archive-no.com » NO » R » REGELHJELP.NO

Total: 1542

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".
  • Viktigste krav til lagring, lasting, lossing, parkering, bom- og kaianlegg - Regelhjelp.no
    1 og 2 om krav til det fysiske arbeidsmiljøet https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 4 Relevante lenker Faktaside om varme og kulde på jobben http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78340 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Allmennventilasjon Som arbeidsgiver skal du sørge for at luftkvaliteten i arbeidslokalene er fullt forsvarlig For å oppnå dette kreves normalt mekanisk allmennventilasjon med lufttilførsel og avtrekk Der farlige kjemikalier eller smittefarlige mikroorganismer avgis til inneluften er det helt nødvendig med mekanisk allmennventilasjon Ventilasjon er nødvendig for å fjerne eller tynne ut forurensninger som ikke kan unngås på annen måte Ventilasjon er også nødvendig for å oppnå et tilfredsstillende inneklima med hensyn til luftvolum temperatur trekk fuktighet med mer Vurder ventilasjonsbehovet Du bør vurdere ventilasjonsbehovet ut fra forurensning knyttet til tre forhold Personbelastning Forurensing fra personer betinger en luftmengde på 7 10 l s per person Bygning interiør og installasjoner Avdamping fra byggematerialer øker ventilasjonsbehovet med 0 7 2 5 l s per m 2 gulv Nye materialer gir sterkest avdamping Arbeid eller prosess Enhver forurensende aktivitet tilsier et tillegg i luftmengden dersom ikke effektive tiltak hindrer utslipp til luften Generelt bør luftbevegelsen gå fra ren til uren sone Ventilasjonssystem viktig ved farlige kjemikalier I virksomheter hvor farlige kjemikalier avgis til inneluften må du sørge for at ventilasjonssystemet utformes og dimensjoneres slik at konsentrasjonen av kjemikalier holdes på et fullt forsvarlig nivå Ventilasjon som innebærer resirkulering av luft som inneholder kreftfremkallende kjemikalier er ikke tillatt Feil ved ventilasjon og prosessavsug skal automatisk varsles dersom det er nødvendig av hensyn til arbeidstakernes helse og sikkerhet Ventilasjonskonsulenter kan hjelpe Som arbeidsgiver bør du søke bistand hos en ventilasjonskonsulent for å utforme og dimensjonere et ventilasjonsanlegg Det er viktig at konsulenten kjenner til hvor i lokalet de forskjellige arbeidsoperasjonene utføres Konsulenten må også få opplysninger om forurensningskilder som krever prosesstilpasset ventilasjon Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 4 4 1 og 2 om krav til det fysiske arbeidsmiljøet https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 4 Arbeidsplassforskriften 7 1 om ventilasjon og prosessavsug http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1356 KAPITTEL 7 7 1 Arbeidsplassforskriften 7 2 om resirkulering av luft i ventilasjonsanlegg http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1356 KAPITTEL 7 7 2 Publikasjoner Veiledning om klima og luftkvalitet på arbeidsplassen http www arbeidstilsynet no veiledning html tid 78036 på arbeidstilsynet no Veiledning til kjemikalieforskriften http www arbeidstilsynet no veiledning html tid 78045 på arbeidstilsynet no Relevante lenker Arbeidstilsynets veiledning til kjemikalieforskriften Gjennomføring av tiltak 5 ventilasjon http www arbeidstilsynet no artikkel html tid 78910 4 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Arbeid ved dataskjermarbeidsplass Arbeid ved dataskjerm tilrettelegging av arbeidsplassen Arbeidsgiver skal sørge for god tilrettelegging av dataarbeidsplassen herunder valg av utstyr tid til hvile og restituering synsundersøkelser og synshjelpemidler Arbeidsplassene skal være tilrettelagt og organisert slik at de gir trygghet mot fysiske og psykiske helseskader Ved utforming av arbeidsplassen skal det tas ergonomiske hensyn i vid forstand og arbeidsgiver skal stille egnede hjelpemidler til rådighet der det er nødvendig Typisk for arbeid ved dataskjerm er ensformige arbeidsbevegelser fastlåste arbeidsstillinger få arbeidsoperasjoner hyppige gjentakelser og høyt tempo Arbeidet stiller blant annet krav til synsfunksjon finmotorikk leseferdigheter og konsentrasjon Det er dokumentert sammenhenger mellom arbeid ved dataskjerm og utvikling av helseplager for eksempel plager i øyne hode nakke skuldre øvre rygg over og underarm håndledd og hud God tilrettelegging er viktig for å forebygge eller redusere slike helseplager For utvikling av arbeidsrelaterte muskelskjelettplager er lav kontroll over egne arbeidsoppgaver og lav støtte fra nærmeste leder også kjente risikofaktorer Hvem gjelder dette Bestemmelsene gjelder for arbeidstakere som utfører arbeidsoppgaver hvor dataskjerm jevnlig benyttes som arbeidsredskap De gjelder også når arbeidstakeren ikke benytter dataskjerm daglig i ulike typer kontrollrom ved sentralbord i call sentre mv Tilrettelegging og organisering Det stilles krav til arbeidsmiljøfaktorer som organisering opplæring variasjon og kontroll med egen arbeidssituasjon programvare og annet arbeidsutstyr oppfølging av arbeidstakers syn støy lysforhold og inneklima Arbeidsgiver skal sørge for relevante forebyggende tiltak på bakgrunn av kontinuerlig kartlegging og risikovurdering av arbeidsmiljøet herunder ved planlegging innkjøp av utstyr og oppfølging av dataskjermarbeidsplasser Utgangspunktet for tilrettelegging av dataskjermarbeidsplasser bør være universell utforming inkluderende design Dette innebærer at arbeidsplassen enkelt skal kunne tilpasses de ansattes individuelle behov og kunne suppleres med personlige hjelpemidler og utstyr Egen veiledning Arbeidstilsynet har utgitt en veiledning se lenke under publikasjoner som blant annet gir nærmere informasjon om arbeidsgivers plikter og hvem som omfattes av forskriften utfordringer og forutsetninger for en god skjermarbeidsplass den daglige arbeidsrutinen programvare utstyr og fysisk arbeidsmiljø synsundersøkelser og behov for databriller arbeidstakernes krav på opplæring og informasjon Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 10 1 om planlegging og tilrettelegging av arbeidet http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 10 10 1 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 7 1 om gjennomgående krav til risikovurdering http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 7 7 1 Forskrift om utførelse av arbeid 10 22 om krav til datautstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 1 10 22 Publikasjoner Veiledning om arbeid ved dataskjerm http www arbeidstilsynet no veiledning html tid 78040 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Organisering av gods og personaltrafikk på arbeidsplassen Ferdsel og atkomstveier på arbeidsplassen Som arbeidsgiver skal du sørge for at ferdsel på arbeidsplassen skjer på en slik måte at arbeidstakerne ikke utsettes for fare Atkomst Hvis det brukes transportmidler på atkomstveiene skal det være tilstrekkelig sikkerhetsavstand for gående Atkomstveier for kjøretøy skal plasseres i tilstrekkelig avstand fra dører porter veier for gående korridorer og trapper Arbeidstakerne skal være synlige I arbeidsområder hvor det er trafikk må arbeidstakerne være lett synlige Skilting og merking av kjøreveier Når det er nødvendig for sikkerheten skal kjøreveiene for kjøretøyer merkes De skal merkes med sammenhengende striper i en klar og synlig farge fortrinnsvis hvit eller gul Når trafikk inne på et arbeidsområde kan utgjøre en fare for sikkerheten skal du som arbeidsgiver sørge for å sette opp nødvendige skilt Informasjonen som gis ved skilting og signalgivning for sikkerheten skal være entydig og lett å forstå uansett personlige forutsetninger eller språklig og kulturell bakgrunn Gangvei Fast gangvei i arbeidslokalet må ikke legges under områder for vertikal varetransport Dette av hensyn til fare for fallende gjenstander og lignende Transportveier bør være merket Av sikkerhetshensyn må fast gangvei i arbeidslokalet ha tilstrekkelig fri bredde og sikt for trafikken Noen interne regler for ferdsel Trygge atkomstveier fra offentlig område til arbeidslokaler mellom personalrom og de enkelte arbeidsplasser mellom arbeidsplassene Kjørebanene skal være i tilstrekkelig sikkerhetsavstand for gående i tilstrekkelig avstand fra dører porter veier for gående korridorer og trapper ryddige merket Fast gangvei i arbeidslokalet må ikke legges under områder for vertikal varetransport Dette av hensyn til fare for fallende gjenstander og lignende må ha tilstrekkelig fri bredde og sikt for trafikken Der hvor det er vanskelig å opprette faste sikkerhetsavstander må det lages rutiner som sikrer gående mot farlige situasjoner Underlaget skal være jevnt og ikke forårsake snubling Dersom gulvet er ujevnt eller underlaget er glatt kan det forårsake snubling God belysning på ferdselsveier og i arbeidsarealer Belysningsinstallasjoner i arbeidslokaler og atkomstveier skal være plassert slik at den form for belysningen som er valgt ikke utgjør noen ulykkesrisiko for arbeidstakerne De områder eller steder der arbeidsutstyr brukes eller vedlikeholdes skal være så godt opplyst at arbeidet kan utføres forsvarlig Det må legges vekt på belysning med fargegjengivelse slik at varselmerking og varselfarger i verneutstyr blir godt synlig dersom trafikk eller andre forhold innebærer fare Hvis kunstig belysning svikter og det av den grunn kan oppstå farlige situasjoner kreves nødbelysning Som arbeidsgiver må du selv vurdere risikoen for at slik fare kan oppstå Vedrørende belysningsforhold vises til normer i Luxtabell fra Lyskultur Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsplassforskriften 2 11 om belysning http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1356 KAPITTEL 2 2 11 Arbeidsplassforskriften 2 13 om nødbelysning http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1356 KAPITTEL 2 2 13 Arbeidsplassforskriften 2 14 om klima ventilasjon luftkvalitet mv http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1356 KAPITTEL 2 2 14 Arbeidsplassforskriften 2 15 om stråling http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1356 KAPITTEL 2 2 15 Arbeidsplassforskriften 2 16 om støy og vibrasjoner http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1356 KAPITTEL 2 2 16 Arbeidsplassforskriften 2 17 om tilgang til drikkevann http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1356 KAPITTEL 2 2 17 Arbeidsplassforskriften 2 18 om ferdsel og atkomst http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1356 KAPITTEL 2 2 18 Arbeidsplassforskriften 2 6 om gulv og dekker http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1356 KAPITTEL 2 2 6 Arbeidsplassforskriften 5 17 om ferdselsveier for kjøretøy http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1356 KAPITTEL 5 5 17 Arbeidsplassforskriften 5 1om krav til sikkerhetsskilting http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1356 KAPITTEL 5 5 1 Arbeidsplassforskriften 5 2 om krav til sikkerhetsskilting ved trafikk på arbeidsområde http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1356 KAPITTEL 5 5 2 Arbeidsplassforskriften 6 1 om adgangsbegrensning til faresoner http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1356 KAPITTEL 6 6 1 Arbeidsplassforskriften 7 1 om ventilasjon og prosessavsug http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1356 KAPITTEL 7 7 1 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 10 1 om planlegging og tilrettelegging av arbeidet http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 10 10 1 Forskrift om utførelse av arbeid 10 14 om farlige temperaturer på arbeidsutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 1 10 14 Forskrift om utførelse av arbeid 23 1 om risikovurdering ved planlegging utforming og utførelse av manuelt arbeid http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 23 1 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Tungt og ensformig arbeid uheldige arbeidsstillinger Arbeidsstillinger og tilpasninger til arbeidsplassen Som arbeidsgiver skal du legge ergonomiske prinsipper til grunn når det gjelder arbeidsstillinger og tilpasninger til arbeidsplassen ved bruk av arbeidsutstyr Tekniske innretninger skal være konstruert og oppstilt slik at arbeidsstillinger og arbeidsbevegelser ikke medfører fare for ulykker uheldige belastninger eller annen skade på liv og helse Ergonomiske prinsipper Ergonomiske prinsipper vil si at alle forhold på arbeidsplassen så som arbeidsplassens utforming omgivelser lysforhold tekniske hjelpemidler og utstyr er tilpasset den enkelte arbeidstakers fysiske og psykiske forutsetninger og den oppgaven som skal utføres Unngå uheldige og unødvendige belastninger Alle forhold på arbeidsplassen skal utformes slik at den enkelte arbeidstaker er trygg og ikke utsettes for fare for ulykker eller fysiske belastninger som på lang sikt er uheldig Arbeidsplasser skal utformes slik at statiske belastninger unødig strekk og vridning av kroppen unngås Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 10 1 om planlegging og tilrettelegging av arbeidet http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 10 10 1 Produsentforskriften 2 2 om tilpasning menneske maskin http lovdata no forskrift 2011 12 06 1359 2 2 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Belastningsskader ved manuelt arbeid planlegging og forebygging I forbindelse med planlegging utforming og utførelse av manuelt arbeid skal arbeidsgiveren ha øye for sammenhengen mellom arbeidsstillinger og arbeidsbelastninger bruk av maskiner og innredning av lokalene Arbeidsgivers ansvar Som arbeidsgiver skal du sørge for en kontinuerlig kartlegging og vurdering av ergonomiske forhold i arbeidsmiljøet Muskel og skjelettlidelser som følge av uheldige arbeidsstillinger og dårlig planlegging av arbeidet er en utbredt risikofaktor i bransjen Psykisk belastning kan gi fysiske plager Ulike belastninger påvirker hverandre Psykiske belastninger som tidspress styrt arbeid krav til oppmerksomhet konsentrasjon og presisjon kan forårsake spenninger i muskulaturen og dermed forsterke effekten av den fysiske belastningen Arbeidsgiver må tilrettelegge Fremoverbøying og vridning av ryggen under løfting kan gi varige ryggskader Det er derfor spesielt viktig at arbeidsgiveren under planlegging av arbeidsplassen sørger for at sammenhengen mellom arbeidsstillinger og arbeidsbelastninger bruk av maskiner og innredninger av lokalene blir nøye vurdert Forebyggende tiltak må vurderes og gjennomføres i samarbeid med arbeidstakerne Dette gjelder også ved anskaffelse av hjelpemidler for eksempel løfteutstyr Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 10 1 om planlegging og tilrettelegging av arbeidet http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 10 10 1 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 10 2 om forebygging av skader ved ergonomisk belastende arbeid http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 10 10 2 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 2 1 om arbeidstakernes medvirkning http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 2 2 1 Forskrift om utførelse av arbeid 23 1 om risikovurdering ved planlegging utforming og utførelse av manuelt arbeid http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 23 1 Relevante lenker Faktaside om ergonomi http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78183 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Arbeidslokaler Fryserom Som arbeidsgiver skal du sikre at fryserom har tilstrekkelige rømningsveier Alle dører i fryserom skal anordnes slik at de kan åpnes fra innsiden I tillegg skal det være ekstra rømningsmulighet da dørene i slike rom kan bli tilfrosset Rømningsvei Rømningsvei skal være utstyrt med nødlys tilstrekkelig til å dekke behovet dersom det er svikt i den ordinære belysningen Nødalarm Fryserommet skal også utstyres med nødalarm lys og lydsignal som kan utløses inne i rommet og varsle i den øvrige virksomheten Signalordningen må skille seg fra andre signalordninger i virksomheten Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 4 4 om krav til det fysiske arbeidsmiljøet https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 4 Arbeidsplassforskriften 2 13 om nødbelysning http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1356 KAPITTEL 2 2 13 Arbeidsplassforskriften 2 21 om rømningsveier og nødutganger http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1356 KAPITTEL 2 2 21 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Kjøreporter Som arbeidsgiver skal du sikre at kjøreporter anordnes sikkert Kjøreporter må anordnes slik at de kan åpnes manuelt og forriglet slik at klemskader mellom kjøreport og gulv kan unngås Det skal også være dør for gående i umiddelbar nærhet av kjøreport Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsplassforskriften 2 21 om rømningsveier og nødutganger http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1356 KAPITTEL 2 2 21 Arbeidsplassforskriften 2 9 om dører og porter http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1356 KAPITTEL 2 2 9 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Lagerreolar Som arbeidsgivar skal du sørgje for at arbeidsutstyr blir plassert og stilt opp på ein fullt ut trygg måte Fundament og festeanordningar for arbeidsutstyr skal vere slik at innretninga er stabil og ikkje forårsakar unødig støy eller vibrasjonar Når det er nødvendig skal arbeidsutstyr eller delar av slikt utstyr stabiliserast ved fastspenning eller liknande Plassering Plassering og oppstilling av lagerreolar må gjerast etter ei nøye vurdering Sikringstiltak Lagerreolar kan velte eller kollapse med mindre det blir gjennomført sikringstiltak Dei bør om nødvendig festast til eit eigna fundament eller bardunerast til stabile strukturar etter tilvising frå produsenten Bereevna til underlaget Bereevna til underlaget må vurderast Om nødvendig må bereevna aukast ved hjelp av underlag som gir større bereflate Lagerreolar skal ikkje belastast med større vekt enn dei er berekna for Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsplassforskriften 2 1 om utforming og innredning av arbeidsplasser og arbeidslokaler http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1356 KAPITTEL 2 2 1 Forskrift om utførelse av arbeid 10 10 om stabilisering av arbeidsutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 1 10 10 Forskrift om utførelse av arbeid 11 1 om plassering oppstilling og sikring av arbeidsutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 2 11 1 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Lasterampar for varelevering Som arbeidsgivar skal du sørgje for at lasterampar og lasteplassar er dimensjonerte for den lasta som skal transporterast og at lasterampane er sikra for å unngå at arbeidstakarane dett ned Kva plikter arbeidsgivaren har Som arbeidsgivar skal du sørgje for at arbeidsplassen er utforma slik at arbeidstakarane ikkje blir påførte uheldige fysiske belastningar Du skal stille nødvendige hjelpemiddel til rådvelde for arbeidstakarane Formålstenlege hjelpemiddel må stillast til disposisjon Lidingar på grunn av uheldige fysiske belastningar kan oppstå som følgje av mangel på eller feil utforming av hjelpemiddel Nødvendige hjelpemiddel for å hindre slike uheldige fysiske belastningar skal stillast til disposisjon for arbeidstakarane Handtering av varer Handtering av varer frå lastebil og inn til hyller er utsette arbeidsoppgåver som kan føre til uheldige belastningar eller ulykker Varemottaket bør vere plassert slik at ein unngår tunge løft mellom bil og rampe Det skal så langt som mogleg leggjast til rette for at bilen kan køyrast heilt inn til rampen Varene skal kunne trillast eller køyrast frå lasterampen og inn til hyllene Transportvegane både fram til mottaket og frå mottaket og inn til hyllene må difor vere breie nok For å kunne trille eller køyre varene frå lasterampen og inn til hyllene må hjelpemiddel stillast til rådvelde Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 4 1 om generelle krav til arbeidsmiljøet https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 1 Arbeidsplassforskriften 2 20 om lasteramper lasteplasser tippesteder og kaier http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1356 KAPITTEL 2 2 20 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Unge arbeidstakere Vurdering av fare for arbeidstakarar under 18 år Når personar under 18 år skal nyttast i arbeidet skal arbeidsgivaren vurdere den faren risikoen dei blir utsette for Vurderinga skal utførast før personar under 18 år tiltrer arbeidet og gjerast om att kvar gong det skjer vesentlege endringar i arbeidsvilkåra Pliktene til arbeidsgivaren Som arbeidsgivar pliktar du å sørgje for at arbeidstakarar under 18 år ikkje blir sette i arbeid som kan innebere fare for tryggleiken eller helsebelastningar Det skal særskilt takast omsyn til alderen til arbeidstakaren Unge arbeidstakarar er arbeidstakarar under 18 år Utfordringar Utfordringar som ofte er knytte til unge arbeidstakarar Dei er meir utsette for skadar i arbeidet enn eldre arbeidstakarar Kroppen er ikkje ferdig utvaksen Dei kjenner ikkje sine fysiske grenser Dei tør ikkje alltid seie ifrå om arbeidsoppgåver dei ikkje er i stand til å utføre Dei har lite arbeidserfaring og problem med å identifisere farar Dei brenn etter å ta fatt på arbeidsoppgåvene og står på noko som kan føre til at dei overvurderer si eiga yteevne Risikovurdering Ettersom omfanget av arbeidserfaring og graden av modenheit varierer frå person til person må personar under 18 år vurderast individuelt Vurderinga skal gi eit grunnlag for å kunne ta stilling til om arbeidsgivaren skal setje i verk tiltak om det er høve til å setje barn til det aktuelle arbeidet om arbeidet er ramma av forbodet mot arbeid som kan innebere særleg fare om det er høve til å gjere unntak frå forbodet mot nattarbeid Vurderinga skal særleg ta utgangspunkt i arbeidsstaden og utstyret og innreiinga på arbeidsplassen innretning val og bruk av arbeidsutstyr og maskiner og måten dei blir handterte på arbeidsorganiseringa arten graden og varigheita av