archive-no.com » NO » R » REGELHJELP.NO

Total: 1542

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".
  • Alle krav til privat etterforskning og vakttjeneste - Regelhjelp.no
    flammehemmere i tekstiler er regulert Produktforskriften 2 10 2 20 3 4 Et forbud kan gjelde generelt for visse produktgrupper eller for enkelte bruksområder Les mer om begrensningene her Les mer om produktforskriften her Oversikt over regulerte stoffer og produkter i produktforskriften og REACH vedlegg XVII På nettsiden http www miljodirektoratet no kjemikaliesok finner du en oversikt over stoffer stoffblandinger og produktgrupper som er regulert i produktforskriften og REACH vedlegg XVII Sikkerhetsdatablad for farlige kjemikalier Alle som leverer farlige kjemikalier skal informere om stoffenes egenskaper og anbefale hvordan brukerne kan beskytte seg selv og miljøet Et sikkerhetsdatablad skal gi viktig informasjon om kjemikalier slik at brukerne kan beskytte seg selv og miljøet Om din virksomhet fremstiller importerer eller omsetter farlige kjemikalier til yrkesmessig bruk har dere plikt til å utarbeide og legge ved sikkerhetsdatablad ved første gangs levering av kjemikaliet og ved senere endringer av databladet Dette gjelder kjemikalier som kan medføre helsefare for dem som bruker kjemikaliene fare for brann eller eksplosjon eller fare for ytre miljø Sikkerhetsdatabladet skal være skrevet på norsk Det kan leveres elektronisk eller på papir Les mer om sikkerhetsdatablad hos miljødirektoratet Krav til deg som arbeidsgiver Arbeidsgiver skal påse at sikkerhetsdatabladene for alle farlige kjemikalier som benyttes er samlet i virksomhetens stoffkartotek Se krav stoffkartotek for helsefarlige stoffer i virksomheter Som arbeidsgiver skal du utarbeide informasjonsblad for helsefarlige kjemikalier som det ikke er krav om å ha sikkerhetsdatablad for Klassifisering og merking av farlige kjemikalier Om du produserer importerer eksporterer eller omsetter farlige kjemikalier og kjemiske produkter må du sørge for at disse kjemikaliene og produktene blir klassifisert merket og emballert riktig samt innmeldt til Produktregisteret Hvis du produserer importerer eller omsetter farlige kjemikalier eller kjemiske produkter skal du blant annet sørge for At kjemikaliene er klassifisert på grunnlag av de farlige egenskapene kjemikaliet eller det kjemiske produktet har Klassifisering av kjemikalier innebærer å vurdere kjemikalienes helse miljø brann og eksplosjonsfarlige egenskaper og med utgangspunkt i denne vurderingen plassere kjemikaliene i gitte fareklasser At emballasjen for farlige kjemikalier eller kjemiske produkter er påsatt en merkeetikett fareetikett med informasjon til bruker Klassifiseringen bestemmer hvilke faresymboler og advarselssetninger som skal være på etiketten merkingen At farlige kjemikalier som produseres eller innføres til Norge blir deklarert til Produktregisteret Produktregisteret er myndighetenes sentrale register over kjemiske stoffer og produkter Mer informasjon på miljodirektoratet no På http www miljødirektoratet no CLP får du mer informasjon om kravene i regelverket om klassifisering og merking av kjemikalier Her kan du også lese mer om det nye regelverket CLP som trådte i kraft 16 juni 2012 CLP vil gjalt parallelt med forskrift om klassifisering merking m v av farlige kjemikalier fram til 1 juni 2015 Elektrisk utstyr Opplysningsplikt ved sal og marknadsføring av elektrisk materiell til forbrukarar Dersom du sel eller marknadsfører elektrisk materiell som er tiltenkt forbrukarar eller som ein rimeleg kan vente at forbrukarar kjem til å bruke og som er meint å inngå i den faste installasjonen i eit elektrisk anlegg skal du sørgje for at det før innkjøpet blir gitt opplysningar om kva avgrensingar som gjeld i retten til sjølv å installere materiell i den faste installasjonen i eit elektrisk anlegg Unnateke er materiell som forbrukarane sjølve kan installere i samsvar med forskrift om kvalifikasjoner for elektrofagfolk Kravet til opplysningsplikt gjeld heller ikkje elektrisk materiell som berre er berekna for bruk i faste teleinstallasjonar Merkinga skal vere skriftleg og på ein måte som er tydeleg for forbrukaren Merkinga skal plasserast på ein synleg stad på eller like i nærleiken av materiellet og i samband med marknadsføringa av materiellet Du skal sørgje for at det blir opplyst om at det elektriske materiellet berre kan installerast av ei registrert installasjonsverksemd Det skal opplysast om følgjande Kan berre installerast av ei registrert installasjonsverksemd Opplysningsplikt for seljar og marknadsførar Opplysningsplikta gjeld deg som seljar eller marknadsførar av elektrisk materiell som skal inngå i den faste installasjonen i eit elektrisk anlegg til ikkje faglærte forbrukarar Du har ikkje plikt til å opplyse om avgrensingane dersom du berre sel til profesjonelle partar men i dei tilfella salsstaden din også er open for vanlege forbrukarar er det krav om å opplyse om avgrensinga Dersom du driv ei installasjonsverksemd med detaljsal til forbrukarar er du omfatta av kravet Dersom du marknadsfører materiell som forbrukarar ikkje kan montere sjølve i medium som forbrukarar har tilgang til skal du opplyse om avgrensinga Det gjeld til dømes materiell som du marknadsfører i fagblad som forbrukarar også kan abonnere på Opplysningsplikta omfattar all marknadsføring til vanlege forbrukarar Opplysningsplikta gjeld all slags marknadsføring og i alle medium for slikt materiell Det omfattar både marknadsføring i papirform til dømes annonsar i aviser blad tidsskrift og spesielt reklamemateriell distribuert til alle husstandar marknadsføring i form av lyd og biletreklame på radio eller TV og elektronisk marknadsføring til dømes ved e post eller marknadsføring på Internett Marknadsføringsomgrepet i denne samanhengen fell saman med tolkinga av omgrepet i marknadsføringslova Forbrukarombodet og Marknadsrådet har tolka marknadsføringsomgrepet relativt vidt noko som er sentralt for å sikre at interessene til forbrukarane blir tekne vare på på ein god måte Lov til å installere montere Alt elektrisk materiell som kan monterast inn i den faste installasjonen i eit elektrisk anlegg skal merkjast med unntak av materiell som forbrukaren sjølv har lov til å installere montere Arbeid ein ikkje faglært kan utføre sjølv Dette er berre enkle arbeid Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap DSB har utarbeidd ei rettleiing som nemner kva den enkelte kan gjere sjølv jf forskrift 14 desember 1993 nr 1133 om kvalifikasjoner for elektrofagfolk fke 13 andre ledd Ein forbrukar kan til dømes ikkje leggje ein varmekabel sjølv og seinare la ei registrert installasjonsverksemd kople han til det elektriske anlegget Legging og tildekking av ein varmekabel er ein del av det arbeidet som skal utførast av ei registrert verksemd Informasjon i salslokale Ved sal i salslokale er det avgjerande at opplysninga om kva avgrensingar som gjeld blir gitt på ein tydeleg måte og på ein synleg stad på eller rett i nærleiken av det aktuelle materiellet Du kan til dømes setje opp eit skilt eller ein plakat i butikken nær materiellet eller merkje hylla der materiellet er utstilt Du kan også setje klistremerke på sjølve materiellet eller trykkje opplysninga direkte på emballasjen der dette er mogleg Det er ikkje tilstrekkeleg berre å informere om dette på éin stad i salslokalet Det avgjerande er å skape merksemd og at forbrukaren ser opplysninga Kravet om merking er ikkje oppfylt dersom du gir opplysninga etter at vara er kjøpt til dømes ved å gi opplysninga i ein brosjyre i monteringsrettleiinga eller på kvitteringa Språk All informasjon skal vere på norsk Dersom du merkjer emballasjen bør det gjerast på framsida av produktet slik at kjøparen lett kan sjå opplysninga Alternativt kan du gi opplysninga på baksida men med ei tilvising frå framsida Dersom produsenten av materiellet har gitt opplysninga direkte på emballasjen treng du ikkje gjere meir for å merkje materiellet men det er framleis du som siste ledd i salskjeda butikken som har ansvaret for at regelverket blir følgt Informasjon ved marknadsføring Ved marknadsføring av materiellet er det viktig at opplysningane er gitt på ein tydeleg måte og på ein synleg stad i marknadsføringsmateriellet Som eit utgangspunkt skal opplysninga vere gitt ved kvart enkelt produkt Dersom du har samla alt materiellet i ein katalog ei liste eller liknande kan du gi opplysninga under ei felles overskrift Opplysningane må vere klare og tydelege Du kan også bruke eit symbol som viser til opplysningane I til dømes ei tilbodsavis eller ein katalog skal opplysningane stå på kvar side i avisa eller katalogen der slikt materiell blir presentert Det same gjeld for Internett og marknadsføring eller presentasjon av materiell på heimesider Opplysninga skal stå der materiellet blir presentert marknadsført Dersom du har ei samling av materiell kan ei samleoverskrift eller tilvising vere nok men bodskapen må til kvar tid komme klart fram Dersom materiellet blir presentert nærare på ei anna side skal opplysninga også stå på denne sida Informasjon på Internett Ved marknadsføring på Internett må du opplyse om avgrensinga i bruken sjølv om sidene i utgangspunktet berre er meinte for profesjonelle kjøparar Grunnen til det er at ein forbrukar gjennom å søkje etter informasjon om materiellet kan komme til den sida som presenterer det For internettsider som berre er tilgjengelege for profesjonelle kjøparar ved hjelp av brukarnamn og passord eller liknande gjeld ikkje kravet til merking opplysning Produksjon import og omsetning av elektrisk utstyr Elektrisk utstyr kan marknadsførast dersom det kan dokumenterast at utstyret oppfyller gjeldande tryggleikskrav Eventuelle krav om CE merking må vere oppfylte All tryggleiksinformasjon skal vere på norsk Produsenten importøren eller den som på annan måte marknadsfører elektrisk utstyr har ansvar for å kunne dokumentere at produkta er i samsvar med gjeldande regelverk Når kan utstyret marknadsførast og omsetjast Elektrisk utstyr kan marknadsførast og omsetjast dersom det kan dokumenterast at utstyret oppfyller gjeldandetryggleikskrav og krav til innhold av enkelte farlege stoffer for utstyret CE merking viser om utstyret er produsert i samsvar med gjeldande krav Det er produsenten som har ansvar for å påføre CE merket Dette er ikkje eit kvalitetsmerke men viser at utstyret er produsert i samsvar med gjeldande krav Du kan vise fram og demonstrere elektrisk utstyrsom ikkje har CE merking eller dokumentasjon på at det oppfyller tryggleikskrave for utstyret på messer utstillingar demonstrasjonar osv Dette gjeld berre når du har merkt produktet slik at det går tydeleg fram at det ikkje kan omsetjast eller takast i bruk Les meir i forskrift om elektrisk utstyr 11 14 og i produktforskriften 2a 6 under regelverk Krav til dokumentasjon Ei samsvarserklæring er ei eigenerklæring der produsenten eller ein ansvarleg representant for produsenten erklærer at produktet deira er i samsvar med gjeldande krav Les meir om kva ei samsvarserklæring skal innehalde i forskrift om elektrisk utstyr 18 og i produktforskriften 2a 5 under regelverk Som grunnlag for samsvarserklæringa skal det liggje føre ein teknisk underlagsdokumentasjon Den tekniske underlagsdokumentasjonen skal i den grad det er nødvendig for vurderinga av om utstyret er i samsvar med gjeldande krav dekkje konstruksjonen produksjonen og funksjonen til det elektriske utstyret Importøren er ansvarleg for å kunne leggje fram ein kopi av samsvarserklæringa innan tre vyrkedagar på førespurnad frå myndigheitene Den tekniske underlagsdokumentasjonen må kunne leggjast fram innan rimeleg tid Den nemnde dokumentasjonen må vere tilgjengeleg til og med ti år etter at utstyret blei marknadsført for første gong i Noreg Les meir i forskrift om elektrisk utstyr 19 og i produktforskriften 2a 4 og vedlegg 5 under regelverk For stikkontaktmateriell for bustader skal det i staden for den tekniske underlagsdokumentasjonen liggje føre eit typeprøvingssertifikat frå ein prøveinstitusjon som er akseptert av DSB Materiellet skal ikkje CE merkjast Samanstilling av utstyr Dersom du stiller saman ulike typar elektrisk utstyr ut over det produsenten tilrår blir du sjølv rekna som produsent og må utarbeide samsvarserklæring og teknisk underlagsdokumentasjon for sluttproduktet Dette gjeld sjølv om dei enkelte delane kvar for seg er CE merkte frå den opphavlege produsenten Språk Produsenten avgjer som ein del av risikovurderinga si kva som er rekna som nødvendig tryggleiksinformasjon som til dømes åtvaringsinformasjon Det er du som importør til Noreg som er ansvarleg for at denne informasjonen er på norsk Samsvarserklæringa som er omtalt under Krav til dokumentasjon ovanfor skal vere på norsk eller engelsk Teknisk underlagsdokumentasjon som er omtalt under Krav til dokumentasjon ovanfor skal vere på norsk svensk dansk engelsk eller tysk Les meir i forskrift om elektrisk utstyr 19 og i produktforskriften 2a 4 under regelverk Myndigheiter Ansvarleg departement for tryggleik Justis og beredskapsdepartementet Sentralmyndigheit Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap DSB Lokalmyndigheit Det lokale eltilsyn DLE Sentralmyndigheit Miljødirektoratet Andre krav I tillegg til de kravene vi har prioritert som de viktigste kan det finnes andre krav Mer informasjon om andre regelverkskrav finnes på aktuell etats nettsted Produkter Generelle produktkrav privat etterforskning og vakttjeneste privat etterforskning og vakttjeneste Aktsomhetsplikt Dersom du produserer importerer omsetter bruker eller på annen måte behandler et produkt som kan skade helse eller miljø skal du vise aktsomhet og treffe rimelige tiltak for å forebygge og begrense slike skader Aktsomhetsplikten følger av produktkontrolloven 3 og gjelder for produkter som ikke er regulert med tanke på sikkerhet for helse og miljø i særlover Kunnskapsplikt for importør og produsent Som importør eller produsent har du en særlig plikt til å vise aktsomhet du har kunnskapsplikt Det innebærer at du aktivt må skaffe deg den informasjon som er nødvendig for å kunne vurdere om produktet er helseskadelig eller miljøskadelig Du skal ha spesialkunnskaper om produktets art egenskaper og risikoforhold Hva kan skade helse og miljø Risiko for helseskade kan blant annen skyldes konstruksjonsfeil uhensiktsmessig konstruksjon i forhold til formålet mangel på sikkerhetsanordninger uheldig utforming innhold av farlige kjemikalier støy mangelfull informasjon Risiko for miljøskade skyldes først og fremst innhold av miljøskadelige kjemikalier Importører og forhandlere må ha tiltak for å unngå helse og miljøskader Dersom du importerer eller forhandler et produkt skal du forebygge at produktet medfører helseskade eller miljøforstyrrelse gjennom andres bruk av produktet Det stilles større krav til importør enn til forhandler Tiltaket skal bidra til trygg bruk innenfor rammen av det produktet er ment for eller den bruk som rimelig kan forventes Tiltaket skal også bidra til at produktet ikke medfører miljøskade ved forventet bruk eller som avfall Rimelige tiltak kan blant annet være advarselsmerking informasjon om helse og miljøfarlige egenskaper og virkninger bruksanvisninger forsvarlig emballering tilbakekall av produkter utbedring av produkter Særlig informasjonsplikt for forbrukerprodukter Hvis du importerer forbrukerprodukter plikter du å sørge for at bruker av produktet får tilstrekkelig og relevant informasjon Informasjonen skal være tydelig lett tilgjengelig og tilpasset brukerens behov Informasjonen skal sette forbruker i stand til å vurdere sikkerheten ved produktene Eksempler på informasjon er brukerveiledninger monteringsanvisninger og råd om bruk og vedlikehold av produktet Kravene til produktet i lov forskrift eller standard gjelder selv om det gis informasjon til forbruker Andre krav I tillegg til de kravene vi har prioritert som de viktigste kan det finnes andre krav Mer informasjon om andre regelverkskrav finnes på aktuell etats nettsted Plikt til å ha og gi ut miljøinformasjon Alle virksomheter skal ha kunnskap om forhold ved virksomheten som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning på miljøet Enhver har rett til å få miljøinformasjon fra din virksomhet Plikt til å ha miljøinformasjon Alle virksomheter skal ha kunnskap om forhold ved virksomheten blant annet innsatsfaktorer og produkter som medfører en risiko for miljøpåvirkning av et visst omfang Hvem gjelder dette Dette gjelder alle virksomheter som er etablert i Norge både norske og utenlandske Dersom din virksomhet produserer importerer bearbeider omsetter eller bruker produkter har dere et særlig ansvar for å ha tilgjengelig informasjon om disse produktene Miljøinformasjon om produkter Hvis du produserer importerer bearbeider omsetter eller bruker produkter har du særlig ansvar for å gi ut miljøinformasjon om disse produktene Med produkter menes både råvare hjelpestoff halvfabrikat og ferdig vare av ethvert slag Miljøinformasjon om et produkt skal svare på følgende spørsmål inneholder produktet komponenter eller har produktet egenskaper som kan medføre helseskade eller miljøforstyrrelse hvilke komponenter eller egenskaper er det hvordan må produktet håndteres for å unngå helseskade eller miljøforstyrrelse hvilke vesentlige helseskader eller miljøforstyrrelser medfører produksjon og distribusjon av produktet hvem er tilvirker eller importør av produktet Plikt til å gi ut miljøinformasjon Virksomheten har plikt til å gi ut miljøinformasjon om forhold