archive-no.com » NO » R » REGELHJELP.NO

Total: 1542

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".
  • Alle krav til sport og idrett - Regelhjelp.no
    betydning som oppstår plutseleg og som ikkje er lovleg etter forureiningslova Kven skal du varsle Ved å ringje 110 kjem du til brannvesenet som skal varslast i slike situasjonar Dersom verksemda har utsleppsløyve kan løyvet innehalde krav om at også Klima og forureiningsdirektoratet skal varslast Kven skal varsle Det er i første rekkje den som er ansvarleg for forureininga som har plikt til å varsle Dette gjeld òg ein oppdragstakar som utfører arbeid på vegner av den ansvarlege Men det ligg også føre ei plikt til å varsle for alle som måtte ha kjennskap til eit akutt utslepp med mindre det er openbert unødvendig Brann og eksplosjonsvern sport og idrett Anlegg som leverer motordrivstoff Aktsomhetsplikt ved anlegg som leverer motordrivstoff Enhver som oppholder seg på bensinstasjoner og andre anlegg som leverer motordrivstoff plikter å opptre med forsiktighet for å forebygge fare for brann eller eksplosjon Tilleggsinformasjon for sport og idrett Dette kravet gjelder for marinaer og andre anlegg som leverer motordrivstoff Enhver plikter å opptre i samsvar med skiltet anvisning Røyking og bruk av ild eller andre tennkilder er forbudt innenfor området hvor brann eller eksplosjon lett kan oppstå Det er forbudt å fylle motordrivstoff på annet enn fast monterte drivstofftanker egnede reservekanner og annen egnet transportemballasje Det er også forbudt å tillate slik fylling I forskrift om håndtering av brannfarlig reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen er krav om tillatelse erstattet av meldeplikt og samtykke Informasjon om meldeplikten finnes på DSBs nettsider I desember 2011 ble temaveiledning om omtapping av farlig stoff utgitt denne gjelder for drivstoffanlegg og fylleanlegg for propanflasker Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om håndtering av brannfarlig reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen http lovdata no dokument SF forskrift 2009 06 08 602 q Forskrift om h C3 A5ndtering av brannfarlig 2C Publikasjoner DSBs skjema på Altinn https www altinn no no Skjema og tjenester Etater Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Skjema fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap som ikke ligger på Altinn http www dsb no no toppmeny Publikasjoner Skjema fra DSB Bokmal Slik melder du inn farlig stoff http www dsb no no Ansvarsomrader Farlige stoffer Brannfarlig reaksjonsfarlig og trykksatt stoff Innmelding farlig stoff Temaveiledning om bruk av farlig stoff Del 1 Forbruksanlegg for flytende og gassformig brensel revidert juli 2015 http www dsb no no toppmeny Publikasjoner 2015 Temaveiledning om bruk av farlig stoff del 1 Forbruksanlegg for flytende og gassformig brensel Temaveiledning om omtapping av farlig stoff http www dsb no Global Publikasjoner 2011 Veiledning omtapping farlig stoff pdf Temaveiledningen gjelder for drivstoffanlegg og fylleanlegg for propanflasker Veiledning til forskrift 8 juni 2009 om håndtering av brannfarlig reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen http www dsb no Global Publikasjoner 2009 Veiledning Generell 20veiledning pdf Tilsynsmyndighet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Kommunen ved brannvesenet http www kommunenokkelen no Risikoanalyse for anlegg som leverer motordrivstoff Den som står for driften av anlegget skal gjøre en risikovurdering Tilleggsinformasjon for sport og idrett Dette kravet gjelder for marinaer og andre anlegg som leverer motordrivstoff Den som står for driften av anlegget skal sørge for å kartlegge farer og problemer og vurdere risiko samt utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoen Risikoanalysen skal brukes aktivt i utforming og drift av anlegget På bakgrunn av risikoanalysen og virksomhetens internkontroll skal det bl a utarbeides sikkerhets og driftsinstrukser for anlegget Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om håndtering av brannfarlig reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen http lovdata no dokument SF forskrift 2009 06 08 602 q Forskrift om h C3 A5ndtering av brannfarlig 2C Tilsynsmyndighet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Kommunen ved brannvesenet http www kommunenokkelen no Fylling av løse gassflasker Fylling av flaskene kan bare foretas av kompetent personell på godkjente fyllstasjoner I forbindelse med fylling skal tilstanden til både flasken og ventilen kontrolleres Oppbevaring av brannfarlig gass kategori 1 og 2 over 400 liter skal meldes til DSB Tilleggsinformasjon for sport og idrett Dette kravet gjelder for marinaer og andre anlegg som leverer motordrivstoff Før slik fylling kan skje skal nødvendige prosedyrer utarbeides Prosedyrene skal være skriftlige og tilgjengelige på fyllestedet Operatører som fyller løse gassflasker skal ha gjennomgått nødvendig opplæring Kunder har ikke lov til å fylle løse gassflasker I forskrift om håndtering av brannfarlig reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen er kravet om tillatelse erstattet av meldeplikt og samtykke Ta kontakt med DSB for oppdatert informasjon Informasjon om meldeplikten finnes DSB no I desember 2011 ble Temaveiledning om omtapping av farlig stoff utgitt denne gjelder for drivstoffanlegg og fylleanlegg for propanflasker Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om håndtering av brannfarlig reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen http lovdata no dokument SF forskrift 2009 06 08 602 q Forskrift om h C3 A5ndtering av brannfarlig 2C Publikasjoner DSBs skjema på Altinn https www altinn no no Skjema og tjenester Etater Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Skjema fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap som ikke ligger på Altinn http www dsb no no toppmeny Publikasjoner Skjema fra DSB Bokmal Temaveiledning om bruk av farlig stoff Del 1 Forbruksanlegg for flytende og gassformig brensel revidert juli 2015 http www dsb no no toppmeny Publikasjoner 2015 Temaveiledning om bruk av farlig stoff del 1 Forbruksanlegg for flytende og gassformig brensel Temaveiledning om omtapping av farlig stoff http www dsb no Global Publikasjoner 2011 Veiledning omtapping farlig stoff pdf Temaveiledningen gjelder for drivstoffanlegg og fylleanlegg for propanflasker Tilsynsmyndighet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Kommunen ved brannvesenet http www kommunenokkelen no Melding om drift av anlegg som leverer motordrivstoff Melding om drift av anlegg som leverer motordrivstoff er regulert av Forskrift om håndtering av brannfarlig reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen Krav om tillatelse er erstattet av meldeplikt og samtykke Informasjon om meldeplikten finnes på DSBs nettsider Tilleggsinformasjon for sport og idrett Dette kravet gjelder for marinaer og andre anlegg som leverer motordrivstoff Meldingen til kommunen skal inneholde opplysninger om hvem som eier og driver anlegget anleggets adresse og telefonnummer utstyr for brannvarsling og brannbekjempelse hvem som har det daglige tilsyn med anlegget Melding skal også gis ved endringer i driften Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om håndtering av brannfarlig reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen http lovdata no dokument SF forskrift 2009 06 08 602 q Forskrift om h C3 A5ndtering av brannfarlig 2C Publikasjoner Skjema fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap som ikke ligger på Altinn http www dsb no no toppmeny Publikasjoner Skjema fra DSB Bokmal Temaveiledning om bruk av farlig stoff Del 1 Forbruksanlegg for flytende og gassformig brensel revidert juli 2015 http www dsb no no toppmeny Publikasjoner 2015 Temaveiledning om bruk av farlig stoff del 1 Forbruksanlegg for flytende og gassformig brensel Veiledning for innmelding av farlig stoff http www dsb no Global Publikasjoner 2009 Veiledning veiledning innmelding farlig stoff pdf Versjon 3 Veiledning til forskrift 8 juni 2009 om håndtering av brannfarlig reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen http www dsb no Global Publikasjoner 2009 Veiledning Generell 20veiledning pdf Tilsynsmyndighet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Kommunen ved brannvesenet http www kommunenokkelen no Brannfarlig eller trykksatt stoff Aktsomhetsplikt brannfarlig reaksjonsfarlig eller trykksatt stoff Enhver som håndterer brannfarlig reaksjonsfarlig eller trykksatt stoff skal vise aktsomhet og foreta det som er nødvendig for å forebygge fare for brann og eksplosjon og annen ulykke Med håndtering menes enhver omgang med brannfarlig reaksjonsfarlig eller trykksatt stoff Aktsomhetsplikten gjelder derfor deg som tilvirker oppbevarer behandler transporterer laster losser og bruker disse stoffene Trykksatt stoff er annet fast flytende eller gassformig stoff eller stoffblanding enn brann reaksjons og eksplosjonsfarlig stoff som er under trykk og som derved kan representere en fare ved kontrollert utslipp Brannfarlig stoff er fast flytende eller gassformig stoff stoffblanding samt stoff som forekommer i kombinasjoner av slike tilstander som i kraft av sitt flammepunkt kontakt med andre stoffer trykk temperatur eller andre kjemiske egenskaper representerer en fare for brann Reaksjonsfarlig stoff er fast flytende eller gassformig stoff stoffblanding samt stoff som forekommer i kombinasjoner av slike tilstander som ved kontakt med vann ved sitt trykk temperatur eller andre kjemiske forhold representerer en fare for farlig reaksjon eksplosjon eller utslipp av farlig gass damp støv eller tåke Klassifiseringen av brannfarlig reaksjonsfarlig og trykksatt stoff fremkommer av tabellen i vedlegg 1 til forskrift 8 juni 2009 om håndtering av brannfarlig reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen Tabellen er hovedsakelig basert på kriterier for klassifisering av farlige stoffer og stoffblandinger i det Globalt harmoniserte system for klassifisering om merking av kjemikalier GHS utgitt av De forente nasjoner FN GHS henviser