i drift av avløpsanlegget og kvaliteten på avløpsslammet som produseres ved kommunens avløpsanlegg mens kravene fra statlig forurensningsmyndighet i hovedsak vil være begrunnet i hensynet til miljø og helse jf forurensningsloven 11 Tilleggsinformasjon Regelverk Forurensningsforskriften 15 A 4 om påslipp http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 931 KAPITTEL 4 6 15a 4 Kommunale lokale forskrifter http www lovdata no for lf index kommu html Tilsynsmyndighet Kommunen http app norge no styresmakter liste asp el 66 nside kommune Fyringsanlegg for rene brensler Olje gass kull og rent biobrensel som for eksempel ubehandlet trevirke er rene brensler Forbrenning av rene brensler er regulert i forurensningsforskriftens kapittel 27 Reguleringen gjelder for anlegg med en innfyrt termisk effekt 1 50 MW fra og med 1 MW til og med 50 MW Rene brensler er definert som oljer gass kull og biobrensel Forskriften regulerer ikke anlegg som brenner forurenset trevirke Dersom du skal starte et anlegg for rene brensler må du sende melding på eget skjema til Fylkesmannen Forskriftskapittelet fastsetter krav til utslipp av støv NOx og CO fra eksisterende og nye fyringsenheter Det stiller også krav til utslippsmålinger og journalføring Forbrenning av avfall Returtreflis er forurenset og kan ikke regnes som rene brensler Returtreflis som ikke er forurenset i en slik grad at den er omfattet av avfallsforskriftens kapittel 10 kan forbrennes etter tillatelse fra Fylkesmannen på særskilte vilkår Forbrenning av annet avfall krever tillatelse etter avfallsforskriftens kapittel 10 Eksempler på dette er treavfall som kan inneholde halogenerte organiske forbindelser eller tungmetaller som følge av overflatebehandling eller impregnering eller treavfall som er klassifisert som farlig avfall Les mer om forbrenning av avfall Oljekjeler har særskilte krav Om din virksomhet forbrenner tung fyringsolje i fyringsanlegg uten røkgassrensing skal ikke svovelinnholdet overstige 1 00 vektprosent For lettolje er grense for svovelinnhold 0 1 vektprosent Dersom svovelinnholdet er høyere må du søke om tillatelse etter forurensningsforskriftens kapittel 8 I Oslo og Drammen er det forbudt å forbrenne tung fyringsolje uten særskilt tillatelse Tilleggsinformasjon Regelverk Forurensningsforskriften kapittel 8 om svovelinnhold i ulike oljeprodukter http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 931 KAPITTEL 3 2 KAPITTEL 3 2 Forurensningsforskriften kapittel 27 om forurensninger fra forbrenningsanlegg med rene brensler http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 931 KAPITTEL 8 4 KAPITTEL 8 4 Forurensningsloven 11 om tillatelse http lovdata no lov 1981 03 13 6 11 Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Fluorholdige klimagasser Personell og foretak som har befatning med fluorholdige klimagasser må oppfylle en rekke krav Kravene innebærer bla at personell skal sertifiseres ved at personer og virksomheter som arbeider med kuldeanlegg klimaanlegg og varmepumper med fluorgasser må ha gyldig sertifikat at større kuldeanlegg skal kontrolleres regelmessig for lekkasjer restriksjoner ved import for visse typer produkter og utstyr Formålet med forskriften er å redusere utslippene av de sterke klimagassene HFKer PFKer og SF6 som benyttes i blant annet i kuldeanlegg høyspentelektronikk og noen produkter Forskriften har i første rekke konsekvenser for bransjer som har befatning med varmepumper og luftkondisjonering luftkondisjoneringsanlegg i kjøretøy utstyr isolert med SF6 Høyspentbransjen slukkegasser ved brann Kravene følger av EUs forordning EC No 842 2006 om visse fluorholdige klimagasser og er implementert i Norge gjennom produktforskriftens kap 6a Les mer om dette i lenkene under Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om fluorholdige klimagasser http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 922 KAPITTEL 8 Produktforskriften kapittel 6 ozonreduserende stoffer http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 922 q produktforskriften KAPITTEL 8 Tilsynsmyndighet Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Brann og eksplosjonsvern hotell og restaurantvirksomhet Brannfarlig eller trykksatt stoff Aktsomhetsplikt brannfarlig reaksjonsfarlig eller trykksatt stoff Enhver som håndterer brannfarlig reaksjonsfarlig eller trykksatt stoff skal vise aktsomhet og foreta det som er nødvendig for å forebygge fare for brann og eksplosjon og annen ulykke Med håndtering menes enhver omgang med brannfarlig reaksjonsfarlig eller trykksatt stoff Aktsomhetsplikten gjelder derfor deg som tilvirker oppbevarer behandler transporterer laster losser og bruker disse stoffene Trykksatt stoff er annet fast flytende eller gassformig stoff eller stoffblanding enn brann reaksjons og eksplosjonsfarlig stoff som er under trykk og som derved kan representere en fare ved kontrollert utslipp Brannfarlig stoff er fast flytende eller gassformig stoff stoffblanding samt stoff som forekommer i kombinasjoner av slike tilstander som i kraft av sitt flammepunkt kontakt med andre stoffer trykk temperatur eller andre kjemiske egenskaper representerer en fare for brann Reaksjonsfarlig stoff er fast flytende eller gassformig stoff stoffblanding samt stoff som forekommer i kombinasjoner av slike tilstander som ved kontakt med vann ved sitt trykk temperatur eller andre kjemiske forhold representerer en fare for farlig reaksjon eksplosjon eller utslipp av farlig gass damp støv eller tåke Klassifiseringen av brannfarlig reaksjonsfarlig og trykksatt stoff fremkommer av tabellen i vedlegg 1 til forskrift 8 juni 2009 om håndtering av brannfarlig reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen Tabellen er hovedsakelig basert på kriterier for klassifisering av farlige stoffer og stoffblandinger i det Globalt harmoniserte system for klassifisering om merking av kjemikalier GHS utgitt av De forente nasjoner FN GHS henviser til FN s test manual for tester som gjelder fysisk kjemiske egenskaper I forskrift om håndtering av brannfarlig reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen er krav om tillatelse erstattet av meldeplikt og samtykke Informasjon om meldeplikten finnes på DSBs nettsider Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om håndtering av brannfarlig reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen http lovdata no dokument SF forskrift 2009 06 08 602 q Forskrift om h C3 A5ndtering av brannfarlig 2C Publikasjoner DSBs skjema på Altinn https www altinn no no Skjema og tjenester Etater Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Faktaark Ammoniumnitrat har nye varenumre i tolltariffen http www dsb no Global Publikasjoner 2013 Faktaark faktaark tolltariff pdf Faktaark Nye varenumre i tolltariffen for flere kjemikalier http www dsb no Global Publikasjoner 2014 Faktaark nye varenumre i 20tolltariffen pdf Skjema fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap som ikke ligger på Altinn http www dsb no no toppmeny Publikasjoner Skjema fra DSB Bokmal Slik melder du inn farlig stoff http www dsb no no Ansvarsomrader Farlige stoffer Brannfarlig reaksjonsfarlig og trykksatt stoff Innmelding farlig stoff Veiledning til forskrift 8 juni 2009 om håndtering av brannfarlig reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen http www dsb no Global Publikasjoner 2009 Veiledning Generell 20veiledning pdf Veiledninger til forskrift om håndtering av farlig stoff http www dsb no no Ansvarsomrader Farlige stoffer Brannfarlig reaksjonsfarlig og trykksatt stoff Veiledninger Veiviser til temaveiledningene http www dsb no no toppmeny Publikasjoner 2012 Veiledning Veiviser til Temaveiledningene forskrift om håndtering