archive-no.com » NO » R » REGELHJELP.NO

Total: 1542

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".
  • Produksjon av elektriske maskiner og apparater - Regelhjelp.no
    bransje Oversikt Utskrift og relaterte lenker Utskrift Skriv ut de viktigste kravene Skriv ut alle krav Regelverk Se alle lenker til regelverk for bransjen Oppgaveplikter Søk i brreg no Krav for virksomheter innen Produksjon av elektriske maskiner og apparater Internkontroll Virksomheter skal ha internkontroll og arbeide systematisk for å sikre at regelverket følges Brann og eksplosjonsvern Her finner du kravene som gjelder for brannfarlig eller trykksatt stoff farlige stoffer brannvern og transport av farlig gods Arbeidsmiljø Kravene til arbeidsgivers plikter før arbeidet starter krav til arbeidsplassen og lokaler utstyr og hvordan det brukes El sikkerhet Her finner du kravene som gjelder for import markedsføring montering og bruk av elektrisk utstyr og elektriske lavspenningsanlegg Forurensning Krav for avfall miljøinformasjon helse og miljøfare kjemikalier og produkter og utslipp Industrivern Virksomheter som driver industriell produksjon og som har 40 eller flere sysselsatte skal ha en egenberedskap et industrivern Miljø og helse Miljørettet helsevern handler om å fremme folkehelse trivsel og gode sosiale miljømessige forhold samt å søke å forebygge sykdom og skade Produkter Krav til produkter Krav for den som produserer importerer eller omsetter produkter Strålevern Krav som gjelder strålekilder i hele kjeden fra innførsel tilvirkning besittelse bruk og annen håndtering til kassering

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Finn-HMS-krav-til-din-bransje/Produksjon-av-elektriske-maskiner-og-apparater/?bransjeid=5412 (2016-01-04)
    Open archived version from archive


  • Internkontroll - Regelhjelp.no
    og utøver internkontroll Arbeidstakerne skal delta aktivt i dette arbeidet Hva skal du gjøre Du eller virksomheten må kjenne til de myndighetskravene som gjelder for virksomheten ha mål for HMS arbeidet i virksomheten kartlegge farer og problemer i virksomheten Hvor detaljert kartleggingen skal være avhenger av virksomhetenes art størrelse og risikoforhold Her kan du lese mer om risikovurdering innen HMS lage en plan med tiltak for å redusere risikoen for uakseptable farer og problemer Les mer om handlingsplan for å redusere risiko ha rutiner for å avdekke rette opp og forbygge overtredelser av krav i HMS lovgivningen Virksomheten må kunne vise til at mulige årsaker til de enkelte overtredelsene er kartlagt og at det er gjort tilstrekkelige tiltak for å hindre gjentagelse sørge for at arbeidstakerne har kunnskaper og ferdigheter som setter dem i stand til å utføre arbeidsoppgavene sine slik at alle relevante helse miljø og sikkerhetskrav overholdes arbeide systematisk med å sikre at internkontrollen fungerer som forutsatt Hva skal være dokumentert skriftlig Selve gjennomføringen av tiltakene er den viktigste delen av helse miljø og sikkerhetsarbeidet Deler av virksomhetens HMS arbeid skal være dokumentert skriftlig Det skal gå klart fram av dokumentasjonen når og hvordan ulike forhold kartlegges og kontrolleres og hvordan virksomheten forebygger avdekker og retter opp feil Det skal også være tydelig hvem som har ansvaret for alle ledd i sikringsarbeidet Virksomheten skal dokumentere skriftlig hvilke mål virksomheten har for helse miljø og sikkerhet hvordan virksomheten er organisert blant annet fordeling av ansvar og oppgaver innenfor HMS hvordan kartlegging av risiko er gjennomført brev rapporter måleresultater og lignende hva som skal gjøres når og av hvem for å fremme helse miljø og sikkerhet handlingsplan rutine for å oppdage forebygge og håndtere regelbrudd hvordan HMS rutinene gjennomgås for å sikre at de fungerer etter hensikten Hvor omfattende skal HMS arbeidet være Internkontrollen skal tilpasses virksomheten både når det gjelder omfang og innhold Små bedrifter med lite risikofylt aktivitet behøver ikke noe omfattende system Men det er viktig at du tenker gjennom alle ledd og tilpasser systemet til akkurat den virksomheten og de forholdene som er aktuell hos dere Dette er de viktigste trinnene i utviklingen av et system for å følge opp helse miljø og sikkerhet i bedriften Hvordan gå fram for å lage et system for internkontroll i din virksomhet Arbeidsgiver har ansvaret for HMS og skal sørge for at virksomheten innfører og utøver internkontroll Det er viktig at prosessen skjer i samarbeid med arbeidstakerne Sett mål for arbeidet med HMS i deres bedrift og skriv ned hvordan bedriften er organisert og hvem som har ansvaret for å følge opp HMS spørsmål Skaff dere internkontrollforskriften med veiledning Der står det mer om hvordan HMS arbeidet kan organiseres om regelverket rundt og myndighetene som forvalter det Se lenkene under Skaff oversikt over hvilke regelverkskrav som er aktuelle for virksomheten På Regelhjelp no finner du de viktigste kravene bransjene må forholde seg til på de områdene som er dekket av Regelhjelp no Velg din bransje og se hvilke krav

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Emner-A---A-/Internkontroll/?focus=1&bransjeid=5412 (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Viktigste krav til produksjon av elektriske maskiner og apparater - Regelhjelp.no
    kontroll ettersyn og vedlikehald av brannsikringstiltak installasjonar utstyr bygningsdelar fyringsanlegg o a Etablering av samarbeidsavtalar Som eigar må du etablere samarbeidsavtalar med verksemder brukarar som leiger brannobjektet eller lokale i brannobjektet Særskilde brannobjekt Brannobjekt med fare for tap av mange liv skal registrerast av kommunen som særskilt brannobjekt etter brann og eksplosjonsvernlova 13 Det gjeld hotell og overnattingsstader sjukehus sjukeheimar serveringsstader messer fleirbrukshallar liknande bygningar Brannvesenet fører tilsyn med desse bygningane og kan gi pålegg om å rette avvik Dokumentasjon ved særskilde brannobjekt For særskilde brannobjekt er det i tillegg til krava i internkontrollforskrifta ei særskild plikt for eigaren verksemda å dokumentere eit system som tilfredsstiller lovgivinga innanfor brann og eksplosjonsvern på områda dokumentasjon av sikkerheit brannvernleiar opplæring og brannøvingar instruksar og planar o a beredskapsplan vakt eller anna overvaking unormal eller sterkt varierande risiko For særskilde brannobjekt er det òg gitt særskilde plikter for personsikkerheit materiell sikkerheit sløkkjevatn Tilleggsinformasjon Regelverk Brann og eksplosjonsvernloven 6 om eiers plikter http lovdata no lov 2002 06 14 20 6 Brann og eksplosjonsvernloven 8 om plikt til internkontroll http lovdata no lov 2002 06 14 20 8 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 2 1 http lovdata no forskrift 2002 06 26 847 2 1 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 2 4 http lovdata no forskrift 2002 06 26 847 2 4 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn kapittel 3 om krav til organisatoriske tiltak i særskilte brannobjekter http lovdata no dokument SF forskrift 2002 06 26 847 q Forskrift om brannforebyggende tiltak og KAPITTEL 3 Lov om planlegging og byggesaksbehandling plan og bygningsloven http lovdata no dokument NL lov 2008 06 27 71 q Lov om planlegging og byggesaksbehandling Plan og bygningslovgivningen for bygg oppført før 1997 http oppslagsverket dsb no content arkiv plan bygg Publikasjoner Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn http www dsb no no toppmeny Publikasjoner 2004 Veiledning Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn Veiledningen er endret 05 05 10 30 10 10 og 06 09 12 Tilsynsmyndighet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Kommunen ved brannvesenet http www kommunenokkelen no Brannvern krav til verksemd eller brukar Verksemda di pliktar å gjennomføre eit systematisk helse miljø og sikkerheitsarbeid internkontroll for å sikre at krav som er fastsette i eller i medhald av brann og eksplosjonsvernlova blir overhaldne Verksemda brukaren skal rapportere til eigaren av brannobjektet om alle forhold som har noko å seie for brannsikkerheita Eit brannobjekt er definert som bygning konstruksjon område opplag anlegg o a Eigaren av eit brannobjekt har hovudansvar for å dokumentere at det er forskriftsmessig bygd utstyrt og vedlikehalde med tanke på brannsikkerheit Sjå krav til eigaren av eit brannobjekt Internkontroll Verksemda di eller den som bruker brannobjektet bygningen skal gjennom internkontroll innrette seg slik at brann ikkje lett kan oppstå og slik at sikringstiltak og sikringsinnretningar verkar som dei skal Verksemda brukaren skal òg sjå til at bygningstekniske brannverntiltak og andre sikringstiltak ikkje forfell Verksemda eller brukaren av brannobjektet skal gjennomføre systematiske tiltak som sikrar at aktivitetane til verksemda blir planlagde organiserte utførte og ettersett i samsvar med krav som er fastsette i eller i medhald av helse miljø og sikkerheitslovgivinga Dersom eigaren ikkje sjølv bruker brannobjektet må han sørgje for å fordele oppgåvene mellom seg og verksemder brukarar gjennom tilsyns og samarbeidsordningar tilbakemeldingar kostnadsfordeling og anna Dokumentasjon og rutinar Etter brann og eksplosjonsvernlova 8 og internkontrollforskrifta skal verksemda kunne dokumentere at lova forskrifta og enkeltvedtak er følgde I tillegg til rutinar som krev samarbeid med den som eig brannobjektet skal leiaren av verksemda sørgje for at verksemda oppfyller krav i internkontrollforskrifta om mål for internkontrollarbeidet klare ansvarsforhold i internkontrollarbeidet i eiga verksemd risikoanalyse opplæring avviksbehandling systematisk overvaking av aktivitetane internkontrollar for å sikre at alt verkar som det skal Tilleggsinformasjon Regelverk Brann og eksplosjonsvernloven 8 om plikt til internkontroll http lovdata no lov 2002 06 14 20 8 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 2 2 http lovdata no forskrift 2002 06 26 847 2 2 Internkontrollforskriften 5 om innholdet i det systematiske HMS arbeidet http lovdata no dokument SF forskrift 1996 12 06 1127 5 q Internkontrollforskriften C2 A7 5 5 Publikasjoner Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn http www dsb no no toppmeny Publikasjoner 2004 Veiledning Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn Veiledningen er endret 05 05 10 30 10 10 og 06 09 12 Tilsynsmyndighet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Kommunen ved brannvesenet http www kommunenokkelen no Transport av farlig gods Transport av farlig gods Enhver person eller virksomhet som laster losser transporterer sender mottar eller på annen måte kommer i befatning med transport av farlig gods er pliktig til å følge forskrift om transport av farlig gods på veg og jernbane og ADR RID Definisjoner av farlig gods Varer som er definert som farlig gods i henhold til bestemmelsene i ADR og RID omfatter gods som det er forbudt å transportere samt gods som bare kan transporteres på visse betingelser i henhold til ADR og RID Om din virksomhet klassifiserer pakker fyller laster losser mottar for transport fomidler transport transporterer eller på annen måte kommer i befatning med transport av farlig gods skal virksomheten utpeke en eller flere sikkerhetsrådgivere med gyldig kompetansebevis Inndeling av farlig gods i klasser Farlig gods inndeles i følgende klasser Klasse 1 eksplosive stoffer og gjenstander Klasse 2 gasser Klasse 3 brannfarlige væsker Klasse 4 1 brannfarlige faste stoffer Klasse 4 2 selvantennende stoffer Klasse 4 3 stoffer som avgir brennbare gasser ved kontakt med vann Klasse 5 1 oksiderende stoffer Klasse 5 2 organiske peroksider Klasse 6 1 giftige stoffer Klasse 6 2 infeksjonsfremmende stoffer Klasse 7 radioaktivt materiale Klasse 8 etsende stoffer Klasse 9 forskjellige farlige stoffer og gjenstander Krav om transport lasting lossing og håndtering fremkommer i ADR RID 2015 forskrift om transport av farlig gods på veg og jernbane se under regelverk Enhver person eller virksomhet som laster losser transporterer sender mottar eller på annen måte kommer i befatning med transport av farlig gods er pliktig til å følge forskrift