til FN s test manual for tester som gjelder fysisk kjemiske egenskaper I forskrift om håndtering av brannfarlig reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen er krav om tillatelse erstattet av meldeplikt og samtykke Informasjon om meldeplikten finnes på DSBs nettsider Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om håndtering av brannfarlig reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen http lovdata no dokument SF forskrift 2009 06 08 602 q Forskrift om h C3 A5ndtering av brannfarlig 2C Publikasjoner DSBs skjema på Altinn https www altinn no no Skjema og tjenester Etater Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Faktaark Ammoniumnitrat har nye varenumre i tolltariffen http www dsb no Global Publikasjoner 2013 Faktaark faktaark tolltariff pdf Faktaark Nye varenumre i tolltariffen for flere kjemikalier http www dsb no Global Publikasjoner 2014 Faktaark nye varenumre i 20tolltariffen pdf Skjema fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap som ikke ligger på Altinn http www dsb no no toppmeny Publikasjoner Skjema fra DSB Bokmal Slik melder du inn farlig stoff http www dsb no no Ansvarsomrader Farlige stoffer Brannfarlig reaksjonsfarlig og trykksatt stoff Innmelding farlig stoff Veiledning til forskrift 8 juni 2009 om håndtering av brannfarlig reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen http www dsb no Global Publikasjoner 2009 Veiledning Generell 20veiledning pdf Veiledninger til forskrift om håndtering av farlig stoff http www dsb no no Ansvarsomrader Farlige stoffer Brannfarlig reaksjonsfarlig og trykksatt stoff Veiledninger Veiviser til temaveiledningene http www dsb no no toppmeny Publikasjoner 2012 Veiledning Veiviser til Temaveiledningene forskrift om håndtering av farlig stoff Tilsynsmyndighet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Kommunen ved brannvesenet http www kommunenokkelen no Risikoanalyse brannfarlig og trykksatt stoff Som eier eller bruker skal du gjennom en risikoanalyse identifisere de ulykkeshendelser om kan oppstå ved all håndtering av brannfarlig eller trykksatt stoff og de konsekvenser dette kan få for liv helse miljø og materielle verdier Analysen skal danne grunnlaget for en vurdering av de tiltakene som du må iverksette for å avverge eller begrense konsekvenser ved eventuelle ulykkeshendelser Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om håndtering av brannfarlig reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen http lovdata no dokument SF forskrift 2009 06 08 602 q Forskrift om h C3 A5ndtering av brannfarlig 2C Tilsynsmyndighet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Kommunen ved brannvesenet http www kommunenokkelen no Oppbevaring av farlig stoff Tillatelse til oppbevaring av farlig stoff reguleres av Forskrift om håndtering av brannfarlig reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen Krav om tillatelse er erstattet av meldeplikt og samtykke Informasjon om meldeplikten finnes på DSBs nettsider Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om håndtering av brannfarlig reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen http lovdata no dokument SF forskrift 2009 06 08 602 q Forskrift om h C3 A5ndtering av brannfarlig 2C Publikasjoner DSBs skjema på Altinn https www altinn no no Skjema og tjenester Etater Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Skjema fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap som ikke ligger på Altinn http www dsb no no toppmeny Publikasjoner Skjema fra DSB Bokmal Slik melder du inn farlig stoff http www dsb no no Ansvarsomrader Farlige stoffer Brannfarlig reaksjonsfarlig og trykksatt stoff Innmelding farlig stoff Temaveiledning om oppbevaring av farlig stoff http www dsb no no Ansvarsomrader Farlige stoffer Brannfarlig reaksjonsfarlig og trykksatt stoff Veiledninger Temaveiledning om oppbevaring av farlig stoff Veiledning til forskrift 8 juni 2009 om håndtering av brannfarlig reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen http www dsb no Global Publikasjoner 2009 Veiledning Generell 20veiledning pdf Tilsynsmyndighet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Kommunen ved brannvesenet http www kommunenokkelen no Brannvern Brannvern den enkelte si plikt Alle pliktar å opptre aktsamt for å førebyggje brann eksplosjon og anna ulykke Arbeid som medfører risiko for brann krev særskild aktsemd Alle pliktar å følgje dei instruksane beredskapsplanane og internkontrollrutinane som eigaren av brannobjekt eller verksemder har sett opp for brannvernet Eit brannobjekt er definert som bygning konstruksjon område opplag anlegg o a Kvar og éin pliktar å opptre aktsamt slik at ein førebyggjer brann eksplosjon og anna ulykke Kva må den enkelte gjere Ved brann eksplosjon eller anna ulykke pliktar den enkelte å førebyggje og avgrense skadeverknadene å underrette dei som er utsette for fare og ved behov varsle nødalarmeringssentralen det same gjeld ved overhengande fare for ei slik hending å gjere det som er mogleg for å avgrense skadeverknadene og