archive-no.com » NO » R » REGELHJELP.NO

Total: 1542

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".
  • Viktigste krav til produksjon av maskiner og utstyr - Regelhjelp.no
    for å unngå helseskade eller miljøforstyrrelse hvilke vesentlige helseskader eller miljøforstyrrelser medfører produksjon og distribusjon av produktet hvem er tilvirker eller importør av produktet Plikt til å gi ut miljøinformasjon Virksomheten har plikt til å gi ut miljøinformasjon om forhold ved virksomheten blant annet innsatsfaktorer og produkter som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning på miljøet til alle som spør om slik informasjon Miljøinformasjon er faktiske opplysninger og vurderinger om miljøet Med miljø forstås det ytre miljø inkludert kulturminner og kulturmiljø opplysninger om faktorer som påvirker eller kan påvirke miljøet herunder planlagte og iverksatte tiltak eller aktiviteter i miljøet produkters egenskaper eller innhold forhold ved drift av virksomhet administrative avgjørelser og tiltak herunder enkeltavgjørelser avtaler regelverk planer strategier og programmer samt tilhørende analyser beregninger og forutsetninger opplysninger om menneskers helse sikkerhet og levevilkår som kan bli berørt av tilstanden i miljøet eller av faktorer som kan påvirke miljøet Tilleggsinformasjon Regelverk Miljøinformasjonsloven 9 og 16 http lovdata no dokument NL lov 2003 05 09 31 C2 A79 Produktkontrolloven 10 om rett til informasjon om produkter http lovdata no lov 1976 06 11 79 9 Relevante lenker Om miljøinformasjonsloven http www dep no md norsk miljolov på Miljøverndepartementets sider Tilsynsmyndighet Klagenemnda for miljøinformasjon http www miljoklagenemnda no Helse og miljøfare kjemikalier og produkter Aktsomhetsplikt Dersom du produserer importerer omsetter bruker eller på annen måte behandler et produkt som kan skade helse eller miljø skal du vise aktsomhet og treffe rimelige tiltak for å forebygge og begrense slike skader Aktsomhetsplikten følger av produktkontrolloven 3 og gjelder for produkter som ikke er regulert med tanke på sikkerhet for helse og miljø i særlover Kunnskapsplikt for importør og produsent Som importør eller produsent har du en særlig plikt til å vise aktsomhet du har kunnskapsplikt Det innebærer at du aktivt må skaffe deg den informasjon som er nødvendig for å kunne vurdere om produktet er helseskadelig eller miljøskadelig Du skal ha spesialkunnskaper om produktets art egenskaper og risikoforhold Hva kan skade helse og miljø Risiko for helseskade kan blant annen skyldes konstruksjonsfeil uhensiktsmessig konstruksjon i forhold til formålet mangel på sikkerhetsanordninger uheldig utforming innhold av farlige kjemikalier støy mangelfull informasjon Risiko for miljøskade skyldes først og fremst innhold av miljøskadelige kjemikalier Importører og forhandlere må ha tiltak for å unngå helse og miljøskader Dersom du importerer eller forhandler et produkt skal du forebygge at produktet medfører helseskade eller miljøforstyrrelse gjennom andres bruk av produktet Det stilles større krav til importør enn til forhandler Tiltaket skal bidra til trygg bruk innenfor rammen av det produktet er ment for eller den bruk som rimelig kan forventes Tiltaket skal også bidra til at produktet ikke medfører miljøskade ved forventet bruk eller som avfall Rimelige tiltak kan blant annet være advarselsmerking informasjon om helse og miljøfarlige egenskaper og virkninger bruksanvisninger forsvarlig emballering tilbakekall av produkter utbedring av produkter Særlig informasjonsplikt for forbrukerprodukter Hvis du importerer forbrukerprodukter plikter du å sørge for at bruker av produktet får tilstrekkelig og relevant informasjon Informasjonen skal være tydelig lett tilgjengelig og tilpasset brukerens behov Informasjonen skal sette forbruker i stand til å vurdere sikkerheten ved produktene Eksempler på informasjon er brukerveiledninger monteringsanvisninger og råd om bruk og vedlikehold av produktet Kravene til produktet i lov forskrift eller standard gjelder selv om det gis informasjon til forbruker Tilleggsinformasjon Regelverk Produktkontrolloven 3 om aktsomhetsplikt http lovdata no lov 1976 06 11 79 3 Tilsynsmyndighet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Substitusjonsplikt Dersom verksemda di bruker eit produkt som kan føre til skade på helse og miljø skal de vurdere om de kan erstatte produktet med eit som er mindre skadeleg Dersom verksemda di bruker eit produkt som kan føre til skade på helse og miljø skal de vurdere om de kan erstatte produktet med eit som er mindre skadeleg Substitusjonsplikta betyr at du pliktar å erstatte helse og miljøfarlege kjemikaliar med mindre farlege alternativ dersom det kan skje utan urimeleg kostnad eller ulempe Erstatning av kjemikaliar må alltid vurderast heilskapleg med tanke på den faktiske risikoen som ulike alternativ kan utgjere Før erstatninga må eigenskapane ved dei nye kjemikaliane du planlegg å ta i bruk vere tilstrekkeleg dokumenterte med tanke på helse og miljøfare Kven gjeld substitusjonsplikta for Substitusjonsplikta gjeld for alle verksemder som bruker produkt som inneheld helse og miljøfarlege kjemikaliar Plikta inkluderer både bruk i drifta til verksemda og bruk som råvare i produkt som verksemda framstiller Substitusjonsplikta gjeld både for privat og offentleg sektor for produksjonsverksemder og tenesteytande verksemder Tilleggsinformasjon Regelverk Produktkontrolloven 3a om substitusjonsplikt http lovdata no lov 1976 06 11 79 3a Publikasjoner Fakta om substitusjonsplikten http www miljodirektoratet no no Publikasjoner Publikasjoner 2011 Februar Substitusjon miljodirektoratet no Substitusjonsplikten http www miljodirektoratet no no Publikasjoner Publikasjoner 2000 Januar ta1715 miljodirektoratet no Tilsynsmyndighet Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Begrensning i bruk av helse og miljøfarlige stoffer og produkter Mange helse og miljøfarlige stoffer og produkter er regulert i produktforskriften og REACH vedlegg XVII Enkelte farlige stoffer og produkter er det forbudt å produsere importere omsette og bruke Tilleggsinformasjon for produksjon av maskiner og utstyr Aktuelle eksempler Kadmium og kadmiumforbindelser Det er forbudt å bruke kadmium og kadmiumforbindelser som fargestoffer i plast stabilisator i PVC til overflatebehandling av metall og i maling og lakk Maling og lakk med høyt sinkinnhold kan likevel ha en restkonsentrasjon av kadmium på inntil 0 1 vektprosent Forbudet gjelder ikke der kadmium må benyttes av sikkerhetsmessige grunner REACH vedlegg XVII post 23 Kortkjedeteklorparafiner Klorerte parafiner brukes blant annet som myknere og brannhemmere i plast og smøreoljer Kortkjedede klorparafiner SCCP er regulert gjennom POP s regelverket og REACH forskriften SCCP omfattes av POPs protokollen i langtransportkonvensjonen under ECE Economic Commission for Europe og er tatt inn i norsk regelverk gjennom produktforskriften 4 1 Det er forbudt å produsere importere og omsette produkter som inneholder SCCP Det er per i dag ingen gjeldende grenseverdi for SCCP i produkter hvilket betyr at stoffet ikke skal finnes i produkter SCCP er oppført på kandidatlisten SVHC listen til REACH forskriften og stoffet er foreslått inkludert på REACH forskriftens vedlegg XIV Stoffet er også oppført på prioritetslisten Se også REACH vedlegg XVII post 42 Klorerte løsemidler Det er forbudt å bruke diverse klorerte løsemidler Det er unntak fra forbudet dersom løsemidlene kun brukes i lukkede industriprosesser som ikke gir diffuse utslipp REACH vedlegg XVII post 32 38 Nonylfenol til rengjøring Det er forbudt å bruke nonylfenol og nonylfenoletoksilat i konsentrasjoner på 0 1 vektprosent eller mer til rengjøring Det gis unntak for bl a rengjøring for kjemisk rensing i kontrollerte lukkede systemer og i spesielle rengjøringssystem hvor rengjøringsmidlet gjenvinnes eller forbrennes REACH vedlegg XVII post 46 Oktylfenol Det er forbudt å bruke oktylfenol og oktylfenoletoksilater og stoffblandinger som inneholder disse stoffene Enkelte produktgrupper er unntatt fra forbudet Forbudet gjelder ikke maling lakk smøreolje og faste bearbeidede produkter Produktforskriften 2 5 Blyhagl Det er forbudt å bruke blyhagl på skytebaner jmf produktforskriften 2 2 Bruk av blyhagl til jakt reguleres i forskrift om utøvelse av jakt felling og fangst 17 som tillater jakt på angitte arter som er vurdert å ikke primært oppholde seg i våtmarksområder Det er også åpnet for jakt på gjess som oppholder seg på innmark Penta og okta BDE bromerte flammehemmere Det er forbudt å produsere importere eksportere og omsette produkter eller flammehemmende deler av produkter som inneholder 0 1 vektprosent eller mer av penta og okta BDE REACH vedlegg XVII post 44 og 45 og produktforskriften 2 30 Det er tilsvarende forbud mot bruk av deca BDE Produktforskriften 2 7 Elektriske og elektroniske produkter Det er forbud mot enkelte stoffer i EE produkter og krav til merking og informasjon Les mer Batterier Det er også krav til innhold av tungmetaller i batterier og forbud mot enkelte typer Les mer Et forbud kan gjelde generelt for visse produktgrupper eller for enkelte bruksområder Les mer om begrensningene her Les mer om produktforskriften her Oversikt over regulerte stoffer og produkter i produktforskriften og REACH vedlegg XVII På nettsiden http www miljodirektoratet no kjemikaliesok finner du en oversikt over stoffer stoffblandinger og produktgrupper som er regulert i produktforskriften og REACH vedlegg XVII Tilleggsinformasjon Regelverk Produktforskriften http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 922 q produktforskriften REACH forskriften http lovdata no dokument SF forskrift 2008 05 30 516 q REACH forskriften Publikasjoner REACH vedlegg XVII http www miljodirektoratet no no Regelverk Forordning Norsk uoffisiell versjon av konsolidert REACH vedlegg XVII begrensninger konsolidert versjon Tilsynsmyndighet Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Batterier krav til kjemikalier og merking Det er krav til innhold av tungmetaller og forbud mot enkelte typer batterier Merking Som produsent eller importør plikter du å merke alle batterier med en overkrysset avfallsbeholder som viser at batteriet ikke skal kastes i restavfall Dersom innholdet av kvikksølv kadmium eller bly overskrider gitte grenser skal batteriene også merkes med det kjemiske symbolet for det aktuelle tungmetallet henholdsvis Hg Cd eller Pb Oppladbare batterier skal også merkes med batteriets kapasitet Forbud mot enkelte typer batterier Det er forbud mot batterier med 5 ppm 5 milliontedeler eller mer kvikksølv Fra 1 oktober 2015 gjelder denne grensen også for knappcellebatterier men det er lov å omsette knappcellebatterier med inntil 2 vektprosent kvikksølv som ble bragt i omsetning før denne datoen Det er forbudt med bærbare batterier som inneholder mer enn 20 ppm kadmium Forbudet gjelder ikke batterier til nødlys og alarmsystemer medisinsk utstyr og bærbart elektroverktøy Unntaket for bærbart elektroverktøy gjelder til 31 desember 2016 Produsenter og importører av batteridrevne produkter plikter å sørge for at produktene er konstruert slik at batteriene lett kan fjernes enten av sluttbrukeren eller av kvalifiserte fagfolk som er uavhengige av produsenten Ved distribusjon av slike produkter skal det følge med anvisning for hvordan batteriene trygt kan fjernes av enten forbrukeren eller av uavhengige kvalifiserte fagfolk Forhandlere som omsetter batterier har plikt til vederlagsfritt å ta i retur brukte batterier av tilsvarende type som de selv selger Les mer om mottaksplikt for batterier Tilleggsinformasjon Regelverk Avfallsforskriften kap 3 http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 KAPITTEL 3 KAPITTEL 3 Produktforskriften 2 16 2 17 2 18 og 2 18a om batterier http lovdata no forskrift 2004 06 01 922 2 16 Tilsynsmyndighet Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Elektriske og elektroniske produkter forbud mot enkelte stoffer krav til merking og informasjon Det er forbud mot elektriske og elektroniske produkter EE produkter som inneholder bly kvikksølv kadmium seksverdig krom og enkelte bromerte flammehemmere Det er også krav til merking av produktene og at det gis opplysninger om demontering av dem Som importør må du påse at merkekravet og opplysningsplikten er oppfylt Forbud mot enkelte miljøgifter Det er forbud mot bly kvikksølv kadmium seksverdig krom og de bromerte flammehemmerne PBB og PBDE i de fleste EE produkter Dette for å hindre at stoffene kommer ut i miljøet når produktene kasseres Som importør må du forsikre deg om at om at produktene du innfører overholder kravene Kravene stammer fra EUs direktiv om begrensinger i bruk av visse farlige stoffer i elektrisk og elektronisk utstyr RoHS direktivet Kravene gjelder både importerte produkter og produkter produsert i Norge Som minimum må du som importør ved bestilling opplyse om at RoHS direktivet gjelder i Norge kreve at produktene overholder kravene og få dette bekreftet av leverandøren Når du får varene må du bl a ut fra ditt kjennskap til leverandøren vurdere om produktene skal undersøkes nærmere Forhandlere har også ansvar for å påse at de produktene de selger overholder kravene Merking og informasjon EE produkter skal ha følgende merking og informasjon CE merke Navn og adresse til produsent og importør Firma eller registrert varemerke Type og serienummer Overkrysset avfallsbeholder Produsenten skal utarbeide en samsvarserklæring Denne erklæringen skal fastslå at produktene overholder kravene i regelverket og være på norsk eller engelsk Det skal også foreligge informasjon om demontering av produktene og plassering av farlige komponenter Retursystem for EE produkter Dersom du importerer EE produkter må du være medlem i et godkjent returselskap for EE avfall Forhandlere av EE produkter har plikt til å ta tilsvarende typer kasserte produkter gratis i retur Disse sendes til egne behandlingsanlegg for EE avfall Les mer om returordning og avfallshåndtering av kasserte EE produkter Tilleggsinformasjon Regelverk Produktforskriften kapittel 2a om elektriske og elektroniske produkter http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 922 q produktforskriften KAPITTEL 3 Publikasjoner Informasjon til importører og produsenter av EE produkter http www miljodirektoratet no no Publikasjoner 2014 Februar 2014 Importorer og produsenter av EE produkter Relevante lenker EE registeret http www eeregisteret no Om krav til EE produkter på miljodirektoratet no http miljodirektoratet no no Tema Kjemikalier Produkter EE produkter Tilsynsmyndighet Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Registrering av kjemiske stoffer REACH Enhver framstiller eller importør av et kjemisk stoff som framstilles eller importeres i mengder over 1 tonn år enten som stoff som sådan eller i kjemiske stoffblandinger skal registrere stoffet til EUs kjemikaliebyrået ECHA Hvis framstilleren eller importøren unnlater å registrere et stoff etter reglene skal det ikke framstilles importeres eller markedsføres i EU EØS ifølge det såkalte no data no marketing prinsippet Produsenter eller importører av faste produkter varer som inneholder kjemiske stoffer har også plikt til å registrere stoffene i gitte tilfeller Alle kjemiske stoffer i mengder større eller lik 1 tonn pr år pr framstiller eller importør skal registreres til EUs kjemikaliebyrå ECHA i Finland Registreringsplikten gjelder uansett om stoffene er klassifiseringspliktige eller ikke Framstillere og importører til EØS området får ansvar for å registrere sine stoffer Registreringen skal innholde informasjon om stoffenes egenskaper klassifisering og merking eksponering sikkerhetstiltak og forslag til ytterligere testing Hvis flere registrerer samme stoff skal de inngå avtale om å samarbeide om å registrere stoffet til ECHA I visse tilfelle gis det mulighet for å registrere stoffet alene Formålet med REACH Formålet med REACH er å skaffe mer kunnskap om et større antall kjemiske stoffer og begrense bruken av de mest skadelige stoffene slik at mennesker og det ytre miljøet får bedre beskyttelse I tillegg får industrien i EØS området mer ansvar for sine kjemikalier REACH vil ha en implementeringsperiode på inntil 11 år og full nytte av regelverket vil derfor tidligst bli synlig fra 2018 REACH består av fire deler Registrering preregistrering Alle kjemiske stoffer i mengder større eller lik 1 tonn pr år pr framstiller eller importør skal registreres til EUs kjemikaliebyrå ECHA i Finland Registreringsplikten gjelder uansett om stoffene er klassifiseringspliktige eller ikke Framstillere og importører til EØS området får ansvar for å registrere sine stoffer Registreringen skal innholde informasjon om stoffenes egenskaper klassifisering og merking eksponering sikkerhetstiltak og forslag til ytterligere testing Hvis flere registrerer samme stoff skal de inngå avtale om å samarbeide om å registrere stoffet til ECHA I visse tilfelle gis det mulighet for å registrere stoffet alene Nye stoffer som er forhåndsmeldt og akseptert før 1 juni 2008 anses som registrert under