archive-no.com » NO » R » REGELHJELP.NO

Total: 1542

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".
  • Alle krav til interesseorganisasjoner - Regelhjelp.no
    EE registeret http www eeregisteret no Elsirk AS http www elsirk no Miljøstatus i Norge http www miljostatus no Returselskapet Elretur http www elretur no Returselskapet ERP Norway http www erp recycling org Returselskapet Eurovironment AS http www evm no Returselskapet Renas http www renas no Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Farlig avfall Farlig avfall skal håndteres forsvarlig og leveres til godkjent mottak Dersom din bedrift genererer mer enn 1 kg farlig avfall i året plikter du å levere avfallet hvert år Levering til godkjent mottaker Farlig avfall som oppstår i din virksomhet skal leveres til en virksomhet som har tillatelse til å håndtere farlig avfall Du har selv et ansvar for å vurdere om avfallet er farlig eller ikke På miljodir nofinner du en veileder om håndtering av farlig avfall som er ment som en hjelp i dette arbeidet Kommunen skal sørge for at det finnes et tilbud for mottak av farlig avfall fra husholdninger og virksomheter med mindre mengder farlig avfall Virksomheter skal ikke levere farlig avfall til mottak som er beregnet for husholdningsavfall Det farlige avfallet skal leveres minst én gang i året men trenger ikke leveres før den totale mengden overstiger ett kg Virksomheter skal betale for håndtering av sitt avfall og det kan være hensiktsmessig å innhente flere tilbud før levering Legges virksomheten ned eller stanser dere driften i mer enn tre måneder må du sørge for å levere det farlige avfallet umiddelbart Fyll ut deklarasjonsskjema Når din virksomhet leverer farlig avfall må du fylle ut et deklarasjonsskjema godkjent av Miljødirektoratet Skjemaet gir opplysninger om blant annet din virksomhet om avfallets mengde farlige egenskaper og sammensetning Deklarasjonsskjemaet skal følge avfallet ved videre transport Skjemaet får du ved å henvende deg til den som mottar avfallet Når avfallet er levert vil du få kopi av utfylt deklarasjonsskjema som kvittering Denne er viktig som bevis på at du har levert avfallet på lovlig vis Sikker emballasje Ved levering av farlig avfall skal både du og den som håndterer det farlige avfallet sørge for at avfallet er emballert slik at det er egnet for lagring og transport Det er en fordel om avfallet leveres i originalemballasjen hvis denne fortsatt er egnet for transport og lagring Farlig avfall skal merkes på emballasjen med deklarasjonsskjemaets løpenummer Merkingen skal være lett synlig og bestandig mot fysiske og klimatiske påvirkninger Tilleggsinformasjon Regelverk Avfallsforskriften kapittel 11 om farlig avfall http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 KAPITTEL 12 Avfallsforskriften kapittel 11 vedlegg 1 den europeiske avfallslisten http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 KAPITTEL 12 1 KAPITTEL 12 1 Avfallsforskriften kapittel 11 vedlegg 3 kriterier som gjør avfall til farlig avfall http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 KAPITTEL 12 3 KAPITTEL 12 3 Forskrift om transport av farlig gods http lovdata no dokument SF forskrift 2009 04 01 384 q forskrift om landtransport av farlig Publikasjoner Farlig avfall fra bygg og anlegg http www miljodirektoratet no no Publikasjoner 2013 September 2013 Farlig avfall fra bygg og anlegg miljodirektoratet no Om farlig avfall miljodirektoratet no http www miljodirektoratet no old klif publikasjoner 2023 ta2023 pdf Relevante lenker Batteriretur http www batteriretur no LOOP http www loop no avfallsvegviser Miljøstatus i Norge http www miljostatus no Om farlig avfall http miljodirektoratet no no Tema Avfall Farlig avfall på miljodirektoratet no Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Håndtering av næringsavfall Næringsavfall skal leveres til godkjent avfallsmottak for behandling Avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner er næringsavfall Kravene Det er forbudt å forsøple Dersom din virksomhet har næringsavfall eller transporterer næringsavfall har dere plikt til å levere avfallet til et lovlig behandlingsanlegg med mindre det gjenvinnes eller brukes på annen måte Forurensningsmyndigheten kan gi tillatelse til gjenvinning eller annen bruk Hva er næringsavfall Avfall som oppstår i forbindelse med en virksomhet enten privat eller offentlig kalles næringsavfall Typisk for dette avfallet er at det er ensartet stammer fra få kilder og oppstår i store mengder Næringsavfall omfatter avfall fra butikker hoteller kontorer institusjoner barnehager osv Det kan også være treflis fra sagbruk steinmasser fra pukkverk eller annet avfall fra industrivirksomhet Næringsavfall kan også inneholde farlig avfall som må sorteres ut og håndteres for seg For farlig avfall gjelder egne regler Les mer om farlig avfall Våtorganisk avfall Det er forbudt å deponere våtorganisk avfall Derfor må du sortere ut våtorganisk avfall dersom resten av næringsavfallet skal gå til gjenvinning deponering eller annen disponering Eksempler på våtorganisk avfall er matavfall og avløpsslam Ta kontakt med din kommune for å få vite hvilke regler som gjelder for behandling av våtorganisk avfall Kildesortering Ta kontakt med det aktuelle mottaksanlegget eller din avfallstransportør for å få opplysninger om hvilke avfallstyper du kan eller må kildesortere før levering Ved å kildesortere kan du spare penger og miljø Hvor skal du levere avfallet Avfallet fra din virksomhet skal leveres til godkjent avfallsmottak for behandling Kommunen har ingen plikt til å samle inn næringsavfallet ditt men har mottaksanlegg for næringsavfall Myndighet Kommunen har myndighet til å føre tilsyn med den delen av næringsavfallet ditt som i art ligner husholdningsavfall Virkemidlene kommunen har til å føre kontroll med at virksomhetene etterlever kravene er inspeksjon av eiendom og rett til å granske dokumenter og materiell kreve nødvendige opplysninger av avfallsbesitter eller pålegge tvangsmulkt Tilleggsinformasjon Regelverk Avfallsforskriften http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 q avfallsforskriften Forurensningsloven 28 om forbud mot forsøpling http lovdata no lov 1981 03 13 6 28 Forurensningsloven 32 om håndtering av næringsavfall http lovdata no lov 1981 03 13 6 32 Publikasjoner Mer om kildesortering http nyheter sortere no om sortere no Veileder om beregning av kommunale avfallsgebyr http www miljodirektoratet no no Publikasjoner Publikasjoner 2004 Januar Veileder om beregning av kommunale avfallsgebyr miljodirektoratet no Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Kommunen http app norge no styresmakter liste asp el 66 nside kommune Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no PCB kondensatorer i lysarmatur PCB kondensatorer i lysarmaturer fra før 1980 er forbudt å ha i bruk I kondensatorer i lysarmaturer fra 1960 1980 er det stor sannsynlighet for å finne PCB Dersom du ikke kan dokumentere at dine gamle lysarmaturer ikke inneholder PCB skal de skiftes ut Hvor finner man PCB kondensatorer Utendørs i kvikksølvdamplamper fra årene 1960 79 i vei og banebelysning lysløyper og annet i lysrørarmaturer fra 1965 79 på bygg tankanlegg oljeplattformer i lagerhaller og annet Innendørs i lysrørarmaturer fra perioden1965 80 i større bygg som kontorbygg industri og lagerlokaler skoler og sykehus kan også finnes i lysrørsarmaturer i kjellere garasjer og lignende i private boliger Hvordan finner du ut om en kondensator inneholder PCB Normalt trenger man fagfolk elektriker for å kontrollere armaturen I et lysarmatur der kondensatoren ikke er skjult kan du forsøke å sjekke årstallet Det kan for eksempel stå slik 7 69 juli1969 eller 42 69 uke 42 1969 eventuelt skråstrek istedenfor punktum Årstallet er viktigst Hvis kondensatoren er fra 1960 79 skal den i utgangspunktet regnes som PCB holdig eventuelt må den analyseres for å utelukke PCB Forsvarlig håndtering av avfall med PCB Kasserte kondensatorer med PCB skal leveres hele til mottak for farlig avfall Kondensatorene kan også leveres som EE avfall som en del av lysarmaturen Les mer om farlig avfall Tilleggsinformasjon Regelverk Produktforskriften 2 1 om PCB holdige produkter http lovdata no forskrift 2004 06 01 922 2 1 Publikasjoner Identifisering av PCB i norske bygg http rvofond no upload 2012 02 24 pcb veileder revidert pdf Relevante lenker Om PCB på miljodirektoratet no http miljodirektoratet no no Tema Kjemikalier Miljogifter PCB PCB NO et nettsted mot spredning av miljøgiften PCB http www pcb no Tilsynsmyndighet Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Open brenning og brenning av avfall i småomnar Open brenning og brenning av avfall i småomnar er i utgangspunktet forbode Næringsavfall Open brenning av næringsavfall er alltid forbode dersom de ikkje har eit spesifikt løyve til det etter forureiningslova Det same gjeld forbrenning av næringsavfall i småomnar Lokale forskrifter kan opne for visse typar brenning utan løyve Open brenning av hushaldsavfall eller brenning av hushaldsavfall i småomnar kan vere lovleg dersom det ligg føre løyve etter forureiningslova eller dersom forureininga er rekna som vanleg Kommunen kan også vedta ei forskrift om open brenning og brenning av avfall i småomnar som presiserer kva typar vanleg forureining som er lovlege i den aktuelle kommunen Til vanleg forureining reknar ein til dømes halmbrenning i jordbruket flatebrenning i skogbruket og opptenning brenning av avispapir i vedomnen heime eller på hytta Dersom kommunen har vedteke forskrift om open brenning og brenning av avfall i småomnar vil denne forskrifta kunne opne for visse typar brenning utan løyve Det kan til dømes vere open brenning på grillinnretningar utepeisar kaffibål halmbrenning på stubb i jordbruket og brenning av avfallstrevirke i vedomn i hushaldet med unntak av impregnert og måla trevirke Kommunen er tilsynsmyndigheit Kommunen fører tilsyn med all open brenning og brenning av avfall i småomnar Kommunen kan mellom anna påleggje den som forureinar å sørgje for å stanse fjerne eller avgrense verknaden av forureininga gi forureiningsgebyr og melde ulovleg forureining til politiet På nettstaden Lovdata kan du finne om din kommune har fastsett lokale forskrifter om open brenning og brenning av avfall Tilleggsinformasjon Regelverk Forurensningsloven 7 om forbud mot forurensning http lovdata no lov 1981 03 13 6 7 Forurensningsloven 8 om begrensninger i plikten til å unngå forurensning http lovdata no lov 1981 03 13 6 8 Kommunale lokale forskrifter http www lovdata no for lf index kommu html Tilsynsmyndighet Kommunen http app norge no styresmakter liste asp el 66 nside kommune Miljøinformasjon Plikt til å ha og gi ut miljøinformasjon Alle virksomheter skal ha kunnskap om forhold ved virksomheten som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning på miljøet Enhver har rett til å få miljøinformasjon fra din virksomhet Plikt til å ha miljøinformasjon Alle virksomheter skal ha kunnskap om forhold ved virksomheten blant annet innsatsfaktorer og produkter som medfører en risiko for miljøpåvirkning av et visst omfang Hvem gjelder dette Dette gjelder alle virksomheter som er etablert i Norge både norske og utenlandske Dersom din virksomhet produserer importerer bearbeider omsetter eller bruker produkter har dere et særlig ansvar for å ha tilgjengelig informasjon om disse produktene Miljøinformasjon om produkter Hvis du produserer importerer bearbeider omsetter eller bruker produkter har du særlig ansvar for å gi ut miljøinformasjon om disse produktene Med produkter menes både råvare hjelpestoff halvfabrikat og ferdig vare av ethvert slag Miljøinformasjon om et produkt skal svare på følgende spørsmål inneholder produktet komponenter eller har produktet egenskaper som kan medføre helseskade eller miljøforstyrrelse hvilke komponenter eller egenskaper er det hvordan må produktet håndteres for å unngå helseskade eller miljøforstyrrelse hvilke vesentlige helseskader eller miljøforstyrrelser medfører produksjon og distribusjon av produktet hvem er tilvirker eller importør av produktet Plikt til å gi ut miljøinformasjon Virksomheten har plikt til å gi ut miljøinformasjon om forhold ved virksomheten blant annet innsatsfaktorer og produkter som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning på miljøet til alle som spør om slik informasjon Miljøinformasjon er faktiske opplysninger og vurderinger om miljøet Med miljø forstås det ytre miljø inkludert kulturminner og kulturmiljø opplysninger om faktorer som påvirker eller kan påvirke miljøet herunder planlagte og iverksatte tiltak eller aktiviteter i miljøet produkters egenskaper eller innhold forhold ved drift av virksomhet administrative avgjørelser og tiltak herunder enkeltavgjørelser avtaler regelverk planer strategier og programmer samt tilhørende analyser beregninger og forutsetninger opplysninger om menneskers helse sikkerhet og levevilkår som kan bli berørt av tilstanden i miljøet eller av faktorer som kan påvirke miljøet Tilleggsinformasjon Regelverk Miljøinformasjonsloven 9 og 16 http lovdata no dokument NL lov 2003 05 09 31 C2 A79 Produktkontrolloven 10 om rett til informasjon om produkter http lovdata no lov 1976 06 11 79 9 Relevante lenker Om miljøinformasjonsloven http www dep no md norsk miljolov på Miljøverndepartementets sider Tilsynsmyndighet Klagenemnda for miljøinformasjon http www miljoklagenemnda no Helse og miljøfare kjemikalier og produkter Aktsomhetsplikt Dersom du produserer importerer omsetter bruker eller på annen måte behandler et produkt som kan skade helse eller miljø skal du vise aktsomhet og treffe rimelige tiltak for å forebygge og begrense slike skader Aktsomhetsplikten følger av produktkontrolloven 3 og gjelder for produkter som ikke er regulert med tanke på sikkerhet for helse og miljø i særlover Kunnskapsplikt for importør og produsent Som importør eller produsent har du en særlig plikt til å vise aktsomhet du har kunnskapsplikt Det innebærer at du aktivt må skaffe deg den informasjon som er nødvendig for å kunne vurdere om produktet er helseskadelig eller miljøskadelig Du skal ha spesialkunnskaper om produktets art egenskaper og risikoforhold Hva kan skade helse og miljø Risiko for helseskade kan blant annen skyldes konstruksjonsfeil uhensiktsmessig konstruksjon i forhold til formålet mangel på sikkerhetsanordninger uheldig utforming innhold av farlige kjemikalier støy mangelfull informasjon Risiko for miljøskade skyldes først og fremst innhold av miljøskadelige kjemikalier Importører og forhandlere må ha tiltak for å unngå helse og miljøskader Dersom du importerer eller forhandler et produkt skal du forebygge at produktet medfører helseskade eller miljøforstyrrelse gjennom andres bruk av produktet Det stilles større krav til importør enn til forhandler Tiltaket skal bidra til trygg bruk innenfor rammen av det produktet er ment for eller den bruk som rimelig kan forventes Tiltaket skal også bidra til at produktet ikke medfører miljøskade ved forventet bruk eller som avfall Rimelige tiltak kan blant annet være advarselsmerking informasjon om helse og miljøfarlige egenskaper og virkninger bruksanvisninger forsvarlig emballering tilbakekall av produkter utbedring av produkter Særlig informasjonsplikt for forbrukerprodukter Hvis du importerer forbrukerprodukter plikter du å sørge for at bruker av produktet får tilstrekkelig og relevant informasjon Informasjonen skal være tydelig lett tilgjengelig og tilpasset brukerens behov Informasjonen skal sette forbruker i stand til å vurdere sikkerheten ved produktene Eksempler på informasjon er brukerveiledninger monteringsanvisninger og råd om bruk og vedlikehold av produktet Kravene til produktet i lov forskrift eller standard gjelder selv om det gis informasjon til forbruker Tilleggsinformasjon Regelverk Produktkontrolloven 3 om aktsomhetsplikt http lovdata no lov 1976 06 11 79 3 Tilsynsmyndighet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Begrensning i bruk av helse og miljøfarlige stoffer og produkter Mange helse og miljøfarlige stoffer og produkter er regulert i produktforskriften og REACH vedlegg XVII Enkelte farlige stoffer og produkter er det forbudt å produsere importere omsette og bruke Tilleggsinformasjon for interesseorganisasjoner Det er strenge begrensninger på bruk av produkter og kjemikalier som har alvorlige skadevirkninger for miljø og helse I din virksomhet kan følgende produkter og kjemikalier være i bruk Kulde og klimaanlegg Det er forbudt å installere og etterfylle kulde og klimaanlegg med ozonreduserende stoffer KFK og HKFK gasser Ved bruk av HFK gasser som ikke er ozonreduserende men fortsatt kan være sterke klimagasser er det stilt krav sertifisering av personell firmasom installerer og vedlikeholder anleggene og at det skal være jevnlig kontroll Bruken av disse gassene er regulert