delta i rednings og sløkkjearbeidet til brannvesenet når innsatsleiaren krev det å stille eigedom bygningar materiell og eventuelt personell til rådvelde Bruk av eld utandørs Det er forbode å gjere opp eld utandørs under slike forhold eller på ein slik måte at det kan føre til brann Oppgjord eld må ikkje forlatast før han er fullstendig sløkt I perioden frå 15 april til 15 september er det forbode å gjere opp eld i eller i nærleiken av skogmark utan løyve frå kommunen Oske sot og brannfarleg avfall må handterast på ein forsvarleg måte så det ikkje oppstår brann Arbeid som medfører risiko for brann Sveising og andre liknande arbeid som medfører risiko for brann skal om mogleg gå føre seg på fast arbeidsstad som er særskild innretta for å førebyggje og avgrense brann Den som utfører slike arbeid på mellombels arbeidsstad også taktekking skal utvise særleg aktsemd og treffe nødvendige førebyggjande tiltak for å unngå brann og tiltak for å kunne sløkkje brann Sjå òg Arbeidstilsynets krav til varme arbeid Tilleggsinformasjon Regelverk Brann og eksplosjonsvernlovens 5 om den enkeltes plikt http lovdata no lov 2002 06 14 20 5 Forskrift om brannforebyggende arbeid og tilsyn kapittel 8 med veiledning om andre forebyggende plikter http lovdata no dokument SF forskrift 2002 06 26 847 q Forskrift om brannforebyggende tiltak og KAPITTEL 8 Publikasjoner Planlegging av varmt arbeid http www regelhjelp no Etatenes sider Arbeidstilsynet Emner Planlegging av varmt arbeid id 3229 Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn http www dsb no no toppmeny Publikasjoner 2004 Veiledning Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn Veiledningen er endret 05 05 10 30 10 10 og 06 09 12 Tilsynsmyndighet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Kommunen ved brannvesenet http www kommunenokkelen no Brannvern krav til eigar av bygning eller område Som eigar av byggverk område transportmiddel produksjonsutstyr eller anna innretning eller produkt pliktar du å sørgje for nødvendige sikringstiltak for å førebyggje og avgrense brann eksplosjon eller anna ulykke Krav om internkontroll og dokumentasjon Eigaren pliktar å sørgje for nødvendige førebyggjande sikringstiltak og ettersjå dei gjennom systematisk helse miljø og sikkerheitsarbeid internkontroll i samarbeid med verksemdene i brannobjektet Eit brannobjekt er definert som bygning konstruksjon område opplag anlegg o a Som eigar av eit brannobjekt der du sjølv driv verksemd eller leiger ut lokale til andre vil krava til verksemd etter internkontrollforskrifta gjelde for deg og verksemda di Ved internkontrollrutinar innanfor brannvern må avvik identifiserast og tiltak setjast i verk Målsetjingar risikoanalysar o a er viktige element i helse miljø og sikkerheitsarbeidet som skal dokumenterast Brannsikkerheit må byggje på heilskapsvurderingar og omfatte både tekniske og organisatoriske tiltak Dokumentasjon av brannsikkerheit Brannsikkerheita i brannobjekt utgjer eit viktig fundament i det totale HMS arbeidet til bygningseigaren Som eigar må du kartleggje vurdere og dokumentere at brannobjektet er bygd utstyrt vedlikehalde og brukt i samsvar med føresetnader som gjekk fram av regelverket då ferdigattesten i byggjesaka blei gitt tilleggskrav som går fram av gjeldande brann og eksplosjonsvernlovgiving om førebygging av brann som mellom anna stiller krav om at eldre bygningar oppførte før 1985 skal oppgraderast til dagens sikkerheitsnivå krav til rutinemessig kontroll ettersyn og vedlikehald av brannsikringstiltak installasjonar utstyr bygningsdelar fyringsanlegg o a Etablering av samarbeidsavtalar Som eigar må du etablere samarbeidsavtalar med verksemder brukarar som leiger brannobjektet eller lokale i brannobjektet Særskilde brannobjekt Brannobjekt med fare for tap av mange liv skal registrerast av kommunen som særskilt brannobjekt etter brann og eksplosjonsvernlova 13 Det gjeld hotell og overnattingsstader sjukehus sjukeheimar serveringsstader messer fleirbrukshallar liknande bygningar Brannvesenet fører tilsyn med desse bygningane og kan gi pålegg om å rette avvik Dokumentasjon ved særskilde brannobjekt For særskilde brannobjekt er det i tillegg til krava i internkontrollforskrifta ei særskild plikt for eigaren verksemda å dokumentere eit system som tilfredsstiller lovgivinga innanfor brann og eksplosjonsvern på områda dokumentasjon av sikkerheit brannvernleiar opplæring og brannøvingar instruksar og planar o a beredskapsplan vakt eller anna overvaking unormal eller sterkt varierande risiko For særskilde brannobjekt er det òg gitt særskilde plikter for personsikkerheit materiell sikkerheit sløkkjevatn Tilleggsinformasjon Regelverk Brann og eksplosjonsvernloven 6 om eiers plikter http lovdata no lov 2002 06 14 20 6 Brann og eksplosjonsvernloven 8 om plikt til internkontroll http lovdata no lov 2002 06 14 20 8 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 2 1 http lovdata no forskrift 2002 06 26 847 2 1 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 2 4 http lovdata no forskrift 2002 06 26 