av farlig stoff Tilsynsmyndighet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Kommunen ved brannvesenet http www kommunenokkelen no Risikoanalyse brannfarlig og trykksatt stoff Som eier eller bruker skal du gjennom en risikoanalyse identifisere de ulykkeshendelser om kan oppstå ved all håndtering av brannfarlig eller trykksatt stoff og de konsekvenser dette kan få for liv helse miljø og materielle verdier Analysen skal danne grunnlaget for en vurdering av de tiltakene som du må iverksette for å avverge eller begrense konsekvenser ved eventuelle ulykkeshendelser Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om håndtering av brannfarlig reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen http lovdata no dokument SF forskrift 2009 06 08 602 q Forskrift om h C3 A5ndtering av brannfarlig 2C Tilsynsmyndighet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Kommunen ved brannvesenet http www kommunenokkelen no Oppbevaring av farlig stoff Tillatelse til oppbevaring av farlig stoff reguleres av Forskrift om håndtering av brannfarlig reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen Krav om tillatelse er erstattet av meldeplikt og samtykke Informasjon om meldeplikten finnes på DSBs nettsider Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om håndtering av brannfarlig reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen http lovdata no dokument SF forskrift 2009 06 08 602 q Forskrift om h C3 A5ndtering av brannfarlig 2C Publikasjoner DSBs skjema på Altinn https www altinn no no Skjema og tjenester Etater Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Skjema fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap som ikke ligger på Altinn http www dsb no no toppmeny Publikasjoner Skjema fra DSB Bokmal Slik melder du inn farlig stoff http www dsb no no Ansvarsomrader Farlige stoffer Brannfarlig reaksjonsfarlig og trykksatt stoff Innmelding farlig stoff Temaveiledning om oppbevaring av farlig stoff http www dsb no no Ansvarsomrader Farlige stoffer Brannfarlig reaksjonsfarlig og trykksatt stoff Veiledninger Temaveiledning om oppbevaring av farlig stoff Veiledning til forskrift 8 juni 2009 om håndtering av brannfarlig reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen http www dsb no Global Publikasjoner 2009 Veiledning Generell 20veiledning pdf Tilsynsmyndighet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Kommunen ved brannvesenet http www kommunenokkelen no Brannvern Brannvern den enkelte si plikt Alle pliktar å opptre aktsamt for å førebyggje brann eksplosjon og anna ulykke Arbeid som medfører risiko for brann krev særskild aktsemd Alle pliktar å følgje dei instruksane beredskapsplanane og internkontrollrutinane som eigaren av brannobjekt eller verksemder har sett opp for brannvernet Eit brannobjekt er definert som bygning konstruksjon område opplag anlegg o a Kvar og éin pliktar å opptre aktsamt slik at ein førebyggjer brann eksplosjon og anna ulykke Kva må den enkelte gjere Ved brann eksplosjon eller anna ulykke pliktar den enkelte å førebyggje og avgrense skadeverknadene å underrette dei som er utsette for fare og ved behov varsle nødalarmeringssentralen det same gjeld ved overhengande fare for ei slik hending å gjere det som er mogleg for å avgrense skadeverknadene og delta i rednings og sløkkjearbeidet til brannvesenet når innsatsleiaren krev det å stille eigedom bygningar materiell og eventuelt personell til rådvelde Bruk av eld utandørs Det er forbode å gjere opp eld utandørs under slike forhold eller på ein slik måte at det kan føre til brann Oppgjord eld må ikkje forlatast før han er fullstendig sløkt I perioden frå 15 april til 15 september er det forbode å gjere opp eld i eller i nærleiken av skogmark utan løyve frå kommunen Oske sot og brannfarleg avfall må handterast på ein forsvarleg måte så det ikkje oppstår brann Arbeid som medfører risiko for brann Sveising og andre liknande arbeid som medfører risiko for brann skal om mogleg gå føre seg på fast arbeidsstad som er særskild innretta for å førebyggje og avgrense brann Den som utfører slike arbeid på mellombels arbeidsstad også taktekking skal utvise særleg aktsemd og treffe nødvendige førebyggjande tiltak for å unngå brann og tiltak for å kunne sløkkje brann Sjå òg Arbeidstilsynets krav til varme arbeid Tilleggsinformasjon Regelverk Brann og eksplosjonsvernlovens 5 om den enkeltes plikt http lovdata no lov 2002 06 14 20 5 Forskrift om brannforebyggende arbeid og tilsyn kapittel 8 med veiledning om andre forebyggende plikter http lovdata no dokument SF forskrift 2002 06 26 847 q Forskrift om brannforebyggende tiltak og KAPITTEL 8 Publikasjoner Planlegging av varmt arbeid http www regelhjelp no Etatenes sider Arbeidstilsynet Emner Planlegging av varmt arbeid id 3229 Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn http www dsb no no toppmeny Publikasjoner 2004 Veiledning Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn Veiledningen er endret 05 05 10 30 10 10 og 06 09 12 Tilsynsmyndighet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Kommunen ved brannvesenet http www kommunenokkelen no Brannvern krav til eigar av bygning eller område Som eigar av byggverk område transportmiddel produksjonsutstyr eller anna innretning eller produkt pliktar du å sørgje for nødvendige sikringstiltak for å førebyggje og avgrense brann eksplosjon eller anna ulykke Krav om internkontroll og dokumentasjon Eigaren pliktar å sørgje for nødvendige førebyggjande sikringstiltak og ettersjå dei gjennom systematisk helse miljø og sikkerheitsarbeid internkontroll i samarbeid med verksemdene i brannobjektet Eit brannobjekt er definert som bygning konstruksjon område opplag anlegg o a Som eigar av eit brannobjekt der du sjølv driv verksemd eller leiger ut lokale til andre vil krava til verksemd etter internkontrollforskrifta gjelde for deg og verksemda di Ved internkontrollrutinar innanfor brannvern må avvik identifiserast og tiltak setjast i verk Målsetjingar risikoanalysar o a er viktige element i helse miljø og sikkerheitsarbeidet som skal dokumenterast Brannsikkerheit må byggje på heilskapsvurderingar og omfatte både tekniske og organisatoriske tiltak Dokumentasjon av brannsikkerheit Brannsikkerheita i brannobjekt utgjer eit viktig fundament i det totale HMS arbeidet til bygningseigaren Som eigar må du kartleggje vurdere og dokumentere at brannobjektet er bygd utstyrt vedlikehalde og brukt i samsvar med føresetnader som gjekk fram av regelverket då ferdigattesten i byggjesaka blei gitt tilleggskrav som går fram av gjeldande brann og eksplosjonsvernlovgiving om førebygging av brann som mellom anna stiller krav om at eldre bygningar oppførte før 1985 skal oppgraderast til dagens sikkerheitsnivå krav til rutinemessig kontroll ettersyn og vedlikehald av brannsikringstiltak installasjonar utstyr bygningsdelar fyringsanlegg o a Etablering av samarbeidsavtalar Som eigar må du etablere samarbeidsavtalar med verksemder brukarar som leiger brannobjektet eller lokale i brannobjektet Særskilde brannobjekt Brannobjekt med fare for tap av mange liv skal registrerast av kommunen som særskilt brannobjekt etter brann og eksplosjonsvernlova 13 Det gjeld hotell og overnattingsstader sjukehus sjukeheimar serveringsstader messer fleirbrukshallar liknande bygningar Brannvesenet fører tilsyn med desse bygningane og kan gi pålegg om å rette avvik Dokumentasjon ved særskilde brannobjekt For særskilde brannobjekt er det i tillegg til krava i internkontrollforskrifta ei særskild plikt for eigaren verksemda å dokumentere eit system som tilfredsstiller lovgivinga innanfor brann og eksplosjonsvern på områda dokumentasjon av sikkerheit brannvernleiar opplæring