om transport av farlig gods på veg og jernbane og ADR RID Disse skal også ha sikkerhetsrådgiver Les mer i forskrift om transport av farlig gods på veg og jernbane kapittel 7 under regelverk Krav om transport lasting lossing og håndtering fremkommer i ADR RID 2015 forskrift om transport av farlig gods på veg og jernbane kapittel 6 se under regelverk Egne regler for farlig avfall Det gjelder egne krav for håndtering av ulike typer farlig avfall Se mer om dette under Forurensning og Avfall for den enkelte bransje eller her Tilleggsinformasjon Regelverk ADR RID 2015 Forskrift 1 april 2009 nr 384 om landtransport av farlig gods http www dsb no no toppmeny Publikasjoner 2014 Andre ADRRID 2015 Forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff kapittel 7 http lovdata no dokument SF forskrift 2002 06 26 922 q Forskrift om h C3 A5ndtering av eksplosjonsfarlig KAPITTEL 7 Forskrift om landtransport av farlig gods http lovdata no dokument SF forskrift 2009 04 01 384 Forskrift om transportabelt trykkutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2012 11 22 1088 q Forskrift om transportabelt trykkutstyr Publikasjoner Faktaark Pass på eksplosivene http www dsb no Global Publikasjoner 2015 Faktaark pass paa eksplosivene pdf Faktaark Sikkerhetsrådgiver for transport av farlig gods bokmål http www dsb no Global Publikasjoner 2013 Faktaark sikkerhetsradgiver transport farlig gods pdf Faktaark Tryggingsrådgjevar for transport av farleg gods nynorsk http www dsb no Global Publikasjoner 2013 Faktaark tryggleiksradgjevar farleg gods pdf Mal for skringsplan for veitransport av farlig gods http www dsb no Global Publikasjoner Skjema Mal for Sikringsplan for veitransport doc Melding om sikkerhetsrådgivver https www altinn no en Forms and Services Etater The Directorate for Civil Protection and Emergency Planning DSB Melding om sikkerhetsradgiver Tilsynsmyndighet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt El sikkerhet produksjon av elektriske maskiner og apparater Elektrisk utstyr Bruk av elektrisk utstyr Du må kun bruke elektrisk utstyr til det utstyret er konstruert for Mennesker og husdyr skal være beskyttet mot fare som kan oppstå ved direkte berøring av spenningsførende deler på elektrisk utstyr Generelle krav til bruk Produsent importør eller den som på annen måte markedsfører elektrisk utstyr har ansvaret for at utstyret er konstruert og produsert i henhold til gjeldende regelverk Utstyret skal brukes i henhold til sitt formål Sikkerheten er ikke alltid bygget inn i produktet og du har derfor et selvstendig ansvar for bruken av utstyret Se forskrift om elektrisk utstyr 10 under regelverk Beskyttelse mot elektriske støt ved normal bruk Mennesker og husdyr skal være beskyttet mot fare som kan oppstå ved direkte berøring av spenningsførende deler av anlegg og utstyr Dette kan oppnås ved å hindre at mennesker og dyr blir utsatt for strømgjennomgang å begrense slik strøm til ufarlig størrelse I forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 20 står det Mennesker og husdyr skal være beskyttet mot fare som kan oppstå ved direkte berøring av spenningsførende deler av anlegg og utstyr Sjekkpunkter for eier Dette er punkter du som eier av virksomhet bør sjekke i forhold til elektrisk utstyr Elektrisk utstyr skal være CE merket Se forskrift om elektrisk utstyr 14 under regelverk All sikkerhetsinformasjon for produktet skal være på norsk Se forskrift om elektrisk utstyr 13 under regelverk Sett deg nøye inn i hvordan produktet skal brukes og vedlikeholdes Følg anvisningene fra produsenten Ikke monter elektrisk utstyr som det ikke er tillatt å montere selv Se brosjyre om hva en kan gjøre selv under publikasjoner Sjekk merking av produkt forpakning eller hylle når du kjøper elektrisk materiell Materiell som er ment for forbruker og er beregnet på å kunne inngå i et fast elektrisk anlegg skal installeres av en registrert installasjonsvirksomhet Dette skal du få informasjon om i butikken før du kjøper materiellet Ikke monter elektrisk utstyr selv hvis du ikke er sikker på hvordan det skal gjøres Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om elektrisk utstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 01 14 36 Forskrift om elektrisk utstyr 10 http lovdata no forskrift 2011 01 14 36 10 Forskrift om elektrisk utstyr 13 http lovdata no forskrift 2011 01 14 36 13 Forskrift om elektrisk utstyr 14 http lovdata no forskrift 2011 01 14 36 14 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg http lovdata no dokument SF forskrift 1998 11 06 1060 Internkontrollforskriften http lovdata no dokument SF forskrift 1996 12 06 1127 q Internkontrollforskriften Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr eltilsynsloven http lovdata no dokument NL lov 1929 05 24 4 q Lov om tilsyn med elektriske Publikasjoner Er ditt hjem elsikkert http www dsb no Global Publikasjoner Tidligere Andre er huset ditt elsikkert pdf Relevante lenker Norsk elektroteknisk komité https www standard no toppvalg nek Tilsynsmyndighet Det lokale eltilsyn http www dsb no no Ansvarsomrader EL sikkerhet Elektriske produkter Import av elektriske produkter Det lokale elektrisitetstilsyn DLE Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Elektrisk utstyr i eksplosjonsfarlige atmosfærer Anlegg utstyr sikkerhetssystem og eventuelt tilhørende koplingsutstyr skal tas i bruk bare dersom det fremkommer av eksplosjonsverndokumentet at de trygt kan brukes i eksplosjonsfarlige atmosfærer Risikovurdering av eksplosjonsfare Det skal foretas en helhetsvurdering av de særlige farer som eksplosiv atmosfære skaper ved virksomheten Som et minimum skal dette vurderes a sannsynligheten for at eksplosive atmosfærer vil dannes og varigheten av disse b sannsynligheten for at tennkilder herunder elektrostatiske utladninger vil være til stede og bli aktive og virksomme c anlegg anvendte stoffer prosesser og deres eventuelle innvirkning på hverandre d omfanget av de forventede virkningene Områder hvor åpninger er eller kan tilknyttes andre områder områder der det kan dannes eksplosive atmosfærer skal tas i betraktning når eksplosjonsfarene vurderes I forbindelse med risikovurderingen skal din virksomhet utarbeide og ajourføre et eksplosjonsverndokument Se forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer 9 under regelverk Vernetiltak ved eksplosjoner Virksomheten må vurdere fare ved bruk av arbeidsutstyr og tilhørende koplingsutstyr som ikke anses som utstyr eller sikkerhetssystem dersom de er integrert i anlegget på en slik måte at det i seg selv medfører brann eller eksplosjonsfare Det skal iverksettes nødvendige tiltak for å unngå forveksling av koplingsutstyr Alle nødvendige tiltak skal iverksettes for å sikre at området arbeidsplassen arbeidsutstyret og ethvert tilhørende koplingsutstyr er utformet konstruert notert installer brukt vedlikeholdt og holdt rent på en slik måte at eksplosjonsrisikoen reduseres til et minimum Dersom en eksplosjon skulle inntreffe skal alle nødvendige tiltak iverksettes for å stanse spredningen eller begrense den mest mulig Virksomheten skal iverksette egnede tiltak for i størst mulig grad å redusere risikoen for at arbeidstakerne og andre personer blir skadet av en eksplosjon Se forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer 15 nr 5 under regelverk Se også eksplosjonsfarlige atmosfærer helse og sikkerhet Utstyr og sikkerhetssystem Dersom ikke annet fremgår av eksplosjonsverndokumentet skal utstyr og sikkerhetssystem på alle områder der eksplosive atmosfærer kan dannes velges på grunnlag av kategoriene fastsatt i forskrift av 9 desember 1996 nr 1242 om utstyr og sikkerhetssystem til bruk i eksplosjonsfarlig område vedlegg I Særlig skal følgende utstyrskategorier brukes i de angitte soner forutsatt at utstyret er egnet for gasser damper eller tåker og eller støv som forekommer utstyr fra kategori 1 i sone 0 eller 20 utstyr fra kategori 1 eller 2 i sone 1 eller 21 utstyr fra kategori 1 2 eller 3 i sone 2 eller 22 Se forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer 16 under regelverk Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om elektrisk utstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 01 14 36 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg http lovdata no dokument SF forskrift 1998 11 06 1060 Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer 15 http lovdata no forskrift 2003 06 30 911 15 Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer 16 http lovdata no forskrift 2003 06 30 911 16 Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer 9 http lovdata no dokument SF forskrift 2003 06 30 911 KAPITTEL 2 9 Forskrift om utstyr og sikkerhetssystem til bruk i eksplosjonsfarlig område ATEX produktforskrift http lovdata no dokument SF forskrift 1996 12 09 1242 q Forskrift om utstyr og sikkerhetssystem Relevante lenker Guide til direktiv 94 9 EF om utstyr og sikkerhetssystem til bruk i eksplosjonsfarlig område http ec europa eu DocsRoom documents 10443 attachments 1 translations en renditions pdf Guide til direktiv 99 92 EF om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer http eur lex europa eu smartapi cgi sga doc smartapi celexplus prod DocNumber lg en type doc COMfinal an doc 2003 nu doc 515 Norsk elektroteknisk komité https www standard no toppvalg nek Tilsynsmyndighet Det lokale eltilsyn http www dsb no no Ansvarsomrader EL sikkerhet Elektriske produkter Import av elektriske produkter Det lokale elektrisitetstilsyn DLE Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Opplysningsplikt ved sal og marknadsføring av elektrisk materiell til forbrukarar Dersom du sel eller marknadsfører elektrisk materiell som er tiltenkt forbrukarar eller som ein rimeleg kan vente at forbrukarar kjem til å bruke og som er meint å inngå i den faste installasjonen i eit elektrisk anlegg skal du sørgje for at det før innkjøpet blir gitt opplysningar om kva avgrensingar som gjeld i retten til sjølv å installere materiell i den faste installasjonen i eit elektrisk anlegg Unnateke er materiell som forbrukarane sjølve kan installere i samsvar med forskrift om kvalifikasjoner for elektrofagfolk Kravet til opplysningsplikt gjeld heller ikkje elektrisk materiell som berre er berekna for bruk i faste teleinstallasjonar Merkinga skal vere skriftleg og på ein måte som er tydeleg for forbrukaren Merkinga skal plasserast på ein synleg stad på eller like i nærleiken av materiellet og i samband med marknadsføringa av materiellet Du skal sørgje for at det blir opplyst om at det elektriske materiellet berre kan installerast av ei registrert installasjonsverksemd Det skal opplysast om følgjande Kan berre installerast av ei registrert installasjonsverksemd Opplysningsplikt for seljar og marknadsførar Opplysningsplikta gjeld deg som seljar eller marknadsførar av elektrisk materiell som skal inngå i den faste installasjonen i eit elektrisk anlegg til ikkje faglærte forbrukarar Du har ikkje plikt til å opplyse om avgrensingane dersom du berre sel til profesjonelle partar men i dei tilfella salsstaden din også er open for vanlege forbrukarar er det krav om å opplyse om avgrensinga Dersom du driv ei installasjonsverksemd med detaljsal til forbrukarar er du omfatta av kravet Dersom du marknadsfører materiell som forbrukarar ikkje kan montere sjølve i medium som forbrukarar har tilgang til skal du opplyse om avgrensinga Det gjeld til dømes materiell som du marknadsfører i fagblad som forbrukarar også kan abonnere på Opplysningsplikta omfattar all marknadsføring til vanlege forbrukarar Opplysningsplikta gjeld all slags marknadsføring og i alle medium for slikt materiell Det omfattar både marknadsføring i papirform til dømes annonsar i aviser blad tidsskrift og spesielt reklamemateriell distribuert til alle husstandar marknadsføring i form av lyd og biletreklame på radio eller TV og elektronisk marknadsføring til dømes ved e post eller marknadsføring på Internett Marknadsføringsomgrepet i denne samanhengen fell saman med tolkinga av omgrepet i marknadsføringslova Forbrukarombodet og Marknadsrådet har tolka marknadsføringsomgrepet relativt vidt noko som er sentralt for å sikre at