archive-no.com » NO » R » REGELHJELP.NO

Total: 1542

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".
  • Post- og distribusjonsvirksomhet - Regelhjelp.no
    omfatter post og distribusjonsvirksomhet budtjenester og liknende Oversikt Utskrift og relaterte lenker Utskrift Skriv ut de viktigste kravene Skriv ut alle krav Regelverk Se alle lenker til regelverk for bransjen Oppgaveplikter Søk i brreg no Krav for virksomheter innen Post og distribusjonsvirksomhet Internkontroll Virksomheter skal ha internkontroll og arbeide systematisk for å sikre at regelverket følges Arbeidsmiljø Kravene til arbeidsgivers plikter før arbeidet starter krav til arbeidsplassen og lokaler utstyr og hvordan det brukes Brann og eksplosjonsvern Her finner du kravene som gjelder for brannfarlig eller trykksatt stoff farlige stoffer brannvern og transport av farlig gods El sikkerhet Her finner du kravene som gjelder for import markedsføring montering og bruk av elektrisk utstyr og elektriske lavspenningsanlegg Forurensning Krav for avfall miljøinformasjon og helse og miljøfare kjemikalier og produkter Miljø og helse Miljørettet helsevern handler om å fremme folkehelse trivsel og gode sosiale miljømessige forhold samt å søke å forebygge sykdom og skade Siste nyheter for bransjen Siste nyheter for bransjen Tidspress på jobben 01 10 15 Endret regelverk for fylling av gassflasker for LPG propan 02 07 15 Se alle årets nyheter for bransjen Nettsiden viser typiske krav til virksomheter i ulike bransjer Opplistingen av krav er ikke uttømmende og

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Finn-HMS-krav-til-din-bransje/Post--og-distribusjonsvirksomhet-/?bransjeid=7982 (2016-01-04)
    Open archived version from archive


  • Viktigste krav til post- og distribusjonsvirksomhet - Regelhjelp.no
    http www erp recycling org Returselskapet Eurovironment AS http www evm no Returselskapet Renas http www renas no Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Farlig avfall Farlig avfall skal håndteres forsvarlig og leveres til godkjent mottak Dersom din bedrift genererer mer enn 1 kg farlig avfall i året plikter du å levere avfallet hvert år Levering til godkjent mottaker Farlig avfall som oppstår i din virksomhet skal leveres til en virksomhet som har tillatelse til å håndtere farlig avfall Du har selv et ansvar for å vurdere om avfallet er farlig eller ikke På miljodir nofinner du en veileder om håndtering av farlig avfall som er ment som en hjelp i dette arbeidet Kommunen skal sørge for at det finnes et tilbud for mottak av farlig avfall fra husholdninger og virksomheter med mindre mengder farlig avfall Virksomheter skal ikke levere farlig avfall til mottak som er beregnet for husholdningsavfall Det farlige avfallet skal leveres minst én gang i året men trenger ikke leveres før den totale mengden overstiger ett kg Virksomheter skal betale for håndtering av sitt avfall og det kan være hensiktsmessig å innhente flere tilbud før levering Legges virksomheten ned eller stanser dere driften i mer enn tre måneder må du sørge for å levere det farlige avfallet umiddelbart Fyll ut deklarasjonsskjema Når din virksomhet leverer farlig avfall må du fylle ut et deklarasjonsskjema godkjent av Miljødirektoratet Skjemaet gir opplysninger om blant annet din virksomhet om avfallets mengde farlige egenskaper og sammensetning Deklarasjonsskjemaet skal følge avfallet ved videre transport Skjemaet får du ved å henvende deg til den som mottar avfallet Når avfallet er levert vil du få kopi av utfylt deklarasjonsskjema som kvittering Denne er viktig som bevis på at du har levert avfallet på lovlig vis Sikker emballasje Ved levering av farlig avfall skal både du og den som håndterer det farlige avfallet sørge for at avfallet er emballert slik at det er egnet for lagring og transport Det er en fordel om avfallet leveres i originalemballasjen hvis denne fortsatt er egnet for transport og lagring Farlig avfall skal merkes på emballasjen med deklarasjonsskjemaets løpenummer Merkingen skal være lett synlig og bestandig mot fysiske og klimatiske påvirkninger Tilleggsinformasjon Regelverk Avfallsforskriften kapittel 11 om farlig avfall http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 KAPITTEL 12 Avfallsforskriften kapittel 11 vedlegg 1 den europeiske avfallslisten http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 KAPITTEL 12 1 KAPITTEL 12 1 Avfallsforskriften kapittel 11 vedlegg 3 kriterier som gjør avfall til farlig avfall http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 KAPITTEL 12 3 KAPITTEL 12 3 Forskrift om transport av farlig gods http lovdata no dokument SF forskrift 2009 04 01 384 q forskrift om landtransport av farlig Publikasjoner Farlig avfall fra bygg og anlegg http www miljodirektoratet no no Publikasjoner 2013 September 2013 Farlig avfall fra bygg og anlegg miljodirektoratet no Om farlig avfall miljodirektoratet no http www miljodirektoratet no old klif publikasjoner 2023 ta2023 pdf Relevante lenker Batteriretur http www batteriretur no LOOP http www loop no avfallsvegviser Miljøstatus i Norge http www miljostatus no Om farlig avfall http miljodirektoratet no no Tema Avfall Farlig avfall på miljodirektoratet no Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Kasserte dekk Det er forbudt å kaste dekk til motorvogn på fyllplass Forhandlere har plikt til å ta kasserte dekk i retur Lever til innsamler eller forhandler Det er forbudt å deponere dekk fordi dekk som ender på avfallsdeponier kan forårsake miljøproblemer Forhandlere har plikt til å ta kasserte dekk vederlagsfritt i retur Hvis det er store mengder dekk som skal leveres bør du ta kontakt med forhandleren på forhånd Kommunale avfallsmottak kan kontakte Norsk Dekkretur for levering av dekk Tilleggsinformasjon Regelverk Avfallsforskriften kapittel 5 om kasserte dekk http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 KAPITTEL 5 KAPITTEL 5 Relevante lenker Norsk Dekkretur AS http www dekkretur no Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Håndtering av næringsavfall Næringsavfall skal leveres til godkjent avfallsmottak for behandling Avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner er næringsavfall Kravene Det er forbudt å forsøple Dersom din virksomhet har næringsavfall eller transporterer næringsavfall har dere plikt til å levere avfallet til et lovlig behandlingsanlegg med mindre det gjenvinnes eller brukes på annen måte Forurensningsmyndigheten kan gi tillatelse til gjenvinning eller annen bruk Hva er næringsavfall Avfall som oppstår i forbindelse med en virksomhet enten privat eller offentlig kalles næringsavfall Typisk for dette avfallet er at det er ensartet stammer fra få kilder og oppstår i store mengder Næringsavfall omfatter avfall fra butikker hoteller kontorer institusjoner barnehager osv Det kan også være treflis fra sagbruk steinmasser fra pukkverk eller annet avfall fra industrivirksomhet Næringsavfall kan også inneholde farlig avfall som må sorteres ut og håndteres for seg For farlig avfall gjelder egne regler Les mer om farlig avfall Våtorganisk avfall Det er forbudt å deponere våtorganisk avfall Derfor må du sortere ut våtorganisk avfall dersom resten av næringsavfallet skal gå til gjenvinning deponering eller annen disponering Eksempler på våtorganisk avfall er matavfall og avløpsslam Ta kontakt med din kommune for å få vite hvilke regler som gjelder for behandling av våtorganisk avfall Kildesortering Ta kontakt med det aktuelle mottaksanlegget eller din avfallstransportør for å få opplysninger om hvilke avfallstyper du kan eller må kildesortere før levering Ved å kildesortere kan du spare penger og miljø Hvor skal du levere avfallet Avfallet fra din virksomhet skal leveres til godkjent avfallsmottak for behandling Kommunen har ingen plikt til å samle inn næringsavfallet ditt men har mottaksanlegg for næringsavfall Myndighet Kommunen har myndighet til å føre tilsyn med den delen av næringsavfallet ditt som i art ligner husholdningsavfall Virkemidlene kommunen har til å føre kontroll med at virksomhetene etterlever kravene er inspeksjon av eiendom og rett til å granske dokumenter og materiell kreve nødvendige opplysninger av avfallsbesitter eller pålegge tvangsmulkt Tilleggsinformasjon Regelverk Avfallsforskriften http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 q avfallsforskriften Forurensningsloven 28 om forbud mot forsøpling http lovdata no lov 1981 03 13 6 28 Forurensningsloven 32 om håndtering av næringsavfall http lovdata no lov 1981 03 13 6 32 Publikasjoner Mer om kildesortering http nyheter sortere no om sortere no Veileder om beregning av kommunale avfallsgebyr http www miljodirektoratet no no Publikasjoner Publikasjoner 2004 Januar Veileder om beregning av kommunale avfallsgebyr miljodirektoratet no Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Kommunen http app norge no styresmakter liste asp el 66 nside kommune Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Miljøinformasjon Plikt til å ha og gi ut miljøinformasjon Alle virksomheter skal ha kunnskap om forhold ved virksomheten som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning på miljøet Enhver har rett til å få miljøinformasjon fra din virksomhet Plikt til å ha miljøinformasjon Alle virksomheter skal ha kunnskap om forhold ved virksomheten blant annet innsatsfaktorer og produkter som medfører en risiko for miljøpåvirkning av et visst omfang Hvem gjelder dette Dette gjelder alle virksomheter som er etablert i Norge både norske og utenlandske Dersom din virksomhet produserer importerer bearbeider omsetter eller bruker produkter har dere et særlig ansvar for å ha tilgjengelig informasjon om disse produktene Miljøinformasjon om produkter Hvis du produserer importerer bearbeider omsetter eller bruker produkter har du særlig ansvar for å gi ut miljøinformasjon om disse produktene Med produkter menes både råvare hjelpestoff halvfabrikat og ferdig vare av ethvert slag Miljøinformasjon om et produkt skal svare på følgende spørsmål inneholder produktet komponenter eller har produktet egenskaper som kan medføre helseskade eller miljøforstyrrelse hvilke komponenter eller egenskaper er det hvordan må produktet håndteres for å unngå helseskade eller miljøforstyrrelse hvilke vesentlige helseskader eller miljøforstyrrelser medfører produksjon og distribusjon av produktet hvem er tilvirker eller importør av produktet Plikt til å gi ut miljøinformasjon Virksomheten har plikt til å gi ut miljøinformasjon om forhold ved virksomheten blant annet innsatsfaktorer og produkter som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning på miljøet til alle som spør om slik informasjon Miljøinformasjon er faktiske opplysninger og vurderinger om miljøet Med miljø forstås det ytre miljø inkludert kulturminner og kulturmiljø opplysninger om faktorer som påvirker eller kan påvirke miljøet herunder planlagte og iverksatte tiltak eller aktiviteter i miljøet produkters egenskaper eller innhold forhold ved drift av virksomhet administrative avgjørelser og tiltak herunder enkeltavgjørelser avtaler regelverk planer strategier og programmer samt tilhørende analyser beregninger og forutsetninger opplysninger om menneskers helse sikkerhet og levevilkår som kan bli berørt av tilstanden i miljøet eller av faktorer som kan påvirke miljøet Tilleggsinformasjon Regelverk Miljøinformasjonsloven 9 og 16 http lovdata no dokument NL lov 2003 05 09 31 C2 A79 Produktkontrolloven 10 om rett til informasjon om produkter http lovdata no lov 1976 06 11 79 9 Relevante lenker Om miljøinformasjonsloven http www dep no md norsk miljolov på Miljøverndepartementets sider Tilsynsmyndighet Klagenemnda for miljøinformasjon http www miljoklagenemnda no Helse og miljøfare kjemikalier og produkter Aktsomhetsplikt Dersom du produserer importerer omsetter bruker eller på annen måte behandler et produkt som kan skade helse eller miljø skal du vise aktsomhet og treffe rimelige tiltak for å forebygge og begrense slike skader Aktsomhetsplikten følger av produktkontrolloven 3 og gjelder for produkter som ikke er regulert med tanke på sikkerhet for helse og miljø i særlover Kunnskapsplikt for importør og produsent Som importør eller produsent har du en særlig plikt til å vise aktsomhet du har kunnskapsplikt Det innebærer at du aktivt må skaffe deg den informasjon som er nødvendig for å kunne vurdere om produktet er helseskadelig eller miljøskadelig Du skal ha spesialkunnskaper om produktets art egenskaper og risikoforhold Hva kan skade helse og miljø Risiko for helseskade kan blant annen skyldes konstruksjonsfeil uhensiktsmessig konstruksjon i forhold til formålet mangel på sikkerhetsanordninger uheldig utforming innhold av farlige kjemikalier støy mangelfull informasjon Risiko for miljøskade skyldes først og fremst innhold av miljøskadelige kjemikalier Importører og forhandlere må ha tiltak for å unngå helse og miljøskader Dersom du importerer eller forhandler et produkt skal du forebygge at produktet medfører helseskade eller miljøforstyrrelse gjennom andres bruk av produktet Det stilles større krav til importør enn til forhandler Tiltaket skal bidra til trygg bruk innenfor rammen av det produktet er ment for eller den bruk som rimelig kan forventes Tiltaket skal også bidra til at produktet ikke medfører miljøskade ved forventet bruk eller som avfall Rimelige tiltak kan blant annet være advarselsmerking informasjon om helse og miljøfarlige egenskaper og virkninger bruksanvisninger forsvarlig emballering tilbakekall av produkter utbedring av produkter Særlig informasjonsplikt for forbrukerprodukter Hvis du importerer forbrukerprodukter plikter du å sørge for at bruker av produktet får tilstrekkelig og relevant informasjon Informasjonen skal være tydelig lett tilgjengelig og tilpasset brukerens behov Informasjonen skal sette forbruker i stand til å vurdere sikkerheten ved produktene Eksempler på informasjon er brukerveiledninger monteringsanvisninger og råd om bruk og vedlikehold av produktet Kravene til produktet i lov forskrift eller standard gjelder selv om det gis informasjon til forbruker Tilleggsinformasjon Regelverk Produktkontrolloven 3 om aktsomhetsplikt http lovdata no lov 1976 06 11 79 3 Tilsynsmyndighet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Arbeidsmiljø post og distribusjonsvirksomhet Organisering av arbeidet Arbeidstakers medvirkning Som arbeidsgiver skal du sørge for at arbeidstakerne tas med på råd ved nyanskaffelser endringer i prosesser og annet som påvirker deres arbeidsmiljø Forebygging av muskel og skjelettlidelser må skje i samarbeid med arbeidstakerne Medvirkning på arbeidsplassen sikrer oppfølging Arbeidstakernes erfaringer er en viktig ressurs som må ivaretas i planarbeidet Den enkelte bør derfor selv være med på å peke ut endringer som er nødvendige for å bedre forholdene Dette er viktig for å sikre at tiltakene lar seg gjennomføre og for motivasjonen til å følge dem opp Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 2 3 om arbeidstakers medvirkningsplikt https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A72 3 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 2 1 om arbeidstakernes medvirkning http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 2 2 1 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Bedriftshelsetjeneste Virksomheter i visse bransjer er pålagt å ha godkjent bedriftshelsetjeneste I øvrige virksomheter skal arbeidsgiver knytte til seg godkjent bedriftshelsetjeneste dersom risikoforholdene i virksomheten tilsier det Vurdering av risikoforhold skal foretas som ledd i gjennomføringen av det systematiske helse miljø og sikkerhetsarbeidet Tilleggsinformasjon for post og distribusjonsvirksomhet Virksomheter i denne næringsgruppen er pålagt å være tilknyttet en bedriftshelsetjeneste som er godkjent av Arbeidstilsynet Bedriftshelsetjenesten skal bistå virksomheten i det forebyggende HMS arbeidet følge opp arbeidstakernes helse i forhold til arbeidssituasjonen og bidra til å skape trygge og sunne arbeidsforhold Bedriftshelsetjenesten skal ha en fri og uavhengig stilling i arbeidsmiljøspørsmål Krav til virksomheter som er pålagt bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste BHT Virksomheten må påse at bedriftshelsetjenesten er godkjent av Arbeidstilsynet Denne ordningen trådte i kraft 01 01 2010 Oversikt over godkjente bedriftshelsetjenester og mer informasjon om ordningen finner du på www arbeidstilsynet no bht Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for oppfølgning og kontroll av arbeidsmiljøet i egen virksomhet Her har den godkjente bedriftshelsetjenesten en viktig rolle som rådgiver og er et virkemiddel i det systematiske helse miljø og sikkerhetsarbeidet i virksomhetene Arbeidsgiver skal sørge for at den godkjente bedriftshelsetjenesten bistår arbeidsgiver arbeidstakerne arbeidsmiljøutvalg og verneombud med å skape sunne og trygge arbeidsforhold har en fri og uavhengig stilling og at tjenesten ikke er underlagt arbeidsgivers instruksjonsmyndighet i faglige spørsmål kan bistå med