eksponering for fysiske biologiske og kjemiske faktorar uheldige psykiske belastningar ved arbeidet arbeidsoperasjonar som kan overbelaste muskel og skjelettsystemet barns og unges nivå med tanke på opplæring og instruksjon Avgrensingar i arbeid personar under 18 år kan utføre Personar under 18 år kan ikkje utføre arbeid som overstig den fysiske eller psykiske yteevna deira inneber eksponering for giftige eller kreftframkallande faktorar faktorar som forårsakar arvelege genetiske skadar faktorar som forårsakar fosterskadar eller som på annan måte forårsakar kroniske skadar for menneske inneber eksponering for skadeleg stråling inneber fare for ulykker som det er rimeleg å tru at personar under 18 år ikkje kan kjenne att eller unngå på grunn av lite bevisstheit om tryggleik eller lite erfaring opplæring eller øving Informasjon og opplæring Arbeidsgivaren skal sørgje for at personar under 18 år får nødvendig opplæring og instruksjon i arbeidet informasjon om dei helsemessige konsekvensane av at arbeidet ikkje blir utført i samsvar med opplæringa Som arbeidsgivar skal du sørgje for at personar under 18 år og deira foreldre eller føresette får informasjon om eventuell fare som har samanheng med arbeidet informasjon om alle tiltak som blir sette i verk for å ta vare på tryggleiken og helsa til dei unge Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 12 1 om risikovurdering og særlig tilpassede tiltak for arbeidstakere under 18 år http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 12 12 1 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 12 10 om krav om informasjon http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 12 12 10 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 12 5 om begrensninger i arbeid av barn og ungdom http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 12 12 5 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 7 1 om gjennomgående krav til risikovurdering http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 7 7 1 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no El sikkerhet lagring lasting lossing parkering bom og kaianlegg Elektrisk utstyr Bruk av elektrisk utstyr Du må kun bruke elektrisk utstyr til det utstyret er konstruert for Mennesker og husdyr skal være beskyttet mot fare som kan oppstå ved direkte berøring av spenningsførende deler på elektrisk utstyr Generelle krav til bruk Produsent importør eller den som på annen måte markedsfører elektrisk utstyr har ansvaret for at utstyret er konstruert og produsert i henhold til gjeldende regelverk Utstyret skal brukes i henhold til sitt formål Sikkerheten er ikke alltid bygget inn i produktet og du har derfor et selvstendig ansvar for bruken av utstyret Se forskrift om elektrisk utstyr 10 under regelverk Beskyttelse mot elektriske støt ved normal bruk Mennesker og husdyr skal være beskyttet mot fare som kan oppstå ved direkte berøring av spenningsførende deler av anlegg og utstyr Dette kan oppnås ved å hindre at mennesker og dyr blir utsatt for strømgjennomgang å begrense slik strøm til ufarlig størrelse I forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 20 står det Mennesker og husdyr skal være beskyttet mot fare som kan oppstå ved direkte berøring av spenningsførende deler av anlegg og utstyr Sjekkpunkter for eier Dette er punkter du som eier av virksomhet bør sjekke i forhold til elektrisk utstyr Elektrisk utstyr skal være CE merket Se forskrift om elektrisk utstyr 14 under regelverk All sikkerhetsinformasjon for produktet skal være på norsk Se forskrift om elektrisk utstyr 13 under regelverk Sett deg nøye inn i hvordan produktet skal brukes og vedlikeholdes Følg anvisningene fra produsenten Ikke monter elektrisk utstyr som det ikke er tillatt å montere selv Se brosjyre om hva en kan gjøre selv under publikasjoner Sjekk merking av produkt forpakning eller hylle når du kjøper elektrisk materiell Materiell som er ment for forbruker og er beregnet på å kunne inngå i et fast elektrisk anlegg skal installeres av en registrert installasjonsvirksomhet Dette skal du få informasjon om i butikken før du kjøper materiellet Ikke monter elektrisk utstyr selv hvis du ikke er sikker på hvordan det skal gjøres Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om elektrisk utstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 01 14 36 Forskrift om elektrisk utstyr 10 http lovdata no forskrift 2011 01 14 36 10 Forskrift om elektrisk utstyr 13 http lovdata no forskrift 2011 01 14 36 13 Forskrift om elektrisk utstyr 14 http lovdata no forskrift 2011 01 14 36 14 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg http lovdata no dokument SF forskrift 1998 11 06 1060 Internkontrollforskriften http lovdata no dokument SF forskrift 1996 12 06 1127 q Internkontrollforskriften Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr eltilsynsloven http lovdata no dokument NL lov 1929 05 24 4 q Lov om tilsyn med elektriske Publikasjoner Er ditt hjem elsikkert http www dsb no Global Publikasjoner Tidligere Andre er huset ditt elsikkert pdf Relevante lenker Norsk elektroteknisk komité https www standard no toppvalg nek Tilsynsmyndighet Det lokale eltilsyn http www dsb no no Ansvarsomrader EL sikkerhet Elektriske produkter Import av elektriske produkter Det lokale elektrisitetstilsyn DLE Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Elektriske lavspenningsanlegg Elektriske lavspenningsanlegg Elektriske lavspenningsanlegg omfatter anlegg til bygningsinstallasjoner alarm og signalanlegg samt kommunikasjonsanlegg Lover og forskrifter regulerer hvem som får utføre reparere og vedlikeholde elektriske anlegg og hvordan disse skal utføres Myndighetene stiller krav både til deg som eier til deg som utfører og til selve utstyret under følgende områder kvalifikasjonskrav sikkerhetskrav krav til planlegging og utførelse av elektriske anlegg dokumentasjonskrav elektriske påvirkninger av omgivelsene Som eier er du ansvarlig for at arbeid utført på det elektriske anlegget utføres av kvalifisert personell Hvis eier og bruker av elektriske anlegg og elektrisk utstyr ikke selv har den nødvendige kompetanse plikter han eller hun å påse at den som skal forestå planlegging utførelse og vedlikehold inkludert reparasjon er kvalifisert til de oppgaver som skal utføres Les mer om kvalifikasjonskrav i forskrift om kvalifikasjoner for elektrofagfolk 11 17 Sikkerhetskrav Et elektrisk anlegg må oppfylle forskriftens sikkerhetskrav Mennesker og husdyr må beskyttes mot fare som kan oppstå ved direkte berøring av spenningsførende deler av anlegg og utstyr Videre må anlegget være utført slik at det ikke er noen fare for at brennbare materialer antennes på grunn av høy temperatur eller elektrisk lysbue Les mer om sikkerhetskrav for elektriske anlegg i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 20 Krav til planlegging og utførelse av elektriske anlegg Det elektriske anlegget må være tilpasset forutsatt bruk Begrepet el sikkerhet innebærer blant annet en vurdering av alle de forhold som gjelder anleggets bruksområde som skal sikre at det blir egnet til formålet for eksempel ved hjelp av risikovurderinger Les mer om egnethetskravet i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 16 Dokumentasjonskrav Som eier må du oppbevare dokumentasjon på det elektriske anlegget Dokumentasjonen må oppdateres hver gang det gjøres forandringer på det elektriske anlegget Før nytt anlegg tas i bruk og etter hver endring må den som er ansvarlig for utførelsen eller endringen av anlegget sørge for at det er kontrollert og prøvet for å sikre at det tilfredsstiller alle kravene i forskriften Enhver som er ansvarlig for prosjektering utførelse eller endring av anlegg skal utstede en erklæring om samsvar med sikkerhetskravene i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg kap V Les mer om krav til dokumentasjon i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 12 Krav til elektriske påvirkninger av omgivelsene Elektriske anlegg skal være planlagt utført og vedlikeholdt slik at de ikke frembringer elektriske og elektromagnetiske forstyrrelser som overstiger et nivå der radio tv telekommunikasjonsapparater og andre apparater eller anlegg ikke kan virke etter hensikten Anlegget og det utstyret som inngår i dette må ha tilstrekkelig indre immunitet overfor ytre elektromagnetisk påvirkning slik at anlegget kan fungere sikkert og etter hensikten For at kravene til elektromagnetisk forenlighet EMC skal oppfylles må du ved planlegging og utførelse av et anlegg ta hensyn til de instrukser som produsenten av hver enkelt del har gitt med hensyn til EMC Les mer om krav til elektriske påvirkninger av omgivelsene i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 33 Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om elektrisk utstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 01 14 36 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg http lovdata no dokument SF forskrift 1998 11 06 1060 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 12 http lovdata no forskrift 1998 11 06 1060 12 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 16 http lovdata no forskrift 1998 11 06 1060 16 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 20 http lovdata no forskrift 1998 11 06 1060 20 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 33 http lovdata no forskrift 1998 11 06 1060 33 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg kap V http lovdata no dokument SF forskrift 1998 11 06 1060 q Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg kap KAPITTEL 6 Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg http lovdata no dokument SF forskrift 2013 06 19 739 Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr 11 17 http lovdata no dokument SF forskrift 2013 06 19 739 KAPITTEL 4 Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer ATEX brukerforskrift http lovdata no dokument SF forskrift 2003 06 30 911 Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg http lovdata no dokument SF forskrift 2006 04 28 458 q Forskrift om sikkerhet ved arbeid Internkontrollforskriften http lovdata no dokument SF forskrift 1996 12 06 1127 q Internkontrollforskriften Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr eltilsynsloven http lovdata no dokument NL lov 1929 05 24 4 q Lov om tilsyn med elektriske Publikasjoner Anmodning om registrering se forskrift elektrisk utstyr 15 http www dsb no Global Publikasjoner Skjema Bokmål HR 126 dot NEK 400 Elektriske lavspenningsanlegg Installasjoner del 710 http www standard no no Sok og kjop produktkatalogen Produktpresentasjon ProductID 428290 Registrering av virksomheter som prosjekterer utfører og eller vedlikeholder elektriske anlegg http www dsb no no Ansvarsomrader EL sikkerhet Elvirksomhetsregisteret2 Standard Norge http www standard no Tilsynsmyndighet Det lokale eltilsyn http www dsb no no Ansvarsomrader EL sikkerhet Elektriske produkter Import av elektriske produkter Det lokale elektrisitetstilsyn DLE Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Andre krav I tillegg til kravene vi har prioritert som de viktigste kan det også finnes andre bransjespesifikke og eller mer utfyllende krav innen DSBs forvaltningsområde En fullstendig oversikt over regelverkskravene finnes på Lovdata og i DSBs publikasjoner Forurensning lagring lasting lossing parkering bom og kaianlegg Avfall Bilvrak kasserte kjøretøy Eier av kasserte kjøretøy kan levere vraket til biloppsamlingsplass godkjent av Fylkesmannen og det utbetales en pant på vraket Biloppsamlingsplassene har krav til miljøsanering av vrakene For importører stilles det krav til etablering av et godkjent retursystem og innsamling og gjenvinning av kasserte kjøretøy Panteordning Gjennom et statlig pantesystem innkreves en vrakpantavgift på førstegangsregistrerte biler og det utbetales en pant på biler som vrakes Pant utbetales når vraket leveres en godkjent biloppsamler Biloppsamlingsplasser Disse har en utslippstillatelse fra Fylkesmannen og er regulert etter krav i avfallsforskriften kap 4 om kasserte kjøretøy se 4 7 og vedlegg 1 til dette kapittel Produsentenes og importørenes plikter Fra 1 januar 2007 innføres fullt produsentansvar på biler i Norge med unntak av at statlig vrakpant fortsetter i en overgangsperiode Importører av kjøretøy er pliktig å være medlem i et returselskap som er godkjent av Klima og forurensningsdirektoratet For godkjennelse kreves at enhver vederlagsfritt kan levere et bilvrak til systemet alle importører skal ha adgang til å delta i retursystemet på like vilkår systemet skal ha god geografisk dekning og må stille finansiell sikkerhet Tilleggsinformasjon Regelverk Avfallsforskriften kapittel 4 om kasserte kjøretøy http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 KAPITTEL 4 KAPITTEL 4 Publikasjoner Kasserte kjøretøy retningslinjer for tillatelse http www miljodirektoratet no no Publikasjoner Publikasjoner 2002 Januar Kasserte kjoretoy Retningslinjer for tillatelse Relevante lenker Miljøstatus i Norge Om bilvrak http www miljostatus no Tema Avfall Avfall og gjenvinning Avfallstyper Bilvrak Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Mottak av avfall fra båter Båthavner har plikt til å motta driftsavfall fra båter Havnene skal utarbeide en avfallsplan som skal bidra til at avfallet håndteres etter gjeldende regelverk Etablering og drift av mottaksordninger Avfall fra skip inkludert lasterester blir regulert av forurensningsforskriften kapittel 20 Bestemmelsene er en implementering av EU direktiv 2000 59 EC Hensikten er å få til en reduksjon av forurensende utslipp og forsøpling i kystnære og internasjonale havområder Levering av avfall til havner skal lettes ved rask ekspedering i tilstrekkelig utbygde mottak og spesielt ved at avfallsgebyret inngår som en del av havneavgiften Avfallsplaner og rapportering Havneansvarlig skal sørge for at avfallet er identifisert og blir håndtert i samsvar med en plan utarbeidet i samråd med berørte parter spesielt rederier og fylkesmannen Sjøfartsdirektoratet fører tilsyn med skipenes plikter og kan gi pålegg til skipsfører Fylkesmannen fører tilsyn med havnenes plikter kan gi pålegg til havneansvarlig og skal motta rapporter om mottaksordningen fra havneansvarlig Tilleggsinformasjon Regelverk Forurensningsforskriften kapittel 20 om levering og mottak av avfall og lasterester fra skip http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 931 KAPITTEL 7 2 KAPITTEL 7 2 Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Deponering av avfall Hvis din virksomhet lagrer avfall mer enn ett år før avfallet går til sluttbehandling eller mer enn tre år før avfallet går til gjenvinning eller behandling må virksomheten følge reglene om deponering av avfall Permanent lagring Hvis din virksomhet lagrer avfall permanent det vil si i mer enn ett år før avfallet går til sluttbehandling eller mer enn tre år før avfallet går til gjenvinning eller behandling vil lagringen omfattes av reglene om deponering av avfall Reglene om deponering av avfall stiller da en rekke krav til lagerplassen blant annet når det gjelder bunntetting finansiell garanti sigevannshåndtering og overvåkingsprogram Det kreves tillatelse fra Fylkesmannen for permanent lagring av avfall Midlertidig lagring Hvis du anlegger en midlertidig lagringsplass for avfall hvor omløpstiden på avfallet er mindre enn ett år før det går til sluttbehandling eller mindre enn tre år før det går til gjenvinning eller behandling vil ikke lagringen omfattes av reglene om deponering av avfall Imidlertid må du hente inn tillatelse etter forurensningslovens 11 Noen typer avfall er forbudt å deponere Noen typer avfall er ikke tillatt å deponere Forbudet gjelder blant annet for våtorganisk avfall for eksempel avløpsslam hageavfall og matavfall biologisk nedbrytbart avfall som restavfall papir papp trevirke og tekstiler av naturstoffer som ull og bomull flytende avfall for eksempel olje eksplosivt avfall for eksempel patroner og kasserte dekk Fra og med 1 1 2007 ble det innført nye krav til dokumentasjon om avfallets opprinnelse sammenseetning og egenskaper for avfall som skal deponeres Denne dokumentasjonen skal følge avfallet fra avfallsprodusent til deponi Dokumentasjonskravets omfang vil avhenge av type avfall og hva slags deponi avfallet skal leveres til For eksempel vil deponering av farlig avfall medføre krav om dokumentasjon av avfallets sammensetning og utlekkingsegenskaper i form av kjemiske analyseresultat Søknad om tillatelse til deponi Hvis din virksomhet planlegger å anlegge et deponi må du søke forurensningsmyndigheten om tillatelse til drift av deponiet Det er Fylkesmannen som er forurensningsmyndighet for de fleste deponier Søknaden om tillatelse til å drive deponi skal blant annet inneholde opplysninger om type avfall og mengde avfall som skal deponeres beskrivelse av lokaliteten hvor du ønsker å deponere forslag til forebygging og reduksjon av forurensning plan for drift og overvåking plan for avslutning og etterdrift samt søkers finansielle garanti Utnyttelse av egnet inert avfall Med inert avfall menes avfall som ikke gjennomgår noen betydelig fysisk kjemisk eller biologisk omdanning Du kan benytte egnet inert avfall til å regulere og rehabilitere terreng til utfylling eller byggeformål Hvis tiltaket regnes som gjenvinning vil det ikke kreve tillatelse fra forurensningsmyndigheten En slik disponering vil likevel kreve tillatelse etter plan og bygningsloven av 14 juni 1985 Deponering av ikke forurenset jord eller inert gruve og steinbruddsavfall deponering av muddermasser langs elver innsjøer fjorder og sund der de er hentet ut forutsetter at massene ikke kan karakteriseres som farlig avfall og redeponering og isolering av forurenset jord på samme lokalitet som de er gravd opp krever tillatelse etter forurensningslovens 11 Tilleggsinformasjon Regelverk Avfallsforskriften kapittel 11 om farlig avfall http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 KAPITTEL 12 Avfallsforskriften kapittel 9 om deponering av avfall http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 KAPITTEL 9 KAPITTEL 9 Forurensningsloven http lovdata no dokument NL lov 1981 03 13 6 q Lov om vern mot forurensninger Publikasjoner Veileder om bunn og sidetetting av deponier http www miljodirektoratet no no Publikasjoner Publikasjoner 2005 Mai Veileder om bunn og sidetetting av deponier pdf fil på miljodirektoratet no Veileder om miljørisikovurdering av bunntetting og oppsamling av sigevann ved deponier http www miljodirektoratet no no Publikasjoner Publikasjoner 2003 Desember Veileder om miljorisikovurdering av bunntetting og oppsamling av sigevann ved deponier pdf fil på miljodirektoratet no Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier http www miljodirektoratet no no Nyheter Nyheter Old klif 2005 Mars Overvakingsprogram for avfallsdeponier pdf fil på miljodirektoratet no Veileder til deponiforskriften http www miljodirektoratet no no Publikasjoner Publikasjoner 2003 Mars Veileder til deponiforskriften Relevante lenker Miljøstatus i Norge http www miljostatus no Om avfallsdeponering http miljodirektoratet no no Tema Avfall Avfallsbehandling Avfallsdeponering miljodirektoratet no Tilsynsmyndighet

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Skriv-ut-krav/?printmode=true&printlong=true&bransjeid=7980 (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Alle krav til lagring, lasting, lossing, parkering, bom- og kaianlegg - Regelhjelp.no