interessene til forbrukarane blir tekne vare på på ein god måte Lov til å installere montere Alt elektrisk materiell som kan monterast inn i den faste installasjonen i eit elektrisk anlegg skal merkjast med unntak av materiell som forbrukaren sjølv har lov til å installere montere Arbeid ein ikkje faglært kan utføre sjølv Dette er berre enkle arbeid Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap DSB har utarbeidd ei rettleiing som nemner kva den enkelte kan gjere sjølv jf forskrift 14 desember 1993 nr 1133 om kvalifikasjoner for elektrofagfolk fke 13 andre ledd Ein forbrukar kan til dømes ikkje leggje ein varmekabel sjølv og seinare la ei registrert installasjonsverksemd kople han til det elektriske anlegget Legging og tildekking av ein varmekabel er ein del av det arbeidet som skal utførast av ei registrert verksemd Informasjon i salslokale Ved sal i salslokale er det avgjerande at opplysninga om kva avgrensingar som gjeld blir gitt på ein tydeleg måte og på ein synleg stad på eller rett i nærleiken av det aktuelle materiellet Du kan til dømes setje opp eit skilt eller ein plakat i butikken nær materiellet eller merkje hylla der materiellet er utstilt Du kan også setje klistremerke på sjølve materiellet eller trykkje opplysninga direkte på emballasjen der dette er mogleg Det er ikkje tilstrekkeleg berre å informere om dette på éin stad i salslokalet Det avgjerande er å skape merksemd og at forbrukaren ser opplysninga Kravet om merking er ikkje oppfylt dersom du gir opplysninga etter at vara er kjøpt til dømes ved å gi opplysninga i ein brosjyre i monteringsrettleiinga eller på kvitteringa Språk All informasjon skal vere på norsk Dersom du merkjer emballasjen bør det gjerast på framsida av produktet slik at kjøparen lett kan sjå opplysninga Alternativt kan du gi opplysninga på baksida men med ei tilvising frå framsida Dersom produsenten av materiellet har gitt opplysninga direkte på emballasjen treng du ikkje gjere meir for å merkje materiellet men det er framleis du som siste ledd i salskjeda butikken som har ansvaret for at regelverket blir følgt Informasjon ved marknadsføring Ved marknadsføring av materiellet er det viktig at opplysningane er gitt på ein tydeleg måte og på ein synleg stad i marknadsføringsmateriellet Som eit utgangspunkt skal opplysninga vere gitt ved kvart enkelt produkt Dersom du har samla alt materiellet i ein katalog ei liste eller liknande kan du gi opplysninga under ei felles overskrift Opplysningane må vere klare og tydelege Du kan også bruke eit symbol som viser til opplysningane I til dømes ei tilbodsavis eller ein katalog skal opplysningane stå på kvar side i avisa eller katalogen der slikt materiell blir presentert Det same gjeld for Internett og marknadsføring eller presentasjon av materiell på heimesider Opplysninga skal stå der materiellet blir presentert marknadsført Dersom du har ei samling av materiell kan ei samleoverskrift eller tilvising vere nok men bodskapen må til kvar tid komme klart fram Dersom materiellet blir presentert nærare på ei anna side skal opplysninga også stå på denne sida Informasjon på Internett Ved marknadsføring på Internett må du opplyse om avgrensinga i bruken sjølv om sidene i utgangspunktet berre er meinte for profesjonelle kjøparar Grunnen til det er at ein forbrukar gjennom å søkje etter informasjon om materiellet kan komme til den sida som presenterer det For internettsider som berre er tilgjengelege for profesjonelle kjøparar ved hjelp av brukarnamn og passord eller liknande gjeld ikkje kravet til merking opplysning Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om elektrisk utstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 01 14 36 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg http lovdata no dokument SF forskrift 1998 11 06 1060 Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr eltilsynsloven http lovdata no dokument NL lov 1929 05 24 4 q Lov om tilsyn med elektriske Publikasjoner Er ditt hjem elsikkert http www dsb no Global Publikasjoner Tidligere Andre er huset ditt elsikkert pdf Tilsynsmyndighet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Produksjon import og omsetning av elektrisk utstyr Elektrisk utstyr kan marknadsførast dersom det kan dokumenterast at utstyret oppfyller gjeldande tryggleikskrav Eventuelle krav om CE merking må vere oppfylte All tryggleiksinformasjon skal vere på norsk Produsenten importøren eller den som på annan måte marknadsfører elektrisk utstyr har ansvar for å kunne dokumentere at produkta er i samsvar med gjeldande regelverk Når kan utstyret marknadsførast og omsetjast Elektrisk utstyr kan marknadsførast og omsetjast dersom det kan dokumenterast at utstyret oppfyller gjeldandetryggleikskrav og krav til innhold av enkelte farlege stoffer for utstyret CE merking viser om utstyret er produsert i samsvar med gjeldande krav Det er produsenten som har ansvar for å påføre CE merket Dette er ikkje eit kvalitetsmerke men viser at utstyret er produsert i samsvar med gjeldande krav Du kan vise fram og demonstrere elektrisk utstyrsom ikkje har CE merking eller dokumentasjon på at det oppfyller tryggleikskrave for utstyret på messer utstillingar demonstrasjonar osv Dette gjeld berre når du har merkt produktet slik at det går tydeleg fram at det ikkje kan omsetjast eller takast i bruk Les meir i forskrift om elektrisk utstyr 11 14 og i produktforskriften 2a 6 under regelverk Krav til dokumentasjon Ei samsvarserklæring er ei eigenerklæring der produsenten eller ein ansvarleg representant for produsenten erklærer at produktet deira er i samsvar med gjeldande krav Les meir om kva ei samsvarserklæring skal innehalde i forskrift om elektrisk utstyr 18 og i produktforskriften 2a 5 under regelverk Som grunnlag for samsvarserklæringa skal det liggje føre ein teknisk underlagsdokumentasjon Den tekniske underlagsdokumentasjonen skal i den grad det er nødvendig for vurderinga av om utstyret er i samsvar med gjeldande krav dekkje konstruksjonen produksjonen og funksjonen til det elektriske utstyret Importøren er ansvarleg for å kunne leggje fram ein kopi av samsvarserklæringa innan tre vyrkedagar på førespurnad frå myndigheitene Den tekniske underlagsdokumentasjonen må kunne leggjast fram innan rimeleg tid Den nemnde dokumentasjonen må vere tilgjengeleg til og med ti år etter at utstyret blei marknadsført for første gong i Noreg Les meir i forskrift om elektrisk utstyr 19 og i produktforskriften 2a 4 og vedlegg 5 under regelverk For stikkontaktmateriell for bustader skal det i staden for den tekniske underlagsdokumentasjonen liggje føre eit typeprøvingssertifikat frå ein prøveinstitusjon som er akseptert av DSB Materiellet skal ikkje CE merkjast Samanstilling av utstyr Dersom du stiller saman ulike typar elektrisk utstyr ut over det produsenten tilrår blir du sjølv rekna som produsent og må utarbeide samsvarserklæring og teknisk underlagsdokumentasjon for sluttproduktet Dette gjeld sjølv om dei enkelte delane kvar for seg er CE merkte frå den opphavlege produsenten Språk Produsenten avgjer som ein del av risikovurderinga si kva som er rekna som nødvendig tryggleiksinformasjon som til dømes åtvaringsinformasjon Det er du som importør til Noreg som er ansvarleg for at denne informasjonen er på norsk Samsvarserklæringa som er omtalt under Krav til dokumentasjon ovanfor skal vere på norsk eller engelsk Teknisk underlagsdokumentasjon som er omtalt under Krav til dokumentasjon ovanfor skal vere på norsk svensk dansk engelsk eller tysk Les meir i forskrift om elektrisk utstyr 19 og i produktforskriften 2a 4 under regelverk Myndigheiter Ansvarleg departement for tryggleik Justis og beredskapsdepartementet Sentralmyndigheit Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap DSB Lokalmyndigheit Det lokale eltilsyn DLE Sentralmyndigheit Miljødirektoratet Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om elektrisk utstyr 11 https lovdata no dokument SF forskrift 2011 01 14 36 C2 A711 Forskrift om elektrisk utstyr 12 http lovdata no forskrift 2011 01 14 36 12 Forskrift om elektrisk utstyr 13 http lovdata no forskrift 2011 01 14 36 13 Forskrift om elektrisk utstyr 14 http lovdata no forskrift 2011 01 14 36 14 Forskrift om elektrisk utstyr 18 https lovdata no dokument SF forskrift 2011 01 14 36 C2 A718 Forskrift om elektrisk utstyr 19 http lovdata no forskrift 2011 01 14 36 19 Forskrift om elektrisk utstyr 9 http lovdata no dokument SF forskrift 2011 01 14 36 C2 A79 Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr eltilsynsloven http lovdata no dokument NL lov 1929 05 24 4 q Lov om tilsyn med elektriske Produktforskriften kapittel 2a om elektriske og elektroniske produkter http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 922 q produktforskriften KAPITTEL 3 Publikasjoner Faktaark CE merking bokmål http www dsb no Global Publikasjoner 2006 Andre faktaarkce pdf Faktaark CE merking nynorsk http www dsb no Global Publikasjoner 2006 Andre faktaark ce nyorsk pdf Relevante lenker Norsk elektroteknisk komité https www standard no toppvalg nek Tilsynsmyndighet Det lokale eltilsyn http www dsb no no Ansvarsomrader EL sikkerhet Elektriske produkter Import av elektriske produkter Det lokale elektrisitetstilsyn DLE Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Tilkopling og plassering av elektrisk utstyr Du må følge produsentens anvisninger når du skal plassere og koble til elektrisk utstyr Utstyr som er beregnet for å tilkoples av vanlige forbrukere kan avgi varme Dette gjelder blant annet lysutstyr radio og tv Slikt utstyr må plasseres slik at ventilasjon ikke hindres Visse typer lysutstyr som såkalte spotter avgir sterk varme Når din virksomhet bygger inn lysarmatur må du sørge for at brannsikkerhetsmessige egenskaper vurderes Som eier av virksomhet må du kjenne til blant annet merkebestemmelser og avstandskrav for plassering og bruk av de produkter som benyttes i virksomheten Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om elektrisk utstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 01 14 36 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg http lovdata no dokument SF forskrift 1998 11 06 1060 Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr eltilsynsloven http lovdata no dokument NL lov 1929 05 24 4 q Lov om tilsyn med elektriske Publikasjoner Er ditt hjem elsikkert http www dsb no Global Publikasjoner Tidligere Andre er huset ditt elsikkert pdf Erklæring om at utførelse er i samsvar med forskrift om maritime elektriske anlegg 6 https www altinn no no Skjema og tjenester Etater Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Erklaring om at utforelse er i samsvar med forskrift om maritime elektriske anlegg 6 Tilsynsmyndighet Det lokale eltilsyn http www dsb no no Ansvarsomrader EL sikkerhet Elektriske produkter Import av elektriske produkter Det lokale elektrisitetstilsyn DLE Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Arbeidsmiljø produksjon av elektriske maskiner og apparater Organisering av arbeidet Bedriftshelsetjeneste Virksomheter i visse bransjer er pålagt å ha godkjent bedriftshelsetjeneste I øvrige virksomheter skal arbeidsgiver knytte til seg godkjent bedriftshelsetjeneste dersom risikoforholdene i virksomheten tilsier det Vurdering av risikoforhold skal foretas som ledd i gjennomføringen av det systematiske helse miljø og sikkerhetsarbeidet Tilleggsinformasjon for produksjon av elektriske maskiner og apparater En rekke virksomheter i denne næringsgruppen er pålagt å være tilknyttet en bedriftshelsetjeneste som er godkjent av Arbeidstilsynet Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 13 1 gir en komplett oversikt over hvilke dette gjelder Bedriftshelsetjenesten skal bistå virksomheten i det forebyggende HMS arbeidet følge opp arbeidstakernes helse i forhold til arbeidssituasjonen og bidra til å skape trygge og sunne arbeidsforhold Bedriftshelsetjenesten skal ha en fri og uavhengig stilling i arbeidsmiljøspørsmål Krav til virksomheter som er pålagt bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste BHT Virksomheten må påse at bedriftshelsetjenesten er godkjent av Arbeidstilsynet Denne ordningen trådte i kraft 01 01 