ved virksomheten blant annet innsatsfaktorer og produkter som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning på miljøet til alle som spør om slik informasjon Miljøinformasjon er faktiske opplysninger og vurderinger om miljøet Med miljø forstås det ytre miljø inkludert kulturminner og kulturmiljø opplysninger om faktorer som påvirker eller kan påvirke miljøet herunder planlagte og iverksatte tiltak eller aktiviteter i miljøet produkters egenskaper eller innhold forhold ved drift av virksomhet administrative avgjørelser og tiltak herunder enkeltavgjørelser avtaler regelverk planer strategier og programmer samt tilhørende analyser beregninger og forutsetninger opplysninger om menneskers helse sikkerhet og levevilkår som kan bli berørt av tilstanden i miljøet eller av faktorer som kan påvirke miljøet Miljø og helse privat etterforskning og vakttjeneste Miljø og helse Overordnet miljø og helsekrav til lokaler virksomheter og eiendommer Som ansvarlig for en virksomhet skal du planlegge bygge tilrettelegge drive og avvikle virksomheten eller eiendommen på en helsemessig forsvarlig måte slik at den ikke medfører fare for helseskade eller helsemessig ulempe Med helsemessig ulempe menes forhold som etter en helsefaglig vurdering kan påvirke helsen negativt og som ikke er helt uvesentlig Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om miljørettet helsevern http lovdata no forskrift 2003 04 25 486 Publikasjoner Veileder i miljørettet helsevern http helsedirektoratet no publikasjoner veileder i miljorettet helsevern Sider default aspx Tilsynsmyndighet Kommunen http app norge no styresmakter liste asp el 66 nside kommune Arbeidsmiljø privat etterforskning og vakttjeneste Organisering av arbeidet Alminnelig arbeidstid Loven setter begrensninger for hvor lang den daglige og ukentlige arbeidstiden kan være og for når på døgnet arbeidstiden kan plasseres Begrepet arbeidstid omfatter både den alminnelige arbeidstiden og overtid Lovens grenser for alminnelig arbeidstid er 9 timer i løpet av 24 timer 40 timer i løpet av sju dager For grupper med belastende arbeidstidsordninger for eksempel skift turnus natt og søndagsarbeid er det fastsatt kortere ukentlig arbeidstid 38 timer i løpet av sju dager for arbeid som drives døgnet rundt på ukens hverdager 36 timer i løpet av sju dager for arbeid som drives døgnet rundt hele uken igjennom Man kan avtale kortere alminnelig arbeidstid gjennom tariffavtale for eksempel 37 5 timer per uke Den enkelte arbeidstaker kan også ha avtale med arbeidsgiver om redusert arbeidstid Arbeidstiden som omtales i arbeidsmiljøloven 10 4 kan også gjennomsnittsberegnes slik at den i en på forhånd bestemt periode kan variere fra uke til uke men slik at den i gjennomsnitt ikke overstiger det arbeidsmiljøloven 10 4 anslår Les mer om overtid på regelhjelp no Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 10 4 om alminnelig arbeidstid https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A710 4 Arbeidsmiljøloven 10 5 om gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstid https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A710 5 Relevante lenker Faktaside om arbeidstid http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78151 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Arbeidsavtale arbeidskontrakt Arbeidsgiver skal sørge for arbeidskontrakt skriftlig arbeidsavtale med arbeidstakere i alle arbeidsforhold Dette gjelder uavhengig av om det er en fast stilling eller en midlertidig ansettelse og uavhengig av hvor lang tid arbeidsforholdet skal vare Avtalen beskriver arbeidsgiver og arbeidstaker sine rettigheter og plikter Som arbeidsgiver plikter du å utforme et utkast til arbeidsavtale i samsvar med 14 6 Arbeidstilsynet har utarbeidet en standard arbeidsavtale som dekker kravene til innhold i en arbeidsavtale Skjemaet finnes på en rekke språk se lenke nederst på siden Når skal avtalen være inngått I arbeidsforhold som varer mer enn en måned skal arbeidsavtalen være klar snarest mulig og senest innen en måned etter at arbeidsforholdet startet Når arbeidsforholdet varer kortere enn en måned skal skriftlig arbeidsavtale inngås umiddelbart Hva skal avtalen inneholde Arbeidsavtalens innhold kan variere men enkelte opplysninger skal være med i henhold til loven Arbeidsavtalen skal minimum gi opplysninger om følgende Partenes identitet Arbeidsplassen En beskrivelse av arbeidet eller arbeidstakerens tittel stilling eller arbeidskategori Tidspunktet for arbeidsforholdets begynnelse Ved midlertidig ansettelse skal avtalen også angi hva slags midlertidig ansettelse det er snakk om vikar arbeid av midlertidig karakter osv og forventet varighet av arbeidsforholdet Arbeidstakerens rettigheter til ferie og feriepenger og reglene for fastsettelse av ferietidspunktet Arbeidstakerens og arbeidsgiverens oppsigelsesfrister Den gjeldende eller avtalte lønn samt eventuelle tillegg som ikke inngår i lønnen Lengde og plassering av den avtalte daglige eller ukentlige arbeidstiden Lengden på pauser Avtale om særlig arbeidstidsordning etter bestemmelsene om redusert arbeidstid fleksibel arbeidstid m v Eventuelle prøvetidsbestemmelser Opplysninger om eventuelle tariffavtaler som regulerer arbeidsforholdet Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 14 5 Krav om skriftlig arbeidsavtale https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A714 5 Arbeidsmiljøloven 14 6 om minimumskrav til innholdet i den skriftlige avtalen https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A714 6 Arbeidsmiljøloven 14 7 om utenlandsstasjonert arbeidstaker https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A714 7 Arbeidsmiljøloven 14 8 om endringer i arbeidsforholdet https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A714 8 Relevante lenker Faktaside Skriftlige arbeidsavtaler på arbeidstilsynet no http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78173 Skjema Standard arbeidsavtale fra Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no skjema html tid 78142 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Bedriftshelsetjeneste Virksomheter i visse bransjer er pålagt å ha godkjent bedriftshelsetjeneste I øvrige virksomheter skal arbeidsgiver knytte til seg godkjent bedriftshelsetjeneste dersom risikoforholdene i virksomheten tilsier det Vurdering av risikoforhold skal foretas som ledd i gjennomføringen av det systematiske helse miljø og sikkerhetsarbeidet Tilleggsinformasjon for privat etterforskning og vakttjeneste Private vakttjenester og tjenester tilknyttet vakttjenester er pålagt å være tilknyttet en bedriftshelsetjeneste som er godkjent av Arbeidstilsynet Bedriftshelsetjenesten skal bistå virksomheten i det forebyggende HMS arbeidet følge opp arbeidstakernes helse i forhold til arbeidssituasjonen og bidra til å skape trygge og sunne arbeidsforhold Bedriftshelsetjenesten skal ha en fri og uavhengig stilling i arbeidsmiljøspørsmål Krav til virksomheter som er pålagt bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste BHT Virksomheten må påse at bedriftshelsetjenesten er godkjent av Arbeidstilsynet Denne ordningen trådte i kraft 01 01 2010 Oversikt over godkjente bedriftshelsetjenester og mer informasjon om ordningen finner du på www arbeidstilsynet no bht Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for oppfølgning og kontroll av arbeidsmiljøet i egen virksomhet Her har den godkjente bedriftshelsetjenesten en viktig rolle som rådgiver og er et virkemiddel i det systematiske helse miljø og sikkerhetsarbeidet i virksomhetene Arbeidsgiver skal sørge for at den godkjente bedriftshelsetjenesten bistår arbeidsgiver arbeidstakerne arbeidsmiljøutvalg og verneombud med å skape sunne og trygge arbeidsforhold har en fri og uavhengig stilling og at tjenesten ikke er underlagt arbeidsgivers instruksjonsmyndighet i faglige spørsmål kan bistå med oppgavene i det omfang som er virksomhetens behov slik at man oppfyller forskriftens krav Den godkjente bedriftshelsetjenesten har ikke ansvar for arbeidsmiljøtilstanden i virksomheten Det har arbeidsgiver Personellet i den godkjente bedriftshelsetjenesten er rådgivere og kan i praksis bare rådgi virksomheten i det omfang virksomheten ber om råd Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 2 1 om arbeidsgivers plikter https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A72 1 Arbeidsmiljøloven 3 3 om bedriftshelsetjeneste hthttps lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A73 3 Publikasjoner Brosjyren Bedrifthelsetjenesten en god hjelper for din bedrift http www arbeidstilsynet no brosjyre html tid 78740 på arbeidstilsynet no Relevante lenker Faktaside om bedriftshelsetjeneste verne og helsepersonale http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78175 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Feriepenger Feriepenger må opptjenes året før ferien skal avvikles Dersom man ikke har vært i jobb året før har man stadig rett på ferie men ikke rett til feriepenger Opptjeningsregler Opptjeningsåret for feriepenger er det forutgående kalenderåret Ferieåret er det året ferien avvikles De feriepengene man opptjener i opptjeningsåret utbetales i forbindelse med ferieavviklingen i det påfølgende ferieåret Retten til feriepenger er knyttet til arbeidstakerbegrepet det at man utfører arbeid i annens tjeneste Freelancere og selvstendige oppdragstakere har ikke rett på feriepenger etter ferieloven Hva har man krav på i feriepenger Feriepengene beregnes ut fra det man har fått som arbeidsvederlag eller lønn i opptjeningsåret Ikke alle utbetalinger inngår i beregningen Det skal for eksempel ikke beregnes feriepenger av utbetalinger som gjelder dekning av utgifter i forbindelse med tjenesten som reiseutgifter feriepenger som er utbetalt i opptjeningsåret eller andel av nettoutbytte De utbetalinger som inngår utgjør feriepengegrunnlaget Ditt feriepengegrunnlag skal fremgå av lønns og trekksoppgaven for opptjeningsåret Feriepengene utgjør 10 2 prosent av feriepengegrunnlaget For arbeidstakere over 60 år er satsen 12 5 prosent Dersom dere er omfattet av tariffavtale som gir en femte ferieuke er den ordinære satsen 12 prosent og for arbeidstakere over 60 år 14 3 prosent Den femte ferieuken er imidlertid en del av lønnsoppgjøret mellom partene og er ikke en del av ferieloven Man har ikke krav på vanlig lønn i ferien istedenfor prosentberegnede feriepenger Når skal feriepengene utbetales Feriepengene utbetales normalt siste vanlige lønningsdag før ferien Arbeidstakeren kan kreve å få utbetalt feriepengene senest en uke før ferien tar til Dersom ferien deles skal feriepengene deles tilsvarende Reglene om utbetaling av feriepenger kan fravikes ved tariffavtale Feriepenger skal ikke utbetales som en del av den vanlige lønnen hver måned Utbetaling av feriepenger ved sykdom og permisjon Arbeidsgiveren betaler feriepenger av sykepenger som er utbetalt i arbeidsgiverperioden i opptil 16 kalenderdager av en sykeperiode Tilsvarende gjelder for omsorgspenger for inntil 10 dager som er betalt av arbeidsgiver ved barns eller barnepassers sykdom Folketrygden utbetaler feriepenger av sykepenger utbetalt av folketrygden for inntil 48 dager hvert opptjeningsår Folketrygden utbetaler også for en begrenset periode feriepenger for penger opptjent under fødselspermisjon og omsorgspermisjon ved adopsjon Feriepengene fra folketrygden utbetales i siste halvdel av mai i det påfølgende året Feriepenger i tillegg til dagpenger Endringer i folketrygdloven fra 1 juli 2006 gjeninnfører ordningen med feriepenger i tillegg til dagpenger Dersom man har mottatt dagpenger i mer enn åtte uker i løpet av kalenderåret utbetaler Folketrygden feriepenger Feriepenger utgjør 9 5 prosent av brutto dagpenger utbetalt i kalenderåret For 2006 starter inntjeningsperioden fra 1 juli Feriepengene skal utbetales så snart som mulig etter utgangen av ferieinntjeningsåret eller når medlemmet har hevet dagpenger i en full stønadsperiode Første utbetaling av ferietillegget vil skje i 2007 selv om opptjeningsperioden avsluttes i 2006 Når ferien ikke avvikles Ferie som ikke er avviklet overførest til neste ferieår Ferie som ikke avvikles på grunn av sykdom eller foreldrepermisjon skal derimot utbetales første lønningsdag etter ferieårets utløp Feriepenger ved oppsigelse Når arbeidsforholdet opphører skal arbeidstakeren ha utbetalt feriepengene som er opptjent fram til sluttdato Utbetalingen skal skje siste lønningsdag før fratreden Dersom deler av feriepengegrunnlaget ikke lar seg beregne innen dette tidspunktet kan dette beløpet utbetales i forbindelse med det avsluttende lønnsoppgjøret Tilleggsinformasjon Regelverk Ferieloven 10 om beregning av feriepenger https lovdata no dokument NL lov 1988 04 29 21 C2 A710 Ferieloven 11 om utbetaling av feriepenger https lovdata no dokument NL lov 1988 04 29 21 C2 A711 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Mobbing og trakassering Arbeidsgivaren skal sørgje for at arbeidstakarar ikkje blir utsette for trakassering eller anna upassande framferd Førebygging av mobbing på arbeidsplassen står sentralt i arbeidet for eit betre arbeidsmiljø For å unngå at ein konflikt utviklar seg til ein fastlåst situasjon er det viktig at du som leiar reagerer raskt Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 4 3 om krav til det psykososiale arbeidsmiljøet https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 3 Relevante lenker Faktaside om mobbing http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78225 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Oppfølgingsplan for arbeidstaker ved sykefravær Som arbeidsgiver skal du utarbeide en oppfølgingsplan for sykmeldte arbeidstakere Dere skal utarbeide planen i samråd med arbeidstaker og fokusere på hvordan vedkommende kan komme tilbake i arbeid Oppfølgingsplanen skal senest være utarbeidet når arbeidstaker har vært helt eller delvis borte fra arbeidet i fire uker Hovedintensjonen er at arbeidstaker skal tilbakeføres til arbeid så raskt som mulig Må tilrettelegge Når arbeidstaker har fått midlertidig eller varig redusert arbeidsevne som følge av ulykke sykdom slitasje eller lignende skal arbeidsgiver så langt det er mulig iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstaker skal kunne fortsette i sitt arbeid Oppfølgingsplan i samråd med arbeidstaker Funksjonsvurderingen skal ta utgangspunkt i hva arbeidstaker kan eller ikke kan utføre av oppgaver Dette kan avklares i en dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker Arbeidstaker kan også hente inn bistand fra andre for eksempel tillitsvalgte Det kan også hentes inn opplysninger fra behandlende lege forutsatt at arbeidstaker samtykker Planen skal sikre at dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker kommer raskt i gang og at tiltak og muligheter for å komme i arbeid igjen vurderes grundig Hvor omfattende planen og tiltakene skal være vil være avhengig av hvor omfattende funksjonssvikten er og varigheten av den Oppfølgingsplan skal sendes sykmelder Arbeidsgiver skal sende oppfølgingsplanen uoppfordret til sykmelder så snart den er utarbeidet Planen skal også sendes til NAV dersom de ber om det for eksempel i forbindelse med dialogmøter Krav til oppfølgingsplan Vurdering av arbeidstakers oppgaver og arbeidsevne Aktuelle tiltak i arbeidsgivers regi Bistand for eksempel fra bedriftshelsetjeneste og NAV Plan for videre oppfølging Dialogmøte innen sju uker Arbeidsgiver skal kalle inn arbeidstaker til dialogmøte om innholdet i oppfølgingsplanen senest sju uker etter at arbeidstaker har vært helt borte fra arbeidet med mindre det er åpenbart unødvendig For arbeidstaker som er delvis borte fra arbeidet gradert sykmeldt skal et slikt møte holdes når arbeidsgiver arbeidstaker eller sykmelder anser det hensiktsmessig På møtet kan arbeidstaker ha med seg verneombud eller tillitsvalgt hvis ønskelig Sykmelder skal være med hvis både arbeidsgiver og arbeidstaker eller arbeidstaker alene ønsker det NAV bedriftshelsetjenesten eller andre relevante aktører kan kalles inn dersom arbeidsgiver eller arbeidstaker ønsker det Deltakelse på dialogmøte arrangert av NAV etter senest 26 uker NAV skal innkalle til dette møtet Her skal det foretas vurderinger av hvilke muligheter som foreligger på arbeidsplassen og hvilke alternativer som kan være aktuelle for den sykmeldte ut fra en helsemessig vurdering NAV kan kreve at sykmelder eller annet helsepersonell skal delta i møtet hvis det anses som hensiktsmessig NAV kaller inn til møtet tre uker før det avholdes Arbeidstaker arbeidsgiver sykemelder eller NAV kan kreve at det avholdes et nytt dialogmøte mellom den sykemeldte arbeidstaker og arbeidsgiver Arbeidstaker må medvirke Arbeidstaker har plikt til å medvirke i arbeidet med å utarbeide og gjennomføre oppfølgingsplanen Dersom en arbeidstaker ikke vil medvirke vil arbeidsgiver anses som fritatt fra plikten til å utarbeide en oppfølgingsplan Hvilke opplysninger er nødvendige Opplysninger som arbeidstaker plikter å gi sin arbeidsgiver gjelder kun vedkommendes arbeidsevne Arbeidstaker har ingen plikt til å gi arbeidsgiver medisinske eller sensitive opplysninger Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 4 6 om særlig om tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 6 Relevante lenker Faktaside om sykmeldte arbeidstakere http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78249 på arbeidstilsynet no Sjekkliste for dialogmøte pdf fra arbeidstilsynet no http www arbeidstilsynet no binfil download2 php tid 229656 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Oppsigelse