REACH Disse forhåndsmeldte stoffene fikk innen 1 desember 2008 tildelt nye registreringsnumre av ECHA i tråd med REACH Fra 1 juni 2008 skal øvrige nye stoffer registreres til ECHA før stoffene kan produseres eller importeres For mange stoffer blant annet eksisterende stoffer ble det gitt en overgangsordning dersom stoffene ble preregistrert til ECHA i tidsperioden fra 1 juni til og med 1 desember 2008 Selve registreringen av disse stoffene i REACH skal deretter skje over en 11 års periode De stoffene som er mest helse og miljøskadelige og eller i forekommer i størst mengder skal registreres først Stoffer som ikke er registrert innen tidsfristene kan verken produseres eller importeres Vurdering evaluering ECHA skal vurdere stoffer som er registrert i mengder større eller lik 100 tonn pr år i samarbeid med nasjonale myndigheter I tillegg kan nasjonale myndigheter foreslå at andre stoffer også bør vurderes dersom stoffene mistenkes å utgjøre en alvorlig helse og eller miljørisiko Myndighetene skal vurdere om det er behov for mer data for eksempel ytterligere testing informasjon om eksponeringsforhold og eventuelt behov for oppfølging og tiltak Vurdering evaluering Framstillere importører og nedstrømsbrukere har ikke lov å omsette eller bruke de farligste stoffene før de er godkjent til hvert enkelt bruksområde Vedtaket om godkjenning fattes av EU kommisjonen i samråd med medlemslandene Hvis det ikke er gitt tillatelse til en bestemt bruk er det ulovlig å omsette og bruke stoffene Stoffer som krever godkjenning før omsetning og bruk vil bli ført opp på en liste av ECHA fra og med 1 juni 2009 Dette gjelder stoffer som har følgende egenskaper stoffer som er kreftfremkallende arvestoffskadelige og reproduksjonsskadelige CMR i kategori 1 og 2 stoffer som er persistente bioakkumulerende og toksiske PBT og veldig persistente og veldig bioakkumulerende vPvB andre stoffer som for eksempel hormonforstyrrende stoffer eller PBT vPvB stoffer som ikke tilfredsstiller kriteriene men er like bekymringsfulle mht helse og eller miljø Når framstillere importører og nedstrømsbrukere leverer en søknad om godkjenning av et stoff skal de også levere en vurdering av om alternative stoffer finnes For noen stoffer kan det ikke settes en nedre grense for når skadeeffekter kan oppstå I slike tilfeller skal det ikke innvilges godkjenning når det finnes alternativer For andre stoffer vil søknaden bli innvilget på visse betingelser Hvis tilfredsstillende alternativer finnes skal det i tillegg leveres en substitusjonsplan Innvilgede godkjenninger av stoffer skal revurderes etter en bestemt tid Tidsperioden avgjøres fra sak til sak Forskjellige roller under REACH Avhengig av hvilke roller virksomheten har i forhold til REACH har man også forskjellige plikter De ulike rollene for aktører under REACH er framstillere produksenter importører distributører og nedstrømsbrukere Hvem er framstiller og produsent og hvilke plikter har en framstiller og en produsent Framstillere under REACH er definert som en fysisk eller juridisk person som er etablert i EØS området og som framstiller et stoff i EØS området Produsenter er i REACH definert som enhver fysisk eller juridisk person som produserer eller setter sammen et produkt i EØS området Framstillers plikter Framstillere av stoffer alene eller i stoffblandinger er i utgangspunktet pliktig til å registrere innfasingsstoffer innen gitte tidsfrister dersom de framstilles i mengder fra og med 1 tonn pr år pr framstiller registrere stoffer som ikke er innfasingsstoffer før framstilling påbegynnes dersom de planlegges framstilt i mengder fra og med 1 tonn pr år pr framstiller sørge for vurdering av om stoffet skal klassifiseres og merkes utarbeide rapport om kjemikaliesikkerhet når stoffet framstilles i mengder fra og med 10 tonn pr år pr framstiller Hvis stoffet er klassifiseringspliktig PBT og eller vPvB skal det også utarbeides eksponeringsvurdering og risikobeskrivelse Det kan være en stor utfordring for framstillere å skaffe seg kunnskap om hvordan stoffet blir brukt hos de forskjellige kundene for å kunne utarbeide en akseptabel rapport om kjemikaliesikkerhet utarbeide sikkerhetsdatablad uavhengig av mengden stoff som er framstilt Når mengden er 10 tonn pr år pr framstiller skal eksponeringsvurdering vedlegges Produsenters plikter Produsenter av produkter er i utgangspunktet pliktig til å registrere innfasingsstoffet i produktet innen de gitte tidsfristene dersom det produseres i mengder over 1 tonn pr år pr produsent etter 1 juni 2011 skal stoffer som er underlagt godkjenningsordningen meldes til ECHA dersom stoffene forekommer i produktene i mengder over 1 tonn år pr produsent og i en vektkonsentrasjon større enn 0 1 prosent for spesielt farlige stoffer som er underlagt godkjenningsordningen skal produsent gi mottaker av produktet tilstrekkelig informasjon for sikker bruk av produktet På anmodning skal forbruker gis tilsvarende informasjon Hvem er importør og hvilke plikter har en importør Dersom virksomheten er importør av stoffer alene og i stoffblandinger og produkter er virksomheten importør Dersom virksomheten er importør kan den blant annet ha plikt til å registrere stoffer melde inn stoffer i produkter til ECHA og videreformidleinformasjon om stoffer i forsyningskjeden For å få oversikt over kravene og tidsfrister under REACH bør importører kartlegge hvilke stoffer de importerer og i hvilke mengder Virksomheter som importerer produkter som inneholder stoffer skal blant annet vurdere om de plikter å registrere eller underrette om disse stoffene Hvis et stoff alene og i stoffblandinger og et produkt importeres fra land utenfor EØS og samtidig innføres fra et land innenfor EØS har virksomheten minst to roller Virksomhetene er da importør og samtidig også nedstrømsbruker eller distributør Virksomheter som importerer bør kontakte leverandøren for å få oppklart om leverandøren vil utpeke en ene representant only representative for EØS området som dermed påtar seg forpliktelsene som gjelder for importører Hvem er distributør og hvilke plikter har en distributør En distributør defineres som en Virksomhet som kun oppbevarer lagrer eller bringer i omsetning et stoff alene eller i en stoffblanding på vegne av en tredjepart Distributørens viktigste oppgave er å sørge for at informasjon om egenskaper bruk og sikkerhetstiltak videreformidles både oppover og nedover i forsyningskjeden Hvem er nedstrømsbruker og hvilke plikter har en nedstrømsbruker Virksomheter som bruker stoffer alene eller i stoffblandinger eller i produkter som ledd i sin industrielle virksomhet er nedstrømsbrukere Virksomheter som for eksempel lager vaske og rengjøringsmidler maling leketøy maskiner elektronikk eller møbler er nedstrømsbrukere så sant de ikke er framstillere eller importører Ved innførsel fra land i EØS området vil bedriften være nedstrømsbruker Håndverkere og rengjøringspersonell er også nedstrømsbrukere Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om registrering vurdering godkjenning og begrensning av kjemikalier REACH http lovdata no dokument SF forskrift 2008 05 30 516 q REACH forskriften Relevante lenker Om REACH på miljodirektoratet no http www miljodirektoratet no no Tema Kjemikalier Kjemikalieregelverk Kjemikalieregelverket REACH Les mer om REACH hos EUs kjemikaliebyrå ECHA http echa europa eu reach en asp Registrering av kjemiske stoffer på miljødirektoratet no http www miljodirektoratet no no Tema Kjemikalier Kjemikalieregelverk Kjemikalieregelverket REACH Registrering Tilsynsmyndighet Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Utslipp Plikt til å unngå forurensning Ingen har lov å forurense eller gjøre noe som kan føre til forurensning uten at dette skjer i henhold til en tillatelse eller forskrift Ved fare for forurensning skal den ansvarlige sørge for tiltak for å hindre at den inntrer Har forurensningen skjedd skal den ansvarlige sørge for tiltak for å stanse fjerne eller begrense virkningen av den Med forurensning forstås tilførsel av fast stoff væske eller gass til luft vann eller i grunnen støy og rystelser påvirkning av temperaturen som er eller kan være til skade eller ulempe for miljøet Tilleggsinformasjon Regelverk Forurensningsloven 6 og 7 http lovdata no lov 1981 03 13 6 6 Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Løyve til forureining Forureiningsmyndigheita kan etter søknad gi løyve til ei verksemd som kan føre til forureining Dersom verksemda ikkje fører med seg nemneverdige skadar eller ulemper trengst ikkje løyve Det avgjerande er storleiken karakteren og omfanget av eventuelle utslepp Verksemda di pliktar sjølv å vurdere om det er nødvendig å søkje om løyve Når må du søkje om løyve Dersom du ønskjer å starte ei verksemd som kan forureine må du søkje forureiningsmyndigheita om løyve etter forureiningslova Det gjeld òg dersom du ønskjer å endre drifta ved ei verksemd som alt har fått løyve og endringane aukar forureininga eller fører til utslepp av andre typar forureining Tilleggsinformasjon Regelverk Forurensningsloven 11 om tillatelse http lovdata no lov 1981 03 13 6 11 Forurensningsloven 7 om forbud mot forurensning http lovdata no lov 1981 03 13 6 7 Publikasjoner Skjema og maler http www miljodirektoratet no Skjema på miljodirektoratet no Veiledning om søknad til utslippstillatelse http www miljodirektoratet no no Publikasjoner Publikasjoner 2012 Desember Veileder for soknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for landbasert industri pdf fil på miljodirektoratet no Relevante lenker Bedrifter med utslippstillatelse http www norskeutslipp no no Forsiden SectorID 90 på miljodirektoratet no Fiskeridirektoratet nettside for søknadsskjema http www fiskeridir no akvakultur skjema Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Bruk av organiske løsemidler og utslipp av flyktige organiske forbindelser VOC Din virksomhet kan være omfattet av forurensningsforskriftens krav til utslipp av løsemidler Alle relevante virksomheter som kommer over terskelen for å omfattes av forurensningsforskriftens kapittel 9 skal enten ha tillatelse fra forurensningsmyndigheten eller være registrert hos Miljødirektoratet Tilleggsinformasjon for produksjon av maskiner og utstyr Løsemiddelforbruket må være over gitte terskelverdier for at din virksomhet skal være omfattet av forskriften Tilleggsinformasjon Regelverk Forurensningsforskriften kapittel 9 om reduksjon av VOC utslipp http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 931 KAPITTEL 3 3 KAPITTEL 3 3 Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Forurensning fra kjemisk elektrolytisk overflatebehandling For små og mellomstore bedrifter som driver med kjemisk elektrolytisk overflatebehandling med en avløpsvannmengde på under 100 m3 døgn og eller der totalvolumet av prosessbadene er under 30 m3 gjelder forurensningsforskriftens kapittel 28 De som belegger eller driver kjemisk behandling av metall eller av plastoverflater med metall ved forbehandling rensing avfetting beising elektrolytisk eller kjemisk plettering passivering etterbehandling stripping fosfatering eller pulverlakkering er omfattet av reguleringen Reguleringen gjelder ikke varmforsinkning Det er satt utslippsgrenser blant annet for metaller tungmetaller i prosessavløpsvann krav til pH og krav til måling og utslippsberegning og til oppsamlingsbasseng for å sikre mot uhellsutslipp fra prosessbad og flytende kjemikalier avfall Melding til Fylkesmannen Nye anlegg eller utvidelser endringer skal i god tid før oppstart endring meldes til Fylkesmannen på eget skjema Anlegg som omfattes av den nye reguleringen men som driver uten tillatelse bør også sende melding til Fylkesmannen Overgangsbestemmelser Nye virksomheter kravene gjelder fra 1 januar 2010 Virksomheter som driver uten tillatelse kravene gjelder fra 1 januar 2011 Virksomheter med tillatelse med lempeligere krav kravene gjelder fra 1 januar 2011 Virksomheter med tillatelse med strengere krav kravene i tillatelsen gjelder til Fylkesmannen eventuelt har endret eller opphevet tillatelsen Tilleggsinformasjon Regelverk Forurensningsforskriften kapittel 28 om forurensning fra anlegg for kjemisk elektrolytisk overflatebehandling http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 931 KAPITTEL 8 5 KAPITTEL 8 5 Forurensningsforskriften kapittel 29 om forurensning fra mekanisk overflatebehandling og vedlikehold av metallkonstruksjoner http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 931 KAPITTEL 8 6 KAPITTEL 8 6 Forurensning fra mekanisk overflatebehandling og vedlikehold av metallkonstruksjoner inkludert skipsverft Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Forurensning fra mekanisk overflatebehandling og vedlikehold av metallkonstruksjoner inkl skipsverft For små og mellomstore bedrifter som driver med mekanisk overflatebehandling og vedlikehold av metallkonstruksjoner inkludert skipsverft med faste installasjoner gjelder forurensningsforskriftens kapittel 29 Reguleringen gjelder anlegg som driver med høytrykkspyling blåserensing metallisering og sprøytemaling lakkering Store anlegg med kapasitet til å forbruke over 150 kg time eller over 200 tonn år av innsatsstoffer basert på organiske løsemidler må ha tillatelse etter forurensningslovens 11 Det er satt begrensinger til overflatebehandling i sjøen og til særskilt aktsomhet der blåserensing høytrykkspyling av begroingshindrene stoffer eller andre miljøskadelige stoffer utgjør fare for utslipp til vann Det er videre satt grenser for støvutslipp fra punktkilder og for nedfallsstøv Det er også krav om oppsamling av brukt blåsesand og avvirket materiale med levering til godkjent mottak Bedriftene har støykrav og skal gjøre målinger og føre journal Melding til Fylkesmannen Nye anlegg eller utvidelser endringer skal i god tid før oppstart endring meldes til Fylkesmannen på eget skjema Anlegg som omfattes av den nye reguleringen men som driver uten tillatelse bør også sende melding til Fylkesmannen Tilleggsinformasjon Regelverk Forurensningsforskriften kapittel 29 om forurensning fra mekanisk overflatebehandling og vedlikehold av metallkonstruksjoner http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 931 KAPITTEL 8 6 KAPITTEL 8 6 Forurensning fra mekanisk overflatebehandling og vedlikehold av metallkonstruksjoner inkludert skipsverft Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Kvotepliktige CO2 utslipp Utslipp av CO 2 fra diverse bransjer kan medføre kvoteplikt Kvoteplikt innebærer at din virksomhet må søke Klima og forurensningsdirektoratet om særskilt tillatelse til kvotepliktige utslipp hvert år rapportere kvotepliktige utslipp til Klima og forurensningsdirektoratet og levere inn kvoter tilsvarende utslippene En kvote tilsvarer ett tonn CO 2 Kvoteplikten gjelder utslipp av CO 2 i forbindelse med a energiproduksjon der innfyrt effekt overstiger 20 MW b raffinering av mineralolje c produksjon av koks d røsting og sintring av jernmalm herunder svovelholdig malm e produksjon av støpejern og stål primær eller sekundærproduksjon med en kapasitet som overstiger 2 5 tonn pr time f framstilling av sementklinker i roterovner med en produksjonskapasitet som overstiger 500 tonn pr døgn eller kalk i roterovner med en produksjonskapasitet som overstiger 50 tonn pr døgn eller andre typer ovner med en produksjonskapasitet som overstiger 50 tonn pr døgn g framstilling av glass og glassfiber med en smeltekapasitet som overstiger 20 tonn pr døgn h framstilling av keramiske produkter ved brenning herunder takstein murstein ildfast stein fliser steintøy og porselen med en produksjonskapasitet som overstiger 75 tonn pr døgn og eller en ovnskapasitet som overstiger 4 m 3 ved en fyllkapasitet pr ovn som overstiger 300 kg m 3 i produksjon av papirmasse fra tre eller andre fibermaterialer og produksjon av papir og papp med en produksjonskapasitet som overstiger 20 tonn pr døgn Kvoteplikten gjelder også for prosessutslipp av N 2 O i forbindelse med produksjon av salpetersyre utslipp av CO 2 i forbindelse med luftfartsaktiviteter med visse unntak se klimakvoteforskriften vedlegg 6 Kvoteplikten gjelder likevel ikke utslipp fra forbrenning av biomasse og fra energiproduksjon som nevnt i bokstav a ved forbrenning av farlig avfall og ved forbrenning av avfall i avfallsforbrenningsanlegg som definert i forskrift 1 juni 2004 nr 930 om gjenvinning og behandling av avfall 10 3 bokstav e Tilleggsinformasjon Regelverk Klimakvoteforskriften http lovdata no dokument SF forskrift 2004 12 23 1851 q Forskrift om kvoteplikt og handel Klimakvoteloven http lovdata no dokument NL lov 2004 12 17 99 q Lov om kvoteplikt og handel Publikasjoner Om CO2 kvoter http www miljodirektoratet no no Publikasjoner Publikasjoner 2010 Juni Utslippskvoter for klimagasser Fakta om kvotesystemet for klimagasser Om luftfart og kvoteplikt http www klif no no Tema Klima og ozon CO2 kvoter Klimakvoter til luftfart Om rapportering av kvotepliktige utslipp http www miljodirektoratet no no Publikasjoner Publikasjoner 2010 Februar Bruk av Altinn for rapportering av kvotepliktige utslipp Veileder Tilsynsmyndighet Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Oljeholdig