    og inneklima Arbeidsgiver skal sørge for relevante forebyggende tiltak på bakgrunn av kontinuerlig kartlegging og risikovurdering av arbeidsmiljøet herunder ved planlegging innkjøp av utstyr og oppfølging av dataskjermarbeidsplasser Utgangspunktet for tilrettelegging av dataskjermarbeidsplasser bør være universell utforming inkluderende design Dette innebærer at arbeidsplassen enkelt skal kunne tilpasses de ansattes individuelle behov og kunne suppleres med personlige hjelpemidler og utstyr Egen veiledning Arbeidstilsynet har utgitt en veiledning se lenke under publikasjoner som blant annet gir nærmere informasjon om arbeidsgivers plikter og hvem som omfattes av forskriften utfordringer og forutsetninger for en god skjermarbeidsplass den daglige arbeidsrutinen programvare utstyr og fysisk arbeidsmiljø synsundersøkelser og behov for databriller arbeidstakernes krav på opplæring og informasjon Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 10 1 om planlegging og tilrettelegging av arbeidet http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 10 10 1 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 7 1 om gjennomgående krav til risikovurdering http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 7 7 1 Forskrift om utførelse av arbeid 10 22 om krav til datautstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 1 10 22 Publikasjoner Veiledning om arbeid ved dataskjerm http www arbeidstilsynet no veiledning html tid 78040 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Organisering av gods og personaltrafikk på arbeidsplassen Ferdsel og atkomstveier på arbeidsplassen Som arbeidsgiver skal du sørge for at ferdsel på arbeidsplassen skjer på en slik måte at arbeidstakerne ikke utsettes for fare Atkomst Hvis det brukes transportmidler på atkomstveiene skal det være tilstrekkelig sikkerhetsavstand for gående Atkomstveier for kjøretøy skal plasseres i tilstrekkelig avstand fra dører porter veier for gående korridorer og trapper Arbeidstakerne skal være synlige I arbeidsområder hvor det er trafikk må arbeidstakerne være lett synlige Skilting og merking av kjøreveier Når det er nødvendig for sikkerheten skal kjøreveiene for kjøretøyer merkes De skal merkes med sammenhengende striper i en klar og synlig farge fortrinnsvis hvit eller gul Når trafikk inne på et arbeidsområde kan utgjøre en fare for sikkerheten skal du som arbeidsgiver sørge for å sette opp nødvendige skilt Informasjonen som gis ved skilting og signalgivning for sikkerheten skal være entydig og lett å forstå uansett personlige forutsetninger eller språklig og kulturell bakgrunn Gangvei Fast gangvei i arbeidslokalet må ikke legges under områder for vertikal varetransport Dette av hensyn til fare for fallende gjenstander og lignende Transportveier bør være merket Av sikkerhetshensyn må fast gangvei i arbeidslokalet ha tilstrekkelig fri bredde og sikt for trafikken Noen interne regler for ferdsel Trygge atkomstveier fra offentlig område til arbeidslokaler mellom personalrom og de enkelte arbeidsplasser mellom arbeidsplassene Kjørebanene skal være i tilstrekkelig sikkerhetsavstand for gående i tilstrekkelig avstand fra dører porter veier for gående korridorer og trapper ryddige merket Fast gangvei i arbeidslokalet må ikke legges under områder for vertikal varetransport Dette av hensyn til fare for fallende gjenstander og lignende må ha tilstrekkelig fri bredde og sikt for trafikken Der hvor det er vanskelig å opprette faste sikkerhetsavstander må det lages rutiner som sikrer gående mot farlige situasjoner Underlaget skal være jevnt og ikke forårsake snubling Dersom gulvet er ujevnt eller underlaget er glatt kan det forårsake snubling God belysning på ferdselsveier og i arbeidsarealer Belysningsinstallasjoner i arbeidslokaler og atkomstveier skal være plassert slik at den form for belysningen som er valgt ikke utgjør noen ulykkesrisiko for arbeidstakerne De områder eller steder der arbeidsutstyr brukes eller vedlikeholdes skal være så godt opplyst at arbeidet kan utføres forsvarlig Det må legges vekt på belysning med fargegjengivelse slik at varselmerking og varselfarger i verneutstyr blir godt synlig dersom trafikk eller andre forhold innebærer fare Hvis kunstig belysning svikter og det av den grunn kan oppstå farlige situasjoner kreves nødbelysning Som arbeidsgiver må du selv vurdere risikoen for at slik fare kan oppstå Vedrørende belysningsforhold vises til normer i Luxtabell fra Lyskultur Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsplassforskriften 2 11 om belysning http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1356 KAPITTEL 2 2 11 Arbeidsplassforskriften 2 13 om nødbelysning http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1356 KAPITTEL 2 2 13 Arbeidsplassforskriften 2 14 om klima ventilasjon luftkvalitet mv http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1356 KAPITTEL 2 2 14 Arbeidsplassforskriften 2 15 om stråling http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1356 KAPITTEL 2 2 15 Arbeidsplassforskriften 2 16 om støy og vibrasjoner http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1356 KAPITTEL 2 2 16 Arbeidsplassforskriften 2 17 om tilgang til drikkevann http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1356 KAPITTEL 2 2 17 Arbeidsplassforskriften 2 18 om ferdsel og atkomst http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1356 KAPITTEL 2 2 18 Arbeidsplassforskriften 2 6 om gulv og dekker http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1356 KAPITTEL 2 2 6 Arbeidsplassforskriften 5 17 om ferdselsveier for kjøretøy http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1356 KAPITTEL 5 5 17 Arbeidsplassforskriften 5 1om krav til sikkerhetsskilting http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1356 KAPITTEL 5 5 1 Arbeidsplassforskriften 5 2 om krav til sikkerhetsskilting ved trafikk på arbeidsområde http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1356 KAPITTEL 5 5 2 Arbeidsplassforskriften 6 1 om adgangsbegrensning til faresoner http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1356 KAPITTEL 6 6 1 Arbeidsplassforskriften 7 1 om ventilasjon og prosessavsug http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1356 KAPITTEL 7 7 1 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 10 1 om planlegging og tilrettelegging av arbeidet http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 10 10 1 Forskrift om utførelse av arbeid 10 14 om farlige temperaturer på arbeidsutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 1 10 14 Forskrift om utførelse av arbeid 23 1 om risikovurdering ved planlegging utforming og utførelse av manuelt arbeid http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 23 1 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Tungt og ensformig arbeid uheldige arbeidsstillinger Arbeidsstillinger og tilpasninger til arbeidsplassen Som arbeidsgiver skal du legge ergonomiske prinsipper til grunn når det gjelder arbeidsstillinger og tilpasninger til arbeidsplassen ved bruk av arbeidsutstyr Tekniske innretninger skal være konstruert og oppstilt slik at arbeidsstillinger og arbeidsbevegelser ikke medfører fare for ulykker uheldige belastninger eller annen skade på liv og helse Ergonomiske prinsipper Ergonomiske prinsipper vil si at alle forhold på arbeidsplassen så som arbeidsplassens utforming omgivelser lysforhold tekniske hjelpemidler og utstyr er tilpasset den enkelte arbeidstakers fysiske og psykiske forutsetninger og den oppgaven som skal utføres Unngå uheldige og unødvendige belastninger Alle forhold på arbeidsplassen skal utformes slik at den enkelte arbeidstaker er trygg og ikke utsettes for fare for ulykker eller fysiske belastninger som på lang sikt er uheldig Arbeidsplasser skal utformes slik at statiske belastninger unødig strekk og vridning av kroppen unngås Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 10 1 om planlegging og tilrettelegging av arbeidet http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 10 10 1 Produsentforskriften 2 2 om tilpasning menneske maskin http lovdata no forskrift 2011 12 06 1359 2 2 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Belastningsskader ved manuelt arbeid planlegging og forebygging I forbindelse med planlegging utforming og utførelse av manuelt arbeid skal arbeidsgiveren ha øye for sammenhengen mellom arbeidsstillinger og arbeidsbelastninger bruk av maskiner og innredning av lokalene Arbeidsgivers ansvar Som arbeidsgiver skal du sørge for en kontinuerlig kartlegging og vurdering av ergonomiske forhold i arbeidsmiljøet Muskel og skjelettlidelser som følge av uheldige arbeidsstillinger og dårlig planlegging av arbeidet er en utbredt risikofaktor i bransjen Psykisk belastning kan gi fysiske plager Ulike belastninger påvirker hverandre Psykiske belastninger som tidspress styrt arbeid krav til oppmerksomhet konsentrasjon og presisjon kan forårsake spenninger i muskulaturen og dermed forsterke effekten av den fysiske belastningen Arbeidsgiver må tilrettelegge Fremoverbøying og vridning av ryggen under løfting kan gi varige ryggskader Det er derfor spesielt viktig at arbeidsgiveren under planlegging av arbeidsplassen sørger for at sammenhengen mellom arbeidsstillinger og arbeidsbelastninger bruk av maskiner og innredninger av lokalene blir nøye vurdert Forebyggende tiltak må vurderes og gjennomføres i samarbeid med arbeidstakerne Dette gjelder også ved anskaffelse av hjelpemidler for eksempel løfteutstyr Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 10 1 om planlegging og tilrettelegging av arbeidet http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 10 10 1 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 10 2 om forebygging av skader ved ergonomisk belastende arbeid http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 10 10 2 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 2 1 om arbeidstakernes medvirkning http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 2 2 1 Forskrift om utførelse av arbeid 23 1 om risikovurdering ved planlegging utforming og utførelse av manuelt arbeid http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 23 1 Relevante lenker Faktaside om ergonomi http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78183 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Arbeidslokaler Fryserom Som arbeidsgiver skal du sikre at fryserom har tilstrekkelige rømningsveier Alle dører i fryserom skal anordnes slik at de kan åpnes fra innsiden I tillegg skal det være ekstra rømningsmulighet da dørene i slike rom kan bli tilfrosset Rømningsvei Rømningsvei skal være utstyrt med nødlys tilstrekkelig til å dekke behovet dersom det er svikt i den ordinære belysningen Nødalarm Fryserommet skal også utstyres med nødalarm lys og lydsignal som kan utløses inne i rommet og varsle i den øvrige virksomheten Signalordningen må skille seg fra andre signalordninger i virksomheten Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 4 4 om krav til det fysiske arbeidsmiljøet https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 4 Arbeidsplassforskriften 2 13 om nødbelysning http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1356 KAPITTEL 2 2 13 Arbeidsplassforskriften 2 21 om rømningsveier og nødutganger http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1356 KAPITTEL 2 2 21 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Kjøreporter Som arbeidsgiver skal du sikre at kjøreporter anordnes sikkert Kjøreporter må anordnes slik at de kan åpnes manuelt og forriglet slik at klemskader mellom kjøreport og gulv kan unngås Det skal også være dør for gående i umiddelbar nærhet av kjøreport Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsplassforskriften 2 21 om rømningsveier og nødutganger http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1356 KAPITTEL 2 2 21 Arbeidsplassforskriften 2 9 om dører og porter http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1356 KAPITTEL 2 2 9 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Lagerreolar Som arbeidsgivar skal du sørgje for at arbeidsutstyr blir plassert og stilt opp på ein fullt ut trygg måte Fundament og festeanordningar for arbeidsutstyr skal vere slik at innretninga er stabil og ikkje forårsakar unødig støy eller vibrasjonar Når det er nødvendig skal arbeidsutstyr eller delar av slikt utstyr stabiliserast ved fastspenning eller liknande Plassering Plassering og oppstilling av lagerreolar må gjerast etter ei nøye vurdering Sikringstiltak Lagerreolar kan velte eller kollapse med mindre det blir gjennomført sikringstiltak Dei bør om nødvendig festast til eit eigna fundament eller bardunerast til stabile strukturar etter tilvising frå produsenten Bereevna til underlaget Bereevna til underlaget må vurderast Om nødvendig må bereevna aukast ved hjelp av underlag som gir større bereflate Lagerreolar skal ikkje belastast med større vekt enn dei er berekna for Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsplassforskriften 2 1 om utforming og innredning av arbeidsplasser og arbeidslokaler http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1356 KAPITTEL 2 2 1 Forskrift om utførelse av arbeid 10 10 om stabilisering av arbeidsutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 1 10 10 Forskrift om utførelse av arbeid 11 1 om plassering oppstilling og sikring av arbeidsutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 2 11 1 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Lasterampar for varelevering Som arbeidsgivar skal du sørgje for at lasterampar og lasteplassar er dimensjonerte for den lasta som skal transporterast og at lasterampane er sikra for å unngå at arbeidstakarane dett ned Kva plikter arbeidsgivaren har Som arbeidsgivar skal du sørgje for at arbeidsplassen er utforma slik at arbeidstakarane ikkje blir påførte uheldige fysiske belastningar Du skal stille nødvendige hjelpemiddel til rådvelde for arbeidstakarane Formålstenlege hjelpemiddel må stillast til disposisjon Lidingar på grunn av uheldige fysiske belastningar kan oppstå som følgje av mangel på eller feil utforming av hjelpemiddel Nødvendige hjelpemiddel for å hindre slike uheldige fysiske belastningar skal stillast til disposisjon for arbeidstakarane Handtering av varer Handtering av varer frå lastebil og inn til hyller er utsette arbeidsoppgåver som kan føre til uheldige belastningar eller ulykker Varemottaket bør vere plassert slik at ein unngår tunge løft mellom bil og rampe Det skal så langt som mogleg leggjast til rette for at bilen kan køyrast heilt inn til rampen Varene skal kunne trillast eller køyrast frå lasterampen og inn til hyllene Transportvegane både fram til mottaket og frå mottaket og inn til hyllene må difor vere breie nok For å kunne trille eller køyre varene frå lasterampen og inn til hyllene må hjelpemiddel stillast til rådvelde Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 4 1 om generelle krav til arbeidsmiljøet https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 1 Arbeidsplassforskriften 2 20 om lasteramper lasteplasser tippesteder og kaier http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1356 KAPITTEL 2 2 20 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Unge arbeidstakere Vurdering av fare for arbeidstakarar under 18 år Når personar under 18 år skal nyttast i arbeidet skal arbeidsgivaren vurdere den faren risikoen dei blir utsette for Vurderinga skal utførast før personar under 18 år tiltrer arbeidet og gjerast om att kvar gong det skjer vesentlege endringar i arbeidsvilkåra Pliktene til arbeidsgivaren Som arbeidsgivar pliktar du å sørgje for at arbeidstakarar under 18 år ikkje blir sette i arbeid som kan innebere fare for tryggleiken eller helsebelastningar Det skal særskilt takast omsyn til alderen til arbeidstakaren Unge arbeidstakarar er arbeidstakarar under 18 år Utfordringar Utfordringar som ofte er knytte til unge arbeidstakarar Dei er meir utsette for skadar i arbeidet enn eldre arbeidstakarar Kroppen er ikkje ferdig utvaksen Dei kjenner ikkje sine fysiske grenser Dei tør ikkje alltid seie ifrå om arbeidsoppgåver dei ikkje er i stand til å utføre Dei har lite arbeidserfaring og problem med å identifisere farar Dei brenn etter å ta fatt på arbeidsoppgåvene og står på noko som kan føre til at dei overvurderer si eiga yteevne Risikovurdering Ettersom omfanget av arbeidserfaring og graden av modenheit varierer frå person til person må personar under 18 år vurderast individuelt Vurderinga skal gi eit grunnlag for å kunne ta stilling til om arbeidsgivaren skal setje i verk tiltak om det er høve til å setje barn til det aktuelle arbeidet om arbeidet er ramma av forbodet mot arbeid som kan innebere særleg fare om det er høve til å gjere unntak frå forbodet mot nattarbeid Vurderinga skal særleg ta utgangspunkt i arbeidsstaden og utstyret og innreiinga på arbeidsplassen innretning val og bruk av arbeidsutstyr og maskiner og måten dei blir handterte på arbeidsorganiseringa arten graden og varigheita av eksponering for fysiske biologiske og kjemiske faktorar uheldige psykiske belastningar ved arbeidet arbeidsoperasjonar som kan overbelaste muskel og skjelettsystemet barns og unges nivå med tanke på opplæring og instruksjon Avgrensingar i arbeid personar under 18 år kan utføre Personar under 18 år kan ikkje utføre arbeid som overstig den fysiske eller psykiske yteevna deira inneber eksponering for giftige eller kreftframkallande faktorar faktorar som forårsakar arvelege genetiske skadar faktorar som forårsakar fosterskadar eller som på annan måte forårsakar kroniske skadar for menneske inneber eksponering for skadeleg stråling inneber fare for ulykker som det er rimeleg å tru at personar under 18 år ikkje kan kjenne att eller unngå på grunn av lite bevisstheit om tryggleik eller lite erfaring opplæring eller øving Informasjon og opplæring Arbeidsgivaren skal sørgje for at personar under 18 år får nødvendig opplæring og instruksjon i arbeidet informasjon om dei helsemessige konsekvensane av at arbeidet ikkje blir utført i samsvar med opplæringa Som arbeidsgivar skal du sørgje for at personar under 18 år og deira foreldre eller føresette får informasjon om eventuell fare som har samanheng med arbeidet informasjon om alle tiltak som blir sette i verk for å ta vare på tryggleiken og helsa til dei unge Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 12 1 om risikovurdering og særlig tilpassede tiltak for arbeidstakere under 18 år http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 12 12 1 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 12 10 om krav om informasjon http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 12 12 10 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 12 5 om begrensninger i arbeid av barn og ungdom http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 12 12 5 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 7 1 om gjennomgående krav til risikovurdering http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 7 7 1 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Andre krav Krav alle arbeidsgivere må følge Arbeidstilsynet har utarbeidet faktaark brosjyrer og skjemaer med informasjon om viktige krav alle arbeidsgivere må følge Du kan finne ytterligere informasjon om disse temaene på Arbeidstilsynets hjemmeside Generelt om arbeidsgivers plikter Arbeidsgivers plikter Arbeidsgivers plikt til å gjennomgå opplæring i HMS arbeid Ansettelse oppsigelse konkurs og permittering Ansettelse Arbeidsavtale standard uforming Oppsigelse Permittering Midlertidig arbeid og innleie Midlertidig arbeid Innleie av arbeidskraft Arbeidstid og ferie Arbeidstid Overtid Pauser Nattarbeid Ferie Feriepenger Utenlandske arbeidstakere Likebehandling Byggemelding Byggmelding søknad om Arbeidstilsynets samtykke Midlertidige eller skiftende arbeidsplasser Forhåndsmelding av midlertidig eller skiftende arbeidsplass Yrkesskadeforsikring Yrkesskadeforsikring Bedriftshelsetjeneste Faktaside om bedriftshelsetjeneste verne og helsepersonale Godkjent bedriftshelsetjeneste Melding om arbeidsrelatert sykdom eller skade arbeidsulykker Melding om arbeidsrelatert sykdom eller skade for leger Melding av ulykker og skader Verneombud Verneombudets rolle og oppgaver Graviditet Graviditet og arbeidsmiljø Tilrettelegging og omplassering p g a graviditet skjema Småbarnsforeldres rettigheter Småbarnforeldres rettigheter Ungdom Ungdom i arbeid Skjema for listeføring av arbeidstakere under 18 år Førstehjelp Førstehjelpsutstyr Arbeidslokaler innklima støy vibrasjoner og belysning Arbeidsplasser og arbeidslokaler Personalrom Generelle krav til arbeidslokaler Støy og helse Vibrasjoner Arbeidsmiljøfaktorer Dataskjermarbeidsplasser Kjemisk helsefare Biologisk helsefare Røyking på arbeidsplassen Muskel og skjelettlidelser Ergonomi Hvordan forebygge muskel og skjelettlidelser Psykisk miljø på jobben Stress på arbeidsplassen Mobbing på arbeidsplassen Omstilling og arbeidsmiljø Varsling om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen Vold og trusler Personlig verneutstyr Faktaside om personlig verneutstyr Maskiner og arbeidsutstyr Maskiner Arbeidsutstyr El sikkerhet lagring lasting lossing parkering bom og kaianlegg Elektrisk utstyr Bruk av elektrisk utstyr Du må kun bruke elektrisk utstyr til det utstyret er konstruert for Mennesker og husdyr skal være beskyttet mot fare som kan oppstå ved direkte berøring av spenningsførende deler på elektrisk utstyr Generelle krav til bruk Produsent importør eller den som på annen måte markedsfører elektrisk utstyr har ansvaret for at utstyret er konstruert og produsert i henhold til gjeldende regelverk Utstyret skal brukes i henhold til sitt formål Sikkerheten er ikke alltid bygget inn i produktet og du har derfor et selvstendig ansvar for bruken av utstyret Se forskrift om elektrisk utstyr 10 under regelverk Beskyttelse mot elektriske støt ved normal bruk Mennesker og husdyr skal være beskyttet mot fare som kan oppstå ved direkte berøring av spenningsførende deler av anlegg og utstyr Dette kan oppnås ved å hindre at mennesker og dyr blir utsatt for strømgjennomgang å begrense slik strøm til ufarlig størrelse I forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 20 står det Mennesker og husdyr skal være beskyttet mot fare som kan oppstå ved direkte berøring av spenningsførende deler av anlegg og utstyr Sjekkpunkter for eier Dette er punkter du som eier av virksomhet bør sjekke i forhold til elektrisk utstyr Elektrisk utstyr skal være CE merket Se forskrift om elektrisk utstyr 14 under regelverk All sikkerhetsinformasjon for produktet skal være på norsk Se forskrift om elektrisk utstyr 13 under regelverk Sett deg nøye inn i hvordan produktet skal brukes og vedlikeholdes Følg anvisningene fra produsenten Ikke monter elektrisk utstyr som det ikke er tillatt å montere selv Se brosjyre om hva en kan gjøre selv under publikasjoner Sjekk merking av produkt forpakning eller hylle når du kjøper elektrisk materiell Materiell som er ment for forbruker og er beregnet på å kunne inngå i et fast elektrisk anlegg skal installeres av en registrert installasjonsvirksomhet Dette skal du få informasjon om i butikken før du kjøper materiellet Ikke monter elektrisk utstyr selv hvis du ikke er sikker på hvordan det skal gjøres Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om elektrisk utstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 01 14 36 Forskrift om elektrisk utstyr 10 http lovdata no forskrift 2011 01 14 36 10 Forskrift om elektrisk utstyr 13 http lovdata no forskrift 2011 01 14 36 13 Forskrift om elektrisk utstyr 14 http lovdata no forskrift 2011 01 14 36 14 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg http lovdata no dokument SF forskrift 1998 11 06 1060 Internkontrollforskriften http lovdata no dokument SF forskrift 1996 12 06 1127 q Internkontrollforskriften Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr eltilsynsloven http lovdata no dokument NL lov 1929 05 24 4 q Lov om tilsyn med elektriske Publikasjoner Er ditt hjem elsikkert http www dsb no Global Publikasjoner Tidligere Andre er huset ditt elsikkert pdf Relevante lenker Norsk elektroteknisk komité https www standard no toppvalg nek Tilsynsmyndighet Det lokale eltilsyn http www dsb no no Ansvarsomrader EL sikkerhet Elektriske produkter Import av elektriske produkter Det lokale elektrisitetstilsyn DLE Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Elektriske lavspenningsanlegg Elektriske lavspenningsanlegg Elektriske lavspenningsanlegg omfatter anlegg til bygningsinstallasjoner alarm og signalanlegg samt kommunikasjonsanlegg Lover og forskrifter regulerer hvem som får