og brannøvingar instruksar og planar o a beredskapsplan vakt eller anna overvaking unormal eller sterkt varierande risiko For særskilde brannobjekt er det òg gitt særskilde plikter for personsikkerheit materiell sikkerheit sløkkjevatn Tilleggsinformasjon Regelverk Brann og eksplosjonsvernloven 6 om eiers plikter http lovdata no lov 2002 06 14 20 6 Brann og eksplosjonsvernloven 8 om plikt til internkontroll http lovdata no lov 2002 06 14 20 8 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 2 1 http lovdata no forskrift 2002 06 26 847 2 1 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 2 4 http lovdata no forskrift 2002 06 26 847 2 4 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn kapittel 3 om krav til organisatoriske tiltak i særskilte brannobjekter http lovdata no dokument SF forskrift 2002 06 26 847 q Forskrift om brannforebyggende tiltak og KAPITTEL 3 Lov om planlegging og byggesaksbehandling plan og bygningsloven http lovdata no dokument NL lov 2008 06 27 71 q Lov om planlegging og byggesaksbehandling Plan og bygningslovgivningen for bygg oppført før 1997 http oppslagsverket dsb no content arkiv plan bygg Publikasjoner Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn http www dsb no no toppmeny Publikasjoner 2004 Veiledning Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn Veiledningen er endret 05 05 10 30 10 10 og 06 09 12 Tilsynsmyndighet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Kommunen ved brannvesenet http www kommunenokkelen no Brannvern krav til verksemd eller brukar Verksemda di pliktar å gjennomføre eit systematisk helse miljø og sikkerheitsarbeid internkontroll for å sikre at krav som er fastsette i eller i medhald av brann og eksplosjonsvernlova blir overhaldne Verksemda brukaren skal rapportere til eigaren av brannobjektet om alle forhold som har noko å seie for brannsikkerheita Eit brannobjekt er definert som bygning konstruksjon område opplag anlegg o a Eigaren av eit brannobjekt har hovudansvar for å dokumentere at det er forskriftsmessig bygd utstyrt og vedlikehalde med tanke på brannsikkerheit Sjå krav til eigaren av eit brannobjekt Internkontroll Verksemda di eller den som bruker brannobjektet bygningen skal gjennom internkontroll innrette seg slik at brann ikkje lett kan oppstå og slik at sikringstiltak og sikringsinnretningar verkar som dei skal Verksemda brukaren skal òg sjå til at bygningstekniske brannverntiltak og andre sikringstiltak ikkje forfell Verksemda eller brukaren av brannobjektet skal gjennomføre systematiske tiltak som sikrar at aktivitetane til verksemda blir planlagde organiserte utførte og ettersett i samsvar med krav som er fastsette i eller i medhald av helse miljø og sikkerheitslovgivinga Dersom eigaren ikkje sjølv bruker brannobjektet må han sørgje for å fordele oppgåvene mellom seg og verksemder brukarar gjennom tilsyns og samarbeidsordningar tilbakemeldingar kostnadsfordeling og anna Dokumentasjon og rutinar Etter brann og eksplosjonsvernlova 8 og internkontrollforskrifta skal verksemda kunne dokumentere at lova forskrifta og enkeltvedtak er følgde I tillegg til rutinar som krev samarbeid med den som eig brannobjektet skal leiaren av verksemda sørgje for at verksemda oppfyller krav i internkontrollforskrifta om mål for internkontrollarbeidet klare ansvarsforhold i internkontrollarbeidet i eiga verksemd risikoanalyse opplæring avviksbehandling systematisk overvaking av aktivitetane internkontrollar for å sikre at alt verkar som det skal Tilleggsinformasjon Regelverk Brann og eksplosjonsvernloven 8 om plikt til internkontroll http lovdata no lov 2002 06 14 20 8 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 2 2 http lovdata no forskrift 2002 06 26 847 2 2 Internkontrollforskriften 5 om innholdet i det systematiske HMS arbeidet http lovdata no dokument SF forskrift 1996 12 06 1127 5 q Internkontrollforskriften C2 A7 5 5 Publikasjoner Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn http www dsb no no toppmeny Publikasjoner 2004 Veiledning Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn Veiledningen er endret 05 05 10 30 10 10 og 06 09 12 Tilsynsmyndighet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Kommunen ved brannvesenet http www kommunenokkelen no Transport av farlig gods Transport av farlig gods Enhver person eller virksomhet som laster losser transporterer sender mottar eller på annen måte kommer i befatning med transport av farlig gods er pliktig til å følge forskrift om transport av farlig gods på veg og jernbane og ADR RID Definisjoner av farlig gods Varer som er definert som farlig gods i henhold til bestemmelsene i ADR og RID omfatter gods som det er forbudt å transportere samt gods som bare kan transporteres på visse betingelser i henhold til ADR og RID Om din virksomhet klassifiserer pakker fyller laster losser mottar for transport fomidler transport

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Skriv-ut-krav/?printmode=true&printlong=true&bransjeid=963 (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Alle krav til hotell og restaurantvirksomhet - Regelhjelp.no
    år Levering til godkjent mottaker Farlig avfall som oppstår i din virksomhet skal leveres til en virksomhet som har tillatelse til å håndtere farlig avfall Du har selv et ansvar for å vurdere om avfallet er farlig eller ikke På miljodir nofinner du en veileder om håndtering av farlig avfall som er ment som en hjelp i dette arbeidet Kommunen skal sørge for at det finnes et tilbud for mottak av farlig avfall fra husholdninger og virksomheter med mindre mengder farlig avfall Virksomheter skal ikke levere farlig avfall til mottak som er beregnet for husholdningsavfall Det farlige avfallet skal leveres minst én gang i året men trenger ikke leveres før den totale mengden overstiger ett kg Virksomheter skal betale for håndtering av sitt avfall og det kan være hensiktsmessig å innhente flere tilbud før levering Legges virksomheten ned eller stanser dere driften i mer enn tre måneder må du sørge for å levere det farlige avfallet umiddelbart Fyll ut deklarasjonsskjema Når din virksomhet leverer farlig avfall må du fylle ut et deklarasjonsskjema godkjent av Miljødirektoratet Skjemaet gir opplysninger om blant annet din virksomhet om avfallets mengde farlige egenskaper og sammensetning Deklarasjonsskjemaet skal følge avfallet ved videre transport Skjemaet får du ved å henvende deg til den som mottar avfallet Når avfallet er levert vil du få kopi av utfylt deklarasjonsskjema som kvittering Denne er viktig som bevis på at du har levert avfallet på lovlig vis Sikker emballasje Ved levering av farlig avfall skal både du og den som håndterer det farlige avfallet sørge for at avfallet er emballert slik at det er egnet for lagring og transport Det er en fordel om avfallet leveres i originalemballasjen hvis denne fortsatt er egnet for transport og lagring Farlig avfall skal merkes på emballasjen med deklarasjonsskjemaets løpenummer Merkingen skal være lett synlig og bestandig mot fysiske og klimatiske påvirkninger Tilleggsinformasjon Regelverk Avfallsforskriften kapittel 11 om farlig avfall http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 KAPITTEL 12 Avfallsforskriften kapittel 11 vedlegg 1 den europeiske avfallslisten http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 KAPITTEL 12 1 KAPITTEL 12 1 Avfallsforskriften kapittel 11 vedlegg 3 kriterier som gjør avfall til farlig avfall http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 KAPITTEL 12 3 KAPITTEL 12 3 Forskrift om transport av farlig gods http lovdata no dokument SF forskrift 2009 04 01 384 q forskrift om landtransport av farlig Publikasjoner Farlig avfall fra bygg og