avløpsvann og vaske og avfettingsmidler For verksteder bensinstasjoner og andre stilles det krav til utslipp av oljeholdig avløpsvann og bruk og merking av vaske og avfettingsmidler For hvem gjelder kravene om oljeholdig avløpsvann Kravene til utslipp av oljeholdig avløpsvann gjelder for følgende virksomheter når virksomheten enten har vaskeplass smørehall servicehall eller lignende bensinstasjoner motorverksteder bussterminaler verksteder og klargjøringssentraler for kjøretøy anleggsmaskiner og skinnegående materiell anlegg for understellsbehandling Fylkesmannen kan bestemme at også andre lignende virksomheter med utslipp av oljeholdig avløpsvann skal omfattes av dette regelverket Hva er oljeholdig avløpsvann Med oljeholdig avløpsvann menes spillvann og overvann som inneholder motorolje smørefett parafin white spirit bensin og lignende Du må søke kommunen om utslipp Hvis du har utvidet bygget om eller startet en ny virksomhet som gir utslipp av oljeholdig avløpsvann og som omfattes av regler om utslipp av oljeholdig avløpsvann skal du søke kommunen om tillatelse til utslipp Hvis du har installert oljeutskiller eller tilsvarende renseutstyr skal det kun brukes vaske og avfettingsmidler som gir hurtigseparerende oljeemulsjon Hvis du ikke har slikt renseutstyr kan fylkesmannen nekte bruk av petroleumsbaserte avfettingsmidler dersom avfettingsmidlene føres til avløp Hvis det etter en samlet vurdering gis tillatelse til utslipp skal denne dersom ikke annet blir bestemt gis i henhold til retningslinjer for dimensjonering utførelse og drift av renseanlegg for oljeholdig avløpsvann Ta kontakt med fylkesmannen hvis du er i tvil om hvem du skal henvende deg til i ditt tilfelle Endringer i regelverket Fra 2007 gjelder nye regler i forurensningsforskriften kapittel 15 Konsentrasjonen av olje i avløpsvannet skal være maksimalt 50 mg l Det skal søkes kommunen om tilltatelse til påslipp se forskriften for detaljer For virksomheter som var i drift før 2007 gjelder en overgangsordning på ett år Tilleggsinformasjon Regelverk Forurensningsforskriften kapittel 15 om utslipp av oljeholdig avløpsvann http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 931 KAPITTEL 4 5 KAPITTEL 4 5 Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Kommunen http app norge no styresmakter liste asp el 66 nside kommune Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Påslipp av avløpsvann til offentlig avløpsnett Kommunen kan stille krav til påslipp til offentlig avløpsnett fra virksomheter Kommunen kan stille krav til avløpsvann eller annet utslipp som ledes inn på et offentlig avløpsnett fra din virksomhet i medhold av forurensningsforskriften 15 A 4 Tilleggskrav Kommunens påslippskrav kommer i tillegg til virksomhetens eventuelle utslippskrav fastsatt av statlig forurensningsmyndighet Utslipp fra virksomheter som har avløp til kommunalt nett må ha tillatelse fra fylkesmannen Oppmalt matavfall er i utgangspunktet forbudt Påslipp av oppmalt matavfall til offentlig avløpsnett fra virksomheter og husholdninger er forbudt såfremt ikke kommunen i forskrift gjør unntak fra forbudet Tar hensyn til avløpsanlegget og til helse og miljø Kommunens påslippskrav vil være begrunnet i drift av avløpsanlegget og kvaliteten på avløpsslammet som produseres ved kommunens avløpsanlegg mens kravene fra statlig forurensningsmyndighet i hovedsak vil være begrunnet i hensynet til miljø og helse jf forurensningsloven 11 Tilleggsinformasjon Regelverk Forurensningsforskriften 15 A 4 om påslipp http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 931 KAPITTEL 4 6 15a 4 Kommunale lokale forskrifter http www lovdata no for lf index kommu html Tilsynsmyndighet Kommunen http app norge no styresmakter liste asp el 66 nside kommune Varsling ved akutt forureining Dersom eit uhell eller ei ulykke fører til eller kan føre til akutt forureining av det ytre miljøet skal du straks varsle om dette på telefon 110 Med akutt forureining meiner ein forureining av betydning som oppstår plutseleg og som ikkje er lovleg etter forureiningslova Kven skal du varsle Ved å ringje 110 kjem du til brannvesenet som skal varslast i slike situasjonar Dersom verksemda har utsleppsløyve kan løyvet innehalde krav om at også Klima og forureiningsdirektoratet skal varslast Kven skal varsle Det er i første rekkje den som er ansvarleg for forureininga som har plikt til å varsle Dette gjeld òg ein oppdragstakar som utfører arbeid på vegner av den ansvarlege Men det ligg også føre ei plikt til å varsle for alle som måtte ha kjennskap til eit akutt utslepp med mindre det er openbert unødvendig Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning http lovdata no dokument SF forskrift 1992 07 09 1269 q Forskrift om varsling av akutt Forurensningsloven 39 om varslingsplikt ved akutt forurensning http www lovdata no all hl 19810313 006 html 39 Tilsynsmyndighet Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Fyringsanlegg for rene brensler Olje gass kull og rent biobrensel som for eksempel ubehandlet trevirke er rene brensler Forbrenning av rene brensler er regulert i forurensningsforskriftens kapittel 27 Reguleringen gjelder for anlegg med en innfyrt termisk effekt 1 50 MW fra og med 1 MW til og med 50 MW Rene brensler er definert som oljer gass kull og biobrensel Forskriften regulerer ikke anlegg som brenner forurenset trevirke Dersom du skal starte et anlegg for rene brensler må du sende melding på eget skjema til Fylkesmannen Forskriftskapittelet fastsetter krav til utslipp av støv NOx og CO fra eksisterende og nye fyringsenheter Det stiller også krav til utslippsmålinger og journalføring Forbrenning av avfall Returtreflis er forurenset og kan ikke regnes som rene brensler Returtreflis som ikke er forurenset i en slik grad at den er omfattet av avfallsforskriftens kapittel 10 kan forbrennes etter tillatelse fra Fylkesmannen på særskilte vilkår Forbrenning av annet avfall krever tillatelse etter avfallsforskriftens kapittel 10 Eksempler på dette er treavfall som kan inneholde halogenerte organiske forbindelser eller tungmetaller som følge av overflatebehandling eller impregnering eller treavfall som er klassifisert som farlig avfall Les mer om forbrenning av avfall Oljekjeler har særskilte krav Om din virksomhet forbrenner tung fyringsolje i fyringsanlegg uten røkgassrensing skal ikke svovelinnholdet overstige 1 00 vektprosent For lettolje er grense for svovelinnhold 0 1 vektprosent Dersom svovelinnholdet er høyere må du søke om tillatelse etter forurensningsforskriftens kapittel 8 I Oslo og Drammen er det forbudt å forbrenne tung fyringsolje uten særskilt tillatelse Tilleggsinformasjon Regelverk Forurensningsforskriften kapittel 8 om svovelinnhold i ulike oljeprodukter http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 931 KAPITTEL 3 2 KAPITTEL 3 2 Forurensningsforskriften kapittel 27 om forurensninger fra forbrenningsanlegg med rene brensler http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 931 KAPITTEL 8 4 KAPITTEL 8 4 Forurensningsloven 11 om tillatelse http lovdata no lov 1981 03 13 6 11 Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Brann og eksplosjonsvern produksjon av maskiner og utstyr Brannfarlig eller trykksatt stoff Aktsomhetsplikt brannfarlig reaksjonsfarlig eller trykksatt stoff Enhver som håndterer brannfarlig reaksjonsfarlig eller trykksatt stoff skal vise aktsomhet og foreta

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Skriv-ut-krav/?printmode=true&printlong=true&bransjeid=5410 (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Alle krav til produksjon av maskiner og utstyr - Regelhjelp.no
    må du bl a ut fra ditt kjennskap til leverandøren vurdere om produktene skal undersøkes nærmere Forhandlere har også ansvar for å påse at de produktene de selger overholder kravene Merking og informasjon EE produkter skal ha følgende merking og informasjon CE merke Navn og adresse til produsent og importør Firma eller registrert varemerke Type og serienummer Overkrysset avfallsbeholder Produsenten skal utarbeide en samsvarserklæring Denne erklæringen skal fastslå at produktene overholder kravene i regelverket og være på norsk eller engelsk Det skal også foreligge informasjon om demontering av produktene og plassering av farlige komponenter Retursystem for EE produkter Dersom du importerer EE produkter må du være medlem i et godkjent returselskap for EE avfall Forhandlere av EE produkter har plikt til å ta tilsvarende typer kasserte produkter gratis i retur Disse sendes til egne behandlingsanlegg for EE avfall Les mer om returordning og avfallshåndtering av kasserte EE produkter Tilleggsinformasjon Regelverk Produktforskriften kapittel 2a om elektriske og elektroniske produkter http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 922 q produktforskriften KAPITTEL 3 Publikasjoner Informasjon til importører og produsenter av EE produkter http www miljodirektoratet no no Publikasjoner 2014 Februar 2014 Importorer og produsenter av EE produkter Relevante lenker EE registeret http www eeregisteret no Om krav til EE produkter på miljodirektoratet no http miljodirektoratet no no Tema Kjemikalier Produkter EE produkter Tilsynsmyndighet Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Klassifisering og merking av farlige kjemikalier Om du produserer importerer eksporterer eller omsetter farlige kjemikalier og kjemiske produkter må du sørge for at disse kjemikaliene og produktene blir klassifisert merket og emballert riktig samt innmeldt til Produktregisteret Hvis du produserer importerer eller omsetter farlige kjemikalier eller kjemiske produkter skal du blant annet sørge for At kjemikaliene er klassifisert på grunnlag av de farlige egenskapene kjemikaliet eller det kjemiske produktet har Klassifisering av kjemikalier innebærer å vurdere kjemikalienes helse miljø brann og eksplosjonsfarlige egenskaper og med utgangspunkt i denne vurderingen plassere kjemikaliene i gitte fareklasser At emballasjen for farlige kjemikalier eller kjemiske produkter er påsatt en merkeetikett fareetikett med informasjon til bruker Klassifiseringen bestemmer hvilke faresymboler og advarselssetninger som skal være på etiketten merkingen At farlige kjemikalier som produseres eller innføres til Norge blir deklarert til Produktregisteret Produktregisteret er myndighetenes sentrale register over kjemiske stoffer og produkter Mer informasjon på miljodirektoratet no På http www miljødirektoratet no CLP får du mer informasjon om kravene i regelverket om klassifisering og merking av kjemikalier Her kan du også lese mer om det nye regelverket CLP som trådte i kraft 16 juni 2012 CLP vil gjalt parallelt med forskrift om klassifisering merking m v av farlige kjemikalier fram til 1 juni 2015 Tilleggsinformasjon Publikasjoner Emballasje for farlige kjemikalier barnesikret lukning og følbar advarselsmerking CLP http www miljodirektoratet no no Publikasjoner 2014 Januar 2014 Emballasje for farlige kjemikalier barnesikret lukning og folbar advarselsmerking CLP1 Krav til emballasje Forbud mot import og omsetning av giftige kjemikalier til privat bruk http www miljodirektoratet no no Publikasjoner 2013 Oktober 2013 Forbud mot import og omsetning av giftige kjemikalier til privat bruk Omsetningsrestriksjoner Relevante lenker Klassifisering og merking av farlige kjemikalier http miljodirektoratet no no Tema Kjemikalier Kjemikalieregelverk Klassifisering og merking av kjemikalier CLP informasjon på Miljodirektoratet no Produktregisteret http www miljodirektoratet no no Tema Kjemikalier Produktregisteret Tilsynsmyndighet Direktoratet for arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Kjemikalielister inkludert lenke til databaser med fareklassifiseringer http www miljodirektoratet no no Tjenester og verktoy Database Databaser med fareklassifiseringer Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Petroleumstilsynet PTIL http www ptil no Registrering av kjemiske stoffer REACH Enhver framstiller eller importør av et kjemisk stoff som framstilles eller importeres i mengder over 1 tonn år enten som stoff som sådan eller i kjemiske stoffblandinger skal registrere stoffet til EUs kjemikaliebyrået ECHA Hvis framstilleren eller importøren unnlater å registrere et stoff etter reglene skal det ikke framstilles importeres eller markedsføres i EU EØS ifølge det såkalte no data no marketing prinsippet Produsenter eller importører av faste produkter varer som inneholder kjemiske stoffer har også plikt til å registrere stoffene i gitte tilfeller Alle kjemiske stoffer i mengder større eller lik 1 tonn pr år pr framstiller eller importør skal registreres til EUs kjemikaliebyrå ECHA i Finland Registreringsplikten gjelder uansett om stoffene er klassifiseringspliktige eller ikke Framstillere og importører til EØS området får ansvar for å registrere sine stoffer Registreringen skal innholde informasjon om stoffenes egenskaper klassifisering og merking eksponering sikkerhetstiltak og forslag til ytterligere testing Hvis flere registrerer samme stoff skal de inngå avtale om å samarbeide om å registrere stoffet til ECHA I visse tilfelle gis det mulighet for å registrere stoffet alene Formålet med REACH Formålet med REACH er å skaffe mer kunnskap om et større antall kjemiske stoffer og begrense bruken av de mest skadelige stoffene slik at mennesker og det ytre miljøet får bedre beskyttelse I tillegg får industrien i EØS området mer ansvar for sine kjemikalier REACH vil ha en implementeringsperiode på inntil 11 år og full nytte av regelverket vil derfor tidligst bli synlig fra 2018 REACH består av fire deler Registrering preregistrering Alle kjemiske stoffer i mengder større eller lik 1 tonn pr år pr framstiller eller importør skal registreres til EUs kjemikaliebyrå ECHA i Finland Registreringsplikten gjelder uansett om stoffene er klassifiseringspliktige eller ikke Framstillere og importører til EØS området får ansvar for å registrere sine stoffer Registreringen skal innholde informasjon om stoffenes egenskaper klassifisering og merking eksponering sikkerhetstiltak og forslag til ytterligere testing Hvis flere registrerer samme stoff skal de inngå avtale om å samarbeide om å registrere stoffet til ECHA I visse tilfelle gis det mulighet for å registrere stoffet alene Nye stoffer som er forhåndsmeldt og akseptert før 1 juni 2008 anses som registrert under REACH Disse forhåndsmeldte stoffene fikk innen 1 desember 2008 tildelt nye registreringsnumre av ECHA i tråd med REACH Fra 1 juni 2008 skal øvrige nye stoffer registreres til ECHA før stoffene kan produseres eller importeres For mange stoffer blant annet eksisterende stoffer ble det gitt en overgangsordning dersom stoffene ble preregistrert til ECHA i tidsperioden fra 1 juni til og med 1 desember 2008 Selve registreringen av disse stoffene i REACH skal deretter skje over en 11 års periode De stoffene som er mest helse og miljøskadelige og eller i forekommer i størst mengder skal registreres først Stoffer som ikke er registrert innen tidsfristene kan verken produseres eller importeres Vurdering evaluering ECHA skal vurdere stoffer som er registrert i mengder større eller lik 100 tonn pr år i samarbeid med nasjonale myndigheter I tillegg kan nasjonale myndigheter foreslå at andre stoffer også bør vurderes dersom stoffene mistenkes å utgjøre en alvorlig helse og eller miljørisiko Myndighetene skal vurdere om det er behov for mer data for eksempel ytterligere testing informasjon om eksponeringsforhold og eventuelt behov for oppfølging og tiltak Vurdering evaluering Framstillere importører og nedstrømsbrukere har ikke lov å omsette eller bruke de farligste stoffene før de er godkjent til hvert enkelt bruksområde Vedtaket om godkjenning fattes av EU kommisjonen i samråd med medlemslandene Hvis det ikke er gitt tillatelse til en bestemt bruk er det ulovlig å omsette og bruke stoffene Stoffer som krever godkjenning før omsetning og bruk vil bli ført opp på en liste av ECHA fra og med 1 juni 2009 Dette gjelder stoffer som har følgende egenskaper stoffer som er kreftfremkallende arvestoffskadelige og reproduksjonsskadelige CMR i kategori 1 og 2 stoffer som er persistente bioakkumulerende og toksiske PBT og veldig persistente og veldig bioakkumulerende vPvB andre stoffer som for eksempel hormonforstyrrende stoffer eller PBT vPvB stoffer som ikke tilfredsstiller kriteriene men er like bekymringsfulle mht helse og eller miljø Når framstillere importører og nedstrømsbrukere leverer en søknad om godkjenning av et stoff skal de også levere en vurdering av om alternative stoffer finnes For noen stoffer kan det ikke settes en nedre grense for når skadeeffekter kan oppstå I slike tilfeller skal det ikke innvilges godkjenning når det finnes alternativer For andre stoffer vil søknaden bli innvilget på visse betingelser Hvis tilfredsstillende alternativer finnes skal det i tillegg leveres en substitusjonsplan Innvilgede godkjenninger av stoffer skal revurderes etter en bestemt tid Tidsperioden avgjøres fra sak til sak Forskjellige roller under REACH Avhengig av hvilke roller virksomheten har i forhold