i Produktforskriften kapittel 6 og 6a Brannslokking Det er forbudt å bruke brannslokkeanlegg med ozonreduserende stoffer Det er forbudt å ha brannskum som inneholder 0 001 vektprosent eller mer PFOS eller PFOS relaterte forbindelser Produktforskriften 2 9 og kapittel 6 Et forbud kan gjelde generelt for visse produktgrupper eller for enkelte bruksområder Les mer om begrensningene her Les mer om produktforskriften her Oversikt over regulerte stoffer og produkter i produktforskriften og REACH vedlegg XVII På nettsiden http www miljodirektoratet no kjemikaliesok finner du en oversikt over stoffer stoffblandinger og produktgrupper som er regulert i produktforskriften og REACH vedlegg XVII Tilleggsinformasjon Regelverk Produktforskriften http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 922 q produktforskriften REACH forskriften http lovdata no dokument SF forskrift 2008 05 30 516 q REACH forskriften Publikasjoner REACH vedlegg XVII http www miljodirektoratet no no Regelverk Forordning Norsk uoffisiell versjon av konsolidert REACH vedlegg XVII begrensninger konsolidert versjon Tilsynsmyndighet Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Substitusjonsplikt Dersom verksemda di bruker eit produkt som kan føre til skade på helse og miljø skal de vurdere om de kan erstatte produktet med eit som er mindre skadeleg Dersom verksemda di bruker eit produkt som kan føre til skade på helse og miljø skal de vurdere om de kan erstatte produktet med eit som er mindre skadeleg Substitusjonsplikta betyr at du pliktar å erstatte helse og miljøfarlege kjemikaliar med mindre farlege alternativ dersom det kan skje utan urimeleg kostnad eller ulempe Erstatning av kjemikaliar må alltid vurderast heilskapleg med tanke på den faktiske risikoen som ulike alternativ kan utgjere Før erstatninga må eigenskapane ved dei nye kjemikaliane du planlegg å ta i bruk vere tilstrekkeleg dokumenterte med tanke på helse og miljøfare Kven gjeld substitusjonsplikta for Substitusjonsplikta gjeld for alle verksemder som bruker produkt som inneheld helse og miljøfarlege kjemikaliar Plikta inkluderer både bruk i drifta til verksemda og bruk som råvare i produkt som verksemda framstiller Substitusjonsplikta gjeld både for privat og offentleg sektor for produksjonsverksemder og tenesteytande verksemder Tilleggsinformasjon Regelverk Produktkontrolloven 3a om substitusjonsplikt http lovdata no lov 1976 06 11 79 3a Publikasjoner Fakta om substitusjonsplikten http www miljodirektoratet no no Publikasjoner Publikasjoner 2011 Februar Substitusjon miljodirektoratet no Substitusjonsplikten http www miljodirektoratet no no Publikasjoner Publikasjoner 2000 Januar ta1715 miljodirektoratet no Tilsynsmyndighet Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Utslipp Plikt til å unngå forurensning Ingen har lov å forurense eller gjøre noe som kan føre til forurensning uten at dette skjer i henhold til en tillatelse eller forskrift Ved fare for forurensning skal den ansvarlige sørge for tiltak for å hindre at den inntrer Har forurensningen skjedd skal den ansvarlige sørge for tiltak for å stanse fjerne eller begrense virkningen av den Med forurensning forstås tilførsel av fast stoff væske eller gass til luft vann eller i grunnen støy og rystelser påvirkning av temperaturen som er eller kan være til skade eller ulempe for miljøet Tilleggsinformasjon Regelverk Forurensningsloven 6 og 7 http lovdata no lov 1981 03 13 6 6 Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Utslipp av avløpsvann Utslipp av sanitært avløpsvann fra bygning med innlagt vann som ikke går til offentlig nett krever egen tillatelse Utslepp av sanitært avløpsvatn frå bygningar med innlagt vatn som ikkje går til offentleg nett krev eige løyve For anlegg inntil 2000 personekvivalentar pe skal du sende søknad med alle nødvendige opplysningar til kommunen Søknadsplikta gjeld uansett val av reinseløysing Du må difor søkje om utsleppsløyve også om utsleppet går til tett tank Kravet om løyve gjeld òg utslepp som aukar vesentleg Du må difor normalt søkje om nytt løyve dersom du planlegg å auke belastninga på eksisterande anlegg Søknadsplikta etter forureiningsforskrifta kapittel 12 eventuelt 13 avhengig av storleik gjeld ikkje dersom utsleppet skal koplast til offentleg avløpsnett i samsvar med plan og bygningslova 66 nr 2 om plikt til å kople til avløpsleidning Lokale forskrifter Enkelte kommunar har vedteke lokal forskrift med eigne føresegner Påslepp av oppmale matavfall til offentleg avløpsnett frå verksemder og hushald er forbode dersom kommunen ikkje i forskrift gjer unntak frå forbodet Forureiningsmyndigheit Dersom utsleppet er inntil 2000 personekvivalentar pe ved utslepp til ferskvatn eller inntil 10 000 pe ved utslepp til sjø er det kommunen som er forureiningsmyndigheit Dersom utsleppet er over 2000 pe ved utslepp til ferskvatn eller over 10 000 pe ved utslepp til sjø er det Fylkesmannen som er forureiningsmyndigheit Tilleggsinformasjon Regelverk Forurensningsloven kapittel 4 om avløpsanlegg http lovdata no dokument NL lov 1981 03 13 6 q Lov om vern mot forurensninger KAPITTEL 4 Plan og bygningsloven http lovdata no dokument NL lov 2008 06 27 71 q plan og bygningsloven Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Kommunen http app norge no styresmakter liste asp el 66 nside kommune Arbeidsmiljø interesseorganisasjoner Organisering av arbeidet Arbeidstakers medvirkning Som arbeidsgiver skal du sørge for at arbeidstakerne tas med på råd ved nyanskaffelser endringer i prosesser og annet som påvirker deres arbeidsmiljø Forebygging av muskel og skjelettlidelser må skje i samarbeid med arbeidstakerne Medvirkning på arbeidsplassen sikrer oppfølging Arbeidstakernes erfaringer er en viktig ressurs som må ivaretas i planarbeidet Den enkelte bør derfor selv være med på å peke ut endringer som er nødvendige for å bedre forholdene Dette er viktig for å sikre at tiltakene lar seg gjennomføre og for motivasjonen til å følge dem opp Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 2 3 om arbeidstakers medvirkningsplikt https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A72 3 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 2 1 om arbeidstakernes medvirkning http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 2 2 1 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Oppfølgingsplan for arbeidstaker ved sykefravær Som arbeidsgiver skal du utarbeide en oppfølgingsplan for sykmeldte arbeidstakere Dere skal utarbeide planen i samråd med arbeidstaker og fokusere på hvordan vedkommende kan komme tilbake i arbeid Oppfølgingsplanen skal senest være utarbeidet når arbeidstaker har vært helt eller delvis borte fra arbeidet i fire uker Hovedintensjonen er at arbeidstaker skal tilbakeføres til arbeid så raskt som mulig Må tilrettelegge Når arbeidstaker har fått midlertidig eller varig redusert arbeidsevne som følge av ulykke sykdom slitasje eller lignende skal arbeidsgiver så langt det er mulig iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstaker skal kunne fortsette i sitt arbeid Oppfølgingsplan i samråd med arbeidstaker Funksjonsvurderingen skal ta utgangspunkt i hva arbeidstaker kan eller ikke kan utføre av oppgaver Dette kan avklares i en dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker Arbeidstaker kan også hente inn bistand fra andre for eksempel tillitsvalgte Det kan også hentes inn opplysninger fra behandlende lege forutsatt at arbeidstaker samtykker Planen skal sikre at dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker kommer raskt i gang og at tiltak og muligheter for å komme i arbeid igjen vurderes grundig Hvor omfattende planen og tiltakene skal være vil være avhengig av hvor omfattende funksjonssvikten er og varigheten av den Oppfølgingsplan skal sendes sykmelder Arbeidsgiver skal sende oppfølgingsplanen uoppfordret til sykmelder så snart den er utarbeidet Planen skal også sendes til NAV dersom de ber om det for eksempel i forbindelse med dialogmøter Krav til oppfølgingsplan Vurdering av arbeidstakers oppgaver og arbeidsevne Aktuelle tiltak i arbeidsgivers regi Bistand for eksempel fra bedriftshelsetjeneste og NAV Plan for videre oppfølging Dialogmøte innen sju uker Arbeidsgiver skal kalle inn arbeidstaker til dialogmøte om innholdet i oppfølgingsplanen senest sju uker etter at arbeidstaker har vært helt borte fra arbeidet med mindre det er åpenbart unødvendig For arbeidstaker som er delvis borte fra arbeidet gradert sykmeldt skal et slikt møte holdes når arbeidsgiver arbeidstaker eller sykmelder anser det hensiktsmessig På møtet kan arbeidstaker ha med seg verneombud eller tillitsvalgt hvis ønskelig Sykmelder skal være med hvis både arbeidsgiver og arbeidstaker eller arbeidstaker alene ønsker det NAV bedriftshelsetjenesten eller andre relevante aktører kan kalles inn dersom arbeidsgiver eller arbeidstaker ønsker det Deltakelse på dialogmøte arrangert av NAV etter senest 26 uker NAV skal innkalle til dette møtet Her skal det foretas vurderinger av hvilke muligheter som foreligger på arbeidsplassen og hvilke alternativer som kan være aktuelle for den sykmeldte ut fra en helsemessig vurdering NAV kan kreve at sykmelder eller annet helsepersonell skal delta i møtet hvis det anses som hensiktsmessig NAV kaller inn til møtet tre uker før det avholdes Arbeidstaker arbeidsgiver sykemelder eller NAV kan kreve at det avholdes et nytt dialogmøte mellom den sykemeldte arbeidstaker og arbeidsgiver Arbeidstaker må medvirke Arbeidstaker har plikt til å medvirke i arbeidet med å utarbeide og gjennomføre oppfølgingsplanen Dersom en arbeidstaker ikke vil medvirke vil arbeidsgiver anses som fritatt fra plikten til å utarbeide en oppfølgingsplan Hvilke opplysninger er nødvendige Opplysninger som arbeidstaker plikter å gi sin arbeidsgiver gjelder kun vedkommendes arbeidsevne Arbeidstaker har ingen plikt til å gi arbeidsgiver medisinske eller sensitive opplysninger Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 4 6 om særlig om tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 6 Relevante lenker Faktaside om sykmeldte arbeidstakere http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78249 på arbeidstilsynet no Sjekkliste for dialogmøte pdf fra arbeidstilsynet no http www arbeidstilsynet no binfil download2 php tid 229656 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Stress på arbeidsplassen Som arbeidsgiver skal du sørge for at det er minst mulig stress på arbeidsplassen Arbeidsrelatert stress forårsakes ikke av enkeltpersoner men skyldes snarere problemer på organisasjonsnivå som for eksempel dårlig utformede arbeidsoppgaver og dårlig organisering tilrettelegging og ledelse Arbeidstakere opplever stress når det stilles større krav i jobben enn det de er i stand til å takle De som opplever stress i lange perioder på arbeidsplassen kan utvikle alvorlige fysiske og psykiske helseproblemer For å diskutere viktige forhold for den enkeltes arbeidssituasjon bør virksomheten ha arenaer hvor uønskede situasjoner kan drøftes Eksempler på slike arenaer kan være personalmøter avdelingsmøter medarbeidersamtaler Finn mer informasjon om stress og hvordan det kan forebygges på Arbeidstilsynets faktaside se lenken nederst på siden Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 4 1 2 om generelle krav til arbeidsmiljøet https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 1 Relevante lenker Faktaside om stress på arbeidsplassen http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78247 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Tilrettelegging av arbeidet ved redusert arbeidsevne og sjukdom Arbeidsgivaren skal så langt det er mogleg setje i verk nødvendige tiltak for at arbeidstakarar med mellombels eller varig redusert arbeidsevne skal kunne få eller behalde eit passande arbeid Som arbeidsgivar skal du sørgje for at arbeidsplassen blir lagd til rette slik at verksemda kan sysselsetje arbeidstakarar med redusert arbeidsevne Ein arbeidstakar som har fått redusert arbeidsevne skal fortrinnsvis få høve til å halde fram i det vanlege arbeidet sitt eventuelt etter særskild tilrettelegging av arbeidet endringar i tekniske innretningar gjennomgått attføring eller liknande eller ved endra eller redusert arbeidstid Arbeidsgivaren skal setje i gang tiltak Det har i prinsippet ingenting å seie om den reduserte arbeidsevna har oppstått på grunn av arbeidet eller ikkje men plikta for arbeidsgivaren til å setje i verk tiltak er mykje større dersom den reduserte arbeidsevna har samanheng med arbeidstilhøve eller forsømmingar frå arbeidsgivaren si side Ikkje minst gjeld det dersom det er ønskjeleg at dei aktuelle tiltaka blir sette ut i livet for å hindre eller minske risikoen for at andre arbeidstakarar i den same verksemda skal få tilsvarande redusert arbeidsevne Nokre døme på tiltak er å leggje til rette arbeidet ved til dømes å endre rutinar arbeidstid aktiv medverknad frå andre arbeidstakarar skaffe og eller tilpasse teknisk utstyr hjelpemiddel som arbeidstakaren bruker i arbeidet sitt endre tilgangen til arbeidsplassen som til dømes døropningar tersklar installasjon av heis skaffe rullestolrampe flytte dørhandtak lysbrytarar og liknande gjennomføre opplæring omskolering arbeidstrening og liknande redusere eller endre arbeidstida Mellombelse eller varige tiltak Tiltaka som blir sette i verk kan vere mellombelse eller varige Som arbeidsgivar har du plikt til å leggje til rette arbeidet for den enkelte arbeidstakaren Arbeidstakaren på si side har plikt til å medverke for å få gjennomført dei nødvendige tiltaka I kva grad du som arbeidsgivar skal gjennomføre tiltak for at arbeidstakaren skal få behalde det vanlege arbeidet sitt kan vere eit vanskeleg spørsmål der omsynet til kva arbeidstakaren sjølv ønskjer må vege tungt Dersom det er aktuelt å overføre arbeidstakaren til anna arbeid skal de ta med arbeidstakaren og tillitsvalde på råd før avgjerda blir teken Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 4 6 om særlig om tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 6 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Arbeidsutstyr Arbeidsutstyr generelt Som arbeidsgiver skal du påse at arbeidsutstyret som skal brukes er laget og innrettet slik at arbeidstakerne er vernet mot skader på liv og helse når de bruker det Det er krav til CE merking sikkerhetsmerking bruksanvisning og nødstopp Vurdering av fare ved valg og bruk av arbeidsutstyr Som arbeidsgiver må du ved valg av arbeidsutstyr vurdere om bruken av utstyret kan påføre arbeidstakerne helseskade Dette gjelder ikke bare ved normal bruk men også under arbeidsoppgaver i forbindelse med reparasjon og vedlikehold med mer Arbeidsgiveren må vurdere følgende ved valg og bruk av arbeidsutstyr arbeidsoppgaven arbeidsutstyret skal brukes til plassen der arbeidsutstyret skal brukes de arbeidsoperasjoner som skal utføres de forhold arbeidsutstyret skal brukes under arbeidsutstyrets innebygde sikkerhet Bruksområdet skal være angitt av produsenten Brukerveiledning må følges Hvis arbeidsutstyret tilpasses må du som arbeidsgiver forsikre deg om at det fortsatt er egnet for arbeidsoppgaven og kan brukes uten fare Tekniske krav CE merking Maskiner skal være CE merket CE merking er en bekreftelse fra produsent om at kravene i forskrift om maskiner med vedlegg er oppfylt Hvis maskinene omfattes av flere forskrifter som fastsetter krav om CE merking skal CE merkingen angi at maskinen oppfyller kravene i alle forskriftene Merking sikker bruk Arbeidsutstyr skal være merket med nødvendige advarsler og opplysninger for sikker bruk Ved merkingen skal det brukes anerkjente symboler eller tekst på norsk Hvis det er nødvendig skal det brukes et annet språk som er forståelig for arbeidstakerne Bruksanvisning på norsk Når maskinen leveres for å tas i bruk skal det følge med en oversettelse av bruksanvisningen til det eller de språk som brukes i det landet hvor maskinen skal brukes samt bruksanvisningen på originalspråket Produsenter og deres leverandører importører eller andre forhandlere av maskiner skal sørge for at det foreligger bruksanvisning på norsk som tilfredsstiller kravene i forskrift om maskiner vedlegg 1 punkt 1 7 4 Maskiner skal om nødvendig ha nødstopp Arbeidsutstyr skal om nødvendig være utstyrt med en nødstoppinnretning avhengig av de farer som er forbundet med arbeidsutstyret og hvor lang tid det normalt tar å stanse utstyret Det er nødvendig med nødstopp for å avverge truende situasjoner eller begrense virkningene av allerede oppståtte farlige situasjoner Nødstoppen skal være lett gjenkjennelig ha godt synlige og lett tilgjengelige betjeningsinnretninger Den skal stanse den farlige prosessen så raskt som mulig Det er viktig å kontrollere at nødstoppen virker på riktig måte Når nødstoppen har vært utløst skal stoppfunksjonen opprettholdes og nødstoppen skal bli i sperret stilling