anlegg http www miljodirektoratet no no Publikasjoner 2013 September 2013 Farlig avfall fra bygg og anlegg miljodirektoratet no Om farlig avfall miljodirektoratet no http www miljodirektoratet no old klif publikasjoner 2023 ta2023 pdf Relevante lenker Batteriretur http www batteriretur no LOOP http www loop no avfallsvegviser Miljøstatus i Norge http www miljostatus no Om farlig avfall http miljodirektoratet no no Tema Avfall Farlig avfall på miljodirektoratet no Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Håndtering av næringsavfall Næringsavfall skal leveres til godkjent avfallsmottak for behandling Avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner er næringsavfall Kravene Det er forbudt å forsøple Dersom din virksomhet har næringsavfall eller transporterer næringsavfall har dere plikt til å levere avfallet til et lovlig behandlingsanlegg med mindre det gjenvinnes eller brukes på annen måte Forurensningsmyndigheten kan gi tillatelse til gjenvinning eller annen bruk Hva er næringsavfall Avfall som oppstår i forbindelse med en virksomhet enten privat eller offentlig kalles næringsavfall Typisk for dette avfallet er at det er ensartet stammer fra få kilder og oppstår i store mengder Næringsavfall omfatter avfall fra butikker hoteller kontorer institusjoner barnehager osv Det kan også være treflis fra sagbruk steinmasser fra pukkverk eller annet avfall fra industrivirksomhet Næringsavfall kan også inneholde farlig avfall som må sorteres ut og håndteres for seg For farlig avfall gjelder egne regler Les mer om farlig avfall Våtorganisk avfall Det er forbudt å deponere våtorganisk avfall Derfor må du sortere ut våtorganisk avfall dersom resten av næringsavfallet skal gå til gjenvinning deponering eller annen disponering Eksempler på våtorganisk avfall er matavfall og avløpsslam Ta kontakt med din kommune for å få vite hvilke regler som gjelder for behandling av våtorganisk avfall Kildesortering Ta kontakt med det aktuelle mottaksanlegget eller din avfallstransportør for å få opplysninger om hvilke avfallstyper du kan eller må kildesortere før levering Ved å kildesortere kan du spare penger og miljø Hvor skal du levere avfallet Avfallet fra din virksomhet skal leveres til godkjent avfallsmottak for behandling Kommunen har ingen plikt til å samle inn næringsavfallet ditt men har mottaksanlegg for næringsavfall Myndighet Kommunen har myndighet til å føre tilsyn med den delen av næringsavfallet ditt som i art ligner husholdningsavfall Virkemidlene kommunen har til å føre kontroll med at virksomhetene etterlever kravene er inspeksjon av eiendom og rett til å granske dokumenter og materiell kreve nødvendige opplysninger av avfallsbesitter eller pålegge tvangsmulkt Tilleggsinformasjon Regelverk Avfallsforskriften http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 q avfallsforskriften Forurensningsloven 28 om forbud mot forsøpling http lovdata no lov 1981 03 13 6 28 Forurensningsloven 32 om håndtering av næringsavfall http lovdata no lov 1981 03 13 6 32 Publikasjoner Mer om kildesortering http nyheter sortere no om sortere no Veileder om beregning av kommunale avfallsgebyr http www miljodirektoratet no no Publikasjoner Publikasjoner 2004 Januar Veileder om beregning av kommunale avfallsgebyr miljodirektoratet no Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Kommunen http app norge no styresmakter liste asp el 66 nside kommune Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Retursystemer for emballasje til drikkevarer Emballasje til drikkevarer er i hovedsak regulert gjennom avgifter Dette skal hindre forsøpling og sikre høy innsamlingsgrad Utsalsstader som sel drikkevarer på panteflasker har plikt til å ta i retur tomemballasje som dei sjølve forhandlar Utsalsstaden skal også betale ut panten i kontantar dersom kunden ønskjer det Emballasje til drikkevarer er i hovudsak regulert gjennom avgifter Dette skal hindre forsøpling og sikre høg innsamlingsgrad Utsalsstader som sel drikkevarer på panteflasker har plikt til å ta i retur tomemballasje som dei sjølve forhandlar Utsalsstaden skal også betale ut panten i kontantar dersom kunden ønskjer det Etablerte retursystem Emballasje til drikkevarer er i hovudsak regulert gjennom avgifter Dette skal hindre forsøpling og sikre høg innsamlingsgrad Etablerte returselskap får reduksjon i miljøavgifta på drikkevareemballasje dersom dei kan vise til større returdel enn 25 prosent Avgifta blir redusert i takt med stigande returdel og ved returdelar over 95 prosent blir det gitt fullt fritak Det finst fleire godt etablerte retursystem for drikkevareemballasje Dei største av dei er flasker av gjenbruksplast eller gjenbruksglas med pant Bryggeri og drikkevareforeningen boksar i stål og aluminium og plastflasker med pant eingongsemballasje til gjenvinning Norsk Resirk eingongsemballasje i glas utan pant Norsk Glassgjenvinning AS Syklus AS drikkekartong utan pant Grønt Punkt Norge Annan emballasje er regulert gjennom frivillige avtalar mellom Miljøverndepartementet og emballasjebransjen Sjå òg Emballasje innsamling og gjenvinning Retur og pant hos forhandlarar og serveringsstader Utsalsstader som sel drikkevarer på panteflasker har plikt til å ta i retur tomemballasje som dei sjølve forhandlar Utsalsstaden skal også betale ut pant i kontantar dersom kunden ønskjer det Kafear restaurantar og andre serveringsstader Ved kjøp av drikkevarer i kafear restaurantar og andre serveringsstader er det normalt at ein betaler for innhaldet i flaska og ikkje sjølve flaska Serveringsstaden er uansett med i ei returordning og leverer tomemballasjen til bryggjeri forhandlar og har normalt ein returdel på 100 prosent dersom ein ser bort frå mogleg brekkasje I tilfelle der serveringsstadene sel drikkevarer som kunden tek med seg ut er dei å rekne som ein kiosk og skal betale ut pant ved innlevering av tomemballasje Tilleggsinformasjon Regelverk Avfallsforskriften kapittel 6 om retursystemer for emballasje til drikkevarer http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 KAPITTEL 6 KAPITTEL 6 Publikasjoner Emballasje innsamling og gjenvinning http regelhjelp no no Etatenes sider Klima og forurensningsdirektoratet Emner Emballasje innsamling og gjenvinning Relevante lenker Bryggeri og drikkevareforeningen http www drikkeglede no Grønt Punkt Norge AS http www grontpunkt no innsamling og gjenvinning1 driftar returordningane for plastemballasje drikke og emballasjekartong på vegner av selskapa Plastretur AS og Norsk Returkartong AS LOOP http www loop no avfallsvegviser Norsk Resirk AS http www resirk no norsk forside aspx Syklus AS Norsk Glassgjenvinning og Norsk Metallgjenvinning http www syklus no Tilsynsmyndighet Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Oppsetting og tømming av avfallsbeholdere Den som driver kiosk kafé gatekjøkken pølsebu kaffebar og lignende utsalgssted skal sørge for å sette opp avfallsbeholdere i nærheten av salgsstedet og å tømme disse Det samme gjelder også den som driver campingplass turisthytte eller annet turistanlegg Innehaverne har også plikt til å rydde opp i området rundt virksomheten Kommunen har plikt til å sette opp og tømme avfallsbeholdere på utfartssteder og andre sterkt besøkte offentlige steder hvor det må regnes med at avfall vil bli gjensatt Tilleggsinformasjon Regelverk Forurensningsloven 35 om avfall i forbindelse med utsalgssteder serveringssteder m m http lovdata no lov 1981 03 13 6 35 Publikasjoner Veileder fra Miljødirektoratet om ulovlige avfallsplasser http miljodirektoratet no no Publikasjoner Publikasjoner 2009 Juni Ulovlige avfallsplasser Veiledning til kommunene Tilsynsmyndighet Kommunen http app norge no styresmakter liste