til REACH har man også forskjellige plikter De ulike rollene for aktører under REACH er framstillere produksenter importører distributører og nedstrømsbrukere Hvem er framstiller og produsent og hvilke plikter har en framstiller og en produsent Framstillere under REACH er definert som en fysisk eller juridisk person som er etablert i EØS området og som framstiller et stoff i EØS området Produsenter er i REACH definert som enhver fysisk eller juridisk person som produserer eller setter sammen et produkt i EØS området Framstillers plikter Framstillere av stoffer alene eller i stoffblandinger er i utgangspunktet pliktig til å registrere innfasingsstoffer innen gitte tidsfrister dersom de framstilles i mengder fra og med 1 tonn pr år pr framstiller registrere stoffer som ikke er innfasingsstoffer før framstilling påbegynnes dersom de planlegges framstilt i mengder fra og med 1 tonn pr år pr framstiller sørge for vurdering av om stoffet skal klassifiseres og merkes utarbeide rapport om kjemikaliesikkerhet når stoffet framstilles i mengder fra og med 10 tonn pr år pr framstiller Hvis stoffet er klassifiseringspliktig PBT og eller vPvB skal det også utarbeides eksponeringsvurdering og risikobeskrivelse Det kan være en stor utfordring for framstillere å skaffe seg kunnskap om hvordan stoffet blir brukt hos de forskjellige kundene for å kunne utarbeide en akseptabel rapport om kjemikaliesikkerhet utarbeide sikkerhetsdatablad uavhengig av mengden stoff som er framstilt Når mengden er 10 tonn pr år pr framstiller skal eksponeringsvurdering vedlegges Produsenters plikter Produsenter av produkter er i utgangspunktet pliktig til å registrere innfasingsstoffet i produktet innen de gitte tidsfristene dersom det produseres i mengder over 1 tonn pr år pr produsent etter 1 juni 2011 skal stoffer som er underlagt godkjenningsordningen meldes til ECHA dersom stoffene forekommer i produktene i mengder over 1 tonn år pr produsent og i en vektkonsentrasjon større enn 0 1 prosent for spesielt farlige stoffer som er underlagt godkjenningsordningen skal produsent gi mottaker av produktet tilstrekkelig informasjon for sikker bruk av produktet På anmodning skal forbruker gis tilsvarende informasjon Hvem er importør og hvilke plikter har en importør Dersom virksomheten er importør av stoffer alene og i stoffblandinger og produkter er virksomheten importør Dersom virksomheten er importør kan den blant annet ha plikt til å registrere stoffer melde inn stoffer i produkter til ECHA og videreformidleinformasjon om stoffer i forsyningskjeden For å få oversikt over kravene og tidsfrister under REACH bør importører kartlegge hvilke stoffer de importerer og i hvilke mengder Virksomheter som importerer produkter som inneholder stoffer skal blant annet vurdere om de plikter å registrere eller underrette om disse stoffene Hvis et stoff alene og i stoffblandinger og et produkt importeres fra land utenfor EØS og samtidig innføres fra et land innenfor EØS har virksomheten minst to roller Virksomhetene er da importør og samtidig også nedstrømsbruker eller distributør Virksomheter som importerer bør kontakte leverandøren for å få oppklart om leverandøren vil utpeke en ene representant only representative for EØS området som dermed påtar seg forpliktelsene som gjelder for importører Hvem er distributør og hvilke plikter har en distributør En distributør defineres som en Virksomhet som kun oppbevarer lagrer eller bringer i omsetning et stoff alene eller i en stoffblanding på vegne av en tredjepart Distributørens viktigste oppgave er å sørge for at informasjon om egenskaper bruk og sikkerhetstiltak videreformidles både oppover og nedover i forsyningskjeden Hvem er nedstrømsbruker og hvilke plikter har en nedstrømsbruker Virksomheter som bruker stoffer alene eller i stoffblandinger eller i produkter som ledd i sin industrielle virksomhet er nedstrømsbrukere Virksomheter som for eksempel lager vaske og rengjøringsmidler maling leketøy maskiner elektronikk eller møbler er nedstrømsbrukere så sant de ikke er framstillere eller importører Ved innførsel fra land i EØS området vil bedriften være nedstrømsbruker Håndverkere og rengjøringspersonell er også nedstrømsbrukere Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om registrering vurdering godkjenning og begrensning av kjemikalier REACH http lovdata no dokument SF forskrift 2008 05 30 516 q REACH forskriften Relevante lenker Om REACH på miljodirektoratet no http www miljodirektoratet no no Tema Kjemikalier Kjemikalieregelverk Kjemikalieregelverket REACH Les mer om REACH hos EUs kjemikaliebyrå ECHA http echa europa eu reach en asp Registrering av kjemiske stoffer på miljødirektoratet no http www miljodirektoratet no no Tema Kjemikalier Kjemikalieregelverk Kjemikalieregelverket REACH Registrering Tilsynsmyndighet Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Sikkerhetsdatablad for farlige kjemikalier Alle som leverer farlige kjemikalier skal informere om stoffenes egenskaper og anbefale hvordan brukerne kan beskytte seg selv og miljøet Et sikkerhetsdatablad skal gi viktig informasjon om kjemikalier slik at brukerne kan beskytte seg selv og miljøet Om din virksomhet fremstiller importerer eller omsetter farlige kjemikalier til yrkesmessig bruk har dere plikt til å utarbeide og legge ved sikkerhetsdatablad ved første gangs levering av kjemikaliet og ved senere endringer av databladet Dette gjelder kjemikalier som kan medføre helsefare for dem som bruker kjemikaliene fare for brann eller eksplosjon eller fare for ytre miljø Sikkerhetsdatabladet skal være skrevet på norsk Det kan leveres elektronisk eller på papir Les mer om sikkerhetsdatablad hos miljødirektoratet Krav til deg som arbeidsgiver Arbeidsgiver skal påse at sikkerhetsdatabladene for alle farlige kjemikalier som benyttes er samlet i virksomhetens stoffkartotek Se krav stoffkartotek for helsefarlige stoffer i virksomheter Som arbeidsgiver skal du utarbeide informasjonsblad for helsefarlige kjemikalier som det ikke er krav om å ha sikkerhetsdatablad for Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om registrering vurdering godkjenning og begrensning av kjemikalier REACH http lovdata no dokument SF forskrift 2008 05 30 516 q REACH forskriften Relevante lenker Faktaside om sikkerhetsdatablader http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78181 på arbeidstilsynet no Faktaark om utvidede sikkerhetsdatablad på miljødirektoratet no http www klif no no Publikasjoner Publikasjoner 2011 November Utvidet sikkerhetsdatablad Produktinformasjonsbanken PIB http www pib no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Utslipp Plikt til å unngå forurensning Ingen har lov å forurense eller gjøre noe som kan føre til forurensning uten at dette skjer i henhold til en tillatelse eller forskrift Ved fare for forurensning skal den ansvarlige sørge for tiltak for å hindre at den inntrer Har forurensningen skjedd skal den ansvarlige sørge for tiltak for å stanse fjerne eller begrense virkningen av den Med forurensning forstås tilførsel av fast stoff væske eller gass til luft vann eller i grunnen støy og rystelser påvirkning av temperaturen som er eller kan være til skade eller ulempe for miljøet Tilleggsinformasjon Regelverk Forurensningsloven 6 og 7 http lovdata no lov 1981 03 13 6 6 Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Løyve til forureining Forureiningsmyndigheita kan etter søknad gi løyve til ei verksemd som kan føre til forureining Dersom verksemda ikkje fører med seg nemneverdige skadar eller ulemper trengst ikkje løyve Det avgjerande er storleiken karakteren og omfanget av eventuelle utslepp Verksemda di pliktar sjølv å vurdere om det er nødvendig å søkje om løyve Når må du søkje om løyve Dersom du ønskjer å starte ei verksemd som kan forureine må du søkje forureiningsmyndigheita om løyve etter forureiningslova Det gjeld òg dersom du ønskjer å endre drifta ved ei verksemd som alt har fått løyve og endringane aukar forureininga eller fører til utslepp av andre typar forureining Tilleggsinformasjon Regelverk Forurensningsloven 11 om tillatelse http lovdata no lov 1981 03 13 6 11 Forurensningsloven 7 om forbud mot forurensning http lovdata no lov 1981 03 13 6 7 Publikasjoner Skjema og maler http www miljodirektoratet no Skjema på miljodirektoratet no Veiledning om søknad til utslippstillatelse http www miljodirektoratet no no Publikasjoner Publikasjoner 2012 Desember Veileder for soknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for landbasert industri pdf fil på miljodirektoratet no Relevante lenker Bedrifter med utslippstillatelse http www norskeutslipp no no Forsiden SectorID 90 på miljodirektoratet no Fiskeridirektoratet nettside for søknadsskjema http www fiskeridir no akvakultur skjema Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Bruk av organiske løsemidler og utslipp av flyktige organiske forbindelser VOC Din virksomhet kan være omfattet av forurensningsforskriftens krav til utslipp av løsemidler Alle relevante virksomheter som kommer over terskelen for å omfattes av forurensningsforskriftens kapittel 9 skal enten ha tillatelse fra forurensningsmyndigheten eller være registrert hos Miljødirektoratet Tilleggsinformasjon for produksjon av maskiner og utstyr Løsemiddelforbruket må være over gitte terskelverdier for at din virksomhet skal være omfattet av forskriften Tilleggsinformasjon Regelverk Forurensningsforskriften kapittel 9 om reduksjon av VOC utslipp http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 931 KAPITTEL 3 3 KAPITTEL 3 3 Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Forurensning fra kjemisk elektrolytisk overflatebehandling For små og mellomstore bedrifter som driver med kjemisk elektrolytisk overflatebehandling med en avløpsvannmengde på under 100 m3 døgn og eller der totalvolumet av prosessbadene er under 30 m3 gjelder forurensningsforskriftens kapittel 28 De som belegger eller driver kjemisk behandling av metall eller av plastoverflater med metall ved forbehandling rensing avfetting beising elektrolytisk eller kjemisk plettering passivering etterbehandling stripping fosfatering eller pulverlakkering er omfattet av reguleringen Reguleringen gjelder ikke varmforsinkning Det er satt utslippsgrenser blant annet for metaller tungmetaller i prosessavløpsvann krav til pH og krav til måling og utslippsberegning og til oppsamlingsbasseng for å sikre mot uhellsutslipp fra prosessbad og flytende kjemikalier avfall Melding til Fylkesmannen Nye anlegg eller utvidelser endringer skal i god tid før oppstart endring meldes til Fylkesmannen på eget skjema Anlegg som omfattes av den nye reguleringen men som driver uten tillatelse bør også sende melding til Fylkesmannen Overgangsbestemmelser Nye virksomheter kravene gjelder fra 1 januar 2010 Virksomheter som driver uten tillatelse kravene gjelder fra 1 januar 2011 Virksomheter med tillatelse med lempeligere krav kravene gjelder fra 1 januar 2011 Virksomheter med tillatelse med strengere krav kravene i tillatelsen gjelder til Fylkesmannen eventuelt har endret eller opphevet tillatelsen Tilleggsinformasjon Regelverk Forurensningsforskriften kapittel 28 om forurensning fra anlegg for kjemisk elektrolytisk overflatebehandling http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 931 KAPITTEL 8 5 KAPITTEL 8 5 Forurensningsforskriften kapittel 29 om forurensning fra mekanisk overflatebehandling og vedlikehold av metallkonstruksjoner http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 931 KAPITTEL 8 6 KAPITTEL 8 6 Forurensning fra mekanisk overflatebehandling og vedlikehold av metallkonstruksjoner inkludert skipsverft Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Forurensning fra mekanisk overflatebehandling og vedlikehold av metallkonstruksjoner inkl skipsverft For små og mellomstore bedrifter som driver med mekanisk overflatebehandling og vedlikehold av metallkonstruksjoner inkludert skipsverft med faste installasjoner gjelder forurensningsforskriftens kapittel 29 Reguleringen gjelder anlegg som driver med høytrykkspyling blåserensing metallisering og sprøytemaling lakkering Store anlegg med kapasitet til å forbruke over 150 kg time eller over 200 tonn år av innsatsstoffer basert på organiske løsemidler må ha tillatelse etter forurensningslovens 11 Det er satt begrensinger til overflatebehandling i sjøen og til særskilt aktsomhet der blåserensing høytrykkspyling av begroingshindrene stoffer eller andre miljøskadelige stoffer utgjør fare for utslipp til vann Det er videre satt grenser for støvutslipp fra punktkilder og for nedfallsstøv Det er også krav om oppsamling av brukt blåsesand og avvirket materiale med levering til godkjent mottak Bedriftene har støykrav og skal gjøre målinger og føre journal Melding til Fylkesmannen Nye anlegg eller utvidelser endringer skal i god tid før oppstart endring meldes til Fylkesmannen på eget skjema Anlegg som omfattes av den nye reguleringen men som driver uten tillatelse bør også sende melding til Fylkesmannen Tilleggsinformasjon Regelverk Forurensningsforskriften kapittel 29 om forurensning fra mekanisk overflatebehandling og vedlikehold av metallkonstruksjoner http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 931 KAPITTEL 8 6 KAPITTEL 8 6 Forurensning fra mekanisk overflatebehandling og vedlikehold av metallkonstruksjoner inkludert skipsverft Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Kvotepliktige CO2 utslipp Utslipp av CO 2 fra diverse bransjer kan medføre kvoteplikt Kvoteplikt innebærer at din virksomhet må søke Klima og forurensningsdirektoratet om særskilt tillatelse til kvotepliktige utslipp hvert år rapportere kvotepliktige utslipp til Klima og forurensningsdirektoratet og levere inn kvoter tilsvarende utslippene En kvote tilsvarer ett tonn CO 2 Kvoteplikten gjelder utslipp av CO 2 i forbindelse med a energiproduksjon der innfyrt effekt overstiger 20 MW b raffinering av mineralolje c produksjon av koks d røsting og sintring av jernmalm herunder svovelholdig malm e produksjon av støpejern og stål primær eller sekundærproduksjon med en kapasitet som overstiger 2 5 tonn pr time f framstilling av sementklinker i roterovner med en produksjonskapasitet som overstiger 500 tonn pr døgn eller kalk i roterovner med en produksjonskapasitet som overstiger 50 tonn pr døgn eller andre typer ovner med en produksjonskapasitet som overstiger 50 tonn pr døgn g framstilling av glass og glassfiber med en smeltekapasitet som overstiger 20 tonn pr døgn h framstilling av keramiske produkter ved brenning herunder takstein murstein ildfast stein fliser steintøy og porselen med en produksjonskapasitet som overstiger 75 tonn pr døgn og eller en ovnskapasitet som overstiger 4 m 3 ved en fyllkapasitet pr ovn som overstiger 300 kg m 3 i produksjon av papirmasse fra tre eller andre fibermaterialer og produksjon av papir og papp med en produksjonskapasitet som overstiger 20 tonn pr døgn Kvoteplikten gjelder også for prosessutslipp av N 2 O i forbindelse med produksjon av salpetersyre utslipp av CO 2 i forbindelse med luftfartsaktiviteter med visse unntak se klimakvoteforskriften vedlegg 6 Kvoteplikten gjelder likevel ikke utslipp fra forbrenning av biomasse og fra energiproduksjon som nevnt i bokstav a ved forbrenning av farlig avfall og ved forbrenning av avfall i avfallsforbrenningsanlegg som definert i forskrift 1 juni 2004 nr 930 om gjenvinning og behandling av avfall 10 3 bokstav e Tilleggsinformasjon Regelverk Klimakvoteforskriften http lovdata no dokument SF forskrift 2004 12 23 1851 q Forskrift om kvoteplikt og handel Klimakvoteloven http lovdata no dokument NL lov 2004 12 17 99 q Lov om kvoteplikt og handel Publikasjoner Om CO2 kvoter http www miljodirektoratet no no Publikasjoner Publikasjoner 2010 Juni Utslippskvoter for klimagasser Fakta om kvotesystemet for klimagasser Om luftfart og kvoteplikt http www klif no no Tema Klima og ozon CO2 kvoter Klimakvoter til luftfart Om rapportering av kvotepliktige utslipp http www miljodirektoratet no no Publikasjoner Publikasjoner 2010 Februar Bruk av Altinn for rapportering av kvotepliktige utslipp Veileder Tilsynsmyndighet Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Nedgravde oljetanker Hvis du har en eller flere nedgravde oljetanker med en kapasitet til å oppbevare mer enn 3 200 liter olje skal du sikre at tanken er i betryggende stand Det er krav til å fjerne tanker som ikke er i bruk Kommunen bestemmer om og eventuelt hvor i kommunen disse bestemmelsene gjelder Du må kontrollere tankene Du som er ansvarlig for en nedgravd oljetank må kontrollere at tanken til enhver tid er i betryggende stand Kontrollen skal gjennomføres som periodiske tilstandskontroller eller ved et system for automatisk lekkasjeovervåking Kontrollen skal dokumenteres skriftlig Dokumentasjonen skal oppbevares av den ansvarlige og kontrolløren Kontrolløren skal forelegge dokumentasjonen for kommunen etter gjennomført tilstandskontroll Feil på tanken må utbedres En oljetank som ikke er i betryggende stand skal enten tas ut av bruk eller utbedres etter alminnelig aksepterte metoder En oljetank som er blitt utbedret kan ikke