847 2 4 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn kapittel 3 om krav til organisatoriske tiltak i særskilte brannobjekter http lovdata no dokument SF forskrift 2002 06 26 847 q Forskrift om brannforebyggende tiltak og KAPITTEL 3 Lov om planlegging og byggesaksbehandling plan og bygningsloven http lovdata no dokument NL lov 2008 06 27 71 q Lov om planlegging og byggesaksbehandling Plan og bygningslovgivningen for bygg oppført før 1997 http oppslagsverket dsb no content arkiv plan bygg Publikasjoner Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn http www dsb no no toppmeny Publikasjoner 2004 Veiledning Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn Veiledningen er endret 05 05 10 30 10 10 og 06 09 12 Tilsynsmyndighet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Kommunen ved brannvesenet http www kommunenokkelen no Brannvern krav til verksemd eller brukar Verksemda di pliktar å gjennomføre eit systematisk helse miljø og sikkerheitsarbeid internkontroll for å sikre at krav som er fastsette i eller i medhald av brann og eksplosjonsvernlova blir overhaldne Verksemda brukaren skal rapportere til eigaren av brannobjektet om alle forhold som har noko å seie for brannsikkerheita Eit brannobjekt er definert som bygning konstruksjon område opplag anlegg o a Eigaren av eit brannobjekt har hovudansvar for å dokumentere at det er forskriftsmessig bygd utstyrt og vedlikehalde med tanke på brannsikkerheit Sjå krav til eigaren av eit brannobjekt Internkontroll Verksemda di eller den som bruker brannobjektet bygningen skal gjennom internkontroll innrette seg slik at brann ikkje lett kan oppstå og slik at sikringstiltak og sikringsinnretningar verkar som dei skal Verksemda brukaren skal òg sjå til at bygningstekniske brannverntiltak og andre sikringstiltak ikkje forfell Verksemda eller brukaren av brannobjektet skal gjennomføre systematiske tiltak som sikrar at aktivitetane til verksemda blir planlagde organiserte utførte og ettersett i samsvar med krav som er fastsette i eller i medhald av helse miljø og sikkerheitslovgivinga Dersom eigaren ikkje sjølv bruker brannobjektet må han sørgje for å fordele oppgåvene mellom seg og verksemder brukarar gjennom tilsyns og samarbeidsordningar tilbakemeldingar kostnadsfordeling og anna Dokumentasjon og rutinar Etter brann og eksplosjonsvernlova 8 og internkontrollforskrifta skal verksemda kunne dokumentere at lova forskrifta og enkeltvedtak er følgde I tillegg til rutinar som krev samarbeid med den som eig brannobjektet skal leiaren av verksemda sørgje for at verksemda oppfyller krav i internkontrollforskrifta om mål for internkontrollarbeidet klare ansvarsforhold i internkontrollarbeidet i eiga verksemd risikoanalyse opplæring avviksbehandling systematisk overvaking av aktivitetane internkontrollar for å sikre at alt verkar som det skal Tilleggsinformasjon Regelverk Brann og eksplosjonsvernloven 8 om plikt til internkontroll http lovdata no lov 2002 06 14 20 8 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 2 2 http lovdata no forskrift 2002 06 26 847 2 2 Internkontrollforskriften 5 om innholdet i det systematiske HMS arbeidet http lovdata no dokument SF forskrift 1996 12 06 1127 5 q Internkontrollforskriften C2 A7 5 5 Publikasjoner Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn http www dsb no no toppmeny Publikasjoner 2004 Veiledning Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn Veiledningen er endret 05 05 10 30 10 10 og 06 09 12 Tilsynsmyndighet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Kommunen ved brannvesenet http www kommunenokkelen no Transport av farlig gods Transport av farlig gods Enhver person eller virksomhet som laster losser transporterer sender mottar eller på annen måte kommer i befatning med transport av farlig gods er pliktig til å følge forskrift om transport av farlig gods på veg og jernbane og ADR RID Definisjoner av farlig gods Varer som er definert som farlig gods i henhold til bestemmelsene i ADR og RID omfatter gods som det er forbudt å transportere samt gods som bare kan transporteres på visse betingelser i henhold til ADR og RID Om din virksomhet klassifiserer pakker fyller laster losser mottar for transport fomidler transport transporterer eller på annen måte kommer i befatning med transport av farlig gods skal virksomheten utpeke en eller flere sikkerhetsrådgivere med gyldig kompetansebevis Inndeling av farlig gods i klasser Farlig gods inndeles i følgende klasser Klasse 1 eksplosive stoffer og gjenstander Klasse 2 gasser Klasse 3 brannfarlige væsker Klasse 4 1 brannfarlige faste stoffer Klasse 4 2 selvantennende stoffer Klasse 4 3 stoffer som avgir brennbare gasser ved kontakt med vann Klasse 5 1 oksiderende stoffer Klasse 5 2 organiske peroksider Klasse 6 1 giftige stoffer Klasse 6 2 infeksjonsfremmende stoffer Klasse 7 radioaktivt materiale Klasse 8 etsende stoffer Klasse 9 forskjellige farlige stoffer og gjenstander Krav om transport lasting lossing og håndtering fremkommer i ADR RID 2015 forskrift om transport av farlig gods