asp el 66 nside kommune Open brenning og brenning av avfall i småomnar Open brenning og brenning av avfall i småomnar er i utgangspunktet forbode Næringsavfall Open brenning av næringsavfall er alltid forbode dersom de ikkje har eit spesifikt løyve til det etter forureiningslova Det same gjeld forbrenning av næringsavfall i småomnar Lokale forskrifter kan opne for visse typar brenning utan løyve Open brenning av hushaldsavfall eller brenning av hushaldsavfall i småomnar kan vere lovleg dersom det ligg føre løyve etter forureiningslova eller dersom forureininga er rekna som vanleg Kommunen kan også vedta ei forskrift om open brenning og brenning av avfall i småomnar som presiserer kva typar vanleg forureining som er lovlege i den aktuelle kommunen Til vanleg forureining reknar ein til dømes halmbrenning i jordbruket flatebrenning i skogbruket og opptenning brenning av avispapir i vedomnen heime eller på hytta Dersom kommunen har vedteke forskrift om open brenning og brenning av avfall i småomnar vil denne forskrifta kunne opne for visse typar brenning utan løyve Det kan til dømes vere open brenning på grillinnretningar utepeisar kaffibål halmbrenning på stubb i jordbruket og brenning av avfallstrevirke i vedomn i hushaldet med unntak av impregnert og måla trevirke Kommunen er tilsynsmyndigheit Kommunen fører tilsyn med all open brenning og brenning av avfall i småomnar Kommunen kan mellom anna påleggje den som forureinar å sørgje for å stanse fjerne eller avgrense verknaden av forureininga gi forureiningsgebyr og melde ulovleg forureining til politiet På nettstaden Lovdata kan du finne om din kommune har fastsett lokale forskrifter om open brenning og brenning av avfall Tilleggsinformasjon Regelverk Forurensningsloven 7 om forbud mot forurensning http lovdata no lov 1981 03 13 6 7 Forurensningsloven 8 om begrensninger i plikten til å unngå forurensning http lovdata no lov 1981 03 13 6 8 Kommunale lokale forskrifter http www lovdata no for lf index kommu html Tilsynsmyndighet Kommunen http app norge no styresmakter liste asp el 66 nside kommune Helse og miljøfare kjemikalier og produkter Begrensning i bruk av helse og miljøfarlige stoffer og produkter Mange helse og miljøfarlige stoffer og produkter er regulert i produktforskriften og REACH vedlegg XVII Enkelte farlige stoffer og produkter er det forbudt å produsere importere omsette og bruke Tilleggsinformasjon for hotell og restaurantvirksomhet Aktuelle eksempler PCB kondensatorer i lysarmaturer fra før 1980 er forbudt å ha i bruk Les mer PCB holdige isolerglassruter Det er forbudt å gjenbruke eller selge PCB holdige isolerglassruter Les mer Kulde og klimaanlegg Det er forbudt å installere og etterfylle kulde og klimaanlegg med ozonreduserende stoffer KFK og HKFK gasser Ved bruk av HFK gasser som ikke er ozonreduserende men fortsatt kan være sterke klimagasser er det stilt krav sertifisering av personell firmasom installerer og vedlikeholder anleggene og at det skal være jevnlig kontroll Bruken av disse gassene er regulert i produktforskriften kapittel 6 og 6a Brannnslokking Det er forbudt å ha fastmonterte brannslokkeanlegg med halon Det er også forbudt å bruke håndslokkere med halon Det er forbudt å ha brannskum som inneholder 0 001 vektprosent eller mer PFOS eller PFOS relaterte forbindelser Produktforskriften 2 9 Et forbud kan gjelde generelt for visse produktgrupper eller for enkelte bruksområder Les mer om begrensningene her Les mer om produktforskriften her Oversikt over regulerte stoffer og produkter i produktforskriften og REACH vedlegg XVII På nettsiden http www miljodirektoratet no kjemikaliesok finner du en oversikt over stoffer stoffblandinger og produktgrupper som er regulert i produktforskriften og REACH vedlegg XVII Tilleggsinformasjon Regelverk Produktforskriften http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 922 q produktforskriften REACH forskriften http lovdata no dokument SF forskrift 2008 05 30 516 q REACH forskriften Publikasjoner REACH vedlegg XVII http www miljodirektoratet no no Regelverk Forordning Norsk uoffisiell versjon av konsolidert REACH vedlegg XVII begrensninger konsolidert versjon Tilsynsmyndighet Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Substitusjonsplikt Dersom verksemda di bruker eit produkt som kan føre til skade på helse og miljø skal de vurdere om de kan erstatte produktet med eit som er mindre skadeleg Dersom verksemda di bruker eit produkt som kan føre til skade på helse og miljø skal de vurdere om de kan erstatte produktet med eit som er mindre skadeleg Substitusjonsplikta betyr at du pliktar å erstatte helse og miljøfarlege kjemikaliar med mindre farlege alternativ dersom det kan skje utan urimeleg kostnad eller ulempe Erstatning av kjemikaliar må alltid vurderast heilskapleg med tanke på den faktiske risikoen som ulike alternativ kan utgjere Før erstatninga må eigenskapane ved dei nye kjemikaliane du planlegg å ta i bruk vere tilstrekkeleg dokumenterte med tanke på helse og miljøfare Kven gjeld substitusjonsplikta for Substitusjonsplikta gjeld for alle verksemder som bruker produkt som inneheld helse og miljøfarlege kjemikaliar Plikta inkluderer både bruk i drifta til verksemda og bruk som råvare i produkt som verksemda framstiller Substitusjonsplikta gjeld både for privat og offentleg sektor for produksjonsverksemder og tenesteytande verksemder Tilleggsinformasjon Regelverk Produktkontrolloven 3a om substitusjonsplikt http lovdata no lov 1976 06 11 79 3a Publikasjoner Fakta om substitusjonsplikten http www miljodirektoratet no no Publikasjoner Publikasjoner 2011 Februar Substitusjon miljodirektoratet no Substitusjonsplikten http www miljodirektoratet no no Publikasjoner Publikasjoner 2000 Januar ta1715 miljodirektoratet no Tilsynsmyndighet Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Utslipp Nedgravde oljetanker Hvis du har en eller flere nedgravde oljetanker med en kapasitet til å oppbevare mer enn 3 200 liter olje skal du sikre at tanken er i betryggende stand Det er krav til å fjerne tanker som ikke er i bruk Kommunen bestemmer om og eventuelt hvor i kommunen disse bestemmelsene gjelder Du må kontrollere tankene Du som er ansvarlig for en nedgravd oljetank må kontrollere at tanken til enhver tid er i betryggende stand Kontrollen skal gjennomføres som periodiske tilstandskontroller eller ved et system for automatisk lekkasjeovervåking Kontrollen skal dokumenteres skriftlig Dokumentasjonen skal oppbevares av den ansvarlige og kontrolløren Kontrolløren skal forelegge dokumentasjonen for kommunen etter gjennomført tilstandskontroll Feil på tanken må utbedres En oljetank som ikke er i betryggende stand skal enten tas ut av bruk eller utbedres etter alminnelig aksepterte metoder En oljetank som er blitt utbedret kan ikke tas i bruk før det er gjennomført ny tilstandskontroll Hvis oljetanker midlertidig er ute av bruk Nedgravde oljetanker som midlertidig tas ut av bruk skal tømmes for olje og sikres slik at utilsiktet påfylling ikke kan forekomme Hvis oljetanker permanent er ute av bruk Tanker som permanent tas ut av bruk skal tømmes og graves opp Tanker som ikke kan gjenbrukes uten fare for lekkasje skal destrueres Kommunen kan i særlige tilfeller gi tillatelse til at tanker som permanent tas ut av bruk rengjøres og fylles med sand grus og lignende i stedet for oppgraving For gjenfylte og oppgravde kondemnerte tanker skal påfyllingsanordningen fjernes eller sikres slik at utilsiktet påfylling eller forsøk på påfylling forhindres Gi melding til kommunen Den ansvarlige for en nedgravd oljetank skal gi skriftlig melding om tanken til kommunen Tilleggsinformasjon Regelverk Forurensningsforskriften