2010 Oversikt over godkjente bedriftshelsetjenester og mer informasjon om ordningen finner du på www arbeidstilsynet no bht Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for oppfølgning og kontroll av arbeidsmiljøet i egen virksomhet Her har den godkjente bedriftshelsetjenesten en viktig rolle som rådgiver og er et virkemiddel i det systematiske helse miljø og sikkerhetsarbeidet i virksomhetene Arbeidsgiver skal sørge for at den godkjente bedriftshelsetjenesten bistår arbeidsgiver arbeidstakerne arbeidsmiljøutvalg og verneombud med å skape sunne og trygge arbeidsforhold har en fri og uavhengig stilling og at tjenesten ikke er underlagt arbeidsgivers instruksjonsmyndighet i faglige spørsmål kan bistå med oppgavene i det omfang som er virksomhetens behov slik at man oppfyller forskriftens krav Den godkjente bedriftshelsetjenesten har ikke ansvar for arbeidsmiljøtilstanden i virksomheten Det har arbeidsgiver Personellet i den godkjente bedriftshelsetjenesten er rådgivere og kan i praksis bare rådgi virksomheten i det omfang virksomheten ber om råd Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 2 1 om arbeidsgivers plikter https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A72 1 Arbeidsmiljøloven 3 3 om bedriftshelsetjeneste hthttps lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A73 3 Publikasjoner Brosjyren Bedrifthelsetjenesten en god hjelper for din bedrift http www arbeidstilsynet no brosjyre html tid 78740 på arbeidstilsynet no Relevante lenker Faktaside om bedriftshelsetjeneste verne og helsepersonale http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78175 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Oppfølgingsplan for arbeidstaker ved sykefravær Som arbeidsgiver skal du utarbeide en oppfølgingsplan for sykmeldte arbeidstakere Dere skal utarbeide planen i samråd med arbeidstaker og fokusere på hvordan vedkommende kan komme tilbake i arbeid Oppfølgingsplanen skal senest være utarbeidet når arbeidstaker har vært helt eller delvis borte fra arbeidet i fire uker Hovedintensjonen er at arbeidstaker skal tilbakeføres til arbeid så raskt som mulig Må tilrettelegge Når arbeidstaker har fått midlertidig eller varig redusert arbeidsevne som følge av ulykke sykdom slitasje eller lignende skal arbeidsgiver så langt det er mulig iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstaker skal kunne fortsette i sitt arbeid Oppfølgingsplan i samråd med arbeidstaker Funksjonsvurderingen skal ta utgangspunkt i hva arbeidstaker kan eller ikke kan utføre av oppgaver Dette kan avklares i en dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker Arbeidstaker kan også hente inn bistand fra andre for eksempel tillitsvalgte Det kan også hentes inn opplysninger fra behandlende lege forutsatt at arbeidstaker samtykker Planen skal sikre at dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker kommer raskt i gang og at tiltak og muligheter for å komme i arbeid igjen vurderes grundig Hvor omfattende planen og tiltakene skal være vil være avhengig av hvor omfattende funksjonssvikten er og varigheten av den Oppfølgingsplan skal sendes sykmelder Arbeidsgiver skal sende oppfølgingsplanen uoppfordret til sykmelder så snart den er utarbeidet Planen skal også sendes til NAV dersom de ber om det for eksempel i forbindelse med dialogmøter Krav til oppfølgingsplan Vurdering av arbeidstakers oppgaver og arbeidsevne Aktuelle tiltak i arbeidsgivers regi Bistand for eksempel fra bedriftshelsetjeneste og NAV Plan for videre oppfølging Dialogmøte innen sju uker Arbeidsgiver skal kalle inn arbeidstaker til dialogmøte om innholdet i oppfølgingsplanen senest sju uker etter at arbeidstaker har vært helt borte fra arbeidet med mindre det er åpenbart unødvendig For arbeidstaker som er delvis borte fra arbeidet gradert sykmeldt skal et slikt møte holdes når arbeidsgiver arbeidstaker eller sykmelder anser det hensiktsmessig På møtet kan arbeidstaker ha med seg verneombud eller tillitsvalgt hvis ønskelig Sykmelder skal være med hvis både arbeidsgiver og arbeidstaker eller arbeidstaker alene ønsker det NAV bedriftshelsetjenesten eller andre relevante aktører kan kalles inn dersom arbeidsgiver eller arbeidstaker ønsker det Deltakelse på dialogmøte arrangert av NAV etter senest 26 uker NAV skal innkalle til dette møtet Her skal det foretas vurderinger av hvilke muligheter som foreligger på arbeidsplassen og hvilke alternativer som kan være aktuelle for den sykmeldte ut fra en helsemessig vurdering NAV kan kreve at sykmelder eller annet helsepersonell skal delta i møtet hvis det anses som hensiktsmessig NAV kaller inn til møtet tre uker før det avholdes Arbeidstaker arbeidsgiver sykemelder eller NAV kan kreve at det avholdes et nytt dialogmøte mellom den sykemeldte arbeidstaker og arbeidsgiver Arbeidstaker må medvirke Arbeidstaker har plikt til å medvirke i arbeidet med å utarbeide og gjennomføre oppfølgingsplanen Dersom en arbeidstaker ikke vil medvirke vil arbeidsgiver anses som fritatt fra plikten til å utarbeide en oppfølgingsplan Hvilke opplysninger er nødvendige Opplysninger som arbeidstaker plikter å gi sin arbeidsgiver gjelder kun vedkommendes arbeidsevne Arbeidstaker har ingen plikt til å gi arbeidsgiver medisinske eller sensitive opplysninger Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 4 6 om særlig om tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 6 Relevante lenker Faktaside om sykmeldte arbeidstakere http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78249 på arbeidstilsynet no Sjekkliste for dialogmøte pdf fra arbeidstilsynet no http www arbeidstilsynet no binfil download2 php tid 229656 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Tilrettelegging av arbeidet ved redusert arbeidsevne og sjukdom Arbeidsgivaren skal så langt det er mogleg setje i verk nødvendige tiltak for at arbeidstakarar med mellombels eller varig redusert arbeidsevne skal kunne få eller behalde eit passande arbeid Som arbeidsgivar skal du sørgje for at arbeidsplassen blir lagd til rette slik at verksemda kan sysselsetje arbeidstakarar med redusert arbeidsevne Ein arbeidstakar som har fått redusert arbeidsevne skal fortrinnsvis få høve til å halde fram i det vanlege arbeidet sitt eventuelt etter særskild tilrettelegging av arbeidet endringar i tekniske innretningar gjennomgått attføring eller liknande eller ved endra eller redusert arbeidstid Arbeidsgivaren skal setje i gang tiltak Det har i prinsippet ingenting å seie om den reduserte arbeidsevna har oppstått på grunn av arbeidet eller ikkje men plikta for arbeidsgivaren til å setje i verk tiltak er mykje større dersom den reduserte arbeidsevna har samanheng med arbeidstilhøve eller forsømmingar frå arbeidsgivaren si side Ikkje minst gjeld det dersom det er ønskjeleg at dei aktuelle tiltaka blir sette ut i livet for å hindre eller minske risikoen for at andre arbeidstakarar i den same verksemda skal få tilsvarande redusert arbeidsevne Nokre døme på tiltak er å leggje til rette arbeidet ved til dømes å endre rutinar arbeidstid aktiv medverknad frå andre arbeidstakarar skaffe og eller tilpasse teknisk utstyr hjelpemiddel som arbeidstakaren bruker i arbeidet sitt endre tilgangen til arbeidsplassen som til dømes døropningar tersklar installasjon av heis skaffe rullestolrampe flytte dørhandtak lysbrytarar og liknande gjennomføre opplæring omskolering arbeidstrening og liknande redusere eller endre arbeidstida Mellombelse eller varige tiltak Tiltaka som blir sette i verk kan vere mellombelse eller varige Som arbeidsgivar har du plikt til å leggje til rette arbeidet for den enkelte arbeidstakaren Arbeidstakaren på si side har plikt til å medverke for å få gjennomført dei nødvendige tiltaka I kva grad du som arbeidsgivar skal gjennomføre tiltak for at arbeidstakaren skal få behalde det vanlege arbeidet sitt kan vere eit vanskeleg spørsmål der omsynet til kva arbeidstakaren sjølv ønskjer må vege tungt Dersom det er aktuelt å overføre arbeidstakaren til anna arbeid skal de ta med arbeidstakaren og tillitsvalde på råd før avgjerda blir teken Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 4 6 om særlig om tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 6 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Arbeidsutstyr Arbeidsutstyr generelt Som arbeidsgiver skal du påse at arbeidsutstyret som skal brukes er laget og innrettet slik at arbeidstakerne er vernet mot skader på liv og helse når de bruker det Det er krav til CE merking sikkerhetsmerking bruksanvisning og nødstopp Vurdering av fare ved valg og bruk av arbeidsutstyr Som arbeidsgiver må du ved valg av arbeidsutstyr vurdere om bruken av utstyret kan påføre arbeidstakerne helseskade Dette gjelder ikke bare ved normal bruk men også under arbeidsoppgaver i forbindelse med reparasjon og vedlikehold med mer Arbeidsgiveren må vurdere følgende ved valg og bruk av arbeidsutstyr arbeidsoppgaven arbeidsutstyret skal brukes til plassen der arbeidsutstyret skal brukes de arbeidsoperasjoner som skal utføres de forhold arbeidsutstyret skal brukes under arbeidsutstyrets innebygde sikkerhet Bruksområdet skal være angitt av produsenten Brukerveiledning må følges Hvis arbeidsutstyret tilpasses må du

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Skriv-ut-krav/?printmode=true&printlong=true&bransjeid=5412 (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Alle krav til produksjon av elektriske maskiner og apparater - Regelhjelp.no
    eller flere sikkerhetsrådgivere med gyldig kompetansebevis Inndeling av farlig gods i klasser Farlig gods inndeles i følgende klasser Klasse 1 eksplosive stoffer og gjenstander Klasse 2 gasser Klasse 3 brannfarlige væsker Klasse 4 1 brannfarlige faste stoffer Klasse 4 2 selvantennende stoffer Klasse 4 3 stoffer som avgir brennbare gasser ved kontakt med vann Klasse 5 1 oksiderende stoffer Klasse 5 2 organiske peroksider Klasse 6 1 giftige stoffer Klasse 6 2 infeksjonsfremmende stoffer Klasse 7 radioaktivt materiale Klasse 8 etsende stoffer Klasse 9 forskjellige farlige stoffer og gjenstander Krav om transport lasting lossing og håndtering fremkommer i ADR RID 2015 forskrift om transport av farlig gods på veg og jernbane se under regelverk Enhver person eller virksomhet som laster losser transporterer sender mottar eller på annen måte kommer i befatning med transport av farlig gods er pliktig til å følge forskrift om transport av farlig gods på veg og jernbane og ADR RID Disse skal også ha sikkerhetsrådgiver Les mer i forskrift om transport av farlig gods på veg og jernbane kapittel 7 under regelverk Krav om transport lasting lossing og håndtering fremkommer i ADR RID 2015 forskrift om transport av farlig gods på veg og jernbane kapittel 6 se under regelverk Egne regler for farlig avfall Det gjelder egne krav for håndtering av ulike typer farlig avfall Se mer om dette under Forurensning og Avfall for den enkelte bransje eller her Tilleggsinformasjon Regelverk ADR RID 2015 Forskrift 1 april 2009 nr 384 om landtransport av farlig gods http www dsb no no toppmeny Publikasjoner 2014 Andre ADRRID 2015 Forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff kapittel 7 http lovdata no dokument SF forskrift 2002 06 26 922 q Forskrift om h C3 A5ndtering av eksplosjonsfarlig KAPITTEL 7 Forskrift om landtransport av farlig gods http lovdata no dokument SF forskrift 2009 04 01 384 Forskrift om transportabelt trykkutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2012 11 22 1088 q Forskrift om transportabelt trykkutstyr Publikasjoner Faktaark Pass på eksplosivene http www dsb no Global Publikasjoner 2015 Faktaark pass paa eksplosivene pdf Faktaark Sikkerhetsrådgiver for transport av farlig gods bokmål http www dsb no Global Publikasjoner 2013 Faktaark sikkerhetsradgiver transport farlig gods pdf Faktaark Tryggingsrådgjevar for transport av farleg gods nynorsk http www dsb no Global Publikasjoner 2013 Faktaark tryggleiksradgjevar farleg gods pdf Mal for skringsplan for veitransport av farlig gods http www dsb no Global Publikasjoner Skjema Mal for Sikringsplan for veitransport doc Melding om sikkerhetsrådgivver https www altinn no en Forms and Services Etater The