på veg og jernbane se under regelverk Enhver person eller virksomhet som laster losser transporterer sender mottar eller på annen måte kommer i befatning med transport av farlig gods er pliktig til å følge forskrift om transport av farlig gods på veg og jernbane og ADR RID Disse skal også ha sikkerhetsrådgiver Les mer i forskrift om transport av farlig gods på veg og jernbane kapittel 7 under regelverk Krav om transport lasting lossing og håndtering fremkommer i ADR RID 2015 forskrift om transport av farlig gods på veg og jernbane kapittel 6 se under regelverk Egne regler for farlig avfall Det gjelder egne krav for håndtering av ulike typer farlig avfall Se mer om dette under Forurensning og Avfall for den enkelte bransje eller her Tilleggsinformasjon Regelverk ADR RID 2015 Forskrift 1 april 2009 nr 384 om landtransport av farlig gods http www dsb no no toppmeny Publikasjoner 2014 Andre ADRRID 2015 Forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff kapittel 7 http lovdata no dokument SF forskrift 2002 06 26 922 q Forskrift om h C3 A5ndtering av eksplosjonsfarlig KAPITTEL 7 Forskrift om landtransport av farlig gods http lovdata no dokument SF forskrift 2009 04 01 384 Forskrift om transportabelt trykkutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2012 11 22 1088 q Forskrift om transportabelt trykkutstyr Publikasjoner Faktaark Pass på eksplosivene http www dsb no Global Publikasjoner 2015 Faktaark pass paa eksplosivene pdf Faktaark Sikkerhetsrådgiver for transport av farlig gods bokmål http www dsb no Global Publikasjoner 2013 Faktaark sikkerhetsradgiver transport farlig gods pdf Faktaark Tryggingsrådgjevar for transport av farleg gods nynorsk http www dsb no Global Publikasjoner 2013 Faktaark tryggleiksradgjevar farleg gods pdf Mal for skringsplan for veitransport av farlig gods http www dsb no Global Publikasjoner Skjema Mal for Sikringsplan for veitransport doc Melding om sikkerhetsrådgivver https www altinn no en Forms and Services Etater The Directorate for Civil Protection and Emergency Planning DSB Melding om sikkerhetsradgiver Tilsynsmyndighet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Andre krav I tillegg til kravene vi har prioritert som de viktigste kan det også finnes andre bransjespesifikke og eller mer utfyllende krav innen DSBs forvaltningsområde En fullstendig oversikt over regelverkskravene finnes på Lovdata og i DSBs publikasjoner El sikkerhet sport og idrett Elektrisk utstyr Bruk av elektrisk utstyr Du må kun bruke elektrisk utstyr til det utstyret er konstruert for Mennesker og husdyr skal være beskyttet mot fare som kan oppstå ved direkte berøring av spenningsførende deler på elektrisk utstyr Generelle krav til bruk Produsent importør eller den som på annen måte markedsfører elektrisk utstyr har ansvaret for at utstyret er konstruert og produsert i henhold til gjeldende regelverk Utstyret skal brukes i henhold til sitt formål Sikkerheten er ikke alltid bygget inn i produktet og du har derfor et selvstendig ansvar for bruken av utstyret Se forskrift om elektrisk utstyr 10 under regelverk Beskyttelse mot elektriske støt ved normal bruk Mennesker og husdyr skal være beskyttet mot fare som kan oppstå ved direkte berøring av spenningsførende deler av anlegg og utstyr Dette kan oppnås ved å hindre at mennesker og dyr blir utsatt for strømgjennomgang å begrense slik strøm til ufarlig størrelse I forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 20 står det Mennesker og husdyr skal være beskyttet mot fare som kan oppstå ved direkte berøring av spenningsførende deler av anlegg og utstyr Sjekkpunkter for eier Dette er punkter du som eier av virksomhet bør sjekke i forhold til elektrisk utstyr Elektrisk utstyr skal være CE merket Se forskrift om elektrisk utstyr 14 under regelverk All sikkerhetsinformasjon for produktet skal være på norsk Se forskrift om elektrisk utstyr 13 under regelverk Sett deg nøye inn i hvordan produktet skal brukes og vedlikeholdes Følg anvisningene fra produsenten Ikke monter elektrisk utstyr som det ikke er tillatt å montere selv Se brosjyre om hva en kan gjøre selv under publikasjoner Sjekk merking av produkt forpakning eller hylle når du kjøper elektrisk materiell Materiell som er ment for forbruker og er beregnet på å kunne inngå i et fast elektrisk anlegg skal installeres av en registrert installasjonsvirksomhet Dette skal du få informasjon om i butikken før du kjøper materiellet Ikke monter elektrisk utstyr selv hvis du ikke er sikker på hvordan det skal gjøres Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om elektrisk utstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 01 14 36 Forskrift om elektrisk utstyr 10 http lovdata no forskrift 2011 01 14 36 10 Forskrift om elektrisk utstyr 13 http lovdata no forskrift 2011 01 14 36 13 Forskrift om elektrisk utstyr 14 http lovdata no forskrift 2011 01 14 36 14 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg http lovdata no dokument SF forskrift 1998 11 06 1060 Internkontrollforskriften http lovdata no dokument SF