Arbeidsmiljøloven har regler om hvordan oppsigelse skal skje og disse gjelder for de fleste virksomheter og arbeidstakere Hvordan skal en oppsigelse foregå En oppsigelse er korrekt etter arbeidsmiljøloven når følgende vilkår er oppfylt oppsigelsen skal være skriftlig enten den kommer fra arbeidsgiver eller arbeidstaker oppsigelsen fra arbeidsgiveren skal leveres til arbeidstakeren personlig eller sendes rekommandert oppsigelse fra arbeidsgiver skal opplyse om arbeidstakerens rett til å kreve forhandlinger og reise søksmål om retten til å fortsette i stillingen og om hvilke frister som gjelder for dette Dersom oppsigelsen er begrunnet i virksomhetens forhold skal det i tillegg opplyses om fortrinnsretten til ny tilsetting oppsigelse fra arbeidsgiver må være saklig begrunnet oppsigelse fra arbeidsgiver skal begrunnes skriftlig når arbeidstakeren krever det oppsigelsen har ikke funnet sted før den er kommet fram til den andre parten Tidspunktet kan ha betydning for oppsigelsestidens start og avslutning oppsigelsen skal opplyse om hvem som er arbeidsgiver og rett saksøkt i en eventuell tvist Oppsigelsestid Oppsigelsestiden regnes i hele kalendermåneder med start den første dagen i måneden etter at oppsigelsen fant sted Dersom ikke annet er skriftlig avtalt er den gjensidige oppsigelsesfrist 1 måned Loven inneholder dessuten ufravikelige regler om oppsigelsesfrister fra 2 til 6 måneder avhengig av arbeidstakerens ansettelsestid og alder Ulovlig eller usaklig oppsigelse Arbeidstaker som mener oppsigelsen ikke er lovlig kan kreve forhandlinger med arbeidsgiveren og eventuelt gå til sak Attester En arbeidstaker som fratrer etter lovlig oppsigelse har krav på en skriftlig attest Denne attesten skal minimum inneholde opplysninger om arbeidstakers navn og fødselsdato hva arbeidet har bestått i og hvor lenge arbeidsforholdet varte Avskjed oppsigelse på dagen Arbeidsgiveren kan bare avskjedige en arbeidstaker med påbud om øyeblikkelig fratreden dersom arbeidstakeren har gjort seg skyldig i grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold av arbeidsavtalen Hvis ikke arbeidstakeren er imot det skal arbeidsgiveren først konferere med arbeidstakerens tillitsvalgte Avskjed skal skje skriftlig og arbeidstaker har krav på å få opplysninger om retten til å kreve forhandlinger reise søksmål og om de frister som gjelder i denne forbindelse Arbeidstaker har likevel ikke rett til å bli i stillingen under behandlingen av tvisten med mindre retten bestemmer dette ved kjennelse Dersom arbeidstakeren mener avskjeden er ulovlig følges samme regler som ved ulovlig oppsigelse Veiledning Bestemmelsene om ansettelse oppsigelse og avskjed finner du i arbeidsmiljøloven kapittel 14 til 17 se regelverkslenkene nederst på siden Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven kap 15 Opphør av arbeidsforhold https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 KAPITTEL 15 Relevante lenker Faktaside om endringsoppsigelse på arbeidstilsynet no http www arbeidstilsynet no fakta html tid 98301 Faktaside om oppsigelse på arbeidstilsynet no http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78229 Faktaside om permittering på arbeidstilsynet no http www arbeidstilsynet no fakta html tid 99396 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Overtid Arbeid ut over arbeidsmiljølovens grenser for den alminnelige arbeidstid er overtidsarbeid Lovens grenser for alminnelig arbeidstid er 9 timer i løpet av 24 timer 40 timer i løpet av sju dager I tilfeller med skiftarbeid søndagsarbeid arbeid om natten m m er alminnelig ukentlig arbeidstid 38 eller 36 timer pr uke Den alminnelige arbeidstiden skal fremgå av arbeidsavtalen Ved tariffavtale kan den alminnelige arbeidstiden være gjort kortere for eksempel 37 5 timer pr uke Den enkelte arbeidstaker kan også ha avtale med arbeidsgiver om redusert arbeidstid Merarbeid og overtid Dersom det blir arbeidet ut over tariffavtalens grense for alminnelig arbeidstid eller ut over avtalt redusert arbeidstid men innenfor lovens grenser for alminnelig arbeidstid vil dette være såkalt merarbeid Overtid i lovens forstand blir det først når det arbeides ut over dette igjen Begrepet samlet arbeidstid omfatter både alminnelig arbeidstid merarbeid og overtidsarbeid Overtidsbetaling Når man arbeider overtid har man krav på et tillegg til den alminnelige lønnen på minst 40 prosent Det er ikke tillatt å avtale en lavere prosentsats Det er heller ikke tillatt å avtale at det skal utbetales en fast sum som overtidsgodtgjørelse for eksempel et fast flatt lønnstillegg som er uavhengig av hvor mye overtid som er arbeidet i den aktuelle perioden Det kan avtales avspasering av overtidstimer time mot time Derimot er det ikke tillatt å avtale avspasering av overtidstillegget det vil si overtidsgodtgjørelsen på minimum 40 prosent Denne skal utbetales Les mer om arbeidstid på regelhjelp no Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 10 6 om overtid https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A710 6 Relevante lenker Faktaside om arbeidstid http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78151 på arbeidstilsynet no Faktaside om overtid på arbeidstilsynet no http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78157 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Ran vold og trusler om vold Arbeidsgiver skal kartlegge risikoen for vold og trusler og lage en plan for forebygging Ran ransfare vold og trusler påfører arbeidstakere angst smerte og fysisk skade Det kan dreie seg om vold og trusler fra gjester og arbeidskollegaer men også om trusler og vold i forbindelse med ran I arbeidsmiljøsammenheng betegner begrepene ransfare vold og trussel om vold situasjoner der man utsettes for slikt gjennom arbeidet f eks overfall ran av personer som tror at i dette arbeidsmiljøet kan det forefinnes legemidler narkotiske stoffer som kan gi rus henrunder også risiko for skade påført av dyr Bitt klor slag spark stanging og klemskader Hvordan kan du forebygge ran og vold Som arbeidsgiver skal du kartlegge risikoen for ran vold og trusler og lage en plan for forebygging av voldshandlinger Det kan være vanskelig å unngå problemet helt men du kan gjøre mye for å redusere risikoen Kartleggingen må følges opp av en handlingsplan hvor man forplikter seg til å gjennomføre konkrete tiltak Opplæring gjør trygg God opplæring gjør hverdagen tryggere for de ansatte Alle må kjenne rutinene og vite hvordan man skal oppføre seg i møte med truende personer og aggressive dyr I noen yrker kan det være nødvendig med opplæring i selvforsvar eller om hvordan en skal takle aggressive dyr Planlegging viktig Allerede under planleggingen av et nytt bygg eller en ny arbeidsplass der det er risiko for vold bør du tenke nøye gjennom plassering av mottak ekspedisjon

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Skriv-ut-krav/?printmode=true&printlong=true&bransjeid=7976&allekrav=true (2016-01-04)
    Open archived version from archive


  • Lenker regelverk - Alle kategorier - Privat etterforskning og vakttjeneste - Regelhjelp.no
    feriepenger Forskrift om konstruksjon utforming og produksjon av personlig verneutstyr Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 3 2 om valg av verneombud Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 10 1 om planlegging og tilrettelegging av arbeidet Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 10 2 om forebygging av skader ved ergonomisk belastende arbeid Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 10 3 om krav til valg av arbeidsutstyr Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 15 1 om gjennomgående krav om bruk av personlig verneutstyr Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 15 3 om krav til personlig verneutstyr Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 2 1 om arbeidstakernes medvirkning Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 2 1 om arbeidstakernes medvirkning Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 7 1 om gjennomgående krav til risikovurdering Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 8 1 om gjennomgående krav til opplæring Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 9 1 om gjennomgående krav om informasjon til arbeidstakerne Forskrift om organisering ledelse og medvirkning kapittel 15 Bruk av personlig verneutstyr Forskrift om organisering ledelse og medvirkning kapittel 2 Medvirkning fra arbeidstakere eller deres representanter Forskrift om organisering ledelse og medvirkning kapittel 3 Valg opplæring m m av verneombud og arbeidsmiljøutvalg Forskrift om organisering ledelse og medvirkning kapittel 4 Lokale verneombud og arbeidsmiljøutvalg for laste og lossearbeidere Forskrift om organisering ledelse og medvirkning kapittel 5 Regionale verneombud for bygge og anleggsvirksomhet Forskrift om organisering ledelse og medvirkning kapittel 6 Regionale verneombud for overnattingsvirksomheter serveringsvirksomheter rengjøringsvirksomheter mfl Forskrift om utførelse av arbeid 10 5 om alminnelige plikter for arbeidsgiver ved bruk av arbeidsutstyr Forskrift om utførelse av arbeid 11 1 om plassering oppstilling og sikring av arbeidsutstyr Forskrift om utførelse av arbeid 11 2 om arbeidsutstyr som kan medføre særlig fare ved bruk Forskrift om utførelse av arbeid 23 1 om risikovurdering ved planlegging utforming og utførelse av manuelt arbeid Forskrift om utførelse av arbeid 23 2 om opplæring om ergonomisk belastende arbeid Forskrift om utførelse av arbeid 23 3 om informasjon om risiko i tilknytning til ergonomisk belastende arbeid Forskrift om utførelse av arbeid 6 12 om vaksinasjon av arbeidstakere som kan bli utsatt for biologiske farer Forskrift om utførelse av arbeid 6 5 om vernetiltak mot biologiske faktorers smitterisiko Forskrift om utførelse av arbeid 6 7 om krav om personlig verneutstyr ved arbeid med helsefarlige biologiske faktorer Internkontrollforskriften 5 om innholdet i det systematiske helse miljø og sikkerhetsarbeidet Brann og eksplosjonsvern Brann og eksplosjonsvernloven 6 om eiers plikter Brann og eksplosjonsvernloven 8 om plikt til internkontroll Brann og eksplosjonsvernlovens 5 om den enkeltes plikt Forskrift om brannforebyggende arbeid og tilsyn kapittel 8 med veiledning om andre forebyggende plikter Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 2 1 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 2 2 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 2 4 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn kapittel 3 om krav til organisatoriske tiltak i særskilte brannobjekter Internkontrollforskriften 5 om innholdet i det systematiske HMS arbeidet Lov om planlegging og byggesaksbehandling plan og bygningsloven Plan og bygningslovgivningen for bygg

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Lenker-regelverk/?bransjeid=7976&kategoriid=-1 (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Nyheter 2015 - Regelhjelp.no
    datamaskiner Produksjon av maskiner og utstyr Produksjon av metaller Produksjon av metallvarer unntatt maskiner og utstyr Produksjon av næringsmidler og drikkevarer Produksjon av papir og papirvarer Produksjon av radio fjernsyn og kamerautstyr Produksjon av tekstiler lær og klær Reiseliv og fritidsvirksomhet Renhold Reparasjon og handel med motorsykler Skogbruk og tjenester tilknyttet skogbruk Sport og idrett Teknisk forskning prøving og analyse Trelastindustrien Undervisning Vannforsyning oppsamling distribusjon og rensing av vann Vaskeri og renseri Vedlikehold og reparasjon av motorvogner Veterinær og andre dyrehelsetjenester 2015 2014 2013 2012 2011 Tidspress på jobben En europeisk undersøkelse blant nesten 50 000 arbeidsplasser i 36 land viser at Norge og de andre nordiske landene ligger på topp i Europa i opplevelsen av tidspress på jobben 01 10 15 Endret regelverk for fylling av gassflasker for LPG propan 1 juli 2015 trådte nye regler for gassflasker for LPG i kraft Håndtering og oppbevaring av LPG reguleres av forskrift om håndtering av farlig stoff 02 07 15 Endringer i arbeidsmiljøloven I dag kommer det flere endringer i arbeidsmiljøloven Endringene som trer i kraft 1 juli gjelder midlertidige ansettelser arbeidstid aldersgrensene i arbeidsmiljøloven straff og kollektiv søksmålsrett 01 07 15 Arbeidsmiljøforskriftene på engelsk Arbeidstilsynet har oversatt arbeidsmiljøforskriftene til engelsk Alle de seks forskriftene kan du laste ned gratis fra www arbeidstilsynet no 01 07 15 Ny forskrift om utgangsstoffer for eksplosiver For å øke sikkerheten legges det nå begrensninger på 15 kjemikalier som kan bli brukt til framstilling av ulovlige eksplosiver Ny forskrift om håndtering av utgangsstoffer for eksplosiver trer i kraft 15 juni 2015 Alle ledd i omsetningskjeden og sluttbruker må iverksette rutiner og tiltak for å hindre at utgangsstoffer for eksplosiver kommer på avveie 23 06 15 Ingen nedgang i antall dødsulykker Hvert år dør mellom 40 og 50 mennesker på jobb Det er ingen nedgang i

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Nyheter/Nyheter-2015/?bransjeid=7976 (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Produksjon - øvrig industriproduksjon og møbelproduksjon - Regelhjelp.no
    børster blyanter mv Oversikt Utskrift og relaterte lenker Utskrift Skriv ut de viktigste kravene Skriv ut alle krav Regelverk Se alle lenker til regelverk for bransjen Oppgaveplikter Søk i brreg no Krav for virksomheter innen Produksjon øvrig industriproduksjon og møbelproduksjon Internkontroll Virksomheter skal ha internkontroll og arbeide systematisk for å sikre at regelverket følges Arbeidsmiljø Kravene til arbeidsgivers plikter før arbeidet starter krav til arbeidsplassen og lokaler utstyr og hvordan det brukes Brann og eksplosjonsvern Her finner du kravene som gjelder for brannfarlig eller trykksatt stoff farlige stoffer brannvern og transport av farlig gods El sikkerhet Her finner du kravene som gjelder for import markedsføring montering og bruk av elektrisk utstyr og elektriske lavspenningsanlegg Forurensning Krav for avfall miljøinformasjon helse og miljøfare kjemikalier og produkter og utslipp Miljø og helse Miljørettet helsevern handler om å fremme folkehelse trivsel og gode sosiale miljømessige forhold samt å søke å forebygge sykdom og skade Industrivern Virksomheter som driver industriell produksjon og som har 40 eller flere sysselsatte skal ha en egenberedskap et industrivern Produkter Kravene til produkter Krav for den som produserer importerer eller omsetter produkter Storulykker Virksomheter som oppbevarer farlige kjemikalier over nærmere angitte mengder skal arbeide systematisk for å forhindre at

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Finn-HMS-krav-til-din-bransje/Mobler-og-annen-industriproduksjon/?bransjeid=4558 (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Internkontroll - Regelhjelp.no
    utøver internkontroll Arbeidstakerne skal delta aktivt i dette arbeidet Hva skal du gjøre Du eller virksomheten må kjenne til de myndighetskravene som gjelder for virksomheten ha mål for HMS arbeidet i virksomheten kartlegge farer og problemer i virksomheten Hvor detaljert kartleggingen skal være avhenger av virksomhetenes art størrelse og risikoforhold Her kan du lese mer om risikovurdering innen HMS lage en plan med tiltak for å redusere risikoen for uakseptable farer og problemer Les mer om handlingsplan for å redusere risiko ha rutiner for å avdekke rette opp og forbygge overtredelser av krav i HMS lovgivningen Virksomheten må kunne vise til at mulige årsaker til de enkelte overtredelsene er kartlagt og at det er gjort tilstrekkelige tiltak for å hindre gjentagelse sørge for at arbeidstakerne har kunnskaper og ferdigheter som setter dem i stand til å utføre arbeidsoppgavene sine slik at alle relevante helse miljø og sikkerhetskrav overholdes arbeide systematisk med å sikre at internkontrollen fungerer som forutsatt Hva skal være dokumentert skriftlig Selve gjennomføringen av tiltakene er den viktigste delen av helse miljø og sikkerhetsarbeidet Deler av virksomhetens HMS arbeid skal være dokumentert skriftlig Det skal gå klart fram av dokumentasjonen når og hvordan ulike forhold kartlegges og kontrolleres og hvordan virksomheten forebygger avdekker og retter opp feil Det skal også være tydelig hvem som har ansvaret for alle ledd i sikringsarbeidet Virksomheten skal dokumentere skriftlig hvilke mål virksomheten har for helse miljø og sikkerhet hvordan virksomheten er organisert blant annet fordeling av ansvar og oppgaver innenfor HMS hvordan kartlegging av risiko er gjennomført brev rapporter måleresultater og lignende hva som skal gjøres når og av hvem for å fremme helse miljø og sikkerhet handlingsplan rutine for å oppdage forebygge og håndtere regelbrudd hvordan HMS rutinene gjennomgås for å sikre at de fungerer etter hensikten Hvor omfattende skal HMS arbeidet være Internkontrollen skal tilpasses virksomheten både når det gjelder omfang og innhold Små bedrifter med lite risikofylt aktivitet behøver ikke noe omfattende system Men det er viktig at du tenker gjennom alle ledd og tilpasser systemet til akkurat den virksomheten og de forholdene som er aktuell hos dere Dette er de viktigste trinnene i utviklingen av et system for å følge opp helse miljø og sikkerhet i bedriften Hvordan gå fram for å lage et system for internkontroll i din virksomhet Arbeidsgiver har ansvaret for HMS og skal sørge for at virksomheten innfører og utøver internkontroll Det er viktig at prosessen skjer i samarbeid med arbeidstakerne Sett mål for arbeidet med HMS i deres bedrift og skriv ned hvordan bedriften er organisert og hvem som har ansvaret for å følge opp HMS spørsmål Skaff dere internkontrollforskriften med veiledning Der står det mer om hvordan HMS arbeidet kan organiseres om regelverket rundt og myndighetene som forvalter det Se lenkene under Skaff oversikt over hvilke regelverkskrav som er aktuelle for virksomheten På Regelhjelp no finner du de viktigste kravene bransjene må forholde seg til på de områdene som er dekket av Regelhjelp no Velg din bransje og se hvilke krav som