oppgavene i det omfang som er virksomhetens behov slik at man oppfyller forskriftens krav Den godkjente bedriftshelsetjenesten har ikke ansvar for arbeidsmiljøtilstanden i virksomheten Det har arbeidsgiver Personellet i den godkjente bedriftshelsetjenesten er rådgivere og kan i praksis bare rådgi virksomheten i det omfang virksomheten ber om råd Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 2 1 om arbeidsgivers plikter https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A72 1 Arbeidsmiljøloven 3 3 om bedriftshelsetjeneste hthttps lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A73 3 Publikasjoner Brosjyren Bedrifthelsetjenesten en god hjelper for din bedrift http www arbeidstilsynet no brosjyre html tid 78740 på arbeidstilsynet no Relevante lenker Faktaside om bedriftshelsetjeneste verne og helsepersonale http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78175 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Oppfølgingsplan for arbeidstaker ved sykefravær Som arbeidsgiver skal du utarbeide en oppfølgingsplan for sykmeldte arbeidstakere Dere skal utarbeide planen i samråd med arbeidstaker og fokusere på hvordan vedkommende kan komme tilbake i arbeid Oppfølgingsplanen skal senest være utarbeidet når arbeidstaker har vært helt eller delvis borte fra arbeidet i fire uker Hovedintensjonen er at arbeidstaker skal tilbakeføres til arbeid så raskt som mulig Må tilrettelegge Når arbeidstaker har fått midlertidig eller varig redusert arbeidsevne som følge av ulykke sykdom slitasje eller lignende skal arbeidsgiver så langt det er mulig iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstaker skal kunne fortsette i sitt arbeid Oppfølgingsplan i samråd med arbeidstaker Funksjonsvurderingen skal ta utgangspunkt i hva arbeidstaker kan eller ikke kan utføre av oppgaver Dette kan avklares i en dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker Arbeidstaker kan også hente inn bistand fra andre for eksempel tillitsvalgte Det kan også hentes inn opplysninger fra behandlende lege forutsatt at arbeidstaker samtykker Planen skal sikre at dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker kommer raskt i gang og at tiltak og muligheter for å komme i arbeid igjen vurderes grundig Hvor omfattende planen og tiltakene skal være vil være avhengig av hvor omfattende funksjonssvikten er og varigheten av den Oppfølgingsplan skal sendes sykmelder Arbeidsgiver skal sende oppfølgingsplanen uoppfordret til sykmelder så snart den er utarbeidet Planen skal også sendes til NAV dersom de ber om det for eksempel i forbindelse med dialogmøter Krav til oppfølgingsplan Vurdering av arbeidstakers oppgaver og arbeidsevne Aktuelle tiltak i arbeidsgivers regi Bistand for eksempel fra bedriftshelsetjeneste og NAV Plan for videre oppfølging Dialogmøte innen sju uker Arbeidsgiver skal kalle inn arbeidstaker til dialogmøte om innholdet i oppfølgingsplanen senest sju uker etter at arbeidstaker har vært helt borte fra arbeidet med mindre det er åpenbart unødvendig For arbeidstaker som er delvis borte fra arbeidet gradert sykmeldt skal et slikt møte holdes når arbeidsgiver arbeidstaker eller sykmelder anser det hensiktsmessig På møtet kan arbeidstaker ha med seg verneombud eller tillitsvalgt hvis ønskelig Sykmelder skal være med hvis både arbeidsgiver og arbeidstaker eller arbeidstaker alene ønsker det NAV bedriftshelsetjenesten eller andre relevante aktører kan kalles inn dersom arbeidsgiver eller arbeidstaker ønsker det Deltakelse på dialogmøte arrangert av NAV etter senest 26 uker NAV skal innkalle til dette møtet Her skal det foretas vurderinger av hvilke muligheter som foreligger på arbeidsplassen og hvilke alternativer som kan være aktuelle for den sykmeldte ut fra en helsemessig vurdering NAV kan kreve at sykmelder eller annet helsepersonell skal delta i møtet hvis det anses som hensiktsmessig NAV kaller inn til møtet tre uker før det avholdes Arbeidstaker arbeidsgiver sykemelder eller NAV kan kreve at det avholdes et nytt dialogmøte mellom den sykemeldte arbeidstaker og arbeidsgiver Arbeidstaker må medvirke Arbeidstaker har plikt til å medvirke i arbeidet med å utarbeide og gjennomføre oppfølgingsplanen Dersom en arbeidstaker ikke vil medvirke vil arbeidsgiver anses som fritatt fra plikten til å utarbeide en oppfølgingsplan Hvilke opplysninger er nødvendige Opplysninger som arbeidstaker plikter å gi sin arbeidsgiver gjelder kun vedkommendes arbeidsevne Arbeidstaker har ingen plikt til å gi arbeidsgiver medisinske eller sensitive opplysninger Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 4 6 om særlig om tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 6 Relevante lenker Faktaside om sykmeldte arbeidstakere http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78249 på arbeidstilsynet no Sjekkliste for dialogmøte pdf fra arbeidstilsynet no http www arbeidstilsynet no binfil download2 php tid 229656 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Ran vold og trusler om vold Arbeidsgiver skal kartlegge risikoen for vold og trusler og lage en plan for forebygging Ran ransfare vold og trusler påfører arbeidstakere angst smerte og fysisk skade Det kan dreie seg om vold og trusler fra gjester og arbeidskollegaer men også om trusler og vold i forbindelse med ran I arbeidsmiljøsammenheng betegner begrepene ransfare vold og trussel om vold situasjoner der man utsettes for slikt gjennom arbeidet f eks overfall ran av personer som tror at i dette arbeidsmiljøet kan det forefinnes legemidler narkotiske stoffer som kan gi rus henrunder også risiko for skade påført av dyr Bitt klor slag spark stanging og klemskader Hvordan kan du forebygge ran og vold Som arbeidsgiver skal du kartlegge risikoen for ran vold og trusler og lage en plan for forebygging av voldshandlinger Det kan være vanskelig å unngå problemet helt men du kan gjøre mye for å redusere risikoen Kartleggingen må følges opp av en handlingsplan hvor man forplikter seg til å gjennomføre konkrete tiltak Opplæring gjør trygg God opplæring gjør hverdagen tryggere for de ansatte Alle må kjenne rutinene og vite hvordan man skal oppføre seg i møte med truende personer og aggressive dyr I noen yrker kan det være nødvendig med opplæring i selvforsvar eller om hvordan en skal takle aggressive dyr Planlegging viktig Allerede under planleggingen av et nytt bygg eller en ny arbeidsplass der det er risiko for vold bør du tenke nøye gjennom plassering av mottak ekspedisjon kassadisker og andre steder der arbeidstakeren møter kunder eller klienter Unngå så langt det er mulig å legge slike lokaler på gateplan eller ut mot gaten Det er viktig å ha gode rømningsveier slik at ingen blir stående med ryggen mot veggen i truende situasjoner av mennesker eller dyr Rutiner må følges Rutinene for å forebygge vold og redusere ettervirkningene skal være en del av det systematiske HMS arbeidet på arbeidsplassen Rutinene skal være kjent for alle og alltid være oppdatert All vold og trusler om vold i sammenheng med arbeidet må registreres og følges opp av arbeidsgiveren Mye lidelse kan forhindres gjennom gode forebyggende rutiner og ved at noen tar seg av dem som har vært utsatt for vold eller trusler om vold Det er særlig viktig å ha en kollega fysisk til stede i situasjoner der det er risiko for å bli utsatt for vold Sikringstiltak Overfallsalarm interntelefon tidslåser dørkontroll og videoovervåkning er tekniske hjelpemidler som kan være med på å øke tryggheten Men selv de mest avanserte alarmene fungerer bare dersom noen oppfatter alarmen og vet hva de skal gjøre Alarmen må kontrolleres med jevne mellomrom for å se om den virker Oppfølging av arbeidstaker Mange kan få psykiske reaksjoner etter ran overfall og lignende Det er ikke alltid reaksjonene kommer med en gang For å hindre langvarige plager med angst og uro er det viktig at de som har vært utsatt for vold og alvorlige trusler snarest mulig får snakke med noen Både kollegaer familie eller venner kan bety mye i en slik situasjon Vurder også om verneombud eller fagfolk i bedriftshelsetjenesten skal kontaktes Det er svært viktig at det finnes beredskap for både fysiske og psykiske skader Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 4 3 4 om krav til det psykososiale arbeidsmiljøet https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 3 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Stress på arbeidsplassen Som arbeidsgiver skal du sørge for at det er minst mulig stress på arbeidsplassen Arbeidsrelatert stress forårsakes ikke av enkeltpersoner men skyldes snarere problemer på organisasjonsnivå som for eksempel dårlig utformede arbeidsoppgaver og dårlig organisering tilrettelegging og ledelse Arbeidstakere opplever stress når det stilles større krav i jobben enn det de er i stand til å takle De som opplever stress i lange perioder på arbeidsplassen kan utvikle alvorlige fysiske og psykiske helseproblemer For å diskutere viktige forhold for den enkeltes arbeidssituasjon bør virksomheten ha arenaer hvor uønskede situasjoner kan drøftes Eksempler på slike arenaer kan være personalmøter avdelingsmøter medarbeidersamtaler Finn mer informasjon om stress og hvordan det kan forebygges på Arbeidstilsynets faktaside se lenken nederst på siden Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 4 1 2 om generelle krav til arbeidsmiljøet https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 1 Relevante lenker Faktaside om stress på arbeidsplassen http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78247 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Tilrettelegging av arbeidet ved redusert arbeidsevne og sjukdom Arbeidsgivaren skal så langt det er mogleg setje i verk nødvendige tiltak for at arbeidstakarar med mellombels eller varig redusert arbeidsevne skal kunne få eller behalde eit passande arbeid Som arbeidsgivar skal du sørgje for at arbeidsplassen blir lagd til rette slik at verksemda kan sysselsetje arbeidstakarar med redusert arbeidsevne Ein arbeidstakar som har fått redusert arbeidsevne skal fortrinnsvis få høve til å halde fram i det vanlege arbeidet sitt eventuelt etter særskild tilrettelegging av arbeidet endringar i tekniske innretningar gjennomgått attføring eller liknande eller ved endra eller redusert arbeidstid Arbeidsgivaren skal setje i gang tiltak Det har i prinsippet ingenting å seie om den reduserte arbeidsevna har oppstått på grunn av arbeidet eller ikkje men plikta for arbeidsgivaren til å setje i verk tiltak er mykje større dersom den reduserte arbeidsevna har samanheng med arbeidstilhøve eller forsømmingar frå arbeidsgivaren si side Ikkje minst gjeld det dersom det er ønskjeleg at dei aktuelle tiltaka blir sette ut i livet for å hindre eller minske risikoen for at andre arbeidstakarar i den same verksemda skal få tilsvarande redusert arbeidsevne Nokre døme på tiltak er å leggje til rette arbeidet ved til dømes å endre rutinar arbeidstid aktiv medverknad frå andre arbeidstakarar skaffe og eller tilpasse teknisk utstyr hjelpemiddel som arbeidstakaren bruker i arbeidet sitt endre tilgangen til arbeidsplassen som til dømes døropningar tersklar installasjon av heis skaffe rullestolrampe flytte dørhandtak lysbrytarar og liknande gjennomføre opplæring omskolering arbeidstrening og liknande redusere eller endre arbeidstida Mellombelse eller varige tiltak Tiltaka som blir sette i verk kan vere mellombelse eller varige Som arbeidsgivar har du plikt til å leggje til rette arbeidet for den enkelte arbeidstakaren Arbeidstakaren på si side har plikt til å medverke for å få gjennomført dei nødvendige tiltaka I kva grad du som arbeidsgivar skal gjennomføre tiltak for at arbeidstakaren skal få behalde det vanlege arbeidet sitt kan vere eit vanskeleg spørsmål der omsynet til kva arbeidstakaren sjølv ønskjer må vege tungt Dersom det er aktuelt å overføre arbeidstakaren til anna arbeid skal de ta med arbeidstakaren og tillitsvalde på råd før avgjerda blir teken Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 4 6 om særlig om tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 6 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Arbeidsutstyr Arbeidsutstyr generelt Som arbeidsgiver skal du påse at arbeidsutstyret som skal brukes er laget og innrettet slik at arbeidstakerne er vernet mot skader på liv og helse når de bruker det Det er krav til CE merking sikkerhetsmerking bruksanvisning og nødstopp Vurdering av fare ved valg og bruk av arbeidsutstyr Som arbeidsgiver må du ved valg av arbeidsutstyr vurdere om bruken av utstyret kan påføre arbeidstakerne helseskade Dette gjelder ikke bare ved normal bruk men også under arbeidsoppgaver i forbindelse med reparasjon og vedlikehold med mer Arbeidsgiveren må vurdere følgende ved valg og bruk av arbeidsutstyr arbeidsoppgaven arbeidsutstyret skal brukes til plassen der arbeidsutstyret skal brukes de arbeidsoperasjoner som skal utføres de forhold arbeidsutstyret skal brukes under arbeidsutstyrets innebygde sikkerhet Bruksområdet skal være angitt av produsenten Brukerveiledning må følges Hvis arbeidsutstyret tilpasses må du som arbeidsgiver forsikre deg om at det fortsatt er egnet for arbeidsoppgaven og kan brukes uten fare Tekniske krav CE merking Maskiner skal være CE merket CE merking er en bekreftelse fra produsent om at kravene i forskrift om maskiner med vedlegg er oppfylt Hvis maskinene omfattes av flere forskrifter som fastsetter krav om CE merking skal CE merkingen angi at maskinen oppfyller kravene i alle forskriftene Merking sikker bruk Arbeidsutstyr skal være merket med nødvendige advarsler og opplysninger for sikker bruk Ved merkingen skal det brukes anerkjente symboler eller tekst på norsk Hvis det er nødvendig skal det brukes et annet språk som er forståelig for arbeidstakerne Bruksanvisning på norsk Når maskinen leveres for å tas i bruk skal det følge med en oversettelse av bruksanvisningen til det eller de språk som brukes i det landet hvor maskinen skal brukes samt bruksanvisningen på originalspråket Produsenter og deres leverandører importører eller andre forhandlere av maskiner skal sørge for at det foreligger bruksanvisning på norsk som tilfredsstiller kravene i forskrift om maskiner vedlegg 1 punkt 1 7 4 Maskiner skal om nødvendig ha nødstopp Arbeidsutstyr skal om nødvendig være utstyrt med en nødstoppinnretning avhengig av de farer som er forbundet med arbeidsutstyret og hvor lang tid det normalt tar å stanse utstyret Det er nødvendig med nødstopp for å avverge truende situasjoner eller begrense virkningene av allerede oppståtte farlige situasjoner Nødstoppen skal være lett gjenkjennelig ha godt synlige og lett tilgjengelige betjeningsinnretninger Den skal stanse den farlige prosessen så raskt som mulig Det er viktig å kontrollere at nødstoppen virker på riktig måte Når nødstoppen har vært utløst skal stoppfunksjonen opprettholdes og nødstoppen skal bli i sperret stilling inntil den blir frigjort Frigjøring av nødstoppen skal ikke føre til at maskinen begynner å gå igjen men gjøre det mulig å starte maskinen på nytt Det skal heller ikke være mulig å sperre nødstoppen uten at stoppfunksjonen utløses Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om maskiner 11 om CE merking http www lovdata no for sf ad td 20090520 0544 002 html 11 Forskrift om maskiner Vedlegg 1 pkt 1 2 4 3 om nødstopp https lovdata no dokument SF forskrift 2009 05 20 544 KAPITTEL 6 Forskrift om maskiner Vedlegg 1 pkt 1 7 3 om merking av maskiner https lovdata no dokument SF forskrift 2009 05 20 544 KAPITTEL 6 Forskrift om maskiner Vedlegg 1 pkt 1 7 4 om bruksanvisning m m https lovdata no dokument SF forskrift 2009 05 20 544 KAPITTEL 6 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 10 1 om planlegging og tilrettelegging av arbeidet http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 10 10 1 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 10 3 om krav til valg av arbeidsutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 10 10 3 Forskrift om utførelse av arbeid 10 5 om alminnelige plikter for arbeidsgiver ved bruk av arbeidsutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 1 10 5 Forskrift om utførelse av arbeid 10 9 om nødstopp http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 1 10 9 Forskrift om utførelse av arbeid 12 4 om krav om systematisk kontroll og vedlikehold av arbeidsutstyr og anlegg http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 3 12 4 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Arbeidsutstyr som krever særlig forsiktighet Som arbeidsgiver skal du foreta en risikovurdering av ethvert arbeidsutstyr Dersom du etter risikovurderingen kommer frem til at arbeidsutstyret krever særlig forsiktighet ved bruk skal arbeidsutstyret bare benyttes av arbeidstakere som har dokumentert sikkerhetsopplæring Kravet til sikkerhetsopplæring innebærer at arbeidstaker har fått kunnskap om oppbygging betjening bruksegenskaper bruksområde vedlikehold og kontroll av arbeidsutstyret Kunnskapene må kunne dokumenteres Dokumentert sikkerhetsopplæring kreves for noe utstyr Uavhengig av