utføre reparere og vedlikeholde elektriske anlegg og hvordan disse skal utføres Myndighetene stiller krav både til deg som eier til deg som utfører og til selve utstyret under følgende områder kvalifikasjonskrav sikkerhetskrav krav til planlegging og utførelse av elektriske anlegg dokumentasjonskrav elektriske påvirkninger av omgivelsene Som eier er du ansvarlig for at arbeid utført på det elektriske anlegget utføres av kvalifisert personell Hvis eier og bruker av elektriske anlegg og elektrisk utstyr ikke selv har den nødvendige kompetanse plikter han eller hun å påse at den som skal forestå planlegging utførelse og vedlikehold inkludert reparasjon er kvalifisert til de oppgaver som skal utføres Les mer om kvalifikasjonskrav i forskrift om kvalifikasjoner for elektrofagfolk 11 17 Sikkerhetskrav Et elektrisk anlegg må oppfylle forskriftens sikkerhetskrav Mennesker og husdyr må beskyttes mot fare som kan oppstå ved direkte berøring av spenningsførende deler av anlegg og utstyr Videre må anlegget være utført slik at det ikke er noen fare for at brennbare materialer antennes på grunn av høy temperatur eller elektrisk lysbue Les mer om sikkerhetskrav for elektriske anlegg i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 20 Krav til planlegging og utførelse av elektriske anlegg Det elektriske anlegget må være tilpasset forutsatt bruk Begrepet el sikkerhet innebærer blant annet en vurdering av alle de forhold som gjelder anleggets bruksområde som skal sikre at det blir egnet til formålet for eksempel ved hjelp av risikovurderinger Les mer om egnethetskravet i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 16 Dokumentasjonskrav Som eier må du oppbevare dokumentasjon på det elektriske anlegget Dokumentasjonen må oppdateres hver gang det gjøres forandringer på det elektriske anlegget Før nytt anlegg tas i bruk og etter hver endring må den som er ansvarlig for utførelsen eller endringen av anlegget sørge for at det er kontrollert og prøvet for å sikre at det tilfredsstiller alle kravene i forskriften Enhver som er ansvarlig for prosjektering utførelse eller endring av anlegg skal utstede en erklæring om samsvar med sikkerhetskravene i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg kap V Les mer om krav til dokumentasjon i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 12 Krav til elektriske påvirkninger av omgivelsene Elektriske anlegg skal være planlagt utført og vedlikeholdt slik at de ikke frembringer elektriske og elektromagnetiske forstyrrelser som overstiger et nivå der radio tv telekommunikasjonsapparater og andre apparater eller anlegg ikke kan virke etter hensikten Anlegget og det utstyret som inngår i dette må ha tilstrekkelig indre immunitet overfor ytre elektromagnetisk påvirkning slik at anlegget kan fungere sikkert og etter hensikten For at kravene til elektromagnetisk forenlighet EMC skal oppfylles må du ved planlegging og utførelse av et anlegg ta hensyn til de instrukser som produsenten av hver enkelt del har gitt med hensyn til EMC Les mer om krav til elektriske påvirkninger av omgivelsene i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 33 Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om elektrisk utstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 01 14 36 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg http lovdata no dokument SF forskrift 1998 11 06 1060 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 12 http lovdata no forskrift 1998 11 06 1060 12 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 16 http lovdata no forskrift 1998 11 06 1060 16 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 20 http lovdata no forskrift 1998 11 06 1060 20 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 33 http lovdata no forskrift 1998 11 06 1060 33 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg kap V http lovdata no dokument SF forskrift 1998 11 06 1060 q Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg kap KAPITTEL 6 Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg http lovdata no dokument SF forskrift 2013 06 19 739 Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr 11 17 http lovdata no dokument SF forskrift 2013 06 19 739 KAPITTEL 4 Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer ATEX brukerforskrift http lovdata no dokument SF forskrift 2003 06 30 911 Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg http lovdata no dokument SF forskrift 2006 04 28 458 q Forskrift om sikkerhet ved arbeid Internkontrollforskriften http lovdata no dokument SF forskrift 1996 12 06 1127 q Internkontrollforskriften Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr eltilsynsloven http lovdata no dokument NL lov 1929 05 24 4 q Lov om tilsyn med elektriske Publikasjoner Anmodning om registrering se forskrift elektrisk utstyr 15 http www dsb no Global Publikasjoner Skjema Bokmål HR 126 dot NEK 400 Elektriske lavspenningsanlegg Installasjoner del 710 http www standard no no Sok og kjop produktkatalogen Produktpresentasjon ProductID 428290 Registrering av virksomheter som prosjekterer utfører og eller vedlikeholder elektriske anlegg http www dsb no no Ansvarsomrader EL sikkerhet Elvirksomhetsregisteret2 Standard Norge http www standard no Tilsynsmyndighet Det lokale eltilsyn http www dsb no no Ansvarsomrader EL sikkerhet Elektriske produkter Import av elektriske produkter Det lokale elektrisitetstilsyn DLE Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Andre krav I tillegg til kravene vi har prioritert som de viktigste kan det også finnes andre bransjespesifikke og eller mer utfyllende krav innen DSBs forvaltningsområde En fullstendig oversikt over regelverkskravene finnes på Lovdata og i DSBs publikasjoner Andre krav I tillegg til kravene vi har prioritert som de viktigste kan det også finnes andre bransjespesifikke og eller mer utfyllende krav innen DSBs forvaltningsområde En fullstendig oversikt over regelverkskravene finnes på Lovdata og i DSBs publikasjoner Forurensning lagring lasting lossing parkering bom og kaianlegg Avfall Bilvrak kasserte kjøretøy Eier av kasserte kjøretøy kan levere vraket til biloppsamlingsplass godkjent av Fylkesmannen og det utbetales en pant på vraket Biloppsamlingsplassene har krav til miljøsanering av vrakene For importører stilles det krav til etablering av et godkjent retursystem og innsamling og gjenvinning av kasserte kjøretøy Panteordning Gjennom et statlig pantesystem innkreves en vrakpantavgift på førstegangsregistrerte biler og det utbetales en pant på biler som vrakes Pant utbetales når vraket leveres en godkjent biloppsamler Biloppsamlingsplasser Disse har en utslippstillatelse fra Fylkesmannen og er regulert etter krav i avfallsforskriften kap 4 om kasserte kjøretøy se 4 7 og vedlegg 1 til dette kapittel Produsentenes og importørenes plikter Fra 1 januar 2007 innføres fullt produsentansvar på biler i Norge med unntak av at statlig vrakpant fortsetter i en overgangsperiode Importører av kjøretøy er pliktig å være medlem i et returselskap som er godkjent av Klima og forurensningsdirektoratet For godkjennelse kreves at enhver vederlagsfritt kan levere et bilvrak til systemet alle importører skal ha adgang til å delta i retursystemet på like vilkår systemet skal ha god geografisk dekning og må stille finansiell sikkerhet Tilleggsinformasjon Regelverk Avfallsforskriften kapittel 4 om kasserte kjøretøy http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 KAPITTEL 4 KAPITTEL 4 Publikasjoner Kasserte kjøretøy retningslinjer for tillatelse http www miljodirektoratet no no Publikasjoner Publikasjoner 2002 Januar Kasserte kjoretoy Retningslinjer for tillatelse Relevante lenker Miljøstatus i Norge Om bilvrak http www miljostatus no Tema Avfall Avfall og gjenvinning Avfallstyper Bilvrak Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Mottak av avfall fra båter Båthavner har plikt til å motta driftsavfall fra båter Havnene skal utarbeide en avfallsplan som skal bidra til at avfallet håndteres etter gjeldende regelverk Etablering og drift av mottaksordninger Avfall fra skip inkludert lasterester blir regulert av forurensningsforskriften kapittel 20 Bestemmelsene er en implementering av EU direktiv 2000 59 EC Hensikten er å få til en reduksjon av forurensende utslipp og forsøpling i kystnære og internasjonale havområder Levering av avfall til havner skal lettes ved rask ekspedering i tilstrekkelig utbygde mottak og spesielt ved at avfallsgebyret inngår som en del av havneavgiften Avfallsplaner og rapportering Havneansvarlig skal sørge for at avfallet er identifisert og blir håndtert i samsvar med en plan utarbeidet i samråd med berørte parter spesielt rederier og fylkesmannen Sjøfartsdirektoratet fører tilsyn med skipenes plikter og kan gi pålegg til skipsfører Fylkesmannen fører tilsyn med havnenes plikter kan gi pålegg til havneansvarlig og skal motta rapporter om mottaksordningen fra havneansvarlig Tilleggsinformasjon Regelverk Forurensningsforskriften kapittel 20 om levering og mottak av avfall og lasterester fra skip http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 931 KAPITTEL 7 2 KAPITTEL 7 2 Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Deponering av avfall Hvis din virksomhet lagrer avfall mer enn ett år før avfallet går til sluttbehandling eller mer enn tre år før avfallet går til gjenvinning eller behandling må virksomheten følge reglene om deponering av avfall Permanent lagring Hvis din virksomhet lagrer avfall permanent det vil si i mer enn ett år før avfallet går til sluttbehandling eller mer enn tre år før avfallet går til gjenvinning eller behandling vil lagringen omfattes av reglene om deponering av avfall Reglene om deponering av avfall stiller da en rekke krav til lagerplassen blant annet når det gjelder bunntetting finansiell garanti sigevannshåndtering og overvåkingsprogram Det kreves tillatelse fra Fylkesmannen for permanent lagring av avfall Midlertidig lagring Hvis du anlegger en midlertidig lagringsplass for avfall hvor omløpstiden på avfallet er mindre enn ett år før det går til sluttbehandling eller mindre enn tre år før det går til gjenvinning eller behandling vil ikke lagringen omfattes av reglene om deponering av avfall Imidlertid må du hente inn tillatelse etter forurensningslovens 11 Noen typer avfall er forbudt å deponere Noen typer avfall er ikke tillatt å deponere Forbudet gjelder blant annet for våtorganisk avfall for eksempel avløpsslam hageavfall og matavfall biologisk nedbrytbart avfall som restavfall papir papp trevirke og tekstiler av naturstoffer som ull og bomull flytende avfall for eksempel olje eksplosivt avfall for eksempel patroner og kasserte dekk Fra og med 1 1 2007 ble det innført nye krav til dokumentasjon om avfallets opprinnelse sammenseetning og egenskaper for avfall som skal deponeres Denne dokumentasjonen skal følge avfallet fra avfallsprodusent til deponi Dokumentasjonskravets omfang vil avhenge av type avfall og hva slags deponi avfallet skal leveres til For eksempel vil deponering av farlig avfall medføre krav om dokumentasjon av avfallets sammensetning og utlekkingsegenskaper i form av kjemiske analyseresultat Søknad om tillatelse til deponi Hvis din virksomhet planlegger å anlegge et deponi må du søke forurensningsmyndigheten om tillatelse til drift av deponiet Det er Fylkesmannen som er forurensningsmyndighet for de fleste deponier Søknaden om tillatelse til å drive deponi skal blant annet inneholde opplysninger om type avfall og mengde avfall som skal deponeres beskrivelse av lokaliteten hvor du ønsker å deponere forslag til forebygging og reduksjon av forurensning plan for drift og overvåking plan for avslutning og etterdrift samt søkers finansielle garanti Utnyttelse av egnet inert avfall Med inert avfall menes avfall som ikke gjennomgår noen betydelig fysisk kjemisk eller biologisk omdanning Du kan benytte egnet inert avfall til å regulere og rehabilitere terreng til utfylling eller byggeformål Hvis tiltaket regnes som gjenvinning vil det ikke kreve tillatelse fra forurensningsmyndigheten En slik disponering vil likevel kreve tillatelse etter plan og bygningsloven av 14 juni 1985 Deponering av ikke forurenset jord eller inert gruve og steinbruddsavfall deponering av muddermasser langs elver innsjøer fjorder og sund der de er hentet ut forutsetter at massene ikke kan karakteriseres som farlig avfall og redeponering og isolering av forurenset jord på samme lokalitet som de er gravd opp krever tillatelse etter forurensningslovens 11 Tilleggsinformasjon Regelverk Avfallsforskriften kapittel 11 om farlig avfall http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 KAPITTEL 12 Avfallsforskriften kapittel 9 om deponering av avfall http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 KAPITTEL 9 KAPITTEL 9 Forurensningsloven http lovdata no dokument NL lov 1981 03 13 6 q Lov om vern mot forurensninger Publikasjoner Veileder om bunn og sidetetting av deponier http www miljodirektoratet no no Publikasjoner Publikasjoner 2005 Mai Veileder om bunn og sidetetting av deponier pdf fil på miljodirektoratet no Veileder om miljørisikovurdering av bunntetting og oppsamling av sigevann ved deponier http www miljodirektoratet no no Publikasjoner Publikasjoner 2003 Desember Veileder om miljorisikovurdering av bunntetting og oppsamling av sigevann ved deponier pdf fil på miljodirektoratet no Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier http www miljodirektoratet no no Nyheter Nyheter Old klif 2005 Mars Overvakingsprogram for avfallsdeponier pdf fil på miljodirektoratet no Veileder til deponiforskriften http www miljodirektoratet no no Publikasjoner Publikasjoner 2003 Mars Veileder til deponiforskriften Relevante lenker Miljøstatus i Norge http www miljostatus no Om avfallsdeponering http miljodirektoratet no no Tema Avfall Avfallsbehandling Avfallsdeponering miljodirektoratet no Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Kommunen http app norge no styresmakter liste asp el 66 nside kommune Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Elektrisk og elektronisk avfall Elektrisk og elektronisk avfall EE avfall skal ikke kastes sammen med annet avfall men leveres mottak for slikt avfall eller forhandler av EE produkter For deg som omsetter importerer og produserer slike produkter stilles det krav til mottak innsamling og behandling av kasserte EE produkter Importører eller produsenter må også være medlem i et godkjent returselskap for EE avfall Forhandlere skal ta imot EE avfall Alle butikker i Norge som selger EE produkter er pliktige til gratis å ta imot utrangert utstyr av samme type som de forhandler Butikkene har plikt til å ta imot utstyret selv om du ikke har kjøpt det hos dem og de kan heller ikke nekte å ta imot utstyret selv om det er av et annet merke eller fabrikat enn de selv forhandler Den ubegrensede mottaksplikten gjelder husholdningsavfall Når det gjelder avfall fra næringsvirksomhet har forhandleren bare plikt til å ta imot EE avfall fra din virksomhet gratis dersom dere kjøper ny tilsvarende mengde produkter Gjelder også postordre og netthandel Ved postordresalg og netthandel er forhandler pliktig til å etablere et system for forsendelse og mottak av tilsvarende mengder EE avfall Forhandler skal ta imot EE avfall gratis men kan ta seg betalt for kostnader direkte forbundet med forsendelse av EE avfall Kommunen må sørge for mottak for EE avfall Kommunen har plikt til å sørge for at det finnes et tilbud om gratis mottak av EE avfall fra husholdningene Kommunen har også plikt til å ta imot EE avfall fra næringsvirksomhet men kan kreve betaling for dette Kommunen og forhandler har informasjonsplikt Forhandler og kommune skal informere om at EE avfall ikke skal kastes sammen med annet avfall og at det kan leveres gratis til henholdsvis forhandler og kommune Forhandler skal informere gjennom oppslag i lokalene og alt salgs og informasjonsmateriell Teksten skal være lett synlig og skille seg ut fra øvrig informasjon Forhandler og kommune skal sørge for at EE avfall sorteres fra annet avfall og at det oppbevares på egnet sted til det blir hentet av godkjent returselskap Hva kan du levere i butikken Du kan levere så godt som alle typer elektriske og elektroniske apparater Dette er eksempler på avfall du kan levere gratis i butikken mobiltelefoner

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Skriv-ut-krav/?printmode=true&printlong=true&bransjeid=7980&allekrav=true (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Lenker regelverk - Alle kategorier - Lagring, lasting, lossing, parkering, bom- og kaianlegg - Regelhjelp.no
    av arbeid 10 14 om farlige temperaturer på arbeidsutstyr Forskrift om utførelse av arbeid 10 16 om utkobling av energikilder på arbeidsutstyr Forskrift om utførelse av arbeid 10 22 om krav til datautstyr Forskrift om utførelse av arbeid 10 3 om arbeidsutstyr underlagt krav om sertifisert sikkerhetsopplæring Forskrift om utførelse av arbeid 10 5 om alminnelige plikter for arbeidsgiver ved bruk av arbeidsutstyr Forskrift om utførelse av arbeid 10 9 om nødstopp Forskrift om utførelse av arbeid 11 1 om plassering oppstilling og sikring av arbeidsutstyr Forskrift om utførelse av arbeid 12 2 om krav til kompetanse for den som utfører montering kontroll og vedlikehold av arbeidsutstyr Forskrift om utførelse av arbeid 12 3 om krav til systematisk kontroll og vedlikehold Forskrift om utførelse av arbeid 12 4 om krav om systematisk kontroll og vedlikehold av arbeidsutstyr og anlegg Forskrift om utførelse av arbeid 12 8 om krav om dokumentasjon av kontroll og vedlikehold Forskrift om utførelse av arbeid 13 1 om arbeidsutstyr med krav om sakkyndig kontroll Forskrift om utførelse av arbeid 13 2 om tidspunkt for sakkyndig kontroll Forskrift om utførelse av arbeid 13 3 om arbeidsutstyr med krav om sakkyndig kontroll ved montering eller oppstilling Forskrift om utførelse av arbeid 13 4 om dokumentasjon av sakkyndig kontroll Forskrift om utførelse av arbeid 18 4 om mobilt eller flyttbart arbeidsutstyr til løfting av last Forskrift om utførelse av arbeid 18 5 om bruk av arbeidsutstyr til å løfte fritt hengende last Forskrift om utførelse av arbeid 18 6 om tiltak ved løfteoperasjoner Forskrift om utførelse av arbeid 23 1 om risikovurdering ved planlegging utforming og utførelse av manuelt arbeid Forskrift om utførelse av arbeid 3 7 om oppbevaring og håndtering av kjemikalier Forskrift om utførelse av arbeid kapittel 10 Krav til bruk av arbeidsutstyr Forskrift om utførelse av arbeid kapittel 17 Arbeid i høyden Forskrift om utførelse av arbeid kapittel 19 Arbeid med mobilt arbeidsutstyr Krav til utførelsen av vedlikeholdsarbeid av arbeidsutstyr Produsentforskriften 2 2 om tilpasning menneske maskin Storulykkeforskriften Brann og eksplosjonsvern ADR RID 2015 Forskrift 1 april 2009 nr 384 om landtransport av farlig gods Brann og eksplosjonsvernloven Brann og eksplosjonsvernloven Håndtering av utgangsstoffer for eksplosiver 20a Brann og eksplosjonsvernloven 6 om eiers plikter Brann og eksplosjonsvernloven 8 om plikt til internkontroll Brann og eksplosjonsvernlovens 5 om den enkeltes plikt Forskrift om brannforebyggende arbeid og tilsyn kapittel 8 med veiledning om andre forebyggende plikter Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 2 1 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 2 2 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 2 4 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn kapittel 3 om krav til organisatoriske tiltak i særskilte brannobjekter Forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff kapittel 10 Forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff kapittel 4 Forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff kapittel 5 Forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff kapittel 6 Forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff kapittel 7 Forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff kapittel 8 Forskrift om landtransport av farlig gods Forskrift om pyrotekniske artikler Forskrift om transportabelt trykkutstyr

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Lenker-regelverk/?bransjeid=7980&kategoriid=-1 (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Nyheter 2015 - Regelhjelp.no
    dem som håndterer sprengstoff Inspektørene har funnet alt fra små til grove alvorlige feil 11 12 15 Tidspress på jobben En europeisk undersøkelse blant nesten 50 000 arbeidsplasser i 36 land viser at Norge og de andre nordiske landene ligger på topp i Europa i opplevelsen av tidspress på jobben 01 10 15 Kontrollintervall for propanflasker av stål Presisering av kontrollintervall for propanflasker av stål 06 07 15 Endret regelverk for fylling av gassflasker for LPG propan 1 juli 2015 trådte nye regler for gassflasker for LPG i kraft Håndtering og oppbevaring av LPG reguleres av forskrift om håndtering av farlig stoff 02 07 15 Endringer i arbeidsmiljøloven I dag kommer det flere endringer i arbeidsmiljøloven Endringene som trer i kraft 1 juli gjelder midlertidige ansettelser arbeidstid aldersgrensene i arbeidsmiljøloven straff og kollektiv søksmålsrett 01 07 15 Arbeidsmiljøforskriftene på engelsk Arbeidstilsynet har oversatt arbeidsmiljøforskriftene til engelsk Alle de seks forskriftene kan du laste ned gratis fra www arbeidstilsynet no 01 07 15 Ny forskrift om utgangsstoffer for eksplosiver For å øke sikkerheten legges det nå begrensninger på 15 kjemikalier som kan bli brukt til framstilling av ulovlige eksplosiver Ny forskrift om håndtering av utgangsstoffer for eksplosiver trer i kraft 15 juni 2015 Alle ledd i omsetningskjeden og sluttbruker må iverksette rutiner og tiltak for å hindre at utgangsstoffer for eksplosiver kommer på avveie 23 06 15 Informasjonsmøter og status for ny storulykkeforskrift I forbindelse med ny storulykkeforskrift inviterer myndighetene til informasjonsmøter i Oslo Trondheim og Stavanger i september 22 06 15 Ingen nedgang i antall dødsulykker Hvert år dør mellom 40 og 50 mennesker på jobb Det er ingen nedgang i antall årlige dødsulykker siden årtusenskiftet men nesten alle ulykkene kunne vært unngått Det viser ny rapport fra Arbeidstilsynet 30 04 15 28 april er verdensdagen for et godt arbeidsmiljø