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Emner-A---A-/Internkontroll/?focus=1&bransjeid=4558 (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Møbler og annen industriproduksjon - Storulykker - Regelhjelp.no
    spill og leker samt medisinsk og tannteknisk utstyr Videre omfattes annen industriproduksjon som produksjon av sikkerhets og verneutstyr koster og børster blyanter mv Storulykker Utskrift og relaterte lenker Utskrift Skriv ut de viktigste kravene Skriv ut alle krav Regelverk Se alle lenker til regelverk for storulykker for bransjen Storulykker Virksomheter som oppbevarer farlige kjemikalier over nærmere angitte mengder skal arbeide systematisk for å forhindre at det skjer storulykker De skal

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Felles-kravlister/Felles-kravlister---Storulykker/Mobler-og-annen-industriproduksjon---Storulykker/?bransjeid=4558 (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Viktigste krav til produksjon - øvrig industriproduksjon og møbelproduksjon - Regelhjelp.no
    hva som er høyeste tillatte eksponering når det også tas hensyn til dempningsvirkningen av hørselvern som benyttes Blir denne verdien overskredet må du som arbeidsgiver straks sette i verk tiltak for å redusere eksponeringen til under grenseverdien Plassering og oppstilling av arbeidsutstyr Som arbeidsgiver skal du sørge for at fundamenter og festeanordninger for arbeidsutstyr er slik at innretningen er stabil og ikke forårsaker unødig støy eller vibrasjoner Alle farene som kan oppstå i forbindelse med oppstilling og plassering må kartlegges fullstendig Hensikten er å sikre at arbeidsutstyr kan brukes uten fare for skade på liv og helse Arbeidssituasjonen skal være fullt forsvarlig for arbeidstakerne Arbeidsmiljø Annen industriproduksjon produksjon øvrig industriproduksjon og møbelproduksjon Organisering av arbeidet Bedriftshelsetjeneste Virksomheter i visse bransjer er pålagt å ha godkjent bedriftshelsetjeneste I øvrige virksomheter skal arbeidsgiver knytte til seg godkjent bedriftshelsetjeneste dersom risikoforholdene i virksomheten tilsier det Vurdering av risikoforhold skal foretas som ledd i gjennomføringen av det systematiske helse miljø og sikkerhetsarbeidet Tilleggsinformasjon for bransjen En rekke virksomheter som ligger under annen industriproduksjon er pålagt å være tilknyttet en bedriftshelsetjeneste som er godkjent av Arbeidstilsynet Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 13 1 gir en komplett oversikt over hvilke dette gjelder Bedriftshelsetjenesten skal bistå virksomheten i det forebyggende HMS arbeidet følge opp arbeidstakernes helse i forhold til arbeidssituasjonen og bidra til å skape trygge og sunne arbeidsforhold Bedriftshelsetjenesten skal ha en fri og uavhengig stilling i arbeidsmiljøspørsmål Krav til virksomheter som er pålagt bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste BHT Virksomheten må påse at bedriftshelsetjenesten er godkjent av Arbeidstilsynet Denne ordningen trådte i kraft 01 01 2010 Oversikt over godkjente bedriftshelsetjenester og mer informasjon om ordningen finner du på www arbeidstilsynet no bht Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for oppfølgning og kontroll av arbeidsmiljøet i egen virksomhet Her har den godkjente bedriftshelsetjenesten en viktig rolle som rådgiver og er et virkemiddel i det systematiske helse miljø og sikkerhetsarbeidet i virksomhetene Arbeidsgiver skal sørge for at den godkjente bedriftshelsetjenesten bistår arbeidsgiver arbeidstakerne arbeidsmiljøutvalg og verneombud med å skape sunne og trygge arbeidsforhold har en fri og uavhengig stilling og at tjenesten ikke er underlagt arbeidsgivers instruksjonsmyndighet i faglige spørsmål kan bistå med oppgavene i det omfang som er virksomhetens behov slik at man oppfyller forskriftens krav Den godkjente bedriftshelsetjenesten har ikke ansvar for arbeidsmiljøtilstanden i virksomheten Det har arbeidsgiver Personellet i den godkjente bedriftshelsetjenesten er rådgivere og kan i praksis bare rådgi virksomheten i det omfang virksomheten ber om råd Arbeidsutstyr Sertifisert sikkerhetsopplæring for bruk av arbeidsutstyr Om din virksomhet bruker visse typer arbeidsutstyr er det krav om sertifisert sikkerhetsopplæring ved bruk Kravet innebærer at arbeidstakeren har fått kunnskaper om oppbygging betjening bruksegenskaper bruksområde vedlikehold og kontroll av arbeidsutstyret Videre at disse kunnskapene er sertifisert Sertifisert sikkerhetsopplæring skal blant annet gis for følgende utstyr bro og traverskraner dersom bruken medfører fare for skade på liv og helse kraner med større kapasitet enn 2 tm montert på lastebil eller lastebilhenger Opplæring skal gis av virksomheter som er sertifisert til slik opplæring Dokumentert sikkerhetsopplæring Når du som arbeidsgiver risikovurderer et arbeidsutstyr og finner at dette må brukes med særlig forsiktighet må du påse at utstyret bare brukes av arbeidstakere som har dokumentert sikkerhetsopplæring Dokumentert sikkerhetsopplæring innebærer at arbeidstakeren har fått kunnskaper om arbeidsutstyrets oppbygging betjening bruksegenskaper bruksområde vedlikehold kontroll Disse kunnskapene må også kunne dokumenteres Eksempler på arbeidsutstyr som krever opplæring Dokumentert sikkerhetsopplæring skal gis dersom bruken av arbeidsutstyret medfører en stor risiko for skade Dette gjelder for eksempel arbeidsutstyr for hengende last bærbare kjedesager spikerpistoler boltpistoler hel eller halvautomatiske produksjons transport eller lagringssystemer presser kantpresser og maskiner betongsager høytrykkspyleutstyr krokløftere sveiseutstyr Listen er eksempler på aktuelt utstyr Det forutsettes at du som arbeidsgiver til enhver tid vurderer hvor farlig utstyret er med hensyn til skade Opplæring kan gis av arbeidsgiveren eller andre som er kompetent til det Opplæring i bruk av arbeidsutstyr Som arbeidsgiver skal du gi nødvendig opplæring og øvelse i sikker bruk av arbeidsutstyret Jo mer komplisert arbeidsutstyret er desto mer omfattende skal opplæringen være Som arbeidstaker skal du lære å beherske de farene som bruken av arbeidsutstyret kan medføre Kravet om opplæring øvelse og instruksjon gjelder også dem som har oppsyn med og leder arbeidet Avhengig av hvor farlig arbeidsutstyret anses å være deles sikkerhetsopplæringen inn i tre nivåer Nivå 1 Informasjon til arbeidstakere Som arbeidsgiver skal du sørge for at det blir gitt nødvendig informasjon om sikker bruk av det arbeidsutstyr som arbeidstakerne settes til å arbeide med Du skal særlig sørge for at arbeidstakerne får informasjon om bruken av arbeidsutstyr farer ved uregelmessigheter som kan oppstå de forholdsregler som må tas på bakgrunn av erfaringer med bruk av arbeidsutstyret Arbeidstakerne skal gjøres kjent med farer de er utsatt for ved bruk av arbeidsutstyret farer med årsak i arbeidsutstyr i nærheten farer som skyldes endring av arbeidsutstyr i nærheten Informasjon og instruks skal være forståelig for de berørte arbeidstakere Nivå 2 Dokumentert sikkerhetsopplæring For arbeidsutstyr som etter arbeidsgiverens risikovurdering krever særlig forsiktighet ved bruk skal arbeidstakeren få sikkerhetsopplæring Kravet innebærer at arbeidstakeren har fått praktisk og teoretisk opplæring slik at de har kunnskaper om oppbygging betjening bruksegenskaper bruksområde vedlikehold og kontroll av arbeidsutstyret Opplæringen skal dokumenteres skriftlig Sikkerhetsopplæringen kan gis av arbeidsgiveren eller annen kompetent person Med kompetent person menes en habil bruker av arbeidsutstyret som også kan det aktuelle pensum Dette gjelder for eksempel arbeidsutstyr for hengende last personløftere bærbare kjedesager spikerpistoler boltpistoler hel eller halvautomatiske produksjons transport eller lagringssystemer presser kantpresser og maskiner betongsager høytrykkspyleutstyr krokløftere sveiseutstyr Nivå 3 Sertifisert sikkerhetsopplæring For en del arbeidsutstyr som anses spesielt krevende å bruke kreves det at opplæringen gis av en virksomhet som er sertifisert for å gi sikkerhetsopplæring for det spesielle arbeidsutstyret For å kunne gi slik opplæring kreves det at opplæringsvirksomheten er sertifisert av et sertifiseringsorgan som er utpekt av Direktoratet for arbeidstilsynet Opplæringsvirksomheten sørger for at det blir utstedt kompetansebevis Dokumentert sikkerhetsopplæring skal gis som sertifisert sikkerhetsopplæring for følgende arbeidsutstyr bro og traverskraner dersom bruken medfører fare for skade på liv og helse tårnkraner mobilkraner portalkraner kraner med større kapasitet enn 2 tm montert på lastebil eller lastebilhenger løfte og stablevogner for gods med permanent førerplass på vognen masseforflyttingsmaskiner med større effekt enn 15 kW 20 4 hk Innhold i sikkerhetsopplæringen Opplæringen skal være både praktisk og teoretisk og gi kunnskap om oppbygging betjening bruksegenskaper bruksområde og sikker bruk vedlikehold og kontroll Arbeidsutstyrets bruksanvisning vil her være viktig Generelt kan man si at pensum er det samme for alle opplæringsnivåene Omfanget av pensumet blir større jo mer komplisert og krevende arbeidsutstyret er Sikkerhetsmessige tiltak og skriftlig arbeidsinstruks Hvis bruk av arbeidsutstyr kan medføre særlig fare for skade på liv og helse skal du som arbeidsgiver sørge for å treffe sikkerhetsmessige tiltak og utarbeide skriftlig arbeidsinstruks Kartlegg farer Kravet retter seg mot bruk av arbeidsutstyr der risikoen er høyere enn det som er vanlig Som arbeidsgiver må du foreta en kartlegging av alle farer som kan oppstå i forbindelse med oppstilling plassering og bruken av arbeidsutstyret på arbeidsplassen Velg egnet arbeidsutstyr Valget av egnet arbeidsutstyr må bygge på en samlet vurdering av arbeidsplassen hvilke arbeidsoperasjoner de ansatte skal utføre og hva de skal bruke utstyret til Som arbeidsgiver må du også vurdere utstyrets sikkerhet i seg selv og behovet for eventuelle tilpasninger av utstyret eller bruk av verneutstyr Bare arbeidstakere som har fått skriftlig arbeidsinstruks kan bruke arbeidsutstyret Fjern og reduser farer Som arbeidsgiver skal du forsikre deg om at farene forbundet med arbeidsutstyret er fjernet eller redusert så langt det er mulig Noen eksempler på tiltak for å fjerne eller reduserer farer verneinnretninger og utstyr instruks opplæring av arbeidstakeren når det gjelder å håndtere eventuelle farer vurdere andre forholdsregler Farlige temperaturer Deler av arbeidsutstyr med høy eller svært lav temperatur skal om nødvendig utstyres med vern for å unngå at arbeidstakere berører eller kommer for nær disse delene Det skal treffes tiltak for å fjerne enhver fare for skade ved berøring av eller opphold i nærheten av maskindeler eller materiale med høy eller meget lav temperatur Det skal vurderes om faren for at varme eller meget kalde stoffer kan slynges ut Er det fare for at det kan skje skal det treffes tiltak for å hindre det eller eventuelt ufarliggjøre utslyngingen En risikoanalyse vil avgjøre hvilket vern som er aktuelt i hvert enkelt tilfelle Merking av arbeidsutstyr Arbeidsutstyret skal merkjast med nødvendige åtvaringar og opplysningar for trygg bruk Ved merking skal det brukast anerkjende symbol eller tekst på norsk Dersom det er nødvendig skal det brukast eit anna språk som er forståeleg for arbeidstakarane Maskiner skal ha merking som er tydeleg og varig Innhald Merkinga skal innehalde desse opplysningane namn og adresse på produsenten CE merking i samsvar med krav serie eller typenemning eventuelt serienummer byggjeår Bruksrettleiingar er nødvendig Det skal vere tilgang til brukarmanualar eller bruksrettleiing for alt utstyr Rettleiinga skal innehalde same som for merkinga minus serienummeret sjå over kva maskina skal brukast til om beteningsplassar der operatøren skal utføre arbeid Bruksrettleiinga skal også innehalde instruks for trygg klargjering før bruk bruk handtering installasjon montering demontering justering vedlikehald ettersyn og reparasjon opplæring informasjon om viktige data som eventuelt kan monterast på maskina Informasjonen skal vere forståeleg for dei arbeidstakarane som skal bruke arbeidsutstyret Arbeidsutstyr generelt Som arbeidsgiver skal du påse at arbeidsutstyret som skal brukes er laget og innrettet slik at arbeidstakerne er vernet mot skader på liv og helse når de bruker det Det er krav til CE merking sikkerhetsmerking bruksanvisning og nødstopp Vurdering av fare ved valg og bruk av arbeidsutstyr Som arbeidsgiver må du ved valg av arbeidsutstyr vurdere om bruken av utstyret kan påføre arbeidstakerne helseskade Dette gjelder ikke bare ved normal bruk men også under arbeidsoppgaver i forbindelse med reparasjon og vedlikehold med mer Arbeidsgiveren må vurdere følgende ved valg og bruk av arbeidsutstyr arbeidsoppgaven arbeidsutstyret skal brukes til plassen der arbeidsutstyret skal brukes de arbeidsoperasjoner som skal utføres de forhold arbeidsutstyret skal brukes under arbeidsutstyrets innebygde sikkerhet Bruksområdet skal være angitt av produsenten Brukerveiledning må følges Hvis arbeidsutstyret tilpasses må du som arbeidsgiver forsikre deg om at det fortsatt er egnet for arbeidsoppgaven og kan brukes uten fare Tekniske krav CE merking Maskiner skal være CE merket CE merking er en bekreftelse fra produsent om at kravene i forskrift om maskiner med vedlegg er oppfylt Hvis maskinene omfattes av flere forskrifter som fastsetter krav om CE merking skal CE merkingen angi at maskinen oppfyller kravene i alle forskriftene Merking sikker bruk Arbeidsutstyr skal være merket med nødvendige advarsler og opplysninger for sikker bruk Ved merkingen skal det brukes anerkjente symboler eller tekst på norsk Hvis det er nødvendig skal det brukes et annet språk som er forståelig for arbeidstakerne Bruksanvisning på norsk Når maskinen leveres for å tas i bruk skal det følge med en oversettelse av bruksanvisningen til det eller de språk som brukes i det landet hvor maskinen skal brukes samt bruksanvisningen på originalspråket Produsenter og deres leverandører importører eller andre forhandlere av maskiner skal sørge for at det foreligger bruksanvisning på norsk som tilfredsstiller kravene i forskrift om maskiner vedlegg 1 punkt 1 7 4 Maskiner skal om nødvendig ha nødstopp Arbeidsutstyr skal om nødvendig være utstyrt med en nødstoppinnretning avhengig av de farer som er forbundet med arbeidsutstyret og hvor lang tid det normalt tar å stanse utstyret Det er nødvendig med nødstopp for å avverge truende situasjoner eller begrense virkningene av allerede oppståtte farlige situasjoner Nødstoppen skal være lett gjenkjennelig ha godt synlige og lett tilgjengelige betjeningsinnretninger Den skal stanse den farlige prosessen så raskt som mulig Det er viktig å kontrollere at nødstoppen virker på riktig måte Når nødstoppen har vært utløst skal stoppfunksjonen opprettholdes og nødstoppen skal bli i sperret stilling inntil den blir frigjort Frigjøring av nødstoppen skal ikke føre til at maskinen begynner å gå igjen men gjøre det mulig å starte maskinen på nytt Det skal heller ikke være mulig å sperre nødstoppen uten at stoppfunksjonen utløses Varslingsinnretningar på arbeidsutstyr Varslingsinnretningar på arbeidsutstyr skal vere klare eintydige og lette å forstå Fysiske grinder lysgrinder blinkande lys og varslingslyd er viktige innretningar som til kvar tid må vere i orden for å hindre at arbeidstakarar kjem inn i farlege soner under drift Det er viktig med ei grundig opplæring der tilsette blir forklart formålet med varslingsinnretningane Bevegelege maskindelar vern mot fare for skade på arbeidstakarar Arbeidsutstyr skal utstyrast med vern eller verneinnretningar for å hindre at brukarane blir skadde på grunn av fysisk kontakt med bevegelege delar av arbeidsutstyret Du må velje vernetiltak mot bevegelege maskindelar ut frå dei aktuelle faremomenta Døme på faremoment reimskiver tannhjul akslar skjereverktøy presser valsar Verneinnretningane skal anten vere fastmonterte eller bevegelege Verneinnretninga skal vere robust og solid ikkje gi årsak til nye farar ikkje vere lett å flytte eller setje ut av funksjon vere plassert i tilstrekkeleg avstand frå faresona ikkje hindre oversikta over produksjonsprosessen ikkje hindre nødvendig arbeid slik som montering skifting av delar og vedlikehald I tillegg skal verneinnretningane vere utforma og innpassa i styresystemet slik at bevegelege delar ikkje kan setjast i bevegelse medan dei er innanfor rekkjevidde for operatøren den utsette personen ikkje kan nå inn til dei bevegelege delane når dei er sette i bevegelse dei berre kan stillast inn ved ei bevisst handling som bruk av verktøy nøkkel osv bevegelege delar ikkje kan setjast i bevegelse eller stansar dersom ein del av vernet ikkje er på plass eller sviktar Fare fra gjenstander som faller eller slynges ut Arbeidsutstyr som medfører fare for fallende gjenstander eller utslyngning av deler skal være utstyrt med egnede sikkerhetsinnretninger som gir vern mot den