forskrift 1996 12 06 1127 q Internkontrollforskriften Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr eltilsynsloven http lovdata no dokument NL lov 1929 05 24 4 q Lov om tilsyn med elektriske Publikasjoner Er ditt hjem elsikkert http www dsb no Global Publikasjoner Tidligere Andre er huset ditt elsikkert pdf Relevante lenker Norsk elektroteknisk komité https www standard no toppvalg nek Tilsynsmyndighet Det lokale eltilsyn http www dsb no no Ansvarsomrader EL sikkerhet Elektriske produkter Import av elektriske produkter Det lokale elektrisitetstilsyn DLE Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Tilkopling og plassering av elektrisk utstyr Du må følge produsentens anvisninger når du skal plassere og koble til elektrisk utstyr Utstyr som er beregnet for å tilkoples av vanlige forbrukere kan avgi varme Dette gjelder blant annet lysutstyr radio og tv Slikt utstyr må plasseres slik at ventilasjon ikke hindres Visse typer lysutstyr som såkalte spotter avgir sterk varme Når din virksomhet bygger inn lysarmatur må du sørge for at brannsikkerhetsmessige egenskaper vurderes Som eier av virksomhet må du kjenne til blant annet merkebestemmelser og avstandskrav for plassering og bruk av de produkter som benyttes i virksomheten Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om elektrisk utstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 01 14 36 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg http lovdata no dokument SF forskrift 1998 11 06 1060 Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr eltilsynsloven http lovdata no dokument NL lov 1929 05 24 4 q Lov om tilsyn med elektriske Publikasjoner Er ditt hjem elsikkert http www dsb no Global Publikasjoner Tidligere Andre er huset ditt elsikkert pdf Erklæring om at utførelse er i samsvar med forskrift om maritime elektriske anlegg 6 https www altinn no no Skjema og tjenester Etater Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Erklaring om at utforelse er i samsvar med forskrift om maritime elektriske anlegg 6 Tilsynsmyndighet Det lokale eltilsyn http www dsb no no Ansvarsomrader EL sikkerhet Elektriske produkter Import av elektriske produkter Det lokale elektrisitetstilsyn DLE Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Elektriske lavspenningsanlegg Elektriske lavspenningsanlegg Elektriske lavspenningsanlegg omfatter anlegg til bygningsinstallasjoner alarm og signalanlegg samt kommunikasjonsanlegg Lover og forskrifter regulerer hvem som får utføre reparere og vedlikeholde elektriske anlegg og hvordan disse skal utføres Myndighetene stiller krav både til deg som eier til deg som utfører og til selve utstyret under følgende områder kvalifikasjonskrav sikkerhetskrav krav til planlegging og utførelse av elektriske anlegg dokumentasjonskrav elektriske påvirkninger av omgivelsene Som eier er du ansvarlig for at arbeid utført på det elektriske anlegget utføres av kvalifisert personell Hvis eier og bruker av elektriske anlegg og elektrisk utstyr ikke selv har den nødvendige kompetanse plikter han eller hun å påse at den som skal forestå planlegging utførelse og vedlikehold inkludert reparasjon er kvalifisert til de oppgaver som skal utføres Les mer om kvalifikasjonskrav i forskrift om kvalifikasjoner for elektrofagfolk 11 17 Sikkerhetskrav Et elektrisk anlegg må oppfylle forskriftens sikkerhetskrav Mennesker og husdyr må beskyttes mot fare som kan oppstå ved direkte berøring av spenningsførende deler av anlegg og utstyr Videre må anlegget være utført slik at det ikke er noen fare for at brennbare materialer antennes på grunn av høy temperatur eller elektrisk lysbue Les mer om sikkerhetskrav for elektriske anlegg i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 20 Krav til planlegging og utførelse av elektriske anlegg Det elektriske anlegget må være tilpasset forutsatt bruk Begrepet el sikkerhet innebærer blant annet en vurdering av alle de forhold som gjelder anleggets bruksområde som skal sikre at det blir egnet til formålet for eksempel ved hjelp av risikovurderinger Les mer om egnethetskravet i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 16 Dokumentasjonskrav Som eier må du oppbevare dokumentasjon på det elektriske anlegget Dokumentasjonen må oppdateres hver gang det gjøres forandringer på det elektriske anlegget Før nytt anlegg tas i bruk og etter hver endring må den som er ansvarlig for utførelsen eller endringen av anlegget sørge for at det er kontrollert og prøvet for å sikre at det tilfredsstiller alle kravene i forskriften Enhver som er ansvarlig for prosjektering utførelse eller endring av anlegg skal utstede en erklæring om samsvar med sikkerhetskravene i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg kap V Les mer om krav til dokumentasjon i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 12 Krav til elektriske påvirkninger av omgivelsene Elektriske anlegg skal være planlagt utført og vedlikeholdt slik at de ikke frembringer elektriske og elektromagnetiske forstyrrelser som overstiger et nivå der radio tv telekommunikasjonsapparater