inntil den blir frigjort Frigjøring av nødstoppen skal ikke føre til at maskinen begynner å gå igjen men gjøre det mulig å starte maskinen på nytt Det skal heller ikke være mulig å sperre nødstoppen uten at stoppfunksjonen utløses Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om maskiner 11 om CE merking http www lovdata no for sf ad td 20090520 0544 002 html 11 Forskrift om maskiner Vedlegg 1 pkt 1 2 4 3 om nødstopp https lovdata no dokument SF forskrift 2009 05 20 544 KAPITTEL 6 Forskrift om maskiner Vedlegg 1 pkt 1 7 3 om merking av maskiner https lovdata no dokument SF forskrift 2009 05 20 544 KAPITTEL 6 Forskrift om maskiner Vedlegg 1 pkt 1 7 4 om bruksanvisning m m https lovdata no dokument SF forskrift 2009 05 20 544 KAPITTEL 6 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 10 1 om planlegging og tilrettelegging av arbeidet http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 10 10 1 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 10 3 om krav til valg av arbeidsutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 10 10 3 Forskrift om utførelse av arbeid 10 5 om alminnelige plikter for arbeidsgiver ved bruk av arbeidsutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 1 10 5 Forskrift om utførelse av arbeid 10 9 om nødstopp http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 1 10 9 Forskrift om utførelse av arbeid 12 4 om krav om systematisk kontroll og vedlikehold av arbeidsutstyr og anlegg http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 3 12 4 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Kjemikalier Kjemikalier som er helseskadelige vern av arbeidstaker Hvis det er fare for arbeidstakernes helse og sikkerhet på grunn av kjemikalier må du som arbeidsgiver gjennomføre tiltak for å fjerne eller redusere risiko til et forsvarlig nivå Tiltakene skal forebygge eksponering både fra planlagte arbeidsaktiviteter og eventuelle uhell Dette gjelder også arbeidsaktiviteter som reparasjon vedlikehold og renhold Søk bistand hos bedriftshelsetjenesten Som arbeidsgiver bør du få bistand hos noen i bedriftshelsetjenesten som har kompetanse om kjemisk helsefare når du skal utarbeide tiltak Tiltakene bør prioriteres i følgende rekkefølge organisere og tilrettelegge arbeidet for arbeidstakerne kartlegge og risikovurdere gi nødvendig informasjon og opplæring redusere bruk av kjemikalier og erstatte farlige kjemikalier med uheldige egenskaper etablere rutiner for kontroll og vedlikehold av maskiner utstyr bygge inn avskjerme prosesser som medfører eksponering for kjemikalier ventilasjon herunder prosesstilpasset avsug tildele og bruke personlig verneutstyr Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 4 4 om krav til det fysiske arbeidsmiljøet https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 4 Arbeidsmiljøloven 4 5 særlig om kjemisk og biologisk helsefare https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 5 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 11 1 om gjennomgående krav til arbeidsinstruks for utførelse av arbeid og bruk av arbeidsutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 11 11 1 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 7 1 om gjennomgående krav til risikovurdering http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 7 7 1 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 7 2 om måling som grunnlag for risikovurdering http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 7 7 2 Forskrift om utførelse av arbeid 3 1 om risikovurdering av helsefare ved bruk og håndtering av kjemikalier http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 3 1 Forskrift om utførelse av arbeid 3 2 om måling av forurensning i arbeidsatmosfæren som grunnlag for risikovurdering http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 3 2 Forskrift om utførelse av arbeid 3 8 om tiltak mot risiko forårsaket av kjemikalier http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 3 8 Publikasjoner Veiledning til kjemikalieforskriften http www arbeidstilsynet no veiledning html tid 78045 på arbeidstilsynet no Relevante lenker Arbeidstilsynets veiledning til kjemikalieforskriften 1 Organisering og tilrettelegging http www arbeidstilsynet no artikkel html tid 78910 4 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Inneklima og luftkvalitet Allmennventilasjon Som arbeidsgiver skal du sørge for at luftkvaliteten i arbeidslokalene er fullt forsvarlig For å oppnå dette kreves normalt mekanisk allmennventilasjon med lufttilførsel og avtrekk Der farlige kjemikalier eller smittefarlige mikroorganismer avgis til inneluften er det helt nødvendig med mekanisk allmennventilasjon Ventilasjon er nødvendig for å fjerne eller tynne ut forurensninger som ikke kan unngås på annen måte Ventilasjon er også nødvendig for å oppnå et tilfredsstillende inneklima med hensyn til luftvolum temperatur trekk fuktighet med mer Vurder ventilasjonsbehovet Du bør vurdere ventilasjonsbehovet ut fra forurensning knyttet til tre forhold Personbelastning Forurensing fra personer betinger en luftmengde på 7 10 l s per person Bygning interiør og installasjoner Avdamping fra byggematerialer øker ventilasjonsbehovet med 0 7 2 5 l s per m 2 gulv Nye materialer gir sterkest avdamping Arbeid eller prosess Enhver forurensende aktivitet tilsier et tillegg i luftmengden dersom ikke effektive tiltak hindrer utslipp til luften Generelt bør luftbevegelsen gå fra ren til uren sone Ventilasjonssystem viktig ved farlige kjemikalier I virksomheter hvor farlige kjemikalier avgis til inneluften må du sørge for at ventilasjonssystemet utformes og dimensjoneres slik at konsentrasjonen av kjemikalier holdes på et fullt forsvarlig nivå Ventilasjon som innebærer resirkulering av luft som inneholder kreftfremkallende kjemikalier er ikke tillatt Feil ved ventilasjon og prosessavsug skal automatisk varsles dersom det er nødvendig av hensyn til arbeidstakernes helse og sikkerhet Ventilasjonskonsulenter kan hjelpe Som arbeidsgiver bør du søke bistand hos en ventilasjonskonsulent for å utforme og dimensjonere et ventilasjonsanlegg Det er viktig at konsulenten kjenner til hvor i lokalet de forskjellige arbeidsoperasjonene utføres Konsulenten må også få opplysninger om forurensningskilder som krever prosesstilpasset ventilasjon Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 4 4 1 og 2 om krav til det fysiske arbeidsmiljøet https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 4 Arbeidsplassforskriften 7 1 om ventilasjon og prosessavsug http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1356 KAPITTEL 7 7 1 Arbeidsplassforskriften 7 2 om resirkulering av luft i ventilasjonsanlegg http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1356 KAPITTEL 7 7 2 Publikasjoner Veiledning om klima og luftkvalitet på arbeidsplassen http www arbeidstilsynet no veiledning html tid 78036 på arbeidstilsynet no Veiledning til kjemikalieforskriften http www arbeidstilsynet no veiledning html tid 78045

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Skriv-ut-krav/?printmode=true&printlong=true&bransjeid=7984&allekrav=true (2016-01-04)
    Open archived version from archive


  • Lenker regelverk - Alle kategorier - Interesseorganisasjoner - Regelhjelp.no
    4 om bruksanvisning m m Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 10 1 om planlegging og tilrettelegging av arbeidet Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 10 3 om krav til valg av arbeidsutstyr Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 11 1 om gjennomgående krav til arbeidsinstruks for utførelse av arbeid og bruk av arbeidsutstyr Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 12 1 om risikovurdering og særlig tilpassede tiltak for arbeidstakere under 18 år Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 1 4 om definisjoner Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 14 4 om undersøkelse av arbeidstakeres syn ved arbeid ved dataskjerm Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 2 1 om arbeidstakernes medvirkning Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 7 1 om gjennomgående krav til risikovurdering Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 7 2 om måling som grunnlag for risikovurdering Forskrift om tiltaks og grenseverdier 2 1 om tiltaksverdier Forskrift om tiltaks og grenseverdier 2 2 om grenseverdier for støy Forskrift om utførelse av arbeid 10 22 om krav til datautstyr Forskrift om utførelse av arbeid 10 5 om alminnelige plikter for arbeidsgiver ved bruk av arbeidsutstyr Forskrift om utførelse av arbeid 10 9 om nødstopp Forskrift om utførelse av arbeid 12 4 om krav om systematisk kontroll og vedlikehold av arbeidsutstyr og anlegg Forskrift om utførelse av arbeid 1 4 om dispensasjoner Forskrift om utførelse av arbeid 14 1 om risikovurdering av helsefare ved støy og vibrasjoner Forskrift om utførelse av arbeid 14 10 om krav om hørselsvern Forskrift om utførelse av arbeid 14 2 om måling av støy og mekaniske vibrasjoner som grunnlag for risikovurdering Forskrift om utførelse av arbeid 14 5 om tiltak mot støy Forskrift om utførelse av arbeid 14 6 om særskilte tiltak mot støy ved overskridelse av tiltaksverdiene Forskrift om utførelse av arbeid 3 1 om risikovurdering av helsefare ved bruk og håndtering av kjemikalier Forskrift om utførelse av arbeid 3 2 om måling av forurensning i arbeidsatmosfæren som grunnlag for risikovurdering Forskrift om utførelse av arbeid 3 8 om tiltak mot risiko forårsaket av kjemikalier Forskrift om utførelse av arbeid kapittel 7 Arbeid med fare for forplantningsskader Produsentforskriften 2 2 om tilpasning menneske maskin Brann og eksplosjonsvern Brann og eksplosjonsvernloven 6 om eiers plikter Brann og eksplosjonsvernloven 8 om plikt til internkontroll Brann og eksplosjonsvernlovens 5 om den enkeltes plikt Forskrift om brannforebyggende arbeid og tilsyn kapittel 8 med veiledning om andre forebyggende plikter Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 2 1 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 2 2 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 2 4 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn kapittel 3 om krav til organisatoriske tiltak i særskilte brannobjekter Internkontrollforskriften 5 om innholdet i det systematiske HMS arbeidet Lov om planlegging og byggesaksbehandling plan og bygningsloven Plan og bygningslovgivningen for bygg oppført før 1997 El sikkerhet Forskrift om elektrisk utstyr Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 12 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 16 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 20 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 33 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg kap V

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Lenker-regelverk/?bransjeid=7984&kategoriid=-1 (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Nyheter 2015 - Regelhjelp.no
    av maskiner og utstyr Produksjon av metaller Produksjon av metallvarer unntatt maskiner og utstyr Produksjon av næringsmidler og drikkevarer Produksjon av papir og papirvarer Produksjon av radio fjernsyn og kamerautstyr Produksjon av tekstiler lær og klær Reiseliv og fritidsvirksomhet Renhold Reparasjon og handel med motorsykler Skogbruk og tjenester tilknyttet skogbruk Sport og idrett Teknisk forskning prøving og analyse Trelastindustrien Undervisning Vannforsyning oppsamling distribusjon og rensing av vann Vaskeri og renseri Vedlikehold og reparasjon av motorvogner Veterinær og andre dyrehelsetjenester 2015 2014 2013 2012 2011 Tidspress på jobben En europeisk undersøkelse blant nesten 50 000 arbeidsplasser i 36 land viser at Norge og de andre nordiske landene ligger på topp i Europa i opplevelsen av tidspress på jobben 01 10 15 Endret regelverk for fylling av gassflasker for LPG propan 1 juli 2015 trådte nye regler for gassflasker for LPG i kraft Håndtering og oppbevaring av LPG reguleres av forskrift om håndtering av farlig stoff 02 07 15 Endringer i arbeidsmiljøloven I dag kommer det flere endringer i arbeidsmiljøloven Endringene som trer i kraft 1 juli gjelder midlertidige ansettelser arbeidstid aldersgrensene i arbeidsmiljøloven straff og kollektiv søksmålsrett 01 07 15 Arbeidsmiljøforskriftene på engelsk Arbeidstilsynet har oversatt arbeidsmiljøforskriftene til engelsk Alle de seks forskriftene kan du laste ned gratis fra www arbeidstilsynet no 01 07 15 Ny forskrift om utgangsstoffer for eksplosiver For å øke sikkerheten legges det nå begrensninger på 15 kjemikalier som kan bli brukt til framstilling av ulovlige eksplosiver Ny forskrift om håndtering av utgangsstoffer for eksplosiver trer i kraft 15 juni 2015 Alle ledd i omsetningskjeden og sluttbruker må iverksette rutiner og tiltak for å hindre at utgangsstoffer for eksplosiver kommer på avveie 23 06 15 Ingen nedgang i antall dødsulykker Hvert år dør mellom 40 og 50 mennesker på jobb Det er ingen nedgang i antall årlige

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Nyheter/Nyheter-2015/?bransjeid=7984 (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Jordbruk - Regelhjelp.no
    Jordbruk Bransjen omfatter husdyrhold og planteproduksjon Oversikt Utskrift og relaterte lenker Utskrift Skriv ut de viktigste kravene Skriv ut alle krav Regelverk Se alle lenker til regelverk for bransjen Oppgaveplikter Søk i brreg no Krav for virksomheter innen Jordbruk Internkontroll Virksomheter skal ha internkontroll og arbeide systematisk for å sikre at regelverket følges Arbeidsmiljø Kravene til arbeidsgivers plikter før arbeidet starter krav til arbeidsplassen og lokaler utstyr og hvordan det brukes Brann og eksplosjonsvern Her finner du kravene som gjelder for brannfarlig eller trykksatt stoff farlige stoffer brannvern og transport av farlig gods El sikkerhet Her finner du kravene som gjelder for import markedsføring montering og bruk av elektrisk utstyr og elektriske lavspenningsanlegg Forurensning Krav for avfall helse og miljøfare kjemikalier og produkter og utslipp Miljø og helse Miljørettet helsevern handler om å fremme folkehelse trivsel og gode sosiale miljømessige forhold samt å søke å forebygge sykdom og skade Siste nyheter for bransjen Siste nyheter for bransjen Tidspress på jobben 01 10 15 Endringer i arbeidsmiljøforskriftene arbeid i høyden 10 07 15 Se alle årets nyheter for bransjen Nettsiden viser typiske krav til virksomheter i ulike bransjer Opplistingen av krav er ikke uttømmende og det tas forbehold om at feil

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Finn-HMS-krav-til-din-bransje/Jordbruk/?bransjeid=5401 (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Viktigste krav til jordbruk - Regelhjelp.no