tas i bruk før det er gjennomført ny tilstandskontroll Hvis oljetanker midlertidig er ute av bruk Nedgravde oljetanker som midlertidig tas ut av bruk skal tømmes for olje og sikres slik at utilsiktet påfylling ikke kan forekomme Hvis oljetanker permanent er ute av bruk Tanker som permanent tas ut av bruk skal tømmes og graves opp Tanker som ikke kan gjenbrukes uten fare for lekkasje skal destrueres Kommunen kan i særlige tilfeller gi tillatelse til at tanker som permanent tas ut av bruk rengjøres og fylles med sand grus og lignende i stedet for oppgraving For gjenfylte og oppgravde kondemnerte tanker skal påfyllingsanordningen fjernes eller sikres slik at utilsiktet påfylling eller forsøk på påfylling forhindres Gi melding til kommunen Den ansvarlige for en nedgravd oljetank skal gi skriftlig melding om tanken til kommunen Tilleggsinformasjon Regelverk Forurensningsforskriften kapittel 1 om nedgravde oljetanker http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 931 KAPITTEL 1 1 KAPITTEL 1 1 Tilsynsmyndighet Kommunen http app norge no styresmakter liste asp el 66 nside kommune Oljeholdig avløpsvann og vaske og avfettingsmidler For verksteder bensinstasjoner og andre stilles det krav til utslipp av oljeholdig avløpsvann og bruk og merking av vaske og avfettingsmidler For hvem gjelder kravene om oljeholdig avløpsvann Kravene til utslipp av oljeholdig avløpsvann gjelder for følgende virksomheter når virksomheten enten har vaskeplass smørehall servicehall eller lignende bensinstasjoner motorverksteder bussterminaler verksteder og klargjøringssentraler for kjøretøy anleggsmaskiner og skinnegående materiell anlegg for understellsbehandling Fylkesmannen kan bestemme at også andre lignende virksomheter med utslipp av oljeholdig avløpsvann skal omfattes av dette regelverket Hva er oljeholdig avløpsvann Med oljeholdig avløpsvann menes spillvann og overvann som inneholder motorolje smørefett parafin white spirit bensin og lignende Du må søke kommunen om utslipp Hvis du har utvidet bygget om eller startet en ny virksomhet som gir utslipp av oljeholdig avløpsvann og som omfattes av regler om utslipp av oljeholdig avløpsvann skal du søke kommunen om tillatelse til utslipp Hvis du har installert oljeutskiller eller tilsvarende renseutstyr skal det kun brukes vaske og avfettingsmidler som gir hurtigseparerende oljeemulsjon Hvis du ikke har slikt renseutstyr kan fylkesmannen nekte bruk av petroleumsbaserte avfettingsmidler dersom avfettingsmidlene føres til avløp Hvis det etter en samlet vurdering gis tillatelse til utslipp skal denne dersom ikke annet blir bestemt gis i henhold til retningslinjer for dimensjonering utførelse og drift av renseanlegg for oljeholdig avløpsvann Ta kontakt med fylkesmannen hvis du er i tvil om hvem du skal henvende deg til i ditt tilfelle Endringer i regelverket Fra 2007 gjelder nye regler i forurensningsforskriften kapittel 15 Konsentrasjonen av olje i avløpsvannet skal være maksimalt 50 mg l Det skal søkes kommunen om tilltatelse til påslipp se forskriften for detaljer For virksomheter som var i drift før 2007 gjelder en overgangsordning på ett år Tilleggsinformasjon Regelverk Forurensningsforskriften kapittel 15 om utslipp av oljeholdig avløpsvann http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 931 KAPITTEL 4 5 KAPITTEL 4 5 Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Kommunen http app norge no styresmakter liste asp el 66 nside kommune Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Påslipp av avløpsvann til offentlig avløpsnett Kommunen kan stille krav til påslipp til offentlig avløpsnett fra virksomheter Kommunen kan stille krav til avløpsvann eller annet utslipp som ledes inn på et offentlig avløpsnett fra din virksomhet i medhold av forurensningsforskriften 15 A 4 Tilleggskrav Kommunens påslippskrav kommer i tillegg til virksomhetens eventuelle utslippskrav fastsatt av statlig forurensningsmyndighet Utslipp fra virksomheter som har avløp til kommunalt nett må ha tillatelse fra fylkesmannen Oppmalt matavfall er i utgangspunktet forbudt Påslipp av oppmalt matavfall til offentlig avløpsnett fra virksomheter og husholdninger er forbudt såfremt ikke kommunen i forskrift gjør unntak fra forbudet Tar hensyn til avløpsanlegget og til helse og miljø Kommunens påslippskrav vil være begrunnet i drift av avløpsanlegget og kvaliteten på avløpsslammet som produseres ved kommunens avløpsanlegg mens kravene fra statlig forurensningsmyndighet i hovedsak vil være begrunnet i hensynet til miljø og helse jf forurensningsloven 11 Tilleggsinformasjon Regelverk Forurensningsforskriften 15 A 4 om påslipp http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 931 KAPITTEL 4 6 15a 4 Kommunale lokale forskrifter http www lovdata no for lf index kommu html Tilsynsmyndighet Kommunen http app norge no styresmakter liste asp el 66 nside kommune Varsling ved akutt forureining Dersom eit uhell eller ei ulykke fører til eller kan føre til akutt forureining av det ytre miljøet skal du straks varsle om dette på telefon 110 Med akutt forureining meiner ein forureining av betydning som oppstår plutseleg og som ikkje er lovleg etter forureiningslova Kven skal du varsle Ved å ringje 110 kjem du til brannvesenet som skal varslast i slike situasjonar Dersom verksemda har utsleppsløyve kan løyvet innehalde krav om at også Klima og forureiningsdirektoratet skal varslast Kven skal varsle Det er i første rekkje den som er ansvarleg for forureininga som har plikt til å varsle Dette gjeld òg ein oppdragstakar som utfører arbeid på vegner av den ansvarlege Men det ligg også føre ei plikt til å varsle for alle som måtte ha kjennskap til eit akutt utslepp med mindre det er openbert unødvendig Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning http lovdata no dokument SF forskrift 1992 07 09 1269 q Forskrift om varsling av akutt Forurensningsloven 39 om varslingsplikt ved akutt forurensning http www lovdata no all hl 19810313 006 html 39 Tilsynsmyndighet Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Fyringsanlegg for rene brensler Olje gass kull og rent biobrensel som for eksempel ubehandlet trevirke er rene brensler Forbrenning av rene brensler er regulert i forurensningsforskriftens kapittel 27 Reguleringen gjelder for anlegg med en innfyrt termisk effekt 1 50 MW fra og med 1 MW til og med 50 MW Rene brensler er definert som oljer gass kull og biobrensel Forskriften regulerer ikke anlegg som brenner forurenset trevirke Dersom du skal starte et anlegg for rene brensler må du sende melding på eget skjema til Fylkesmannen Forskriftskapittelet fastsetter krav til utslipp av støv NOx og CO fra eksisterende og nye fyringsenheter Det stiller også krav til utslippsmålinger og journalføring Forbrenning av avfall Returtreflis er forurenset og kan ikke regnes som rene brensler Returtreflis som ikke er forurenset i en slik grad at den er omfattet av avfallsforskriftens kapittel 10 kan forbrennes etter tillatelse fra Fylkesmannen på særskilte vilkår Forbrenning av annet avfall krever tillatelse etter avfallsforskriftens kapittel 10 Eksempler på dette er treavfall som kan inneholde halogenerte organiske forbindelser eller tungmetaller som følge av overflatebehandling eller impregnering eller treavfall som er klassifisert som farlig avfall Les mer om forbrenning av avfall Oljekjeler har særskilte krav Om din virksomhet forbrenner tung fyringsolje i fyringsanlegg uten røkgassrensing skal ikke svovelinnholdet overstige 1 00 vektprosent For lettolje er grense for svovelinnhold 0 1 vektprosent Dersom svovelinnholdet er høyere må du søke om tillatelse etter forurensningsforskriftens kapittel 8 I Oslo og Drammen er det forbudt å forbrenne tung fyringsolje uten særskilt tillatelse Tilleggsinformasjon Regelverk Forurensningsforskriften kapittel 8 om svovelinnhold i ulike oljeprodukter http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 931 KAPITTEL 3 2 KAPITTEL 3 2 Forurensningsforskriften kapittel 27 om forurensninger fra forbrenningsanlegg med rene brensler http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 931 KAPITTEL 8 4 KAPITTEL 8 4 Forurensningsloven 11 om tillatelse http lovdata no lov 1981 03 13 6 11 Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Støy Støy fra industri og annan type verksemd Det kan stillast krav til tillatne støynivå for verksemda di Krava kan innebere at de må gjennomføre støyreduserande tiltak Forureiningsmyndigheitene kan krevje at verksemda di reduserer støy til dømes ved å stille spesifikke krav til tillatne støynivå ved næraste nabohus Forureiningsmyndigheitene stiller normalt ulike krav til støynivå for dag kveld og natt og kan også stille krav om avgrensa driftstid for ulike aktivitetar Krava blir stilte gjennom løyve til den enkelte verksemda Forutan enkeltkrav til bedrifter etter forureiningslova stiller forureiningsmyndigheitene krav til innandørs støy i samsvar med forureiningsforskrifta Desse krava er mest aktuelle for samferdselssektoren men kan òg vere aktuelle for industribedrifter der støynivået er høgt Kommunen kan også stille krav Kommunen er planmyndigheit og kan gjennom plan og bygningslova PBL stille krav til støynivå i reguleringsplanar Det er utarbeidd eigne retningslinjer T 1442 for behandling av støy i arealplanlegging Kommunen kan gjennom reguleringsføresegner etter PBL 12 7stille juridisk bindande støykrav til tiltakshavarar Industriverksemd må også følgje gjeldande støyreglar i teknisk forskrift byggjeforskrifta I Veiviser til støyregelverket på nettstaden miljodirektoratet no finn du meir om aktuelt regelverk som gjeld støy Tilleggsinformasjon Regelverk Forurensningsforskriften kapittel 5 om støy http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 931 KAPITTEL 2 1 KAPITTEL 2 1 Forurensningsloven http lovdata no dokument NL lov 1981 03 13 6 q Lov om vern mot forurensninger Plan og bygningsloven 12 7 http lovdata no lov 2008 06 27 71 12 7 Publikasjoner Musikkanlegg og helse veileder til arrangører og kommuner http www helsedirektoratet no publikasjoner musikkanlegg og helse veileder til arrangorer og kommuner Sider default aspx Helsedirektoratet IS 0327 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T 1442 http www miljodirektoratet no no Nyheter Nyheter 2014 Februar 2014 Oppdatert veileder for behandling av stoy i arealplanlegging pdf fil på miljodirektoratet no Veileder for støyvurdering ved etablering av nærmiljøanlegg http www helsedirektoratet no publikasjoner veileder for stoyvurdering ved etablering av nermiljoanlegg Sider default aspx Helsedirektoratet IS 1693 Veiviser til støyregelverket http www miljodirektoratet no no Nyheter Nyheter Old klif 2005 August Viser vei i stoyreglene på miljodirektoratet no Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Brann og eksplosjonsvern produksjon av maskiner og utstyr Brannfarlig eller trykksatt stoff Aktsomhetsplikt brannfarlig reaksjonsfarlig eller trykksatt stoff Enhver som håndterer brannfarlig reaksjonsfarlig eller trykksatt stoff skal vise aktsomhet og foreta det som er nødvendig for å forebygge fare for brann og eksplosjon og annen ulykke Med håndtering menes enhver omgang med brannfarlig reaksjonsfarlig eller trykksatt stoff Aktsomhetsplikten gjelder derfor deg som tilvirker oppbevarer behandler transporterer laster losser og bruker disse stoffene Trykksatt stoff er annet fast flytende eller gassformig stoff eller stoffblanding enn brann reaksjons og eksplosjonsfarlig stoff som er under trykk og som derved kan representere en fare ved kontrollert utslipp Brannfarlig stoff er fast flytende eller gassformig stoff stoffblanding samt stoff som forekommer i kombinasjoner av slike tilstander som i kraft av sitt flammepunkt kontakt med andre stoffer trykk temperatur eller andre kjemiske egenskaper representerer en fare for brann Reaksjonsfarlig stoff er fast flytende eller gassformig stoff stoffblanding samt stoff som forekommer i kombinasjoner av slike tilstander som ved kontakt med vann ved sitt trykk temperatur eller andre kjemiske forhold representerer en fare for farlig reaksjon eksplosjon eller utslipp av farlig gass damp støv eller tåke Klassifiseringen av brannfarlig reaksjonsfarlig og trykksatt stoff fremkommer av tabellen i vedlegg 1 til forskrift 8 juni 2009 om håndtering av brannfarlig reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen Tabellen er hovedsakelig basert på kriterier for klassifisering av farlige stoffer og stoffblandinger i det Globalt harmoniserte system for klassifisering om merking av kjemikalier GHS utgitt av De forente nasjoner FN GHS henviser til FN s test manual for tester som gjelder fysisk kjemiske egenskaper I forskrift om håndtering av brannfarlig reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen er krav om tillatelse erstattet av meldeplikt og samtykke Informasjon om meldeplikten finnes på DSBs nettsider Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om håndtering av brannfarlig reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen http lovdata no dokument SF forskrift 2009 06 08 602 q Forskrift om h C3 A5ndtering av brannfarlig 2C Publikasjoner DSBs skjema på Altinn https www altinn no no Skjema og tjenester Etater Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Faktaark Ammoniumnitrat har nye varenumre i tolltariffen http www dsb no Global Publikasjoner 2013 Faktaark faktaark tolltariff pdf Faktaark Nye varenumre i tolltariffen for flere kjemikalier http www dsb no Global Publikasjoner 2014 Faktaark nye varenumre i 20tolltariffen pdf Skjema fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap som ikke ligger på Altinn http www dsb no no toppmeny Publikasjoner Skjema fra DSB Bokmal Slik melder du inn farlig stoff http www dsb no no Ansvarsomrader Farlige stoffer Brannfarlig reaksjonsfarlig og trykksatt stoff Innmelding farlig stoff Veiledning til forskrift 8 juni 2009 om håndtering av brannfarlig reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen http www dsb no Global Publikasjoner 2009 Veiledning Generell 20veiledning pdf Veiledninger til forskrift om håndtering av farlig stoff http www dsb no no Ansvarsomrader Farlige stoffer Brannfarlig reaksjonsfarlig og trykksatt stoff Veiledninger Veiviser til temaveiledningene http www dsb no no toppmeny Publikasjoner 2012 Veiledning Veiviser til Temaveiledningene forskrift om håndtering av farlig stoff Tilsynsmyndighet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Kommunen ved brannvesenet http www kommunenokkelen no Risikoanalyse brannfarlig og trykksatt stoff Som eier eller bruker skal du gjennom en risikoanalyse identifisere de ulykkeshendelser om kan oppstå ved all håndtering av brannfarlig eller trykksatt stoff og de konsekvenser dette kan få for liv helse miljø og materielle verdier Analysen skal danne grunnlaget for en vurdering av de tiltakene som du må iverksette for å avverge eller begrense konsekvenser ved eventuelle ulykkeshendelser Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om håndtering av brannfarlig reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Skriv-ut-krav/?printmode=true&printlong=true&bransjeid=5410&allekrav=true (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Lenker regelverk - Alle kategorier - Produksjon av maskiner og utstyr - Regelhjelp.no
    og håndtering av kjemikalier Forskrift om utførelse av arbeid 5 1 om risikovurdering ved arbeid hvor det nyttes eller utvikles varme ved utførelse av arbeid varmt arbeid Forskrift om utførelse av arbeid 5 2 om kartlegging av forurensninger i arbeidsatmosfæren ved varmt arbeid Forskrift om utførelse av arbeid 5 5 om planlegging og iverksetting av tiltak ved varmt arbeid Forskrift om utførelse av arbeid 5 6 om iverksetting av tiltak mot brann og eksplosjonsfare ved varmt arbeid og iverksettelse av tiltak Forskrift om utførelse av arbeid 5 7 om krav til utstyr ved varmt arbeid Forskrift om utførelse av arbeid 5 8 om sikring mot brann og eksplosjon i gassutstyr Forskrift om utførelse av arbeid kapittel 2 Stoffkartotek Forskrift om utførelse av arbeid kapittel 5 Varmt arbeid Forskrift om utførelse av arbeid kapittel 7 Arbeid med fare for forplantningsskader Krav til utførelsen av vedlikeholdsarbeid av arbeidsutstyr Brann og eksplosjonsvern ADR RID 2015 Forskrift 1 april 2009 nr 384 om landtransport av farlig gods Brann og eksplosjonsvernloven 6 om eiers plikter Brann og eksplosjonsvernloven 8 om plikt til internkontroll Brann og eksplosjonsvernlovens 5 om den enkeltes plikt Forskrift om brannforebyggende arbeid og tilsyn kapittel 8 med veiledning om andre forebyggende plikter Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 2 1 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 2 2 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 2 4 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn kapittel 3 om krav til organisatoriske tiltak i særskilte brannobjekter Forskrift om håndtering av brannfarlig reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen Forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff kapittel 7 Forskrift om landtransport av farlig gods Forskrift om transportabelt trykkutstyr Internkontrollforskriften 5 om innholdet i det systematiske HMS arbeidet Lov om planlegging og byggesaksbehandling plan og bygningsloven Plan og bygningslovgivningen for bygg oppført før 1997 El sikkerhet Forskrift om elektrisk utstyr Forskrift om elektrisk utstyr 10 Forskrift om elektrisk utstyr 11 Forskrift om elektrisk utstyr 12 Forskrift om elektrisk utstyr 13 Forskrift om elektrisk utstyr 14 Forskrift om elektrisk utstyr 18 Forskrift om elektrisk utstyr 19 Forskrift om elektrisk utstyr 9 Forskrift om elektriske forsyningsanlegg Forskrift om elektriske forsyningsanlegg kap 2 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 12 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 20 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 33 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg kap V Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr 11 17 Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer ATEX brukerforskrift Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer 15 Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer 16 Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer 9 Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg Forskrift om utstyr og sikkerhetssystem til bruk i eksplosjonsfarlig område ATEX produktforskrift Internkontrollforskriften Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr eltilsynsloven Produktforskriften kapittel 2a om elektriske og elektroniske produkter Forurensning Avfallsforskriften Avfallsforskriften kap 3 Avfallsforskriften kapittel 1 om kasserte EE produkter Avfallsforskriften