din egen risikovurdering må du gi de ansatte dokumentert sikkerhetsopplæring dersom bruken av arbeidsutstyret medfører en stor risiko for skade Dette gjelder blant annet følgende utstyr arbeidsutstyr for hengende last personløfter hengestillas trallebaner og maskiner som går eller trekkes i føringer vinsj og vinsjutstyr traktorer med og uten utskiftbart utstyr mobile maskiner for jord og skogbruk bærbare kjedesager borerigger for bygg og anlegg spikerpistoler boltpistoler store vinkelslipere betongsager ryddesager høytrykkspyleutstyr mobilt betongpumpeutstyr peleutstyr lekter for bygg og anlegg krokløftere teleskoplaster sveiseutstyr løfteredskap annet farlig utstyr Listen er eksempler på aktuelt utstyr Som arbeidsgiver må du til enhver tid vurdere utstyrets farlighetsgrad når det gjelder risikoen for skade Opplæring skal gis av kompetent person enten dette er deg som arbeidsgiver eller andre Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om utførelse av arbeid 10 1 om krav om dokumentert sikkerhetsopplæring for arbeidsutstyr som krever særlig forsiktighet ved bruk http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 1 10 1 Forskrift om utførelse av arbeid 10 2 om krav om dokumentert sikkerhetsopplæring ved bruk av arbeidsutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 1 10 2 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Mobilt arbeidsutstyr Mobilt arbeidsutstyr skal vere laga slik at det ikkje oppstår fare for arbeidstakaren som oppheld seg på arbeidsutstyret Mobilt arbeidsutstyr skal vere utrusta med ein konstruksjon som hindrar velt eller veltesikkert vern dersom ikkje sikring mot skade ved velt kan skje på annan måte innretning som hindrar utilsikta start innretning som kan bremse eller stoppe utstyret hjelpeinnretning som kan gi fullt forsvarleg sikt dersom synsfeltet til føraren ikkje er tilstrekkeleg fullt forsvarleg belysning som er tilpassa det arbeidet som skal utførast brannsløkkingsutstyr dersom arbeidsutstyret kan utgjere ein brannfare i samband med arbeidet automatisk stopp for fjernstyrt arbeidsutstyr som beveger seg utanfor området der ein kan styre det med dei fjernstyrte kontrollane innretning som hindrar at arbeidstakaren blir påkøyrd eller fastklemd av fjernstyrt arbeidsutstyr Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om utførelse av arbeid kapittel 19 Arbeid med mobilt arbeidsutstyr http www regelhjelp no login CMS Edit Default aspx Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Opplæring i bruk av arbeidsutstyr Som arbeidsgiver skal du gi nødvendig opplæring og øvelse i sikker bruk av arbeidsutstyret Jo mer komplisert arbeidsutstyret er desto mer omfattende skal opplæringen være Som arbeidstaker skal du lære å beherske de farene som bruken av arbeidsutstyret kan medføre Kravet om opplæring øvelse og instruksjon gjelder også dem som har oppsyn med og leder arbeidet Avhengig av hvor farlig arbeidsutstyret anses å være deles sikkerhetsopplæringen inn i tre nivåer Nivå 1 Informasjon til arbeidstakere Som arbeidsgiver skal du sørge for at det blir gitt nødvendig informasjon om sikker bruk av det arbeidsutstyr som arbeidstakerne settes til å arbeide med Du skal særlig sørge for at arbeidstakerne får informasjon om bruken av arbeidsutstyr farer ved uregelmessigheter som kan oppstå de forholdsregler som må tas på bakgrunn av erfaringer med bruk av arbeidsutstyret Arbeidstakerne skal gjøres kjent med farer de er utsatt for ved bruk av arbeidsutstyret farer med årsak i arbeidsutstyr i nærheten farer som skyldes endring av arbeidsutstyr i nærheten Informasjon og instruks skal være forståelig for de berørte arbeidstakere Nivå 2 Dokumentert sikkerhetsopplæring For arbeidsutstyr som etter arbeidsgiverens risikovurdering krever særlig forsiktighet ved bruk skal arbeidstakeren få sikkerhetsopplæring Kravet innebærer at arbeidstakeren har fått praktisk og teoretisk opplæring slik at de har kunnskaper om oppbygging betjening bruksegenskaper bruksområde vedlikehold og kontroll av arbeidsutstyret Opplæringen skal dokumenteres skriftlig Sikkerhetsopplæringen kan gis av arbeidsgiveren eller annen kompetent person Med kompetent person menes en habil bruker av arbeidsutstyret som også kan det aktuelle pensum Dette gjelder for eksempel arbeidsutstyr for hengende last personløftere bærbare kjedesager spikerpistoler boltpistoler hel eller halvautomatiske produksjons transport eller lagringssystemer presser kantpresser og maskiner betongsager høytrykkspyleutstyr krokløftere sveiseutstyr Nivå 3 Sertifisert sikkerhetsopplæring For en del arbeidsutstyr som anses spesielt krevende å bruke kreves det at opplæringen gis av en virksomhet som er sertifisert for å gi sikkerhetsopplæring for det spesielle arbeidsutstyret For å kunne gi slik opplæring kreves det at opplæringsvirksomheten er sertifisert av et sertifiseringsorgan som er utpekt av Direktoratet for arbeidstilsynet Opplæringsvirksomheten sørger for at det blir utstedt kompetansebevis Dokumentert sikkerhetsopplæring skal gis som sertifisert sikkerhetsopplæring for følgende arbeidsutstyr bro og traverskraner dersom bruken medfører fare for skade på liv og helse tårnkraner mobilkraner portalkraner kraner med større kapasitet enn 2 tm montert på lastebil eller lastebilhenger løfte og stablevogner for gods med permanent førerplass på vognen masseforflyttingsmaskiner med større effekt enn 15 kW 20 4 hk Innhold i sikkerhetsopplæringen Opplæringen skal være både praktisk og teoretisk og gi kunnskap om oppbygging betjening bruksegenskaper bruksområde og sikker bruk vedlikehold og kontroll Arbeidsutstyrets bruksanvisning vil her være viktig Generelt kan man si at pensum er det samme for alle opplæringsnivåene Omfanget av pensumet blir større jo mer komplisert og krevende arbeidsutstyret er Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om administrative ordninger 8 1 om krav til opplæringsvirksomheter som skal drive sertifisert sikkerhetsopplæring i bruk av arbeidsutstyr http lovdata no forskrift 2011 12 06 1360 8 1 Forskrift om administrative ordninger 8 2 om kompetansebevis for sertifisert sikkerhetsopplæring i bruk av arbeidsutstyr http lovdata no forskrift 2011 12 06 1360 8 2 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 8 1 om gjennomgående krav til opplæring http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 8 8 1 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 9 1 om gjennomgående krav om informasjon til arbeidstakerne http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 9 9 1 Forskrift om utførelse av arbeid 10 2 om krav om dokumentert sikkerhetsopplæring ved bruk av arbeidsutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 1 10 2 Forskrift om utførelse av arbeid 10 3 om arbeidsutstyr underlagt krav om sertifisert sikkerhetsopplæring http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 1 10 3 Forskrift om utførelse av arbeid 10 4 om informasjon til arbeidstakere om sikker bruk av arbeidsutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 1 10 4 Forskrift om utførelse av arbeid 12 1 om opplæring for vedlikehold av arbeidsutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 3 12 1 Relevante lenker Faktaside om sertifiseringsorganer http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78244 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Særlig farlig arbeidsutstyr Dersom bruk av arbeidsutstyr kan medføre særlig fare for skade på liv og helse må du som arbeidsgiver lage en skriftlig instruks som sier hvordan arbeidet skal utføres Arbeidsgiveren skal sørge for at bruken av utstyret begrenses til de personer som har fått i oppgave å bruke det og som har gjennomgått nødvendig opplæring Bestemmelsen handler om tiltak ved bruk av arbeidsutstyr der risikoen er høyere enn normalt eller er uvanlig Som arbeidsgiver må du forsikre deg om at farene er fjernet eller redusert så langt det er mulig Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om utførelse av arbeid 11 2 om arbeidsutstyr som kan medføre særlig fare ved bruk http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 2 11 2 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Truckar arbeidsutstyr Som arbeidsgivar skal du sørgje for at truckar blir brukte slik at arbeidstakarane er verna mot skadar på liv og helse Vurder

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Skriv-ut-krav/?printmode=true&printlong=true&bransjeid=7982 (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Alle krav til post- og distribusjonsvirksomhet - Regelhjelp.no
    være hensiktsmessig å innhente flere tilbud før levering Legges virksomheten ned eller stanser dere driften i mer enn tre måneder må du sørge for å levere det farlige avfallet umiddelbart Fyll ut deklarasjonsskjema Når din virksomhet leverer farlig avfall må du fylle ut et deklarasjonsskjema godkjent av Miljødirektoratet Skjemaet gir opplysninger om blant annet din virksomhet om avfallets mengde farlige egenskaper og sammensetning Deklarasjonsskjemaet skal følge avfallet ved videre transport Skjemaet får du ved å henvende deg til den som mottar avfallet Når avfallet er levert vil du få kopi av utfylt deklarasjonsskjema som kvittering Denne er viktig som bevis på at du har levert avfallet på lovlig vis Sikker emballasje Ved levering av farlig avfall skal både du og den som håndterer det farlige avfallet sørge for at avfallet er emballert slik at det er egnet for lagring og transport Det er en fordel om avfallet leveres i originalemballasjen hvis denne fortsatt er egnet for transport og lagring Farlig avfall skal merkes på emballasjen med deklarasjonsskjemaets løpenummer Merkingen skal være lett synlig og bestandig mot fysiske og klimatiske påvirkninger Tilleggsinformasjon Regelverk Avfallsforskriften kapittel 11 om farlig avfall http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 KAPITTEL 12 Avfallsforskriften kapittel 11 vedlegg 1 den europeiske avfallslisten http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 KAPITTEL 12 1 KAPITTEL 12 1 Avfallsforskriften kapittel 11 vedlegg 3 kriterier som gjør avfall til farlig avfall http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 KAPITTEL 12 3 KAPITTEL 12 3 Forskrift om transport av farlig gods http lovdata no dokument SF forskrift 2009 04 01 384 q forskrift om landtransport av farlig Publikasjoner Farlig avfall fra bygg og anlegg http www miljodirektoratet no no Publikasjoner 2013 September 2013 Farlig avfall fra bygg og anlegg miljodirektoratet no Om farlig avfall miljodirektoratet no http www miljodirektoratet no old klif publikasjoner 2023 ta2023 pdf Relevante lenker Batteriretur http www batteriretur no LOOP http www loop no avfallsvegviser Miljøstatus i Norge http www miljostatus no Om farlig avfall http miljodirektoratet no no Tema Avfall Farlig avfall på miljodirektoratet no Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Kasserte dekk Det er forbudt å kaste dekk til motorvogn på fyllplass Forhandlere har plikt til å ta kasserte dekk i retur Lever til innsamler eller forhandler Det er forbudt å deponere dekk fordi dekk som ender på avfallsdeponier kan forårsake miljøproblemer Forhandlere har plikt til å ta kasserte dekk vederlagsfritt i retur Hvis det er store mengder dekk som skal leveres bør du ta kontakt med forhandleren på forhånd Kommunale avfallsmottak kan kontakte Norsk Dekkretur for levering av dekk Tilleggsinformasjon Regelverk Avfallsforskriften kapittel 5 om kasserte dekk http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 KAPITTEL 5 KAPITTEL 5 Relevante lenker Norsk Dekkretur AS http www dekkretur no Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Håndtering av næringsavfall Næringsavfall skal leveres til godkjent avfallsmottak for behandling Avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner er næringsavfall Kravene Det er forbudt å forsøple Dersom din virksomhet har næringsavfall eller transporterer næringsavfall har dere plikt til å levere avfallet til et lovlig behandlingsanlegg med mindre det gjenvinnes eller brukes på annen måte Forurensningsmyndigheten kan gi tillatelse til gjenvinning eller annen bruk Hva er næringsavfall Avfall som oppstår i forbindelse med en virksomhet enten privat eller offentlig kalles næringsavfall Typisk for dette avfallet er at det er ensartet stammer fra få kilder og oppstår i store mengder Næringsavfall omfatter avfall fra butikker hoteller kontorer institusjoner barnehager osv Det kan også være treflis fra sagbruk steinmasser fra pukkverk eller annet avfall fra industrivirksomhet Næringsavfall kan også inneholde farlig avfall som må sorteres ut og håndteres for seg For farlig avfall gjelder egne regler Les mer om farlig avfall Våtorganisk avfall Det er forbudt å deponere våtorganisk avfall Derfor må du sortere ut våtorganisk avfall dersom resten av næringsavfallet skal gå til gjenvinning deponering eller annen disponering Eksempler på våtorganisk avfall er matavfall og avløpsslam Ta kontakt med din kommune for å få vite hvilke regler som gjelder for behandling av våtorganisk avfall Kildesortering Ta kontakt med det aktuelle mottaksanlegget eller din avfallstransportør for å få opplysninger om hvilke avfallstyper du kan eller må kildesortere før levering Ved å kildesortere kan du spare penger og miljø Hvor skal du levere avfallet Avfallet fra din virksomhet skal leveres til godkjent avfallsmottak for behandling Kommunen har ingen plikt til å samle inn næringsavfallet ditt men har mottaksanlegg for næringsavfall Myndighet Kommunen har myndighet til å føre tilsyn med den delen av næringsavfallet ditt som i art ligner husholdningsavfall Virkemidlene kommunen har til å føre kontroll med at virksomhetene etterlever kravene er inspeksjon av eiendom og rett til å granske dokumenter og materiell kreve nødvendige opplysninger av avfallsbesitter eller pålegge tvangsmulkt Tilleggsinformasjon Regelverk Avfallsforskriften http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 q avfallsforskriften Forurensningsloven 28 om forbud mot forsøpling http lovdata no lov 1981 03 13 6 28 Forurensningsloven 32 om håndtering av næringsavfall http lovdata no lov 1981 03 13 6 32 Publikasjoner Mer om kildesortering http nyheter sortere no om sortere no Veileder om beregning av kommunale avfallsgebyr http www miljodirektoratet no no Publikasjoner Publikasjoner 2004 Januar Veileder om beregning av kommunale avfallsgebyr miljodirektoratet no Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Kommunen http app norge no styresmakter liste asp el 66 nside kommune Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Miljøinformasjon Plikt til å ha og gi ut miljøinformasjon Alle virksomheter skal ha kunnskap om forhold ved virksomheten som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning på miljøet Enhver har rett til å få miljøinformasjon fra din virksomhet Plikt til å ha miljøinformasjon Alle virksomheter skal ha kunnskap om forhold ved virksomheten blant annet innsatsfaktorer og produkter som medfører en risiko for miljøpåvirkning av et visst omfang Hvem gjelder dette Dette gjelder alle virksomheter som er etablert i Norge både norske og utenlandske Dersom din virksomhet produserer importerer bearbeider omsetter eller bruker produkter har dere et særlig ansvar for å ha tilgjengelig informasjon om disse produktene Miljøinformasjon om produkter Hvis du produserer importerer bearbeider omsetter eller bruker produkter har du særlig ansvar for å gi ut miljøinformasjon om disse produktene Med produkter menes både råvare hjelpestoff halvfabrikat og ferdig vare av ethvert slag Miljøinformasjon om et produkt skal svare på følgende spørsmål inneholder produktet komponenter eller har produktet egenskaper som kan medføre helseskade eller miljøforstyrrelse hvilke komponenter eller egenskaper er det hvordan må produktet håndteres for å unngå helseskade eller miljøforstyrrelse hvilke vesentlige helseskader eller miljøforstyrrelser medfører produksjon og distribusjon av produktet hvem er tilvirker eller importør av produktet Plikt til å gi ut miljøinformasjon Virksomheten har plikt til å gi ut miljøinformasjon om forhold ved virksomheten blant annet innsatsfaktorer og produkter som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning på miljøet til alle som spør om slik informasjon Miljøinformasjon er faktiske opplysninger og vurderinger om miljøet Med miljø forstås det ytre miljø inkludert kulturminner og kulturmiljø opplysninger om faktorer som påvirker eller kan påvirke miljøet herunder planlagte og iverksatte tiltak eller aktiviteter i miljøet produkters egenskaper eller innhold forhold ved drift av virksomhet administrative avgjørelser og tiltak herunder enkeltavgjørelser avtaler regelverk planer strategier og programmer samt tilhørende analyser beregninger og forutsetninger opplysninger om menneskers helse sikkerhet og levevilkår som kan bli berørt av tilstanden i miljøet eller av faktorer som kan påvirke miljøet Tilleggsinformasjon Regelverk Miljøinformasjonsloven 9 og 16 http lovdata no dokument NL lov 2003 05 09 31 C2 A79 Produktkontrolloven 