kapittel 1 om nedgravde oljetanker http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 931 KAPITTEL 1 1 KAPITTEL 1 1 Tilsynsmyndighet Kommunen http app norge no styresmakter liste asp el 66 nside kommune Plikt til å unngå forurensning Ingen har lov å forurense eller gjøre noe som kan føre til forurensning uten at dette skjer i henhold til en tillatelse eller forskrift Ved fare for forurensning skal den ansvarlige sørge for tiltak for å hindre at den inntrer Har forurensningen skjedd skal den ansvarlige sørge for tiltak for å stanse fjerne eller begrense virkningen av den Med forurensning forstås tilførsel av fast stoff væske eller gass til luft vann eller i grunnen støy og rystelser påvirkning av temperaturen som er eller kan være til skade eller ulempe for miljøet Tilleggsinformasjon Regelverk Forurensningsloven 6 og 7 http lovdata no lov 1981 03 13 6 6 Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Utslipp av avløpsvann Utslipp av sanitært avløpsvann fra bygning med innlagt vann som ikke går til offentlig nett krever egen tillatelse Utslepp av sanitært avløpsvatn frå bygningar med innlagt vatn som ikkje går til offentleg nett krev eige løyve For anlegg inntil 2000 personekvivalentar pe skal du sende søknad med alle nødvendige opplysningar til kommunen Søknadsplikta gjeld uansett val av reinseløysing Du må difor søkje om utsleppsløyve også om utsleppet går til tett tank Kravet om løyve gjeld òg utslepp som aukar vesentleg Du må difor normalt søkje om nytt løyve dersom du planlegg å auke belastninga på eksisterande anlegg Søknadsplikta etter forureiningsforskrifta kapittel 12 eventuelt 13 avhengig av storleik gjeld ikkje dersom utsleppet skal koplast til offentleg avløpsnett i samsvar med plan og bygningslova 66 nr 2 om plikt til å kople til avløpsleidning Lokale forskrifter Enkelte kommunar har vedteke lokal forskrift med eigne føresegner Påslepp av oppmale matavfall til offentleg avløpsnett frå verksemder og hushald er forbode dersom kommunen ikkje i forskrift gjer unntak frå forbodet Forureiningsmyndigheit Dersom utsleppet er inntil 2000 personekvivalentar pe ved utslepp til ferskvatn eller inntil 10 000 pe ved utslepp til sjø er det kommunen som er forureiningsmyndigheit Dersom utsleppet er over 2000 pe ved utslepp til ferskvatn eller over 10 000 pe ved utslepp til sjø er det Fylkesmannen som er forureiningsmyndigheit Tilleggsinformasjon Regelverk Forurensningsloven kapittel 4 om avløpsanlegg http lovdata no dokument NL lov 1981 03 13 6 q Lov om vern mot forurensninger KAPITTEL 4 Plan og bygningsloven http lovdata no dokument NL lov 2008 06 27 71 q plan og bygningsloven Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Kommunen http app norge no styresmakter liste asp el 66 nside kommune Påslipp av avløpsvann til offentlig avløpsnett Kommunen kan stille krav til påslipp til offentlig avløpsnett fra virksomheter Kommunen kan stille krav til avløpsvann eller annet utslipp som ledes inn på et offentlig avløpsnett fra din virksomhet i medhold av forurensningsforskriften 15 A 4 Tilleggskrav Kommunens påslippskrav kommer i tillegg til virksomhetens eventuelle utslippskrav fastsatt av statlig forurensningsmyndighet Utslipp fra virksomheter som har avløp til kommunalt nett må ha tillatelse fra fylkesmannen Oppmalt matavfall er i utgangspunktet forbudt Påslipp av oppmalt matavfall til offentlig avløpsnett fra virksomheter og husholdninger er forbudt såfremt ikke kommunen i forskrift gjør unntak fra forbudet Tar hensyn til avløpsanlegget og til helse og miljø Kommunens påslippskrav vil være begrunnet i drift av avløpsanlegget og kvaliteten på avløpsslammet som produseres ved kommunens avløpsanlegg mens kravene fra statlig forurensningsmyndighet i hovedsak vil være begrunnet i hensynet til miljø og helse jf forurensningsloven 11 Tilleggsinformasjon Regelverk Forurensningsforskriften 15 A 4 om påslipp http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 931 KAPITTEL 4 6 15a 4 Kommunale lokale forskrifter http www lovdata no for lf index kommu html Tilsynsmyndighet Kommunen http app norge no styresmakter liste asp el 66 nside kommune Fyringsanlegg for rene brensler Olje gass kull og rent biobrensel som for eksempel ubehandlet trevirke er rene brensler Forbrenning av rene brensler er regulert i forurensningsforskriftens kapittel 27 Reguleringen gjelder for anlegg med en innfyrt termisk effekt 1 50 MW fra og med 1 MW til og med 50 MW Rene brensler er definert som oljer gass kull og biobrensel Forskriften regulerer ikke anlegg som brenner forurenset trevirke Dersom du skal starte et anlegg for rene brensler må du sende melding på eget skjema til Fylkesmannen Forskriftskapittelet fastsetter krav til utslipp av støv NOx og CO fra eksisterende og nye fyringsenheter Det stiller også krav til utslippsmålinger og journalføring Forbrenning av avfall Returtreflis er forurenset og kan ikke regnes som rene brensler Returtreflis som ikke er forurenset i en slik grad at den er omfattet av avfallsforskriftens kapittel 10 kan forbrennes etter tillatelse fra Fylkesmannen på særskilte vilkår Forbrenning av annet avfall krever tillatelse etter avfallsforskriftens kapittel 10 Eksempler på dette er treavfall som kan inneholde halogenerte organiske forbindelser eller tungmetaller som følge av overflatebehandling eller impregnering eller treavfall som er klassifisert som farlig avfall Les mer om forbrenning av avfall Oljekjeler har særskilte krav Om din virksomhet forbrenner tung fyringsolje i fyringsanlegg uten røkgassrensing skal ikke svovelinnholdet overstige 1 00 vektprosent For lettolje er grense for svovelinnhold 0 1 vektprosent Dersom svovelinnholdet er høyere må du søke om tillatelse etter forurensningsforskriftens kapittel 8 I Oslo og Drammen er det forbudt å forbrenne tung fyringsolje uten særskilt tillatelse Tilleggsinformasjon Regelverk Forurensningsforskriften kapittel 8 om svovelinnhold i ulike oljeprodukter http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 931 KAPITTEL 3 2 KAPITTEL 3 2 Forurensningsforskriften kapittel 27 om forurensninger fra forbrenningsanlegg med rene brensler http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 931 KAPITTEL 8 4 KAPITTEL 8 4 Forurensningsloven 11 om tillatelse http lovdata no lov 1981 03 13 6 11 Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Fluorholdige klimagasser Personell og foretak som har befatning med fluorholdige klimagasser må oppfylle en rekke krav Kravene innebærer bla at personell skal sertifiseres ved at personer og virksomheter som arbeider med kuldeanlegg klimaanlegg og varmepumper med fluorgasser må ha gyldig sertifikat at større kuldeanlegg skal kontrolleres regelmessig for lekkasjer restriksjoner ved import for visse typer produkter og utstyr Formålet med forskriften er å redusere utslippene av de sterke klimagassene HFKer PFKer og SF6 som benyttes i blant annet i kuldeanlegg høyspentelektronikk og noen produkter Forskriften har i første rekke konsekvenser for bransjer som har befatning med varmepumper og luftkondisjonering luftkondisjoneringsanlegg i kjøretøy utstyr isolert med SF6 Høyspentbransjen slukkegasser ved brann Kravene følger av EUs forordning EC No 842 2006 om visse fluorholdige klimagasser og er implementert i Norge gjennom produktforskriftens kap 6a Les mer om dette i lenkene under Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om fluorholdige klimagasser http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 922 KAPITTEL 8 Produktforskriften kapittel 6 ozonreduserende stoffer http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 922 q produktforskriften KAPITTEL 8 Tilsynsmyndighet Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Brann