fare det gjelder Det skal treffes tiltak for å forebygge uhell på grunn av gjenstander som faller eller slynges ut Start og stopp av arbeidsutstyr Arbeidsutstyr skal bare kunne startes ved en tilsiktet bruk av en betjeningsinnretning som er beregnet for det Arbeidsutstyr skal være utstyrt med en betjeningsinnretning som gjør det mulig å foreta en fullstendig og sikker stans Kravet til startfunksjonen gjelder også når maskinen skal startes på ny etter stans ved vesentlige endringer i driftsforholdene for eksempel fart eller trykk På hver betjeningsplass skal det være en betjeningsinnretning til å stanse maskinen eller deler av den Energitilførselen skal brytes Stoppfunksjonen skal overstyre startfunksjonen Alminnelige plikter for arbeidsgiver Som arbeidsgiver skal du påse at arbeidsutstyr som skal brukes er konstruert og innrettet slik at arbeidstakeren er vernet mot skader på liv og helse når utstyret brukes Arbeidsutstyr Med arbeidsutstyr menes tekniske innretninger og enhver annen gjenstand som nyttes ved fremstilling av et produkt eller ved utførelsen av arbeid Dette betyr alle typer maskiner verktøy og hjelpemidler Begrepet omfatter blant annet verktøy i verktøykassen enkeltmaskiner som sirkelsager og løfteutstyr motorkjøretøy Følgende er ikke arbeidsutstyr kjemikalier byggverk for eksempel vegger trapper tak Bruk av arbeidsutstyr Med bruk av arbeidsutstyr menes arbeidsoperasjoner som igangsetting stans montering demontering transport bruk overvåking ettersyn reparasjon veldikehold pass og renhold Valg av arbeidsutstyr Valget av egnet arbeidsutstyr må bygge på en samlet vurdering av arbeidsplassen de arbeidsoperasjoner som utføres og hva utstyret skal benyttes til Som arbeidsgiver må du også vurdere utstyrets sikkerhet i seg selv og vurdere eventuelle tilpasninger av utstyret eller bruk av verneutstyr Vurder dette helt konkret ut fra den enkelte arbeidsoppgaven Dette gjelder også ved vedlikehold inspeksjoner med mer Vurderinger av risiko etter internkontrollforskriften er sentral ved valg av arbeidsutstyr Bruk av arbeidsutstyr Som arbeidsgiver har du ansvar for at arbeidsutstyret som stilles til rådighet for arbeidstakerne egner seg for det arbeidet de skal utføre Som arbeidsgiver skal du sette i gang tiltak for å fjerne farer forbundet med varme kulde støv eksos kjemikalier og lignende Velg riktig utstyr Velger du riktig arbeidsutstyr kan du fjerne eller redusere mange farer for skade på liv og helse Tre hensyn er viktig å ta når du skal velge arbeidsutstyr arbeidsutstyrets innebygde sikkerhet plassen hvor utstyret skal brukes arbeidsoppgaven det skal brukes til Arbeidsgivers ansvar Som arbeidsgiver må du påse at arbeidsutstyr som skal brukes er laget og innrettet slik at arbeidstakerne er vernet mot skader på liv og helse når de bruker utstyret Dette gjelder både ulykker belastningslidelser og påvirkninger som kan føre til helseskader over tid I enkelte tilfeller er det ikke mulig å verne seg mot skader ved bruk av arbeidsutstyr Som arbeidsgiver er du forpliktet til å begrense farene mest mulig Hvis bruk av arbeidsutstyr kan medføre særlig fare for skade på liv og helse skal du som arbeidsgiver sørge for skriftlig arbeidsinstruks og treffe de nødvendige tiltak Dette gjelder bruk av arbeidsutstyr der risikoen er høyere enn ved normal bruk Endring i bruk av arbeidsutstyr Som arbeidsgiver har du ansvar for at arbeidsutstyr ikke utsettes for endringer som kan medføre at utstyret benyttes til andre arbeider enn forutsatt eller at det påføres større eller andre belastninger enn forutsatt Bruksanvisning fra produsent eller leverandør skal alltid følge med og denne skal alltid følges I bruksanvisningen må det fremgå klart og tydelig hvordan arbeidsutstyret eller den tekniske innretningen skal benyttes Hvis endringer gjøres vil ikke bruksanvisningen gjelde Arbeidsutstyr er spesielt laget og utformet og har styrken kun til det som utstyret er ment å bli brukt til Alle endringer som medfører at det blir et annet produkt krever derfor egne tester og egen bruksanvisning Misbruk eller feilbruk er arbeidsgiverens ansvar Reparasjoner ombygging og vedlikehold av arbeidsutstyr Som arbeidsgiver har du ansvar for at reparasjoner ombygging og vedlikehold av arbeidsutstyr bare utføres av spesielt utvalgte arbeidstakere som har fått nødvendig spesialopplæring til å utføre slikt arbeid Arbeidsutstyr skal ikke tas i bruk dersom feilen slitasjen eller skaden kan medføre fare ved bruk Arbeidsinstruks fra arbeidsgiver Reparasjoner ombygninger og modifikasjoner skal utføres av person som har dette som en del av sine arbeidsoppgaver De skal ha skriftlig arbeidsinstruks relevant instruksjon og øvelse i arbeidene som skal utføres Hvis arbeidene uføres ute på en anleggsplass må arbeidsgiveren ta hensyn til dette ved å stille nødvendige hjelpemidler til rådighet Det skal fremgå av arbeidsinstruksen hvordan arbeidet skal utføres Opplæring i vedlikehold All opplæring i bruk av arbeidsutstyr skal også omfatte opplæring i nødvendig vedlikehold Hvis vedlikehold medfører særlig fare skal du som arbeidsgiver sørge for å utarbeide en skriftlig arbeidsinstruks samt å treffe nødvendige tiltak Slike tiltak kan som for eksempel være verneinnretninger mot gjenværende farer Fast installert utstyr til løfting og flytting Fast installert utstyr til løfting av last skal ha nødvendig styrke til å tåle de belastninger som det kan bli utsatt for og for å ivareta utstyrets stabilitet Det samme gjelder for utstyrets oppheng og forankring Arbeidsutstyr til løfting av last skal være merket med den største arbeidsbelastning og eventuelt merkeplate som angir største arbeidsbelastning for hver enkelt løfteposisjon forbud mot personløft når arbeidsutstyret ikke er beregnet for det Arbeidsutstyr til løfting eller flytting av arbeidstakere skal være laget slik at innretningene hindrer plattformen og lignende å falle ned arbeidstakeren selv ikke kan falle ned fra plattformen arbeidstakeren ikke kan knuses klemmes fast eller støtes særlig på grunn av utilsiktet kontakt med gjenstander arbeidstakeren ikke utsettes for fare og kan frigjøres fra plattformen i tilfelle utilsiktet driftsstans Dersom innretningene nevnt under første punkt ikke gir tilstrekkelig sikkerhet på grunn av arbeidsstedets beskaffenhet og høydeforskjeller skal plattformen sikres ved at det monteres et ekstra tau med forhøyet sikkerhetsfaktor Tauet skal kontrolleres før hver bruk Personlig verneutstyr Verneutstyr for arbeidstakarar ved høgtrykksspyling Som arbeidsgivar skal du påby arbeidstakarane å bruke formålstenleg personleg verneutstyr til vern av auge hender og kropp i tillegg til sklisikkert fottøy når anlegg for høgtrykksspyling er i bruk Når arbeidstilhøva krev det skal du også påby dei å bruke anna nødvendig verneutstyr Mange av arbeidsoperasjonane med høgtrykksvæskestråling gir stor risiko for skade Nokre døme på vern er hjelm PVC jakke og bukse sklisikre vernesko og støvlar andedrettsvern og friskluftmaske hørselsvern hanskar ansiktsvern Nokre døme på risikosituasjonar Returvæske frå bearbeidde overflater kan innehalde losna partiklar mellom anna sand Særleg ved lengre tids arbeid kan støy utgjere ein risiko Væskestrålen kan gi kuttskadar Tilsetjingsstoff som er sterkt basiske eller sure mellom anna kjemiske stoff kan gi allergi eksem eller annan hudsjukdom Personlig verneutstyr for arbeidstakere Som arbeidsgiver skal du til enhver tid vurdere farene for skade på liv og helse og behovet for personlig verneutstyr Personlig verneutstyr skal være CE merket Arbeidsgiver skal først vurdere om farer ved arbeidsoppgavene kan fjernes isoleres eller avskjermes ved hjelp av tekniske installasjoner ved å utføre arbeidet på en annen måte eller ved å ta i bruk arbeidsutstyr velge annet arbeidsutstyr Hvis det fremdeles medfører en helsemessig fare å utføre arbeid etter at tiltak er iverksatt skal arbeidstaker benytte personlig verneutstyr for å fjerne gjenværende fare Kan ikke erstatte vernetiltak Personlig verneutstyr er ikke noen fullgod erstatning for andre vernetiltak og må ikke oppfattes som en permanent løsning på et arbeidsmiljøproblem Det vil imidlertid som tillegg til andre forholdsregler og som ekstrasikring være nødvendig i mange tilfeller Behov avgjør hvilket utstyr Innkjøp av riktig personlig verneutstyr er viktig men først må du som arbeidsgiver kartlegge hvilke spesielle krav det må oppfylle i din virksomhet Deretter kan tilbud innhentes fra anerkjente og kompetente produsenter eller forhandlere Virksomhetens arbeidstakere har plikt til å bruke påbudt verneutstyr Eget regelverk Det finnes et eget regelverk Forskrift om konstruksjon utforming og produksjon av personlig verneutstyr best nr 523 som gjelder for produsenter importører og forhandlere av personlig verneutstyr Du må forsikre deg om at leverandøren er kjent med det og at verneutstyret er CE merket Det skal følge med bruksanvisning på norsk Denne skal være tilgjengelig for arbeidstakerne Arbeidstakerne har plikt til å bruke påbudt verneutstyr Kjemikalier Sikkerhetsdatablad for farlige kjemikalier Alle som leverer farlige kjemikalier skal informere om stoffenes egenskaper og anbefale hvordan brukerne kan beskytte seg selv og miljøet Et sikkerhetsdatablad skal gi viktig informasjon om kjemikalier slik at brukerne kan beskytte seg selv og miljøet Om din virksomhet fremstiller importerer eller omsetter farlige kjemikalier til yrkesmessig bruk har dere plikt til å utarbeide og legge ved sikkerhetsdatablad ved første gangs levering av kjemikaliet og ved senere endringer av databladet Dette gjelder kjemikalier som kan medføre helsefare for dem som bruker kjemikaliene fare for brann eller eksplosjon eller fare for ytre miljø Sikkerhetsdatabladet skal være skrevet på norsk Det kan leveres elektronisk eller på papir Les mer om sikkerhetsdatablad hos miljødirektoratet Krav til deg som arbeidsgiver Arbeidsgiver skal påse at sikkerhetsdatabladene for alle farlige kjemikalier som benyttes er samlet i virksomhetens stoffkartotek Se krav stoffkartotek for helsefarlige stoffer i virksomheter Som arbeidsgiver skal du utarbeide informasjonsblad for helsefarlige kjemikalier som det ikke er krav om å ha sikkerhetsdatablad for Oppbevaring av kjemikalier Kjemikalier skal oppbevares og lagres forsvarlig Beholdere med kjemikalier bør holdes lukket slik at det ikke blir avdunsting til omgivelsene Kravene til oppbevaring av kjemikalier omfatter også kjemisk avfall Lagerrom og lagerskap Du bør ikke oppbevare større mengder kjemikalier i arbeidslokalene enn dagsbehovet Det bør derfor være lagerrom eller lagerskap for kjemikalier ved virksomheten Lagerrommet bør være mekanisk ventilert for å hindre spreiing til andre lokaler I lagerrommet bør det bare utføres arbeid som har tilknytning til lagerhold Arbeidsgiver må sørge for at spesielle behov for emballering mengdebegrensninger avlåsing med mer blir vurdert og ivaretatt Eventuelle farer ved samlagring av kjemikalier må også vurderes Kjemikalier som lagres utendørs bør beskyttes mot nedbør og mot uvedkommende Noen aktuelle spørsmål Er sikkerhetsdatabladets punkt 7 vurdert Trenger virksomheten eget lagerrom Består emballasje og hyller av egnet materiale Er det tatt hensyn til reaksjoner giftighet og brann eksplosjonsfare ved samlagring av ulike kjemikalier Bør kjemikaliene i virksomheten oppbevares innelåst Er kjemikalier som lagres utendørs avlåst for uvedkommende Arbeid med isocyanater Ved arbeid som frigjør isocyanater til arbeidsatmosfæren må du som arbeidsgiver sørge for at arbeidstakerne får egnet åndedrettsvern dersom effektiv ventilasjon ikke er mulig Ved sprøyting med kjemikalier som inneholder isocyanater skal det benyttes åndedrettsvern med frisklufttilførsel Ved arbeid med kjemikalier som inneholder isocyanater skal arbeidstaker også være beskyttet mot hudeksponering Måling av forureiningar i arbeidsatmosfæren Dersom du som arbeidsgivar ikkje kan dokumentere at forureiningar frå kjemikaliar i arbeidsatmosfæren er på eit fullt forsvarleg nivå skal du gjennomføre målingar Når du som arbeidsgivar skal vurdere faren for helsa og tryggleiken til arbeidstakarane i samband med bruk av kjemikaliar må du også vurdere eksponeringa for forureiningar i arbeidsatmosfæren Dette kan gjerast ved å utføre målingar eller vurdere tidlegare utførte målingar og annan informasjon som verkar inn på eksponeringa Slik informasjon kan til dømes vere kor flyktig kjemikalien er temperatur effekt av prosesstilpassa avsug nærleik til og opphaldstid ved forureiningskjelde med meir Målingar og analysar er kostbart Det er difor viktig at arbeidsgivaren har gjort ei grundig vurdering før gjennomføringa av målingane Arbeidstilsynet har utarbeidd ei rettleiing Måleresultata skal vurderast mot Arbeidstilsynet si rettleiing om administrative normer for forureining i arbeidsatmosfæren Administrative normer angir den høgaste akseptable mengda av ei forureining som kan pustast inn Involver bedriftshelsetenesta For at både vurdering av eksponering og eventuelle målingar skal kunne gi eit riktig bilete av arbeidsmiljøet må den som utfører oppgåvene ha nødvendig kunnskap Arbeidsgivaren bør få hjelp av nokon i bedriftshelsetenesta som har kompetanse om kjemisk helsefare Krav om dokumentasjon Det må dokumenterast at resultata av målinga er representative for dei eksponerte arbeidstakarane Termisk sprøyting ventilasjon og verneutstyr Ved termisk sprøyting er den store støvproduksjonen et vesentlig problem Det må brukes hensiktsmessig personlig verneutstyr som gir tilstrekkelig beskyttelse Ventilasjon avsug må tilpasses Med termisk sprøyting menes en overflatebehandling der et materiale smeltes på et annet grunnmateriale eller hvor grunnmateriale varmes opp og et pulver sprøytes på I forbindelse med lysbuesprøyting er det aluminium som bidrar mest til forurensningen Andre metoder gir risiko for eksponering for nikkel krom jern mangan kobolt molybden og andre metallforbindelser avhengig av sammensetningen på pulveret eller tråden Personlig verneutstyr Bruk hensiktsmessig personlig verneutstyr som gir tilstrekkelig beskyttelse avhengig av om operatøren blir utsatt for for eksempel røyk støv eller gasser Ta hensyn til hvilket kjemikalie som blir brukt Målinger er nødvendig for å bestemme konsentrasjonen av forurensningen Ventilasjon og avsug Mekanisk ventilasjon omfatter både tilførsel og avsug Bruk prosessavsug punktavsug og åndedrettsvern med friskluftstilførsel innendørs der det er praktisk mulig for å redusere eksponeringen Ved arbeid utendørs kan punktavsug utelates dersom forholdene er slik at operatøren ikke blir utsatt for vesentlig eksponering fra prosessen Arbeid med avfetting og rensing av metall Metall må avfettes renses før det kan overflatebehandles Før du påfører lakk eller annet overflatebelegg for eksempel ved termisk sprøyting og galvanisering må du rense eller avfette overflaten Du kan benytte mekaniske metoder som blåsing for eksempel sandblåsing Støveksponering må unngås kjemiske metoder som bruk av løsemidler eller alkaliske avfettingsmidler som inneholder mindre eller ingen løsemidler I tillegg til løsemidler kan sprøytetåken inneholde fyllmidler og pigmenter som kan være helseskadelige Viktig ved avfetting Ved avfetting bør du sørge for å beskytte øynene og hud mot sprut unngå innånding av løsemiddeldamp bruke punktavsug over avfettingen Avfettingsmidler som inneholder syre kan utvikle knallgass eller hydrogengass som kan være eksplosiv Industrilakkering vern av arbeidstakere Industrilakkering bør utføres atskilt fra annen virksomhet Arbeidstakere som ikke direkte arbeider med påføring skal skjermes mot eksponering Med industrilakkering menes sprøytelakkering lavtrykkssprøyting og høytrykkssprøyting lavere løsemiddeleksponering dypplakkering lakkteppemaskin Avgrens arbeidsområdet Alle typer lakkering bør foregå i en avgrenset sone med god utlufting Bruk av punktavsug og åndedrettsvern kan være nødvendig Er lakken tilsatt isocyanatbaserte produkter som herder skal lakkeringen helst foregå i eget rom med tilpasset ventilasjon Verneutstyr nødvendig Personlig verneutstyr som riktige klær øyevern og åndedrettsvern er nødvendig Tørking av lakkert gods Godset plasseres i en avdunstingssone før plassering i tørkeovn eller tørkerom Sonen bør ha avsug Plasseringen av den og kapasiteten på avsuget bør være slik at ikke operatøren blir utsatt for løsemidler som fordamper Ved behov for åndedrettsvern bruk friskluftsmaske Blanding av lakk og rengjøring av utstyr For å hindre at løsemidler og andre forurensninger spres til arbeidsatmosfæren bør all blanding av lakk samt rengjøring av for eksempel sprøyteutstyr utføres på eget rom eller blandeplass hvor det er god ventilasjon På blandeplassen bør det være installert avtrekkskap eller boks Kjemikalier som er helseskadelige vern av arbeidstaker Hvis det er fare for arbeidstakernes helse og sikkerhet på grunn av kjemikalier må du som arbeidsgiver gjennomføre tiltak for å fjerne eller redusere risiko til et forsvarlig nivå Tiltakene skal forebygge eksponering både fra planlagte arbeidsaktiviteter og eventuelle uhell Dette gjelder også arbeidsaktiviteter som reparasjon vedlikehold og renhold Søk bistand hos bedriftshelsetjenesten Som arbeidsgiver bør du få bistand hos noen i bedriftshelsetjenesten som har kompetanse om kjemisk helsefare når du skal utarbeide tiltak Tiltakene bør prioriteres i følgende rekkefølge organisere og tilrettelegge arbeidet for arbeidstakerne kartlegge og risikovurdere gi nødvendig informasjon og opplæring redusere bruk av kjemikalier