10 om rett til informasjon om produkter http lovdata no lov 1976 06 11 79 9 Relevante lenker Om miljøinformasjonsloven http www dep no md norsk miljolov på Miljøverndepartementets sider Tilsynsmyndighet Klagenemnda for miljøinformasjon http www miljoklagenemnda no Helse og miljøfare kjemikalier og produkter Aktsomhetsplikt Dersom du produserer importerer omsetter bruker eller på annen måte behandler et produkt som kan skade helse eller miljø skal du vise aktsomhet og treffe rimelige tiltak for å forebygge og begrense slike skader Aktsomhetsplikten følger av produktkontrolloven 3 og gjelder for produkter som ikke er regulert med tanke på sikkerhet for helse og miljø i særlover Kunnskapsplikt for importør og produsent Som importør eller produsent har du en særlig plikt til å vise aktsomhet du har kunnskapsplikt Det innebærer at du aktivt må skaffe deg den informasjon som er nødvendig for å kunne vurdere om produktet er helseskadelig eller miljøskadelig Du skal ha spesialkunnskaper om produktets art egenskaper og risikoforhold Hva kan skade helse og miljø Risiko for helseskade kan blant annen skyldes konstruksjonsfeil uhensiktsmessig konstruksjon i forhold til formålet mangel på sikkerhetsanordninger uheldig utforming innhold av farlige kjemikalier støy mangelfull informasjon Risiko for miljøskade skyldes først og fremst innhold av miljøskadelige kjemikalier Importører og forhandlere må ha tiltak for å unngå helse og miljøskader Dersom du importerer eller forhandler et produkt skal du forebygge at produktet medfører helseskade eller miljøforstyrrelse gjennom andres bruk av produktet Det stilles større krav til importør enn til forhandler Tiltaket skal bidra til trygg bruk innenfor rammen av det produktet er ment for eller den bruk som rimelig kan forventes Tiltaket skal også bidra til at produktet ikke medfører miljøskade ved forventet bruk eller som avfall Rimelige tiltak kan blant annet være advarselsmerking informasjon om helse og miljøfarlige egenskaper og virkninger bruksanvisninger forsvarlig emballering tilbakekall av produkter utbedring av produkter Særlig informasjonsplikt for forbrukerprodukter Hvis du importerer forbrukerprodukter plikter du å sørge for at bruker av produktet får tilstrekkelig og relevant informasjon Informasjonen skal være tydelig lett tilgjengelig og tilpasset brukerens behov Informasjonen skal sette forbruker i stand til å vurdere sikkerheten ved produktene Eksempler på informasjon er brukerveiledninger monteringsanvisninger og råd om bruk og vedlikehold av produktet Kravene til produktet i lov forskrift eller standard gjelder selv om det gis informasjon til forbruker Tilleggsinformasjon Regelverk Produktkontrolloven 3 om aktsomhetsplikt http lovdata no lov 1976 06 11 79 3 Tilsynsmyndighet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Begrensning i bruk av helse og miljøfarlige stoffer og produkter Mange helse og miljøfarlige stoffer og produkter er regulert i produktforskriften og REACH vedlegg XVII Enkelte farlige stoffer og produkter er det forbudt å produsere importere omsette og bruke Tilleggsinformasjon for bransjen Det er strenge begrensninger på bruk av produkter og kjemikaler som har alvorlige skadevirkninger for miljø og helse Et forbud kan gjelde generelt for visse produktgrupper eller for enkelte bruksområder Les mer om begrensningene her Les mer om produktforskriften her Oversikt over regulerte stoffer og produkter i produktforskriften og REACH vedlegg XVII På nettsiden http www miljodirektoratet no kjemikaliesok finner du en oversikt over stoffer stoffblandinger og produktgrupper som er regulert i produktforskriften og REACH vedlegg XVII Tilleggsinformasjon Regelverk Produktforskriften http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 922 q produktforskriften REACH forskriften http lovdata no dokument SF forskrift 2008 05 30 516 q REACH forskriften Publikasjoner REACH vedlegg XVII http www miljodirektoratet no no Regelverk Forordning Norsk uoffisiell versjon av konsolidert REACH vedlegg XVII begrensninger konsolidert versjon Tilsynsmyndighet Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Arbeidsmiljø post og distribusjonsvirksomhet Organisering av arbeidet Arbeidstakers medvirkning Som arbeidsgiver skal du sørge for at arbeidstakerne tas med på råd ved nyanskaffelser endringer i prosesser og annet som påvirker deres arbeidsmiljø Forebygging av muskel og skjelettlidelser må skje i samarbeid med arbeidstakerne Medvirkning på arbeidsplassen sikrer oppfølging Arbeidstakernes erfaringer er en viktig ressurs som må ivaretas i planarbeidet Den enkelte bør derfor selv være med på å peke ut endringer som er nødvendige for å bedre forholdene Dette er viktig for å sikre at tiltakene lar seg gjennomføre og for motivasjonen til å følge dem opp Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 2 3 om arbeidstakers medvirkningsplikt https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A72 3 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 2 1 om arbeidstakernes medvirkning http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 2 2 1 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Bedriftshelsetjeneste Virksomheter i visse bransjer er pålagt å ha godkjent bedriftshelsetjeneste I øvrige virksomheter skal arbeidsgiver knytte til seg godkjent bedriftshelsetjeneste dersom risikoforholdene i virksomheten tilsier det Vurdering av risikoforhold skal foretas som ledd i gjennomføringen av det systematiske helse miljø og sikkerhetsarbeidet Tilleggsinformasjon for post og distribusjonsvirksomhet Virksomheter i denne næringsgruppen er pålagt å være tilknyttet en bedriftshelsetjeneste som er godkjent av Arbeidstilsynet Bedriftshelsetjenesten skal bistå virksomheten i det forebyggende HMS arbeidet følge opp arbeidstakernes helse i forhold til arbeidssituasjonen og bidra til å skape trygge og sunne arbeidsforhold Bedriftshelsetjenesten skal ha en fri og uavhengig stilling i arbeidsmiljøspørsmål Krav til virksomheter som er pålagt bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste BHT Virksomheten må påse at bedriftshelsetjenesten er godkjent av Arbeidstilsynet Denne ordningen trådte i kraft 01 01 2010 Oversikt over godkjente bedriftshelsetjenester og mer informasjon om ordningen finner du på www arbeidstilsynet no bht Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for oppfølgning og kontroll av arbeidsmiljøet i egen virksomhet Her har den godkjente bedriftshelsetjenesten en viktig rolle som rådgiver og er et virkemiddel i det systematiske helse miljø og sikkerhetsarbeidet i virksomhetene Arbeidsgiver skal sørge for at den godkjente bedriftshelsetjenesten bistår arbeidsgiver arbeidstakerne arbeidsmiljøutvalg og verneombud med å skape sunne og trygge arbeidsforhold har en fri og uavhengig stilling og at tjenesten ikke er underlagt arbeidsgivers instruksjonsmyndighet i faglige spørsmål kan bistå med oppgavene i det omfang som er virksomhetens behov slik at man oppfyller forskriftens krav Den godkjente bedriftshelsetjenesten har ikke ansvar for arbeidsmiljøtilstanden i virksomheten Det har arbeidsgiver Personellet i den godkjente bedriftshelsetjenesten er rådgivere og kan i praksis bare rådgi virksomheten i det omfang virksomheten ber om råd Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 2 1 om arbeidsgivers plikter https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A72 1 Arbeidsmiljøloven 3 3 om bedriftshelsetjeneste hthttps lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A73 3 Publikasjoner Brosjyren Bedrifthelsetjenesten en god hjelper for din bedrift http www arbeidstilsynet no brosjyre html tid 78740 på arbeidstilsynet no Relevante lenker Faktaside om bedriftshelsetjeneste verne og helsepersonale http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78175 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Oppfølgingsplan for arbeidstaker ved sykefravær Som arbeidsgiver skal du utarbeide en oppfølgingsplan for sykmeldte arbeidstakere Dere skal utarbeide planen i samråd med arbeidstaker og fokusere på hvordan vedkommende kan komme tilbake i arbeid Oppfølgingsplanen skal senest være utarbeidet når arbeidstaker har vært helt eller delvis borte fra arbeidet i fire uker Hovedintensjonen er at arbeidstaker skal tilbakeføres til arbeid så raskt som mulig Må tilrettelegge Når arbeidstaker har fått midlertidig eller varig redusert arbeidsevne som følge av ulykke sykdom slitasje eller lignende skal arbeidsgiver så langt det er mulig iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstaker skal kunne fortsette i sitt arbeid Oppfølgingsplan i samråd med arbeidstaker Funksjonsvurderingen skal ta utgangspunkt i hva arbeidstaker kan eller ikke kan utføre av oppgaver Dette kan avklares i en dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker Arbeidstaker kan også hente inn bistand fra andre for eksempel tillitsvalgte Det kan også hentes inn opplysninger fra behandlende lege forutsatt at arbeidstaker samtykker Planen skal sikre at dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker kommer raskt i gang og at tiltak og muligheter for å komme i arbeid igjen vurderes grundig Hvor omfattende planen og tiltakene skal være vil være avhengig av hvor omfattende funksjonssvikten er og varigheten av den Oppfølgingsplan skal sendes sykmelder Arbeidsgiver skal sende oppfølgingsplanen uoppfordret til sykmelder så snart den er utarbeidet Planen skal også sendes til NAV dersom de ber om det for eksempel i forbindelse med dialogmøter Krav til oppfølgingsplan Vurdering av arbeidstakers oppgaver og arbeidsevne Aktuelle tiltak i arbeidsgivers regi Bistand for eksempel fra bedriftshelsetjeneste og NAV Plan for videre oppfølging Dialogmøte innen sju uker Arbeidsgiver skal kalle inn arbeidstaker til dialogmøte om innholdet i oppfølgingsplanen senest sju uker etter at arbeidstaker har vært helt borte fra arbeidet med mindre det er åpenbart unødvendig For arbeidstaker som er delvis borte fra arbeidet gradert sykmeldt skal et slikt møte holdes når arbeidsgiver arbeidstaker eller sykmelder anser det hensiktsmessig På møtet kan arbeidstaker ha med seg verneombud eller tillitsvalgt hvis ønskelig Sykmelder skal være med hvis både arbeidsgiver og arbeidstaker eller arbeidstaker alene ønsker det NAV bedriftshelsetjenesten eller andre relevante aktører kan kalles inn dersom arbeidsgiver eller arbeidstaker ønsker det Deltakelse på dialogmøte arrangert av NAV etter senest 26 uker NAV skal innkalle til dette møtet Her skal det foretas vurderinger av hvilke muligheter som foreligger på arbeidsplassen og hvilke alternativer som kan være aktuelle for den sykmeldte ut fra en helsemessig vurdering NAV kan kreve at sykmelder eller annet helsepersonell skal delta i møtet hvis det anses som hensiktsmessig NAV kaller inn til møtet tre uker før det avholdes Arbeidstaker arbeidsgiver sykemelder eller NAV kan kreve at det avholdes et nytt dialogmøte mellom den sykemeldte arbeidstaker og arbeidsgiver Arbeidstaker må medvirke Arbeidstaker har plikt til å medvirke i arbeidet med å utarbeide og gjennomføre oppfølgingsplanen Dersom en arbeidstaker ikke vil medvirke vil arbeidsgiver anses som fritatt fra plikten til å utarbeide en oppfølgingsplan Hvilke opplysninger er nødvendige Opplysninger som arbeidstaker plikter å gi sin arbeidsgiver gjelder kun vedkommendes arbeidsevne Arbeidstaker har ingen plikt til å gi arbeidsgiver medisinske eller sensitive opplysninger Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 4 6 om særlig om tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 6 Relevante lenker Faktaside om sykmeldte arbeidstakere http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78249 på arbeidstilsynet no Sjekkliste for dialogmøte pdf fra arbeidstilsynet no http www arbeidstilsynet no binfil download2 php tid 229656 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Ran vold og trusler om vold Arbeidsgiver skal kartlegge risikoen for vold og trusler og lage en plan for forebygging Ran ransfare vold og trusler påfører arbeidstakere angst smerte og fysisk skade Det kan dreie seg om vold og trusler fra gjester og arbeidskollegaer men også om trusler og vold i forbindelse med ran I arbeidsmiljøsammenheng betegner begrepene ransfare vold og trussel om vold situasjoner der man utsettes for slikt gjennom arbeidet f eks overfall ran av personer som tror at i dette arbeidsmiljøet kan det forefinnes legemidler narkotiske stoffer som kan gi rus henrunder også risiko for skade påført av dyr Bitt klor slag spark stanging og klemskader Hvordan kan du forebygge ran og vold Som arbeidsgiver skal du kartlegge risikoen for ran vold og trusler og lage en plan for forebygging av voldshandlinger Det kan være vanskelig å unngå problemet helt men du kan gjøre mye for å redusere risikoen Kartleggingen må følges opp av en handlingsplan hvor man forplikter seg til å gjennomføre konkrete tiltak Opplæring gjør trygg God opplæring gjør hverdagen tryggere for de ansatte Alle må kjenne rutinene og vite hvordan man skal oppføre seg i møte med truende personer og aggressive dyr I noen yrker kan det være nødvendig med opplæring i selvforsvar eller om hvordan en skal takle aggressive dyr Planlegging viktig Allerede under planleggingen av et nytt bygg eller en ny arbeidsplass der det er risiko for vold bør du tenke nøye gjennom plassering av mottak ekspedisjon kassadisker og andre steder der arbeidstakeren møter kunder eller klienter Unngå så langt det er mulig å legge slike lokaler på gateplan eller ut mot gaten Det er viktig å ha gode rømningsveier slik at ingen blir stående med ryggen mot veggen i truende situasjoner av mennesker eller dyr Rutiner må følges Rutinene for å forebygge vold og redusere ettervirkningene skal være en del av det systematiske HMS arbeidet på arbeidsplassen Rutinene skal være kjent for alle og alltid være oppdatert All vold og trusler om vold i sammenheng med arbeidet må registreres og følges opp av arbeidsgiveren Mye lidelse kan forhindres gjennom gode forebyggende rutiner og ved at noen tar seg av dem som har vært utsatt for vold eller trusler om vold Det er særlig viktig å ha en kollega fysisk til stede i situasjoner der det er risiko for å bli utsatt for vold Sikringstiltak Overfallsalarm interntelefon tidslåser dørkontroll og videoovervåkning er tekniske hjelpemidler som kan være med på å øke tryggheten Men selv de mest avanserte alarmene fungerer bare dersom noen oppfatter alarmen og vet hva de skal gjøre Alarmen må kontrolleres med jevne mellomrom for å se om den virker Oppfølging av arbeidstaker Mange kan få psykiske reaksjoner etter ran overfall og lignende Det er ikke alltid reaksjonene kommer med en gang For å hindre langvarige plager med angst og uro er det viktig at de som har vært utsatt for vold og alvorlige trusler snarest mulig får snakke med noen Både kollegaer familie eller venner kan bety mye i en slik situasjon Vurder også om verneombud eller fagfolk i bedriftshelsetjenesten skal kontaktes Det er svært viktig at det finnes beredskap for både fysiske og psykiske skader Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 4 3 4 om krav til det psykososiale arbeidsmiljøet https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 3 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Stress på arbeidsplassen Som arbeidsgiver skal du sørge for at det er minst mulig stress på arbeidsplassen Arbeidsrelatert stress forårsakes ikke av enkeltpersoner men skyldes snarere problemer på organisasjonsnivå som for eksempel dårlig utformede arbeidsoppgaver og dårlig organisering tilrettelegging og ledelse Arbeidstakere opplever stress når det stilles større krav i jobben enn det de er i stand til å takle De som opplever stress i lange perioder på arbeidsplassen kan utvikle alvorlige fysiske og psykiske helseproblemer For å diskutere viktige forhold for den enkeltes arbeidssituasjon bør virksomheten ha arenaer hvor uønskede situasjoner kan drøftes Eksempler på slike arenaer kan være personalmøter avdelingsmøter medarbeidersamtaler Finn mer informasjon om stress og hvordan det kan forebygges på Arbeidstilsynets faktaside se lenken nederst på siden Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 4 1 2 om generelle krav til arbeidsmiljøet https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 1 Relevante lenker Faktaside om stress på arbeidsplassen http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78247 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Tilrettelegging av arbeidet ved redusert arbeidsevne og sjukdom Arbeidsgivaren skal så langt det er mogleg setje i verk nødvendige tiltak for at arbeidstakarar med mellombels eller varig redusert arbeidsevne skal kunne få eller behalde eit passande arbeid Som arbeidsgivar skal du sørgje for at arbeidsplassen blir lagd til rette slik at verksemda kan sysselsetje arbeidstakarar med redusert arbeidsevne Ein arbeidstakar som har fått redusert arbeidsevne skal fortrinnsvis få høve til å halde fram i det vanlege arbeidet sitt eventuelt etter særskild tilrettelegging av