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Nyheter/Nyheter-2015/?bransjeid=7980 (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Landtransport - Regelhjelp.no
    Landtransport Bransjen omfatter all transport på vei og jernbane inkludert buss taxi og annen personbefordring dyretransport og annen transport av gods Oversikt Utskrift og relaterte lenker Utskrift Skriv ut de viktigste kravene Skriv ut alle krav Regelverk Se alle lenker til regelverk for bransjen Oppgaveplikter Søk i brreg no Krav for virksomheter innen Landtransport Internkontroll Virksomheter skal ha internkontroll og arbeide systematisk for å sikre at regelverket følges Arbeidsmiljø Kravene til arbeidsgivers plikter før arbeidet starter krav til arbeidsplassen og lokaler utstyr og hvordan det brukes Brann og eksplosjonsvern Her finner du kravene som gjelder for brannfarlig eller trykksatt stoff farlige stoffer brannvern og transport av farlig gods Forurensning Krav for avfall helse og miljøfare kjemikalier og produkter og utslipp Miljø og helse Miljørettet helsevern handler om å fremme folkehelse trivsel og gode sosiale miljømessige forhold samt å søke å forebygge sykdom og skade Siste nyheter for bransjen Siste nyheter for bransjen Tidspress på jobben 01 10 15 Endret regelverk for fylling av gassflasker for LPG propan 02 07 15 Se alle årets nyheter for bransjen Nettsiden viser typiske krav til virksomheter i ulike bransjer Opplistingen av krav er ikke uttømmende og det tas forbehold om at feil kan oppstå

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Finn-HMS-krav-til-din-bransje/Landtransport/?bransjeid=7979 (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Internkontroll - Regelhjelp.no
    systematisk med HMS og innfører og utøver internkontroll Arbeidstakerne skal delta aktivt i dette arbeidet Hva skal du gjøre Du eller virksomheten må kjenne til de myndighetskravene som gjelder for virksomheten ha mål for HMS arbeidet i virksomheten kartlegge farer og problemer i virksomheten Hvor detaljert kartleggingen skal være avhenger av virksomhetenes art størrelse og risikoforhold Her kan du lese mer om risikovurdering innen HMS lage en plan med tiltak for å redusere risikoen for uakseptable farer og problemer Les mer om handlingsplan for å redusere risiko ha rutiner for å avdekke rette opp og forbygge overtredelser av krav i HMS lovgivningen Virksomheten må kunne vise til at mulige årsaker til de enkelte overtredelsene er kartlagt og at det er gjort tilstrekkelige tiltak for å hindre gjentagelse sørge for at arbeidstakerne har kunnskaper og ferdigheter som setter dem i stand til å utføre arbeidsoppgavene sine slik at alle relevante helse miljø og sikkerhetskrav overholdes arbeide systematisk med å sikre at internkontrollen fungerer som forutsatt Hva skal være dokumentert skriftlig Selve gjennomføringen av tiltakene er den viktigste delen av helse miljø og sikkerhetsarbeidet Deler av virksomhetens HMS arbeid skal være dokumentert skriftlig Det skal gå klart fram av dokumentasjonen når og hvordan ulike forhold kartlegges og kontrolleres og hvordan virksomheten forebygger avdekker og retter opp feil Det skal også være tydelig hvem som har ansvaret for alle ledd i sikringsarbeidet Virksomheten skal dokumentere skriftlig hvilke mål virksomheten har for helse miljø og sikkerhet hvordan virksomheten er organisert blant annet fordeling av ansvar og oppgaver innenfor HMS hvordan kartlegging av risiko er gjennomført brev rapporter måleresultater og lignende hva som skal gjøres når og av hvem for å fremme helse miljø og sikkerhet handlingsplan rutine for å oppdage forebygge og håndtere regelbrudd hvordan HMS rutinene gjennomgås for å sikre at de fungerer etter hensikten Hvor omfattende skal HMS arbeidet være Internkontrollen skal tilpasses virksomheten både når det gjelder omfang og innhold Små bedrifter med lite risikofylt aktivitet behøver ikke noe omfattende system Men det er viktig at du tenker gjennom alle ledd og tilpasser systemet til akkurat den virksomheten og de forholdene som er aktuell hos dere Dette er de viktigste trinnene i utviklingen av et system for å følge opp helse miljø og sikkerhet i bedriften Hvordan gå fram for å lage et system for internkontroll i din virksomhet Arbeidsgiver har ansvaret for HMS og skal sørge for at virksomheten innfører og utøver internkontroll Det er viktig at prosessen skjer i samarbeid med arbeidstakerne Sett mål for arbeidet med HMS i deres bedrift og skriv ned hvordan bedriften er organisert og hvem som har ansvaret for å følge opp HMS spørsmål Skaff dere internkontrollforskriften med veiledning Der står det mer om hvordan HMS arbeidet kan organiseres om regelverket rundt og myndighetene som forvalter det Se lenkene under Skaff oversikt over hvilke regelverkskrav som er aktuelle for virksomheten På Regelhjelp no finner du de viktigste kravene bransjene må forholde seg til på de områdene som er dekket av Regelhjelp no Velg din

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Emner-A---A-/Internkontroll/?focus=1&bransjeid=7979 (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Viktigste krav til landtransport - Regelhjelp.no
    fagfolk elektriker for å kontrollere armaturen I et lysarmatur der kondensatoren ikke er skjult kan du forsøke å sjekke årstallet Det kan for eksempel stå slik 7 69 juli1969 eller 42 69 uke 42 1969 eventuelt skråstrek istedenfor punktum Årstallet er viktigst Hvis kondensatoren er fra 1960 79 skal den i utgangspunktet regnes som PCB holdig eventuelt må den analyseres for å utelukke PCB Forsvarlig håndtering av avfall med PCB Kasserte kondensatorer med PCB skal leveres hele til mottak for farlig avfall Kondensatorene kan også leveres som EE avfall som en del av lysarmaturen Les mer om farlig avfall Tilleggsinformasjon Regelverk Produktforskriften 2 1 om PCB holdige produkter http lovdata no forskrift 2004 06 01 922 2 1 Publikasjoner Identifisering av PCB i norske bygg http rvofond no upload 2012 02 24 pcb veileder revidert pdf Relevante lenker Om PCB på miljodirektoratet no http miljodirektoratet no no Tema Kjemikalier Miljogifter PCB PCB NO et nettsted mot spredning av miljøgiften PCB http www pcb no Tilsynsmyndighet Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Smittefarleg avfall fra helsetjeneste og dyrehelsetjeneste mv Smittefarleg avfall skal ikkje utgjere nokon fare for forureining eller spreiing av smitte til menneske dyr eller miljø Myndigheitene stiller mellom anna krav til at verksemdene oppbevarer handterer transporterer og behandlar slikt avfall forsvarleg Smittefarleg avfall skal ikkje utgjere nokon fare for forureining eller spreiing av smitte til menneske dyr eller miljø Myndigheitene stiller mellom anna krav til at verksemdene oppbevarer handterer transporterer og behandlar slikt avfall forsvarleg Reglane gjeld for smittefarleg avfall som oppstår i helseteneste og dyrehelseteneste mellom anna smittefarleg avfall frå undervisning forsking og diagnostikk Animalsk avfall som til dømes døde dyr og slakteavfall er ikkje omfatta Desse avfallstypane er omfatta av Mattilsynet si regulering av animalske biprodukt Oppbevaring handtering og transport Helseteneste og dyrehelseteneste skal sørgje for at smittefarleg avfall blir oppbevart og handtert på ein slik måte at det ikkje utgjer nokon fare for forureining eller spreiing av smitte til menneske dyr eller miljø Produsentar av smittefarleg avfall skal så tidleg som mogleg sørgje for at avfallet blir behandla slik at det ikkje lenger er smittefarleg Ei verksemd som transporterer eller handterer smittefarleg avfall frå helseteneste eller dyrehelseteneste skal sørgje for at dette skjer på ein slik måte at det ikkje utgjer nokon fare for forureining eller spreiing av smitte Smittefarleg avfall skal ikkje blandast med andre typar avfall Leveringsplikt Smittefarleg avfall skal leverast til anlegg med behandlingsløyve eller til anlegg med forbrenningsløyve Løyve til behandling Verksemder som behandlar smittefarleg avfall skal ha løyve frå Fylkesmannen eller den Miljøverndepartementet eller Helse og omsorgsdepartementet har gitt myndigheit Helseteneste som autoklaverer bruker trykk kokar eller desinfiserer smittefarleg avfall skal ha løyve frå Fylkesmannen eller den Helse og omsorgsdepartementet har gitt myndigheit Dyrehelseteneste som autoklaverer eller desinfiserer smittefarleg avfall skal ha løyve frå Mattilsynet Kravet om løyve gjeld ikkje ved eigenbehandling av smittefarleg avfall Emballering og merking Smittefarleg avfall skal vere emballert på ein slik måte at det eignar seg for lagring og transport utan at det inneber smittefare Det skal også vere merkt slik at det går klart fram at emballasjen inneheld smittefarleg avfall Ved levering til transport skal avfallet vere emballert og merkt i samsvar med krava for emballering av infeksjonsfremmande stoff i forskrift om transport av farlig gods på veg og jernbane Det er Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap DSB som forvaltar denne forskrifta Tilleggsinformasjon Regelverk Avfallsforskriften kapittel 10 om forbrenning av avfall http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 KAPITTEL 10 KAPITTEL 10 Forskrift om smittefarlig avfall fra helsetjeneste og dyrehelsetjeneste mv http lovdata no dokument SF forskrift 2005 10 11 1196 q Forskrift om smittefarlig avfall fra Forskrift om transport av farlig gods http lovdata no dokument SF forskrift 2009 04 01 384 q forskrift om landtransport av farlig Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Statens helsetilsyn http www helsetilsynet no Kommunen http app norge no styresmakter liste asp el 66 nside kommune Mattilsynet http www mattilsynet no Helse og miljøfare kjemikalier og produkter Aktsomhetsplikt Dersom du produserer importerer omsetter bruker eller på annen måte behandler et produkt som kan skade helse eller miljø skal du vise aktsomhet og treffe rimelige tiltak for å forebygge og begrense slike skader Aktsomhetsplikten følger av produktkontrolloven 3 og gjelder for produkter som ikke er regulert med tanke på sikkerhet for helse og miljø i særlover Kunnskapsplikt for importør og produsent Som importør eller produsent har du en særlig plikt til å vise aktsomhet du har kunnskapsplikt Det innebærer at du aktivt må skaffe deg den informasjon som er nødvendig for å kunne vurdere om produktet er helseskadelig eller miljøskadelig Du skal ha spesialkunnskaper om produktets art egenskaper og risikoforhold Hva kan skade helse og miljø Risiko for helseskade kan blant annen skyldes konstruksjonsfeil uhensiktsmessig konstruksjon i forhold til formålet mangel på sikkerhetsanordninger uheldig utforming innhold av farlige kjemikalier støy mangelfull informasjon Risiko for miljøskade skyldes først og fremst innhold av miljøskadelige kjemikalier Importører og forhandlere må ha tiltak for å unngå helse og miljøskader Dersom du importerer eller forhandler et produkt skal du forebygge at produktet medfører helseskade eller miljøforstyrrelse gjennom andres bruk av produktet Det stilles større krav til importør enn til forhandler Tiltaket skal bidra til trygg bruk innenfor rammen av det produktet er ment for eller den bruk som rimelig kan forventes Tiltaket skal også bidra til at produktet ikke medfører miljøskade ved forventet bruk eller som avfall Rimelige tiltak kan blant annet være advarselsmerking informasjon om helse og miljøfarlige egenskaper og virkninger bruksanvisninger forsvarlig emballering tilbakekall av produkter utbedring av produkter Særlig informasjonsplikt for forbrukerprodukter Hvis du importerer forbrukerprodukter plikter du å sørge for at bruker av produktet får tilstrekkelig og relevant informasjon Informasjonen skal være tydelig lett tilgjengelig og tilpasset brukerens behov Informasjonen skal sette forbruker i stand til å vurdere sikkerheten ved produktene Eksempler på informasjon er brukerveiledninger monteringsanvisninger og råd om bruk og vedlikehold av produktet Kravene til produktet i lov forskrift eller standard gjelder selv om det gis informasjon til forbruker Tilleggsinformasjon Regelverk Produktkontrolloven 3 om aktsomhetsplikt http lovdata no lov 1976 06 11 79 3 Tilsynsmyndighet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Begrensning i bruk av helse og miljøfarlige stoffer og produkter Mange helse og miljøfarlige stoffer og produkter er regulert i produktforskriften og REACH vedlegg XVII Enkelte farlige stoffer og produkter er det forbudt å produsere importere omsette og bruke Tilleggsinformasjon for landtransport Det er strenge begrensninger på bruk av produkter og kjemikalier som har alvorlige skadevirkninger for miljø og helse For din virksomhet kan følgende stoffer og produkter være aktuelle PCB kondensatorer i lysarmaturer fra før 1980 er forbudte å ha i bruk Les mer Kulde og klimaanlegg Det er forbudt å installere og etterfylle kulde og klimaanlegg med ozonreduserende stoffer KFK og HKFK gasser Ved bruk av HFK gasser som ikke er ozonreduserende men fortsatt kan være sterke klimagasser er det stilt krav sertifisering av personell firmasom installerer og vedlikeholder anleggene og at det skal være jevnlig kontroll Bruken av disse gassene er regulert i Produktforskriften kapittel 6 og 6a Brannslokking Det er forbudt å bruke brannslokkeanlegg med ozonreduserende stoffer Det er forbudt å ha brannskum som inneholder 0 001 vektprosent eller mer PFOS eller PFOS relaterte forbindelser Produktforskriften 2 9 og kapitteel 6 Bildekk Bruk av PAH i bildekk er regulert REACH vedlegg XVII post 50 Et forbud kan gjelde generelt for visse produktgrupper eller for enkelte bruksområder Les mer om begrensningene her Les mer om produktforskriften her Oversikt over regulerte stoffer og produkter i produktforskriften og REACH vedlegg XVII På nettsiden http www miljodirektoratet no kjemikaliesok finner du en oversikt over stoffer stoffblandinger og produktgrupper som er regulert i produktforskriften og REACH vedlegg XVII Tilleggsinformasjon Regelverk Produktforskriften http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 922 q produktforskriften REACH forskriften http lovdata no dokument SF forskrift 2008 05 30 516 q REACH forskriften Publikasjoner REACH vedlegg XVII http www miljodirektoratet no no Regelverk Forordning Norsk uoffisiell versjon av konsolidert REACH vedlegg XVII begrensninger konsolidert versjon Tilsynsmyndighet Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Klassifisering og merking av farlige kjemikalier Om du produserer importerer eksporterer eller omsetter farlige kjemikalier og kjemiske produkter må du sørge for at disse kjemikaliene og produktene blir klassifisert merket og emballert riktig samt innmeldt til Produktregisteret Hvis du produserer importerer eller omsetter farlige kjemikalier eller kjemiske produkter skal du blant annet sørge for At kjemikaliene er klassifisert på grunnlag av de farlige egenskapene kjemikaliet eller det kjemiske produktet har Klassifisering av kjemikalier innebærer å vurdere kjemikalienes helse miljø brann og eksplosjonsfarlige egenskaper og med utgangspunkt i denne vurderingen plassere kjemikaliene i gitte fareklasser At emballasjen for farlige kjemikalier eller kjemiske produkter er påsatt en merkeetikett fareetikett med informasjon til bruker Klassifiseringen bestemmer hvilke faresymboler og advarselssetninger som skal være på etiketten merkingen At farlige kjemikalier som produseres eller innføres til Norge blir deklarert til Produktregisteret Produktregisteret er myndighetenes sentrale register over kjemiske stoffer og produkter Mer informasjon på miljodirektoratet no På http www miljødirektoratet no CLP får du mer informasjon om kravene i regelverket om klassifisering og merking av kjemikalier Her kan du også lese mer om det nye regelverket CLP som trådte i kraft 16 juni 2012 CLP vil gjalt parallelt med forskrift om klassifisering merking m v av farlige kjemikalier fram til 1 juni 2015 Tilleggsinformasjon Publikasjoner Emballasje for farlige kjemikalier barnesikret lukning og følbar advarselsmerking CLP http www miljodirektoratet no no Publikasjoner 2014 Januar 2014 Emballasje for farlige kjemikalier barnesikret lukning og folbar advarselsmerking CLP1 Krav til emballasje Forbud mot import og omsetning av giftige kjemikalier til privat bruk http www miljodirektoratet no no Publikasjoner 2013 Oktober 2013 Forbud mot import og omsetning av giftige kjemikalier til privat bruk Omsetningsrestriksjoner Relevante lenker Klassifisering og merking av farlige kjemikalier http miljodirektoratet no no Tema Kjemikalier Kjemikalieregelverk Klassifisering og merking av kjemikalier CLP informasjon på Miljodirektoratet no Produktregisteret http www miljodirektoratet no no Tema Kjemikalier Produktregisteret Tilsynsmyndighet Direktoratet for arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Kjemikalielister inkludert lenke til databaser med fareklassifiseringer http www miljodirektoratet no no Tjenester og verktoy Database Databaser med fareklassifiseringer Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Petroleumstilsynet PTIL http www ptil no Substitusjonsplikt Dersom verksemda di bruker eit produkt som kan føre til skade på helse og miljø skal de vurdere om de kan erstatte produktet med eit som er mindre skadeleg Dersom verksemda di bruker eit produkt som kan føre til skade på helse og miljø skal de vurdere om de kan erstatte produktet med eit som er mindre skadeleg Substitusjonsplikta betyr at du pliktar å erstatte helse og miljøfarlege kjemikaliar med mindre farlege alternativ dersom det kan skje utan urimeleg kostnad eller ulempe Erstatning av kjemikaliar må alltid vurderast heilskapleg med tanke på den faktiske risikoen som ulike alternativ kan utgjere Før erstatninga må eigenskapane ved dei nye kjemikaliane du planlegg å ta i bruk vere tilstrekkeleg dokumenterte med tanke på helse og miljøfare Kven gjeld substitusjonsplikta for Substitusjonsplikta gjeld for alle verksemder som bruker produkt som inneheld helse og miljøfarlege kjemikaliar Plikta inkluderer både bruk i drifta til verksemda og bruk som råvare i produkt som verksemda framstiller Substitusjonsplikta gjeld både for privat og offentleg sektor for produksjonsverksemder og tenesteytande verksemder Tilleggsinformasjon Regelverk Produktkontrolloven 3a om substitusjonsplikt http lovdata no lov 1976 06 11 79 3a Publikasjoner Fakta om substitusjonsplikten http www miljodirektoratet no no Publikasjoner Publikasjoner 2011 Februar Substitusjon miljodirektoratet no Substitusjonsplikten http www miljodirektoratet no no Publikasjoner Publikasjoner 2000 Januar ta1715 miljodirektoratet no Tilsynsmyndighet Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Utslipp Bensindamp reduksjon av utslipp ved lagring og distribusjon av bensin Det stilles krav til konstruksjon og bruk av utstyr for overføring og lagring av bensin på bensinstasjoner Ved lasting av bensin på bensinstasjoner og i tanker med fast tak for mellomlagring av damp må dampen returneres til transporttanken gjennom en tett slange Lasting får ikke utføres før innretningene er på plass og fungerer korrekt Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om reduksjon av utslipp av bensindamp fra lagring og distibusjon av bensin http lovdata no dokument SF forskrift 1999 02 10 206 q Forskrift om reduksjon av utslipp Fyringsanlegg for rene brensler Olje gass kull og rent biobrensel som for eksempel ubehandlet trevirke er rene brensler Forbrenning av rene brensler er regulert i forurensningsforskriftens kapittel 27 Reguleringen gjelder for anlegg med en innfyrt termisk effekt 1 50 MW fra og med 1 MW til og med 50 MW Rene brensler er definert som oljer gass kull og biobrensel Forskriften regulerer ikke anlegg som brenner forurenset trevirke Dersom du skal starte et anlegg for rene brensler må du sende melding på eget skjema til Fylkesmannen Forskriftskapittelet fastsetter krav til utslipp av støv NOx og CO fra eksisterende og nye fyringsenheter Det stiller også krav til utslippsmålinger og journalføring Forbrenning av avfall Returtreflis er forurenset og kan ikke regnes som rene brensler Returtreflis som ikke er forurenset i en slik grad at den er omfattet av avfallsforskriftens kapittel 10 kan forbrennes etter tillatelse fra Fylkesmannen på særskilte vilkår Forbrenning av annet avfall krever tillatelse etter avfallsforskriftens kapittel 10 Eksempler på dette er treavfall som kan inneholde halogenerte organiske forbindelser eller tungmetaller som følge av overflatebehandling eller impregnering eller treavfall som er klassifisert som farlig avfall Les mer om forbrenning av avfall Oljekjeler har særskilte krav Om din virksomhet forbrenner tung fyringsolje i fyringsanlegg uten røkgassrensing skal ikke svovelinnholdet overstige 1 00 vektprosent For lettolje er grense for svovelinnhold 0 1 vektprosent Dersom svovelinnholdet er høyere må du søke om tillatelse etter forurensningsforskriftens kapittel 8 I Oslo og Drammen er det forbudt å forbrenne tung fyringsolje uten særskilt tillatelse Tilleggsinformasjon Regelverk Forurensningsforskriften kapittel 8 om svovelinnhold i ulike oljeprodukter http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 931 KAPITTEL 3 2 KAPITTEL 3 2 Forurensningsforskriften kapittel 27 om forurensninger fra forbrenningsanlegg med rene brensler http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 931 KAPITTEL 8 4 KAPITTEL 8 4 Forurensningsloven 11 om tillatelse http lovdata no lov 1981 03 13 6 11 Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Plikt til å ha og gi ut miljøinformasjon Alle virksomheter skal ha kunnskap om forhold ved virksomheten som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning på miljøet Enhver har rett til å få miljøinformasjon fra din virksomhet Plikt til å ha miljøinformasjon Alle virksomheter skal ha kunnskap om forhold ved virksomheten blant