Directorate for Civil Protection and Emergency Planning DSB Melding om sikkerhetsradgiver Tilsynsmyndighet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Andre krav I tillegg til kravene vi har prioritert som de viktigste kan det også finnes andre bransjespesifikke og eller mer utfyllende krav innen DSBs forvaltningsområde En fullstendig oversikt over regelverkskravene finnes på Lovdata og i DSBs publikasjoner El sikkerhet produksjon av elektriske maskiner og apparater Elektrisk utstyr Bruk av elektrisk utstyr Du må kun bruke elektrisk utstyr til det utstyret er konstruert for Mennesker og husdyr skal være beskyttet mot fare som kan oppstå ved direkte berøring av spenningsførende deler på elektrisk utstyr Generelle krav til bruk Produsent importør eller den som på annen måte markedsfører elektrisk utstyr har ansvaret for at utstyret er konstruert og produsert i henhold til gjeldende regelverk Utstyret skal brukes i henhold til sitt formål Sikkerheten er ikke alltid bygget inn i produktet og du har derfor et selvstendig ansvar for bruken av utstyret Se forskrift om elektrisk utstyr 10 under regelverk Beskyttelse mot elektriske støt ved normal bruk Mennesker og husdyr skal være beskyttet mot fare som kan oppstå ved direkte berøring av spenningsførende deler av anlegg og utstyr Dette kan oppnås ved å hindre at mennesker og dyr blir utsatt for strømgjennomgang å begrense slik strøm til ufarlig størrelse I forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 20 står det Mennesker og husdyr skal være beskyttet mot fare som kan oppstå ved direkte berøring av spenningsførende deler av anlegg og utstyr Sjekkpunkter for eier Dette er punkter du som eier av virksomhet bør sjekke i forhold til elektrisk utstyr Elektrisk utstyr skal være CE merket Se forskrift om elektrisk utstyr 14 under regelverk All sikkerhetsinformasjon for produktet skal være på norsk Se forskrift om elektrisk utstyr 13 under regelverk Sett deg nøye inn i hvordan produktet skal brukes og vedlikeholdes Følg anvisningene fra produsenten Ikke monter elektrisk utstyr som det ikke er tillatt å montere selv Se brosjyre om hva en kan gjøre selv under publikasjoner Sjekk merking av produkt forpakning eller hylle når du kjøper elektrisk materiell Materiell som er ment for forbruker og er beregnet på å kunne inngå i et fast elektrisk anlegg skal installeres av en registrert installasjonsvirksomhet Dette skal du få informasjon om i butikken før du kjøper materiellet Ikke monter elektrisk utstyr selv hvis du ikke er sikker på hvordan det skal gjøres Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om elektrisk utstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 01 14 36 Forskrift om elektrisk utstyr 10 http lovdata no forskrift 2011 01 14 36 10 Forskrift om elektrisk utstyr 13 http lovdata no forskrift 2011 01 14 36 13 Forskrift om elektrisk utstyr 14 http lovdata no forskrift 2011 01 14 36 14 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg http lovdata no dokument SF forskrift 1998 11 06 1060 Internkontrollforskriften http lovdata no dokument SF forskrift 1996 12 06 1127 q Internkontrollforskriften Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr eltilsynsloven http lovdata no dokument NL lov 1929 05 24 4 q Lov om tilsyn med elektriske Publikasjoner Er ditt hjem elsikkert http www dsb no Global Publikasjoner Tidligere Andre er huset ditt elsikkert pdf Relevante lenker Norsk elektroteknisk komité https www standard no toppvalg nek Tilsynsmyndighet Det lokale eltilsyn http www dsb no no Ansvarsomrader EL sikkerhet Elektriske produkter Import av elektriske produkter Det lokale elektrisitetstilsyn DLE Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Elektrisk utstyr i eksplosjonsfarlige atmosfærer Anlegg utstyr sikkerhetssystem og eventuelt tilhørende koplingsutstyr skal tas i bruk bare dersom det fremkommer av eksplosjonsverndokumentet at de trygt kan brukes i eksplosjonsfarlige atmosfærer Risikovurdering av eksplosjonsfare Det skal foretas en helhetsvurdering av de særlige farer som eksplosiv atmosfære skaper ved virksomheten Som et minimum skal dette vurderes a sannsynligheten for at eksplosive atmosfærer vil dannes og varigheten av disse b sannsynligheten for at tennkilder herunder elektrostatiske utladninger vil være til stede og bli aktive og virksomme c anlegg anvendte stoffer prosesser og deres eventuelle innvirkning på hverandre d omfanget av de forventede virkningene Områder hvor åpninger er eller kan tilknyttes andre områder områder der det kan dannes eksplosive atmosfærer skal tas i betraktning når eksplosjonsfarene vurderes I forbindelse med risikovurderingen skal din virksomhet utarbeide og ajourføre et eksplosjonsverndokument Se forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer 9 under regelverk Vernetiltak ved eksplosjoner Virksomheten må vurdere fare ved bruk av arbeidsutstyr og tilhørende koplingsutstyr som ikke anses som utstyr eller sikkerhetssystem dersom de er integrert i anlegget på en slik måte at det i seg selv medfører brann eller eksplosjonsfare Det skal iverksettes nødvendige tiltak for å unngå forveksling av koplingsutstyr Alle nødvendige tiltak skal iverksettes for å sikre at området arbeidsplassen arbeidsutstyret og ethvert tilhørende koplingsutstyr er utformet konstruert notert installer brukt vedlikeholdt og holdt rent på en slik måte at eksplosjonsrisikoen reduseres til et minimum Dersom en eksplosjon skulle inntreffe skal alle nødvendige tiltak iverksettes for å stanse spredningen eller begrense den mest mulig Virksomheten skal iverksette egnede tiltak for i størst mulig grad å redusere risikoen for at arbeidstakerne og andre personer blir skadet av en eksplosjon Se forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer 15 nr 5 under regelverk Se også eksplosjonsfarlige atmosfærer helse og sikkerhet Utstyr og sikkerhetssystem Dersom ikke annet fremgår av eksplosjonsverndokumentet skal utstyr og sikkerhetssystem på alle områder der eksplosive atmosfærer kan dannes velges på grunnlag av kategoriene fastsatt i forskrift av 9 desember 1996 nr 1242 om utstyr og sikkerhetssystem til bruk i eksplosjonsfarlig område vedlegg I Særlig skal følgende utstyrskategorier brukes i de angitte soner forutsatt at utstyret er egnet for gasser damper eller tåker og eller støv som forekommer utstyr fra kategori 1 i sone 0 eller 20 utstyr fra kategori 1 eller 2 i sone 1 eller 21 utstyr fra kategori 1 2 eller 3 i sone 2 eller 22 Se forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer 16 under regelverk Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om elektrisk utstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 01 14 36 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg http lovdata no dokument SF forskrift 1998 11 06 1060 Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer 15 http lovdata no forskrift 2003 06 30 911 15 Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer 16 http lovdata no forskrift 2003 06 30 911 16 Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer 9 http lovdata no dokument SF forskrift 2003 06 30 911 KAPITTEL 2 9 Forskrift om utstyr og sikkerhetssystem til bruk i eksplosjonsfarlig område ATEX produktforskrift http lovdata no dokument SF forskrift 1996 12 09 1242 q Forskrift om utstyr og sikkerhetssystem Relevante lenker Guide til direktiv 94 9 EF om utstyr og sikkerhetssystem til bruk i eksplosjonsfarlig område http ec europa eu DocsRoom documents 10443 attachments 1 translations en renditions pdf Guide til direktiv 99 92 EF om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer http eur lex europa eu smartapi cgi sga doc smartapi celexplus prod DocNumber lg en type doc COMfinal an doc 2003 nu doc 515 Norsk elektroteknisk komité https www standard no toppvalg nek Tilsynsmyndighet Det lokale eltilsyn http www dsb no no Ansvarsomrader EL sikkerhet Elektriske produkter Import av elektriske produkter Det lokale elektrisitetstilsyn DLE Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Opplysningsplikt ved sal og marknadsføring av elektrisk materiell til forbrukarar Dersom du sel eller marknadsfører elektrisk materiell som er tiltenkt forbrukarar eller som ein rimeleg kan vente at forbrukarar kjem til å bruke og som er meint å inngå i den faste installasjonen i eit elektrisk anlegg skal du sørgje for at det før innkjøpet blir gitt opplysningar om kva avgrensingar som gjeld i retten til sjølv å installere materiell i den faste installasjonen i eit elektrisk anlegg Unnateke er materiell som forbrukarane sjølve kan installere i samsvar med forskrift om kvalifikasjoner for elektrofagfolk Kravet til opplysningsplikt gjeld heller ikkje elektrisk materiell som berre er berekna for bruk i faste teleinstallasjonar Merkinga skal vere skriftleg og på ein måte som er tydeleg for forbrukaren Merkinga skal plasserast på ein synleg stad på eller like i nærleiken av materiellet og i samband med marknadsføringa av materiellet Du skal sørgje for at det blir opplyst om at det elektriske materiellet berre kan installerast av ei registrert installasjonsverksemd Det skal opplysast om følgjande Kan berre installerast av ei registrert installasjonsverksemd Opplysningsplikt for seljar og marknadsførar Opplysningsplikta gjeld deg som seljar eller marknadsførar av elektrisk materiell som skal inngå i den faste installasjonen i eit elektrisk anlegg til ikkje faglærte forbrukarar Du har ikkje plikt til å opplyse om avgrensingane dersom du berre sel til profesjonelle partar men i dei tilfella salsstaden din også er open for vanlege forbrukarar er det krav om å opplyse om avgrensinga Dersom du driv ei installasjonsverksemd med detaljsal til forbrukarar er du omfatta av kravet Dersom du marknadsfører materiell som forbrukarar ikkje kan montere sjølve i medium som forbrukarar har tilgang til skal du opplyse om avgrensinga Det gjeld til dømes materiell som du marknadsfører i fagblad som forbrukarar også kan abonnere på Opplysningsplikta omfattar all marknadsføring til vanlege forbrukarar Opplysningsplikta gjeld all slags marknadsføring og i alle medium for slikt materiell Det omfattar både marknadsføring i papirform til dømes annonsar i aviser blad tidsskrift og spesielt reklamemateriell distribuert til alle husstandar marknadsføring i form av lyd og biletreklame på radio eller TV og elektronisk marknadsføring til dømes ved e post eller marknadsføring på Internett Marknadsføringsomgrepet i denne samanhengen fell saman med tolkinga av omgrepet i marknadsføringslova Forbrukarombodet og Marknadsrådet har tolka marknadsføringsomgrepet relativt vidt noko som er sentralt for å sikre at interessene til forbrukarane blir tekne vare på på ein god måte Lov til å installere montere Alt elektrisk materiell som kan monterast inn i den faste installasjonen i eit elektrisk anlegg skal merkjast med unntak av materiell som forbrukaren sjølv har lov til å installere montere Arbeid ein ikkje faglært kan utføre sjølv Dette er berre enkle arbeid Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap DSB har utarbeidd ei rettleiing som nemner kva den enkelte kan gjere sjølv jf forskrift 14 desember 1993 nr 1133 om kvalifikasjoner for elektrofagfolk fke 13 andre ledd Ein forbrukar kan til dømes ikkje leggje ein varmekabel sjølv og seinare la ei registrert installasjonsverksemd kople han til det elektriske anlegget Legging og tildekking av ein varmekabel er ein del av det arbeidet som skal utførast av ei registrert verksemd Informasjon i salslokale Ved sal i salslokale er det avgjerande at opplysninga om kva avgrensingar som gjeld blir gitt på ein tydeleg måte og på ein synleg stad på eller rett i nærleiken av det aktuelle materiellet Du kan til dømes setje opp eit skilt eller ein plakat i butikken nær materiellet eller merkje hylla der materiellet er utstilt Du kan også setje klistremerke på sjølve materiellet eller trykkje opplysninga direkte på emballasjen der dette er mogleg Det er ikkje tilstrekkeleg berre å informere om dette på éin stad i salslokalet Det avgjerande er å skape merksemd og at forbrukaren ser opplysninga Kravet om merking er ikkje oppfylt dersom du gir opplysninga etter at vara er