arbeidet endringar i tekniske innretningar gjennomgått attføring eller liknande eller ved endra eller redusert arbeidstid Arbeidsgivaren skal setje i gang tiltak Det har i prinsippet ingenting å seie om den reduserte arbeidsevna har oppstått på grunn av arbeidet eller ikkje men plikta for arbeidsgivaren til å setje i verk tiltak er mykje større dersom den reduserte arbeidsevna har samanheng med arbeidstilhøve eller forsømmingar frå arbeidsgivaren si side Ikkje minst gjeld det dersom det er ønskjeleg at dei aktuelle tiltaka blir sette ut i livet for å hindre eller minske risikoen for at andre arbeidstakarar i den same verksemda skal få tilsvarande redusert arbeidsevne Nokre døme på tiltak er å leggje til rette arbeidet ved til dømes å endre rutinar arbeidstid aktiv medverknad frå andre arbeidstakarar skaffe og eller tilpasse teknisk utstyr hjelpemiddel som arbeidstakaren bruker i arbeidet sitt endre tilgangen til arbeidsplassen som til dømes døropningar tersklar installasjon av heis skaffe rullestolrampe flytte dørhandtak lysbrytarar og liknande gjennomføre opplæring omskolering arbeidstrening og liknande redusere eller endre arbeidstida Mellombelse eller varige tiltak Tiltaka som blir sette i verk kan vere mellombelse eller varige Som arbeidsgivar har du plikt til å leggje til rette arbeidet for den enkelte arbeidstakaren Arbeidstakaren på si side har plikt til å medverke for å få gjennomført dei nødvendige tiltaka I kva grad du som arbeidsgivar skal gjennomføre tiltak for at arbeidstakaren skal få behalde det vanlege arbeidet sitt kan vere eit vanskeleg spørsmål der omsynet til kva arbeidstakaren sjølv ønskjer må vege tungt Dersom det er aktuelt å overføre arbeidstakaren til anna arbeid skal de ta med arbeidstakaren og tillitsvalde på råd før avgjerda blir teken Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 4 6 om særlig om tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 6 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Arbeidsutstyr Arbeidsutstyr generelt Som arbeidsgiver skal du påse at arbeidsutstyret som skal brukes er laget og innrettet slik at arbeidstakerne er vernet mot skader på liv og helse når de bruker det Det er krav til CE merking sikkerhetsmerking bruksanvisning og nødstopp Vurdering av fare ved valg og bruk av arbeidsutstyr Som arbeidsgiver må du ved valg av arbeidsutstyr vurdere om bruken av utstyret kan påføre arbeidstakerne helseskade Dette gjelder ikke bare ved normal bruk men også under arbeidsoppgaver i forbindelse med reparasjon og vedlikehold med mer Arbeidsgiveren må vurdere følgende ved valg og bruk av arbeidsutstyr arbeidsoppgaven arbeidsutstyret skal brukes til plassen der arbeidsutstyret skal brukes de arbeidsoperasjoner som skal utføres de forhold arbeidsutstyret skal brukes under arbeidsutstyrets innebygde sikkerhet Bruksområdet skal være angitt av produsenten Brukerveiledning må følges Hvis arbeidsutstyret tilpasses må du som arbeidsgiver forsikre deg om at det fortsatt er egnet for arbeidsoppgaven og kan brukes uten fare Tekniske krav CE merking Maskiner skal være CE merket CE merking er en bekreftelse fra produsent om at kravene i forskrift om maskiner med vedlegg er oppfylt Hvis maskinene omfattes av flere forskrifter som fastsetter krav om CE merking skal CE merkingen angi at maskinen oppfyller kravene i alle forskriftene Merking sikker bruk Arbeidsutstyr skal være merket med nødvendige advarsler og opplysninger for sikker bruk Ved merkingen skal det brukes anerkjente symboler eller tekst på norsk Hvis det er nødvendig skal det brukes et annet språk som er forståelig for arbeidstakerne Bruksanvisning på norsk Når maskinen leveres for å tas i bruk skal det følge med en oversettelse av bruksanvisningen til det eller de språk som brukes i det landet hvor maskinen skal brukes samt bruksanvisningen på originalspråket Produsenter og deres leverandører importører eller andre forhandlere av maskiner skal sørge for at det foreligger bruksanvisning på norsk som tilfredsstiller kravene i forskrift om maskiner vedlegg 1 punkt 1 7 4 Maskiner skal om nødvendig ha nødstopp Arbeidsutstyr skal om nødvendig være utstyrt med en nødstoppinnretning avhengig av de farer som er forbundet med arbeidsutstyret og hvor lang tid det normalt tar å stanse utstyret Det er nødvendig med nødstopp for å avverge truende situasjoner eller begrense virkningene av allerede oppståtte farlige situasjoner Nødstoppen skal være lett gjenkjennelig ha godt synlige og lett tilgjengelige betjeningsinnretninger Den skal stanse den farlige prosessen så raskt som mulig Det er viktig å kontrollere at nødstoppen virker på riktig måte Når nødstoppen har vært utløst skal stoppfunksjonen opprettholdes og nødstoppen skal bli i sperret stilling inntil den blir frigjort Frigjøring av nødstoppen skal ikke føre til at maskinen begynner å gå igjen men gjøre det mulig å starte maskinen på nytt Det skal heller ikke være mulig å sperre nødstoppen uten at stoppfunksjonen utløses Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om maskiner 11 om CE merking http www lovdata no for sf ad td 20090520 0544 002 html 11 Forskrift om maskiner Vedlegg 1 pkt 1 2 4 3 om nødstopp https lovdata no dokument SF forskrift 2009 05 20 544 KAPITTEL 6 Forskrift om maskiner Vedlegg 1 pkt 1 7 3 om merking av maskiner https lovdata no dokument SF forskrift 2009 05 20 544 KAPITTEL 6 Forskrift om maskiner Vedlegg 1 pkt 1 7 4 om bruksanvisning m m https lovdata no dokument SF forskrift 2009 05 20 544 KAPITTEL 6 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 10 1 om planlegging og tilrettelegging av arbeidet http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 10 10 1 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 10 3 om krav til valg av arbeidsutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 10 10 3 Forskrift om utførelse av arbeid 10 5 om alminnelige plikter for arbeidsgiver ved bruk av arbeidsutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 1 10 5 Forskrift om utførelse av arbeid 10 9 om nødstopp http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 1 10 9 Forskrift om utførelse av arbeid 12 4 om krav om systematisk kontroll og vedlikehold av arbeidsutstyr og anlegg http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 3 12 4 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Arbeidsutstyr som krever særlig forsiktighet Som arbeidsgiver skal du foreta en risikovurdering av ethvert arbeidsutstyr Dersom du etter risikovurderingen kommer frem til at arbeidsutstyret krever særlig forsiktighet ved bruk skal arbeidsutstyret bare benyttes av arbeidstakere som har dokumentert sikkerhetsopplæring Kravet til sikkerhetsopplæring innebærer at arbeidstaker har fått kunnskap om oppbygging betjening bruksegenskaper bruksområde vedlikehold og kontroll av arbeidsutstyret Kunnskapene må kunne dokumenteres Dokumentert sikkerhetsopplæring kreves for noe utstyr Uavhengig av din egen risikovurdering må du gi de ansatte dokumentert sikkerhetsopplæring dersom bruken av arbeidsutstyret medfører en stor risiko for skade Dette gjelder blant annet følgende utstyr arbeidsutstyr for hengende last personløfter hengestillas trallebaner og maskiner som går eller trekkes i føringer vinsj og vinsjutstyr traktorer med og uten utskiftbart utstyr mobile maskiner for jord og skogbruk bærbare kjedesager borerigger for bygg og anlegg spikerpistoler boltpistoler store vinkelslipere betongsager ryddesager høytrykkspyleutstyr mobilt betongpumpeutstyr peleutstyr lekter for bygg og anlegg krokløftere teleskoplaster sveiseutstyr løfteredskap annet farlig utstyr Listen er eksempler på aktuelt utstyr Som arbeidsgiver må du til enhver tid vurdere utstyrets farlighetsgrad når det gjelder risikoen for skade Opplæring skal gis av kompetent person enten dette er deg som arbeidsgiver eller andre Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om utførelse av arbeid 10 1 om krav om dokumentert sikkerhetsopplæring for arbeidsutstyr som krever særlig forsiktighet ved bruk http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 1 10 1 Forskrift om utførelse av arbeid 10 2 om krav om dokumentert sikkerhetsopplæring ved bruk av arbeidsutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 1 10 2 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Mobilt arbeidsutstyr Mobilt arbeidsutstyr skal vere laga slik at det ikkje oppstår fare for arbeidstakaren som oppheld seg på arbeidsutstyret Mobilt arbeidsutstyr skal vere utrusta med ein konstruksjon som hindrar velt eller veltesikkert vern dersom ikkje sikring mot skade ved velt kan skje på annan måte innretning som hindrar utilsikta start innretning som kan bremse eller stoppe utstyret hjelpeinnretning som kan gi fullt forsvarleg sikt dersom synsfeltet til føraren ikkje er tilstrekkeleg fullt forsvarleg belysning som er tilpassa det arbeidet som skal utførast brannsløkkingsutstyr dersom arbeidsutstyret kan utgjere ein brannfare i samband med arbeidet automatisk stopp for fjernstyrt arbeidsutstyr som beveger seg utanfor området der ein kan styre det med dei fjernstyrte kontrollane innretning som hindrar at arbeidstakaren blir påkøyrd eller fastklemd av fjernstyrt arbeidsutstyr Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om utførelse av arbeid kapittel 19 Arbeid med mobilt arbeidsutstyr http www regelhjelp no login CMS Edit Default aspx Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Opplæring i bruk av arbeidsutstyr Som arbeidsgiver skal du gi nødvendig opplæring og øvelse i sikker bruk av arbeidsutstyret Jo mer komplisert arbeidsutstyret er desto mer omfattende skal opplæringen være Som arbeidstaker skal du lære å beherske de farene som bruken av arbeidsutstyret kan medføre Kravet om opplæring øvelse og instruksjon gjelder også dem som har oppsyn med og leder arbeidet Avhengig av hvor farlig arbeidsutstyret anses å være deles sikkerhetsopplæringen inn i tre nivåer Nivå 1 Informasjon til arbeidstakere Som arbeidsgiver skal du sørge for at det blir gitt nødvendig informasjon om sikker bruk av det arbeidsutstyr som arbeidstakerne settes til å arbeide med Du skal særlig sørge for at arbeidstakerne får informasjon om bruken av arbeidsutstyr farer ved uregelmessigheter som kan oppstå de forholdsregler som må tas på bakgrunn av erfaringer med bruk av arbeidsutstyret Arbeidstakerne skal gjøres kjent med farer de er utsatt for ved bruk av arbeidsutstyret farer med årsak i arbeidsutstyr i nærheten farer som skyldes endring av arbeidsutstyr i nærheten Informasjon og instruks skal være forståelig for de berørte arbeidstakere Nivå 2 Dokumentert sikkerhetsopplæring For arbeidsutstyr som etter arbeidsgiverens risikovurdering krever særlig forsiktighet ved bruk skal arbeidstakeren få sikkerhetsopplæring Kravet innebærer at arbeidstakeren har fått praktisk og teoretisk opplæring slik at de har kunnskaper om oppbygging betjening bruksegenskaper bruksområde vedlikehold og kontroll av arbeidsutstyret Opplæringen skal dokumenteres skriftlig Sikkerhetsopplæringen kan gis av arbeidsgiveren eller annen kompetent person Med kompetent person menes en habil bruker av arbeidsutstyret som også kan det aktuelle pensum Dette gjelder for eksempel arbeidsutstyr for hengende last personløftere bærbare kjedesager spikerpistoler boltpistoler hel eller halvautomatiske produksjons transport eller lagringssystemer presser kantpresser og maskiner betongsager høytrykkspyleutstyr krokløftere sveiseutstyr Nivå 3 Sertifisert sikkerhetsopplæring For en del arbeidsutstyr som anses spesielt krevende å bruke kreves det at opplæringen gis av en virksomhet som er sertifisert for å gi sikkerhetsopplæring for det spesielle arbeidsutstyret For å kunne gi slik opplæring kreves det at opplæringsvirksomheten er sertifisert av et sertifiseringsorgan som er utpekt av Direktoratet for arbeidstilsynet Opplæringsvirksomheten sørger for at det blir utstedt kompetansebevis Dokumentert sikkerhetsopplæring skal gis som sertifisert sikkerhetsopplæring for følgende arbeidsutstyr bro og traverskraner dersom bruken medfører fare for skade på liv og helse tårnkraner mobilkraner portalkraner kraner med større kapasitet enn 2 tm montert på lastebil eller lastebilhenger løfte og stablevogner for gods med permanent førerplass på vognen masseforflyttingsmaskiner med større effekt enn 15 kW 20 4 hk Innhold i sikkerhetsopplæringen Opplæringen skal være både praktisk og teoretisk og gi kunnskap om oppbygging betjening bruksegenskaper bruksområde og sikker bruk vedlikehold og kontroll Arbeidsutstyrets bruksanvisning vil her være viktig Generelt kan man si at pensum er det samme for alle opplæringsnivåene Omfanget av pensumet blir større jo mer komplisert og krevende arbeidsutstyret er Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om administrative ordninger 8 1 om krav til opplæringsvirksomheter som skal drive sertifisert sikkerhetsopplæring i bruk av arbeidsutstyr http lovdata no forskrift 2011 12 06 1360 8 1 Forskrift om administrative ordninger 8 2 om kompetansebevis for sertifisert sikkerhetsopplæring i bruk av arbeidsutstyr http lovdata no forskrift 2011 12 06 1360 8 2 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 8 1 om gjennomgående krav til opplæring http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 8 8 1 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 9 1 om gjennomgående krav om informasjon til arbeidstakerne http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 9 9 1 Forskrift om utførelse av arbeid 10 2 om krav om dokumentert sikkerhetsopplæring ved bruk av arbeidsutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 1 10 2 Forskrift om utførelse av arbeid 10 3 om arbeidsutstyr underlagt krav om sertifisert sikkerhetsopplæring http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 1 10 3 Forskrift om utførelse av arbeid 10 4 om informasjon til arbeidstakere om sikker bruk av arbeidsutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 1 10 4 Forskrift om utførelse av arbeid 12 1 om opplæring for vedlikehold av arbeidsutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 3 12 1 Relevante lenker Faktaside om sertifiseringsorganer http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78244 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Særlig farlig arbeidsutstyr Dersom bruk av arbeidsutstyr kan medføre særlig fare for skade på liv og helse må du som arbeidsgiver lage en skriftlig instruks som sier hvordan arbeidet skal utføres Arbeidsgiveren skal sørge for at bruken av utstyret begrenses til de personer som har fått i oppgave å bruke det og som har gjennomgått nødvendig opplæring Bestemmelsen handler om tiltak ved bruk av arbeidsutstyr der risikoen er høyere enn normalt eller er uvanlig Som arbeidsgiver må du forsikre deg om at farene er fjernet eller redusert så langt det er mulig Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om utførelse av arbeid 11 2 om arbeidsutstyr som kan medføre særlig fare ved bruk http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 2 11 2 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Truckar arbeidsutstyr Som arbeidsgivar skal du sørgje for at truckar blir brukte slik at arbeidstakarane er verna mot skadar på liv og helse Vurder fare Når det blir brukt truck skal du som

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Skriv-ut-krav/?printmode=true&printlong=true&bransjeid=7982&allekrav=true (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Lenker regelverk - Alle kategorier - Post- og distribusjonsvirksomhet - Regelhjelp.no