og eksplosjonsvern hotell og restaurantvirksomhet Brannfarlig eller trykksatt stoff Aktsomhetsplikt brannfarlig reaksjonsfarlig eller trykksatt stoff Enhver som håndterer brannfarlig reaksjonsfarlig eller trykksatt stoff skal vise aktsomhet og foreta det som er nødvendig for å forebygge fare for brann og eksplosjon og annen ulykke Med håndtering menes enhver omgang med brannfarlig reaksjonsfarlig eller trykksatt stoff Aktsomhetsplikten gjelder derfor deg som tilvirker oppbevarer behandler transporterer laster losser og bruker disse stoffene Trykksatt stoff er annet fast flytende eller gassformig stoff eller stoffblanding enn brann reaksjons og eksplosjonsfarlig stoff som er under trykk og som derved kan representere en fare ved kontrollert utslipp Brannfarlig stoff er fast flytende eller gassformig stoff stoffblanding samt stoff som forekommer i kombinasjoner av slike tilstander som i kraft av sitt flammepunkt kontakt med andre stoffer trykk temperatur eller andre kjemiske egenskaper representerer en fare for brann Reaksjonsfarlig stoff er fast flytende eller gassformig stoff stoffblanding samt stoff som forekommer i kombinasjoner av slike tilstander som ved kontakt med vann ved sitt trykk temperatur eller andre kjemiske forhold representerer en fare for farlig reaksjon eksplosjon eller utslipp av farlig gass damp støv eller tåke Klassifiseringen av brannfarlig reaksjonsfarlig og trykksatt stoff fremkommer av tabellen i vedlegg 1 til forskrift 8 juni 2009 om håndtering av brannfarlig reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen Tabellen er hovedsakelig basert på kriterier for klassifisering av farlige stoffer og stoffblandinger i det Globalt harmoniserte system for klassifisering om merking av kjemikalier GHS utgitt av De forente nasjoner FN GHS henviser til FN s test manual for tester som gjelder fysisk kjemiske egenskaper I forskrift om håndtering av brannfarlig reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen er krav om tillatelse erstattet av meldeplikt og samtykke Informasjon om meldeplikten finnes på DSBs nettsider Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om håndtering av brannfarlig reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen http lovdata no dokument SF forskrift 2009 06 08 602 q Forskrift om h C3 A5ndtering av brannfarlig 2C Publikasjoner DSBs skjema på Altinn https www altinn no no Skjema og tjenester Etater Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Faktaark Ammoniumnitrat har nye varenumre i tolltariffen http www dsb no Global Publikasjoner 2013 Faktaark faktaark tolltariff pdf Faktaark Nye varenumre i tolltariffen for flere kjemikalier http www dsb no Global Publikasjoner 2014 Faktaark nye varenumre i 20tolltariffen pdf Skjema fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap som ikke ligger på Altinn http www dsb no no toppmeny Publikasjoner Skjema fra DSB Bokmal Slik melder du inn farlig stoff http www dsb no no Ansvarsomrader Farlige stoffer Brannfarlig reaksjonsfarlig og trykksatt stoff Innmelding farlig stoff Veiledning til forskrift 8 juni 2009 om håndtering av brannfarlig reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen http www dsb no Global Publikasjoner 2009 Veiledning Generell 20veiledning pdf Veiledninger til forskrift om håndtering av farlig stoff http www dsb no no Ansvarsomrader Farlige stoffer Brannfarlig reaksjonsfarlig og trykksatt stoff Veiledninger Veiviser til temaveiledningene http www dsb no no toppmeny Publikasjoner 2012 Veiledning Veiviser til Temaveiledningene forskrift om håndtering av farlig stoff Tilsynsmyndighet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Kommunen ved brannvesenet http www kommunenokkelen no Risikoanalyse brannfarlig og trykksatt stoff Som eier eller bruker skal du gjennom en risikoanalyse identifisere de ulykkeshendelser om kan oppstå ved all håndtering av brannfarlig eller trykksatt stoff og de konsekvenser dette kan få for liv helse miljø og materielle verdier Analysen skal danne grunnlaget for en vurdering av de tiltakene som du må iverksette for å avverge eller begrense konsekvenser ved eventuelle ulykkeshendelser Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om håndtering av brannfarlig reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen http lovdata no dokument SF forskrift 2009 06 08 602 q Forskrift om h C3 A5ndtering av brannfarlig 2C Tilsynsmyndighet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Kommunen ved brannvesenet http www kommunenokkelen no Oppbevaring av farlig stoff Tillatelse til oppbevaring av farlig stoff reguleres av Forskrift om håndtering av brannfarlig reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen Krav om tillatelse er erstattet av meldeplikt og samtykke Informasjon om meldeplikten finnes på DSBs nettsider Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om håndtering av brannfarlig reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen http lovdata no dokument SF forskrift 2009 06 08 602 q Forskrift om h C3 A5ndtering av brannfarlig 2C Publikasjoner DSBs skjema på Altinn https www altinn no no Skjema og tjenester Etater Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Skjema fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap som ikke ligger på Altinn http www dsb no no toppmeny Publikasjoner Skjema fra DSB Bokmal Slik melder du inn farlig stoff http www dsb no no Ansvarsomrader Farlige stoffer Brannfarlig reaksjonsfarlig og trykksatt stoff Innmelding farlig stoff Temaveiledning om oppbevaring av farlig stoff http www dsb no no Ansvarsomrader Farlige stoffer Brannfarlig reaksjonsfarlig og trykksatt stoff Veiledninger Temaveiledning om oppbevaring av farlig stoff Veiledning til forskrift 8 juni 2009 om håndtering av brannfarlig reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen http www dsb no Global Publikasjoner 2009 Veiledning Generell 20veiledning pdf Tilsynsmyndighet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Kommunen ved brannvesenet http www kommunenokkelen no Brannvern Brannvern den enkelte si plikt Alle pliktar å opptre aktsamt for å førebyggje brann eksplosjon og anna ulykke Arbeid som medfører risiko for brann krev særskild aktsemd Alle pliktar å følgje dei instruksane beredskapsplanane og internkontrollrutinane som eigaren av brannobjekt eller verksemder har sett opp for brannvernet Eit brannobjekt er definert som bygning konstruksjon område opplag anlegg o a Kvar og éin pliktar å opptre aktsamt slik at ein førebyggjer brann eksplosjon og anna ulykke Kva må den enkelte gjere Ved brann eksplosjon eller anna ulykke pliktar den enkelte å førebyggje og avgrense skadeverknadene å underrette dei som er utsette for fare og ved behov varsle nødalarmeringssentralen det same gjeld ved overhengande fare for ei slik hending å gjere det som er mogleg for å avgrense skadeverknadene og delta i rednings og sløkkjearbeidet til brannvesenet når innsatsleiaren krev det å stille eigedom bygningar materiell og eventuelt personell til rådvelde Bruk av eld utandørs Det er forbode å gjere opp eld utandørs under slike forhold eller på ein slik måte at det kan føre til brann Oppgjord eld må ikkje forlatast før han er fullstendig sløkt I perioden frå 15 april til 15 september er det forbode å gjere opp eld i eller i nærleiken av skogmark utan løyve frå kommunen Oske sot og brannfarleg avfall må handterast på ein forsvarleg måte så det ikkje oppstår brann Arbeid som medfører risiko for brann Sveising og andre liknande arbeid som medfører risiko for brann skal om mogleg gå føre seg på fast arbeidsstad som er særskild innretta for å førebyggje og avgrense brann Den som utfører slike arbeid på mellombels