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Lenker-regelverk/?bransjeid=5410&kategoriid=-1 (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Nyheter 2015 - Regelhjelp.no
    prøving og analyse Trelastindustrien Undervisning Vannforsyning oppsamling distribusjon og rensing av vann Vaskeri og renseri Vedlikehold og reparasjon av motorvogner Veterinær og andre dyrehelsetjenester 2015 2014 2013 2012 2011 Biocidforskriften endret i 2015 Klima og miljødepartementet har i løpet av 2015 vedtatt en rekke endringer i biocidforskriften som følge av nye beslutninger i EU 10 12 15 Tidspress på jobben En europeisk undersøkelse blant nesten 50 000 arbeidsplasser i 36 land viser at Norge og de andre nordiske landene ligger på topp i Europa i opplevelsen av tidspress på jobben 01 10 15 Endret regelverk for fylling av gassflasker for LPG propan 1 juli 2015 trådte nye regler for gassflasker for LPG i kraft Håndtering og oppbevaring av LPG reguleres av forskrift om håndtering av farlig stoff 02 07 15 Endringer i arbeidsmiljøloven I dag kommer det flere endringer i arbeidsmiljøloven Endringene som trer i kraft 1 juli gjelder midlertidige ansettelser arbeidstid aldersgrensene i arbeidsmiljøloven straff og kollektiv søksmålsrett 01 07 15 Arbeidsmiljøforskriftene på engelsk Arbeidstilsynet har oversatt arbeidsmiljøforskriftene til engelsk Alle de seks forskriftene kan du laste ned gratis fra www arbeidstilsynet no 01 07 15 Ny forskrift om utgangsstoffer for eksplosiver For å øke sikkerheten legges det nå begrensninger på 15 kjemikalier som kan bli brukt til framstilling av ulovlige eksplosiver Ny forskrift om håndtering av utgangsstoffer for eksplosiver trer i kraft 15 juni 2015 Alle ledd i omsetningskjeden og sluttbruker må iverksette rutiner og tiltak for å hindre at utgangsstoffer for eksplosiver kommer på avveie 23 06 15 Informasjonsmøter og status for ny storulykkeforskrift I forbindelse med ny storulykkeforskrift inviterer myndighetene til informasjonsmøter i Oslo Trondheim og Stavanger i september 22 06 15 REACH seminar Har du oversikt over kjemikaliene Mandag 21 september inviterer Norsk Industri Arbeidstilsynet og Miljødirektoratet til seminar i Oslo om godkjenningsordningen under det europeiske kjemikalieregelverket REACH 26 05 15 Ingen nedgang i antall dødsulykker Hvert år dør mellom 40 og 50 mennesker på jobb Det er ingen nedgang i antall årlige dødsulykker siden årtusenskiftet men nesten alle ulykkene kunne vært unngått Det viser ny rapport fra Arbeidstilsynet 30 04 15 28 april er verdensdagen for et godt arbeidsmiljø 28 april er verdensdagen for et godt arbeidsmiljø Årets tema er forebygging 28 04 15 Sikker drift hos storulykkevirksomheter De fem storulykkemyndighetene kontrollerte i fjor 66 virksomheter underlagt storulykkeforskriften Hovedinntrykket er at de fleste har sikre anlegg men de er for dårlige til dokumentere arbeidet 09 04 15 Høring av forslag om endring av produktforskriftens regulering av batterier 2015 2032 EU har innført endringer i regelverket for batterier Endringene innebærer utfasing av unntakene fra begrensninger av innhold av kvikksølvinnhold i knappecellebatterier og av kadmiuminnhold i batterier beregnet på bruk i bærbart elektroverktøy I tillegg presiseres bestemmelsen om innebygde batterier i batteridrevne produkter Miljødirektoratet foreslår å gjennomføre endringene i produktforskriften Høringsfrist er 24 april 2015 16 03 15 Endringer i forskrift om industrivern Endringene i forskrift om industrivern er nå fastsatt Endringene vil tre i kraft 1 mars 26 02 15 Nyttig informasjon til operatører av

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Nyheter/Nyheter-2015/?bransjeid=5410 (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Produksjon av metaller - Regelhjelp.no
    krav Regelverk Se alle lenker til regelverk for bransjen Oppgaveplikter Søk i brreg no Krav for virksomheter innen Produksjon av metaller Internkontroll Virksomheter skal ha internkontroll og arbeide systematisk for å sikre at regelverket følges Arbeidsmiljø Kravene til arbeidsgivers plikter før arbeidet starter krav til arbeidsplassen og lokaler utstyr og hvordan det brukes Brann og eksplosjonsvern Her finner du kravene som gjelder for brannfarlig eller trykksatt stoff farlige stoffer brannvern og transport av farlig gods El sikkerhet Her finner du kravene som gjelder for import markedsføring montering og bruk av elektrisk utstyr og elektriske lavspenningsanlegg Forurensning Krav for avfall helse og miljøfare kjemikalier og produkter utslipp og støy Industrivern Virksomheter som driver industriell produksjon og som har 40 eller flere sysselsatte skal ha en egenberedskap et industrivern Miljø og helse Miljørettet helsevern handler om å fremme folkehelse trivsel og gode sosiale miljømessige forhold samt å søke å forebygge sykdom og skade Storulykker Virksomheter som oppbevarer farlige kjemikalier over nærmere angitte mengder skal arbeide systematisk for å forhindre at det skjer storulykker Strålevern Krav som gjelder strålekilder i hele kjeden fra innførsel tilvirkning besittelse bruk og annen håndtering til kassering og avfallsdisponering Siste nyheter for bransjen Siste nyheter for bransjen Biocidforskriften

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Finn-HMS-krav-til-din-bransje/Produksjon-av-metaller/?bransjeid=5409 (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Internkontroll - Regelhjelp.no
    utøver internkontroll Arbeidstakerne skal delta aktivt i dette arbeidet Hva skal du gjøre Du eller virksomheten må kjenne til de myndighetskravene som gjelder for virksomheten ha mål for HMS arbeidet i virksomheten kartlegge farer og problemer i virksomheten Hvor detaljert kartleggingen skal være avhenger av virksomhetenes art størrelse og risikoforhold Her kan du lese mer om risikovurdering innen HMS lage en plan med tiltak for å redusere risikoen for uakseptable farer og problemer Les mer om handlingsplan for å redusere risiko ha rutiner for å avdekke rette opp og forbygge overtredelser av krav i HMS lovgivningen Virksomheten må kunne vise til at mulige årsaker til de enkelte overtredelsene er kartlagt og at det er gjort tilstrekkelige tiltak for å hindre gjentagelse sørge for at arbeidstakerne har kunnskaper og ferdigheter som setter dem i stand til å utføre arbeidsoppgavene sine slik at alle relevante helse miljø og sikkerhetskrav overholdes arbeide systematisk med å sikre at internkontrollen fungerer som forutsatt Hva skal være dokumentert skriftlig Selve gjennomføringen av tiltakene er den viktigste delen av helse miljø og sikkerhetsarbeidet Deler av virksomhetens HMS arbeid skal være dokumentert skriftlig Det skal gå klart fram av dokumentasjonen når og hvordan ulike forhold kartlegges og kontrolleres og hvordan virksomheten forebygger avdekker og retter opp feil Det skal også være tydelig hvem som har ansvaret for alle ledd i sikringsarbeidet Virksomheten skal dokumentere skriftlig hvilke mål virksomheten har for helse miljø og sikkerhet hvordan virksomheten er organisert blant annet fordeling av ansvar og oppgaver innenfor HMS hvordan kartlegging av risiko er gjennomført brev rapporter måleresultater og lignende hva som skal gjøres når og av hvem for å fremme helse miljø og sikkerhet handlingsplan rutine for å oppdage forebygge og håndtere regelbrudd hvordan HMS rutinene gjennomgås for å sikre at de fungerer etter hensikten Hvor omfattende skal HMS arbeidet være Internkontrollen skal tilpasses virksomheten både når det gjelder omfang og innhold Små bedrifter med lite risikofylt aktivitet behøver ikke noe omfattende system Men det er viktig at du tenker gjennom alle ledd og tilpasser systemet til akkurat den virksomheten og de forholdene som er aktuell hos dere Dette er de viktigste trinnene i utviklingen av et system for å følge opp helse miljø og sikkerhet i bedriften Hvordan gå fram for å lage et system for internkontroll i din virksomhet Arbeidsgiver har ansvaret for HMS og skal sørge for at virksomheten innfører og utøver internkontroll Det er viktig at prosessen skjer i samarbeid med arbeidstakerne Sett mål for arbeidet med HMS i deres bedrift og skriv ned hvordan bedriften er organisert og hvem som har ansvaret for å følge opp HMS spørsmål Skaff dere internkontrollforskriften med veiledning Der står det mer om hvordan HMS arbeidet kan organiseres om regelverket rundt og myndighetene som forvalter det Se lenkene under Skaff oversikt over hvilke regelverkskrav som er aktuelle for virksomheten På Regelhjelp no finner du de viktigste kravene bransjene må forholde seg til på de områdene som er dekket av Regelhjelp no Velg din bransje og se hvilke krav som

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Emner-A---A-/Internkontroll/?focus=1&bransjeid=5409 (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Produksjon av metaller - Storulykker - Regelhjelp.no
    og andre lettmetaller edelmetaller og tungmetaller legeringer og halvfabrikater Storulykker Utskrift og relaterte lenker Utskrift Skriv ut de viktigste kravene Skriv ut alle krav Regelverk Se alle lenker til regelverk for storulykker for bransjen Storulykker Virksomheter som oppbevarer farlige kjemikalier over nærmere angitte mengder skal arbeide systematisk for å forhindre at det skjer storulykker De skal også ha beredskap som reduserer skadevirkningene hvis en ulykke skulle inntre Nettsiden viser typiske

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Felles-kravlister/Felles-kravlister---Storulykker/Produksjon-av-metaller---Storulykker/?bransjeid=5409 (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Viktigste krav til produksjon av metaller - Regelhjelp.no
    dei instruksane beredskapsplanane og internkontrollrutinane som eigaren av brannobjekt eller verksemder har sett opp for brannvernet Eit brannobjekt er definert som bygning konstruksjon område opplag anlegg o a Kvar og éin pliktar å opptre aktsamt slik at ein førebyggjer brann eksplosjon og anna ulykke Kva må den enkelte gjere Ved brann eksplosjon eller anna ulykke pliktar den enkelte å førebyggje og avgrense skadeverknadene å underrette dei som er utsette for fare og ved behov varsle nødalarmeringssentralen det same gjeld ved overhengande fare for ei slik hending å gjere det som er mogleg for å avgrense skadeverknadene og delta i rednings og sløkkjearbeidet til brannvesenet når innsatsleiaren krev det å stille eigedom bygningar materiell og eventuelt personell til rådvelde Bruk av eld utandørs Det er forbode å gjere opp eld utandørs under slike forhold eller på ein slik måte at det kan føre til brann Oppgjord eld må ikkje forlatast før han er fullstendig sløkt I perioden frå 15 april til 15 september er det forbode å gjere opp eld i eller i nærleiken av skogmark utan løyve frå kommunen Oske sot og brannfarleg avfall må handterast på ein forsvarleg måte så det ikkje oppstår brann Arbeid som medfører risiko for brann Sveising og andre liknande arbeid som medfører risiko for brann skal om mogleg gå føre seg på fast arbeidsstad som er særskild innretta for å førebyggje og avgrense brann Den som utfører slike arbeid på mellombels arbeidsstad også taktekking skal utvise særleg aktsemd og treffe nødvendige førebyggjande tiltak for å unngå brann og tiltak for å kunne sløkkje brann Sjå òg Arbeidstilsynets krav til varme arbeid Tilleggsinformasjon Regelverk Brann og eksplosjonsvernlovens 5 om den enkeltes plikt http lovdata no lov 2002 06 14 20 5 Forskrift om brannforebyggende arbeid og tilsyn kapittel 8 med veiledning om andre forebyggende plikter http lovdata no dokument SF forskrift 2002 06 26 847 q Forskrift om brannforebyggende tiltak og KAPITTEL 8 Publikasjoner Planlegging av varmt arbeid http www regelhjelp no Etatenes sider Arbeidstilsynet Emner Planlegging av varmt arbeid id 3229 Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn http www dsb no no toppmeny Publikasjoner 2004 Veiledning Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn Veiledningen er endret 05 05 10 30 10 10 og 06 09 12 Tilsynsmyndighet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Kommunen ved brannvesenet http www kommunenokkelen no Brannvern krav til eigar av bygning eller område Som eigar av byggverk område transportmiddel produksjonsutstyr eller anna innretning eller produkt pliktar du å sørgje for nødvendige sikringstiltak for å førebyggje og avgrense brann eksplosjon eller anna ulykke Krav om internkontroll og dokumentasjon Eigaren pliktar å sørgje for nødvendige førebyggjande sikringstiltak og ettersjå dei gjennom systematisk helse miljø og sikkerheitsarbeid internkontroll i samarbeid med verksemdene i brannobjektet Eit brannobjekt er definert som bygning konstruksjon område opplag anlegg o a Som eigar av eit brannobjekt der du sjølv driv verksemd eller leiger ut lokale til andre vil krava til verksemd etter internkontrollforskrifta gjelde for deg og verksemda di Ved internkontrollrutinar innanfor brannvern må avvik identifiserast og tiltak setjast i verk Målsetjingar risikoanalysar o a er viktige element i helse miljø og sikkerheitsarbeidet som skal dokumenterast Brannsikkerheit må byggje på heilskapsvurderingar og omfatte både tekniske og organisatoriske tiltak Dokumentasjon av brannsikkerheit Brannsikkerheita i brannobjekt utgjer eit viktig fundament i det totale HMS arbeidet til bygningseigaren Som eigar må du kartleggje vurdere og dokumentere at brannobjektet er bygd utstyrt vedlikehalde og brukt i samsvar med føresetnader som gjekk fram av regelverket då ferdigattesten i byggjesaka blei gitt tilleggskrav som går fram av gjeldande brann og eksplosjonsvernlovgiving om førebygging av brann som mellom anna stiller krav om at eldre bygningar oppførte før 1985 skal oppgraderast til dagens sikkerheitsnivå krav til rutinemessig kontroll ettersyn og vedlikehald av brannsikringstiltak installasjonar utstyr bygningsdelar fyringsanlegg o a Etablering av samarbeidsavtalar Som eigar må du etablere samarbeidsavtalar med verksemder brukarar som leiger brannobjektet eller lokale i brannobjektet Særskilde brannobjekt Brannobjekt med fare for tap av mange liv skal registrerast av kommunen som særskilt brannobjekt etter brann og eksplosjonsvernlova 13 Det gjeld hotell og overnattingsstader sjukehus sjukeheimar serveringsstader messer fleirbrukshallar liknande bygningar Brannvesenet fører tilsyn med desse bygningane og kan gi pålegg om å rette avvik Dokumentasjon ved særskilde brannobjekt For særskilde brannobjekt er det i tillegg til krava i internkontrollforskrifta ei særskild plikt for eigaren verksemda å dokumentere eit system som tilfredsstiller lovgivinga innanfor brann og eksplosjonsvern på områda dokumentasjon av sikkerheit brannvernleiar opplæring og brannøvingar instruksar og planar o a beredskapsplan vakt eller anna overvaking unormal eller sterkt varierande risiko For særskilde brannobjekt er det òg gitt særskilde plikter for personsikkerheit materiell sikkerheit sløkkjevatn Tilleggsinformasjon Regelverk Brann og eksplosjonsvernloven 6 om eiers plikter http lovdata no lov 2002 06 14 20 6 Brann og eksplosjonsvernloven 8 om plikt til internkontroll http lovdata no lov 2002 06 14 20 8 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 2 1 http lovdata no forskrift 2002 06 26 847 2 1 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 2 4 http lovdata no forskrift 2002 06 26 847 2 4 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn kapittel 3 om krav til organisatoriske tiltak i særskilte brannobjekter http lovdata no dokument SF forskrift 2002 06 26 847 q Forskrift om