annet innsatsfaktorer og produkter som medfører en risiko for miljøpåvirkning av et visst omfang Hvem gjelder dette Dette gjelder alle virksomheter som er etablert i Norge både norske og utenlandske Dersom din virksomhet produserer importerer bearbeider omsetter eller bruker produkter har dere et særlig ansvar for å ha tilgjengelig informasjon om disse produktene Miljøinformasjon om produkter Hvis du produserer importerer bearbeider omsetter eller bruker produkter har du særlig ansvar for å gi ut miljøinformasjon om disse produktene Med produkter menes både råvare hjelpestoff halvfabrikat og ferdig vare av ethvert slag Miljøinformasjon om et produkt skal svare på følgende spørsmål inneholder produktet komponenter eller har produktet egenskaper som kan medføre helseskade eller miljøforstyrrelse hvilke komponenter eller egenskaper er det hvordan må produktet håndteres for å unngå helseskade eller miljøforstyrrelse hvilke vesentlige helseskader eller miljøforstyrrelser medfører produksjon og distribusjon av produktet hvem er tilvirker eller importør av produktet Plikt til å gi ut miljøinformasjon Virksomheten har plikt til å gi ut miljøinformasjon om forhold ved virksomheten blant annet innsatsfaktorer og produkter som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning på miljøet til alle som spør om slik informasjon Miljøinformasjon er faktiske opplysninger og vurderinger om miljøet Med miljø forstås det ytre miljø inkludert kulturminner og kulturmiljø opplysninger om faktorer som påvirker eller kan påvirke miljøet herunder planlagte og iverksatte tiltak eller aktiviteter i miljøet produkters egenskaper eller innhold forhold ved drift av virksomhet administrative avgjørelser og tiltak herunder enkeltavgjørelser avtaler regelverk planer strategier og programmer samt tilhørende analyser beregninger og forutsetninger opplysninger om menneskers helse sikkerhet og levevilkår som kan bli berørt av tilstanden i miljøet eller av faktorer som kan påvirke miljøet Tilleggsinformasjon Regelverk Miljøinformasjonsloven 9 og 16 http lovdata no dokument NL lov 2003 05 09 31 C2 A79 Produktkontrolloven 10 om rett til informasjon om produkter http lovdata no lov 1976 06 11 79 9 Relevante lenker Om miljøinformasjonsloven http www dep no md norsk miljolov på Miljøverndepartementets sider Tilsynsmyndighet Klagenemnda for miljøinformasjon http www miljoklagenemnda no Nedgravde oljetanker Hvis du har en eller flere nedgravde oljetanker med en kapasitet til å oppbevare mer enn 3 200 liter olje skal du sikre at tanken er i betryggende stand Det er krav til å fjerne tanker som ikke er i bruk Kommunen bestemmer om og eventuelt hvor i kommunen disse bestemmelsene gjelder Du må kontrollere tankene Du som er ansvarlig for en nedgravd oljetank må kontrollere at tanken til enhver tid er i betryggende stand Kontrollen skal gjennomføres som periodiske tilstandskontroller eller ved et system for automatisk lekkasjeovervåking Kontrollen skal dokumenteres skriftlig Dokumentasjonen skal oppbevares av den ansvarlige og kontrolløren Kontrolløren skal forelegge dokumentasjonen for kommunen etter gjennomført tilstandskontroll Feil på tanken må utbedres En oljetank som ikke er i betryggende stand skal enten tas ut av bruk eller utbedres etter alminnelig aksepterte metoder En oljetank som er blitt utbedret kan ikke tas i bruk før det er gjennomført ny tilstandskontroll Hvis oljetanker midlertidig er ute av bruk Nedgravde oljetanker som midlertidig tas ut av bruk skal tømmes for olje og sikres slik at utilsiktet påfylling ikke kan forekomme Hvis oljetanker permanent er ute av bruk Tanker som permanent tas ut av bruk skal tømmes og graves opp Tanker som ikke kan gjenbrukes uten fare for lekkasje skal destrueres Kommunen kan i særlige tilfeller gi tillatelse til at tanker som permanent tas ut av bruk rengjøres og fylles med sand grus og lignende i stedet for oppgraving For gjenfylte og oppgravde kondemnerte tanker skal påfyllingsanordningen fjernes eller sikres slik at utilsiktet påfylling eller forsøk på påfylling forhindres Gi melding til kommunen Den ansvarlige for en nedgravd oljetank skal gi skriftlig melding om tanken til kommunen Tilleggsinformasjon Regelverk Forurensningsforskriften kapittel 1 om nedgravde oljetanker http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 931 KAPITTEL 1 1 KAPITTEL 1 1 Tilsynsmyndighet Kommunen http app norge no styresmakter liste asp el 66 nside kommune Oljeholdig avløpsvann og vaske og avfettingsmidler landtransport Plikt til å unngå forurensning Ingen har lov å forurense eller gjøre noe som kan føre til forurensning uten at dette skjer i henhold til en tillatelse eller forskrift Ved fare for forurensning skal den ansvarlige sørge for tiltak for å hindre at den inntrer Har forurensningen skjedd skal den ansvarlige sørge for tiltak for å stanse fjerne eller begrense virkningen av den Med forurensning forstås tilførsel av fast stoff væske eller gass til luft vann eller i grunnen støy og rystelser påvirkning av temperaturen som er eller kan være til skade eller ulempe for miljøet Tilleggsinformasjon Regelverk Forurensningsloven 6 og 7 http lovdata no lov 1981 03 13 6 6 Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Påslipp av avløpsvann til offentlig avløpsnett Kommunen kan stille krav til påslipp til offentlig avløpsnett fra virksomheter Kommunen kan stille krav til avløpsvann eller annet utslipp som ledes inn på et offentlig avløpsnett fra din virksomhet i medhold av forurensningsforskriften 15 A 4 Tilleggskrav Kommunens påslippskrav kommer i tillegg til virksomhetens eventuelle utslippskrav fastsatt av statlig forurensningsmyndighet Utslipp fra virksomheter som har avløp til kommunalt nett må ha tillatelse fra fylkesmannen Oppmalt matavfall er i utgangspunktet forbudt Påslipp av oppmalt matavfall til offentlig avløpsnett fra virksomheter og husholdninger er forbudt såfremt ikke kommunen i forskrift gjør unntak fra forbudet Tar hensyn til avløpsanlegget og til helse og miljø Kommunens påslippskrav vil være begrunnet i drift av avløpsanlegget og kvaliteten på avløpsslammet som produseres ved kommunens avløpsanlegg mens kravene fra statlig forurensningsmyndighet i hovedsak vil være begrunnet i hensynet til miljø og helse jf forurensningsloven 11 Tilleggsinformasjon Regelverk Forurensningsforskriften 15 A 4 om påslipp http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 931 KAPITTEL 4 6 15a 4 Kommunale lokale forskrifter http www lovdata no for lf index kommu html Tilsynsmyndighet Kommunen http app norge no styresmakter liste asp el 66 nside kommune Utslipp av avløpsvann Utslipp av sanitært avløpsvann fra bygning med innlagt vann som ikke går til offentlig nett krever egen tillatelse Utslepp av sanitært avløpsvatn frå bygningar med innlagt vatn som ikkje går til offentleg nett krev eige løyve For anlegg inntil 2000 personekvivalentar pe skal du sende søknad med alle nødvendige opplysningar til kommunen Søknadsplikta gjeld uansett val av reinseløysing Du må difor søkje om utsleppsløyve også om utsleppet går til tett tank Kravet om løyve gjeld òg utslepp som aukar vesentleg Du må difor normalt søkje om nytt løyve dersom du planlegg å auke belastninga på eksisterande anlegg Søknadsplikta etter forureiningsforskrifta kapittel 12 eventuelt 13 avhengig av storleik gjeld ikkje dersom utsleppet skal koplast til offentleg avløpsnett i samsvar med plan og bygningslova 66 nr 2 om plikt til å kople til avløpsleidning Lokale forskrifter Enkelte kommunar har vedteke lokal forskrift med eigne føresegner Påslepp av oppmale matavfall til offentleg avløpsnett frå verksemder og hushald er forbode dersom kommunen ikkje i forskrift gjer unntak frå forbodet Forureiningsmyndigheit Dersom utsleppet er inntil 2000 personekvivalentar pe ved utslepp til ferskvatn eller inntil 10 000 pe ved utslepp til sjø er det kommunen som er forureiningsmyndigheit Dersom utsleppet er over 2000 pe ved utslepp til ferskvatn eller over 10 000 pe ved utslepp til sjø er det Fylkesmannen som er forureiningsmyndigheit Tilleggsinformasjon Regelverk Forurensningsloven kapittel 4 om avløpsanlegg http lovdata no dokument NL lov 1981 03 13 6 q Lov om vern mot forurensninger KAPITTEL 4 Plan og bygningsloven http lovdata no dokument NL lov 2008 06 27 71 q plan og bygningsloven Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Kommunen http app norge no styresmakter liste asp el 66 nside kommune Varsling ved akutt forureining Dersom eit uhell eller ei ulykke fører til eller kan føre til akutt forureining av det ytre miljøet skal du straks varsle om dette på telefon 110 Med akutt forureining meiner ein forureining av betydning som oppstår plutseleg og som ikkje er lovleg etter forureiningslova Kven skal du varsle Ved å ringje 110 kjem du til brannvesenet som skal varslast i slike situasjonar Dersom verksemda har utsleppsløyve kan løyvet innehalde krav om at også Klima og forureiningsdirektoratet skal varslast Kven skal varsle Det er i første rekkje den som er ansvarleg for forureininga som har plikt til å varsle Dette gjeld òg ein oppdragstakar som utfører arbeid på vegner av den ansvarlege Men det ligg også føre ei plikt til å varsle for alle som måtte ha kjennskap til eit akutt utslepp med mindre det er openbert unødvendig Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning http lovdata no dokument SF forskrift 1992 07 09 1269 q Forskrift om varsling av akutt Forurensningsloven 39 om varslingsplikt ved akutt forurensning http www lovdata no all hl 19810313 006 html 39 Tilsynsmyndighet Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Arbeidsmiljø landtransport Organisering av arbeidet Arbeidstid for sjåfører Forskrift om arbeidstid for sjåfører gjelder for virksomheter som sysselsetter arbeidstakere som deltar i transportaktiviteter som omfattes av kjøre og hviletidsreglene Forskriften setter grenser for arbeidstiden totalt og krever at sjåføren virksomheten registrerer og dokumenterer all arbeidstid ikke bare kjøretid Det er arbeidsgiver som har det overordnede ansvar for å sørge for dette Arbeidstakere som arbeider til ulike deler av døgnet skal ha en arbeidsplan Avsendere speditører leverandører oppdragsgivere og andre ledd i transportkjeden skal medvirke til at bestemmelsene i forskriften følges Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om arbeidstid for sjåfører og andre innenfor vegtransport http www lovdata no for sf sd xd 20050610 0543 html Relevante lenker Veiledning til forskrift om arbeidstid for sjåfører og andre innenfor vegtransport hos Statens vegvesen http www vegvesen no binary id 16274 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Bedriftshelsetjeneste Virksomheter i visse bransjer er pålagt å ha godkjent bedriftshelsetjeneste I øvrige virksomheter skal arbeidsgiver knytte til seg godkjent bedriftshelsetjeneste dersom risikoforholdene i virksomheten tilsier det Vurdering av risikoforhold skal foretas som ledd i gjennomføringen av det systematiske helse miljø og sikkerhetsarbeidet Tilleggsinformasjon for landtransport Virksomheter i denne næringsgruppen er pålagt å være tilknyttet en bedriftshelsetjeneste som er godkjent av Arbeidstilsynet Bedriftshelsetjenesten skal bistå virksomheten i det forebyggende HMS arbeidet følge opp arbeidstakernes helse i forhold til arbeidssituasjonen og bidra til å skape trygge og sunne arbeidsforhold Bedriftshelsetjenesten skal ha en fri og uavhengig stilling i arbeidsmiljøspørsmål Krav til virksomheter som er pålagt bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste BHT Virksomheten må påse at bedriftshelsetjenesten er godkjent av Arbeidstilsynet Denne ordningen trådte i kraft 01 01 2010 Oversikt over godkjente bedriftshelsetjenester og mer informasjon om ordningen finner du på www arbeidstilsynet no bht Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for oppfølgning og kontroll av arbeidsmiljøet i egen virksomhet Her har den godkjente bedriftshelsetjenesten en viktig rolle som rådgiver og er et virkemiddel i det systematiske helse miljø og sikkerhetsarbeidet i virksomhetene Arbeidsgiver skal sørge for at den godkjente bedriftshelsetjenesten bistår arbeidsgiver arbeidstakerne arbeidsmiljøutvalg og verneombud med å skape sunne og trygge arbeidsforhold har en fri og uavhengig stilling og at tjenesten ikke er underlagt arbeidsgivers instruksjonsmyndighet i faglige spørsmål kan bistå med oppgavene i det omfang som er virksomhetens behov slik at man oppfyller forskriftens krav Den godkjente bedriftshelsetjenesten har ikke ansvar for arbeidsmiljøtilstanden i virksomheten Det har arbeidsgiver Personellet i den godkjente bedriftshelsetjenesten er rådgivere og kan i praksis bare rådgi virksomheten i det omfang virksomheten ber om råd Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 2 1 om arbeidsgivers plikter https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A72 1 Arbeidsmiljøloven 3 3 om bedriftshelsetjeneste hthttps lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A73 3 Publikasjoner Brosjyren Bedrifthelsetjenesten en god hjelper for din bedrift http www arbeidstilsynet no brosjyre html tid 78740 på arbeidstilsynet no Relevante lenker Faktaside om bedriftshelsetjeneste verne og helsepersonale http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78175 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Ran vold og trusler om vold Arbeidsgiver skal kartlegge risikoen for vold og trusler og lage en plan for forebygging Ran ransfare vold og trusler påfører arbeidstakere angst smerte og fysisk skade Det kan dreie seg om vold og trusler fra gjester og arbeidskollegaer men også om trusler og vold i forbindelse med ran I arbeidsmiljøsammenheng betegner begrepene ransfare vold og trussel om vold situasjoner der man utsettes for slikt gjennom arbeidet f eks overfall ran av personer som tror at i dette arbeidsmiljøet kan det forefinnes legemidler narkotiske stoffer som kan gi rus henrunder også risiko for skade påført av dyr Bitt klor slag spark stanging og klemskader Hvordan kan du forebygge ran og vold Som arbeidsgiver skal du kartlegge risikoen for ran vold og trusler og lage en plan for forebygging av voldshandlinger Det kan være vanskelig å unngå problemet helt men du kan gjøre mye for å redusere risikoen Kartleggingen må følges opp av en handlingsplan hvor man forplikter seg til å gjennomføre konkrete tiltak Opplæring gjør trygg God opplæring gjør hverdagen tryggere for de ansatte Alle må kjenne rutinene og vite hvordan man skal oppføre seg i møte med truende personer og aggressive dyr I noen yrker kan det være nødvendig med opplæring i selvforsvar eller om hvordan en skal takle aggressive dyr Planlegging viktig Allerede under planleggingen av et nytt bygg eller en ny arbeidsplass der det er risiko for vold bør du tenke nøye gjennom plassering av mottak ekspedisjon kassadisker og andre steder der arbeidstakeren møter kunder eller klienter Unngå så langt det er mulig å legge slike lokaler på gateplan eller ut mot gaten Det er viktig å ha gode rømningsveier slik at ingen blir stående med ryggen mot veggen i truende situasjoner av mennesker eller dyr Rutiner må følges Rutinene for å forebygge vold og redusere ettervirkningene skal være en del av det systematiske HMS arbeidet på arbeidsplassen Rutinene skal være kjent for alle og alltid være oppdatert All vold og trusler om vold i sammenheng med arbeidet må registreres og følges opp av arbeidsgiveren Mye lidelse kan forhindres gjennom gode forebyggende rutiner og ved at noen tar seg av dem som har vært utsatt for vold eller trusler om vold Det er særlig viktig å ha en kollega fysisk til stede i situasjoner der det er risiko for å bli utsatt for vold Sikringstiltak Overfallsalarm interntelefon tidslåser dørkontroll og videoovervåkning er tekniske hjelpemidler som kan være med på å øke tryggheten Men selv de mest avanserte alarmene fungerer bare dersom noen oppfatter alarmen og vet hva de skal gjøre Alarmen må kontrolleres med jevne mellomrom for å se om den virker Oppfølging av arbeidstaker Mange kan få psykiske reaksjoner etter ran overfall og lignende Det er ikke alltid reaksjonene kommer med en gang For å hindre langvarige plager med angst og uro er det viktig at de som har vært utsatt for vold og alvorlige trusler snarest mulig får snakke med noen Både kollegaer familie eller venner kan bety mye i en slik situasjon Vurder også om verneombud eller fagfolk i bedriftshelsetjenesten skal kontaktes Det er svært viktig at det finnes beredskap for både fysiske og psykiske skader Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 4 3 4 om krav til det psykososiale arbeidsmiljøet https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 3 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Stress på arbeidsplassen Som arbeidsgiver skal du sørge for at det er minst mulig stress på arbeidsplassen Arbeidsrelatert stress forårsakes ikke av enkeltpersoner men skyldes snarere problemer på organisasjonsnivå som for eksempel dårlig utformede arbeidsoppgaver og dårlig organisering tilrettelegging og ledelse Arbeidstakere opplever stress når det stilles større krav i jobben enn det de er i stand til å takle De som opplever stress i lange perioder på arbeidsplassen kan utvikle alvorlige fysiske og psykiske helseproblemer For å diskutere viktige forhold for den enkeltes arbeidssituasjon bør virksomheten ha arenaer hvor uønskede situasjoner kan drøftes Eksempler på slike arenaer kan være personalmøter avdelingsmøter medarbeidersamtaler Finn mer informasjon om stress og hvordan det kan forebygges på Arbeidstilsynets faktaside se lenken nederst på siden Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 4 1 2 om generelle krav til arbeidsmiljøet https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 1 Relevante lenker Faktaside om stress på arbeidsplassen http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78247 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Arbeidsutstyr Løfting av last tryggleik for arbeidstakaren Ved løfting av last skal du som arbeidsgivar sørgje for at det berre blir nytta arbeidsutstyr inkludert løfteinnretning som er berekna for dette Tilhøva på staden må vere lagde til rette for at arbeidsutstyret kan nyttast til denne typen løft Arbeidstakarar som arbeider med lasta skal ha kompetanse for arbeidsoppgåva Utstyret skal vere merkt Arbeidsutstyr til løfting av last skal vere merkt for største arbeidsbelastning og eventuelt med merkeplate som angir største arbeidsbelastning for kvar enkelt løfteposisjon merkt med forbod mot personløft når arbeidsutstyret ikkje er berekna for det Pliktene til arbeidsgivaren Som arbeidsgivar skal du sørgje for at arbeidsutstyret blir brukt slik at det er stabilt under bruk og under alle føreseielege tilhøve Du må forsikre deg om at underlaget har nødvendig styrke og stabilitet og sørgje for at tiltaka blir gjennomførte riktig Dersom operatøren av arbeidsutstyret ikkje kan sjå lasta skal ein kompetent person stå i kontakt med operatøren og rettleie han eller henne Ver merksam på at last forskyver seg når ho forlèt bakken Stå difor ikkje inntil lasta med fare for å bli klemd Spesielt viktig er dette ved bruk av mobilt løfteutstyr når løftet ikkje skjer vertikalt Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om utførelse av arbeid 18 4 om mobilt eller flyttbart arbeidsutstyr til løfting av last http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 18 4 Forskrift om utførelse av arbeid 18 5 om bruk av arbeidsutstyr til å løfte fritt hengende last http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 18 5 Forskrift om utførelse av arbeid 18 6 om tiltak ved løfteoperasjoner http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 18 6 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Opplæring i bruk av arbeidsutstyr Som arbeidsgiver skal du gi nødvendig opplæring og øvelse i sikker bruk av arbeidsutstyret Jo mer komplisert arbeidsutstyret er desto mer omfattende skal opplæringen være Som arbeidstaker skal du lære å beherske de farene som bruken av arbeidsutstyret kan medføre Tilleggsinformasjon for landtransport I landtransport er dokumentert sikkerhetsopplæring aktuelt for blant annet følgende utstyr Lastebilkraner inntil 2 tonnmeter Ledetrucker Bakløftere I landtransport er sertifisert sikkerhetsopplæring aktuelt for blant annet følgende utstyr Lastebilkraner over 2 tonnmeter Gaffeltrucker løfte og stablevogner for gods med permanent førerplass Kravet om opplæring øvelse og instruksjon gjelder også dem som har oppsyn med og leder arbeidet Avhengig av hvor farlig arbeidsutstyret anses å være deles sikkerhetsopplæringen inn i tre nivåer Nivå 1 Informasjon til arbeidstakere Som arbeidsgiver skal du sørge for at det blir gitt nødvendig informasjon om sikker bruk av det arbeidsutstyr som arbeidstakerne settes til å arbeide med Du skal særlig sørge for at arbeidstakerne får informasjon om bruken av arbeidsutstyr farer ved uregelmessigheter som kan oppstå de forholdsregler som må tas på bakgrunn av erfaringer med bruk av arbeidsutstyret Arbeidstakerne skal gjøres kjent med farer de er utsatt for ved bruk av arbeidsutstyret farer med årsak i arbeidsutstyr i nærheten farer som skyldes endring av arbeidsutstyr i nærheten Informasjon og instruks skal være forståelig for de berørte arbeidstakere Nivå 2 Dokumentert sikkerhetsopplæring For arbeidsutstyr som etter arbeidsgiverens risikovurdering krever særlig forsiktighet ved bruk skal arbeidstakeren få sikkerhetsopplæring Kravet innebærer at arbeidstakeren har fått praktisk og teoretisk opplæring slik at de har kunnskaper om oppbygging betjening bruksegenskaper bruksområde vedlikehold og kontroll av arbeidsutstyret Opplæringen skal dokumenteres skriftlig Sikkerhetsopplæringen kan gis av arbeidsgiveren eller annen kompetent person Med kompetent person menes en habil bruker av arbeidsutstyret som også kan det aktuelle pensum Dette gjelder for eksempel arbeidsutstyr for hengende last personløftere bærbare kjedesager spikerpistoler boltpistoler hel eller halvautomatiske produksjons transport eller lagringssystemer presser kantpresser og maskiner betongsager høytrykkspyleutstyr krokløftere sveiseutstyr Nivå 3 Sertifisert sikkerhetsopplæring For en del arbeidsutstyr som anses spesielt krevende å bruke kreves det at opplæringen gis av en virksomhet som er sertifisert for å gi sikkerhetsopplæring for det spesielle arbeidsutstyret For å kunne gi slik opplæring kreves det at opplæringsvirksomheten er sertifisert av et sertifiseringsorgan som er utpekt av Direktoratet for arbeidstilsynet Opplæringsvirksomheten sørger for at det blir utstedt kompetansebevis Dokumentert sikkerhetsopplæring skal gis som sertifisert sikkerhetsopplæring for følgende arbeidsutstyr bro og traverskraner dersom bruken medfører fare for skade på liv og helse tårnkraner mobilkraner portalkraner kraner med større kapasitet enn 2 tm montert på lastebil eller lastebilhenger løfte og stablevogner for gods med permanent førerplass på vognen masseforflyttingsmaskiner med større effekt enn 15 kW 20 4 hk Innhold i sikkerhetsopplæringen Opplæringen skal være både praktisk og teoretisk og gi kunnskap om oppbygging betjening bruksegenskaper bruksområde og sikker bruk vedlikehold og kontroll Arbeidsutstyrets bruksanvisning vil her være viktig Generelt kan man si at pensum er det samme for alle opplæringsnivåene Omfanget av pensumet blir større jo mer komplisert og krevende arbeidsutstyret er Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om administrative ordninger 8 1 om krav til opplæringsvirksomheter som skal drive sertifisert sikkerhetsopplæring i bruk av arbeidsutstyr http lovdata no forskrift 2011 12 06 1360 8 1 Forskrift om administrative ordninger 8 2 om kompetansebevis for sertifisert sikkerhetsopplæring i bruk av arbeidsutstyr http lovdata no forskrift 2011 12 06 1360 8 2 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 8 1 om gjennomgående krav til opplæring http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 8 8 1 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 9 1 om gjennomgående krav om informasjon til arbeidstakerne http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 9 9 1 Forskrift om utførelse av arbeid 10 2 om krav om dokumentert sikkerhetsopplæring ved bruk av arbeidsutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 1 10 2 Forskrift om utførelse av arbeid 10 3 om arbeidsutstyr underlagt krav om sertifisert sikkerhetsopplæring http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 1 10 3