arbeidsstad også taktekking skal utvise særleg aktsemd og treffe nødvendige førebyggjande tiltak for å unngå brann og tiltak for å kunne sløkkje brann Sjå òg Arbeidstilsynets krav til varme arbeid Tilleggsinformasjon Regelverk Brann og eksplosjonsvernlovens 5 om den enkeltes plikt http lovdata no lov 2002 06 14 20 5 Forskrift om brannforebyggende arbeid og tilsyn kapittel 8 med veiledning om andre forebyggende plikter http lovdata no dokument SF forskrift 2002 06 26 847 q Forskrift om brannforebyggende tiltak og KAPITTEL 8 Publikasjoner Planlegging av varmt arbeid http www regelhjelp no Etatenes sider Arbeidstilsynet Emner Planlegging av varmt arbeid id 3229 Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn http www dsb no no toppmeny Publikasjoner 2004 Veiledning Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn Veiledningen er endret 05 05 10 30 10 10 og 06 09 12 Tilsynsmyndighet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Kommunen ved brannvesenet http www kommunenokkelen no Brannvern krav til eigar av bygning eller område Som eigar av byggverk område transportmiddel produksjonsutstyr eller anna innretning eller produkt pliktar du å sørgje for nødvendige sikringstiltak for å førebyggje og avgrense brann eksplosjon eller anna ulykke Krav om internkontroll og dokumentasjon Eigaren pliktar å sørgje for nødvendige førebyggjande sikringstiltak og ettersjå dei gjennom systematisk helse miljø og sikkerheitsarbeid internkontroll i samarbeid med verksemdene i brannobjektet Eit brannobjekt er definert som bygning konstruksjon område opplag anlegg o a Som eigar av eit brannobjekt der du sjølv driv verksemd eller leiger ut lokale til andre vil krava til verksemd etter internkontrollforskrifta gjelde for deg og verksemda di Ved internkontrollrutinar innanfor brannvern må avvik identifiserast og tiltak setjast i verk Målsetjingar risikoanalysar o a er viktige element i helse miljø og sikkerheitsarbeidet som skal dokumenterast Brannsikkerheit må byggje på heilskapsvurderingar og omfatte både tekniske og organisatoriske tiltak Dokumentasjon av brannsikkerheit Brannsikkerheita i brannobjekt utgjer eit viktig fundament i det totale HMS arbeidet til bygningseigaren Som eigar må du kartleggje vurdere og dokumentere at brannobjektet er bygd utstyrt vedlikehalde og brukt i samsvar med føresetnader som gjekk fram av regelverket då ferdigattesten i byggjesaka blei gitt tilleggskrav som går fram av gjeldande brann og eksplosjonsvernlovgiving om førebygging av brann som mellom anna stiller krav om at eldre bygningar oppførte før 1985 skal oppgraderast til dagens sikkerheitsnivå krav til rutinemessig kontroll ettersyn og vedlikehald av brannsikringstiltak installasjonar utstyr bygningsdelar fyringsanlegg o a Etablering av samarbeidsavtalar Som eigar må du etablere samarbeidsavtalar med verksemder brukarar som leiger brannobjektet eller lokale i brannobjektet Særskilde brannobjekt Brannobjekt med fare for tap av mange liv skal registrerast av kommunen som særskilt brannobjekt etter brann og eksplosjonsvernlova 13 Det gjeld hotell og overnattingsstader sjukehus sjukeheimar serveringsstader messer fleirbrukshallar liknande bygningar Brannvesenet fører tilsyn med desse bygningane og kan gi pålegg om å rette avvik Dokumentasjon ved særskilde brannobjekt For særskilde brannobjekt er det i tillegg til krava i internkontrollforskrifta ei særskild plikt for eigaren verksemda å dokumentere eit system som tilfredsstiller lovgivinga innanfor brann og eksplosjonsvern på områda dokumentasjon av sikkerheit brannvernleiar opplæring og brannøvingar instruksar og planar o a beredskapsplan vakt eller anna overvaking unormal eller sterkt varierande risiko For særskilde brannobjekt er det òg gitt særskilde plikter for personsikkerheit materiell sikkerheit sløkkjevatn Tilleggsinformasjon Regelverk Brann og eksplosjonsvernloven 6 om eiers plikter http lovdata no lov 2002 06 14 20 6 Brann og eksplosjonsvernloven 8 om plikt til internkontroll http lovdata no lov 2002 06 14 20 8 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 2 1 http lovdata no forskrift 2002 06 26 847 2 1 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 2 4 http lovdata no forskrift 2002 06 26 847 2 4 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn kapittel 3 om krav til organisatoriske tiltak i særskilte brannobjekter http lovdata no dokument SF forskrift 2002 06 26 847 q Forskrift om brannforebyggende tiltak og KAPITTEL 3 Lov om planlegging og byggesaksbehandling plan og bygningsloven http lovdata no dokument NL lov 2008 06 27 71 q Lov om planlegging og byggesaksbehandling Plan og bygningslovgivningen for bygg oppført før 1997 http oppslagsverket dsb no content arkiv plan bygg Publikasjoner Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn http www dsb no no toppmeny Publikasjoner 2004 Veiledning Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn Veiledningen er endret 05 05 10 30 10 10 og 06 09 12 Tilsynsmyndighet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Kommunen ved brannvesenet http www kommunenokkelen no Brannvern krav til verksemd eller brukar Verksemda di pliktar å gjennomføre eit systematisk helse miljø og sikkerheitsarbeid internkontroll for å sikre at krav som er fastsette i eller i medhald av brann og eksplosjonsvernlova blir overhaldne Verksemda brukaren skal rapportere til eigaren av brannobjektet om alle forhold som har noko å seie for brannsikkerheita Eit brannobjekt er definert som bygning konstruksjon område opplag anlegg o a Eigaren av eit brannobjekt har hovudansvar for å dokumentere at det er forskriftsmessig bygd utstyrt og vedlikehalde med tanke på brannsikkerheit Sjå krav til eigaren av eit brannobjekt Internkontroll Verksemda di eller den som bruker brannobjektet bygningen skal gjennom internkontroll innrette seg slik at brann ikkje lett kan oppstå og slik at sikringstiltak og sikringsinnretningar verkar som dei skal Verksemda brukaren skal òg sjå til at bygningstekniske brannverntiltak og andre sikringstiltak ikkje forfell Verksemda eller brukaren av brannobjektet skal gjennomføre systematiske tiltak som sikrar at aktivitetane til verksemda blir planlagde organiserte utførte og ettersett i samsvar med krav som er fastsette i eller i medhald av helse miljø og sikkerheitslovgivinga Dersom eigaren ikkje sjølv bruker brannobjektet må han sørgje for å fordele oppgåvene mellom seg og verksemder brukarar gjennom tilsyns og samarbeidsordningar tilbakemeldingar kostnadsfordeling og anna Dokumentasjon og rutinar Etter brann og eksplosjonsvernlova 8 og internkontrollforskrifta skal verksemda kunne dokumentere at lova forskrifta og enkeltvedtak er følgde I tillegg til rutinar som krev samarbeid med den som eig brannobjektet skal leiaren av verksemda sørgje for at verksemda oppfyller krav i internkontrollforskrifta om mål for internkontrollarbeidet klare ansvarsforhold i internkontrollarbeidet i eiga verksemd risikoanalyse opplæring avviksbehandling systematisk overvaking av aktivitetane internkontrollar for å sikre at alt verkar som det skal Tilleggsinformasjon Regelverk Brann og eksplosjonsvernloven 8 om plikt til internkontroll http lovdata no lov 2002 06 14 20 8 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 2 2 http lovdata no forskrift 2002 06 26 847 2 2 Internkontrollforskriften 5 om innholdet i det systematiske HMS arbeidet http lovdata no dokument SF forskrift 1996 12 06 1127 5 q Internkontrollforskriften C2 A7 5 5 Publikasjoner Veiledning til

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Skriv-ut-krav/?printmode=true&printlong=true&bransjeid=963&allekrav=true (2016-01-04)
    Open archived version from archive



  •