kjøpt til dømes ved å gi opplysninga i ein brosjyre i monteringsrettleiinga eller på kvitteringa Språk All informasjon skal vere på norsk Dersom du merkjer emballasjen bør det gjerast på framsida av produktet slik at kjøparen lett kan sjå opplysninga Alternativt kan du gi opplysninga på baksida men med ei tilvising frå framsida Dersom produsenten av materiellet har gitt opplysninga direkte på emballasjen treng du ikkje gjere meir for å merkje materiellet men det er framleis du som siste ledd i salskjeda butikken som har ansvaret for at regelverket blir følgt Informasjon ved marknadsføring Ved marknadsføring av materiellet er det viktig at opplysningane er gitt på ein tydeleg måte og på ein synleg stad i marknadsføringsmateriellet Som eit utgangspunkt skal opplysninga vere gitt ved kvart enkelt produkt Dersom du har samla alt materiellet i ein katalog ei liste eller liknande kan du gi opplysninga under ei felles overskrift Opplysningane må vere klare og tydelege Du kan også bruke eit symbol som viser til opplysningane I til dømes ei tilbodsavis eller ein katalog skal opplysningane stå på kvar side i avisa eller katalogen der slikt materiell blir presentert Det same gjeld for Internett og marknadsføring eller presentasjon av materiell på heimesider Opplysninga skal stå der materiellet blir presentert marknadsført Dersom du har ei samling av materiell kan ei samleoverskrift eller tilvising vere nok men bodskapen må til kvar tid komme klart fram Dersom materiellet blir presentert nærare på ei anna side skal opplysninga også stå på denne sida Informasjon på Internett Ved marknadsføring på Internett må du opplyse om avgrensinga i bruken sjølv om sidene i utgangspunktet berre er meinte for profesjonelle kjøparar Grunnen til det er at ein forbrukar gjennom å søkje etter informasjon om materiellet kan komme til den sida som presenterer det For internettsider som berre er tilgjengelege for profesjonelle kjøparar ved hjelp av brukarnamn og passord eller liknande gjeld ikkje kravet til merking opplysning Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om elektrisk utstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 01 14 36 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg http lovdata no dokument SF forskrift 1998 11 06 1060 Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr eltilsynsloven http lovdata no dokument NL lov 1929 05 24 4 q Lov om tilsyn med elektriske Publikasjoner Er ditt hjem elsikkert http www dsb no Global Publikasjoner Tidligere Andre er huset ditt elsikkert pdf Tilsynsmyndighet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Produksjon import og omsetning av elektrisk utstyr Elektrisk utstyr kan marknadsførast dersom det kan dokumenterast at utstyret oppfyller gjeldande tryggleikskrav Eventuelle krav om CE merking må vere oppfylte All tryggleiksinformasjon skal vere på norsk Produsenten importøren eller den som på annan måte marknadsfører elektrisk utstyr har ansvar for å kunne dokumentere at produkta er i samsvar med gjeldande regelverk Når kan utstyret marknadsførast og omsetjast Elektrisk utstyr kan marknadsførast og omsetjast dersom det kan dokumenterast at utstyret oppfyller gjeldandetryggleikskrav og krav til innhold av enkelte farlege stoffer for utstyret CE merking viser om utstyret er produsert i samsvar med gjeldande krav Det er produsenten som har ansvar for å påføre CE merket Dette er ikkje eit kvalitetsmerke men viser at utstyret er produsert i samsvar med gjeldande krav Du kan vise fram og demonstrere elektrisk utstyrsom ikkje har CE merking eller dokumentasjon på at det oppfyller tryggleikskrave for utstyret på messer utstillingar demonstrasjonar osv Dette gjeld berre når du har merkt produktet slik at det går tydeleg fram at det ikkje kan omsetjast eller takast i bruk Les meir i forskrift om elektrisk utstyr 11 14 og i produktforskriften 2a 6 under regelverk Krav til dokumentasjon Ei samsvarserklæring er ei eigenerklæring der produsenten eller ein ansvarleg representant for produsenten erklærer at produktet deira er i samsvar med gjeldande krav Les meir om kva ei samsvarserklæring skal innehalde i forskrift om elektrisk utstyr 18 og i produktforskriften 2a 5 under regelverk Som grunnlag for samsvarserklæringa skal det liggje føre ein teknisk underlagsdokumentasjon Den tekniske underlagsdokumentasjonen skal i den grad det er nødvendig for vurderinga av om utstyret er i samsvar med gjeldande krav dekkje konstruksjonen produksjonen og funksjonen til det elektriske utstyret Importøren er ansvarleg for å kunne leggje fram ein kopi av samsvarserklæringa innan tre vyrkedagar på førespurnad frå myndigheitene Den tekniske underlagsdokumentasjonen må kunne leggjast fram innan rimeleg tid Den nemnde dokumentasjonen må vere tilgjengeleg til og med ti år etter at utstyret blei marknadsført for første gong i Noreg Les meir i forskrift om elektrisk utstyr 19 og i produktforskriften 2a 4 og vedlegg 5 under regelverk For stikkontaktmateriell for bustader skal det i staden for den tekniske underlagsdokumentasjonen liggje føre eit typeprøvingssertifikat frå ein prøveinstitusjon som er akseptert av DSB Materiellet skal ikkje CE merkjast Samanstilling av utstyr Dersom du stiller saman ulike typar elektrisk utstyr ut over det produsenten tilrår blir du sjølv rekna som produsent og må utarbeide samsvarserklæring og teknisk underlagsdokumentasjon for sluttproduktet Dette gjeld sjølv om dei enkelte delane kvar for seg er CE merkte frå den opphavlege produsenten Språk Produsenten avgjer som ein del av risikovurderinga si kva som er rekna som nødvendig tryggleiksinformasjon som til dømes åtvaringsinformasjon Det er du som importør til Noreg som er ansvarleg for at denne informasjonen er på norsk Samsvarserklæringa som er omtalt under Krav til dokumentasjon ovanfor skal vere på norsk eller engelsk Teknisk underlagsdokumentasjon som er omtalt under Krav til dokumentasjon ovanfor skal vere på norsk svensk dansk engelsk eller tysk Les meir i forskrift om elektrisk utstyr 19 og i produktforskriften 2a 4 under regelverk Myndigheiter Ansvarleg departement for tryggleik Justis og beredskapsdepartementet Sentralmyndigheit Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap DSB Lokalmyndigheit Det lokale eltilsyn DLE Sentralmyndigheit Miljødirektoratet Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om elektrisk utstyr 11 https lovdata no dokument SF forskrift 2011 01 14 36 C2 A711 Forskrift om elektrisk utstyr 12 http lovdata no forskrift 2011 01 14 36 12 Forskrift om elektrisk utstyr 13 http lovdata no forskrift 2011 01 14 36 13 Forskrift om elektrisk utstyr 14 http lovdata no forskrift 2011 01 14 36 14 Forskrift om elektrisk utstyr 18 https lovdata no dokument SF forskrift 2011 01 14 36 C2 A718 Forskrift om elektrisk utstyr 19 http lovdata no forskrift 2011 01 14 36 19 Forskrift om elektrisk utstyr 9 http lovdata no dokument SF forskrift 2011 01 14 36 C2 A79 Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr eltilsynsloven http lovdata no dokument NL lov 1929 05 24 4 q Lov om tilsyn med elektriske Produktforskriften kapittel 2a om elektriske og elektroniske produkter http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 922 q produktforskriften KAPITTEL 3 Publikasjoner Faktaark CE merking bokmål http www dsb no Global Publikasjoner 2006 Andre faktaarkce pdf Faktaark CE merking nynorsk http www dsb no Global Publikasjoner 2006 Andre faktaark ce nyorsk pdf Relevante lenker Norsk elektroteknisk komité https www standard no toppvalg nek Tilsynsmyndighet Det lokale eltilsyn http www dsb no no Ansvarsomrader EL sikkerhet Elektriske produkter Import av elektriske produkter Det lokale elektrisitetstilsyn DLE Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Tilkopling og plassering av elektrisk utstyr Du må følge produsentens anvisninger når du skal plassere og koble til elektrisk utstyr Utstyr som er beregnet for å tilkoples av vanlige forbrukere kan avgi varme Dette gjelder blant annet lysutstyr radio og tv Slikt utstyr må plasseres slik at ventilasjon ikke hindres Visse typer lysutstyr som såkalte spotter avgir sterk varme Når din virksomhet bygger inn lysarmatur må du sørge for at brannsikkerhetsmessige egenskaper vurderes Som eier av virksomhet må du kjenne til blant annet merkebestemmelser og avstandskrav for plassering og bruk av de produkter som benyttes i virksomheten Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om elektrisk utstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 01 14 36 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg http lovdata no dokument SF forskrift 1998 11 06 1060 Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr eltilsynsloven http lovdata no dokument NL lov 1929 05 24 4 q Lov om tilsyn med elektriske Publikasjoner Er ditt hjem elsikkert http www dsb no Global Publikasjoner Tidligere Andre er huset ditt elsikkert pdf Erklæring om at utførelse er i samsvar med forskrift om maritime elektriske anlegg 6 https www altinn no no Skjema og tjenester Etater Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Erklaring om at utforelse er i samsvar med forskrift om maritime elektriske anlegg 6 Tilsynsmyndighet Det lokale eltilsyn http www dsb no no Ansvarsomrader EL sikkerhet Elektriske produkter Import av elektriske produkter Det lokale elektrisitetstilsyn DLE Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Andre krav I tillegg til kravene vi har prioritert som de viktigste kan det også finnes andre bransjespesifikke og eller mer utfyllende krav innen DSBs forvaltningsområde En fullstendig oversikt over regelverkskravene finnes på Lovdata og i DSBs publikasjoner Arbeidsmiljø produksjon av elektriske maskiner og apparater Organisering av arbeidet Bedriftshelsetjeneste Virksomheter i visse bransjer er pålagt å ha godkjent bedriftshelsetjeneste I øvrige virksomheter skal arbeidsgiver knytte til seg godkjent bedriftshelsetjeneste dersom risikoforholdene i virksomheten tilsier det Vurdering av risikoforhold skal foretas som ledd i gjennomføringen av det systematiske helse miljø og sikkerhetsarbeidet Tilleggsinformasjon for produksjon av elektriske maskiner og apparater En rekke virksomheter i denne næringsgruppen er pålagt å være tilknyttet en bedriftshelsetjeneste som er godkjent av Arbeidstilsynet Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 13 1 gir en komplett oversikt over hvilke dette gjelder Bedriftshelsetjenesten skal bistå virksomheten i det forebyggende HMS arbeidet følge opp arbeidstakernes helse i forhold til arbeidssituasjonen og bidra til å skape trygge og sunne arbeidsforhold Bedriftshelsetjenesten skal ha en fri og uavhengig stilling i arbeidsmiljøspørsmål Krav til virksomheter som er pålagt bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste BHT Virksomheten må påse at bedriftshelsetjenesten er godkjent av Arbeidstilsynet Denne ordningen trådte i kraft 01 01 2010 Oversikt over godkjente bedriftshelsetjenester og mer informasjon om ordningen finner du på www arbeidstilsynet no bht Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for oppfølgning og kontroll av arbeidsmiljøet i egen virksomhet Her har den godkjente bedriftshelsetjenesten en viktig rolle som rådgiver og er et virkemiddel i det systematiske helse miljø og sikkerhetsarbeidet i virksomhetene Arbeidsgiver skal sørge for at den godkjente bedriftshelsetjenesten bistår arbeidsgiver arbeidstakerne arbeidsmiljøutvalg og verneombud med å skape sunne og trygge arbeidsforhold har en fri og uavhengig stilling og at tjenesten ikke er underlagt arbeidsgivers instruksjonsmyndighet i faglige spørsmål kan bistå med oppgavene i det omfang som er virksomhetens behov slik at man oppfyller forskriftens krav Den godkjente bedriftshelsetjenesten har ikke ansvar for arbeidsmiljøtilstanden i virksomheten Det har arbeidsgiver Personellet i den godkjente bedriftshelsetjenesten er rådgivere og kan i praksis bare rådgi virksomheten i det omfang virksomheten ber om råd Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 2 1 om arbeidsgivers plikter https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A72 1 Arbeidsmiljøloven 3 3 om bedriftshelsetjeneste hthttps lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A73 3 Publikasjoner Brosjyren Bedrifthelsetjenesten en god hjelper for din bedrift http www arbeidstilsynet no brosjyre html tid 78740 på arbeidstilsynet no Relevante lenker Faktaside om bedriftshelsetjeneste verne og helsepersonale http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78175 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Oppfølgingsplan for arbeidstaker ved sykefravær Som arbeidsgiver skal du utarbeide en oppfølgingsplan for sykmeldte arbeidstakere Dere skal utarbeide planen i samråd med arbeidstaker og fokusere på hvordan vedkommende kan komme tilbake i arbeid Oppfølgingsplanen skal senest være utarbeidet når arbeidstaker har vært helt eller delvis borte fra arbeidet i fire uker Hovedintensjonen er at arbeidstaker skal tilbakeføres til arbeid så raskt som mulig Må tilrettelegge Når arbeidstaker har fått midlertidig eller varig redusert arbeidsevne som følge av ulykke sykdom slitasje eller lignende skal arbeidsgiver så langt det er mulig iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstaker skal kunne fortsette i sitt arbeid Oppfølgingsplan i samråd med arbeidstaker Funksjonsvurderingen skal ta utgangspunkt i hva arbeidstaker kan eller ikke kan utføre av oppgaver Dette kan avklares i en dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker Arbeidstaker kan også hente inn bistand fra andre for eksempel tillitsvalgte Det kan også hentes inn opplysninger fra behandlende lege forutsatt at arbeidstaker samtykker Planen skal sikre at dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker kommer raskt i gang og at tiltak og muligheter for å komme i arbeid igjen vurderes grundig Hvor omfattende planen og tiltakene skal være vil være avhengig av hvor omfattende funksjonssvikten er og varigheten av den Oppfølgingsplan skal sendes sykmelder Arbeidsgiver skal sende oppfølgingsplanen uoppfordret til sykmelder så snart den er utarbeidet Planen skal også sendes til NAV dersom de ber om det for eksempel i forbindelse med dialogmøter Krav til oppfølgingsplan Vurdering av arbeidstakers oppgaver og arbeidsevne Aktuelle tiltak i arbeidsgivers regi Bistand for eksempel fra bedriftshelsetjeneste og NAV Plan for videre oppfølging Dialogmøte innen sju uker Arbeidsgiver skal kalle inn arbeidstaker til dialogmøte om innholdet i oppfølgingsplanen senest sju uker etter at arbeidstaker har vært helt borte fra arbeidet med mindre det er åpenbart unødvendig For arbeidstaker som er delvis borte fra arbeidet gradert sykmeldt skal et slikt møte holdes når arbeidsgiver arbeidstaker eller sykmelder anser det hensiktsmessig På møtet kan arbeidstaker ha med seg verneombud eller tillitsvalgt hvis ønskelig Sykmelder skal være med hvis både arbeidsgiver og arbeidstaker eller arbeidstaker alene ønsker det NAV bedriftshelsetjenesten eller andre relevante aktører kan kalles inn dersom arbeidsgiver eller arbeidstaker ønsker det Deltakelse på dialogmøte arrangert av NAV etter senest 26 uker NAV skal innkalle til dette møtet Her skal det foretas vurderinger av hvilke muligheter som foreligger på arbeidsplassen og hvilke alternativer som kan være aktuelle for den sykmeldte ut fra en helsemessig vurdering NAV kan kreve at sykmelder eller annet helsepersonell skal delta i møtet hvis det anses som hensiktsmessig NAV kaller inn til møtet tre uker før det avholdes Arbeidstaker arbeidsgiver sykemelder eller NAV kan kreve at det avholdes et nytt dialogmøte mellom den sykemeldte arbeidstaker og arbeidsgiver Arbeidstaker må medvirke Arbeidstaker har plikt til å medvirke i arbeidet med å utarbeide og gjennomføre oppfølgingsplanen Dersom en arbeidstaker ikke vil medvirke vil arbeidsgiver anses som fritatt fra plikten til å utarbeide en oppfølgingsplan Hvilke opplysninger er nødvendige Opplysninger som arbeidstaker plikter å gi sin arbeidsgiver gjelder kun vedkommendes arbeidsevne Arbeidstaker har ingen plikt til å gi arbeidsgiver medisinske eller sensitive opplysninger Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 4 6 om særlig om tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 6 Relevante lenker Faktaside om sykmeldte arbeidstakere http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78249 på arbeidstilsynet no Sjekkliste for dialogmøte pdf fra arbeidstilsynet no http www arbeidstilsynet no binfil download2 php tid 229656 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Tilrettelegging av arbeidet ved redusert arbeidsevne og sjukdom Arbeidsgivaren skal så langt det er mogleg setje i verk nødvendige tiltak for at arbeidstakarar med mellombels eller varig redusert arbeidsevne skal kunne få eller behalde eit passande arbeid Som arbeidsgivar skal du sørgje for at arbeidsplassen blir lagd til rette slik at verksemda kan sysselsetje arbeidstakarar med redusert arbeidsevne Ein arbeidstakar som har fått redusert arbeidsevne skal fortrinnsvis få høve til å halde fram i det vanlege arbeidet sitt eventuelt etter særskild tilrettelegging av arbeidet endringar i tekniske innretningar gjennomgått attføring eller liknande eller ved endra eller redusert arbeidstid Arbeidsgivaren skal setje i gang tiltak Det har i prinsippet ingenting å seie om den reduserte arbeidsevna har oppstått på grunn av arbeidet eller ikkje men plikta for arbeidsgivaren til å setje i verk tiltak er mykje større dersom den reduserte arbeidsevna har samanheng med arbeidstilhøve eller forsømmingar frå arbeidsgivaren si side Ikkje minst gjeld det dersom det er ønskjeleg at dei aktuelle tiltaka blir sette ut i livet for å hindre eller minske risikoen for at andre arbeidstakarar i den same verksemda skal få tilsvarande redusert arbeidsevne Nokre døme på tiltak er å leggje til rette arbeidet ved til dømes å endre rutinar arbeidstid aktiv medverknad frå andre arbeidstakarar skaffe og eller tilpasse teknisk utstyr hjelpemiddel som arbeidstakaren bruker i arbeidet sitt endre tilgangen til arbeidsplassen som til dømes døropningar tersklar installasjon av heis skaffe rullestolrampe flytte dørhandtak lysbrytarar og liknande gjennomføre opplæring omskolering arbeidstrening og liknande redusere eller endre arbeidstida Mellombelse eller varige tiltak Tiltaka som blir sette i verk kan vere mellombelse eller varige Som arbeidsgivar har du plikt til å leggje til rette arbeidet for den enkelte arbeidstakaren Arbeidstakaren på si side har plikt til å medverke for å få gjennomført dei nødvendige tiltaka I kva grad du som arbeidsgivar skal gjennomføre tiltak for at arbeidstakaren skal få behalde det vanlege arbeidet sitt kan vere eit vanskeleg spørsmål der omsynet til kva arbeidstakaren sjølv ønskjer må vege tungt Dersom det er aktuelt å overføre arbeidstakaren til anna arbeid skal de ta med arbeidstakaren og tillitsvalde på råd før avgjerda blir teken Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 4 6 om særlig om tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 6 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Arbeidsutstyr Arbeidsutstyr generelt Som arbeidsgiver skal du påse at arbeidsutstyret som skal brukes er laget og innrettet slik at arbeidstakerne er vernet mot skader på liv og helse når de bruker det Det er krav til CE merking sikkerhetsmerking bruksanvisning og nødstopp Vurdering av fare ved valg og bruk av arbeidsutstyr Som arbeidsgiver må du ved valg av arbeidsutstyr vurdere om bruken av utstyret kan påføre arbeidstakerne helseskade Dette gjelder ikke bare ved normal bruk men også under arbeidsoppgaver i forbindelse med reparasjon og vedlikehold med mer Arbeidsgiveren må vurdere følgende ved valg og bruk av arbeidsutstyr arbeidsoppgaven arbeidsutstyret skal brukes til plassen der arbeidsutstyret skal brukes de arbeidsoperasjoner som skal utføres de forhold arbeidsutstyret skal brukes under arbeidsutstyrets innebygde sikkerhet Bruksområdet skal være angitt av produsenten Brukerveiledning må følges Hvis arbeidsutstyret tilpasses må du som arbeidsgiver forsikre deg om at det fortsatt er egnet for arbeidsoppgaven og kan brukes uten fare Tekniske krav CE merking Maskiner skal være CE merket CE merking er en bekreftelse fra produsent om at kravene i forskrift om maskiner med vedlegg er oppfylt Hvis maskinene omfattes av flere forskrifter som fastsetter krav om CE merking skal CE merkingen angi at maskinen oppfyller kravene i alle forskriftene Merking sikker bruk Arbeidsutstyr skal være merket med nødvendige advarsler og opplysninger for sikker bruk Ved merkingen skal det brukes anerkjente symboler eller tekst på norsk Hvis det er nødvendig skal det brukes et annet språk som er forståelig for arbeidstakerne Bruksanvisning på norsk Når maskinen leveres for å tas i bruk skal det følge med en oversettelse av bruksanvisningen til det eller de språk som brukes i det landet hvor maskinen skal brukes samt bruksanvisningen på originalspråket Produsenter og deres leverandører importører eller andre forhandlere av maskiner skal sørge for at det foreligger bruksanvisning på norsk som tilfredsstiller kravene i forskrift om maskiner vedlegg 1 punkt 1 7 4 Maskiner skal om nødvendig ha nødstopp Arbeidsutstyr skal om nødvendig være utstyrt med en nødstoppinnretning avhengig av de farer som er forbundet med arbeidsutstyret og hvor lang tid det normalt tar å stanse utstyret Det er nødvendig med nødstopp for å avverge truende situasjoner eller begrense virkningene av allerede oppståtte farlige situasjoner Nødstoppen skal være lett gjenkjennelig ha godt synlige og lett tilgjengelige betjeningsinnretninger Den skal stanse den farlige prosessen så raskt som mulig Det er viktig å kontrollere at nødstoppen virker på riktig måte Når nødstoppen har vært utløst skal stoppfunksjonen opprettholdes og nødstoppen skal bli i sperret stilling inntil den blir frigjort Frigjøring av nødstoppen skal ikke føre til at maskinen begynner å gå igjen men gjøre det mulig å starte maskinen på nytt Det skal heller ikke være mulig å sperre nødstoppen uten at stoppfunksjonen utløses Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om maskiner 11 om CE merking http www lovdata no for sf ad td 20090520 0544 002 html 11 Forskrift om maskiner Vedlegg 1 pkt 1 2 4 3 om nødstopp https lovdata no dokument SF forskrift 2009 05 20 544 KAPITTEL 6 Forskrift om maskiner Vedlegg 1 pkt 1 7 3 om merking av maskiner https lovdata no dokument SF forskrift 2009 05 20 544 KAPITTEL 6 Forskrift om maskiner Vedlegg 1 pkt 1 7 4 om bruksanvisning m m https lovdata no dokument SF forskrift 2009 05 20 544 KAPITTEL 6 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 10 1 om planlegging og tilrettelegging av arbeidet http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 10 10 1 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 10 3 om krav til valg av arbeidsutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 10 10 3 Forskrift om utførelse av arbeid 10 5 om alminnelige plikter for arbeidsgiver ved bruk av arbeidsutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 1 10 5 Forskrift om utførelse av arbeid 10 9 om nødstopp http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 1 10 9 Forskrift om utførelse av arbeid 12 4 om krav om systematisk kontroll og vedlikehold av arbeidsutstyr og anlegg http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 3 12 4 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Bevegelege maskindelar vern mot fare for skade på arbeidstakarar Arbeidsutstyr skal utstyrast med vern eller verneinnretningar for å hindre at brukarane blir skadde på grunn av fysisk kontakt med bevegelege delar av arbeidsutstyret Du må velje vernetiltak mot bevegelege maskindelar ut frå dei aktuelle faremomenta Døme på faremoment reimskiver tannhjul akslar skjereverktøy presser valsar Verneinnretningane skal anten vere fastmonterte eller bevegelege Verneinnretninga skal vere robust og solid ikkje gi årsak til nye farar ikkje vere lett å flytte eller setje ut av funksjon vere plassert i tilstrekkeleg avstand frå faresona ikkje hindre oversikta over produksjonsprosessen ikkje hindre nødvendig arbeid slik som montering skifting av delar og vedlikehald I tillegg skal verneinnretningane vere utforma og innpassa i styresystemet slik at bevegelege delar ikkje kan setjast i bevegelse medan dei er innanfor rekkjevidde for operatøren den utsette personen ikkje kan nå inn til dei bevegelege delane når dei er sette i bevegelse dei berre kan stillast inn ved ei bevisst handling som bruk av verktøy nøkkel osv bevegelege delar ikkje kan setjast i bevegelse eller stansar dersom ein del av vernet ikkje er på plass eller sviktar Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om maskiner Vedlegg 1 pkt 1 3 7 om fare i forbindelse med bevegelige deler https lovdata no dokument SF forskrift 2009 05 20 544 KAPITTEL 6 Forskrift om utførelse av arbeid 10 13 om fare i forbindelse med bevegelige deler http lovdata no dokument SF