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Skriv-ut-krav/?printmode=true&printlong=true&bransjeid=7979 (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Alle krav til landtransport - Regelhjelp.no
    avfall Tilleggsinformasjon Regelverk Produktforskriften 2 1 om PCB holdige produkter http lovdata no forskrift 2004 06 01 922 2 1 Publikasjoner Identifisering av PCB i norske bygg http rvofond no upload 2012 02 24 pcb veileder revidert pdf Relevante lenker Om PCB på miljodirektoratet no http miljodirektoratet no no Tema Kjemikalier Miljogifter PCB PCB NO et nettsted mot spredning av miljøgiften PCB http www pcb no Tilsynsmyndighet Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Smittefarleg avfall fra helsetjeneste og dyrehelsetjeneste mv Smittefarleg avfall skal ikkje utgjere nokon fare for forureining eller spreiing av smitte til menneske dyr eller miljø Myndigheitene stiller mellom anna krav til at verksemdene oppbevarer handterer transporterer og behandlar slikt avfall forsvarleg Smittefarleg avfall skal ikkje utgjere nokon fare for forureining eller spreiing av smitte til menneske dyr eller miljø Myndigheitene stiller mellom anna krav til at verksemdene oppbevarer handterer transporterer og behandlar slikt avfall forsvarleg Reglane gjeld for smittefarleg avfall som oppstår i helseteneste og dyrehelseteneste mellom anna smittefarleg avfall frå undervisning forsking og diagnostikk Animalsk avfall som til dømes døde dyr og slakteavfall er ikkje omfatta Desse avfallstypane er omfatta av Mattilsynet si regulering av animalske biprodukt Oppbevaring handtering og transport Helseteneste og dyrehelseteneste skal sørgje for at smittefarleg avfall blir oppbevart og handtert på ein slik måte at det ikkje utgjer nokon fare for forureining eller spreiing av smitte til menneske dyr eller miljø Produsentar av smittefarleg avfall skal så tidleg som mogleg sørgje for at avfallet blir behandla slik at det ikkje lenger er smittefarleg Ei verksemd som transporterer eller handterer smittefarleg avfall frå helseteneste eller dyrehelseteneste skal sørgje for at dette skjer på ein slik måte at det ikkje utgjer nokon fare for forureining eller spreiing av smitte Smittefarleg avfall skal ikkje blandast med andre typar avfall Leveringsplikt Smittefarleg avfall skal leverast til anlegg med behandlingsløyve eller til anlegg med forbrenningsløyve Løyve til behandling Verksemder som behandlar smittefarleg avfall skal ha løyve frå Fylkesmannen eller den Miljøverndepartementet eller Helse og omsorgsdepartementet har gitt myndigheit Helseteneste som autoklaverer bruker trykk kokar eller desinfiserer smittefarleg avfall skal ha løyve frå Fylkesmannen eller den Helse og omsorgsdepartementet har gitt myndigheit Dyrehelseteneste som autoklaverer eller desinfiserer smittefarleg avfall skal ha løyve frå Mattilsynet Kravet om løyve gjeld ikkje ved eigenbehandling av smittefarleg avfall Emballering og merking Smittefarleg avfall skal vere emballert på ein slik måte at det eignar seg for lagring og transport utan at det inneber smittefare Det skal også vere merkt slik at det går klart fram at emballasjen inneheld smittefarleg avfall Ved levering til transport skal avfallet vere emballert og merkt i samsvar med krava for emballering av infeksjonsfremmande stoff i forskrift om transport av farlig gods på veg og jernbane Det er Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap DSB som forvaltar denne forskrifta Tilleggsinformasjon Regelverk Avfallsforskriften kapittel 10 om forbrenning av avfall http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 KAPITTEL 10 KAPITTEL 10 Forskrift om smittefarlig avfall fra helsetjeneste og dyrehelsetjeneste mv http lovdata no dokument SF forskrift 2005 10 11 1196 q Forskrift om smittefarlig avfall fra Forskrift om transport av farlig gods http lovdata no dokument SF forskrift 2009 04 01 384 q forskrift om landtransport av farlig Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Statens helsetilsyn http www helsetilsynet no Kommunen http app norge no styresmakter liste asp el 66 nside kommune Mattilsynet http www mattilsynet no Helse og miljøfare kjemikalier og produkter Aktsomhetsplikt Dersom du produserer importerer omsetter bruker eller på annen måte behandler et produkt som kan skade helse eller miljø skal du vise aktsomhet og treffe rimelige tiltak for å forebygge og begrense slike skader Aktsomhetsplikten følger av produktkontrolloven 3 og gjelder for produkter som ikke er regulert med tanke på sikkerhet for helse og miljø i særlover Kunnskapsplikt for importør og produsent Som importør eller produsent har du en særlig plikt til å vise aktsomhet du har kunnskapsplikt Det innebærer at du aktivt må skaffe deg den informasjon som er nødvendig for å kunne vurdere om produktet er helseskadelig eller miljøskadelig Du skal ha spesialkunnskaper om produktets art egenskaper og risikoforhold Hva kan skade helse og miljø Risiko for helseskade kan blant annen skyldes konstruksjonsfeil uhensiktsmessig konstruksjon i forhold til formålet mangel på sikkerhetsanordninger uheldig utforming innhold av farlige kjemikalier støy mangelfull informasjon Risiko for miljøskade skyldes først og fremst innhold av miljøskadelige kjemikalier Importører og forhandlere må ha tiltak for å unngå helse og miljøskader Dersom du importerer eller forhandler et produkt skal du forebygge at produktet medfører helseskade eller miljøforstyrrelse gjennom andres bruk av produktet Det stilles større krav til importør enn til forhandler Tiltaket skal bidra til trygg bruk innenfor rammen av det produktet er ment for eller den bruk som rimelig kan forventes Tiltaket skal også bidra til at produktet ikke medfører miljøskade ved forventet bruk eller som avfall Rimelige tiltak kan blant annet være advarselsmerking informasjon om helse og miljøfarlige egenskaper og virkninger bruksanvisninger forsvarlig emballering tilbakekall av produkter utbedring av produkter Særlig informasjonsplikt for forbrukerprodukter Hvis du importerer forbrukerprodukter plikter du å sørge for at bruker av produktet får tilstrekkelig og relevant informasjon Informasjonen skal være tydelig lett tilgjengelig og tilpasset brukerens behov Informasjonen skal sette forbruker i stand til å vurdere sikkerheten ved produktene Eksempler på informasjon er brukerveiledninger monteringsanvisninger og råd om bruk og vedlikehold av produktet Kravene til produktet i lov forskrift eller standard gjelder selv om det gis informasjon til forbruker Tilleggsinformasjon Regelverk Produktkontrolloven 3 om aktsomhetsplikt http lovdata no lov 1976 06 11 79 3 Tilsynsmyndighet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Begrensning i bruk av helse og miljøfarlige stoffer og produkter Mange helse og miljøfarlige stoffer og produkter er regulert i produktforskriften og REACH vedlegg XVII Enkelte farlige stoffer og produkter er det forbudt å produsere importere omsette og bruke Tilleggsinformasjon for landtransport Det er strenge begrensninger på bruk av produkter og kjemikalier som har alvorlige skadevirkninger for miljø og helse For din virksomhet kan følgende stoffer og produkter være aktuelle PCB kondensatorer i lysarmaturer fra før 1980 er forbudte å ha i bruk Les mer Kulde og klimaanlegg Det er forbudt å installere og etterfylle kulde og klimaanlegg med ozonreduserende stoffer KFK og HKFK gasser Ved bruk av HFK gasser som ikke er ozonreduserende men fortsatt kan være sterke klimagasser er det stilt krav sertifisering av personell firmasom installerer og vedlikeholder anleggene og at det skal være jevnlig kontroll Bruken av disse gassene er regulert i Produktforskriften kapittel 6 og 6a Brannslokking Det er forbudt å bruke brannslokkeanlegg med ozonreduserende stoffer Det er forbudt å ha brannskum som inneholder 0 001 vektprosent eller mer PFOS eller PFOS relaterte forbindelser Produktforskriften 2 9 og kapitteel 6 Bildekk Bruk av PAH i bildekk er regulert REACH vedlegg XVII post 50 Et forbud kan gjelde generelt for visse produktgrupper eller for enkelte bruksområder Les mer om begrensningene her Les mer om produktforskriften her Oversikt over regulerte stoffer og produkter i produktforskriften og REACH vedlegg XVII På nettsiden http www miljodirektoratet no kjemikaliesok finner du en oversikt over stoffer stoffblandinger og produktgrupper som er regulert i produktforskriften og REACH vedlegg XVII Tilleggsinformasjon Regelverk Produktforskriften http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 922 q produktforskriften REACH forskriften http lovdata no dokument SF forskrift 2008 05 30 516 q REACH forskriften Publikasjoner REACH vedlegg XVII http www miljodirektoratet no no Regelverk Forordning Norsk uoffisiell versjon av konsolidert REACH vedlegg XVII begrensninger konsolidert versjon Tilsynsmyndighet Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Klassifisering og merking av farlige kjemikalier Om du produserer importerer eksporterer eller omsetter farlige kjemikalier og kjemiske produkter må du sørge for at disse kjemikaliene og produktene blir klassifisert merket og emballert riktig samt innmeldt til Produktregisteret Hvis du produserer importerer eller omsetter farlige kjemikalier eller kjemiske produkter skal du blant annet sørge for At kjemikaliene er klassifisert på grunnlag av de farlige egenskapene kjemikaliet eller det kjemiske produktet har Klassifisering av kjemikalier innebærer å vurdere kjemikalienes helse miljø brann og eksplosjonsfarlige egenskaper og med utgangspunkt i denne vurderingen plassere kjemikaliene i gitte fareklasser At emballasjen for farlige kjemikalier eller kjemiske produkter er påsatt en merkeetikett fareetikett med informasjon til bruker Klassifiseringen bestemmer hvilke faresymboler og advarselssetninger som skal være på etiketten merkingen At farlige kjemikalier som produseres eller innføres til Norge blir deklarert til Produktregisteret Produktregisteret er myndighetenes sentrale register over kjemiske stoffer og produkter Mer informasjon på miljodirektoratet no På http www miljødirektoratet no CLP får du mer informasjon om kravene i regelverket om klassifisering og merking av kjemikalier Her kan du også lese mer om det nye regelverket CLP som trådte i kraft 16 juni 2012 CLP vil gjalt parallelt med forskrift om klassifisering merking m v av farlige kjemikalier fram til 1 juni 2015 Tilleggsinformasjon Publikasjoner Emballasje for farlige kjemikalier barnesikret lukning og følbar advarselsmerking CLP http www miljodirektoratet no no Publikasjoner 2014 Januar 2014 Emballasje for farlige kjemikalier barnesikret lukning og folbar advarselsmerking CLP1 Krav til emballasje Forbud mot import og omsetning av giftige kjemikalier til privat bruk http www miljodirektoratet no no Publikasjoner 2013 Oktober 2013 Forbud mot import og omsetning av giftige kjemikalier til privat bruk Omsetningsrestriksjoner Relevante lenker Klassifisering og merking av farlige kjemikalier http miljodirektoratet no no Tema Kjemikalier Kjemikalieregelverk Klassifisering og merking av kjemikalier CLP informasjon på Miljodirektoratet no Produktregisteret http www miljodirektoratet no no Tema Kjemikalier Produktregisteret Tilsynsmyndighet Direktoratet for arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Kjemikalielister inkludert lenke til databaser med fareklassifiseringer http www miljodirektoratet no no Tjenester og verktoy Database Databaser med fareklassifiseringer Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Petroleumstilsynet PTIL http www ptil no Substitusjonsplikt Dersom verksemda di bruker eit produkt som kan føre til skade på helse og miljø skal de vurdere om de kan erstatte produktet med eit som er mindre skadeleg Dersom verksemda di bruker eit produkt som kan føre til skade på helse og miljø skal de vurdere om de kan erstatte produktet med eit som er mindre skadeleg Substitusjonsplikta betyr at du pliktar å erstatte helse og miljøfarlege kjemikaliar med mindre farlege alternativ dersom det kan skje utan urimeleg kostnad eller ulempe Erstatning av kjemikaliar må alltid vurderast heilskapleg med tanke på den faktiske risikoen som ulike alternativ kan utgjere Før erstatninga må eigenskapane ved dei nye kjemikaliane du planlegg å ta i bruk vere tilstrekkeleg dokumenterte med tanke på helse og miljøfare Kven gjeld substitusjonsplikta for Substitusjonsplikta gjeld for alle verksemder som bruker produkt som inneheld helse og miljøfarlege kjemikaliar Plikta inkluderer både bruk i drifta til verksemda og bruk som råvare i produkt som verksemda framstiller Substitusjonsplikta gjeld både for privat og offentleg sektor for produksjonsverksemder og tenesteytande verksemder Tilleggsinformasjon Regelverk Produktkontrolloven 3a om substitusjonsplikt http lovdata no lov 1976 06 11 79 3a Publikasjoner Fakta om substitusjonsplikten http www miljodirektoratet no no Publikasjoner Publikasjoner 2011 Februar Substitusjon miljodirektoratet no Substitusjonsplikten http www miljodirektoratet no no Publikasjoner Publikasjoner 2000 Januar ta1715 miljodirektoratet no Tilsynsmyndighet Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Utslipp Bensindamp reduksjon av utslipp ved lagring og distribusjon av bensin Det stilles krav til konstruksjon og bruk av utstyr for overføring og lagring av bensin på bensinstasjoner Ved lasting av bensin på bensinstasjoner og i tanker med fast tak for mellomlagring av damp må dampen returneres til transporttanken gjennom en tett slange Lasting får ikke utføres før innretningene er på plass og fungerer korrekt Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om reduksjon av utslipp av bensindamp fra lagring og distibusjon av bensin http lovdata no dokument SF forskrift 1999 02 10 206 q Forskrift om reduksjon av utslipp Fyringsanlegg for rene brensler Olje gass kull og rent biobrensel som for eksempel ubehandlet trevirke er rene brensler Forbrenning av rene brensler er regulert i forurensningsforskriftens kapittel 27 Reguleringen gjelder for anlegg med en innfyrt termisk effekt 1 50 MW fra og med 1 MW til og med 50 MW Rene brensler er definert som oljer gass kull og biobrensel Forskriften regulerer ikke anlegg som brenner forurenset trevirke Dersom du skal starte et anlegg for rene brensler må du sende melding på eget skjema til Fylkesmannen Forskriftskapittelet fastsetter krav til utslipp av støv NOx og CO fra eksisterende og nye fyringsenheter Det stiller også krav til utslippsmålinger og journalføring Forbrenning av avfall Returtreflis er forurenset og kan ikke regnes som rene brensler Returtreflis som ikke er forurenset i en slik grad at den er omfattet av avfallsforskriftens kapittel 10 kan forbrennes etter tillatelse fra Fylkesmannen på særskilte vilkår Forbrenning av annet avfall krever tillatelse etter avfallsforskriftens kapittel 10 Eksempler på dette er treavfall som kan inneholde halogenerte organiske forbindelser eller tungmetaller som følge av overflatebehandling eller impregnering eller treavfall som er klassifisert som farlig avfall Les mer om forbrenning av avfall Oljekjeler har særskilte krav Om din virksomhet forbrenner tung fyringsolje i fyringsanlegg uten røkgassrensing skal ikke svovelinnholdet overstige 1 00 vektprosent For lettolje er grense for svovelinnhold 0 1 vektprosent Dersom svovelinnholdet er høyere må du søke om tillatelse etter forurensningsforskriftens kapittel 8 I Oslo og Drammen er det forbudt å forbrenne tung fyringsolje uten særskilt tillatelse Tilleggsinformasjon Regelverk Forurensningsforskriften kapittel 8 om svovelinnhold i ulike oljeprodukter http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 931 KAPITTEL 3 2 KAPITTEL 3 2 Forurensningsforskriften kapittel 27 om forurensninger fra forbrenningsanlegg med rene brensler http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 931 KAPITTEL 8 4 KAPITTEL 8 4 Forurensningsloven 11 om tillatelse http lovdata no lov 1981 03 13 6 11 Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Plikt til å ha og gi ut miljøinformasjon Alle virksomheter skal ha kunnskap om forhold ved virksomheten som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning på miljøet Enhver har rett til å få miljøinformasjon fra din virksomhet Plikt til å ha miljøinformasjon Alle virksomheter skal ha kunnskap om forhold ved virksomheten blant annet innsatsfaktorer og produkter som medfører en risiko for miljøpåvirkning av et visst omfang Hvem gjelder dette Dette gjelder alle virksomheter som er etablert i Norge både norske og utenlandske Dersom din virksomhet produserer importerer bearbeider omsetter eller bruker produkter har dere et særlig ansvar for å ha tilgjengelig informasjon om disse produktene Miljøinformasjon om produkter Hvis du produserer importerer bearbeider omsetter eller bruker produkter har du særlig ansvar for å gi ut miljøinformasjon om disse produktene Med produkter menes både råvare hjelpestoff halvfabrikat og ferdig vare av ethvert slag Miljøinformasjon om et produkt skal svare på følgende spørsmål inneholder produktet komponenter eller har produktet egenskaper som kan medføre helseskade eller miljøforstyrrelse hvilke komponenter eller egenskaper er det hvordan må produktet håndteres for å unngå helseskade eller miljøforstyrrelse hvilke vesentlige helseskader eller miljøforstyrrelser medfører produksjon og distribusjon av produktet hvem er tilvirker eller importør av produktet Plikt til å gi ut miljøinformasjon Virksomheten har plikt til å gi ut miljøinformasjon om forhold ved virksomheten blant annet innsatsfaktorer og produkter som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning på miljøet til alle som spør om slik informasjon Miljøinformasjon er faktiske opplysninger og vurderinger om miljøet Med miljø forstås det ytre miljø inkludert kulturminner og kulturmiljø opplysninger om faktorer som påvirker eller kan påvirke miljøet herunder planlagte og iverksatte tiltak eller aktiviteter i miljøet produkters egenskaper eller innhold forhold ved drift av virksomhet administrative avgjørelser og tiltak herunder enkeltavgjørelser avtaler regelverk planer strategier og programmer samt tilhørende analyser beregninger og forutsetninger opplysninger om menneskers helse sikkerhet og levevilkår som kan bli berørt av tilstanden i miljøet eller av faktorer som kan påvirke miljøet Tilleggsinformasjon Regelverk Miljøinformasjonsloven 9 og 16 http lovdata no dokument NL lov 2003 05 09 31 C2 A79 Produktkontrolloven 10 om rett til informasjon om produkter http lovdata no lov 1976 06 11 79 9 Relevante lenker Om miljøinformasjonsloven http www dep no md norsk miljolov på Miljøverndepartementets sider Tilsynsmyndighet Klagenemnda for miljøinformasjon http www miljoklagenemnda no Nedgravde oljetanker Hvis du har en eller flere nedgravde oljetanker med en kapasitet til å oppbevare mer enn 3 200 liter olje skal du sikre at tanken er i betryggende stand Det er krav til å fjerne tanker som ikke er i bruk Kommunen bestemmer om og eventuelt hvor i kommunen disse bestemmelsene gjelder Du må kontrollere tankene Du som er ansvarlig for en nedgravd oljetank må kontrollere at tanken til enhver tid er i betryggende stand Kontrollen skal gjennomføres som periodiske tilstandskontroller eller ved et system for automatisk lekkasjeovervåking Kontrollen skal dokumenteres skriftlig Dokumentasjonen skal oppbevares av den ansvarlige og kontrolløren Kontrolløren skal forelegge dokumentasjonen for kommunen etter gjennomført tilstandskontroll Feil på tanken må utbedres En oljetank som ikke er i betryggende stand skal enten tas ut av bruk eller