    deponere våtorganisk avfall Derfor må du sortere ut våtorganisk avfall dersom resten av næringsavfallet skal gå til gjenvinning deponering eller annen disponering Eksempler på våtorganisk avfall er matavfall og avløpsslam Ta kontakt med din kommune for å få vite hvilke regler som gjelder for behandling av våtorganisk avfall Kildesortering Ta kontakt med det aktuelle mottaksanlegget eller din avfallstransportør for å få opplysninger om hvilke avfallstyper du kan eller må kildesortere før levering Ved å kildesortere kan du spare penger og miljø Hvor skal du levere avfallet Avfallet fra din virksomhet skal leveres til godkjent avfallsmottak for behandling Kommunen har ingen plikt til å samle inn næringsavfallet ditt men har mottaksanlegg for næringsavfall Myndighet Kommunen har myndighet til å føre tilsyn med den delen av næringsavfallet ditt som i art ligner husholdningsavfall Virkemidlene kommunen har til å føre kontroll med at virksomhetene etterlever kravene er inspeksjon av eiendom og rett til å granske dokumenter og materiell kreve nødvendige opplysninger av avfallsbesitter eller pålegge tvangsmulkt Tilleggsinformasjon Regelverk Avfallsforskriften http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 q avfallsforskriften Forurensningsloven 28 om forbud mot forsøpling http lovdata no lov 1981 03 13 6 28 Forurensningsloven 32 om håndtering av næringsavfall http lovdata no lov 1981 03 13 6 32 Publikasjoner Mer om kildesortering http nyheter sortere no om sortere no Veileder om beregning av kommunale avfallsgebyr http www miljodirektoratet no no Publikasjoner Publikasjoner 2004 Januar Veileder om beregning av kommunale avfallsgebyr miljodirektoratet no Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Kommunen http app norge no styresmakter liste asp el 66 nside kommune Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Farlig avfall Farlig avfall skal håndteres forsvarlig og leveres til godkjent mottak Dersom din bedrift genererer mer enn 1 kg farlig avfall i året plikter du å levere avfallet hvert år Tilleggsinformasjon for jordbruk Eksempler på farlig avfall for bransjen er rester av plantevernmidler drivstoffrester spillolje hydraulikkolje og emballasje for disse stoffene Andre typer farlig avfall kan f eks være blybatterier fra biler eller traktorer oppladbare batterier sparepærer løsemidler maling lakk og lim impregnert trevirke isolerglassruter med PCB og asbestholdig avfall Levering til godkjent mottaker Farlig avfall som oppstår i din virksomhet skal leveres til en virksomhet som har tillatelse til å håndtere farlig avfall Du har selv et ansvar for å vurdere om avfallet er farlig eller ikke På miljodir nofinner du en veileder om håndtering av farlig avfall som er ment som en hjelp i dette arbeidet Kommunen skal sørge for at det finnes et tilbud for mottak av farlig avfall fra husholdninger og virksomheter med mindre mengder farlig avfall Virksomheter skal ikke levere farlig avfall til mottak som er beregnet for husholdningsavfall Det farlige avfallet skal leveres minst én gang i året men trenger ikke leveres før den totale mengden overstiger ett kg Virksomheter skal betale for håndtering av sitt avfall og det kan være hensiktsmessig å innhente flere tilbud før levering Legges virksomheten ned eller stanser dere driften i mer enn tre måneder må du sørge for å levere det farlige avfallet umiddelbart Fyll ut deklarasjonsskjema Når din virksomhet leverer farlig avfall må du fylle ut et deklarasjonsskjema godkjent av Miljødirektoratet Skjemaet gir opplysninger om blant annet din virksomhet om avfallets mengde farlige egenskaper og sammensetning Deklarasjonsskjemaet skal følge avfallet ved videre transport Skjemaet får du ved å henvende deg til den som mottar avfallet Når avfallet er levert vil du få kopi av utfylt deklarasjonsskjema som kvittering Denne er viktig som bevis på at du har levert avfallet på lovlig vis Sikker emballasje Ved levering av farlig avfall skal både du og den som håndterer det farlige avfallet sørge for at avfallet er emballert slik at det er egnet for lagring og transport Det er en fordel om avfallet leveres i originalemballasjen hvis denne fortsatt er egnet for transport og lagring Farlig avfall skal merkes på emballasjen med deklarasjonsskjemaets løpenummer Merkingen skal være lett synlig og bestandig mot fysiske og klimatiske påvirkninger Tilleggsinformasjon Regelverk Avfallsforskriften kapittel 11 om farlig avfall http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 KAPITTEL 12 Avfallsforskriften kapittel 11 vedlegg 1 den europeiske avfallslisten http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 KAPITTEL 12 1 KAPITTEL 12 1 Avfallsforskriften kapittel 11 vedlegg 3 kriterier som gjør avfall til farlig avfall http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 KAPITTEL 12 3 KAPITTEL 12 3 Forskrift om transport av farlig gods http lovdata no dokument SF forskrift 2009 04 01 384 q forskrift om landtransport av farlig Publikasjoner Farlig avfall fra bygg og anlegg http www miljodirektoratet no no Publikasjoner 2013 September 2013 Farlig avfall fra bygg og anlegg miljodirektoratet no Om farlig avfall miljodirektoratet no http www miljodirektoratet no old klif publikasjoner 2023 ta2023 pdf Relevante lenker Batteriretur http www batteriretur no LOOP http www loop no avfallsvegviser Miljøstatus i Norge http www miljostatus no Om farlig avfall http miljodirektoratet no no Tema Avfall Farlig avfall på miljodirektoratet no Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Open brenning og brenning av avfall i småomnar Open brenning og brenning av avfall i småomnar er i utgangspunktet forbode Næringsavfall Open brenning av næringsavfall er alltid forbode dersom de ikkje har eit spesifikt løyve til det etter forureiningslova Det same gjeld forbrenning av næringsavfall i småomnar Lokale forskrifter kan opne for visse typar brenning utan løyve Open brenning av hushaldsavfall eller brenning av hushaldsavfall i småomnar kan vere lovleg dersom det ligg føre løyve etter forureiningslova eller dersom forureininga er rekna som vanleg Kommunen kan også vedta ei forskrift om open brenning og brenning av avfall i småomnar som presiserer kva typar vanleg forureining som er lovlege i den aktuelle kommunen Til vanleg forureining reknar ein til dømes halmbrenning i jordbruket flatebrenning i skogbruket og opptenning brenning av avispapir i vedomnen heime eller på hytta Dersom kommunen har vedteke forskrift om open brenning og brenning av avfall i småomnar vil denne forskrifta kunne opne for visse typar brenning utan løyve Det kan til dømes vere open brenning på grillinnretningar utepeisar kaffibål halmbrenning på stubb i jordbruket og brenning av avfallstrevirke i vedomn i hushaldet med unntak av impregnert og måla trevirke Kommunen er tilsynsmyndigheit Kommunen fører tilsyn med all open brenning og brenning av avfall i småomnar Kommunen kan mellom anna påleggje den som forureinar å sørgje for å stanse fjerne eller avgrense verknaden av forureininga gi forureiningsgebyr og melde ulovleg forureining til politiet På nettstaden Lovdata kan du finne om din kommune har fastsett lokale forskrifter om open brenning og brenning av avfall Tilleggsinformasjon Regelverk Forurensningsloven 7 om forbud mot forurensning http lovdata no lov 1981 03 13 6 7 Forurensningsloven 8 om begrensninger i plikten til å unngå forurensning http lovdata no lov 1981 03 13 6 8 Kommunale lokale forskrifter http www lovdata no for lf index kommu html Tilsynsmyndighet Kommunen http app norge no styresmakter liste asp el 66 nside kommune Helse og miljøfare kjemikalier og produkter Substitusjonsplikt Dersom verksemda di bruker eit produkt som kan føre til skade på helse og miljø skal de vurdere om de kan erstatte produktet med eit som er mindre skadeleg Dersom verksemda di bruker eit produkt som kan føre til skade på helse og miljø skal de vurdere om de kan erstatte produktet med eit som er mindre skadeleg Substitusjonsplikta betyr at du pliktar å erstatte helse og miljøfarlege kjemikaliar med mindre farlege alternativ dersom det kan skje utan urimeleg kostnad eller ulempe Erstatning av kjemikaliar må alltid vurderast heilskapleg med tanke på den faktiske risikoen som ulike alternativ kan utgjere Før erstatninga må eigenskapane ved dei nye kjemikaliane du planlegg å ta i bruk vere tilstrekkeleg dokumenterte med tanke på helse og miljøfare Kven gjeld substitusjonsplikta for Substitusjonsplikta gjeld for alle verksemder som bruker produkt som inneheld helse og miljøfarlege kjemikaliar Plikta inkluderer både bruk i drifta til verksemda og bruk som råvare i produkt som verksemda framstiller Substitusjonsplikta gjeld både for privat og offentleg sektor for produksjonsverksemder og tenesteytande verksemder Tilleggsinformasjon Regelverk Produktkontrolloven 3a om substitusjonsplikt http lovdata no lov 1976 06 11 79 3a Publikasjoner Fakta om substitusjonsplikten http www miljodirektoratet no no Publikasjoner Publikasjoner 2011 Februar Substitusjon miljodirektoratet no Substitusjonsplikten http www miljodirektoratet no no Publikasjoner Publikasjoner 2000 Januar ta1715 miljodirektoratet no Tilsynsmyndighet Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Aktsomhetsplikt Dersom du produserer importerer omsetter bruker eller på annen måte behandler et produkt som kan skade helse eller miljø skal du vise aktsomhet og treffe rimelige tiltak for å forebygge og begrense slike skader Aktsomhetsplikten følger av produktkontrolloven 3 og gjelder for produkter som ikke er regulert med tanke på sikkerhet for helse og miljø i særlover Kunnskapsplikt for importør og produsent Som importør eller produsent har du en særlig plikt til å vise aktsomhet du har kunnskapsplikt Det innebærer at du aktivt må skaffe deg den informasjon som er nødvendig for å kunne vurdere om produktet er helseskadelig eller miljøskadelig Du skal ha spesialkunnskaper om produktets art egenskaper og risikoforhold Hva kan skade helse og miljø Risiko for helseskade kan blant annen skyldes konstruksjonsfeil uhensiktsmessig konstruksjon i forhold til formålet mangel på sikkerhetsanordninger uheldig utforming innhold av farlige kjemikalier støy mangelfull informasjon Risiko for miljøskade skyldes først og fremst innhold av miljøskadelige kjemikalier Importører og forhandlere må ha tiltak for å unngå helse og miljøskader Dersom du importerer eller forhandler et produkt skal du forebygge at produktet medfører helseskade eller miljøforstyrrelse gjennom andres bruk av produktet Det stilles større krav til importør enn til forhandler Tiltaket skal bidra til trygg bruk innenfor rammen av det produktet er ment for eller den bruk som rimelig kan forventes Tiltaket skal også bidra til at produktet ikke medfører miljøskade ved forventet bruk eller som avfall Rimelige tiltak kan blant annet være advarselsmerking informasjon om helse og miljøfarlige egenskaper og virkninger bruksanvisninger forsvarlig emballering tilbakekall av produkter utbedring av produkter Særlig informasjonsplikt for forbrukerprodukter Hvis du importerer forbrukerprodukter plikter du å sørge for at bruker av produktet får tilstrekkelig og relevant informasjon Informasjonen skal være tydelig lett tilgjengelig og tilpasset brukerens behov Informasjonen skal sette forbruker i stand til å vurdere sikkerheten ved produktene Eksempler på informasjon er brukerveiledninger monteringsanvisninger og råd om bruk og vedlikehold av produktet Kravene til produktet i lov forskrift eller standard gjelder selv om det gis informasjon til forbruker Tilleggsinformasjon Regelverk Produktkontrolloven 3 om aktsomhetsplikt http lovdata no lov 1976 06 11 79 3 Tilsynsmyndighet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Bekjempningsmidler Bekjempningsmidler er kjemiske eller biologiske produkter som inneholder stoffer som skal hindre uønskede dyr bakterier sopp eller planter å gjøre skade på bl a skog avlinger og hus eller andre byggverk Bekjempningsmidler er strengt regulert i Norge Plantevernmidler Produkter som skal beskytte planter kalles sprøytemidler eller plantevernmidler Alle slike midler som benyttes i Norge i dag skal være godkjent av Mattilsynet Mange tidligere vanlig brukte plantevernmidler er nå forbudt i Norge og mange andre land på grunn av alvorlige effekter på miljø og helse Mattilsynet forvalter regelverket om bruken av plantevernmidler Les mer om bruken av plantevernmidler hos mattilsynet no Biocider Et biocidprodukt brukes for å forstyrre uskadeliggjøre eller på annen måte forhindre virkning av skadelige organismer Eksempler på produkttyper er treimpregneringsmidler bunnstoff til båter desinfeksjonsmidler insektrepellenter rottemidler og slimbekjempningsmidler til f eks resirkulert prosessvann og kjølevann Alle virkestoffer og selve biocidproduktet må oppfylle kravene i biocidforskriften for å kunne bli innført omsatt eller brukt i Norge Godkjenning av biocidprodukter kreves når det enkelte produkts aktive stoff er er godkjent i henhold til EUs biocidforordning Miljødirektoratet har hovedansvar for arbeidet med biocider Les mer om godkjenning av biocider og biocidprodukter Enkelte stoffer og produkter som tidligere ble brukt til impregnering eller som bekjempningsmidler har egenskaper som gjør at de i dag er forbudt eller strengt regulert Dette gjelder pentaklorfenol PCP tinnorganiske forbindelser kreosot kvikksølv arsen og krom jf produktforskriften Tilleggsinformasjon Regelverk Produktforskriften http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 922 q produktforskriften Tilsynsmyndighet Mattilsynet http www mattilsynet no Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Utslipp Gjødsel kvalitet lagring og bruk Gjødsel skal du utnytte som en ressurs og du må bruke og lagre gjødsel slik at det ikke forårsaker forurensning Du må forebygge helsemessige og hygieniske ulemper ved bruk Reglene gjelder gjødsel herunder husdyrgjødsel avløpsslam silosaft og andre gjødselvarer Alle gjødselvareprodukter som omsettes med eller uten betaling med unntak av husdyrgjødsel skal være registrert av Mattilsynet dersom ikke Mattilsynet har bestemt annet Produktene skal være forsynt med en varedeklarasjon hvor du finner opplysninger om plantenæringsstoffer og eventuelle bruksbegrensninger Som bruker er det din plikt å gjødsle i forhold til eventuelle begrensninger både når det gjelder mengder og bruksrestreksjoner som påhviler gjødselproduktene For å sikre at gjødsel brukes som en ressurs er det krav til at alle gjødselvarer inngår i gjødselplanleggingen Lagring av gjødselvarer av organisk opphav husdyrgjødsel slam silo andre organiske gjødselvarer Gjødselvareforskriftens kapittel 6 stiller konkrete krav til hvor og hvordan gjødselvarer skal lagres for å forhindre forurensning Anlegg for husdyrhold og lagring av husdyrgjødsel og avløpsslam må ikke plasseres på flomutsatte områder eller så nær vassdrag brønn eller annet vannforsyningssystem at det medfører fare for forurensning Nybygg utvidelse og utbedringer skal godkjennes av kommunen Tilstrekkelig lagringskapasitet til at husdyrgjødsel kan spres i den tillatte perioden er nødvendig Du må minimum ha lagringskapasitet for 8 måneder Lager for flytende gjødsel skal ha tette konstruksjoner i golv vegger porter og luker slik at gjødsel og urin ikke renner ut Fast strøblandet gjødsel med tørrstoff mindre enn 25 prosent lagres på tett botnplate med tette kanter sluk og tett oppsamlingskum for avsig Fast strøblandet gjødsel med tørrstoff mer enn 25 prosent kan lagres direkte på bakken Dersom kommunen bestemmer det skal du dekke til slik gjødsel mot nedbør Du må fjerne gjødsla fra utegarder og pelsdyranlegg regelmessig og minst en gang i året Silopressaft fra silo rundballer mv skal du samle opp lagre og disponere slik at den ikke fører til forurensning eller fare for forurensning For alle silolager gjelder krav om tett anlegg med oppsamling av pressaft For bakkesilo utesilo skal det være tett bunnplate med tette kanter sluk og oppsamlingsanlegg for pressaft Bruk av gjødsel mengder og type arealer For noen typer gjødselvare gjelder mengde og arealbruksbegrensinger Dette for å begrense risiko for miljøforurensning og dyresjukdommer og av hensyn til folkehelsen Det er du som bruker som har plikt til å overholde eventuelle bruksbegrensninger Gjødselvarer produsert av avfall inkludert avløpsslam er merket med kvalitetsklasse i forhold til tillatt mengde som kan spres per dekar Animalske proteiner Det er forbudt å bruke organisk gjødsel og jordforbedringsmidler som inneholder bearbeidede animalske proteiner på eng og beiteområder hvis graset skal brukes som fôr til produksjonsdyr før 21 dager etter spredning Uansett karantenetid er det forbudt å bruke ren ublandet bearbeidet animalsk protein kjøttbenmel på eng og beiteområde Den som har ansvar for eng og beitearealer hvor produksjonsdyr har tilgang og det er spredt slik gjødsel jorforbedringsmiddel skal oppbevare dokumentasjon over forholdet i to år Jf biproduktforskriften se forordning EF nr 181 2006 Krav til spredning og nedmolding jf gjødselvareforskriften 23 Spredning uten nedmolding nedfelling er tillatt fra våronnstart til 1 september I området svenskegrensa til Lindesnes er det lov å dispensere på spredetidspunkt men kun etter enkeltvedtak og ikke etter forskrift se 23 3 ledd i forskrift om gjødselvarer mv av organisk opphav Spredning med nedfelling nedmolding er tillatt frem til 1 november Kommunen kan ved forskrift eller enkeltvedtak forby spredning av gjødselsvarer i hele eller deler av perioden fra og med 1 september til 1 november i områder med alvorlig forurensning eller fare for alvorlig forurensning Det er forbudt å spre gjødselvarer på frossen og snødekt mark og i perioden 1 november til 15 februar Ved svært spesielle forhold kan kommunen gi dispensasjon fra spredetidspunktene ved enkeltvedtak Spesielle regler for husdyrgjødsel For husdyrgjødsel er det krav til spredeareal og dette beregnes etter hvilket dyreslag gjødselen stammer fra se GDE gjødselkalkulator Kommunen kan stille strengere krav til spredeareal i områder med alvorlig forurensning eller fare for alvorlig forurensning I tillegg er det mengdebegrensning på total nitrogen fra husdyrgjødsel på 17 kg N per da i deler av de fylker og kommuner som drenerer til sårbare områder definert etter nitratdirektivet Områdene er Glommavassdraget medregnet Lågen og Vorma Haldenvassdraget og øvrige området med avrenning til Oslofjorden mellom svenskegrensa og Strømstangen fyr ved Fredrikstad samt indre Oslofjord 24 1 ledd i forskrift om gjødselvarer av organisk opphav lenke nederst på siden Regler for nedmolding av husdyrgjødsel Nedfelling nedmolding straks og senest innen 18 timer for husdyrgjødsel på åpen åker Regler for lukt Ved plassering av pelsdyranlegg og ved nyetablering av husdyrrom gjødselanlegg må det legges vekt på at topografi vegetasjon og vindretning er slik at plasseringen ikke fører til unødvendige luktproblemer Tilleggsinformasjon Tilsynsmyndighet Kommunen http