og erstatte farlige kjemikalier med uheldige egenskaper etablere rutiner for kontroll og vedlikehold av maskiner utstyr bygge inn avskjerme prosesser som medfører eksponering for kjemikalier ventilasjon herunder prosesstilpasset avsug tildele og bruke personlig verneutstyr Merking av farlege kjemikaliar kva plikter arbeidsgivaren har Arbeidsgivaren skal sørgje for at behaldarar og emballasje for farlege kjemikaliar er merkte på norsk med namnet på kjemikalien faresymbol og åtvaringssetningar Produsent importør og omsetjar I utgangspunktet er det den som produserer importerer og eller omset farlege kjemikaliar til bruk i yrke som skal sørgje for at kjemikaliane er merkte på norsk med namnet på kjemikalien faresymbol og åtvaringssetningar Pliktane til arbeidsgivaren Likevel har arbeidsgivaren ei sjølvstendig plikt til å merkje behaldarar og emballasje for farlege kjemikaliar Når ein kjemikalie er kommen inn i verksemda er det arbeidsgivaren som har ansvaret for at merkinga er forsvarleg Som arbeidsgivar må du også sørgje for at merkinga følgjer kjemikalien dersom han blir overført til annan emballasje eller behaldar Stoffkartotek for helsefarlige stoffer i virksomheter Som arbeidsgiver skal du påse at sikkerhetsdatablad for alle farlige kjemikalier som benyttes er samlet i virksomhetens stoffkartotek Før helsefarlige stoffer fremstilles pakkes brukes eller oppbevares i virksomheten skal arbeidsgiveren opprette stoffkartotek for disse stoffene Sikkerhetsdatabladene skal være på norsk Et sikkerhetsdatablad skal inneholde 16 rubrikker med informasjon om farlige egenskaper ved kjemikaliet og anbefalte vernetiltak Informasjonen skal gjøre det mulig å sette i gang nødvendige tiltak for å ivareta helse og sikkerhet på arbeidsplassen sikre trygg håndtering lagring og avhending av kjemikaliene Stoffkartoteket skal til enhver tid være oppdatert Det skal også være lett tilgjengelig for arbeidstakerne der arbeidsoperasjonen utføres Stoffkartoteket skal omfatte de helsefarlige stoffene som til enhver tid håndteres i virksomheten Det skal også opprettes stoffkartotek for helsefarlige stoffer som dannes under forskjellige prosesser i virksomheten Arbeidstakerne skal få opplæring slik at de kjenner innholdet i et sikkerhetsdatablad og blir i stand til å finne de opplysninger de trenger i stoffkartoteket Arbeidsgivers plikter Som arbeidsgiver skal du utarbeide informasjonsblad for helsefarlige kjemikalier som det ikke er krav om å ha sikkerhetsdatablad for Liste over hva informasjonsbladet skal inneholde fremgår av forskrift om utførelse av arbeid kapittel 2 Register over arbeidstakere Som arbeidsgiver skal du føre register over arbeidstakerne hvis risikovurderingen viser at de er eller kan bli eksponert for kreftfremkallende eller arvestoffskadelige kjemikalier og dersom de arbeider med bly og blyforbindelser Registeret skal inneholde arbeidstakernes navn fødselsnummer stilling og arbeidssted hvilke farlige kjemikalier arbeidstakerne eksponeres for og hvordan hvilke konsentrasjoner tidspunkt og varighet av eksponeringen Registeret skal være tilgjengelig for verne og helsepersonale verneombud medlemmer av arbeidsmiljøutvalget og andre personer som skal ivareta sikkerheten på arbeidsplassen Opplysningene skal oppbevares i minst 60 år Årsaken til at opplysningene om den enkelte arbeidstakeren skal oppbevares i 60 år etter at eksponeringen er opphørt er at det skal være mulig i hele en arbeidstakers levetid å finne frem til om vedkommende har vært utsatt for kreftfremkallende eller arvestoffskadelige kjemikalier en eller annen gang i sitt yrkesaktive liv Kreftframkallande kjemikaliar i arbeidsmiljøet Dersom verksemda bruker kjemikaliar som kan vere kreftframkallande og tilsette kan vere utsette for kreftframkallande forureiningar må særlege føresegner følgjast Skal erstatte kreftframkallande kjemikaliar Arbeidsgivaren skal sørgje for å erstatte kreftframkallande kjemikaliar dersom det er teknisk mogleg Viss ikkje skal det så langt som mogleg nyttast lukka system for kjemikaliane Eksponeringa skal alltid haldast så låg som mogleg og vere på eit fullt forsvarleg nivå Nødvendig med tiltak Når arbeidstakarane kan vere utsette for kreftframkallande kjemikaliar må arbeidsgivaren setje i verk tiltak for å sikre at arbeidstakarane ikkje et og drikk i arbeidslokale som kan vere forureina med kreftframkallande kjemikaliar arbeidstakarane får tildelt formålstenleg arbeidstøy i tillegg til nødvendig personleg verneutstyr arbeidstøy blir oppbevart åtskilt frå privat tøy arbeidstøy blir vaska og ikkje teke med heim det er høve til å vaske seg i eller i like i nærleiken av arbeidslokalet Avfall skal behandlast forsvarleg Avfall som inneheld kreftframkallande kjemikaliar skal samlast i lukka behaldarar som er tydeleg merkte Gravide skal ikkje eksponerast Gravide arbeidstakarar skal ikkje utsetjast for kreftframkallande kjemikaliar Det kan vere aktuelt med omplassering til anna arbeid Bedriftshelsetenesta kan vurdere risiko og eventuelt leggje til rette arbeidet for den gravide Om verksemda ikkje er knytt til BHT bør det søkjast hjelp hos personar som kan vurdere risiko og eventuelt leggje til rette arbeidet for den gravide Helseundersøking dersom nokon er eksponert Dersom arbeidstakarane blir utsette for kreftframkallande kjemikaliar på ein slik måte at det kan føre til helseskade på lang sikt skal arbeidsgivaren sørgje for at arbeidstakarane går igjennom ei eigna helseundersøking Nødhjelpsutstyr på arbeidsplassen Det skal vere tilgang til nødvendig nødhjelpsutstyr på arbeidsplassen På arbeidsplassar der arbeidstakarane bruker kjemikaliar skal de plassere utstyret i nærleiken av brukarstaden for desse kjemikaliane Verksemda må velje nødhjelpsutstyr ut frå kva kjemikaliar de nyttar på arbeidsplassen og aktivitetane i verksemda Nødhjelpsutstyret må vere plassert lett tilgjengeleg og vere kjent for alle arbeidstakarar som kan få bruk for det Opplæring i arbeid med kjemikalier Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne får opplæring om kjemikalier som forekommer på arbeidsplassen bruk av stoffkartoteket riktig håndtering av kjemikaliene og nødvendige vernetiltak God informasjon og opplæring er et av de aller viktigste tiltakene for å hindre ulykker og forebygge sykdommer Som arbeidsgiver skal du sørge for opplæring ved ansettelse og deretter med jevne mellomrom særlig når det skjer endringer i arbeidet Virksomhet som ikke sysselsetter arbeidstakere skal innhente tilsvarende informasjon Samarbeid med bedriftshelsetjenesten og leverandører Det er særlig aktuelt å samarbeide om opplæring med bedriftshelsetjenesten leverandører av kjemiske produkter personlig verneutstyr arbeidsutstyr ventilasjonsanlegg mm Opplæringen skal omfatte informasjon om farlige kjemikalier som forekommer på arbeidsplassen og hvilken risiko de utgjør for arbeidstakernes helse og sikkerhet opplæring i bruk av stoffkartoteket og spesielt temaer som helsefare eksponeringskontroll og vernetiltak riktig bruk av arbeidsutstyret som anvendes nødvendige vernetiltak for sikker utførelse av arbeidet Dette skal omfatte tiltak som gjelder for å beskytte arbeidstakeren selv f eks personlig verneutstyr og hygiene Det skal også omfatte eventuelle tiltak som må iverksettes for å verne andre arbeidstakere på arbeidsplassen håndtering av driftsforstyrrelser og nødsituasjoner som kan oppstå Galvanisering arbeidsmiljøtiltak Ved galvanisering blir det håndtert spesielt mange helsefarlige stoffer og som arbeidsgiver må du iverksette nødvendige tiltak Galvanisering er metallbelegging ved elektrolyse I prosessen håndteres spesielt mange helsefarlige stoffer for eksempel cyanider Viktige tiltak innebygging ventilasjon merking av kar og rør oppsamlingsmuligheter ved lekkasje riktig type verneutstyr Inneklima og luftkvalitet Drift og vedlikehold av ventilasjonsanlegg Som arbeidsgiver må du drifte og vedlikeholde ventilasjonsanlegget slik at dette virker som det skal For å sikre at luftkvaliteten i arbeidslokalene er fullt forsvarlig er det avgjørende at ventilasjonsanlegget og eventuelle prosessavsug virker som det skal Ventilasjon vil også bidra til tilfredsstillende lufttemperatur i lokalene Krav til kontroll og vedlikehold Som arbeidsgiver må du sørge for riktig drift av tekniske anlegg tilpasning til endrede behov og regelmessig kontroll og vedlikehold av installasjoner Krav til kompetanse og opplæring Ansvarlige for drift og vedlikehold må ha nødvendig kompetanse og opplæring Temperatur i arbeidslokalet Arbeidslokalene skal ha tilfredsstillende temperatur Som arbeidsgiver må du sette i verk tiltak hvis de ansatte har plager under normale arbeidsforhold Anbefalt temperatur i arbeidslokalene avhenger av arbeidstakernes aktivitetsnivå Arbeidsmiljøloven eller forskrifter inneholder ingen faste temperaturgrenser Det anbefales at temperaturen holdes under 22 C ved fysisk lett innearbeid i perioder med oppvarmingsbehov Temperatur under 19 C eller over 26 C skal unngås Aktuelle tiltak ved varmebelastning kan være solavskjerming utvendig avskjerming gir best virkning ventilasjon som virker flytting av varmeavgivende utstyr isolering av varme flater kjøleanlegg Tilsvarende må du som arbeidsgiver iverksette tiltak dersom arbeidstakerne er utsatt for kuldeproblemer og trekk for eksempel fra åpne dører og porter Aktuelle tiltak ved kuldeproblemer kan være Tetting av vinduer og dører Sluser mot

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Skriv-ut-krav/?printmode=true&printlong=true&bransjeid=4558 (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Alle krav til produksjon - øvrig industriproduksjon og møbelproduksjon - Regelhjelp.no
    og annan informasjon som verkar inn på eksponeringa Slik informasjon kan til dømes vere kor flyktig kjemikalien er temperatur effekt av prosesstilpassa avsug nærleik til og opphaldstid ved forureiningskjelde med meir Målingar og analysar er kostbart Det er difor viktig at arbeidsgivaren har gjort ei grundig vurdering før gjennomføringa av målingane Arbeidstilsynet har utarbeidd ei rettleiing Måleresultata skal vurderast mot Arbeidstilsynet si rettleiing om administrative normer for forureining i arbeidsatmosfæren Administrative normer angir den høgaste akseptable mengda av ei forureining som kan pustast inn Involver bedriftshelsetenesta For at både vurdering av eksponering og eventuelle målingar skal kunne gi eit riktig bilete av arbeidsmiljøet må den som utfører oppgåvene ha nødvendig kunnskap Arbeidsgivaren bør få hjelp av nokon i bedriftshelsetenesta som har kompetanse om kjemisk helsefare Krav om dokumentasjon Det må dokumenterast at resultata av målinga er representative for dei eksponerte arbeidstakarane Støv fra harde tresorter i arbeidsatmosfæren grenseverdier Som arbeidsgiver skal du sørge for at grenseverdien for støv fra harde tresorter ikke overskrides Med harde tresorter menes løvtrær som for eksempel eik bøk ask og tropiske tresorter som mahogni og teak Som arbeidsgiver er du ansvarlig for at trestøv i atmosfæren er forsvarlig dvs innenfor grenseverdien Som arbeidsgiver skal du foreta målinger ved manglende dokumentasjon på foretatte målinger ved produksjonsendringer som kan øke ansattes eksponering for farlig trestøv Grenseverdien for trestøv gjelder den delen av trestøvet som kan innåndes Dersom støv fra harde tresorter blandes med annet trestøv skal grenseverdien gjelde for alt trestøv som finnes i blandingen Vi har følgende grenseverdi 1 mg kbm med referanseperiode på åtte timer Ved overskridelse av grenseverdien skal arbeidsgiveren søke etter årsaken og iverksette nødvendige tiltak for å redusere eller fjerne risikoen for skade De ansatte skal straks informeres og tas med på råd og veiledning Arbeid med isocyanater Ved arbeid som frigjør isocyanater til arbeidsatmosfæren må du som arbeidsgiver sørge for at arbeidstakerne får egnet åndedrettsvern dersom effektiv ventilasjon ikke er mulig Ved sprøyting med kjemikalier som inneholder isocyanater skal det benyttes åndedrettsvern med frisklufttilførsel Ved arbeid med kjemikalier som inneholder isocyanater skal arbeidstaker også være beskyttet mot hudeksponering Inneklima og luftkvalitet Tiltak i samband med oppstilling bruk og plassering av maskiner Som arbeidsgivar skal du setje i verk tiltak for å fjerne farar ved varme kulde stråling elektrisitet støv røyk gass damp oljeprodukt kjemikaliar biologiske faktorar eksplosiv med vidare Før maskiner blir stilte opp plasserte og tekne i bruk må alle farar kartleggjast og ein risikoanalyse utarbeidast Døme på faremoment utvikling av varme oppheting som følgje av varmgang i lager blokkerte transportlager varmgang i elektrisk motor feil ved termostat eller kjølegang brot i hydrauliske eller pneumatiske slangar eksplosjonar på grunn av varmepåverknad kjemikaliar som tek fyr og organisk støv støveksplosjonar dårleg ventilasjon kulde eller trekk knytt til avsug festeinnretningar for stasjonære maskiner materiale som blir slyngde ut frå utstyr til dømes metallspon Maskiner skal vere konstruerte bygde og utstyrte slik at ein unngår fare på grunn av gassar støv damp og andre avfallsstoff som maskina utviklar Når slik fare er til stades skal maskiner vere utstyrte slik at dei nemnde stoffa kan samlast opp og fjernast Innretninga for avfallshandtering skal vere plassert så nær forureiningskjelda som mogleg Biologiske faktorar risiko for arbeidstakarar Som arbeidsgivar skal du vurdere om dei tilsette er utsette for eksponering av biologiske faktorar bakteriar virus sopp i det daglege arbeidet Muggsopp kan førekomme på trelast og kan gi helseplager fordi soppsporar utviklar seg i store mengder og blir frigjorde til lufta under handtering av materialar Det er først og fremst i tørrsorteringsverk på trelastbedrifter dei tilsette kan vere utsette men òg arbeidstakarar i den vidare behandlinga av trevirket kan bli eksponerte for høge konsentrasjonar av muggsoppsporar Eksplosjonsfarlige atmosfærer Eksplosjonsfarlige atmosfærer helse og sikkerhet Som arbeidsgiver skal du beskytte dine arbeidstakeres sikkerhet og helse hvor disse kan utsettes for fare gjennom eksplosive atmosfærer Dette gjelder på de fleste arbeidsplasser hvor brennbare eksplosjonsfarlige stoffer er til stede eller kan oppstå Bestemmelsene gjelder også for virksomhet som ikke sysselsetter arbeidstaker Tilleggsinformasjon for bransjen Det kan dannes en eksplosiv atmosfære ved blanding av trestøv og luft I en maskin for trebearbeiding kan det følge med spiker eller andre stålpartikler i materialene som bearbeides I bearbeidingsprosessen i maskinen kan disse bli glødende og antenne spon eller trestøv når partiklene blir sugd ut i ventilasjonsanlegget Lager for roterende deler kan løsne Lagrene kan gå varme og derved antenne støv eller annet brennbart materiale En eksplosiv atmosfære oppstår når en konsentrasjon av brennbart stoff i form av gass væsketåke støv eller damp blandes med luft og denne blandingen kan antennes Risikovurdering nødvendig Som arbeidsgiver skal du foreta en risikovurdering Du skal identifisere og nøye gjennomgå bruk og håndtering av de brennbare eller eksplosjonsfarlige stoffene som er eller sannsynligvis kommer til å være til stede på arbeidsplassen Slik får du et grunnlag til å begrense risikoen så mye som mulig Eksplosjonsverndokument skal lages I forbindelse med risikovurderingen skal du sørge for at det utarbeides og eventuelt ajourføres et eksplosjonsverndokument Det skal gjøres før arbeidet starter Dokumentet skal blant annet inneholde Oversikt over klassifiserte eksplosjonsfarlige soner inndelt etter hvor ofte det kan dannes en eksplosiv atmosfære og hvor lenge den varer Bekreftelse på at alle tennkilder er beskyttet eller fjernet i de klassifiserte områdene Se også Elektrisk utstyr i eksplosjonsfarlige atmosfærer Bekreftelse på at spesielle tiltak er foretatt for å koordinere sikkerhetskrav der arbeidstakere deler en arbeidsplass for å verne arbeidstakerne mot eksplosiv atmosfære Det gjelder også en samordningsplikt når flere virksomheter utøver arbeid på samme arbeidsplass Tiltak for forebygging og vern Som arbeidsgiver skal du gjøre nødvendige tiltak for å forebygge og verne mot eksplosjoner Tiltakene kan være av teknisk eller organisatorisk art Før et eksplosjonsfarlig område tas i bruk skal anleggets eksplosjonssikkerhet kontrolleres i sin helhet av kompetent personell De må også kontrollmåle potensielle eksplosjonsfarlige områder Fare for eksplosjon skal varsles med lys eller lydsignaler Rømningsveier som til enhver tid skal holdes ved like og være tilgjengelige skal finnes Tekniske tiltak Forhindre at det dannes eksplosive atmosfærer for eksempel ved bruk av mindre farlige erstatningsstoffer eller ved hjelp av ventilasjon Unngå antenning av eksplosive atmosfærer for eksempel ved redusert mengde eller ved å unngå tennkilder som arbeidstøy av materialer som kan fremkalle elektrostatiske utladninger Se også Elektrisk utstyr i eksplosjonsfarlige atmosfærer Ved eventuell antenning begrense skadevirkningene av en eksplosjon For eksempel hindre at brann og eksplosjon spres minimalisere antall arbeidstakere som kan bli eksponert for en eksplosjon og utforme anlegg og utstyr Organisatoriske tiltak Opplæring av arbeidstakere Arbeidsgiver skal sørge for at verneombud og arbeidstakere som arbeider på områder der eksplosive atmosfærer kan dannes får tilstrekkelig og egnet opplæring i eksplosjonsvern Slik opplæring omfatter for eksempel kunnskap om navn på stoffer som blir brukt og den risiko som følger av bruken tilgang til relevant HMS datablad