    og medvirkning 10 3 om krav til valg av arbeidsutstyr Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 11 1 om gjennomgående krav til arbeidsinstruks for utførelse av arbeid og bruk av arbeidsutstyr Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 1 4 om definisjoner Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 2 1 om arbeidstakernes medvirkning Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 7 1 om gjennomgående krav til risikovurdering Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 7 2 om måling som grunnlag for risikovurdering Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 8 1 om gjennomgående krav til opplæring Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 9 1 om gjennomgående krav om informasjon til arbeidstakerne Forskrift om tiltaks og grenseverdier 2 1 om tiltaksverdier Forskrift om tiltaks og grenseverdier 2 2 om grenseverdier for støy Forskrift om utførelse av arbeid 10 1 om krav om dokumentert sikkerhetsopplæring for arbeidsutstyr som krever særlig forsiktighet ved bruk Forskrift om utførelse av arbeid 10 2 om krav om dokumentert sikkerhetsopplæring ved bruk av arbeidsutstyr Forskrift om utførelse av arbeid 10 22 om krav til datautstyr Forskrift om utførelse av arbeid 10 3 om arbeidsutstyr underlagt krav om sertifisert sikkerhetsopplæring Forskrift om utførelse av arbeid 10 4 om informasjon til arbeidstakere om sikker bruk av arbeidsutstyr Forskrift om utførelse av arbeid 10 5 om alminnelige plikter for arbeidsgiver ved bruk av arbeidsutstyr Forskrift om utførelse av arbeid 10 9 om nødstopp Forskrift om utførelse av arbeid 11 2 om arbeidsutstyr som kan medføre særlig fare ved bruk Forskrift om utførelse av arbeid 12 1 om opplæring for vedlikehold av arbeidsutstyr Forskrift om utførelse av arbeid 12 4 om krav om systematisk kontroll og vedlikehold av arbeidsutstyr og anlegg Forskrift om utførelse av arbeid 13 4 om dokumentasjon av sakkyndig kontroll Forskrift om utførelse av arbeid 1 4 om dispensasjoner Forskrift om utførelse av arbeid 14 1 om risikovurdering av helsefare ved støy og vibrasjoner Forskrift om utførelse av arbeid 14 10 om krav om hørselsvern Forskrift om utførelse av arbeid 14 2 om måling av støy og mekaniske vibrasjoner som grunnlag for risikovurdering Forskrift om utførelse av arbeid 14 5 om tiltak mot støy Forskrift om utførelse av arbeid 14 6 om særskilte tiltak mot støy ved overskridelse av tiltaksverdiene Forskrift om utførelse av arbeid 3 1 om risikovurdering av helsefare ved bruk og håndtering av kjemikalier Forskrift om utførelse av arbeid 3 2 om måling av forurensning i arbeidsatmosfæren som grunnlag for risikovurdering Forskrift om utførelse av arbeid 3 8 om tiltak mot risiko forårsaket av kjemikalier Forskrift om utførelse av arbeid kapittel 19 Arbeid med mobilt arbeidsutstyr Forskrift om utførelse av arbeid kapittel 7 Arbeid med fare for forplantningsskader Produsentforskriften 2 2 om tilpasning menneske maskin Brann og eksplosjonsvern ADR RID 2015 Forskrift 1 april 2009 nr 384 om landtransport av farlig gods Brann og eksplosjonsvernloven 6 om eiers plikter Brann og eksplosjonsvernloven 8 om plikt til internkontroll Brann og eksplosjonsvernlovens 5 om den enkeltes plikt Forskrift om brannforebyggende arbeid og tilsyn kapittel 8 med veiledning om andre forebyggende plikter

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Lenker-regelverk/?bransjeid=7982&kategoriid=-1 (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Nyheter 2015 - Regelhjelp.no
    Produksjon av maskiner og utstyr Produksjon av metaller Produksjon av metallvarer unntatt maskiner og utstyr Produksjon av næringsmidler og drikkevarer Produksjon av papir og papirvarer Produksjon av radio fjernsyn og kamerautstyr Produksjon av tekstiler lær og klær Reiseliv og fritidsvirksomhet Renhold Reparasjon og handel med motorsykler Skogbruk og tjenester tilknyttet skogbruk Sport og idrett Teknisk forskning prøving og analyse Trelastindustrien Undervisning Vannforsyning oppsamling distribusjon og rensing av vann Vaskeri og renseri Vedlikehold og reparasjon av motorvogner Veterinær og andre dyrehelsetjenester 2015 2014 2013 2012 2011 Tidspress på jobben En europeisk undersøkelse blant nesten 50 000 arbeidsplasser i 36 land viser at Norge og de andre nordiske landene ligger på topp i Europa i opplevelsen av tidspress på jobben 01 10 15 Endret regelverk for fylling av gassflasker for LPG propan 1 juli 2015 trådte nye regler for gassflasker for LPG i kraft Håndtering og oppbevaring av LPG reguleres av forskrift om håndtering av farlig stoff 02 07 15 Endringer i arbeidsmiljøloven I dag kommer det flere endringer i arbeidsmiljøloven Endringene som trer i kraft 1 juli gjelder midlertidige ansettelser arbeidstid aldersgrensene i arbeidsmiljøloven straff og kollektiv søksmålsrett 01 07 15 Arbeidsmiljøforskriftene på engelsk Arbeidstilsynet har oversatt arbeidsmiljøforskriftene til engelsk Alle de seks forskriftene kan du laste ned gratis fra www arbeidstilsynet no 01 07 15 Ny forskrift om utgangsstoffer for eksplosiver For å øke sikkerheten legges det nå begrensninger på 15 kjemikalier som kan bli brukt til framstilling av ulovlige eksplosiver Ny forskrift om håndtering av utgangsstoffer for eksplosiver trer i kraft 15 juni 2015 Alle ledd i omsetningskjeden og sluttbruker må iverksette rutiner og tiltak for å hindre at utgangsstoffer for eksplosiver kommer på avveie 23 06 15 Ingen nedgang i antall dødsulykker Hvert år dør mellom 40 og 50 mennesker på jobb Det er ingen nedgang i antall

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Nyheter/Nyheter-2015/?bransjeid=7982 (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Privat etterforskning og vakttjeneste - Regelhjelp.no
    vakttjeneste Bransjen omfatter privat etterforskning og vakttjeneste Oversikt Utskrift og relaterte lenker Utskrift Skriv ut de viktigste kravene Skriv ut alle krav Regelverk Se alle lenker til regelverk for bransjen Oppgaveplikter Søk i brreg no Krav for virksomheter innen Privat etterforskning og vakttjeneste Internkontroll Virksomheter skal ha internkontroll og arbeide systematisk for å sikre at regelverket følges Arbeidsmiljø Kravene til arbeidsgivers plikter før arbeidet starter krav til arbeidsplassen og lokaler utstyr og hvordan det brukes Brann og eksplosjonsvern Her finner du kravene som gjelder for brannfarlig eller trykksatt stoff farlige stoffer brannvern og transport av farlig gods El sikkerhet Her finner du kravene som gjelder for import markedsføring montering og bruk av elektrisk utstyr og elektriske lavspenningsanlegg Miljø og helse Miljørettet helsevern handler om å fremme folkehelse trivsel og gode sosiale miljømessige forhold samt å søke å forebygge sykdom og skade Produkter Krav for den som produserer importerer eller omsetter produkter Siste nyheter for bransjen Siste nyheter for bransjen Tidspress på jobben 01 10 15 Endret regelverk for fylling av gassflasker for LPG propan 02 07 15 Se alle årets nyheter for bransjen Nettsiden viser typiske krav til virksomheter i ulike bransjer Opplistingen av krav er ikke uttømmende og det

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Finn-HMS-krav-til-din-bransje/Privat-etterforskning-og-vakttjeneste/?bransjeid=7976 (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Internkontroll - Regelhjelp.no
    Arbeidstakerne skal delta aktivt i dette arbeidet Hva skal du gjøre Du eller virksomheten må kjenne til de myndighetskravene som gjelder for virksomheten ha mål for HMS arbeidet i virksomheten kartlegge farer og problemer i virksomheten Hvor detaljert kartleggingen skal være avhenger av virksomhetenes art størrelse og risikoforhold Her kan du lese mer om risikovurdering innen HMS lage en plan med tiltak for å redusere risikoen for uakseptable farer og problemer Les mer om handlingsplan for å redusere risiko ha rutiner for å avdekke rette opp og forbygge overtredelser av krav i HMS lovgivningen Virksomheten må kunne vise til at mulige årsaker til de enkelte overtredelsene er kartlagt og at det er gjort tilstrekkelige tiltak for å hindre gjentagelse sørge for at arbeidstakerne har kunnskaper og ferdigheter som setter dem i stand til å utføre arbeidsoppgavene sine slik at alle relevante helse miljø og sikkerhetskrav overholdes arbeide systematisk med å sikre at internkontrollen fungerer som forutsatt Hva skal være dokumentert skriftlig Selve gjennomføringen av tiltakene er den viktigste delen av helse miljø og sikkerhetsarbeidet Deler av virksomhetens HMS arbeid skal være dokumentert skriftlig Det skal gå klart fram av dokumentasjonen når og hvordan ulike forhold kartlegges og kontrolleres og hvordan virksomheten forebygger avdekker og retter opp feil Det skal også være tydelig hvem som har ansvaret for alle ledd i sikringsarbeidet Virksomheten skal dokumentere skriftlig hvilke mål virksomheten har for helse miljø og sikkerhet hvordan virksomheten er organisert blant annet fordeling av ansvar og oppgaver innenfor HMS hvordan kartlegging av risiko er gjennomført brev rapporter måleresultater og lignende hva som skal gjøres når og av hvem for å fremme helse miljø og sikkerhet handlingsplan rutine for å oppdage forebygge og håndtere regelbrudd hvordan HMS rutinene gjennomgås for å sikre at de fungerer etter hensikten Hvor omfattende skal HMS arbeidet være Internkontrollen skal tilpasses virksomheten både når det gjelder omfang og innhold Små bedrifter med lite risikofylt aktivitet behøver ikke noe omfattende system Men det er viktig at du tenker gjennom alle ledd og tilpasser systemet til akkurat den virksomheten og de forholdene som er aktuell hos dere Dette er de viktigste trinnene i utviklingen av et system for å følge opp helse miljø og sikkerhet i bedriften Hvordan gå fram for å lage et system for internkontroll i din virksomhet Arbeidsgiver har ansvaret for HMS og skal sørge for at virksomheten innfører og utøver internkontroll Det er viktig at prosessen skjer i samarbeid med arbeidstakerne Sett mål for arbeidet med HMS i deres bedrift og skriv ned hvordan bedriften er organisert og hvem som har ansvaret for å følge opp HMS spørsmål Skaff dere internkontrollforskriften med veiledning Der står det mer om hvordan HMS arbeidet kan organiseres om regelverket rundt og myndighetene som forvalter det Se lenkene under Skaff oversikt over hvilke regelverkskrav som er aktuelle for virksomheten På Regelhjelp no finner du de viktigste kravene bransjene må forholde seg til på de områdene som er dekket av Regelhjelp no Velg din bransje og se hvilke krav som gjelder Kontakt

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Emner-A---A-/Internkontroll/?focus=1&bransjeid=7976 (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Viktigste krav til privat etterforskning og vakttjeneste - Regelhjelp.no
    3 4 Enkelte flammehemmere i tekstiler er regulert Produktforskriften 2 10 2 20 3 4 Et forbud kan gjelde generelt for visse produktgrupper eller for enkelte bruksområder Les mer om begrensningene her Les mer om produktforskriften her Oversikt over regulerte stoffer og produkter i produktforskriften og REACH vedlegg XVII På nettsiden http www miljodirektoratet no kjemikaliesok finner du en oversikt over stoffer stoffblandinger og produktgrupper som er regulert i produktforskriften og REACH vedlegg XVII Sikkerhetsdatablad for farlige kjemikalier Alle som leverer farlige kjemikalier skal informere om stoffenes egenskaper og anbefale hvordan brukerne kan beskytte seg selv og miljøet Et sikkerhetsdatablad skal gi viktig informasjon om kjemikalier slik at brukerne kan beskytte seg selv og miljøet Om din virksomhet fremstiller importerer eller omsetter farlige kjemikalier til yrkesmessig bruk har dere plikt til å utarbeide og legge ved sikkerhetsdatablad ved første gangs levering av kjemikaliet og ved senere endringer av databladet Dette gjelder kjemikalier som kan medføre helsefare for dem som bruker kjemikaliene fare for brann eller eksplosjon eller fare for ytre miljø Sikkerhetsdatabladet skal være skrevet på norsk Det kan leveres elektronisk eller på papir Les mer om sikkerhetsdatablad hos miljødirektoratet Krav til deg som arbeidsgiver Arbeidsgiver skal påse at sikkerhetsdatabladene for alle farlige kjemikalier som benyttes er samlet i virksomhetens stoffkartotek Se krav stoffkartotek for helsefarlige stoffer i virksomheter Som arbeidsgiver skal du utarbeide informasjonsblad for helsefarlige kjemikalier som det ikke er krav om å ha sikkerhetsdatablad for Klassifisering og merking av farlige kjemikalier Om du produserer importerer eksporterer eller omsetter farlige kjemikalier og kjemiske produkter må du sørge for at disse kjemikaliene og produktene blir klassifisert merket og emballert riktig samt innmeldt til Produktregisteret Hvis du produserer importerer eller omsetter farlige kjemikalier eller kjemiske produkter skal du blant annet sørge for At kjemikaliene er klassifisert på grunnlag av de farlige egenskapene kjemikaliet eller det kjemiske produktet har Klassifisering av kjemikalier innebærer å vurdere kjemikalienes helse miljø brann og eksplosjonsfarlige egenskaper og med utgangspunkt i denne vurderingen plassere kjemikaliene i gitte fareklasser At emballasjen for farlige kjemikalier eller kjemiske produkter er påsatt en merkeetikett fareetikett med informasjon til bruker Klassifiseringen bestemmer hvilke faresymboler og advarselssetninger som skal være på etiketten merkingen At farlige kjemikalier som produseres eller innføres til Norge blir deklarert til Produktregisteret Produktregisteret er myndighetenes sentrale register over kjemiske stoffer og produkter Mer informasjon på miljodirektoratet no På http www miljødirektoratet no CLP får du mer informasjon om kravene i regelverket om klassifisering og merking av kjemikalier Her kan du også lese mer om det nye regelverket CLP som trådte i kraft 16 juni 2012 CLP vil gjalt parallelt med forskrift om klassifisering merking m v av farlige kjemikalier fram til 1 juni 2015 Elektrisk utstyr Opplysningsplikt ved sal og marknadsføring av elektrisk materiell til forbrukarar Dersom du sel eller marknadsfører elektrisk materiell som er tiltenkt forbrukarar eller som ein rimeleg kan vente at forbrukarar kjem til å bruke og som er meint å inngå i den faste installasjonen i eit elektrisk anlegg skal du sørgje for at det før innkjøpet blir gitt opplysningar om kva avgrensingar som gjeld i retten til sjølv å installere materiell i den faste installasjonen i eit elektrisk anlegg Unnateke er materiell som forbrukarane sjølve kan installere i samsvar med forskrift om kvalifikasjoner for elektrofagfolk Kravet til opplysningsplikt gjeld heller ikkje elektrisk materiell som berre er berekna for bruk i faste teleinstallasjonar Merkinga skal vere skriftleg og på ein måte som er tydeleg for forbrukaren Merkinga skal plasserast på ein synleg stad på eller like i nærleiken av materiellet og i samband med marknadsføringa av materiellet Du skal sørgje for at det blir opplyst om at det elektriske materiellet berre kan installerast av ei registrert installasjonsverksemd Det skal opplysast om følgjande Kan berre installerast av ei registrert installasjonsverksemd Opplysningsplikt for seljar og marknadsførar Opplysningsplikta gjeld deg som seljar eller marknadsførar av elektrisk materiell som skal inngå i den faste installasjonen i eit elektrisk anlegg til ikkje faglærte forbrukarar Du har ikkje plikt til å opplyse om avgrensingane dersom du berre sel til profesjonelle partar men i dei tilfella salsstaden din også er open for vanlege forbrukarar er det krav om å opplyse om avgrensinga Dersom du driv ei installasjonsverksemd med detaljsal til forbrukarar er du omfatta av kravet Dersom du marknadsfører materiell som forbrukarar ikkje kan montere sjølve i medium som forbrukarar har tilgang til skal du opplyse om avgrensinga Det gjeld til dømes materiell som du marknadsfører i fagblad som forbrukarar også kan abonnere på Opplysningsplikta omfattar all marknadsføring til vanlege forbrukarar Opplysningsplikta gjeld all slags marknadsføring og i alle medium for slikt materiell Det omfattar både marknadsføring i papirform til dømes annonsar i aviser blad tidsskrift og spesielt reklamemateriell distribuert til alle husstandar marknadsføring i form av lyd og biletreklame på radio eller TV og elektronisk marknadsføring til dømes ved e post eller marknadsføring på Internett Marknadsføringsomgrepet i denne samanhengen fell saman med tolkinga av omgrepet i marknadsføringslova Forbrukarombodet og Marknadsrådet har tolka marknadsføringsomgrepet relativt vidt noko som er sentralt for å sikre at interessene til forbrukarane blir tekne vare på på ein god måte Lov til å installere montere Alt elektrisk materiell som kan monterast inn i den faste installasjonen i eit elektrisk anlegg skal merkjast med unntak av materiell som forbrukaren sjølv har lov til å installere montere Arbeid ein ikkje faglært kan utføre sjølv Dette er berre enkle arbeid Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap DSB har utarbeidd ei rettleiing som nemner kva den enkelte kan gjere sjølv jf forskrift 14 desember 1993 nr 1133 om kvalifikasjoner for elektrofagfolk fke 13 andre ledd Ein forbrukar kan til dømes ikkje leggje ein varmekabel sjølv og seinare la ei registrert installasjonsverksemd kople han til det elektriske anlegget Legging og tildekking av ein varmekabel er ein del av det arbeidet som skal utførast av ei registrert verksemd Informasjon i salslokale Ved sal i salslokale er det avgjerande at opplysninga om kva avgrensingar som gjeld blir gitt på ein tydeleg måte og på ein synleg stad på eller rett i nærleiken av det aktuelle materiellet Du kan til dømes setje opp eit skilt eller ein plakat i butikken nær materiellet eller merkje hylla der materiellet er utstilt Du kan også setje klistremerke på sjølve materiellet eller trykkje opplysninga direkte på emballasjen der dette er mogleg Det er ikkje tilstrekkeleg berre å informere om dette på éin stad i salslokalet Det avgjerande er å skape merksemd og at forbrukaren ser opplysninga Kravet om merking er ikkje oppfylt dersom du gir opplysninga etter at vara er kjøpt til dømes ved å gi opplysninga i ein brosjyre i monteringsrettleiinga eller på kvitteringa Språk All informasjon skal vere på norsk Dersom du merkjer emballasjen bør det gjerast på framsida av produktet slik at kjøparen lett kan sjå opplysninga Alternativt kan du gi opplysninga på baksida men med ei tilvising frå framsida Dersom produsenten av materiellet har gitt opplysninga direkte på emballasjen treng du ikkje gjere meir for