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Skriv-ut-krav/?printmode=true&printlong=true&bransjeid=5412&allekrav=true (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Lenker regelverk - Alle kategorier - Produksjon av elektriske maskiner og apparater - Regelhjelp.no
    Forskrift om utførelse av arbeid 23 1 om risikovurdering ved planlegging utforming og utførelse av manuelt arbeid Forskrift om utførelse av arbeid 23 2 om opplæring om ergonomisk belastende arbeid Forskrift om utførelse av arbeid 23 3 om informasjon om risiko i tilknytning til ergonomisk belastende arbeid Forskrift om utførelse av arbeid 3 2 om måling av forurensning i arbeidsatmosfæren som grunnlag for risikovurdering Forskrift om utførelse av arbeid kapittel 7 Arbeid med fare for forplantningsskader Brann og eksplosjonsvern ADR RID 2015 Forskrift 1 april 2009 nr 384 om landtransport av farlig gods Brann og eksplosjonsvernloven 6 om eiers plikter Brann og eksplosjonsvernloven 8 om plikt til internkontroll Brann og eksplosjonsvernlovens 5 om den enkeltes plikt Forskrift om brannforebyggende arbeid og tilsyn kapittel 8 med veiledning om andre forebyggende plikter Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 2 1 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 2 2 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 2 4 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn kapittel 3 om krav til organisatoriske tiltak i særskilte brannobjekter Forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff kapittel 7 Forskrift om landtransport av farlig gods Forskrift om transportabelt trykkutstyr Internkontrollforskriften 5 om innholdet i det systematiske HMS arbeidet Lov om planlegging og byggesaksbehandling plan og bygningsloven Plan og bygningslovgivningen for bygg oppført før 1997 El sikkerhet Forskrift om elektrisk utstyr Forskrift om elektrisk utstyr 10 Forskrift om elektrisk utstyr 11 Forskrift om elektrisk utstyr 12 Forskrift om elektrisk utstyr 13 Forskrift om elektrisk utstyr 14 Forskrift om elektrisk utstyr 18 Forskrift om elektrisk utstyr 19 Forskrift om elektrisk utstyr 9 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer 15 Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer 16 Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer 9 Forskrift om utstyr og sikkerhetssystem til bruk i eksplosjonsfarlig område ATEX produktforskrift Internkontrollforskriften Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr eltilsynsloven Produktforskriften kapittel 2a om elektriske og elektroniske produkter Forurensning Avfallsforskriften Avfallsforskriften kap 3 Avfallsforskriften kapittel 1 om kasserte EE produkter Avfallsforskriften kapittel 11 om farlig avfall Avfallsforskriften kapittel 11 vedlegg 1 den europeiske avfallslisten Avfallsforskriften kapittel 11 vedlegg 3 kriterier som gjør avfall til farlig avfall Avfallsforskriften kapittel 13 om grensekryssende transport av avfall Avfallsforskriften kapittel 3 om miljøskadelige batterier Avfallsforskriften kapittel 9 om deponering av avfall Forskrift om registrering vurdering godkjenning og begrensning av kjemikalier REACH Forskrift om transport av farlig gods Forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning Forurensningsforskriften 15 A 4 om påslipp Forurensningsforskriften kapittel 1 om nedgravde oljetanker Forurensningsforskriften kapittel 28 om forurensning fra anlegg for kjemisk elektrolytisk overflatebehandling Forurensningsforskriften kapittel 29 om forurensning fra mekanisk overflatebehandling og vedlikehold av metallkonstruksjoner Forurensning fra mekanisk overflatebehandling og vedlikehold av metallkonstruksjoner inkludert skipsverft Forurensningsforskriften kapittel 5 om støy Forurensningsforskriften kapittel 9 om reduksjon av VOC utslipp Forurensningsloven Forurensningsloven 11 om tillatelse Forurensningsloven 28 om forbud mot forsøpling Forurensningsloven 32 om håndtering av næringsavfall Forurensningsloven 39 om varslingsplikt ved akutt forurensning Forurensningsloven 7 om forbud mot forurensning Forurensningsloven 6 og 7 Kommunale

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Lenker-regelverk/?bransjeid=5412&kategoriid=-1 (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Nyheter 2015 - Regelhjelp.no
    og de andre nordiske landene ligger på topp i Europa i opplevelsen av tidspress på jobben 01 10 15 Endret regelverk for fylling av gassflasker for LPG propan 1 juli 2015 trådte nye regler for gassflasker for LPG i kraft Håndtering og oppbevaring av LPG reguleres av forskrift om håndtering av farlig stoff 02 07 15 Endringer i arbeidsmiljøloven I dag kommer det flere endringer i arbeidsmiljøloven Endringene som trer i kraft 1 juli gjelder midlertidige ansettelser arbeidstid aldersgrensene i arbeidsmiljøloven straff og kollektiv søksmålsrett 01 07 15 Arbeidsmiljøforskriftene på engelsk Arbeidstilsynet har oversatt arbeidsmiljøforskriftene til engelsk Alle de seks forskriftene kan du laste ned gratis fra www arbeidstilsynet no 01 07 15 Ny forskrift om utgangsstoffer for eksplosiver For å øke sikkerheten legges det nå begrensninger på 15 kjemikalier som kan bli brukt til framstilling av ulovlige eksplosiver Ny forskrift om håndtering av utgangsstoffer for eksplosiver trer i kraft 15 juni 2015 Alle ledd i omsetningskjeden og sluttbruker må iverksette rutiner og tiltak for å hindre at utgangsstoffer for eksplosiver kommer på avveie 23 06 15 REACH seminar Har du oversikt over kjemikaliene Mandag 21 september inviterer Norsk Industri Arbeidstilsynet og Miljødirektoratet til seminar i Oslo om godkjenningsordningen under det europeiske kjemikalieregelverket REACH 26 05 15 Ingen nedgang i antall dødsulykker Hvert år dør mellom 40 og 50 mennesker på jobb Det er ingen nedgang i antall årlige dødsulykker siden årtusenskiftet men nesten alle ulykkene kunne vært unngått Det viser ny rapport fra Arbeidstilsynet 30 04 15 28 april er verdensdagen for et godt arbeidsmiljø 28 april er verdensdagen for et godt arbeidsmiljø Årets tema er forebygging 28 04 15 2 500 farlige produkter trukket fra EØS markedet i 2014 Gjennom meldingssystemet RAPEX ble det i 2014 ble det meldt om nær 2 500 farlige produkter på EØS markedet

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Nyheter/Nyheter-2015/?bransjeid=5412 (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Produksjon av glass, sement, gips, betong med mer - Regelhjelp.no
    Utskrift Skriv ut de viktigste kravene Skriv ut alle krav Regelverk Se alle lenker til regelverk for bransjen Oppgaveplikter Søk i brreg no Krav for virksomheter innen Produksjon av glass sement gips betong med mer Internkontroll Virksomheter skal ha internkontroll og arbeide systematisk for å sikre at regelverket følges Brann og eksplosjonsvern Her finner du kravene som gjelder for brannfarlig eller trykksatt stoff farlige stoffer brannvern og transport av farlig gods El sikkerhet Her finner du kravene som gjelder for import markedsføring montering og bruk av elektrisk utstyr og elektriske lavspenningsanlegg Industrivern Virksomheter som driver industriell produksjon og som har 40 eller flere sysselsatte skal ha en egenberedskap et industrivern Produkter Krav for den som produserer importerer eller omsetter produkter Miljø og helse Miljørettet helsevern handler om å fremme folkehelse trivsel og gode sosiale miljømessige forhold samt å søke å forebygge sykdom og skade Strålevern Krav som gjelder strålekilder i hele kjeden fra innførsel tilvirkning besittelse bruk og annen håndtering til kassering og avfallsdisponering Arbeidsmiljø Kravene til arbeidsgivers plikter før arbeidet starter krav til arbeidsplassen og lokaler utstyr og hvordan det brukes Forurensning Krav for avfall miljøinformasjon helse og miljøfare kjemikalier og produkter utslipp og støy Siste nyheter for bransjen

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Finn-HMS-krav-til-din-bransje/Produksjon-av-glass-sement-gips-betong-med-mer/?bransjeid=7971 (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Internkontroll - Regelhjelp.no
    innfører og utøver internkontroll Arbeidstakerne skal delta aktivt i dette arbeidet Hva skal du gjøre Du eller virksomheten må kjenne til de myndighetskravene som gjelder for virksomheten ha mål for HMS arbeidet i virksomheten kartlegge farer og problemer i virksomheten Hvor detaljert kartleggingen skal være avhenger av virksomhetenes art størrelse og risikoforhold Her kan du lese mer om risikovurdering innen HMS lage en plan med tiltak for å redusere risikoen for uakseptable farer og problemer Les mer om handlingsplan for å redusere risiko ha rutiner for å avdekke rette opp og forbygge overtredelser av krav i HMS lovgivningen Virksomheten må kunne vise til at mulige årsaker til de enkelte overtredelsene er kartlagt og at det er gjort tilstrekkelige tiltak for å hindre gjentagelse sørge for at arbeidstakerne har kunnskaper og ferdigheter som setter dem i stand til å utføre arbeidsoppgavene sine slik at alle relevante helse miljø og sikkerhetskrav overholdes arbeide systematisk med å sikre at internkontrollen fungerer som forutsatt Hva skal være dokumentert skriftlig Selve gjennomføringen av tiltakene er den viktigste delen av helse miljø og sikkerhetsarbeidet Deler av virksomhetens HMS arbeid skal være dokumentert skriftlig Det skal gå klart fram av dokumentasjonen når og hvordan ulike forhold kartlegges og kontrolleres og hvordan virksomheten forebygger avdekker og retter opp feil Det skal også være tydelig hvem som har ansvaret for alle ledd i sikringsarbeidet Virksomheten skal dokumentere skriftlig hvilke mål virksomheten har for helse miljø og sikkerhet hvordan virksomheten er organisert blant annet fordeling av ansvar og oppgaver innenfor HMS hvordan kartlegging av risiko er gjennomført brev rapporter måleresultater og lignende hva som skal gjøres når og av hvem for å fremme helse miljø og sikkerhet handlingsplan rutine for å oppdage forebygge og håndtere regelbrudd hvordan HMS rutinene gjennomgås for å sikre at de fungerer etter hensikten Hvor omfattende skal HMS arbeidet være Internkontrollen skal tilpasses virksomheten både når det gjelder omfang og innhold Små bedrifter med lite risikofylt aktivitet behøver ikke noe omfattende system Men det er viktig at du tenker gjennom alle ledd og tilpasser systemet til akkurat den virksomheten og de forholdene som er aktuell hos dere Dette er de viktigste trinnene i utviklingen av et system for å følge opp helse miljø og sikkerhet i bedriften Hvordan gå fram for å lage et system for internkontroll i din virksomhet Arbeidsgiver har ansvaret for HMS og skal sørge for at virksomheten innfører og utøver internkontroll Det er viktig at prosessen skjer i samarbeid med arbeidstakerne Sett mål for arbeidet med HMS i deres bedrift og skriv ned hvordan bedriften er organisert og hvem som har ansvaret for å følge opp HMS spørsmål Skaff dere internkontrollforskriften med veiledning Der står det mer om hvordan HMS arbeidet kan organiseres om regelverket rundt og myndighetene som forvalter det Se lenkene under Skaff oversikt over hvilke regelverkskrav som er aktuelle for virksomheten På Regelhjelp no finner du de viktigste kravene bransjene må forholde seg til på de områdene som er dekket av Regelhjelp no Velg din bransje og se hvilke

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Emner-A---A-/Internkontroll/?focus=1&bransjeid=7971 (2016-01-04)
    Open archived version from archive