for stoffene og kunnskap om beslutninger av betydning som arbeidsgiver tar ved risikovurderingen Skriftlige instrukser og arbeidstillatelse Når eksplosjonsverndokumentet krever det skal arbeid på eksplosjonsfarlige områder utføres i samsvar med skriftlig instruks og først etter utstedt arbeidstillatelse fra kompetent person Støy Støy i arbeidsmiljøet Arbeidstakerne skal ikke utsettes for støy som medfører uheldige helsebelastninger Dersom det er grunn til å anta at støynivået er for høyt skal du som arbeidsgiver utføre støymålinger i et omfang som gjør det mulig å fastslå arbeidstakernes støybelastning i forhold til de nedre tiltaksverdiene Som arbeidsgiver skal du kartlegge og dokumentere i hvilken utstrekning arbeidstakerne utsettes for støy og vurdere enhver risiko for deres helse og sikkerhet forbundet med støy Risikovurdering og tiltak mot støy På grunnlag av risikovurderingen skal du som arbeidsgiver iverksette nødvendige tiltak Slike tiltak kan være vurdere alternative arbeidsmetoder som gir redusert støyeksponering velge arbeidsutstyr som gir minst mulig støy utforme og tilrettelegge arbeidsplassen og arbeidslokalene slik at tekniske innretninger kan settes opp og brukes på en slik måte at unødig støy ikke oppstår foreta teknisk støyreduksjon som demper lydutbredelse gjennom luft for eksempel ved bruk av skjermer innebygging eller lydabsorbenter avbalansere dempe eller isolere lydkilder systematisk vedlikehold av arbeidsutstyr og arbeidsplass tilrettelegge arbeidet med begrensning av eksponeringstid og intensitet og med tilstrekkelige støyfrie hvileperioder sørge for egnede helseundersøkelser med hørselskontroll Tiltaksverdier Hva slags tiltak du som arbeidsgiver må sette i verk er også avhengig av støynivået og hva slags arbeid som utføres på arbeidsplassen Noen typer arbeid er vanskelig å utføre i støyende omgivelser for eksempel der man må kunne føre en uanstrengt samtale eller der arbeidsoppgaver som krever store krav til presisjon eller oppmerksomhet Derfor er det satt ulike tiltaksverdier for ulike arbeidsforhold Arbeidsforholdene er oppdelt i tre grupper som er definert i forskrift om tiltaks og grenseverdier Forskriften angir egne støyverdier og tiltaksverdier for hver gruppe Hvis disse tiltaksverdiene overskrides skal du som arbeidsgiver sette i gang spesielle tiltak som nevnt i forskrift om utførelse av arbeid 14 6 og 14 10 Grenseverdier Grenseverdiene angir hva som er høyeste tillatte eksponering når det også tas hensyn til dempningsvirkningen av hørselvern som benyttes Blir denne verdien overskredet må du som arbeidsgiver straks sette i verk tiltak for å redusere eksponeringen til under grenseverdien Plassering og oppstilling av arbeidsutstyr Som arbeidsgiver skal du sørge for at fundamenter og festeanordninger for arbeidsutstyr er slik at innretningen er stabil og ikke forårsaker unødig støy eller vibrasjoner Alle farene som kan oppstå i forbindelse med oppstilling og plassering må kartlegges fullstendig Hensikten er å sikre at arbeidsutstyr kan brukes uten fare for skade på liv og helse Arbeidssituasjonen skal være fullt forsvarlig for arbeidstakerne Andre krav Krav alle arbeidsgivere må følge Arbeidstilsynet har utarbeidet faktaark brosjyrer og skjemaer med informasjon om viktige krav alle arbeidsgivere må følge Du kan finne ytterligere informasjon om disse temaene på Arbeidstilsynets hjemmeside Generelt om arbeidsgivers plikter Arbeidsgivers plikter Arbeidsgivers plikt til å gjennomgå opplæring i HMS arbeid Ansettelse oppsigelse konkurs og permittering Ansettelse Arbeidsavtale standard uforming Oppsigelse Permittering Midlertidig arbeid og innleie Midlertidig arbeid Innleie av arbeidskraft Arbeidstid og ferie Arbeidstid Overtid Pauser Nattarbeid Ferie Feriepenger Utenlandske arbeidstakere Likebehandling Byggemelding Byggmelding søknad om Arbeidstilsynets samtykke Midlertidige eller skiftende arbeidsplasser Forhåndsmelding av midlertidig eller skiftende arbeidsplass Yrkesskadeforsikring Yrkesskadeforsikring Bedriftshelsetjeneste Faktaside om bedriftshelsetjeneste verne og helsepersonale Godkjent bedriftshelsetjeneste Melding om arbeidsrelatert sykdom eller skade arbeidsulykker Melding om arbeidsrelatert sykdom eller skade for leger Melding av ulykker og skader Verneombud Verneombudets rolle og oppgaver Graviditet Graviditet og arbeidsmiljø Tilrettelegging og omplassering p g a graviditet skjema Småbarnsforeldres rettigheter Småbarnforeldres rettigheter Ungdom Ungdom i arbeid Skjema for listeføring av arbeidstakere under 18 år Førstehjelp Førstehjelpsutstyr Arbeidslokaler innklima støy vibrasjoner og belysning Arbeidsplasser og arbeidslokaler Personalrom Generelle krav til arbeidslokaler Støy og helse Vibrasjoner Arbeidsmiljøfaktorer Dataskjermarbeidsplasser Kjemisk helsefare Biologisk helsefare Røyking på arbeidsplassen Muskel og skjelettlidelser Ergonomi Hvordan forebygge muskel og skjelettlidelser Psykisk miljø på jobben Stress på arbeidsplassen Mobbing på arbeidsplassen Omstilling og arbeidsmiljø Varsling om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen Vold og trusler Personlig verneutstyr Faktaside om personlig verneutstyr Maskiner og arbeidsutstyr Maskiner Arbeidsutstyr Arbeidsmiljø Annen industriproduksjon produksjon øvrig industriproduksjon og møbelproduksjon Organisering av arbeidet Bedriftshelsetjeneste Virksomheter i visse bransjer er pålagt å ha godkjent bedriftshelsetjeneste I øvrige virksomheter skal arbeidsgiver knytte til seg godkjent bedriftshelsetjeneste dersom risikoforholdene i virksomheten tilsier det Vurdering av risikoforhold skal foretas som ledd i gjennomføringen av det systematiske helse miljø og sikkerhetsarbeidet Tilleggsinformasjon for bransjen En rekke virksomheter som ligger under annen industriproduksjon er pålagt å være tilknyttet en bedriftshelsetjeneste som er godkjent av Arbeidstilsynet Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 13 1 gir en komplett oversikt over hvilke dette gjelder Bedriftshelsetjenesten skal bistå virksomheten i det forebyggende HMS arbeidet følge opp arbeidstakernes helse i forhold til arbeidssituasjonen og bidra til å skape trygge og sunne arbeidsforhold Bedriftshelsetjenesten skal ha en fri og uavhengig stilling i arbeidsmiljøspørsmål Krav til virksomheter som er pålagt bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste BHT Virksomheten må påse at bedriftshelsetjenesten er godkjent av Arbeidstilsynet Denne ordningen trådte i kraft 01 01 2010 Oversikt over godkjente bedriftshelsetjenester og mer informasjon om ordningen finner du på www arbeidstilsynet no bht Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for oppfølgning og kontroll av arbeidsmiljøet i egen virksomhet Her har den godkjente bedriftshelsetjenesten en viktig rolle som rådgiver og er et virkemiddel i det systematiske helse miljø og sikkerhetsarbeidet i virksomhetene Arbeidsgiver skal sørge for at den godkjente bedriftshelsetjenesten bistår arbeidsgiver arbeidstakerne arbeidsmiljøutvalg og verneombud med å skape sunne og trygge arbeidsforhold har en fri og uavhengig stilling og at tjenesten ikke er underlagt arbeidsgivers instruksjonsmyndighet i faglige spørsmål kan bistå med oppgavene i det omfang som er virksomhetens behov slik at man oppfyller forskriftens krav Den godkjente bedriftshelsetjenesten har ikke ansvar for arbeidsmiljøtilstanden i virksomheten Det har arbeidsgiver Personellet i den godkjente bedriftshelsetjenesten er rådgivere og kan i praksis bare rådgi virksomheten i det omfang virksomheten ber om råd Arbeidsutstyr Sertifisert sikkerhetsopplæring for bruk av arbeidsutstyr Om din virksomhet bruker visse typer arbeidsutstyr er det krav om sertifisert sikkerhetsopplæring ved bruk Kravet innebærer at arbeidstakeren har fått kunnskaper om oppbygging betjening bruksegenskaper bruksområde vedlikehold og kontroll av arbeidsutstyret Videre at disse kunnskapene er sertifisert Sertifisert sikkerhetsopplæring skal blant annet gis for følgende utstyr bro og traverskraner dersom bruken medfører fare for skade på liv og helse kraner med større kapasitet enn 2 tm montert på lastebil eller lastebilhenger Opplæring skal gis av virksomheter som er sertifisert til slik opplæring Dokumentert sikkerhetsopplæring Når du som arbeidsgiver risikovurderer et arbeidsutstyr og finner at dette må brukes med særlig forsiktighet må du påse at utstyret bare brukes av arbeidstakere som har dokumentert sikkerhetsopplæring Dokumentert sikkerhetsopplæring innebærer at arbeidstakeren har fått kunnskaper om arbeidsutstyrets oppbygging betjening bruksegenskaper bruksområde vedlikehold kontroll Disse kunnskapene må også kunne dokumenteres Eksempler på arbeidsutstyr som krever opplæring Dokumentert sikkerhetsopplæring skal gis dersom bruken av arbeidsutstyret medfører en stor risiko for skade Dette gjelder for eksempel arbeidsutstyr for hengende last bærbare kjedesager spikerpistoler boltpistoler hel eller halvautomatiske produksjons transport eller lagringssystemer presser kantpresser og maskiner betongsager høytrykkspyleutstyr krokløftere sveiseutstyr Listen er eksempler på aktuelt utstyr Det forutsettes at du som arbeidsgiver til enhver tid vurderer hvor farlig utstyret er med hensyn til skade Opplæring kan gis av arbeidsgiveren eller andre som er kompetent til det Opplæring i bruk av arbeidsutstyr Som arbeidsgiver skal du gi nødvendig opplæring og øvelse i sikker bruk av arbeidsutstyret Jo mer komplisert arbeidsutstyret er desto mer omfattende skal opplæringen være Som arbeidstaker skal du lære å beherske de farene som bruken av arbeidsutstyret kan medføre Kravet om opplæring øvelse og instruksjon gjelder også dem som har oppsyn med og leder arbeidet Avhengig av hvor farlig arbeidsutstyret anses å være deles sikkerhetsopplæringen inn i tre nivåer Nivå 1 Informasjon til arbeidstakere Som arbeidsgiver skal du sørge for at det blir gitt nødvendig informasjon om sikker bruk av det arbeidsutstyr som arbeidstakerne settes til å arbeide med Du skal særlig sørge for at arbeidstakerne får informasjon om bruken av arbeidsutstyr farer ved uregelmessigheter som kan oppstå de forholdsregler som må tas på bakgrunn av erfaringer med bruk av arbeidsutstyret Arbeidstakerne skal gjøres kjent med farer de er utsatt for ved bruk av arbeidsutstyret farer med årsak i arbeidsutstyr i nærheten farer som skyldes endring av arbeidsutstyr i nærheten Informasjon og instruks skal være forståelig for de berørte arbeidstakere Nivå 2 Dokumentert sikkerhetsopplæring For arbeidsutstyr som etter arbeidsgiverens risikovurdering krever særlig forsiktighet ved bruk skal arbeidstakeren få sikkerhetsopplæring Kravet innebærer at arbeidstakeren har fått praktisk og teoretisk opplæring slik at de har kunnskaper om oppbygging betjening bruksegenskaper bruksområde vedlikehold og kontroll av arbeidsutstyret Opplæringen skal dokumenteres skriftlig Sikkerhetsopplæringen kan gis av arbeidsgiveren eller annen kompetent person Med kompetent person menes en habil bruker av arbeidsutstyret som også kan det aktuelle pensum Dette gjelder for eksempel arbeidsutstyr for hengende last personløftere bærbare kjedesager spikerpistoler boltpistoler hel eller halvautomatiske produksjons transport eller lagringssystemer presser kantpresser og maskiner betongsager høytrykkspyleutstyr krokløftere sveiseutstyr Nivå 3 Sertifisert sikkerhetsopplæring For en del arbeidsutstyr som anses spesielt krevende å bruke kreves det at opplæringen gis av en virksomhet som er sertifisert for å gi sikkerhetsopplæring for det spesielle arbeidsutstyret For å kunne gi slik opplæring kreves det at opplæringsvirksomheten er sertifisert av et sertifiseringsorgan som er utpekt av Direktoratet for arbeidstilsynet Opplæringsvirksomheten sørger for at det blir utstedt kompetansebevis Dokumentert sikkerhetsopplæring skal gis som sertifisert sikkerhetsopplæring for følgende arbeidsutstyr bro og traverskraner dersom bruken medfører fare for skade på liv og helse tårnkraner mobilkraner portalkraner kraner med større kapasitet enn 2 tm montert på lastebil eller lastebilhenger løfte og stablevogner for gods med permanent førerplass på vognen masseforflyttingsmaskiner med større effekt enn 15 kW 20 4 hk Innhold i sikkerhetsopplæringen Opplæringen skal være både praktisk og teoretisk og gi kunnskap om oppbygging betjening bruksegenskaper bruksområde og sikker bruk vedlikehold og kontroll Arbeidsutstyrets bruksanvisning vil her være viktig Generelt kan man si at pensum er det samme for alle opplæringsnivåene Omfanget av pensumet blir større jo mer komplisert og krevende arbeidsutstyret er Sikkerhetsmessige tiltak og skriftlig arbeidsinstruks Hvis bruk av arbeidsutstyr kan medføre særlig fare for skade på liv og helse skal du som arbeidsgiver sørge for å treffe sikkerhetsmessige tiltak og utarbeide skriftlig arbeidsinstruks Kartlegg farer Kravet retter seg mot bruk av arbeidsutstyr der risikoen er høyere enn det som er vanlig Som arbeidsgiver må du foreta en kartlegging av alle farer som kan oppstå i forbindelse med oppstilling plassering og bruken av arbeidsutstyret på arbeidsplassen Velg egnet arbeidsutstyr Valget av egnet arbeidsutstyr må bygge på en samlet vurdering av arbeidsplassen hvilke arbeidsoperasjoner de ansatte skal utføre og hva de skal bruke utstyret til Som arbeidsgiver må du også vurdere utstyrets sikkerhet i seg selv og behovet for eventuelle tilpasninger av utstyret eller bruk av verneutstyr Bare arbeidstakere som har fått skriftlig arbeidsinstruks kan bruke arbeidsutstyret Fjern og reduser farer Som arbeidsgiver skal du forsikre deg om at farene forbundet med arbeidsutstyret er fjernet eller redusert så langt det er mulig Noen eksempler på tiltak for å fjerne eller reduserer farer verneinnretninger og utstyr instruks opplæring av arbeidstakeren når det gjelder å håndtere eventuelle farer vurdere andre forholdsregler Farlige temperaturer Deler av arbeidsutstyr med høy eller svært lav temperatur skal om nødvendig utstyres med vern for å unngå at arbeidstakere berører eller kommer for nær disse delene Det skal treffes tiltak for å fjerne enhver fare for skade ved berøring av eller opphold i nærheten av maskindeler eller materiale med høy eller meget lav temperatur Det skal vurderes om faren for at varme eller meget kalde stoffer kan slynges ut Er det fare for at det kan skje skal det treffes tiltak for å hindre det eller eventuelt ufarliggjøre utslyngingen En risikoanalyse vil avgjøre hvilket vern som er aktuelt i hvert enkelt tilfelle Merking av arbeidsutstyr Arbeidsutstyret skal merkjast med nødvendige åtvaringar og opplysningar for trygg bruk Ved merking skal det brukast anerkjende symbol eller tekst på norsk Dersom det er nødvendig skal det brukast eit anna språk som er forståeleg for arbeidstakarane Maskiner skal ha merking som er tydeleg og varig Innhald Merkinga skal innehalde desse opplysningane namn og adresse på produsenten CE merking i samsvar med krav serie eller typenemning eventuelt serienummer byggjeår Bruksrettleiingar er nødvendig Det skal vere tilgang til brukarmanualar eller bruksrettleiing for alt utstyr Rettleiinga skal innehalde same som for merkinga minus serienummeret sjå over kva maskina skal brukast til om beteningsplassar der operatøren skal utføre arbeid Bruksrettleiinga skal også innehalde instruks for trygg klargjering før bruk bruk handtering installasjon montering demontering justering vedlikehald ettersyn og reparasjon opplæring informasjon om viktige data som eventuelt kan monterast på maskina Informasjonen skal vere forståeleg for dei arbeidstakarane som skal bruke arbeidsutstyret Arbeidsutstyr generelt Som arbeidsgiver skal du påse at arbeidsutstyret som skal brukes er laget og innrettet slik at arbeidstakerne er vernet mot skader på liv og helse når de bruker det Det er krav til CE merking sikkerhetsmerking bruksanvisning og nødstopp Vurdering av fare ved valg og bruk av arbeidsutstyr Som arbeidsgiver må du ved valg av arbeidsutstyr vurdere om bruken av utstyret kan påføre arbeidstakerne helseskade Dette gjelder ikke bare ved normal bruk men også under arbeidsoppgaver i forbindelse med reparasjon og vedlikehold med mer Arbeidsgiveren må vurdere følgende ved valg og bruk av arbeidsutstyr arbeidsoppgaven arbeidsutstyret skal brukes til plassen der arbeidsutstyret skal brukes de arbeidsoperasjoner som skal utføres de forhold arbeidsutstyret skal brukes under arbeidsutstyrets innebygde sikkerhet Bruksområdet skal være angitt av produsenten Brukerveiledning må følges Hvis arbeidsutstyret tilpasses må du som arbeidsgiver forsikre deg om at det fortsatt er egnet for arbeidsoppgaven og kan brukes uten fare Tekniske krav CE merking Maskiner skal være CE merket CE merking er en bekreftelse fra produsent om at kravene i forskrift om maskiner med vedlegg er oppfylt Hvis maskinene omfattes av flere forskrifter som fastsetter krav om CE merking skal CE merkingen angi at maskinen oppfyller kravene i alle forskriftene Merking sikker bruk Arbeidsutstyr skal være merket med nødvendige advarsler og opplysninger for sikker bruk Ved merkingen skal det brukes anerkjente symboler eller tekst på norsk Hvis det er nødvendig skal det brukes et annet språk som er forståelig for arbeidstakerne Bruksanvisning på norsk Når maskinen leveres for å tas i bruk skal det følge med en oversettelse av bruksanvisningen til det eller de språk som brukes i det landet hvor maskinen skal brukes samt bruksanvisningen på originalspråket Produsenter og deres leverandører importører eller andre forhandlere av maskiner