brannforebyggende tiltak og KAPITTEL 3 Lov om planlegging og byggesaksbehandling plan og bygningsloven http lovdata no dokument NL lov 2008 06 27 71 q Lov om planlegging og byggesaksbehandling Plan og bygningslovgivningen for bygg oppført før 1997 http oppslagsverket dsb no content arkiv plan bygg Publikasjoner Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn http www dsb no no toppmeny Publikasjoner 2004 Veiledning Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn Veiledningen er endret 05 05 10 30 10 10 og 06 09 12 Tilsynsmyndighet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Kommunen ved brannvesenet http www kommunenokkelen no Brannvern krav til verksemd eller brukar Verksemda di pliktar å gjennomføre eit systematisk helse miljø og sikkerheitsarbeid internkontroll for å sikre at krav som er fastsette i eller i medhald av brann og eksplosjonsvernlova blir overhaldne Verksemda brukaren skal rapportere til eigaren av brannobjektet om alle forhold som har noko å seie for brannsikkerheita Eit brannobjekt er definert som bygning konstruksjon område opplag anlegg o a Eigaren av eit brannobjekt har hovudansvar for å dokumentere at det er forskriftsmessig bygd utstyrt og vedlikehalde med tanke på brannsikkerheit Sjå krav til eigaren av eit brannobjekt Internkontroll Verksemda di eller den som bruker brannobjektet bygningen skal gjennom internkontroll innrette seg slik at brann ikkje lett kan oppstå og slik at sikringstiltak og sikringsinnretningar verkar som dei skal Verksemda brukaren skal òg sjå til at bygningstekniske brannverntiltak og andre sikringstiltak ikkje forfell Verksemda eller brukaren av brannobjektet skal gjennomføre systematiske tiltak som sikrar at aktivitetane til verksemda blir planlagde organiserte utførte og ettersett i samsvar med krav som er fastsette i eller i medhald av helse miljø og sikkerheitslovgivinga Dersom eigaren ikkje sjølv bruker brannobjektet må han sørgje for å fordele oppgåvene mellom seg og verksemder brukarar gjennom tilsyns og samarbeidsordningar tilbakemeldingar kostnadsfordeling og anna Dokumentasjon og rutinar Etter brann og eksplosjonsvernlova 8 og internkontrollforskrifta skal verksemda kunne dokumentere at lova forskrifta og enkeltvedtak er følgde I tillegg til rutinar som krev samarbeid med den som eig brannobjektet skal leiaren av verksemda sørgje for at verksemda oppfyller krav i internkontrollforskrifta om mål for internkontrollarbeidet klare ansvarsforhold i internkontrollarbeidet i eiga verksemd risikoanalyse opplæring avviksbehandling systematisk overvaking av aktivitetane internkontrollar for å sikre at alt verkar som det skal Tilleggsinformasjon Regelverk Brann og eksplosjonsvernloven 8 om plikt til internkontroll http lovdata no lov 2002 06 14 20 8 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 2 2 http lovdata no forskrift 2002 06 26 847 2 2 Internkontrollforskriften 5 om innholdet i det systematiske HMS arbeidet http lovdata no dokument SF forskrift 1996 12 06 1127 5 q Internkontrollforskriften C2 A7 5 5 Publikasjoner Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn http www dsb no no toppmeny Publikasjoner 2004 Veiledning Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn Veiledningen er endret 05 05 10 30 10 10 og 06 09 12 Tilsynsmyndighet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Kommunen ved brannvesenet http www kommunenokkelen no Transport av farlig gods Transport av farlig gods Enhver person eller virksomhet som laster losser transporterer sender mottar eller på annen måte kommer i befatning med transport av farlig gods er pliktig til å følge forskrift om transport av farlig gods på veg og jernbane og ADR RID Definisjoner av farlig gods Varer som er definert som farlig gods i henhold til bestemmelsene i ADR og RID omfatter gods som det er forbudt å transportere samt gods som bare kan transporteres på visse betingelser i henhold til ADR og RID Om din virksomhet klassifiserer pakker fyller laster losser mottar for transport fomidler transport transporterer eller på annen måte kommer i befatning med transport av farlig gods skal virksomheten utpeke en eller flere sikkerhetsrådgivere med gyldig kompetansebevis Inndeling av farlig gods i klasser Farlig gods inndeles i følgende klasser Klasse 1 eksplosive stoffer og gjenstander Klasse 2 gasser Klasse 3 brannfarlige væsker Klasse 4 1 brannfarlige faste stoffer Klasse 4 2 selvantennende stoffer Klasse 4 3 stoffer som avgir brennbare gasser ved kontakt med vann Klasse 5 1 oksiderende stoffer Klasse 5 2 organiske peroksider Klasse 6 1 giftige stoffer Klasse 6 2 infeksjonsfremmende stoffer Klasse 7 radioaktivt materiale Klasse 8 etsende stoffer Klasse 9 forskjellige farlige stoffer og gjenstander Krav om transport lasting lossing og håndtering fremkommer i ADR RID 2015 forskrift om transport av farlig gods på veg og jernbane se under regelverk Enhver person eller virksomhet som laster losser transporterer sender mottar eller på annen måte kommer i befatning med transport av farlig gods er pliktig til å følge forskrift om transport av farlig gods på veg og jernbane og ADR RID Disse skal også ha sikkerhetsrådgiver Les mer i forskrift om transport av farlig gods på veg og jernbane kapittel 7 under regelverk Krav om transport lasting lossing og håndtering fremkommer i ADR RID 2015 forskrift om transport av farlig gods på veg og jernbane kapittel 6 se under regelverk Egne regler for farlig avfall Det gjelder egne krav for håndtering av ulike typer farlig avfall Se mer om dette under Forurensning og Avfall for den enkelte bransje eller her Tilleggsinformasjon Regelverk ADR RID 2015 Forskrift 1 april 2009 nr 384 om landtransport av farlig gods http www dsb no no toppmeny Publikasjoner 2014 Andre ADRRID 2015 Forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff kapittel 7 http lovdata no dokument SF forskrift 2002 06 26 922 q Forskrift om h C3 A5ndtering av eksplosjonsfarlig KAPITTEL 7 Forskrift om landtransport av farlig gods http lovdata no dokument SF forskrift 2009 04 01 384 Forskrift om transportabelt trykkutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2012 11 22 1088 q Forskrift om transportabelt trykkutstyr Publikasjoner Faktaark Pass på eksplosivene http www dsb no Global Publikasjoner 2015 Faktaark pass paa eksplosivene pdf Faktaark Sikkerhetsrådgiver for transport av farlig gods bokmål http www dsb no Global Publikasjoner 2013 Faktaark sikkerhetsradgiver transport farlig gods pdf Faktaark Tryggingsrådgjevar for transport av farleg gods nynorsk http www dsb no Global Publikasjoner 2013 Faktaark tryggleiksradgjevar farleg gods pdf Mal for skringsplan for veitransport av farlig gods http www dsb no Global Publikasjoner Skjema Mal for Sikringsplan for veitransport doc Melding om sikkerhetsrådgivver https www altinn no en Forms and Services Etater The Directorate for Civil Protection and Emergency Planning DSB Melding om sikkerhetsradgiver Tilsynsmyndighet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Arbeidsmiljø produksjon av metaller Organisering av arbeidet Bedriftshelsetjeneste Virksomheter i visse bransjer er pålagt å ha godkjent bedriftshelsetjeneste I øvrige virksomheter skal arbeidsgiver knytte til seg godkjent bedriftshelsetjeneste dersom risikoforholdene i virksomheten tilsier det Vurdering av risikoforhold skal foretas som ledd i gjennomføringen av det systematiske helse miljø og sikkerhetsarbeidet Tilleggsinformasjon for produksjon av metaller Virksomheter som produserer metaller er pålagt å være tilknyttet en bedriftshelsetjeneste som er godkjent av Arbeidstilsynet Bedriftshelsetjenesten skal bistå virksomheten i det forebyggende HMS arbeidet følge opp arbeidstakernes helse i forhold til arbeidssituasjonen og bidra til å skape trygge og sunne arbeidsforhold Bedriftshelsetjenesten skal ha en fri og uavhengig stilling i arbeidsmiljøspørsmål Krav til virksomheter som er pålagt bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste BHT Virksomheten må påse at bedriftshelsetjenesten er godkjent av Arbeidstilsynet Denne ordningen trådte i kraft 01 01 2010 Oversikt over godkjente bedriftshelsetjenester og mer informasjon om ordningen finner du på www arbeidstilsynet no bht Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for oppfølgning og kontroll av arbeidsmiljøet i egen virksomhet Her har den godkjente bedriftshelsetjenesten en viktig rolle som rådgiver og er et virkemiddel i det systematiske helse miljø og sikkerhetsarbeidet i virksomhetene Arbeidsgiver skal sørge for at den godkjente bedriftshelsetjenesten bistår arbeidsgiver arbeidstakerne arbeidsmiljøutvalg og verneombud med å skape sunne og trygge arbeidsforhold har en fri og uavhengig stilling og at tjenesten ikke er underlagt arbeidsgivers instruksjonsmyndighet i faglige spørsmål kan bistå med oppgavene i det omfang som er virksomhetens behov slik at man oppfyller forskriftens krav Den godkjente bedriftshelsetjenesten har ikke ansvar for arbeidsmiljøtilstanden i virksomheten Det har arbeidsgiver Personellet i den godkjente bedriftshelsetjenesten er rådgivere og kan i praksis bare rådgi virksomheten i det omfang virksomheten ber om råd Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 2 1 om arbeidsgivers plikter https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A72 1 Arbeidsmiljøloven 3 3 om bedriftshelsetjeneste hthttps lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A73 3 Publikasjoner Brosjyren Bedrifthelsetjenesten en god hjelper for din bedrift http www arbeidstilsynet no brosjyre html tid 78740 på arbeidstilsynet no Relevante lenker Faktaside om bedriftshelsetjeneste verne og helsepersonale http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78175 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Storulykker Virksomheter som oppbevarer farlige kjemikalier over nærmere angitte mengder skal arbeide systematisk for å forhindre at det skjer storulykker De skal også ha beredskap som reduserer skadevirkningene hvis en ulykke skulle inntre I virksomheter som oppbevarer og bruker farlige kjemikalier kan det skje uhell som kan medføre alvorlige konsekvenser for mennesker miljø og materielle verdier Uhell kan skje både ved produksjon oppbevaring og under intern transport på virksomhetens område Du har plikt til å redusere risikoen ved å etablere gode sikkerhetsrutiner i din virksomhet Gjelder dette din virksomhet Du kan sjekke om dette gjelder dere i storulykkeforskriften på lovdata no Sjekk om ett eller flere av virksomhetens kjemikalier er nevnt i vedlegg 1 del 1 Hvis du finner ett eller flere kjemikalier i listen kontroller hvor mye av kjemikaliet som du kan oppbevare Hvis denne mengden er like stor eller høyere enn tallet i kolonne 2 er din virksomhet meldepliktig i henhold til forskriftens 6 Hvis mengden er like stor eller høyere enn tallet i kolonne 3 er virksomheten rapportpliktig i henhold til 9 og må forholde seg til alle bestemmelsene i forskriften Hvis ingen av virksomhetens kjemikalier finnes i vedlegg 1 del 1 eller det lagres mindre enn de oppgitte grenseverdier gå videre til del 2 Kontroller om virksomheten håndterer kjemikalier som faller innenfor en eller flere av de fareklassene som er nevnt Fareklassen finner du på HMS databladet for kjemikaliet Dersom din virksomhet ikke har stoff eller en stoffblanding i en mengde som er lik eller større enn mengdegrensene angitt i vedlegg I del 1 eller 2 må dere beregne om virksomheten omfattes av forskriften Ved beregningen må du bruke formelen i vedlegg I del 2 nr 4 I veiledningen til forskriften finner du eksempel på hvordan du foretar denne beregningen Fareklassene og definisjoner av disse finner du i forskrift om klassifisering merking m v av farlige kjemikalier Vær oppmerksom på at noen av definisjonene i storulykkeforskriften avviker noe fra definisjonene i forskrift om klassifisering merking m v av farlige kjemikalier Når du leser storulykkeforskriften er det de eksakte definisjonene i vedlegg I som gjelder Lag system for å hindre storulykker Hvis din virksomhet er omfattet av storulykkeforskriften skal du sende melding til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Hva meldingen skal inneholde finner du i storulykkeforskriftens 6 Virksomheten skal i samråd med de ansatte og deres representanter arbeide systematisk med forebygging av storulykker og iverksette nødvendige rutiner Dette er nærmere beskrevet i storulykkeforskriftens vedlegg III Virksomheter som har kjemikalier i slike mengder som angitt i vedlegg I del 1 og 2 kolonne 3 skal i tillegg utarbeide sikkerhetsrapport Se storulykkeforskriftens 9 samt vedlegg II og III for hva den skal inneholde Beredskap og informasjonsplikt Om din virksomhet er omfattet av storulykkeforskriftens 9 skal virksomheten ha beredskap for å redusere skadevirkningene hvis en ulykke skulle skje Virksomheter som er omfattet av forskriftens 9 11 og 12 må også utarbeide en intern beredskapsplan Beredskapsmyndigheter og andre berørte offentlige instanser må få nødvendig informasjon til å kunne etablere eksterne beredskapsplaner Tilsynsmyndighetene skal ha beskjed hvis en storulykke har skjedd Se veiledning til 13 for hvilke ulykker som skal rapporteres Personer som kan bli berørt av en storulykke skal ha informasjon Informasjonen skal de få uoppfordret og den skal gjentas minimum hvert femte år Oppdater planene hvis endringer skjer i virksomheten Dersom virksomhet anlegg prosess eller farlige kjemikaliers egenskaper eller mengde endres slik at det kan ha betydelig innvirkning på risikoen for en storulykke skal virksomheten gjennomgå og oppdatere dokumentersom beskriver styringssystemet og forebygging av storulykker i henhold til 7 og 9 Ved slike endringer skal virksomheten også melde fra til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB Les også mer om storulykker hos www dsb no Tilleggsinformasjon Regelverk Byggherreforskriften 13 om koordinatorenes oppgaver under gjennomføring av et prosjekt https lovdata no dokument SF forskrift 2009 08 03 1028 C2 A713 Endringsdirektiv storulykker ikrafttrådt 31 12 2003 hos EurLex PDF http eur lex europa eu legal content EN TXT uri CELEX 32002L0096 Storulykkeforskriften http lovdata no dokument SF forskrift 2005 06 17 672 q Storulykkeforskriften Publikasjoner Veiledningsdokumenter til Seveso II direktivet EUs offisielle veiledningsdokumenter http www dsb no File asp File Skjema 20for 20nett Word HR 124 dot Relevante lenker EUs storulykkebyrå Major Accident Hazards Bureau http ipsc jrc ec europa eu index php At a glance 487 0 Om tilsynsetatenes koordineringsgruppe for storulykker http www dsb no Article asp ArticleID 1541 Framework normalt oppslag 1 Hos DSB Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Næringslivets sikkerhetsorganisasjon NSO http www nso no Petroleumstilsynet PTIL http www ptil no Arbeidsutstyr Alminnelige plikter for arbeidsgiver Som arbeidsgiver skal du påse at arbeidsutstyr som skal brukes er konstruert og innrettet slik at arbeidstakeren er vernet mot skader på liv og helse når utstyret brukes Arbeidsutstyr Med arbeidsutstyr menes tekniske innretninger og enhver annen gjenstand som nyttes ved fremstilling av et produkt eller ved utførelsen av arbeid Dette betyr alle typer maskiner verktøy og hjelpemidler Begrepet omfatter blant annet verktøy i verktøykassen enkeltmaskiner som sirkelsager og løfteutstyr motorkjøretøy Følgende er ikke arbeidsutstyr kjemikalier byggverk for eksempel vegger trapper tak Bruk av arbeidsutstyr Med bruk av arbeidsutstyr menes arbeidsoperasjoner som igangsetting stans montering demontering transport bruk overvåking ettersyn reparasjon veldikehold pass og renhold Valg av arbeidsutstyr Valget av egnet arbeidsutstyr må bygge på en samlet vurdering av arbeidsplassen de arbeidsoperasjoner som utføres og hva utstyret skal benyttes til Som arbeidsgiver må du også vurdere utstyrets sikkerhet i seg selv og vurdere eventuelle tilpasninger av utstyret eller bruk av verneutstyr Vurder dette helt konkret ut fra den enkelte arbeidsoppgaven Dette gjelder også ved vedlikehold inspeksjoner med mer Vurderinger av risiko etter internkontrollforskriften er sentral ved valg av arbeidsutstyr Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 15 3 om krav til personlig verneutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 15 15 3 Forskrift om utførelse av arbeid 1 4 om dispensasjoner http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 1 1 1 4 Internkontrollforskriften https lovdata no dokument SF forskrift 1996 12 06 1127 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Arbeidsstillinger og tilpasninger til arbeidsplassen Som arbeidsgiver skal du legge ergonomiske prinsipper til grunn når det gjelder arbeidsstillinger og tilpasninger til arbeidsplassen ved bruk av arbeidsutstyr Tekniske innretninger skal være konstruert og oppstilt slik at arbeidsstillinger og arbeidsbevegelser ikke medfører fare for ulykker uheldige belastninger eller annen skade på liv og helse Ergonomiske prinsipper Ergonomiske prinsipper vil si at alle forhold på arbeidsplassen så som arbeidsplassens utforming omgivelser lysforhold tekniske hjelpemidler og