å merkje materiellet men det er framleis du som siste ledd i salskjeda butikken som har ansvaret for at regelverket blir følgt Informasjon ved marknadsføring Ved marknadsføring av materiellet er det viktig at opplysningane er gitt på ein tydeleg måte og på ein synleg stad i marknadsføringsmateriellet Som eit utgangspunkt skal opplysninga vere gitt ved kvart enkelt produkt Dersom du har samla alt materiellet i ein katalog ei liste eller liknande kan du gi opplysninga under ei felles overskrift Opplysningane må vere klare og tydelege Du kan også bruke eit symbol som viser til opplysningane I til dømes ei tilbodsavis eller ein katalog skal opplysningane stå på kvar side i avisa eller katalogen der slikt materiell blir presentert Det same gjeld for Internett og marknadsføring eller presentasjon av materiell på heimesider Opplysninga skal stå der materiellet blir presentert marknadsført Dersom du har ei samling av materiell kan ei samleoverskrift eller tilvising vere nok men bodskapen må til kvar tid komme klart fram Dersom materiellet blir presentert nærare på ei anna side skal opplysninga også stå på denne sida Informasjon på Internett Ved marknadsføring på Internett må du opplyse om avgrensinga i bruken sjølv om sidene i utgangspunktet berre er meinte for profesjonelle kjøparar Grunnen til det er at ein forbrukar gjennom å søkje etter informasjon om materiellet kan komme til den sida som presenterer det For internettsider som berre er tilgjengelege for profesjonelle kjøparar ved hjelp av brukarnamn og passord eller liknande gjeld ikkje kravet til merking opplysning Produksjon import og omsetning av elektrisk utstyr Elektrisk utstyr kan marknadsførast dersom det kan dokumenterast at utstyret oppfyller gjeldande tryggleikskrav Eventuelle krav om CE merking må vere oppfylte All tryggleiksinformasjon skal vere på norsk Produsenten importøren eller den som på annan måte marknadsfører elektrisk utstyr har ansvar for å kunne dokumentere at produkta er i samsvar med gjeldande regelverk Når kan utstyret marknadsførast og omsetjast Elektrisk utstyr kan marknadsførast og omsetjast dersom det kan dokumenterast at utstyret oppfyller gjeldandetryggleikskrav og krav til innhold av enkelte farlege stoffer for utstyret CE merking viser om utstyret er produsert i samsvar med gjeldande krav Det er produsenten som har ansvar for å påføre CE merket Dette er ikkje eit kvalitetsmerke men viser at utstyret er produsert i samsvar med gjeldande krav Du kan vise fram og demonstrere elektrisk utstyrsom ikkje har CE merking eller dokumentasjon på at det oppfyller tryggleikskrave for utstyret på messer utstillingar demonstrasjonar osv Dette gjeld berre når du har merkt produktet slik at det går tydeleg fram at det ikkje kan omsetjast eller takast i bruk Les meir i forskrift om elektrisk utstyr 11 14 og i produktforskriften 2a 6 under regelverk Krav til dokumentasjon Ei samsvarserklæring er ei eigenerklæring der produsenten eller ein ansvarleg representant for produsenten erklærer at produktet deira er i samsvar med gjeldande krav Les meir om kva ei samsvarserklæring skal innehalde i forskrift om elektrisk utstyr 18 og i produktforskriften 2a 5 under regelverk Som grunnlag for samsvarserklæringa skal det liggje føre ein teknisk underlagsdokumentasjon Den tekniske underlagsdokumentasjonen skal i den grad det er nødvendig for vurderinga av om utstyret er i samsvar med gjeldande krav dekkje konstruksjonen produksjonen og funksjonen til det elektriske utstyret Importøren er ansvarleg for å kunne leggje fram ein kopi av samsvarserklæringa innan tre vyrkedagar på førespurnad frå myndigheitene Den tekniske underlagsdokumentasjonen må kunne leggjast fram innan rimeleg tid Den nemnde dokumentasjonen må vere tilgjengeleg til og med ti år etter at utstyret blei marknadsført for første gong i Noreg Les meir i forskrift om elektrisk utstyr 19 og i produktforskriften 2a 4 og vedlegg 5 under regelverk For stikkontaktmateriell for bustader skal det i staden for den tekniske underlagsdokumentasjonen liggje føre eit typeprøvingssertifikat frå ein prøveinstitusjon som er akseptert av DSB Materiellet skal ikkje CE merkjast Samanstilling av utstyr Dersom du stiller saman ulike typar elektrisk utstyr ut over det produsenten tilrår blir du sjølv rekna som produsent og må utarbeide samsvarserklæring og teknisk underlagsdokumentasjon for sluttproduktet Dette gjeld sjølv om dei enkelte delane kvar for seg er CE merkte frå den opphavlege produsenten Språk Produsenten avgjer som ein del av risikovurderinga si kva som er rekna som nødvendig tryggleiksinformasjon som til dømes åtvaringsinformasjon Det er du som importør til Noreg som er ansvarleg for at denne informasjonen er på norsk Samsvarserklæringa som er omtalt under Krav til dokumentasjon ovanfor skal vere på norsk eller engelsk Teknisk underlagsdokumentasjon som er omtalt under Krav til dokumentasjon ovanfor skal vere på norsk svensk dansk engelsk eller tysk Les meir i forskrift om elektrisk utstyr 19 og i produktforskriften 2a 4 under regelverk Myndigheiter Ansvarleg departement for tryggleik Justis og beredskapsdepartementet Sentralmyndigheit Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap DSB Lokalmyndigheit Det lokale eltilsyn DLE Sentralmyndigheit Miljødirektoratet Produkter Generelle produktkrav privat etterforskning og vakttjeneste privat etterforskning og vakttjeneste Aktsomhetsplikt Dersom du produserer importerer omsetter bruker eller på annen måte behandler et produkt som kan skade helse eller miljø skal du vise aktsomhet og treffe rimelige tiltak for å forebygge og begrense slike skader Aktsomhetsplikten følger av produktkontrolloven 3 og gjelder for produkter som ikke er regulert med tanke på sikkerhet for helse og miljø i særlover Kunnskapsplikt for importør og produsent Som importør eller produsent har du en særlig plikt til å vise aktsomhet du har kunnskapsplikt Det innebærer at du aktivt må skaffe deg den informasjon som er nødvendig for å kunne vurdere om produktet er helseskadelig eller miljøskadelig Du skal ha spesialkunnskaper om produktets art egenskaper og risikoforhold Hva kan skade helse og miljø Risiko for helseskade kan blant annen skyldes konstruksjonsfeil uhensiktsmessig konstruksjon i forhold til formålet mangel på sikkerhetsanordninger uheldig utforming innhold av farlige kjemikalier støy mangelfull informasjon Risiko for miljøskade skyldes først og fremst innhold av miljøskadelige kjemikalier Importører og forhandlere må ha tiltak for å unngå helse og miljøskader Dersom du importerer eller forhandler et produkt skal du forebygge at produktet medfører helseskade eller miljøforstyrrelse gjennom andres bruk av produktet Det stilles større krav til importør enn til forhandler Tiltaket skal bidra til trygg bruk innenfor rammen av det produktet er ment for eller den bruk som rimelig kan forventes Tiltaket skal også bidra til at produktet ikke medfører miljøskade ved forventet bruk eller som avfall Rimelige tiltak kan blant annet være advarselsmerking informasjon om helse og miljøfarlige egenskaper og virkninger bruksanvisninger forsvarlig emballering tilbakekall av produkter utbedring av produkter Særlig informasjonsplikt for forbrukerprodukter Hvis du importerer forbrukerprodukter plikter du å sørge for at bruker av produktet får tilstrekkelig og relevant informasjon Informasjonen skal være tydelig lett tilgjengelig og tilpasset brukerens behov Informasjonen skal sette forbruker i stand til å vurdere sikkerheten ved produktene Eksempler på informasjon er brukerveiledninger monteringsanvisninger og råd om bruk og vedlikehold av produktet Kravene til produktet i lov forskrift eller standard gjelder selv om det gis informasjon til forbruker Plikt til å ha og gi ut miljøinformasjon Alle virksomheter skal ha kunnskap om forhold ved virksomheten som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning på miljøet Enhver har rett til å få miljøinformasjon fra din virksomhet Plikt til å ha miljøinformasjon Alle virksomheter skal ha kunnskap om forhold ved virksomheten blant annet innsatsfaktorer og produkter som medfører en risiko for miljøpåvirkning av et visst omfang Hvem gjelder dette Dette gjelder alle virksomheter som er etablert i Norge både norske og utenlandske Dersom din virksomhet produserer importerer bearbeider omsetter eller bruker produkter har dere et særlig ansvar for å ha tilgjengelig informasjon om disse produktene Miljøinformasjon om produkter Hvis du produserer importerer bearbeider omsetter eller bruker produkter har du særlig ansvar for å gi ut miljøinformasjon om disse produktene Med produkter menes både råvare hjelpestoff halvfabrikat og ferdig vare av ethvert slag Miljøinformasjon om et produkt skal svare på følgende spørsmål inneholder produktet komponenter eller har produktet egenskaper som kan medføre helseskade eller miljøforstyrrelse hvilke komponenter eller egenskaper er det hvordan må produktet håndteres for å unngå helseskade eller miljøforstyrrelse hvilke vesentlige helseskader eller miljøforstyrrelser medfører produksjon og distribusjon av produktet hvem er tilvirker eller importør av produktet Plikt til å gi ut miljøinformasjon Virksomheten har plikt til å gi ut miljøinformasjon om forhold ved virksomheten blant annet innsatsfaktorer og produkter som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning på miljøet til alle som spør om slik informasjon Miljøinformasjon er faktiske opplysninger og vurderinger om miljøet Med miljø forstås det ytre miljø inkludert kulturminner og kulturmiljø opplysninger om faktorer som påvirker eller kan påvirke miljøet herunder planlagte og iverksatte tiltak eller aktiviteter i miljøet produkters egenskaper eller innhold forhold ved drift av virksomhet administrative avgjørelser og tiltak herunder enkeltavgjørelser avtaler regelverk planer strategier og programmer samt tilhørende analyser beregninger og forutsetninger opplysninger om menneskers helse sikkerhet og levevilkår som kan bli berørt av tilstanden i miljøet eller av faktorer som kan påvirke miljøet Miljø og helse privat etterforskning og vakttjeneste Miljø og helse Overordnet miljø og helsekrav til lokaler virksomheter og eiendommer Som ansvarlig for en virksomhet skal du planlegge bygge tilrettelegge drive og avvikle virksomheten eller eiendommen på en helsemessig forsvarlig måte slik at den ikke medfører fare for helseskade eller helsemessig ulempe Med helsemessig ulempe menes forhold som etter en helsefaglig vurdering kan påvirke helsen negativt og som ikke er helt uvesentlig Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om miljørettet helsevern http lovdata no forskrift 2003 04 25 486 Publikasjoner Veileder i miljørettet helsevern http helsedirektoratet no publikasjoner veileder i miljorettet helsevern Sider default aspx Tilsynsmyndighet Kommunen http app norge no styresmakter liste asp el 66 nside kommune Arbeidsmiljø privat etterforskning og vakttjeneste Organisering av arbeidet Alminnelig arbeidstid Loven setter begrensninger for hvor lang den daglige og ukentlige arbeidstiden kan være og for når på døgnet arbeidstiden kan plasseres Begrepet arbeidstid omfatter både den alminnelige arbeidstiden og overtid Lovens grenser for alminnelig arbeidstid er 9 timer i løpet av 24 timer 40 timer i løpet av sju dager For grupper med belastende arbeidstidsordninger for eksempel skift turnus natt og søndagsarbeid er det fastsatt kortere ukentlig arbeidstid 38 timer i løpet av sju dager for arbeid som drives døgnet rundt på ukens hverdager 36 timer i løpet av sju dager for arbeid som drives døgnet rundt hele uken igjennom Man kan avtale kortere alminnelig arbeidstid gjennom tariffavtale for eksempel 37 5 timer per uke Den enkelte arbeidstaker kan også ha avtale med arbeidsgiver om redusert arbeidstid Arbeidstiden som omtales i arbeidsmiljøloven 10 4 kan også gjennomsnittsberegnes slik at den i en på forhånd bestemt periode kan variere fra uke til uke men slik at den i gjennomsnitt ikke overstiger det arbeidsmiljøloven 10 4 anslår Les mer om overtid på regelhjelp no Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 10 4 om alminnelig arbeidstid https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A710 4 Arbeidsmiljøloven 10 5 om gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstid https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A710 5 Relevante lenker Faktaside om arbeidstid http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78151 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Arbeidsavtale arbeidskontrakt Arbeidsgiver skal sørge for arbeidskontrakt skriftlig arbeidsavtale med arbeidstakere i alle arbeidsforhold Dette gjelder uavhengig av om det er en fast stilling eller en midlertidig ansettelse og uavhengig av hvor lang tid arbeidsforholdet skal vare Avtalen beskriver arbeidsgiver og arbeidstaker sine rettigheter og plikter Som arbeidsgiver plikter du å utforme et utkast til arbeidsavtale i samsvar med 14 6 Arbeidstilsynet har utarbeidet en standard arbeidsavtale som dekker kravene til innhold i en arbeidsavtale Skjemaet finnes på en rekke språk se lenke nederst på siden Når skal avtalen være inngått I arbeidsforhold som varer mer enn en måned skal arbeidsavtalen være klar snarest mulig og senest innen en måned etter at arbeidsforholdet startet Når arbeidsforholdet varer kortere enn en måned skal skriftlig arbeidsavtale inngås umiddelbart Hva skal avtalen inneholde Arbeidsavtalens innhold kan variere men enkelte opplysninger skal være med i henhold til loven Arbeidsavtalen skal minimum gi opplysninger om følgende Partenes identitet Arbeidsplassen En beskrivelse av arbeidet eller arbeidstakerens tittel stilling eller arbeidskategori Tidspunktet for arbeidsforholdets begynnelse Ved midlertidig ansettelse skal avtalen også angi hva slags midlertidig ansettelse det er snakk om vikar arbeid av midlertidig karakter osv og forventet varighet av arbeidsforholdet Arbeidstakerens rettigheter til ferie og feriepenger og reglene for fastsettelse av ferietidspunktet Arbeidstakerens og arbeidsgiverens oppsigelsesfrister Den gjeldende eller avtalte lønn samt eventuelle tillegg som ikke inngår i lønnen Lengde og plassering av den avtalte daglige eller ukentlige arbeidstiden Lengden på pauser Avtale om særlig arbeidstidsordning etter bestemmelsene om redusert arbeidstid fleksibel arbeidstid m v Eventuelle prøvetidsbestemmelser Opplysninger om eventuelle tariffavtaler som regulerer arbeidsforholdet Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 14 5 Krav om skriftlig arbeidsavtale https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A714 5 Arbeidsmiljøloven 14 6 om minimumskrav til innholdet i den skriftlige avtalen https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A714 6 Arbeidsmiljøloven 14 7 om utenlandsstasjonert arbeidstaker https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A714 7 Arbeidsmiljøloven 14 8 om endringer i arbeidsforholdet https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A714 8 Relevante lenker Faktaside Skriftlige arbeidsavtaler på arbeidstilsynet no http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78173 Skjema Standard arbeidsavtale fra Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no skjema html tid 78142 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Bedriftshelsetjeneste Virksomheter i visse bransjer er pålagt å ha godkjent bedriftshelsetjeneste I øvrige virksomheter skal arbeidsgiver knytte til seg godkjent bedriftshelsetjeneste dersom risikoforholdene i virksomheten tilsier det Vurdering av risikoforhold skal foretas som ledd i gjennomføringen av det systematiske helse miljø og sikkerhetsarbeidet Tilleggsinformasjon for privat etterforskning og vakttjeneste Private vakttjenester og tjenester tilknyttet vakttjenester er pålagt å være tilknyttet en bedriftshelsetjeneste som er godkjent av Arbeidstilsynet Bedriftshelsetjenesten skal bistå virksomheten i det forebyggende HMS arbeidet følge opp arbeidstakernes helse i forhold til arbeidssituasjonen og bidra til å skape trygge og sunne arbeidsforhold Bedriftshelsetjenesten skal ha en fri og uavhengig stilling i arbeidsmiljøspørsmål Krav til virksomheter som er pålagt bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste BHT Virksomheten må påse at bedriftshelsetjenesten er godkjent av Arbeidstilsynet Denne ordningen trådte i kraft 01 01 2010 Oversikt over godkjente bedriftshelsetjenester og mer informasjon om ordningen finner du på www arbeidstilsynet no bht Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for oppfølgning og kontroll av arbeidsmiljøet i egen virksomhet Her har den godkjente bedriftshelsetjenesten en viktig rolle som rådgiver og er et virkemiddel i det systematiske helse miljø og sikkerhetsarbeidet i virksomhetene Arbeidsgiver skal sørge for at den godkjente bedriftshelsetjenesten bistår arbeidsgiver arbeidstakerne arbeidsmiljøutvalg og verneombud med å skape sunne og trygge arbeidsforhold har en fri og uavhengig stilling og at tjenesten ikke er underlagt arbeidsgivers