app norge no styresmakter liste asp el 66 nside kommune Mattilsynet http www mattilsynet no Bakkeplanering tilrettelegging for maskinell jordbruksdrift Dine anlegg eksisterende og nye må være innrettet slik at det ikke oppstår eller er fare for forurensning erosjon fra planeringsfeltet Planeringsfeltets beliggenhet i forhold til vassdrag og vassdragets forurensningstilstand vil normalt være avgjørende for om planering kan tillates Hva regnes som bakkeplanering Med bakkeplanering forstås arbeidet med å gjøre brattlendt eller kupert dyrkbart og tidligere dyrket areal skikket for maskinell jordbruksdrift Det regnes som planering når det forflyttes masse som berører et areal på minst 1 0 dekar Søknad Hvis du skal anlegge et planeringsfelt må du sende forenklet søknad til kommunen Kommunens behandling av forenklet søknad kan få ett av flere utfall Kommunen treffer vedtak om at planeringen ikke trenger tillatelse etter bestemmelsene i kapittel 4 i forurensningsforskriften Forurensningen fra planeringsfeltet vurderes da som lovlig uten godkjent plan såfremt anlegget oppfyller øvrige krav til planeringsfelt som bestemmelsene i dette kapitlet setter Kommunen avgjør at planeringen trenger tillatelse etter bestemmelsene i kapittel 4 i forurensningsforskriften Du blir da bedt om å levere inn fullstendig søknad med plan for planeringstiltaket til kommunen Kommunen vil legge miljømessige og forurensningsmessige forhold til grunn når de vurderer om tillatelse kan gis Kommunen kan også fatte vedtak om at planeringen ikke tillates Godkjent plan En fullstendig søknad skal inneholde en plan for planeringen Planen må du utarbeide i samsvar med Tekniske retningslinjer for anlegg drift og vedlikehold av planeringsfelt fastsatt av Landbruksdepartementet Planen skal godkjennes av kommunen før du kan starte arbeidet på planeringsfeltet Rene masser Masser som skal brukes til oppfylling på planeringsfelter må ikke være forurenset Klage I henhold til forurensningsforskriften 41 5 jf forvaltningsloven kapittel VI kan du klage på vedtak fattet av kommunen Fylkesmannen avgjør klagen Du sender klagen via kommunen Tilleggsinformasjon Regelverk Forurensningsforskriften kapittel 4 om anlegg drift og vedlikehold av planeringsfelt http www lovdata no for sf md td 20040601 0931 006 html Publikasjoner Tekniske retningslinjer for anlegg drift og vedlikehold av planeringsfelt pdf fil på odin no http www regjeringen no nb dep lmd dok Veiledninger og brosjyrer 1989 Tekniske retningslinjer for anlegg drift og vedlikehold av planeringsfelt html id 87381 Tilsynsmyndighet Kommunen http app norge no styresmakter liste asp el 66 nside kommune Plikt til å unngå forurensning Ingen har lov å forurense eller gjøre noe som kan føre til forurensning uten at dette skjer i henhold til en tillatelse eller forskrift Tilleggsinformasjon for jordbruk Forurensningene fra jordbruket kan være betydelige Bl a kan utslipp av næringssalter organisk stoff og miljøgifter føre til forurensning av vassdrag grunnvann og sjøområder Jordbrukeren har plikt til å unngå forurensning men alminnelig forurensning fra landbruk er unntatt fra forurensningsloven så fremt det ikke er fastsatt særskilte regler Det finnes særlige regler for bruk og lagring av husdyrgjødsel slam og silopressaft Les mer etablering drift og vedlikehold av planeringsfelt Les mer Kommunen er tilsynsmyndighet for disse bestemmelsene Ved fare for forurensning skal den ansvarlige sørge for tiltak for å hindre at den inntrer Har forurensningen skjedd skal den ansvarlige sørge for tiltak for å stanse fjerne eller begrense virkningen av den Med forurensning forstås tilførsel av fast stoff væske eller gass til luft vann eller i grunnen støy og rystelser påvirkning av temperaturen som er eller kan være til skade eller ulempe for miljøet Tilleggsinformasjon Regelverk Forurensningsloven 6 og 7 http lovdata no lov 1981 03 13 6 6 Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Løyve til forureining Forureiningsmyndigheita kan etter søknad gi løyve til ei verksemd som kan føre til forureining Dersom verksemda ikkje fører med seg nemneverdige skadar eller ulemper trengst ikkje løyve Det avgjerande er storleiken karakteren og omfanget av eventuelle utslepp Verksemda di pliktar sjølv å vurdere om det er nødvendig å søkje om løyve Tilleggsinformasjon for jordbruk Anlegg for fjørfeavl og svineavl skal ha tillatelse konsesjon dersom de overstiger følgende produksjonsgrenser a 40 000 plasser til fjørfe b 2 000 plasser til produksjonssvin over 30 kg eller c 750 plasser til purker Når må du søkje om løyve Dersom du ønskjer å starte ei verksemd som kan forureine må du søkje forureiningsmyndigheita om løyve etter forureiningslova Det gjeld òg dersom du ønskjer å endre drifta ved ei verksemd som alt har fått løyve og endringane aukar forureininga eller fører til utslepp av andre typar forureining Tilleggsinformasjon Regelverk Forurensningsloven 11 om tillatelse http lovdata no lov 1981 03 13 6 11 Forurensningsloven 7 om forbud mot forurensning http lovdata no lov 1981 03 13 6 7 Publikasjoner Skjema og maler http www miljodirektoratet no Skjema på miljodirektoratet no Veiledning om søknad til utslippstillatelse http www miljodirektoratet no no Publikasjoner Publikasjoner 2012 Desember Veileder for soknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for landbasert industri pdf fil på miljodirektoratet no Relevante lenker Bedrifter med utslippstillatelse http www norskeutslipp no no Forsiden SectorID 90 på miljodirektoratet no Fiskeridirektoratet nettside for søknadsskjema http www fiskeridir no akvakultur skjema Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Fyringsanlegg for rene brensler Olje gass kull og rent biobrensel som for eksempel ubehandlet trevirke er rene brensler Forbrenning av rene brensler er regulert i forurensningsforskriftens kapittel 27 Reguleringen gjelder for anlegg med en innfyrt termisk effekt 1 50 MW fra og med 1 MW til og med 50 MW Rene brensler er definert som oljer gass kull og biobrensel Forskriften regulerer ikke anlegg som brenner forurenset trevirke Dersom du skal starte et anlegg for rene brensler må du sende melding på eget skjema til Fylkesmannen Forskriftskapittelet fastsetter krav til utslipp av støv NOx og CO fra eksisterende og nye fyringsenheter Det stiller også krav til utslippsmålinger og journalføring Forbrenning av avfall Returtreflis er forurenset og kan ikke regnes som rene brensler Returtreflis som ikke er forurenset i en slik grad at den er omfattet av avfallsforskriftens kapittel 10 kan forbrennes etter tillatelse fra Fylkesmannen på særskilte vilkår Forbrenning av annet avfall krever tillatelse etter avfallsforskriftens kapittel 10 Eksempler på dette er treavfall som kan inneholde halogenerte organiske forbindelser eller tungmetaller som følge av overflatebehandling eller impregnering eller treavfall som er klassifisert som farlig avfall Les mer om forbrenning av avfall Oljekjeler har særskilte krav Om din virksomhet forbrenner tung fyringsolje i fyringsanlegg uten røkgassrensing skal ikke svovelinnholdet overstige 1 00 vektprosent For lettolje er grense for svovelinnhold 0 1 vektprosent Dersom svovelinnholdet er høyere må du søke om tillatelse etter forurensningsforskriftens kapittel 8 I Oslo og Drammen er det forbudt å forbrenne tung fyringsolje uten særskilt tillatelse Tilleggsinformasjon Regelverk Forurensningsforskriften kapittel 8 om svovelinnhold i ulike oljeprodukter http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 931 KAPITTEL 3 2 KAPITTEL 3 2 Forurensningsforskriften kapittel 27 om forurensninger fra forbrenningsanlegg med rene brensler http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 931 KAPITTEL 8 4 KAPITTEL 8 4 Forurensningsloven 11 om tillatelse http lovdata no lov 1981 03 13 6 11 Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no El sikkerhet jordbruk Elektrisk utstyr Bruk av elektrisk utstyr Du må kun bruke elektrisk utstyr til det utstyret er konstruert for Mennesker og husdyr skal være beskyttet mot fare som kan oppstå ved direkte berøring av spenningsførende deler på elektrisk utstyr Generelle krav til bruk Produsent importør eller den som på annen måte markedsfører elektrisk utstyr har ansvaret for at utstyret er konstruert og produsert i henhold til gjeldende regelverk Utstyret skal brukes i henhold til sitt formål Sikkerheten er ikke alltid bygget inn i produktet og du har derfor et selvstendig ansvar for bruken av utstyret Se forskrift om elektrisk utstyr 10 under regelverk Beskyttelse mot elektriske støt ved normal bruk Mennesker og husdyr skal være beskyttet mot fare som kan oppstå ved direkte berøring av spenningsførende deler av anlegg og utstyr Dette kan oppnås ved å hindre at mennesker og dyr blir utsatt for strømgjennomgang å begrense slik strøm til ufarlig størrelse I forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 20 står det Mennesker og husdyr skal være beskyttet mot fare som kan oppstå ved direkte berøring av spenningsførende deler av anlegg og utstyr Sjekkpunkter for eier Dette er punkter du som eier av virksomhet bør sjekke i forhold til elektrisk utstyr Elektrisk utstyr skal være CE merket Se forskrift om elektrisk utstyr 14 under regelverk All sikkerhetsinformasjon for produktet skal være på norsk Se forskrift om elektrisk utstyr 13 under regelverk Sett deg nøye inn i hvordan produktet skal brukes og vedlikeholdes Følg anvisningene fra produsenten Ikke monter elektrisk utstyr som det ikke er tillatt å montere selv Se brosjyre om hva en kan gjøre selv under publikasjoner Sjekk merking av produkt forpakning eller hylle når du kjøper elektrisk materiell Materiell som er ment for forbruker og er beregnet på å kunne inngå i et fast elektrisk anlegg skal installeres av en registrert installasjonsvirksomhet Dette skal du få informasjon om i butikken før du kjøper materiellet Ikke monter elektrisk utstyr selv hvis du ikke er sikker på hvordan det skal gjøres Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om elektrisk utstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 01 14 36 Forskrift om elektrisk utstyr 10 http lovdata no forskrift 2011 01 14 36 10 Forskrift om elektrisk utstyr 13 http lovdata no forskrift 2011 01 14 36 13 Forskrift om elektrisk utstyr 14 http lovdata no forskrift 2011 01 14 36 14 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg http lovdata no dokument SF forskrift 1998 11 06 1060 Internkontrollforskriften http lovdata no dokument SF forskrift 1996 12 06 1127 q Internkontrollforskriften Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr eltilsynsloven http lovdata no dokument NL lov 1929 05 24 4 q Lov om tilsyn med elektriske Publikasjoner Er ditt hjem elsikkert http www dsb no Global Publikasjoner Tidligere Andre er huset ditt elsikkert pdf Relevante lenker Norsk elektroteknisk komité https www standard no toppvalg nek Tilsynsmyndighet Det lokale eltilsyn http www dsb no no Ansvarsomrader EL sikkerhet Elektriske produkter Import av elektriske produkter Det lokale elektrisitetstilsyn DLE Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Elektrisk utstyr i eksplosjonsfarlige atmosfærer Anlegg utstyr sikkerhetssystem og eventuelt tilhørende koplingsutstyr skal tas i bruk bare dersom det fremkommer av eksplosjonsverndokumentet at de trygt kan brukes i eksplosjonsfarlige atmosfærer Risikovurdering av eksplosjonsfare Det skal foretas en helhetsvurdering av de særlige farer som eksplosiv atmosfære skaper ved virksomheten Som et minimum skal dette vurderes a sannsynligheten for at eksplosive atmosfærer vil dannes og varigheten av disse b sannsynligheten for at tennkilder herunder elektrostatiske utladninger vil være til stede og bli aktive og virksomme c anlegg anvendte stoffer prosesser og deres eventuelle innvirkning på hverandre d omfanget av de forventede virkningene Områder hvor åpninger er eller kan tilknyttes andre områder områder der det kan dannes eksplosive atmosfærer skal tas i betraktning når eksplosjonsfarene vurderes I forbindelse med risikovurderingen skal din virksomhet utarbeide og ajourføre et eksplosjonsverndokument Se forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer 9 under regelverk Vernetiltak ved eksplosjoner Virksomheten må vurdere fare ved bruk av arbeidsutstyr og tilhørende koplingsutstyr som ikke anses som utstyr eller sikkerhetssystem dersom de er integrert i anlegget på en slik måte at det i seg selv medfører brann eller eksplosjonsfare Det skal iverksettes nødvendige tiltak for å unngå forveksling av koplingsutstyr Alle nødvendige tiltak skal iverksettes for å sikre at området arbeidsplassen arbeidsutstyret og ethvert tilhørende koplingsutstyr er utformet konstruert notert installer brukt vedlikeholdt og holdt rent på en slik måte at eksplosjonsrisikoen reduseres til et minimum Dersom en eksplosjon skulle inntreffe skal alle nødvendige tiltak iverksettes for å stanse spredningen eller begrense den mest mulig Virksomheten skal iverksette egnede tiltak for i størst mulig grad å redusere risikoen for at arbeidstakerne og andre personer blir skadet av en eksplosjon Se forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer 15 nr 5 under regelverk Se også eksplosjonsfarlige atmosfærer helse og sikkerhet Utstyr og sikkerhetssystem Dersom ikke annet fremgår av eksplosjonsverndokumentet skal utstyr og sikkerhetssystem på alle områder der eksplosive atmosfærer kan dannes velges på grunnlag av kategoriene fastsatt i forskrift av 9 desember 1996 nr 1242 om utstyr og sikkerhetssystem til bruk i eksplosjonsfarlig område vedlegg I Særlig skal følgende utstyrskategorier brukes i de angitte soner forutsatt at utstyret er egnet for gasser damper eller tåker og eller støv som forekommer utstyr fra kategori 1 i sone 0 eller 20 utstyr fra kategori 1 eller 2 i sone 1 eller 21 utstyr fra kategori 1 2 eller 3 i sone 2 eller 22 Se forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer 16 under regelverk Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om elektrisk utstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 01 14 36 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg http lovdata no dokument SF forskrift 1998 11 06 1060 Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer 15 http lovdata no forskrift 2003 06 30 911 15 Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer 16 http lovdata no forskrift 2003 06 30 911 16 Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer 9 http lovdata no dokument SF forskrift 2003 06 30 911 KAPITTEL 2 9 Forskrift om utstyr og sikkerhetssystem til bruk i eksplosjonsfarlig område ATEX produktforskrift http lovdata no dokument SF forskrift 1996 12 09 1242 q Forskrift om utstyr og sikkerhetssystem Relevante lenker Guide til direktiv 94 9 EF om utstyr og sikkerhetssystem til bruk i eksplosjonsfarlig område http ec europa eu DocsRoom documents 10443 attachments 1 translations en renditions pdf Guide til direktiv 99 92 EF om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer http eur lex europa eu smartapi cgi sga doc smartapi celexplus prod DocNumber lg en type doc COMfinal an doc 2003 nu doc 515 Norsk elektroteknisk komité https www standard no toppvalg nek Tilsynsmyndighet Det lokale eltilsyn http www dsb no no Ansvarsomrader EL sikkerhet Elektriske produkter Import av elektriske produkter Det lokale elektrisitetstilsyn DLE Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Tilkopling og plassering av elektrisk utstyr Du må følge produsentens anvisninger når du skal plassere og koble til elektrisk utstyr Utstyr som er beregnet for å tilkoples av vanlige forbrukere kan avgi varme Dette gjelder blant annet lysutstyr radio og tv Slikt utstyr må plasseres slik at ventilasjon ikke hindres Visse typer lysutstyr som såkalte spotter avgir sterk varme Når din virksomhet bygger inn lysarmatur må du sørge for at brannsikkerhetsmessige egenskaper vurderes Som eier av virksomhet må du kjenne til blant annet merkebestemmelser og avstandskrav for plassering og bruk av de produkter som benyttes i virksomheten Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om elektrisk utstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 01 14 36 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg http lovdata no dokument SF forskrift 1998 11 06 1060 Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr eltilsynsloven http lovdata no dokument NL lov 1929 05 24 4 q Lov om tilsyn med elektriske Publikasjoner Er ditt hjem elsikkert http www dsb no Global Publikasjoner Tidligere Andre er huset ditt elsikkert pdf Erklæring om at utførelse er i samsvar med forskrift om maritime elektriske anlegg 6 https www altinn no no Skjema og tjenester Etater Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Erklaring om at utforelse er i samsvar med forskrift om maritime elektriske anlegg 6 Tilsynsmyndighet Det lokale eltilsyn