utstyr er tilpasset den enkelte arbeidstakers fysiske og psykiske forutsetninger og den oppgaven som skal utføres Unngå uheldige og unødvendige belastninger Alle forhold på arbeidsplassen skal utformes slik at den enkelte arbeidstaker er trygg og ikke utsettes for fare for ulykker eller fysiske belastninger som på lang sikt er uheldig Arbeidsplasser skal utformes slik at statiske belastninger unødig strekk og vridning av kroppen unngås Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 10 1 om planlegging og tilrettelegging av arbeidet http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 10 10 1 Produsentforskriften 2 2 om tilpasning menneske maskin http lovdata no forskrift 2011 12 06 1359 2 2 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Arbeidsutstyr generelt Som arbeidsgiver skal du påse at arbeidsutstyret som skal brukes er laget og innrettet slik at arbeidstakerne er vernet mot skader på liv og helse når de bruker det Det er krav til CE merking sikkerhetsmerking bruksanvisning og nødstopp Vurdering av fare ved valg og bruk av arbeidsutstyr Som arbeidsgiver må du ved valg av arbeidsutstyr vurdere om bruken av utstyret kan påføre arbeidstakerne helseskade Dette gjelder ikke bare ved normal bruk men også under arbeidsoppgaver i forbindelse med reparasjon og vedlikehold med mer Arbeidsgiveren må vurdere følgende ved valg og bruk av arbeidsutstyr arbeidsoppgaven arbeidsutstyret skal brukes til plassen der arbeidsutstyret skal brukes de arbeidsoperasjoner som skal utføres de forhold arbeidsutstyret skal brukes under arbeidsutstyrets innebygde sikkerhet Bruksområdet skal være angitt av produsenten Brukerveiledning må følges Hvis arbeidsutstyret tilpasses må du som arbeidsgiver forsikre deg om at det fortsatt er egnet for arbeidsoppgaven og kan brukes uten fare Tekniske krav CE merking Maskiner skal være CE merket CE merking er en bekreftelse fra produsent om at kravene i forskrift om maskiner med vedlegg er oppfylt Hvis maskinene omfattes av flere forskrifter som fastsetter krav om CE merking skal CE merkingen angi at maskinen oppfyller kravene i alle forskriftene Merking sikker bruk Arbeidsutstyr skal være merket med nødvendige advarsler og opplysninger for sikker bruk Ved merkingen skal det brukes anerkjente symboler eller tekst på norsk Hvis det er nødvendig skal det brukes et annet språk som er forståelig for arbeidstakerne Bruksanvisning på norsk Når maskinen leveres for å tas i bruk skal det følge med en oversettelse av bruksanvisningen til det eller de språk som brukes i det landet hvor maskinen skal brukes samt bruksanvisningen på originalspråket Produsenter og deres leverandører importører eller andre forhandlere av maskiner skal sørge for at det foreligger bruksanvisning på norsk som tilfredsstiller kravene i forskrift om maskiner vedlegg 1 punkt 1 7 4 Maskiner skal om nødvendig ha nødstopp Arbeidsutstyr skal om nødvendig være utstyrt med en nødstoppinnretning avhengig av de farer som er forbundet med arbeidsutstyret og hvor lang tid det normalt tar å stanse utstyret Det er nødvendig med nødstopp for å avverge truende situasjoner eller begrense virkningene av allerede oppståtte farlige situasjoner Nødstoppen skal være lett gjenkjennelig ha godt synlige og lett tilgjengelige betjeningsinnretninger Den skal stanse den farlige prosessen så raskt som mulig Det er viktig å kontrollere at nødstoppen virker på riktig måte Når nødstoppen har vært utløst skal stoppfunksjonen opprettholdes og nødstoppen skal bli i sperret stilling inntil den blir frigjort Frigjøring av nødstoppen skal ikke føre til at maskinen begynner å gå igjen men gjøre det mulig å starte maskinen på nytt Det skal heller ikke være mulig å sperre nødstoppen uten at stoppfunksjonen utløses Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om maskiner 11 om CE merking http www lovdata no for sf ad td 20090520 0544 002 html 11 Forskrift om maskiner Vedlegg 1 pkt 1 2 4 3 om nødstopp https lovdata no dokument SF forskrift 2009 05 20 544 KAPITTEL 6 Forskrift om maskiner Vedlegg 1 pkt 1 7 3 om merking av maskiner https lovdata no dokument SF forskrift 2009 05 20 544 KAPITTEL 6 Forskrift om maskiner Vedlegg 1 pkt 1 7 4 om bruksanvisning m m https lovdata no dokument SF forskrift 2009 05 20 544 KAPITTEL 6 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 10 1 om planlegging og tilrettelegging av arbeidet http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 10 10 1 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 10 3 om krav til valg av arbeidsutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 10 10 3 Forskrift om utførelse av arbeid 10 5 om alminnelige plikter for arbeidsgiver ved bruk av arbeidsutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 1 10 5 Forskrift om utførelse av arbeid 10 9 om nødstopp http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 1 10 9 Forskrift om utførelse av arbeid 12 4 om krav om systematisk kontroll og vedlikehold av arbeidsutstyr og anlegg http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 3 12 4 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Bevegelege maskindelar vern mot fare for skade på arbeidstakarar Arbeidsutstyr skal utstyrast med vern eller verneinnretningar for å hindre at brukarane blir skadde på grunn av fysisk kontakt med bevegelege delar av arbeidsutstyret Du må velje vernetiltak mot bevegelege maskindelar ut frå dei aktuelle faremomenta Døme på faremoment reimskiver tannhjul akslar skjereverktøy presser valsar Verneinnretningane skal anten vere fastmonterte eller bevegelege Verneinnretninga skal vere robust og solid ikkje gi årsak til nye farar ikkje vere lett å flytte eller setje ut av funksjon vere plassert i tilstrekkeleg avstand frå faresona ikkje hindre oversikta over produksjonsprosessen ikkje hindre nødvendig arbeid slik som montering skifting av delar og vedlikehald I tillegg skal verneinnretningane vere utforma og innpassa i styresystemet slik at bevegelege delar ikkje kan setjast i bevegelse medan dei er innanfor rekkjevidde for operatøren den utsette personen ikkje kan nå inn til dei bevegelege delane når dei er sette i bevegelse dei berre kan stillast inn ved ei bevisst handling som bruk av verktøy nøkkel osv bevegelege delar ikkje kan setjast i bevegelse eller stansar dersom ein del av vernet ikkje er på plass eller sviktar Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om maskiner Vedlegg 1 pkt 1 3 7 om fare i forbindelse med bevegelige deler https lovdata no dokument SF forskrift 2009 05 20 544 KAPITTEL 6 Forskrift om utførelse av arbeid 10 13 om fare i forbindelse med bevegelige deler http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 1 10 13 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Farlige temperaturer Deler av arbeidsutstyr med høy eller svært lav temperatur skal om nødvendig utstyres med vern for å unngå at arbeidstakere berører eller kommer for nær disse delene Det skal treffes tiltak for å fjerne enhver fare for skade ved berøring av eller opphold i nærheten av maskindeler eller materiale med høy eller meget lav temperatur Det skal vurderes om faren for at varme eller meget kalde stoffer kan slynges ut Er det fare for at det kan skje skal det treffes tiltak for å hindre det eller eventuelt ufarliggjøre utslyngingen En risikoanalyse vil avgjøre hvilket vern som er aktuelt i hvert enkelt tilfelle Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om utførelse av arbeid 10 14 om farlige temperaturer på arbeidsutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 1 10 14 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Kontroll av arbeidsutstyr Som arbeidsgiver skal du sørge for rutiner for periodisk kontroll og at kontroll av arbeidsutstyr foretas før bruk For en del arbeidsutstyr skal periodisk kontroll utføres av sakkyndig virksomhet Arbeidsgivers plikt I samarbeid med en kvalifisert person må du som arbeidsgiver sørge for å innføre rutiner slik at arbeidsutstyret blir kontrollert med de tidsintervaller og i det omfang som er nødvendig for å ivareta sikkerheten Eventuelle kontrollinstrukser i produsentens brukerinformasjon må følges og gjøres kjent for den kvalifiserte personen Kun kvalifiserte kontrollører Som arbeidsgiver må du sørge for at den som utfører kontroll med arbeidsutstyret er kvalifisert Kvalifiserte personer vil vanligvis være bedriftens egne ansatte som har tilstrekkelig kunnskap og erfaring med det arbeidsutstyret som skal kontrolleres De kvalifiserte personene skal kunne bestemme typen av kontroll som må utføres identifisere kritiske deler og komponenter foreta feilsøking avgjøre hvilke tiltak som er nødvendig for fortsatt sikker drift rapportere mangler og skrive rapport Den kvalifiserte personen må få all relevant informasjon instrukser og øvelse slik at kontrollen kan utføres på rett måte og man unngår farlige situasjoner Sakkyndig kontroll For visse typer arbeidsutstyr er det krav om sakkyndig kontroll Når sikkerheten ved bruk av arbeidsutstyr avhenger av monteringen eller oppstillingen skal arbeidsgiver sørge for sakkyndig kontroll før det tas i bruk første gang og etter hver montering eller oppstilling på nytt sted Du kan lese mer om sakkyndig kontroll i forskrift om administrative ordninger og forskrift om utførelse av arbeid Se lenker under Regelverk nederst på siden Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om administrative ordninger 8 7 om sakkyndig kontroll av arbeidsutstyr http lovdata no forskrift 2011 12 06 1360 8 7 Forskrift om utførelse av arbeid 12 2 om krav til kompetanse for den som utfører montering kontroll og vedlikehold av arbeidsutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 3 12 2 Forskrift om utførelse av arbeid 12 3 om krav til systematisk kontroll og vedlikehold http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 3 12 3 Forskrift om utførelse av arbeid 12 8 om krav om dokumentasjon av kontroll og vedlikehold http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 3 12 8 Forskrift om utførelse av arbeid 13 1 om arbeidsutstyr med krav om sakkyndig kontroll http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 4 13 1 Forskrift om utførelse av arbeid 13 2 om tidspunkt for sakkyndig kontroll http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 4 13 2 Forskrift om utførelse av arbeid 13 3 om arbeidsutstyr med krav om sakkyndig kontroll ved montering eller oppstilling http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 4 13 3 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Løfting av last tryggleik for arbeidstakaren Ved løfting av last skal du som arbeidsgivar sørgje for at det berre blir nytta arbeidsutstyr inkludert løfteinnretning som er berekna for dette Tilhøva på staden må vere lagde til rette for at arbeidsutstyret kan nyttast til denne typen løft Arbeidstakarar som arbeider med lasta skal ha kompetanse for arbeidsoppgåva Utstyret skal vere merkt Arbeidsutstyr til løfting av last skal vere merkt for største arbeidsbelastning og eventuelt med merkeplate som angir største arbeidsbelastning for kvar enkelt løfteposisjon merkt med forbod mot personløft når arbeidsutstyret ikkje er berekna for det Pliktene til arbeidsgivaren Som arbeidsgivar skal du sørgje for at arbeidsutstyret blir brukt slik at det er stabilt under bruk og under alle føreseielege tilhøve Du må forsikre deg om at underlaget har nødvendig styrke og stabilitet og sørgje for at tiltaka blir gjennomførte riktig Dersom operatøren av arbeidsutstyret ikkje kan sjå lasta skal ein kompetent person stå i kontakt med operatøren og rettleie han eller henne Ver merksam på at last forskyver seg når ho forlèt bakken Stå difor ikkje inntil lasta med fare for å bli klemd Spesielt viktig er dette ved bruk av mobilt løfteutstyr når løftet ikkje skjer vertikalt Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om utførelse av arbeid 18 4 om mobilt eller flyttbart arbeidsutstyr til løfting av last http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 18 4 Forskrift om utførelse av arbeid 18 5 om bruk av arbeidsutstyr til å løfte fritt hengende last http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 18 5 Forskrift om utførelse av arbeid 18 6 om tiltak ved løfteoperasjoner http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 18 6 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Merking av arbeidsutstyr Arbeidsutstyret skal merkjast med nødvendige åtvaringar og opplysningar for trygg bruk Ved merking skal det brukast anerkjende symbol eller tekst på norsk Dersom det er nødvendig skal det brukast eit anna språk som er forståeleg for arbeidstakarane Maskiner skal ha merking som er tydeleg og varig Innhald Merkinga skal innehalde desse opplysningane namn og adresse på produsenten CE merking i samsvar med krav serie eller typenemning eventuelt serienummer byggjeår Bruksrettleiingar er nødvendig Det skal vere tilgang til brukarmanualar eller bruksrettleiing for alt utstyr Rettleiinga skal innehalde same som for merkinga minus serienummeret sjå over kva maskina skal brukast til om beteningsplassar der operatøren skal utføre arbeid Bruksrettleiinga skal også innehalde instruks for trygg klargjering før bruk bruk handtering installasjon montering demontering justering vedlikehald ettersyn og reparasjon opplæring informasjon om viktige data som eventuelt kan monterast på maskina Informasjonen skal vere forståeleg for dei arbeidstakarane som skal bruke arbeidsutstyret Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om maskiner Vedlegg 1 pkt 1 7 3 om merking av maskiner https lovdata no dokument SF forskrift 2009 05 20 544 KAPITTEL 6 Forskrift om maskiner Vedlegg 1 pkt 3 6 1 om skilter og varselsignaler https lovdata no dokument SF forskrift 2009 05 20 544 KAPITTEL 6 KAPITTEL 6 Forskrift om maskiner Vedlegg 1 pkt 3 6 2 om merking https lovdata no dokument SF forskrift 2009 05 20 544 q forskrift om maskiner vedlegg 1 KAPITTEL 6 Forskrift om utførelse av arbeid 10 21 om merking av arbeidsutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 1 10 21 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Opplæring i bruk av arbeidsutstyr Som arbeidsgiver skal du gi nødvendig opplæring og øvelse i sikker bruk av arbeidsutstyret Jo mer komplisert arbeidsutstyret er desto mer omfattende skal opplæringen være Som arbeidstaker skal du lære å beherske de farene som bruken av arbeidsutstyret kan medføre Kravet om opplæring øvelse og instruksjon gjelder også dem som har oppsyn med og leder arbeidet Avhengig av hvor farlig arbeidsutstyret anses å være deles sikkerhetsopplæringen inn i tre nivåer Nivå 1 Informasjon til arbeidstakere Som arbeidsgiver skal du sørge for at det blir gitt nødvendig informasjon om sikker bruk av det arbeidsutstyr som arbeidstakerne settes til å arbeide med Du skal særlig sørge for at arbeidstakerne får informasjon om bruken av arbeidsutstyr farer ved uregelmessigheter som kan oppstå de forholdsregler som må tas på bakgrunn av erfaringer med bruk av arbeidsutstyret Arbeidstakerne skal gjøres kjent med farer de er utsatt for ved bruk av arbeidsutstyret farer med årsak i arbeidsutstyr i nærheten farer som skyldes endring av arbeidsutstyr i nærheten Informasjon og instruks skal være forståelig for de berørte arbeidstakere Nivå 2 Dokumentert sikkerhetsopplæring For arbeidsutstyr som etter arbeidsgiverens risikovurdering krever særlig forsiktighet ved bruk skal arbeidstakeren få sikkerhetsopplæring Kravet innebærer at arbeidstakeren har fått praktisk og teoretisk opplæring slik at de har kunnskaper om oppbygging betjening bruksegenskaper bruksområde vedlikehold og kontroll av arbeidsutstyret Opplæringen skal dokumenteres skriftlig Sikkerhetsopplæringen kan gis av arbeidsgiveren eller annen kompetent person Med kompetent person menes en habil bruker av arbeidsutstyret som også kan det aktuelle pensum Dette gjelder for eksempel arbeidsutstyr for hengende last personløftere bærbare kjedesager spikerpistoler boltpistoler hel eller halvautomatiske produksjons transport eller lagringssystemer presser kantpresser og maskiner betongsager høytrykkspyleutstyr krokløftere sveiseutstyr Nivå 3 Sertifisert sikkerhetsopplæring For en del arbeidsutstyr som anses spesielt krevende å bruke kreves det at opplæringen gis av en virksomhet som er sertifisert for å gi sikkerhetsopplæring for det spesielle arbeidsutstyret For å kunne gi slik opplæring kreves det at opplæringsvirksomheten er sertifisert av et sertifiseringsorgan som er utpekt av Direktoratet for arbeidstilsynet Opplæringsvirksomheten sørger for at det blir utstedt kompetansebevis Dokumentert sikkerhetsopplæring skal gis som sertifisert sikkerhetsopplæring for følgende arbeidsutstyr bro og traverskraner dersom bruken medfører fare for skade på liv og helse tårnkraner mobilkraner portalkraner kraner med større kapasitet enn 2 tm montert på lastebil eller lastebilhenger løfte og stablevogner for gods med permanent førerplass på vognen masseforflyttingsmaskiner med større effekt enn 15 kW 20

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Skriv-ut-krav/?printmode=true&printlong=true&bransjeid=5409 (2016-01-04)
    Open archived version from archive