instruksjonsmyndighet i faglige spørsmål kan bistå med oppgavene i det omfang som er virksomhetens behov slik at man oppfyller forskriftens krav Den godkjente bedriftshelsetjenesten har ikke ansvar for arbeidsmiljøtilstanden i virksomheten Det har arbeidsgiver Personellet i den godkjente bedriftshelsetjenesten er rådgivere og kan i praksis bare rådgi virksomheten i det omfang virksomheten ber om råd Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 2 1 om arbeidsgivers plikter https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A72 1 Arbeidsmiljøloven 3 3 om bedriftshelsetjeneste hthttps lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A73 3 Publikasjoner Brosjyren Bedrifthelsetjenesten en god hjelper for din bedrift http www arbeidstilsynet no brosjyre html tid 78740 på arbeidstilsynet no Relevante lenker Faktaside om bedriftshelsetjeneste verne og helsepersonale http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78175 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Feriepenger Feriepenger må opptjenes året før ferien skal avvikles Dersom man ikke har vært i jobb året før har man stadig rett på ferie men ikke rett til feriepenger Opptjeningsregler Opptjeningsåret for feriepenger er det forutgående kalenderåret Ferieåret er det året ferien avvikles De feriepengene man opptjener i opptjeningsåret utbetales i forbindelse med ferieavviklingen i det påfølgende ferieåret Retten til feriepenger er knyttet til arbeidstakerbegrepet det at man utfører arbeid i annens tjeneste Freelancere og selvstendige oppdragstakere har ikke rett på feriepenger etter ferieloven Hva har man krav på i feriepenger Feriepengene beregnes ut fra det man har fått som arbeidsvederlag eller lønn i opptjeningsåret Ikke alle utbetalinger inngår i beregningen Det skal for eksempel ikke beregnes feriepenger av utbetalinger som gjelder dekning av utgifter i forbindelse med tjenesten som reiseutgifter feriepenger som er utbetalt i opptjeningsåret eller andel av nettoutbytte De utbetalinger som inngår utgjør feriepengegrunnlaget Ditt feriepengegrunnlag skal fremgå av lønns og trekksoppgaven for opptjeningsåret Feriepengene utgjør 10 2 prosent av feriepengegrunnlaget For arbeidstakere over 60 år er satsen 12 5 prosent Dersom dere er omfattet av tariffavtale som gir en femte ferieuke er den ordinære satsen 12 prosent og for arbeidstakere over 60 år 14 3 prosent Den femte ferieuken er imidlertid en del av lønnsoppgjøret mellom partene og er ikke en del av ferieloven Man har ikke krav på vanlig lønn i ferien istedenfor prosentberegnede feriepenger Når skal feriepengene utbetales Feriepengene utbetales normalt siste vanlige lønningsdag før ferien Arbeidstakeren kan kreve å få utbetalt feriepengene senest en uke før ferien tar til Dersom ferien deles skal feriepengene deles tilsvarende Reglene om utbetaling av feriepenger kan fravikes ved tariffavtale Feriepenger skal ikke utbetales som en del av den vanlige lønnen hver måned Utbetaling av feriepenger ved sykdom og permisjon Arbeidsgiveren betaler feriepenger av sykepenger som er utbetalt i arbeidsgiverperioden i opptil 16 kalenderdager av en sykeperiode Tilsvarende gjelder for omsorgspenger for inntil 10 dager som er betalt av arbeidsgiver ved barns eller barnepassers sykdom Folketrygden utbetaler feriepenger av sykepenger utbetalt av folketrygden for inntil 48 dager hvert opptjeningsår Folketrygden utbetaler også for en begrenset periode feriepenger for penger opptjent under fødselspermisjon og omsorgspermisjon ved adopsjon Feriepengene fra folketrygden utbetales i siste halvdel av mai i det påfølgende året Feriepenger i tillegg til dagpenger Endringer i folketrygdloven fra 1 juli 2006 gjeninnfører ordningen med feriepenger i tillegg til dagpenger Dersom man har mottatt dagpenger i mer enn åtte uker i løpet av kalenderåret utbetaler Folketrygden feriepenger Feriepenger utgjør 9 5 prosent av brutto dagpenger utbetalt i kalenderåret For 2006 starter inntjeningsperioden fra 1 juli Feriepengene skal utbetales så snart som mulig etter utgangen av ferieinntjeningsåret eller når medlemmet har hevet dagpenger i en full stønadsperiode Første utbetaling av ferietillegget vil skje i 2007 selv om opptjeningsperioden avsluttes i 2006 Når ferien ikke avvikles Ferie som ikke er avviklet overførest til neste ferieår Ferie som ikke avvikles på grunn av sykdom eller foreldrepermisjon skal derimot utbetales første lønningsdag etter ferieårets utløp Feriepenger ved oppsigelse Når arbeidsforholdet opphører skal arbeidstakeren ha utbetalt feriepengene som er opptjent fram til sluttdato Utbetalingen skal skje siste lønningsdag før fratreden Dersom deler av feriepengegrunnlaget ikke lar seg beregne innen dette tidspunktet kan dette beløpet utbetales i forbindelse med det avsluttende lønnsoppgjøret Tilleggsinformasjon Regelverk Ferieloven 10 om beregning av feriepenger https lovdata no dokument NL lov 1988 04 29 21 C2 A710 Ferieloven 11 om utbetaling av feriepenger https lovdata no dokument NL lov 1988 04 29 21 C2 A711 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Mobbing og trakassering Arbeidsgivaren skal sørgje for at arbeidstakarar ikkje blir utsette for trakassering eller anna upassande framferd Førebygging av mobbing på arbeidsplassen står sentralt i arbeidet for eit betre arbeidsmiljø For å unngå at ein konflikt utviklar seg til ein fastlåst situasjon er det viktig at du som leiar reagerer raskt Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 4 3 om krav til det psykososiale arbeidsmiljøet https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 3 Relevante lenker Faktaside om mobbing http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78225 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Oppfølgingsplan for arbeidstaker ved sykefravær Som arbeidsgiver skal du utarbeide en oppfølgingsplan for sykmeldte arbeidstakere Dere skal utarbeide planen i samråd med arbeidstaker og fokusere på hvordan vedkommende kan komme tilbake i arbeid Oppfølgingsplanen skal senest være utarbeidet når arbeidstaker har vært helt eller delvis borte fra arbeidet i fire uker Hovedintensjonen er at arbeidstaker skal tilbakeføres til arbeid så raskt som mulig Må tilrettelegge Når arbeidstaker har fått midlertidig eller varig redusert arbeidsevne som følge av ulykke sykdom slitasje eller lignende skal arbeidsgiver så langt det er mulig iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstaker skal kunne fortsette i sitt arbeid Oppfølgingsplan i samråd med arbeidstaker Funksjonsvurderingen skal ta utgangspunkt i hva arbeidstaker kan eller ikke kan utføre av oppgaver Dette kan avklares i en dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker Arbeidstaker kan også hente inn bistand fra andre for eksempel tillitsvalgte Det kan også hentes inn opplysninger fra behandlende lege forutsatt at arbeidstaker samtykker Planen skal sikre at dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker kommer raskt i gang og at tiltak og muligheter for å komme i arbeid igjen vurderes grundig Hvor omfattende planen og tiltakene skal være vil være avhengig av hvor omfattende funksjonssvikten er og varigheten av den Oppfølgingsplan skal sendes sykmelder Arbeidsgiver skal sende oppfølgingsplanen uoppfordret til sykmelder så snart den er utarbeidet Planen skal også sendes til NAV dersom de ber om det for eksempel i forbindelse med dialogmøter Krav til oppfølgingsplan Vurdering av arbeidstakers oppgaver og arbeidsevne Aktuelle tiltak i arbeidsgivers regi Bistand for eksempel fra bedriftshelsetjeneste og NAV Plan for videre oppfølging Dialogmøte innen sju uker Arbeidsgiver skal kalle inn arbeidstaker til dialogmøte om innholdet i oppfølgingsplanen senest sju uker etter at arbeidstaker har vært helt borte fra arbeidet med mindre det er åpenbart unødvendig For arbeidstaker som er delvis borte fra arbeidet gradert sykmeldt skal et slikt møte holdes når arbeidsgiver arbeidstaker eller sykmelder anser det hensiktsmessig På møtet kan arbeidstaker ha med seg verneombud eller tillitsvalgt hvis ønskelig Sykmelder skal være med hvis både arbeidsgiver og arbeidstaker eller arbeidstaker alene ønsker det NAV bedriftshelsetjenesten eller andre relevante aktører kan kalles inn dersom arbeidsgiver eller arbeidstaker ønsker det Deltakelse på dialogmøte arrangert av NAV etter senest 26 uker NAV skal innkalle til dette møtet Her skal det foretas vurderinger av hvilke muligheter som foreligger på arbeidsplassen og hvilke alternativer som kan være aktuelle for den sykmeldte ut fra en helsemessig vurdering NAV kan kreve at sykmelder eller annet helsepersonell skal delta i møtet hvis det anses som hensiktsmessig NAV kaller inn til møtet tre uker før det avholdes Arbeidstaker arbeidsgiver sykemelder eller NAV kan kreve at det avholdes et nytt dialogmøte mellom den sykemeldte arbeidstaker og arbeidsgiver Arbeidstaker må medvirke Arbeidstaker har plikt til å medvirke i arbeidet med å utarbeide og gjennomføre oppfølgingsplanen Dersom en arbeidstaker ikke vil medvirke vil arbeidsgiver anses som fritatt fra plikten til å utarbeide en oppfølgingsplan Hvilke opplysninger er nødvendige Opplysninger som arbeidstaker plikter å gi sin arbeidsgiver gjelder kun vedkommendes arbeidsevne Arbeidstaker har ingen plikt til å gi arbeidsgiver medisinske eller sensitive opplysninger Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 4 6 om særlig om tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 6 Relevante lenker Faktaside om sykmeldte arbeidstakere http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78249 på arbeidstilsynet no Sjekkliste for dialogmøte pdf fra arbeidstilsynet no http www arbeidstilsynet no binfil download2 php tid 229656 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Oppsigelse Arbeidsmiljøloven har regler om hvordan oppsigelse skal skje og disse gjelder for de fleste virksomheter og arbeidstakere Hvordan skal en oppsigelse foregå En oppsigelse er korrekt etter arbeidsmiljøloven når følgende vilkår er oppfylt oppsigelsen skal være skriftlig enten den kommer fra arbeidsgiver eller arbeidstaker oppsigelsen fra arbeidsgiveren skal leveres til arbeidstakeren personlig eller sendes rekommandert oppsigelse fra arbeidsgiver skal opplyse om arbeidstakerens rett til å kreve forhandlinger og reise søksmål om retten til å fortsette i stillingen og om hvilke frister som gjelder for dette Dersom oppsigelsen er begrunnet i virksomhetens forhold skal det i tillegg opplyses om fortrinnsretten til ny tilsetting oppsigelse fra arbeidsgiver må være saklig begrunnet oppsigelse fra arbeidsgiver skal begrunnes skriftlig når arbeidstakeren krever det oppsigelsen har ikke funnet sted før den er kommet fram til den andre parten Tidspunktet kan ha betydning for oppsigelsestidens start og avslutning oppsigelsen skal opplyse om hvem som er arbeidsgiver og rett saksøkt i en eventuell tvist Oppsigelsestid Oppsigelsestiden regnes i hele kalendermåneder med start den første dagen i måneden etter at oppsigelsen fant sted Dersom ikke annet er skriftlig avtalt er den gjensidige oppsigelsesfrist 1 måned Loven inneholder dessuten ufravikelige regler om oppsigelsesfrister fra 2 til 6 måneder avhengig av arbeidstakerens ansettelsestid og alder Ulovlig eller usaklig oppsigelse Arbeidstaker som mener oppsigelsen ikke er lovlig kan kreve forhandlinger med arbeidsgiveren og eventuelt gå til sak Attester En arbeidstaker som fratrer etter lovlig oppsigelse har krav på en skriftlig attest Denne attesten skal minimum inneholde opplysninger om arbeidstakers navn og fødselsdato hva arbeidet har bestått i og hvor lenge arbeidsforholdet varte Avskjed oppsigelse på dagen Arbeidsgiveren kan bare avskjedige en arbeidstaker med påbud om øyeblikkelig fratreden dersom arbeidstakeren har gjort seg skyldig i grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold av arbeidsavtalen Hvis ikke arbeidstakeren er imot det skal arbeidsgiveren først konferere med arbeidstakerens tillitsvalgte Avskjed skal skje skriftlig og arbeidstaker har krav på å få opplysninger om retten til å kreve forhandlinger reise søksmål og om de frister som gjelder i denne forbindelse Arbeidstaker har likevel ikke rett til å bli i stillingen under behandlingen av tvisten med mindre retten bestemmer dette ved kjennelse Dersom arbeidstakeren mener avskjeden er ulovlig følges samme regler som ved ulovlig oppsigelse Veiledning Bestemmelsene om ansettelse oppsigelse og avskjed finner du i arbeidsmiljøloven kapittel 14 til 17 se regelverkslenkene nederst på siden Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven kap 15 Opphør av arbeidsforhold https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 KAPITTEL 15 Relevante lenker Faktaside om endringsoppsigelse på arbeidstilsynet no http www arbeidstilsynet no fakta html tid 98301 Faktaside om oppsigelse på arbeidstilsynet no http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78229 Faktaside om permittering på arbeidstilsynet no http www arbeidstilsynet no fakta html tid 99396 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Overtid Arbeid ut over arbeidsmiljølovens grenser for den alminnelige arbeidstid er overtidsarbeid Lovens grenser for alminnelig arbeidstid er 9 timer i løpet av 24 timer 40 timer i løpet av sju dager I tilfeller med skiftarbeid søndagsarbeid arbeid om natten m m er alminnelig ukentlig arbeidstid 38 eller 36 timer pr uke Den alminnelige arbeidstiden skal fremgå av arbeidsavtalen Ved tariffavtale kan den alminnelige arbeidstiden være gjort kortere for eksempel 37 5 timer pr uke Den enkelte arbeidstaker kan også ha avtale med arbeidsgiver om redusert arbeidstid Merarbeid og overtid Dersom det blir arbeidet ut over tariffavtalens grense for alminnelig arbeidstid eller ut over avtalt redusert arbeidstid men innenfor lovens grenser for alminnelig arbeidstid vil dette være såkalt merarbeid Overtid i lovens forstand blir det først når det arbeides ut over dette igjen Begrepet samlet arbeidstid omfatter både alminnelig arbeidstid merarbeid og overtidsarbeid Overtidsbetaling Når man arbeider overtid har man krav på et tillegg til den alminnelige lønnen på minst 40 prosent Det er ikke tillatt å avtale en lavere prosentsats Det er heller ikke tillatt å avtale at det skal utbetales en fast sum som overtidsgodtgjørelse for eksempel et fast flatt lønnstillegg som er uavhengig av hvor mye overtid som er arbeidet i den aktuelle perioden Det kan avtales avspasering av overtidstimer time mot time Derimot er det ikke tillatt å avtale avspasering av overtidstillegget det vil si overtidsgodtgjørelsen på minimum 40 prosent Denne skal utbetales Les mer om arbeidstid på regelhjelp no Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 10 6 om overtid https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A710 6 Relevante lenker Faktaside om arbeidstid http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78151 på arbeidstilsynet no Faktaside om overtid på arbeidstilsynet no http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78157 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Ran vold og trusler om vold Arbeidsgiver skal kartlegge risikoen for vold og trusler og lage en plan for forebygging Ran ransfare vold og trusler påfører arbeidstakere angst smerte og fysisk skade Det kan dreie seg om vold og trusler fra gjester og arbeidskollegaer men også om trusler og vold i forbindelse med ran I arbeidsmiljøsammenheng betegner begrepene ransfare vold og trussel om vold situasjoner der man utsettes for slikt gjennom arbeidet f eks overfall ran av personer som tror at i dette arbeidsmiljøet kan det forefinnes legemidler narkotiske stoffer som kan gi rus henrunder også risiko for skade påført av dyr Bitt klor slag spark stanging og klemskader Hvordan kan du forebygge ran og vold Som arbeidsgiver skal du kartlegge risikoen for ran vold og trusler og lage en plan for forebygging av voldshandlinger Det kan være vanskelig å unngå problemet helt men du kan gjøre mye for å redusere risikoen Kartleggingen må følges opp av en handlingsplan hvor man forplikter seg til å gjennomføre konkrete tiltak Opplæring gjør trygg God opplæring gjør hverdagen tryggere for de ansatte Alle må kjenne rutinene og vite hvordan man skal oppføre seg i møte med truende personer og aggressive dyr I noen yrker kan det være nødvendig med opplæring i selvforsvar eller om hvordan en skal takle aggressive dyr Planlegging viktig Allerede under planleggingen av et nytt bygg eller en ny arbeidsplass der det er risiko for vold bør du tenke nøye gjennom plassering av mottak ekspedisjon kassadisker og andre steder der arbeidstakeren møter kunder eller klienter Unngå så langt det er mulig å legge slike lokaler på gateplan eller ut mot gaten Det er viktig å ha gode rømningsveier slik at ingen blir stående med ryggen mot veggen i truende situasjoner av mennesker eller dyr Rutiner må følges Rutinene

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Skriv-ut-krav/?printmode=true&printlong=true&bransjeid=7976 (2016-01-04)
    Open archived version from archive