utbedres etter alminnelig aksepterte metoder En oljetank som er blitt utbedret kan ikke tas i bruk før det er gjennomført ny tilstandskontroll Hvis oljetanker midlertidig er ute av bruk Nedgravde oljetanker som midlertidig tas ut av bruk skal tømmes for olje og sikres slik at utilsiktet påfylling ikke kan forekomme Hvis oljetanker permanent er ute av bruk Tanker som permanent tas ut av bruk skal tømmes og graves opp Tanker som ikke kan gjenbrukes uten fare for lekkasje skal destrueres Kommunen kan i særlige tilfeller gi tillatelse til at tanker som permanent tas ut av bruk rengjøres og fylles med sand grus og lignende i stedet for oppgraving For gjenfylte og oppgravde kondemnerte tanker skal påfyllingsanordningen fjernes eller sikres slik at utilsiktet påfylling eller forsøk på påfylling forhindres Gi melding til kommunen Den ansvarlige for en nedgravd oljetank skal gi skriftlig melding om tanken til kommunen Tilleggsinformasjon Regelverk Forurensningsforskriften kapittel 1 om nedgravde oljetanker http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 931 KAPITTEL 1 1 KAPITTEL 1 1 Tilsynsmyndighet Kommunen http app norge no styresmakter liste asp el 66 nside kommune Oljeholdig avløpsvann og vaske og avfettingsmidler landtransport Plikt til å unngå forurensning Ingen har lov å forurense eller gjøre noe som kan føre til forurensning uten at dette skjer i henhold til en tillatelse eller forskrift Ved fare for forurensning skal den ansvarlige sørge for tiltak for å hindre at den inntrer Har forurensningen skjedd skal den ansvarlige sørge for tiltak for å stanse fjerne eller begrense virkningen av den Med forurensning forstås tilførsel av fast stoff væske eller gass til luft vann eller i grunnen støy og rystelser påvirkning av temperaturen som er eller kan være til skade eller ulempe for miljøet Tilleggsinformasjon Regelverk Forurensningsloven 6 og 7 http lovdata no lov 1981 03 13 6 6 Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Påslipp av avløpsvann til offentlig avløpsnett Kommunen kan stille krav til påslipp til offentlig avløpsnett fra virksomheter Kommunen kan stille krav til avløpsvann eller annet utslipp som ledes inn på et offentlig avløpsnett fra din virksomhet i medhold av forurensningsforskriften 15 A 4 Tilleggskrav Kommunens påslippskrav kommer i tillegg til virksomhetens eventuelle utslippskrav fastsatt av statlig forurensningsmyndighet Utslipp fra virksomheter som har avløp til kommunalt nett må ha tillatelse fra fylkesmannen Oppmalt matavfall er i utgangspunktet forbudt Påslipp av oppmalt matavfall til offentlig avløpsnett fra virksomheter og husholdninger er forbudt såfremt ikke kommunen i forskrift gjør unntak fra forbudet Tar hensyn til avløpsanlegget og til helse og miljø Kommunens påslippskrav vil være begrunnet i drift av avløpsanlegget og kvaliteten på avløpsslammet som produseres ved kommunens avløpsanlegg mens kravene fra statlig forurensningsmyndighet i hovedsak vil være begrunnet i hensynet til miljø og helse jf forurensningsloven 11 Tilleggsinformasjon Regelverk Forurensningsforskriften 15 A 4 om påslipp http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 931 KAPITTEL 4 6 15a 4 Kommunale lokale forskrifter http www lovdata no for lf index kommu html Tilsynsmyndighet Kommunen http app norge no styresmakter liste asp el 66 nside kommune Utslipp av avløpsvann Utslipp av sanitært avløpsvann fra bygning med innlagt vann som ikke går til offentlig nett krever egen tillatelse Utslepp av sanitært avløpsvatn frå bygningar med innlagt vatn som ikkje går til offentleg nett krev eige løyve For anlegg inntil 2000 personekvivalentar pe skal du sende søknad med alle nødvendige opplysningar til kommunen Søknadsplikta gjeld uansett val av reinseløysing Du må difor søkje om utsleppsløyve også om utsleppet går til tett tank Kravet om løyve gjeld òg utslepp som aukar vesentleg Du må difor normalt søkje om nytt løyve dersom du planlegg å auke belastninga på eksisterande anlegg Søknadsplikta etter forureiningsforskrifta kapittel 12 eventuelt 13 avhengig av storleik gjeld ikkje dersom utsleppet skal koplast til offentleg avløpsnett i samsvar med plan og bygningslova 66 nr 2 om plikt til å kople til avløpsleidning Lokale forskrifter Enkelte kommunar har vedteke lokal forskrift med eigne føresegner Påslepp av oppmale matavfall til offentleg avløpsnett frå verksemder og hushald er forbode dersom kommunen ikkje i forskrift gjer unntak frå forbodet Forureiningsmyndigheit Dersom utsleppet er inntil 2000 personekvivalentar pe ved utslepp til ferskvatn eller inntil 10 000 pe ved utslepp til sjø er det kommunen som er forureiningsmyndigheit Dersom utsleppet er over 2000 pe ved utslepp til ferskvatn eller over 10 000 pe ved utslepp til sjø er det Fylkesmannen som er forureiningsmyndigheit Tilleggsinformasjon Regelverk Forurensningsloven kapittel 4 om avløpsanlegg http lovdata no dokument NL lov 1981 03 13 6 q Lov om vern mot forurensninger KAPITTEL 4 Plan og bygningsloven http lovdata no dokument NL lov 2008 06 27 71 q plan og bygningsloven Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Kommunen http app norge no styresmakter liste asp el 66 nside kommune Varsling ved akutt forureining Dersom eit uhell eller ei ulykke fører til eller kan føre til akutt forureining av det ytre miljøet skal du straks varsle om dette på telefon 110 Med akutt forureining meiner ein forureining av betydning som oppstår plutseleg og som ikkje er lovleg etter forureiningslova Kven skal du varsle Ved å ringje 110 kjem du til brannvesenet som skal varslast i slike situasjonar Dersom verksemda har utsleppsløyve kan løyvet innehalde krav om at også Klima og forureiningsdirektoratet skal varslast Kven skal varsle Det er i første rekkje den som er ansvarleg for forureininga som har plikt til å varsle Dette gjeld òg ein oppdragstakar som utfører arbeid på vegner av den ansvarlege Men det ligg også føre ei plikt til å varsle for alle som måtte ha kjennskap til eit akutt utslepp med mindre det er openbert unødvendig Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning http lovdata no dokument SF forskrift 1992 07 09 1269 q Forskrift om varsling av akutt Forurensningsloven 39 om varslingsplikt ved akutt forurensning http www lovdata no all hl 19810313 006 html 39 Tilsynsmyndighet Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Arbeidsmiljø landtransport Organisering av arbeidet Arbeidstid for sjåfører Forskrift om arbeidstid for sjåfører gjelder for virksomheter som sysselsetter arbeidstakere som deltar i transportaktiviteter som omfattes av kjøre og hviletidsreglene Forskriften setter grenser for arbeidstiden totalt og krever at sjåføren virksomheten registrerer og dokumenterer all arbeidstid ikke bare kjøretid Det er arbeidsgiver som har det overordnede ansvar for å sørge for dette Arbeidstakere som arbeider til ulike deler av døgnet skal ha en arbeidsplan Avsendere speditører leverandører oppdragsgivere og andre ledd i transportkjeden skal medvirke til at bestemmelsene i forskriften følges Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om arbeidstid for sjåfører og andre innenfor vegtransport http www lovdata no for sf sd xd 20050610 0543 html Relevante lenker Veiledning til forskrift om arbeidstid for sjåfører og andre innenfor vegtransport hos Statens vegvesen http www vegvesen no binary id 16274 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Bedriftshelsetjeneste Virksomheter i visse bransjer er pålagt å ha godkjent bedriftshelsetjeneste I øvrige virksomheter skal arbeidsgiver knytte til seg godkjent bedriftshelsetjeneste dersom risikoforholdene i virksomheten tilsier det Vurdering av risikoforhold skal foretas som ledd i gjennomføringen av det systematiske helse miljø og sikkerhetsarbeidet Tilleggsinformasjon for landtransport Virksomheter i denne næringsgruppen er pålagt å være tilknyttet en bedriftshelsetjeneste som er godkjent av Arbeidstilsynet Bedriftshelsetjenesten skal bistå virksomheten i det forebyggende HMS arbeidet følge opp arbeidstakernes helse i forhold til arbeidssituasjonen og bidra til å skape trygge og sunne arbeidsforhold Bedriftshelsetjenesten skal ha en fri og uavhengig stilling i arbeidsmiljøspørsmål Krav til virksomheter som er pålagt bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste BHT Virksomheten må påse at bedriftshelsetjenesten er godkjent av Arbeidstilsynet Denne ordningen trådte i kraft 01 01 2010 Oversikt over godkjente bedriftshelsetjenester og mer informasjon om ordningen finner du på www arbeidstilsynet no bht Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for oppfølgning og kontroll av arbeidsmiljøet i egen virksomhet Her har den godkjente bedriftshelsetjenesten en viktig rolle som rådgiver og er et virkemiddel i det systematiske helse miljø og sikkerhetsarbeidet i virksomhetene Arbeidsgiver skal sørge for at den godkjente bedriftshelsetjenesten bistår arbeidsgiver arbeidstakerne arbeidsmiljøutvalg og verneombud med å skape sunne og trygge arbeidsforhold har en fri og uavhengig stilling og at tjenesten ikke er underlagt arbeidsgivers instruksjonsmyndighet i faglige spørsmål kan bistå med oppgavene i det omfang som er virksomhetens behov slik at man oppfyller forskriftens krav Den godkjente bedriftshelsetjenesten har ikke ansvar for arbeidsmiljøtilstanden i virksomheten Det har arbeidsgiver Personellet i den godkjente bedriftshelsetjenesten er rådgivere og kan i praksis bare rådgi virksomheten i det omfang virksomheten ber om råd Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 2 1 om arbeidsgivers plikter https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A72 1 Arbeidsmiljøloven 3 3 om bedriftshelsetjeneste hthttps lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A73 3 Publikasjoner Brosjyren Bedrifthelsetjenesten en god hjelper for din bedrift http www arbeidstilsynet no brosjyre html tid 78740 på arbeidstilsynet no Relevante lenker Faktaside om bedriftshelsetjeneste verne og helsepersonale http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78175 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Ran vold og trusler om vold Arbeidsgiver skal kartlegge risikoen for vold og trusler og lage en plan for forebygging Ran ransfare vold og trusler påfører arbeidstakere angst smerte og fysisk skade Det kan dreie seg om vold og trusler fra gjester og arbeidskollegaer men også om trusler og vold i forbindelse med ran I arbeidsmiljøsammenheng betegner begrepene ransfare vold og trussel om vold situasjoner der man utsettes for slikt gjennom arbeidet f eks overfall ran av personer som tror at i dette arbeidsmiljøet kan det forefinnes legemidler narkotiske stoffer som kan gi rus henrunder også risiko for skade påført av dyr Bitt klor slag spark stanging og klemskader Hvordan kan du forebygge ran og vold Som arbeidsgiver skal du kartlegge risikoen for ran vold og trusler og lage en plan for forebygging av voldshandlinger Det kan være vanskelig å unngå problemet helt men du kan gjøre mye for å redusere risikoen Kartleggingen må følges opp av en handlingsplan hvor man forplikter seg til å gjennomføre konkrete tiltak Opplæring gjør trygg God opplæring gjør hverdagen tryggere for de ansatte Alle må kjenne rutinene og vite hvordan man skal oppføre seg i møte med truende personer og aggressive dyr I noen yrker kan det være nødvendig med opplæring i selvforsvar eller om hvordan en skal takle aggressive dyr Planlegging viktig Allerede under planleggingen av et nytt bygg eller en ny arbeidsplass der det er risiko for vold bør du tenke nøye gjennom plassering av mottak ekspedisjon kassadisker og andre steder der arbeidstakeren møter kunder eller klienter Unngå så langt det er mulig å legge slike lokaler på gateplan eller ut mot gaten Det er viktig å ha gode rømningsveier slik at ingen blir stående med ryggen mot veggen i truende situasjoner av mennesker eller dyr Rutiner må følges Rutinene for å forebygge vold og redusere ettervirkningene skal være en del av det systematiske HMS arbeidet på arbeidsplassen Rutinene skal være kjent for alle og alltid være oppdatert All vold og trusler om vold i sammenheng med arbeidet må registreres og følges opp av arbeidsgiveren Mye lidelse kan forhindres gjennom gode forebyggende rutiner og ved at noen tar seg av dem som har vært utsatt for vold eller trusler om vold Det er særlig viktig å ha en kollega fysisk til stede i situasjoner der det er risiko for å bli utsatt for vold Sikringstiltak Overfallsalarm interntelefon tidslåser dørkontroll og videoovervåkning er tekniske hjelpemidler som kan være med på å øke tryggheten Men selv de mest avanserte alarmene fungerer bare dersom noen oppfatter alarmen og vet hva de skal gjøre Alarmen må kontrolleres med jevne mellomrom for å se om den virker Oppfølging av arbeidstaker Mange kan få psykiske reaksjoner etter ran overfall og lignende Det er ikke alltid reaksjonene kommer med en gang For å hindre langvarige plager med angst og uro er det viktig at de som har vært utsatt for vold og alvorlige trusler snarest mulig får snakke med noen Både kollegaer familie eller venner kan bety mye i en slik situasjon Vurder også om verneombud eller fagfolk i bedriftshelsetjenesten skal kontaktes Det er svært viktig at det finnes beredskap for både fysiske og psykiske skader Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 4 3 4 om krav til det psykososiale arbeidsmiljøet https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 3 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Stress på arbeidsplassen Som arbeidsgiver skal du sørge for at det er minst mulig stress på arbeidsplassen Arbeidsrelatert stress forårsakes ikke av enkeltpersoner men skyldes snarere problemer på organisasjonsnivå som for eksempel dårlig utformede arbeidsoppgaver og dårlig organisering tilrettelegging og ledelse Arbeidstakere opplever stress når det stilles større krav i jobben enn det de er i stand til å takle De som opplever stress i lange perioder på arbeidsplassen kan utvikle alvorlige fysiske og psykiske helseproblemer For å diskutere viktige forhold for den enkeltes arbeidssituasjon bør virksomheten ha arenaer hvor uønskede situasjoner kan drøftes Eksempler på slike arenaer kan være personalmøter avdelingsmøter medarbeidersamtaler Finn mer informasjon om stress og hvordan det kan forebygges på Arbeidstilsynets faktaside se lenken nederst på siden Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 4 1 2 om generelle krav til arbeidsmiljøet https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 1 Relevante lenker Faktaside om stress på arbeidsplassen http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78247 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Arbeidsutstyr Løfting av last tryggleik for arbeidstakaren Ved løfting av last skal du som arbeidsgivar sørgje for at det berre blir nytta arbeidsutstyr inkludert løfteinnretning som er berekna for dette Tilhøva på staden må vere lagde til rette for at arbeidsutstyret kan nyttast til denne typen løft Arbeidstakarar som arbeider med lasta skal ha kompetanse for arbeidsoppgåva Utstyret skal vere merkt Arbeidsutstyr til løfting av last skal vere merkt for største arbeidsbelastning og eventuelt med merkeplate som angir største arbeidsbelastning for kvar enkelt løfteposisjon merkt med forbod mot personløft når arbeidsutstyret ikkje er berekna for det Pliktene til arbeidsgivaren Som arbeidsgivar skal du sørgje for at arbeidsutstyret blir brukt slik at det er stabilt under bruk og under alle føreseielege tilhøve Du må forsikre deg om at underlaget har nødvendig styrke og stabilitet og sørgje for at tiltaka blir gjennomførte riktig Dersom operatøren av arbeidsutstyret ikkje kan sjå lasta skal ein kompetent person stå i kontakt med operatøren og rettleie han eller henne Ver merksam på at last forskyver seg når ho forlèt bakken Stå difor ikkje inntil lasta med fare for å bli klemd Spesielt viktig er dette ved bruk av mobilt løfteutstyr når løftet ikkje skjer vertikalt Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om utførelse av arbeid 18 4 om mobilt eller flyttbart arbeidsutstyr til løfting av last http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 18 4 Forskrift om utførelse av arbeid 18 5 om bruk av arbeidsutstyr til å løfte fritt hengende last http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 18 5 Forskrift om utførelse av arbeid 18 6 om tiltak ved løfteoperasjoner http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 18 6 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Opplæring i bruk av arbeidsutstyr Som arbeidsgiver skal du gi nødvendig opplæring og øvelse i sikker bruk av arbeidsutstyret Jo mer komplisert arbeidsutstyret er desto mer omfattende skal opplæringen være Som arbeidstaker skal du lære å beherske de farene som bruken av arbeidsutstyret kan medføre Tilleggsinformasjon for landtransport I landtransport er dokumentert sikkerhetsopplæring aktuelt for blant annet følgende utstyr Lastebilkraner inntil 2 tonnmeter Ledetrucker Bakløftere I landtransport er sertifisert sikkerhetsopplæring aktuelt for blant annet følgende utstyr Lastebilkraner over 2 tonnmeter Gaffeltrucker løfte og stablevogner for gods med permanent førerplass Kravet om opplæring øvelse og instruksjon gjelder også dem som har oppsyn med og leder arbeidet Avhengig av hvor farlig arbeidsutstyret anses å være deles sikkerhetsopplæringen inn i tre nivåer Nivå 1 Informasjon til arbeidstakere Som arbeidsgiver skal du sørge for at det blir gitt nødvendig informasjon om sikker bruk av det arbeidsutstyr som arbeidstakerne settes til å arbeide med Du skal særlig sørge for at arbeidstakerne får informasjon om bruken av arbeidsutstyr farer ved uregelmessigheter som kan oppstå de forholdsregler som må tas på bakgrunn av erfaringer med bruk av arbeidsutstyret Arbeidstakerne skal gjøres kjent med farer de er utsatt for ved bruk av arbeidsutstyret farer med årsak i arbeidsutstyr i nærheten farer som skyldes endring av arbeidsutstyr i nærheten Informasjon og instruks skal være forståelig for de berørte arbeidstakere Nivå 2 Dokumentert sikkerhetsopplæring For arbeidsutstyr som etter arbeidsgiverens risikovurdering krever særlig forsiktighet ved bruk skal arbeidstakeren få sikkerhetsopplæring Kravet innebærer at arbeidstakeren har fått praktisk og teoretisk opplæring slik at de har kunnskaper om oppbygging betjening bruksegenskaper bruksområde vedlikehold og kontroll av arbeidsutstyret Opplæringen skal dokumenteres skriftlig Sikkerhetsopplæringen kan gis av arbeidsgiveren eller annen kompetent person Med kompetent person menes en habil bruker av arbeidsutstyret som også kan det aktuelle pensum Dette gjelder for eksempel arbeidsutstyr for hengende last personløftere bærbare kjedesager spikerpistoler boltpistoler hel eller halvautomatiske produksjons transport eller lagringssystemer presser kantpresser og maskiner betongsager høytrykkspyleutstyr krokløftere sveiseutstyr Nivå 3 Sertifisert sikkerhetsopplæring For en del arbeidsutstyr som anses spesielt krevende å bruke kreves det at opplæringen gis av en virksomhet som er sertifisert for å gi sikkerhetsopplæring for det spesielle arbeidsutstyret For å kunne gi slik opplæring kreves det at opplæringsvirksomheten er sertifisert av et sertifiseringsorgan som er utpekt av Direktoratet for arbeidstilsynet Opplæringsvirksomheten sørger for at det blir utstedt kompetansebevis Dokumentert sikkerhetsopplæring skal gis som sertifisert sikkerhetsopplæring for følgende arbeidsutstyr bro og traverskraner dersom bruken medfører fare for skade på liv og helse tårnkraner mobilkraner portalkraner kraner med større kapasitet enn 2 tm montert på lastebil eller lastebilhenger løfte og stablevogner for gods med permanent førerplass på vognen masseforflyttingsmaskiner med større effekt enn 15 kW 20 4 hk Innhold i sikkerhetsopplæringen Opplæringen skal være både praktisk og teoretisk og gi kunnskap om oppbygging betjening bruksegenskaper bruksområde og sikker bruk vedlikehold og kontroll Arbeidsutstyrets bruksanvisning vil her være viktig Generelt kan man si at pensum er det samme for alle opplæringsnivåene Omfanget av pensumet blir større jo mer komplisert og krevende arbeidsutstyret er Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om administrative ordninger 8 1 om krav til opplæringsvirksomheter som skal drive sertifisert sikkerhetsopplæring i bruk av arbeidsutstyr http lovdata no forskrift 2011 12 06 1360 8 1 Forskrift om administrative ordninger 8 2 om kompetansebevis for sertifisert sikkerhetsopplæring i bruk av arbeidsutstyr http lovdata no forskrift 2011 12 06 1360 8 2 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 8 1 om gjennomgående krav til opplæring http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 8 8 1 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 9 1 om gjennomgående krav om informasjon til arbeidstakerne http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 9 9 1 Forskrift om utførelse av arbeid 10 2 om krav om dokumentert sikkerhetsopplæring ved bruk av arbeidsutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 1 10 2 Forskrift om utførelse av arbeid 10 3 om arbeidsutstyr underlagt krav om sertifisert sikkerhetsopplæring http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 1 10 3 Forskrift om utførelse av arbeid 10 4 om informasjon til arbeidstakere om sikker bruk av arbeidsutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 1 10 4 Forskrift om utførelse av arbeid 12 1 om opplæring for vedlikehold av arbeidsutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 3 12 1 Relevante lenker Faktaside om sertifiseringsorganer http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78244 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Periodisk sakkyndig kontroll av arbeidsutstyr Arbeidsgiver skal sørge for sakkyndig kontroll av visse typer arbeidsutstyr som gaffeltruck

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Skriv-ut-krav/?printmode=true&printlong=true&bransjeid=7979&allekrav=true (2016-01-04)
    Open archived version from archive