http www dsb no no Ansvarsomrader EL sikkerhet Elektriske produkter Import av elektriske produkter Det lokale elektrisitetstilsyn DLE Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Elektriske lavspenningsanlegg Elektriske lavspenningsanlegg Elektriske lavspenningsanlegg omfatter anlegg til bygningsinstallasjoner alarm og signalanlegg samt kommunikasjonsanlegg Lover og forskrifter regulerer hvem som får utføre reparere og vedlikeholde elektriske anlegg og hvordan disse skal utføres Myndighetene stiller krav både til deg som eier til deg som utfører og til selve utstyret under følgende områder kvalifikasjonskrav sikkerhetskrav krav til planlegging og utførelse av elektriske anlegg dokumentasjonskrav elektriske påvirkninger av omgivelsene Som eier er du ansvarlig for at arbeid utført på det elektriske anlegget utføres av kvalifisert personell Hvis eier og bruker av elektriske anlegg og elektrisk utstyr ikke selv har den nødvendige kompetanse plikter han eller hun å påse at den som skal forestå planlegging utførelse og vedlikehold inkludert reparasjon er kvalifisert til de oppgaver som skal utføres Les mer om kvalifikasjonskrav i forskrift om kvalifikasjoner for elektrofagfolk 11 17 Sikkerhetskrav Et elektrisk anlegg må oppfylle forskriftens sikkerhetskrav Mennesker og husdyr må beskyttes mot fare som kan oppstå ved direkte berøring av spenningsførende deler av anlegg og utstyr Videre må anlegget være utført slik at det ikke er noen fare for at brennbare materialer antennes på grunn av høy temperatur eller elektrisk lysbue Les mer om sikkerhetskrav for elektriske anlegg i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 20 Krav til planlegging og utførelse av elektriske anlegg Det elektriske anlegget må være tilpasset forutsatt bruk Begrepet el sikkerhet innebærer blant annet en vurdering av alle de forhold som gjelder anleggets bruksområde som skal sikre at det blir egnet til formålet for eksempel ved hjelp av risikovurderinger Les mer om egnethetskravet i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 16 Dokumentasjonskrav Som eier må du oppbevare dokumentasjon på det elektriske anlegget Dokumentasjonen må oppdateres hver gang det gjøres forandringer på det elektriske anlegget Før nytt anlegg tas i bruk og etter hver endring må den som er ansvarlig for utførelsen eller endringen av anlegget sørge for at det er kontrollert og prøvet for å sikre at det tilfredsstiller alle kravene i forskriften Enhver som er ansvarlig for prosjektering utførelse eller endring av anlegg skal utstede en erklæring om samsvar med sikkerhetskravene i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg kap V Les mer om krav til dokumentasjon i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 12 Krav til elektriske påvirkninger av omgivelsene Elektriske anlegg skal være planlagt utført og vedlikeholdt slik at de ikke frembringer elektriske og elektromagnetiske forstyrrelser som overstiger et nivå der radio tv telekommunikasjonsapparater og andre apparater eller anlegg ikke kan virke etter hensikten Anlegget og det utstyret som inngår i dette må ha tilstrekkelig indre immunitet overfor ytre elektromagnetisk påvirkning slik at anlegget kan fungere sikkert og etter hensikten For at kravene til elektromagnetisk forenlighet EMC skal oppfylles må du ved planlegging og utførelse av et anlegg ta hensyn til de instrukser som produsenten av hver enkelt del har gitt med hensyn til EMC Les mer om krav til elektriske påvirkninger av omgivelsene i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 33 Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om elektrisk utstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 01 14 36 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg http lovdata no dokument SF forskrift 1998 11 06 1060 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 12 http lovdata no forskrift 1998 11 06 1060 12 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 16 http lovdata no forskrift 1998 11 06 1060 16 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 20 http lovdata no forskrift 1998 11 06 1060 20 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 33 http lovdata no forskrift 1998 11 06 1060 33 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg kap V http lovdata no dokument SF forskrift 1998 11 06 1060 q Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg kap KAPITTEL 6 Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg http lovdata no dokument SF forskrift 2013 06 19 739 Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr 11 17 http lovdata no dokument SF forskrift 2013 06 19 739 KAPITTEL 4 Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer ATEX brukerforskrift http lovdata no dokument SF forskrift 2003 06 30 911 Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg http lovdata no dokument SF

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Skriv-ut-krav/?printmode=true&printlong=true&bransjeid=5401 (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Alle krav til jordbruk - Regelhjelp.no
    tvangsmulkt Tilleggsinformasjon Regelverk Avfallsforskriften http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 q avfallsforskriften Forurensningsloven 28 om forbud mot forsøpling http lovdata no lov 1981 03 13 6 28 Forurensningsloven 32 om håndtering av næringsavfall http lovdata no lov 1981 03 13 6 32 Publikasjoner Mer om kildesortering http nyheter sortere no om sortere no Veileder om beregning av kommunale avfallsgebyr http www miljodirektoratet no no Publikasjoner Publikasjoner 2004 Januar Veileder om beregning av kommunale avfallsgebyr miljodirektoratet no Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Kommunen http app norge no styresmakter liste asp el 66 nside kommune Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no PCB kondensatorer i lysarmatur PCB kondensatorer i lysarmaturer fra før 1980 er forbudt å ha i bruk I kondensatorer i lysarmaturer fra 1960 1980 er det stor sannsynlighet for å finne PCB Dersom du ikke kan dokumentere at dine gamle lysarmaturer ikke inneholder PCB skal de skiftes ut Hvor finner man PCB kondensatorer Utendørs i kvikksølvdamplamper fra årene 1960 79 i vei og banebelysning lysløyper og annet i lysrørarmaturer fra 1965 79 på bygg tankanlegg oljeplattformer i lagerhaller og annet Innendørs i lysrørarmaturer fra perioden1965 80 i større bygg som kontorbygg industri og lagerlokaler skoler og sykehus kan også finnes i lysrørsarmaturer i kjellere garasjer og lignende i private boliger Hvordan finner du ut om en kondensator inneholder PCB Normalt trenger man fagfolk elektriker for å kontrollere armaturen I et lysarmatur der kondensatoren ikke er skjult kan du forsøke å sjekke årstallet Det kan for eksempel stå slik 7 69 juli1969 eller 42 69 uke 42 1969 eventuelt skråstrek istedenfor punktum Årstallet er viktigst Hvis kondensatoren er fra 1960 79 skal den i utgangspunktet regnes som PCB holdig eventuelt må den analyseres for å utelukke PCB Forsvarlig håndtering av avfall med PCB Kasserte kondensatorer med PCB skal leveres hele til mottak for farlig avfall Kondensatorene kan også leveres som EE avfall som en del av lysarmaturen Les mer om farlig avfall Tilleggsinformasjon Regelverk Produktforskriften 2 1 om PCB holdige produkter http lovdata no forskrift 2004 06 01 922 2 1 Publikasjoner Identifisering av PCB i norske bygg http rvofond no upload 2012 02 24 pcb veileder revidert pdf Relevante lenker Om PCB på miljodirektoratet no http miljodirektoratet no no Tema Kjemikalier Miljogifter PCB PCB NO et nettsted mot spredning av miljøgiften PCB http www pcb no Tilsynsmyndighet Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Farlig avfall Farlig avfall skal håndteres forsvarlig og leveres til godkjent mottak Dersom din bedrift genererer mer enn 1 kg farlig avfall i året plikter du å levere avfallet hvert år Tilleggsinformasjon for jordbruk Eksempler på farlig avfall for bransjen er rester av plantevernmidler drivstoffrester spillolje hydraulikkolje og emballasje for disse stoffene Andre typer farlig avfall kan f eks være blybatterier fra biler eller traktorer oppladbare batterier sparepærer løsemidler maling lakk og lim impregnert trevirke isolerglassruter med PCB og asbestholdig avfall Levering til godkjent mottaker Farlig avfall som oppstår i din virksomhet skal leveres til en virksomhet som har tillatelse til å håndtere farlig avfall Du har selv et ansvar for å vurdere om avfallet er farlig eller ikke På miljodir nofinner du en veileder om håndtering av farlig avfall som er ment som en hjelp i dette arbeidet Kommunen skal sørge for at det finnes et tilbud for mottak av farlig avfall fra husholdninger og virksomheter med mindre mengder farlig avfall Virksomheter skal ikke levere farlig avfall til mottak som er beregnet for husholdningsavfall Det farlige avfallet skal leveres minst én gang i året men trenger ikke leveres før den totale mengden overstiger ett kg Virksomheter skal betale for håndtering av sitt avfall og det kan være hensiktsmessig å innhente flere tilbud før levering Legges virksomheten ned eller stanser dere driften i mer enn tre måneder må du sørge for å levere det farlige avfallet umiddelbart Fyll ut deklarasjonsskjema Når din virksomhet leverer farlig avfall må du fylle ut et deklarasjonsskjema godkjent av Miljødirektoratet Skjemaet gir opplysninger om blant annet din virksomhet om avfallets mengde farlige egenskaper og sammensetning Deklarasjonsskjemaet skal følge avfallet ved videre transport Skjemaet får du ved å henvende deg til den som mottar avfallet Når avfallet er levert vil du få kopi av utfylt deklarasjonsskjema som kvittering Denne er viktig som bevis på at du har levert avfallet på lovlig vis Sikker emballasje Ved levering av farlig avfall skal både du og den som håndterer det farlige avfallet sørge for at avfallet er emballert slik at det er egnet for lagring og transport Det er en fordel om avfallet leveres i originalemballasjen hvis denne fortsatt er egnet for transport og lagring Farlig avfall skal merkes på emballasjen med deklarasjonsskjemaets løpenummer Merkingen skal være lett synlig og bestandig mot fysiske og klimatiske påvirkninger Tilleggsinformasjon Regelverk Avfallsforskriften kapittel 11 om farlig avfall http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 KAPITTEL 12 Avfallsforskriften kapittel 11 vedlegg 1 den europeiske avfallslisten http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 KAPITTEL 12 1 KAPITTEL 12 1 Avfallsforskriften kapittel 11 vedlegg 3 kriterier som gjør avfall til farlig avfall http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 KAPITTEL 12 3 KAPITTEL 12 3 Forskrift om transport av farlig gods http lovdata no dokument SF forskrift 2009 04 01 384 q forskrift om landtransport av farlig Publikasjoner Farlig avfall fra bygg og anlegg http www miljodirektoratet no no Publikasjoner 2013 September 2013 Farlig avfall fra bygg og anlegg miljodirektoratet no Om farlig avfall miljodirektoratet no http www miljodirektoratet no old klif publikasjoner 2023 ta2023 pdf Relevante lenker Batteriretur http www batteriretur no LOOP http www loop no avfallsvegviser Miljøstatus i Norge http www miljostatus no Om farlig avfall http miljodirektoratet no no Tema Avfall Farlig avfall på miljodirektoratet no Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Open brenning og brenning av avfall i småomnar Open brenning og brenning av avfall i småomnar er i utgangspunktet forbode Næringsavfall Open brenning av næringsavfall er alltid forbode dersom de ikkje har eit spesifikt løyve til det etter forureiningslova Det same gjeld forbrenning av næringsavfall i småomnar Lokale forskrifter kan opne for visse typar brenning utan løyve Open brenning av hushaldsavfall eller brenning av hushaldsavfall i småomnar kan vere lovleg dersom det ligg føre løyve etter forureiningslova eller dersom forureininga er rekna som vanleg Kommunen kan også vedta ei forskrift om open brenning og brenning av avfall i småomnar som presiserer kva typar vanleg forureining som er lovlege i den aktuelle kommunen Til vanleg forureining reknar ein til dømes halmbrenning i jordbruket flatebrenning i skogbruket og opptenning brenning av avispapir i vedomnen heime eller på hytta Dersom kommunen har vedteke forskrift om open brenning og brenning av avfall i småomnar vil denne forskrifta kunne opne for visse typar brenning utan løyve Det kan til dømes vere open brenning på grillinnretningar utepeisar kaffibål halmbrenning på stubb i jordbruket og brenning av avfallstrevirke i vedomn i hushaldet med unntak av impregnert og måla trevirke Kommunen er tilsynsmyndigheit Kommunen fører tilsyn med all open brenning og brenning av avfall i småomnar Kommunen kan mellom anna påleggje den som forureinar å sørgje for å stanse fjerne eller avgrense verknaden av forureininga gi forureiningsgebyr og melde ulovleg forureining til politiet På nettstaden Lovdata kan du finne om din kommune har fastsett lokale forskrifter om open brenning og brenning av avfall Tilleggsinformasjon Regelverk Forurensningsloven 7 om forbud mot forurensning http lovdata no lov 1981 03 13 6 7 Forurensningsloven 8 om begrensninger i plikten til å unngå forurensning http lovdata no lov 1981 03 13 6 8 Kommunale lokale forskrifter http www lovdata no for lf index kommu html Tilsynsmyndighet Kommunen http app norge no styresmakter liste asp el 66 nside kommune Helse og miljøfare kjemikalier og produkter Substitusjonsplikt Dersom verksemda di bruker eit produkt som kan føre til skade på helse og miljø skal de vurdere om de kan erstatte produktet med eit som er mindre skadeleg Dersom verksemda di bruker eit produkt som kan føre til skade på helse og miljø skal de vurdere om de kan erstatte produktet med eit som er mindre skadeleg Substitusjonsplikta betyr at du pliktar å erstatte helse og miljøfarlege kjemikaliar med mindre farlege alternativ dersom det kan skje utan urimeleg kostnad eller ulempe Erstatning av kjemikaliar må alltid vurderast heilskapleg med tanke på den faktiske risikoen som ulike alternativ kan utgjere Før erstatninga må eigenskapane ved dei nye kjemikaliane du planlegg å ta i bruk vere tilstrekkeleg dokumenterte med tanke på helse og miljøfare Kven gjeld substitusjonsplikta for Substitusjonsplikta gjeld for alle verksemder som bruker produkt som inneheld helse og miljøfarlege kjemikaliar Plikta inkluderer både bruk i drifta til verksemda og bruk som råvare i produkt som verksemda framstiller Substitusjonsplikta gjeld både for privat og offentleg sektor for produksjonsverksemder og tenesteytande verksemder Tilleggsinformasjon Regelverk Produktkontrolloven 3a om substitusjonsplikt http lovdata no lov 1976 06 11 79 3a Publikasjoner Fakta om substitusjonsplikten http www miljodirektoratet no no Publikasjoner Publikasjoner 2011 Februar Substitusjon miljodirektoratet no Substitusjonsplikten http www miljodirektoratet no no Publikasjoner Publikasjoner 2000 Januar ta1715 miljodirektoratet no Tilsynsmyndighet Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Begrensning i bruk av helse og miljøfarlige stoffer og produkter Mange helse og miljøfarlige stoffer og produkter er regulert i produktforskriften og REACH vedlegg XVII Enkelte farlige stoffer og produkter er det forbudt å produsere importere omsette og bruke Tilleggsinformasjon for bransjen Sprøytemidler plantevernmidler Mange tidligere vanlig brukte plantevernmidler er nå forbudt DDT aldrin klordan klordekon dieldrin endrin heptaklor mirex toxafen heksaklorbenzen heksabrombifenyl og lindan HCH er stoffer som på grunn av alvorlige effekter på miljø og helse ikke lenger er tillatt Alle plantevernmidler som benyttes skal være godkjent av Mattilsynet Et forbud kan gjelde generelt for visse produktgrupper eller for enkelte bruksområder Les mer om begrensningene her Les mer om produktforskriften her Oversikt over regulerte stoffer og produkter i produktforskriften og REACH vedlegg XVII På nettsiden http www miljodirektoratet no kjemikaliesok finner du en oversikt over stoffer stoffblandinger og produktgrupper som er regulert i produktforskriften og REACH vedlegg XVII Tilleggsinformasjon Regelverk Produktforskriften http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 922 q produktforskriften REACH forskriften http lovdata no dokument SF forskrift 2008 05 30 516 q REACH forskriften Publikasjoner REACH vedlegg XVII http www miljodirektoratet no no Regelverk Forordning Norsk uoffisiell versjon av konsolidert REACH vedlegg XVII begrensninger konsolidert versjon Tilsynsmyndighet Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Impregnert trevirke Det er strenge krav til import omsetning og bruk av CCA impregnert trevirke og kreosotimpregnert trevirke Krom eller arsenbehandlet trevirke CCA impregnert trevirke Det er forbudt å importere eksportere og omsette krom eller arsenbehandlet