skal sørge for at det foreligger bruksanvisning på norsk som tilfredsstiller kravene i forskrift om maskiner vedlegg 1 punkt 1 7 4 Maskiner skal om nødvendig ha nødstopp Arbeidsutstyr skal om nødvendig være utstyrt med en nødstoppinnretning avhengig av de farer som er forbundet med arbeidsutstyret og hvor lang tid det normalt tar å stanse utstyret Det er nødvendig med nødstopp for å avverge truende situasjoner eller begrense virkningene av allerede oppståtte farlige situasjoner Nødstoppen skal være lett gjenkjennelig ha godt synlige og lett tilgjengelige betjeningsinnretninger Den skal stanse den farlige prosessen så raskt som mulig Det er viktig å kontrollere at nødstoppen virker på riktig måte Når nødstoppen har vært utløst skal stoppfunksjonen opprettholdes og nødstoppen skal bli i sperret stilling inntil den blir frigjort Frigjøring av nødstoppen skal ikke føre til at maskinen begynner å gå igjen men gjøre det mulig å starte maskinen på nytt Det skal heller ikke være mulig å sperre nødstoppen uten at stoppfunksjonen utløses Varslingsinnretningar på arbeidsutstyr Varslingsinnretningar på arbeidsutstyr skal vere klare eintydige og lette å forstå Fysiske grinder lysgrinder blinkande lys og varslingslyd er viktige innretningar som til kvar tid må vere i orden for å hindre at arbeidstakarar kjem inn i farlege soner under drift Det er viktig med ei grundig opplæring der tilsette blir forklart formålet med varslingsinnretningane Bevegelege maskindelar vern mot fare for skade på arbeidstakarar Arbeidsutstyr skal utstyrast med vern eller verneinnretningar for å hindre at brukarane blir skadde på grunn av fysisk kontakt med bevegelege delar av arbeidsutstyret Du må velje vernetiltak mot bevegelege maskindelar ut frå dei aktuelle faremomenta Døme på faremoment reimskiver tannhjul akslar skjereverktøy presser valsar Verneinnretningane skal anten vere fastmonterte eller bevegelege Verneinnretninga skal vere robust og solid ikkje gi årsak til nye farar ikkje vere lett å flytte eller setje ut av funksjon vere plassert i tilstrekkeleg avstand frå faresona ikkje hindre oversikta over produksjonsprosessen ikkje hindre nødvendig arbeid slik som montering skifting av delar og vedlikehald I tillegg skal verneinnretningane vere utforma og innpassa i styresystemet slik at bevegelege delar ikkje kan setjast i bevegelse medan dei er innanfor rekkjevidde for operatøren den utsette personen ikkje kan nå inn til dei bevegelege delane når dei er sette i bevegelse dei berre kan stillast inn ved ei bevisst handling som bruk av verktøy nøkkel osv bevegelege delar ikkje kan setjast i bevegelse eller stansar dersom ein del av vernet ikkje er på plass eller sviktar Fare fra gjenstander som faller eller slynges ut Arbeidsutstyr som medfører fare for fallende gjenstander eller utslyngning av deler skal være utstyrt med egnede sikkerhetsinnretninger som gir vern mot den fare det gjelder Det skal treffes tiltak for å forebygge uhell på grunn av gjenstander som faller eller slynges ut Start og stopp av arbeidsutstyr Arbeidsutstyr skal bare kunne startes ved en tilsiktet bruk av en betjeningsinnretning som er beregnet for det Arbeidsutstyr skal være utstyrt med en betjeningsinnretning som gjør det mulig å foreta en fullstendig og sikker stans Kravet til startfunksjonen gjelder også når maskinen skal startes på ny etter stans ved vesentlige endringer i driftsforholdene for eksempel fart eller trykk På hver betjeningsplass skal det være en betjeningsinnretning til å stanse maskinen eller deler av den Energitilførselen skal brytes Stoppfunksjonen skal overstyre startfunksjonen Alminnelige plikter for arbeidsgiver Som arbeidsgiver skal du påse at arbeidsutstyr som skal brukes er konstruert og innrettet slik at arbeidstakeren er vernet mot skader på liv og helse når utstyret brukes Arbeidsutstyr Med arbeidsutstyr menes tekniske innretninger og enhver annen gjenstand som nyttes ved fremstilling av et produkt eller ved utførelsen av arbeid Dette betyr alle typer maskiner verktøy og hjelpemidler Begrepet omfatter blant annet verktøy i verktøykassen enkeltmaskiner som sirkelsager og løfteutstyr motorkjøretøy Følgende er ikke arbeidsutstyr kjemikalier byggverk for eksempel vegger trapper tak Bruk av arbeidsutstyr Med bruk av arbeidsutstyr menes arbeidsoperasjoner som igangsetting stans montering demontering transport bruk overvåking ettersyn reparasjon veldikehold pass og renhold Valg av arbeidsutstyr Valget av egnet arbeidsutstyr må bygge på en samlet vurdering av arbeidsplassen de arbeidsoperasjoner som utføres og hva utstyret skal benyttes til Som arbeidsgiver må du også vurdere utstyrets sikkerhet i seg selv og vurdere eventuelle tilpasninger av utstyret eller bruk av verneutstyr Vurder dette helt konkret ut fra den enkelte arbeidsoppgaven Dette gjelder også ved vedlikehold inspeksjoner med mer Vurderinger av risiko etter internkontrollforskriften er sentral ved valg av arbeidsutstyr Bruk av arbeidsutstyr Som arbeidsgiver har du ansvar for at arbeidsutstyret som stilles til rådighet for arbeidstakerne egner seg for det arbeidet de skal utføre Som arbeidsgiver skal du sette i gang tiltak for å fjerne farer forbundet med varme kulde støv eksos kjemikalier og lignende Velg riktig utstyr Velger du riktig arbeidsutstyr kan du fjerne eller redusere mange farer for skade på liv og helse Tre hensyn er viktig å ta når du skal velge arbeidsutstyr arbeidsutstyrets innebygde sikkerhet plassen hvor utstyret skal brukes arbeidsoppgaven det skal brukes til Arbeidsgivers ansvar Som arbeidsgiver må du påse at arbeidsutstyr som skal brukes er laget og innrettet slik at arbeidstakerne er vernet mot skader på liv og helse når de bruker utstyret Dette gjelder både ulykker belastningslidelser og påvirkninger som kan føre til helseskader over tid I enkelte tilfeller er det ikke mulig å verne seg mot skader ved bruk av arbeidsutstyr Som arbeidsgiver er du forpliktet til å begrense farene mest mulig Hvis bruk av arbeidsutstyr kan medføre særlig fare for skade på liv og helse skal du som arbeidsgiver sørge for skriftlig arbeidsinstruks og treffe de nødvendige tiltak Dette gjelder bruk av arbeidsutstyr der risikoen er høyere enn ved normal bruk Endring i bruk av arbeidsutstyr Som arbeidsgiver har du ansvar for at arbeidsutstyr ikke utsettes for endringer som kan medføre at utstyret benyttes til andre arbeider enn forutsatt eller at det påføres større eller andre belastninger enn forutsatt Bruksanvisning fra produsent eller leverandør skal alltid følge med og denne skal alltid følges I bruksanvisningen må det fremgå klart og tydelig hvordan arbeidsutstyret eller den tekniske innretningen skal benyttes Hvis endringer gjøres vil ikke bruksanvisningen gjelde Arbeidsutstyr er spesielt laget og utformet og har styrken kun til det som utstyret er ment å bli brukt til Alle endringer som medfører at det blir et annet produkt krever derfor egne tester og egen bruksanvisning Misbruk eller feilbruk er arbeidsgiverens ansvar Reparasjoner ombygging og vedlikehold av arbeidsutstyr Som arbeidsgiver har du ansvar for at reparasjoner ombygging og vedlikehold av arbeidsutstyr bare utføres av spesielt utvalgte arbeidstakere som har fått nødvendig spesialopplæring til å utføre slikt arbeid Arbeidsutstyr skal ikke tas i bruk dersom feilen slitasjen eller skaden kan medføre fare ved bruk Arbeidsinstruks fra arbeidsgiver Reparasjoner ombygninger og modifikasjoner skal utføres av person som har dette som en del av sine arbeidsoppgaver De skal ha skriftlig arbeidsinstruks relevant instruksjon og øvelse i arbeidene som skal utføres Hvis arbeidene uføres ute på en anleggsplass må arbeidsgiveren ta hensyn til dette ved å stille nødvendige hjelpemidler til rådighet Det skal fremgå av arbeidsinstruksen hvordan arbeidet skal utføres Opplæring i vedlikehold All opplæring i bruk av arbeidsutstyr skal også omfatte opplæring i nødvendig vedlikehold Hvis vedlikehold medfører særlig fare skal du som arbeidsgiver sørge for å utarbeide en skriftlig arbeidsinstruks samt å treffe nødvendige tiltak Slike tiltak kan som for eksempel være verneinnretninger mot gjenværende farer Fast installert utstyr til løfting og flytting Fast installert utstyr til løfting av last skal ha nødvendig styrke til å tåle de belastninger som det kan bli utsatt for og for å ivareta utstyrets stabilitet Det samme gjelder for utstyrets oppheng og forankring Arbeidsutstyr til løfting av last skal være merket med den største arbeidsbelastning og eventuelt merkeplate som angir største arbeidsbelastning for hver enkelt løfteposisjon forbud mot personløft når arbeidsutstyret ikke er beregnet for det Arbeidsutstyr til løfting eller flytting av arbeidstakere skal være laget slik at innretningene hindrer plattformen og lignende å falle ned arbeidstakeren selv ikke kan falle ned fra plattformen arbeidstakeren ikke kan knuses klemmes fast eller støtes særlig på grunn av utilsiktet kontakt med gjenstander arbeidstakeren ikke utsettes for fare og kan frigjøres fra plattformen i tilfelle utilsiktet driftsstans Dersom innretningene nevnt under første punkt ikke gir tilstrekkelig sikkerhet på grunn av arbeidsstedets beskaffenhet og høydeforskjeller skal plattformen sikres ved at det monteres et ekstra tau med forhøyet sikkerhetsfaktor Tauet skal kontrolleres før hver bruk Personlig verneutstyr Verneutstyr for arbeidstakarar ved høgtrykksspyling Som arbeidsgivar skal du påby arbeidstakarane å bruke formålstenleg personleg verneutstyr til vern av auge hender og kropp i tillegg til sklisikkert fottøy når anlegg for høgtrykksspyling er i bruk Når arbeidstilhøva krev det skal du også påby dei å bruke anna nødvendig verneutstyr Mange av arbeidsoperasjonane med høgtrykksvæskestråling gir stor risiko for skade Nokre døme på vern er hjelm PVC jakke og bukse sklisikre vernesko og støvlar andedrettsvern og friskluftmaske hørselsvern hanskar ansiktsvern Nokre døme på risikosituasjonar Returvæske frå bearbeidde overflater kan innehalde losna partiklar mellom anna sand Særleg ved lengre tids arbeid kan støy utgjere ein risiko Væskestrålen kan gi kuttskadar Tilsetjingsstoff som er sterkt basiske eller sure mellom anna kjemiske stoff kan gi allergi eksem eller annan hudsjukdom Personlig verneutstyr for arbeidstakere Som arbeidsgiver skal du til enhver tid vurdere farene for skade på liv og helse og behovet for personlig verneutstyr Personlig verneutstyr skal være CE merket Arbeidsgiver skal først vurdere om farer ved arbeidsoppgavene kan fjernes isoleres eller avskjermes ved hjelp av tekniske installasjoner ved å utføre arbeidet på en annen måte eller ved å ta i bruk arbeidsutstyr velge annet arbeidsutstyr Hvis det fremdeles medfører en helsemessig fare å utføre arbeid etter at tiltak er iverksatt skal arbeidstaker benytte personlig verneutstyr for å fjerne gjenværende fare Kan ikke erstatte vernetiltak Personlig verneutstyr er ikke noen fullgod erstatning for andre vernetiltak og må ikke oppfattes som en permanent løsning på et arbeidsmiljøproblem Det vil imidlertid som tillegg til andre forholdsregler og som ekstrasikring være nødvendig i mange tilfeller Behov avgjør hvilket utstyr Innkjøp av riktig personlig verneutstyr er viktig men først må du som arbeidsgiver kartlegge hvilke spesielle krav det må oppfylle i din virksomhet Deretter kan tilbud innhentes fra anerkjente og kompetente produsenter eller forhandlere Virksomhetens arbeidstakere har plikt til å bruke påbudt verneutstyr Eget regelverk Det finnes et eget regelverk Forskrift om konstruksjon utforming og produksjon av personlig verneutstyr best nr 523 som gjelder for produsenter importører og forhandlere av personlig verneutstyr Du må forsikre deg om at leverandøren er kjent med det og at verneutstyret er CE merket Det skal følge med bruksanvisning på norsk Denne skal være tilgjengelig for arbeidstakerne Arbeidstakerne har plikt til å bruke påbudt verneutstyr Kjemikalier Sikkerhetsdatablad for farlige kjemikalier Alle som leverer farlige kjemikalier skal informere om stoffenes egenskaper og anbefale hvordan brukerne kan beskytte seg selv og miljøet Et sikkerhetsdatablad skal gi viktig informasjon om kjemikalier slik at brukerne kan beskytte seg selv og miljøet Om din virksomhet fremstiller importerer eller omsetter farlige kjemikalier til yrkesmessig bruk har dere plikt til å utarbeide og legge ved sikkerhetsdatablad ved første gangs levering av kjemikaliet og ved senere endringer av databladet Dette gjelder kjemikalier som kan medføre helsefare for dem som bruker kjemikaliene fare for brann eller eksplosjon eller fare for ytre miljø Sikkerhetsdatabladet skal være skrevet på norsk Det kan leveres elektronisk eller på papir Les mer om sikkerhetsdatablad hos miljødirektoratet Krav til deg som arbeidsgiver Arbeidsgiver skal påse at sikkerhetsdatabladene for alle farlige kjemikalier som benyttes er samlet i virksomhetens stoffkartotek Se krav stoffkartotek for helsefarlige stoffer i virksomheter Som arbeidsgiver skal du utarbeide informasjonsblad for helsefarlige kjemikalier som det ikke er krav om å ha sikkerhetsdatablad for Oppbevaring av kjemikalier Kjemikalier skal oppbevares og lagres forsvarlig Beholdere med kjemikalier bør holdes lukket slik at det ikke blir avdunsting til omgivelsene Kravene til oppbevaring av kjemikalier omfatter også kjemisk avfall Lagerrom og lagerskap Du bør ikke oppbevare større mengder kjemikalier i arbeidslokalene enn dagsbehovet Det bør derfor være lagerrom eller lagerskap for kjemikalier ved virksomheten Lagerrommet bør være mekanisk ventilert for å hindre spreiing til andre lokaler I lagerrommet bør det bare utføres arbeid som har tilknytning til lagerhold Arbeidsgiver må sørge for at spesielle behov for emballering mengdebegrensninger avlåsing med mer blir vurdert og ivaretatt Eventuelle farer ved samlagring av kjemikalier må også vurderes Kjemikalier som lagres utendørs bør beskyttes mot nedbør og mot uvedkommende Noen aktuelle spørsmål Er sikkerhetsdatabladets punkt 7 vurdert Trenger virksomheten eget lagerrom Består emballasje og hyller av egnet materiale Er det tatt hensyn til reaksjoner giftighet og brann eksplosjonsfare ved samlagring av ulike kjemikalier Bør kjemikaliene i virksomheten oppbevares innelåst Er kjemikalier som lagres utendørs avlåst for uvedkommende Arbeid med isocyanater Ved arbeid som frigjør isocyanater til arbeidsatmosfæren må du som arbeidsgiver sørge for at arbeidstakerne får egnet åndedrettsvern dersom effektiv ventilasjon ikke er mulig Ved sprøyting med kjemikalier som inneholder isocyanater skal det benyttes åndedrettsvern med frisklufttilførsel Ved arbeid med kjemikalier som inneholder isocyanater skal arbeidstaker også være beskyttet mot hudeksponering Måling av forureiningar i arbeidsatmosfæren Dersom du som arbeidsgivar ikkje kan dokumentere at forureiningar frå kjemikaliar i arbeidsatmosfæren er på eit fullt forsvarleg nivå skal du gjennomføre målingar Når du som arbeidsgivar skal vurdere faren for helsa og tryggleiken til arbeidstakarane i samband med bruk av kjemikaliar må du også vurdere eksponeringa for forureiningar i arbeidsatmosfæren Dette kan gjerast ved å utføre målingar eller vurdere tidlegare utførte målingar og annan informasjon som verkar inn på eksponeringa Slik informasjon kan til dømes vere kor flyktig kjemikalien er temperatur effekt av prosesstilpassa avsug nærleik til og opphaldstid ved forureiningskjelde med meir Målingar og analysar er kostbart Det er difor viktig at arbeidsgivaren har gjort ei grundig vurdering før gjennomføringa av målingane Arbeidstilsynet har utarbeidd ei rettleiing Måleresultata skal vurderast mot Arbeidstilsynet si rettleiing om administrative normer for forureining i arbeidsatmosfæren Administrative normer angir den høgaste akseptable mengda av ei forureining som kan pustast inn Involver bedriftshelsetenesta For at både vurdering av eksponering og eventuelle målingar skal kunne gi eit riktig bilete av arbeidsmiljøet må den som utfører oppgåvene ha nødvendig kunnskap Arbeidsgivaren bør få hjelp av nokon i bedriftshelsetenesta som har kompetanse om kjemisk helsefare Krav om dokumentasjon Det må dokumenterast at resultata av målinga er representative for dei eksponerte arbeidstakarane Termisk sprøyting ventilasjon og verneutstyr Ved termisk sprøyting er den store støvproduksjonen et vesentlig problem Det må brukes hensiktsmessig personlig verneutstyr som gir tilstrekkelig beskyttelse Ventilasjon avsug må tilpasses Med termisk sprøyting menes en overflatebehandling der et materiale smeltes på et annet grunnmateriale eller hvor grunnmateriale varmes opp og et pulver sprøytes på I forbindelse med lysbuesprøyting er det aluminium som bidrar mest til forurensningen Andre metoder gir risiko for eksponering for nikkel krom jern mangan kobolt molybden og andre metallforbindelser avhengig av sammensetningen på pulveret eller tråden Personlig verneutstyr Bruk hensiktsmessig personlig verneutstyr som gir tilstrekkelig beskyttelse avhengig av om operatøren blir utsatt for for eksempel røyk støv eller gasser Ta hensyn til hvilket kjemikalie som blir brukt Målinger er nødvendig for å bestemme konsentrasjonen av forurensningen Ventilasjon og avsug Mekanisk ventilasjon omfatter både tilførsel og avsug Bruk prosessavsug punktavsug og åndedrettsvern med friskluftstilførsel innendørs der det er praktisk mulig for å

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Skriv-ut-krav/?printmode=true&printlong=true&bransjeid=4558&allekrav=true (2016-01-04)
    Open archived version from archive