trevirke Eksisterende konstruksjoner med CCA impregnert trevirke kan fortsatt brukes Brukt trevirke kan bare gjenbrukes i næringsvirksomhet for nærmere spesifiserte bruksområder REACH vedlegg XVII post 19 og produktforskriften 2 11 Kreosotbehandlet trevirke Det er forbudt å importere eksportere omsette og ta i bruk eller gjenbruke kreosotbehandlet trevirke REACH vedlegg XVII post 31 Forbudet gjelder ikke kreosotbehandlet trevirke som skal benyttes i næringsvirksomhet av yrkesutøvere Forbudet gjelder heller ikke omsetning og gjenbruk av brukt trevirke som er kreosotbehandlet før 01 07 03 Det er uansett forbudt å bruke kreosotbehandlet trevirke inne i bygninger i leker eller på lekeplasser i parker hager og anlegg for rekreasjon og fritidsaktiviteter dersom dette kan medføre risiko for hyppig hudkontakt i produksjon av utemøbler til beholdere til dyrkingsformål emballasje som kan komme i kontakt med matvarer eller fôr eller andre materialer som kan forurense slike produkter Tilleggsinformasjon Regelverk Produktforskriften 2 11 om krombehandlet trevirke http lovdata no forskrift 2004 06 01 922 2 11 REACH forskriften http lovdata no dokument SF forskrift 2008 05 30 516 q REACH forskriften Publikasjoner REACH vedlegg XVII http www miljodirektoratet no no Regelverk Forordning Norsk uoffisiell versjon av konsolidert REACH vedlegg XVII begrensninger konsolidert versjon Tilsynsmyndighet Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Aktsomhetsplikt Dersom du produserer importerer omsetter bruker eller på annen måte behandler et produkt som kan skade helse eller miljø skal du vise aktsomhet og treffe rimelige tiltak for å forebygge og begrense slike skader Aktsomhetsplikten følger av produktkontrolloven 3 og gjelder for produkter som ikke er regulert med tanke på sikkerhet for helse og miljø i særlover Kunnskapsplikt for importør og produsent Som importør eller produsent har du en særlig plikt til å vise aktsomhet du har kunnskapsplikt Det innebærer at du aktivt må skaffe deg den informasjon som er nødvendig for å kunne vurdere om produktet er helseskadelig eller miljøskadelig Du skal ha spesialkunnskaper om produktets art egenskaper og risikoforhold Hva kan skade helse og miljø Risiko for helseskade kan blant annen skyldes konstruksjonsfeil uhensiktsmessig konstruksjon i forhold til formålet mangel på sikkerhetsanordninger uheldig utforming innhold av farlige kjemikalier støy mangelfull informasjon Risiko for miljøskade skyldes først og fremst innhold av miljøskadelige kjemikalier Importører og forhandlere må ha tiltak for å unngå helse og miljøskader Dersom du importerer eller forhandler et produkt skal du forebygge at produktet medfører helseskade eller miljøforstyrrelse gjennom andres bruk av produktet Det stilles større krav til importør enn til forhandler Tiltaket skal bidra til trygg bruk innenfor rammen av det produktet er ment for eller den bruk som rimelig kan forventes Tiltaket skal også bidra til at produktet ikke medfører miljøskade ved forventet bruk eller som avfall Rimelige tiltak kan blant annet være advarselsmerking informasjon om helse og miljøfarlige egenskaper og virkninger bruksanvisninger forsvarlig emballering tilbakekall av produkter utbedring av produkter Særlig informasjonsplikt for forbrukerprodukter Hvis du importerer forbrukerprodukter plikter du å sørge for at bruker av produktet får tilstrekkelig og relevant informasjon Informasjonen skal være tydelig lett tilgjengelig og tilpasset brukerens behov Informasjonen skal sette forbruker i stand til å vurdere sikkerheten ved produktene Eksempler på informasjon er brukerveiledninger monteringsanvisninger og råd om bruk og vedlikehold av produktet Kravene til produktet i lov forskrift eller standard gjelder selv om det gis informasjon til forbruker Tilleggsinformasjon Regelverk Produktkontrolloven 3 om aktsomhetsplikt http lovdata no lov 1976 06 11 79 3 Tilsynsmyndighet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Bekjempningsmidler Bekjempningsmidler er kjemiske eller biologiske produkter som inneholder stoffer som skal hindre uønskede dyr bakterier sopp eller planter å gjøre skade på bl a skog avlinger og hus eller andre byggverk Bekjempningsmidler er strengt regulert i Norge Plantevernmidler Produkter som skal beskytte planter kalles sprøytemidler eller plantevernmidler Alle slike midler som benyttes i Norge i dag skal være godkjent av Mattilsynet Mange tidligere vanlig brukte plantevernmidler er nå forbudt i Norge og mange andre land på grunn av alvorlige effekter på miljø og helse Mattilsynet forvalter regelverket om bruken av plantevernmidler Les mer om bruken av plantevernmidler hos mattilsynet no Biocider Et biocidprodukt brukes for å forstyrre uskadeliggjøre eller på annen måte forhindre virkning av skadelige organismer Eksempler på produkttyper er treimpregneringsmidler bunnstoff til båter desinfeksjonsmidler insektrepellenter rottemidler og slimbekjempningsmidler til f eks resirkulert prosessvann og kjølevann Alle virkestoffer og selve biocidproduktet må oppfylle kravene i biocidforskriften for å kunne bli innført omsatt eller brukt i Norge Godkjenning av biocidprodukter kreves når det enkelte produkts aktive stoff er er godkjent i henhold til EUs biocidforordning Miljødirektoratet har hovedansvar for arbeidet med biocider Les mer om godkjenning av biocider og biocidprodukter Enkelte stoffer og produkter som tidligere ble brukt til impregnering eller som bekjempningsmidler har egenskaper som gjør at de i dag er forbudt eller strengt regulert Dette gjelder pentaklorfenol PCP tinnorganiske forbindelser kreosot kvikksølv arsen og krom jf produktforskriften Tilleggsinformasjon Regelverk Produktforskriften http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 922 q produktforskriften Tilsynsmyndighet Mattilsynet http www mattilsynet no Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Utslipp Nedgravde oljetanker Hvis du har en eller flere nedgravde oljetanker med en kapasitet til å oppbevare mer enn 3 200 liter olje skal du sikre at tanken er i betryggende stand Det er krav til å fjerne tanker som ikke er i bruk Kommunen bestemmer om og eventuelt hvor i kommunen disse bestemmelsene gjelder Du må kontrollere tankene Du som er ansvarlig for en nedgravd oljetank må kontrollere at tanken til enhver tid er i betryggende stand Kontrollen skal gjennomføres som periodiske tilstandskontroller eller ved et system for automatisk lekkasjeovervåking Kontrollen skal dokumenteres skriftlig Dokumentasjonen skal oppbevares av den ansvarlige og kontrolløren Kontrolløren skal forelegge dokumentasjonen for kommunen etter gjennomført tilstandskontroll Feil på tanken må utbedres En oljetank som ikke er i betryggende stand skal enten tas ut av bruk eller utbedres etter alminnelig aksepterte metoder En oljetank som er blitt utbedret kan ikke tas i bruk før det er gjennomført ny tilstandskontroll Hvis oljetanker midlertidig er ute av bruk Nedgravde oljetanker som midlertidig tas ut av bruk skal tømmes for olje og sikres slik at utilsiktet påfylling ikke kan forekomme Hvis oljetanker permanent er ute av bruk Tanker som permanent tas ut av bruk skal tømmes og graves opp Tanker som ikke kan gjenbrukes uten fare for lekkasje skal destrueres Kommunen kan i særlige tilfeller gi tillatelse til at tanker som permanent tas ut av bruk rengjøres og fylles med sand grus og lignende i stedet for oppgraving For gjenfylte og oppgravde kondemnerte tanker skal påfyllingsanordningen fjernes eller sikres slik at utilsiktet påfylling eller forsøk på påfylling forhindres Gi melding til kommunen Den ansvarlige for en nedgravd oljetank skal gi skriftlig melding om tanken til kommunen Tilleggsinformasjon Regelverk Forurensningsforskriften kapittel 1 om nedgravde oljetanker http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 931 KAPITTEL 1 1 KAPITTEL 1 1 Tilsynsmyndighet Kommunen http app norge no styresmakter liste asp el 66 nside kommune Utslipp av avløpsvann Utslipp av sanitært avløpsvann fra bygning med innlagt vann som ikke går til offentlig nett krever egen tillatelse Utslepp av sanitært avløpsvatn frå bygningar med innlagt vatn som ikkje går til offentleg nett krev eige løyve For anlegg inntil 2000 personekvivalentar pe skal du sende søknad med alle nødvendige opplysningar til kommunen Søknadsplikta gjeld uansett val av reinseløysing Du må difor søkje om utsleppsløyve også om utsleppet går til tett tank Kravet om løyve gjeld òg utslepp som aukar vesentleg Du må difor normalt søkje om nytt løyve dersom du planlegg å auke belastninga på eksisterande anlegg Søknadsplikta etter forureiningsforskrifta kapittel 12 eventuelt 13 avhengig av storleik gjeld ikkje dersom utsleppet skal koplast til offentleg avløpsnett i samsvar med plan og bygningslova 66 nr 2 om plikt til å kople til avløpsleidning Lokale forskrifter Enkelte kommunar har vedteke lokal forskrift med eigne føresegner Påslepp av oppmale matavfall til offentleg avløpsnett frå verksemder og hushald er forbode dersom kommunen ikkje i forskrift gjer unntak frå forbodet Forureiningsmyndigheit Dersom utsleppet er inntil 2000 personekvivalentar pe ved utslepp til ferskvatn eller inntil 10 000 pe ved utslepp til sjø er det kommunen som er forureiningsmyndigheit Dersom utsleppet er over 2000 pe ved utslepp til ferskvatn eller over 10 000 pe ved utslepp til sjø er det Fylkesmannen som er forureiningsmyndigheit Tilleggsinformasjon Regelverk Forurensningsloven kapittel 4 om avløpsanlegg http lovdata no dokument NL lov 1981 03 13 6 q Lov om vern mot forurensninger KAPITTEL 4 Plan og bygningsloven http lovdata no dokument NL lov 2008 06 27 71 q plan og bygningsloven Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Kommunen http app norge no styresmakter liste asp el 66 nside kommune Gjødsel kvalitet lagring og bruk Gjødsel skal du utnytte som en ressurs og du må bruke og lagre gjødsel slik at det ikke forårsaker forurensning Du må forebygge helsemessige og hygieniske ulemper ved bruk Reglene gjelder gjødsel herunder husdyrgjødsel avløpsslam silosaft og andre gjødselvarer Alle gjødselvareprodukter som omsettes med eller uten betaling med unntak av husdyrgjødsel skal være registrert av Mattilsynet dersom ikke Mattilsynet har bestemt annet Produktene skal være forsynt med en varedeklarasjon hvor du finner opplysninger om plantenæringsstoffer og eventuelle bruksbegrensninger Som bruker er det din plikt å gjødsle i forhold til eventuelle begrensninger både når det gjelder mengder og bruksrestreksjoner som påhviler gjødselproduktene For å sikre at gjødsel brukes som en ressurs er det krav til at alle gjødselvarer inngår i gjødselplanleggingen Lagring av gjødselvarer av organisk opphav husdyrgjødsel slam silo andre organiske gjødselvarer Gjødselvareforskriftens kapittel 6 stiller konkrete krav til hvor og hvordan gjødselvarer skal lagres for å forhindre forurensning Anlegg for husdyrhold og lagring av husdyrgjødsel og avløpsslam må ikke plasseres på flomutsatte områder eller så nær vassdrag brønn eller annet vannforsyningssystem at det medfører fare for forurensning Nybygg utvidelse og utbedringer skal godkjennes av kommunen Tilstrekkelig lagringskapasitet til at husdyrgjødsel kan spres i den tillatte perioden er nødvendig Du må minimum ha lagringskapasitet for 8 måneder Lager for flytende gjødsel skal ha tette konstruksjoner i golv vegger porter og luker slik at gjødsel og urin ikke renner ut Fast strøblandet gjødsel med tørrstoff mindre enn 25 prosent lagres på tett botnplate med tette kanter sluk og tett oppsamlingskum for avsig Fast strøblandet gjødsel med tørrstoff mer enn 25 prosent kan lagres direkte på bakken Dersom kommunen bestemmer det skal du dekke til slik gjødsel mot nedbør Du må fjerne gjødsla fra utegarder og pelsdyranlegg regelmessig og minst en gang i året Silopressaft fra silo rundballer mv skal du samle opp lagre og disponere slik at den ikke fører til forurensning eller fare for forurensning For alle silolager gjelder krav om tett anlegg med oppsamling av pressaft For bakkesilo utesilo skal det være tett bunnplate med tette kanter sluk og oppsamlingsanlegg for pressaft Bruk av gjødsel mengder og type arealer For noen typer gjødselvare gjelder mengde og arealbruksbegrensinger Dette for å begrense risiko for miljøforurensning og dyresjukdommer og av hensyn til folkehelsen Det er du som bruker som har plikt til å overholde eventuelle bruksbegrensninger Gjødselvarer produsert av avfall inkludert avløpsslam er merket med kvalitetsklasse i forhold til tillatt mengde som kan spres per dekar Animalske proteiner Det er forbudt å bruke organisk gjødsel og jordforbedringsmidler som inneholder bearbeidede animalske proteiner på eng og beiteområder hvis graset skal brukes som fôr til produksjonsdyr før 21 dager etter spredning Uansett karantenetid er det forbudt å bruke ren ublandet bearbeidet animalsk protein kjøttbenmel på eng og beiteområde Den som har ansvar for eng og beitearealer hvor produksjonsdyr har tilgang og det er spredt slik gjødsel jorforbedringsmiddel skal oppbevare dokumentasjon over forholdet i to år Jf biproduktforskriften se forordning EF nr 181 2006 Krav til spredning og nedmolding jf gjødselvareforskriften 23 Spredning uten nedmolding nedfelling er tillatt fra våronnstart til 1 september I området svenskegrensa til Lindesnes er det lov å dispensere på spredetidspunkt men kun etter enkeltvedtak og ikke etter forskrift se 23 3 ledd i forskrift om gjødselvarer mv av organisk opphav Spredning med nedfelling nedmolding er tillatt frem til 1 november Kommunen kan ved forskrift eller enkeltvedtak forby spredning av gjødselsvarer i hele eller deler av perioden fra og med 1 september til 1 november i områder med alvorlig forurensning eller fare for alvorlig forurensning Det er forbudt å spre gjødselvarer på frossen og snødekt mark og i perioden 1 november til 15 februar Ved svært spesielle forhold kan kommunen gi dispensasjon fra spredetidspunktene ved enkeltvedtak Spesielle regler for husdyrgjødsel For husdyrgjødsel er det krav til spredeareal og dette beregnes etter hvilket dyreslag gjødselen stammer fra se GDE gjødselkalkulator Kommunen kan stille strengere krav til spredeareal i områder med alvorlig forurensning eller fare for alvorlig forurensning I tillegg er det mengdebegrensning på total nitrogen fra husdyrgjødsel på 17 kg N per da i deler av de fylker og kommuner som drenerer til sårbare områder definert etter nitratdirektivet Områdene er Glommavassdraget medregnet Lågen og Vorma Haldenvassdraget og øvrige området med avrenning til Oslofjorden mellom svenskegrensa og Strømstangen fyr ved Fredrikstad samt indre Oslofjord 24 1 ledd i forskrift om gjødselvarer av organisk opphav lenke nederst på siden Regler for nedmolding av husdyrgjødsel Nedfelling nedmolding straks og senest innen 18 timer for husdyrgjødsel på åpen åker Regler for lukt Ved plassering av pelsdyranlegg og ved nyetablering av husdyrrom gjødselanlegg må det legges vekt på at topografi vegetasjon og vindretning er slik at plasseringen ikke fører til unødvendige luktproblemer Tilleggsinformasjon Tilsynsmyndighet Kommunen http app norge no styresmakter liste asp el 66 nside kommune Mattilsynet http www mattilsynet no Bakkeplanering tilrettelegging for maskinell jordbruksdrift Dine anlegg eksisterende og nye må være innrettet slik at det ikke oppstår eller er fare for forurensning erosjon fra planeringsfeltet Planeringsfeltets beliggenhet i forhold til vassdrag og vassdragets forurensningstilstand vil normalt være avgjørende for om planering kan tillates Hva regnes som bakkeplanering Med bakkeplanering forstås arbeidet med å gjøre brattlendt eller kupert dyrkbart og tidligere dyrket areal skikket for maskinell jordbruksdrift Det regnes som planering når det forflyttes masse som berører et areal på minst 1 0 dekar Søknad Hvis du skal anlegge et planeringsfelt må du sende forenklet søknad til kommunen Kommunens behandling av forenklet søknad kan få ett av flere utfall Kommunen treffer vedtak om at planeringen ikke trenger tillatelse etter bestemmelsene i kapittel 4 i forurensningsforskriften Forurensningen fra planeringsfeltet vurderes da som lovlig uten godkjent plan såfremt anlegget oppfyller øvrige krav til planeringsfelt som bestemmelsene i dette kapitlet setter Kommunen avgjør at planeringen trenger tillatelse etter bestemmelsene i kapittel 4 i forurensningsforskriften Du blir da bedt om å levere inn fullstendig søknad med plan for planeringstiltaket til kommunen Kommunen vil legge miljømessige og forurensningsmessige forhold til grunn når de vurderer om tillatelse kan gis Kommunen kan også fatte vedtak om at planeringen ikke tillates Godkjent plan En fullstendig søknad skal inneholde en plan for planeringen Planen må du utarbeide i samsvar med Tekniske retningslinjer for anlegg drift og vedlikehold av planeringsfelt fastsatt av Landbruksdepartementet Planen skal godkjennes av kommunen før du kan starte arbeidet på planeringsfeltet Rene masser Masser som skal brukes til oppfylling på planeringsfelter må ikke være forurenset Klage I henhold til forurensningsforskriften 41 5 jf forvaltningsloven kapittel VI kan du klage på vedtak fattet av kommunen Fylkesmannen avgjør klagen Du sender klagen via kommunen Tilleggsinformasjon Regelverk Forurensningsforskriften kapittel 4 om anlegg drift og vedlikehold av planeringsfelt http www lovdata no for sf md td 20040601 0931 006 html Publikasjoner Tekniske retningslinjer for anlegg drift og vedlikehold av planeringsfelt pdf fil på odin no http www regjeringen no nb dep lmd dok Veiledninger og brosjyrer 1989 Tekniske retningslinjer for anlegg drift og vedlikehold av planeringsfelt html id 87381 Tilsynsmyndighet Kommunen http app norge no styresmakter liste asp el 66 nside kommune Plikt til å unngå forurensning Ingen har lov å forurense eller gjøre noe som kan føre til forurensning uten at dette skjer i henhold til en tillatelse eller forskrift Tilleggsinformasjon for jordbruk Forurensningene fra jordbruket kan være betydelige Bl a kan utslipp av næringssalter organisk stoff og miljøgifter føre til forurensning av vassdrag grunnvann og sjøområder Jordbrukeren har plikt til å unngå forurensning men alminnelig forurensning fra landbruk er unntatt fra forurensningsloven så fremt det ikke er fastsatt særskilte regler Det finnes særlige regler for bruk og lagring av husdyrgjødsel slam og silopressaft Les mer etablering drift og vedlikehold av planeringsfelt Les mer Kommunen er tilsynsmyndighet for disse bestemmelsene Ved fare for forurensning skal den ansvarlige sørge for tiltak for å hindre at den inntrer Har forurensningen skjedd skal den ansvarlige sørge for tiltak for å stanse fjerne eller begrense virkningen av den Med forurensning forstås tilførsel av fast stoff væske eller gass til luft vann eller i grunnen støy og rystelser påvirkning av temperaturen som er eller kan være til skade eller ulempe for miljøet Tilleggsinformasjon Regelverk Forurensningsloven 6 og 7 http lovdata no lov 1981 03 13 6 6 Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Løyve til forureining Forureiningsmyndigheita kan etter søknad gi løyve til ei verksemd som kan føre til forureining Dersom verksemda ikkje fører med seg nemneverdige skadar eller ulemper trengst ikkje løyve Det avgjerande er storleiken karakteren og omfanget av eventuelle utslepp Verksemda di pliktar sjølv å vurdere om det er nødvendig å søkje om løyve Tilleggsinformasjon for jordbruk Anlegg for fjørfeavl og svineavl skal ha tillatelse konsesjon dersom de overstiger følgende produksjonsgrenser a 40 000 plasser til fjørfe b 2 000 plasser til produksjonssvin over 30 kg eller c 750 plasser til purker Når må du søkje om løyve Dersom du ønskjer å starte ei verksemd som kan forureine må du søkje forureiningsmyndigheita om løyve etter forureiningslova Det gjeld òg dersom du ønskjer å endre drifta ved ei verksemd som alt har fått løyve og endringane aukar forureininga eller fører til utslepp av andre typar forureining Tilleggsinformasjon Regelverk Forurensningsloven 11 om tillatelse http lovdata no lov 1981 03 13 6 11 Forurensningsloven 7 om forbud mot forurensning http lovdata no lov 1981 03 13 6 7 Publikasjoner Skjema og maler http www miljodirektoratet no Skjema på miljodirektoratet no Veiledning om søknad til utslippstillatelse http www miljodirektoratet no no Publikasjoner Publikasjoner 2012 Desember Veileder for soknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for landbasert industri pdf fil på miljodirektoratet no Relevante lenker Bedrifter med utslippstillatelse http www norskeutslipp no no Forsiden SectorID 90 på miljodirektoratet no Fiskeridirektoratet nettside for søknadsskjema http www fiskeridir no akvakultur skjema Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Fyringsanlegg for rene brensler Olje gass kull og rent biobrensel som for eksempel ubehandlet trevirke er rene brensler Forbrenning av rene brensler er regulert i forurensningsforskriftens kapittel 27 Reguleringen gjelder for anlegg med en innfyrt termisk effekt 1 50 MW fra og med 1 MW til og med 50 MW Rene brensler er definert som oljer gass kull og biobrensel Forskriften regulerer ikke anlegg som brenner forurenset trevirke Dersom du skal starte et anlegg for rene brensler må du sende melding på eget skjema til Fylkesmannen Forskriftskapittelet fastsetter krav til utslipp av støv NOx og CO fra eksisterende og nye fyringsenheter Det stiller også krav til utslippsmålinger og journalføring Forbrenning av avfall Returtreflis er forurenset og kan ikke regnes som rene brensler Returtreflis som ikke er forurenset i en slik grad at den er omfattet av avfallsforskriftens kapittel 10 kan forbrennes etter tillatelse fra Fylkesmannen på særskilte vilkår Forbrenning av annet avfall krever tillatelse etter avfallsforskriftens kapittel 10 Eksempler på dette er treavfall som kan inneholde halogenerte organiske forbindelser eller tungmetaller som følge av overflatebehandling eller impregnering eller treavfall som er klassifisert som farlig avfall Les mer om forbrenning av avfall Oljekjeler har særskilte krav Om din virksomhet forbrenner tung fyringsolje i fyringsanlegg uten røkgassrensing skal ikke svovelinnholdet overstige 1 00 vektprosent For lettolje er grense for svovelinnhold 0 1 vektprosent Dersom svovelinnholdet er høyere må du søke om tillatelse etter forurensningsforskriftens kapittel 8 I Oslo og Drammen er det forbudt å forbrenne tung fyringsolje uten særskilt tillatelse Tilleggsinformasjon Regelverk Forurensningsforskriften kapittel 8 om svovelinnhold i ulike oljeprodukter http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 931 KAPITTEL 3 2 KAPITTEL 3 2 Forurensningsforskriften kapittel 27 om forurensninger fra forbrenningsanlegg med rene brensler http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 931 KAPITTEL 8 4 KAPITTEL 8 4 Forurensningsloven 11 om tillatelse http lovdata no lov 1981 03 13 6 11 Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no El sikkerhet jordbruk Elektrisk utstyr Bruk av elektrisk utstyr Du må kun bruke elektrisk utstyr til det utstyret er konstruert for Mennesker og husdyr skal være beskyttet mot fare som kan oppstå ved direkte berøring av spenningsførende deler på elektrisk utstyr Generelle krav til bruk Produsent importør eller den som på annen måte markedsfører elektrisk utstyr har ansvaret for at utstyret er konstruert og produsert i henhold til gjeldende regelverk Utstyret skal brukes i henhold til sitt formål Sikkerheten er ikke alltid bygget inn i produktet og du har derfor et selvstendig ansvar for bruken av utstyret Se forskrift om elektrisk utstyr 10 under regelverk Beskyttelse mot elektriske støt ved normal bruk Mennesker og husdyr skal være beskyttet mot fare som kan oppstå ved direkte berøring av spenningsførende deler av anlegg og utstyr Dette kan oppnås ved å hindre at mennesker og dyr blir utsatt for strømgjennomgang å begrense slik strøm til ufarlig størrelse I forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 20 står det Mennesker og husdyr skal være beskyttet mot fare som kan oppstå ved direkte berøring av spenningsførende deler av anlegg og utstyr Sjekkpunkter for eier Dette er punkter du som eier av virksomhet bør sjekke i forhold til elektrisk utstyr Elektrisk utstyr skal være CE merket Se forskrift om elektrisk utstyr 14 under regelverk All sikkerhetsinformasjon for produktet skal være på norsk Se forskrift om elektrisk utstyr 13 under regelverk Sett deg nøye inn i hvordan produktet skal brukes og vedlikeholdes Følg anvisningene fra produsenten Ikke monter elektrisk utstyr som det ikke er tillatt å montere selv Se brosjyre om hva en kan gjøre selv under publikasjoner Sjekk merking av produkt forpakning eller hylle når du kjøper elektrisk materiell Materiell som er ment for forbruker og er beregnet på å kunne inngå i et fast elektrisk anlegg skal installeres av en registrert installasjonsvirksomhet Dette skal du få informasjon om i butikken før du kjøper materiellet Ikke monter elektrisk utstyr selv hvis du ikke er sikker på hvordan det skal gjøres Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om elektrisk utstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 01 14 36 Forskrift om elektrisk utstyr 10 http lovdata no forskrift 2011 01 14 36 10 Forskrift om elektrisk utstyr 13 http lovdata no forskrift 2011 01 14 36 13 Forskrift om elektrisk utstyr 14 http lovdata no forskrift 2011 01 14 36 14 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg http lovdata no dokument SF forskrift 1998 11 06 1060 Internkontrollforskriften http lovdata no dokument SF forskrift 1996 12 06 1127 q Internkontrollforskriften Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr eltilsynsloven http lovdata no dokument NL lov 1929 05 24 4 q Lov om tilsyn med elektriske Publikasjoner Er ditt hjem elsikkert http www dsb no Global Publikasjoner Tidligere Andre er huset ditt elsikkert pdf Relevante lenker Norsk elektroteknisk komité https www standard no toppvalg nek Tilsynsmyndighet Det lokale eltilsyn http www dsb no no Ansvarsomrader EL sikkerhet Elektriske produkter Import av elektriske produkter Det lokale elektrisitetstilsyn DLE Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Elektrisk utstyr i eksplosjonsfarlige atmosfærer Anlegg utstyr sikkerhetssystem og eventuelt tilhørende koplingsutstyr skal tas i bruk bare dersom det fremkommer av eksplosjonsverndokumentet at de trygt kan brukes i eksplosjonsfarlige atmosfærer Risikovurdering av eksplosjonsfare Det skal foretas en helhetsvurdering av de særlige farer som eksplosiv atmosfære skaper ved virksomheten Som et minimum skal dette vurderes a sannsynligheten for at eksplosive atmosfærer vil dannes og varigheten av disse b sannsynligheten for at tennkilder herunder elektrostatiske utladninger vil være til stede og bli aktive og virksomme c anlegg anvendte stoffer prosesser og deres eventuelle innvirkning på hverandre d omfanget av de forventede virkningene Områder hvor åpninger er eller kan tilknyttes andre områder områder der det kan dannes eksplosive atmosfærer skal tas i betraktning når eksplosjonsfarene vurderes I forbindelse med risikovurderingen skal din virksomhet utarbeide og ajourføre et eksplosjonsverndokument Se forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer 9 under regelverk Vernetiltak ved eksplosjoner Virksomheten må vurdere fare ved bruk av arbeidsutstyr og tilhørende koplingsutstyr som ikke anses som utstyr eller sikkerhetssystem dersom de er integrert i anlegget på en slik måte at det i seg selv medfører brann eller eksplosjonsfare Det skal iverksettes nødvendige tiltak for å unngå forveksling av koplingsutstyr Alle nødvendige tiltak skal iverksettes for å sikre at området arbeidsplassen arbeidsutstyret og ethvert tilhørende koplingsutstyr er utformet konstruert notert installer brukt vedlikeholdt og holdt rent på en slik måte at eksplosjonsrisikoen reduseres til et minimum Dersom en eksplosjon skulle inntreffe skal alle nødvendige tiltak iverksettes for å stanse spredningen eller begrense den mest mulig Virksomheten skal iverksette egnede tiltak for i størst mulig grad å redusere risikoen for at arbeidstakerne og andre personer blir skadet av en eksplosjon Se forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer 15 nr 5 under regelverk Se også eksplosjonsfarlige atmosfærer helse og sikkerhet Utstyr og sikkerhetssystem Dersom ikke annet fremgår av eksplosjonsverndokumentet skal utstyr og sikkerhetssystem på alle områder der eksplosive atmosfærer kan dannes velges på grunnlag av kategoriene fastsatt i forskrift av 9 desember 1996 nr 1242 om utstyr og sikkerhetssystem til bruk i eksplosjonsfarlig område vedlegg I Særlig skal følgende utstyrskategorier brukes i de angitte soner forutsatt at utstyret er egnet for gasser damper eller tåker og eller støv som forekommer utstyr fra kategori 1 i sone 0 eller 20 utstyr fra kategori 1 eller 2 i sone 1 eller 21 utstyr fra

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Skriv-ut-krav/?printmode=true&printlong=true&bransjeid=5401&allekrav=true (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Lenker regelverk - Alle kategorier - Jordbruk - Regelhjelp.no
    velting Krav til utførelsen av vedlikeholdsarbeid av arbeidsutstyr Produsentforskriften kapittel 3 Førervern på gamle traktorer Brann og eksplosjonsvern ADR RID 2015 Forskrift 1 april 2009 nr 384 om landtransport av farlig gods Brann og eksplosjonsvernloven 6 om eiers plikter Brann og eksplosjonsvernloven 8 om plikt til internkontroll Brann og eksplosjonsvernlovens 5 om den enkeltes plikt Forskrift om brannforebyggende arbeid og tilsyn kapittel 8 med veiledning om andre forebyggende plikter Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 2 1 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 2 2 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 2 4 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn kapittel 3 om krav til organisatoriske tiltak i særskilte brannobjekter Forskrift om håndtering av brannfarlig reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen Forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff kapittel 7 Forskrift om landtransport av farlig gods Forskrift om transportabelt trykkutstyr Internkontrollforskriften 5 om innholdet i det systematiske HMS arbeidet Lov om planlegging og byggesaksbehandling plan og bygningsloven Plan og bygningslovgivningen for bygg oppført før 1997 El sikkerhet Forskrift om elektrisk utstyr Forskrift om elektrisk utstyr 10 Forskrift om elektrisk utstyr 13 Forskrift om elektrisk utstyr 14 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 12 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 16 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 20 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 33 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg kap V Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr 11 17 Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer ATEX brukerforskrift Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer 15 Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer 16 Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer 9 Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg Forskrift om utstyr og sikkerhetssystem

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Lenker-regelverk/?bransjeid=5401&kategoriid=-1 (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Nyheter 2015 - Regelhjelp.no
    Teknisk forskning prøving og analyse Trelastindustrien Undervisning Vannforsyning oppsamling distribusjon og rensing av vann Vaskeri og renseri Vedlikehold og reparasjon av motorvogner Veterinær og andre dyrehelsetjenester 2015 2014 2013 2012 2011 Tidspress på jobben En europeisk undersøkelse blant nesten 50 000 arbeidsplasser i 36 land viser at Norge og de andre nordiske landene ligger på topp i Europa i opplevelsen av tidspress på jobben 01 10 15 Endringer i arbeidsmiljøforskriftene arbeid i høyden Arbeids og sosialdepartementet fastsatte 26 juni 2015 endringer i arbeidsmiljøforskriftene Endringene gjelder arbeid i høyden og klassifisering 10 07 15 Kontrollintervall for propanflasker av stål Presisering av kontrollintervall for propanflasker av stål 06 07 15 Endret regelverk for fylling av gassflasker for LPG propan 1 juli 2015 trådte nye regler for gassflasker for LPG i kraft Håndtering og oppbevaring av LPG reguleres av forskrift om håndtering av farlig stoff 02 07 15 Endringer i arbeidsmiljøloven I dag kommer det flere endringer i arbeidsmiljøloven Endringene som trer i kraft 1 juli gjelder midlertidige ansettelser arbeidstid aldersgrensene i arbeidsmiljøloven straff og kollektiv søksmålsrett 01 07 15 Arbeidsmiljøforskriftene på engelsk Arbeidstilsynet har oversatt arbeidsmiljøforskriftene til engelsk Alle de seks forskriftene kan du laste ned gratis fra www arbeidstilsynet no 01 07 15 Ny forskrift om utgangsstoffer for eksplosiver For å øke sikkerheten legges det nå begrensninger på 15 kjemikalier som kan bli brukt til framstilling av ulovlige eksplosiver Ny forskrift om håndtering av utgangsstoffer for eksplosiver trer i kraft 15 juni 2015 Alle ledd i omsetningskjeden og sluttbruker må iverksette rutiner og tiltak for å hindre at utgangsstoffer for eksplosiver kommer på avveie 23 06 15 Endringer i eksplosivforskriften Forskriftene endres på fire områder innenfor politiattester saluttering undervannssprengning og sikringsbestemmelser for oppbevaring av AN til produksjon av eksplosiver 27 05 15 Endrede minstelønnssatser i flere bransjer Tariffnemnda har fastsatt nye

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Nyheter/Nyheter-2015/?bransjeid=5401 (2016-01-04)
    Open archived version from archive