og andre apparater eller anlegg ikke kan virke etter hensikten Anlegget og det utstyret som inngår i dette må ha tilstrekkelig indre immunitet overfor ytre elektromagnetisk påvirkning slik at anlegget kan fungere sikkert og etter hensikten For at kravene til elektromagnetisk forenlighet EMC skal oppfylles må du ved planlegging og utførelse av et anlegg ta hensyn til de instrukser som produsenten av hver enkelt del har gitt med hensyn til EMC Les mer om krav til elektriske påvirkninger av omgivelsene i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 33 Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om elektrisk utstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 01 14 36 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg http lovdata no dokument SF forskrift 1998 11 06 1060 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 12 http lovdata no forskrift 1998 11 06 1060 12 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 16 http lovdata no forskrift 1998 11 06 1060 16 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 20 http lovdata no forskrift 1998 11 06 1060 20 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 33 http lovdata no forskrift 1998 11 06 1060 33 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg kap V http lovdata no dokument SF forskrift 1998 11 06 1060 q Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg kap KAPITTEL 6 Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg http lovdata no dokument SF forskrift 2013 06 19 739 Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr 11 17 http lovdata no dokument SF forskrift 2013 06 19 739 KAPITTEL 4 Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer ATEX brukerforskrift http lovdata no dokument SF forskrift 2003 06 30 911 Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg http lovdata no dokument SF forskrift 2006 04 28 458 q Forskrift om sikkerhet ved arbeid Internkontrollforskriften http lovdata no dokument SF forskrift 1996 12 06 1127 q Internkontrollforskriften Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr eltilsynsloven http lovdata no dokument NL lov 1929 05 24 4 q Lov om tilsyn med elektriske Publikasjoner Anmodning om registrering se forskrift elektrisk utstyr 15 http www dsb no Global Publikasjoner Skjema Bokmål HR 126 dot NEK 400 Elektriske lavspenningsanlegg Installasjoner del 710 http www standard no no Sok og kjop produktkatalogen Produktpresentasjon ProductID 428290 Registrering av virksomheter som prosjekterer utfører og eller vedlikeholder elektriske anlegg http www dsb no no Ansvarsomrader EL sikkerhet Elvirksomhetsregisteret2 Standard Norge http www standard no Tilsynsmyndighet Det lokale eltilsyn http www dsb no no Ansvarsomrader EL sikkerhet Elektriske produkter Import av elektriske produkter Det lokale elektrisitetstilsyn DLE Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Andre krav I tillegg til kravene vi har prioritert som de viktigste kan det også finnes andre bransjespesifikke og eller mer utfyllende krav innen DSBs forvaltningsområde En fullstendig oversikt over regelverkskravene finnes på Lovdata og i DSBs publikasjoner Produkter sport og idrett Aktsomhetsplikt Dersom du produserer importerer omsetter bruker eller på annen måte behandler et produkt som kan skade helse eller miljø skal du vise aktsomhet og treffe rimelige tiltak for å forebygge og begrense slike skader Aktsomhetsplikten følger av produktkontrolloven 3 og gjelder for produkter som ikke er regulert med tanke på sikkerhet for helse og miljø i særlover Kunnskapsplikt for importør og produsent Som importør eller produsent har du en særlig plikt til å vise aktsomhet du har kunnskapsplikt Det innebærer at du aktivt må skaffe deg den informasjon som er nødvendig for å kunne vurdere om produktet er helseskadelig eller miljøskadelig Du skal ha spesialkunnskaper om produktets art egenskaper og risikoforhold Hva kan skade helse og miljø Risiko for helseskade kan blant annen skyldes konstruksjonsfeil uhensiktsmessig konstruksjon i forhold til formålet mangel på sikkerhetsanordninger uheldig utforming innhold av farlige kjemikalier støy mangelfull informasjon Risiko for miljøskade skyldes først og fremst innhold av miljøskadelige kjemikalier Importører og forhandlere må ha tiltak for å unngå helse og miljøskader Dersom du importerer eller forhandler et produkt skal du forebygge at produktet medfører helseskade eller miljøforstyrrelse gjennom andres bruk av produktet Det stilles større krav til importør enn til forhandler Tiltaket skal bidra til trygg bruk innenfor rammen av det produktet er ment for eller den bruk som rimelig kan forventes Tiltaket skal også bidra til at produktet ikke medfører miljøskade ved forventet bruk eller som avfall Rimelige tiltak kan blant annet være advarselsmerking informasjon om helse og miljøfarlige egenskaper og virkninger bruksanvisninger forsvarlig emballering tilbakekall av produkter utbedring

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Skriv-ut-krav/?printmode=true&printlong=true&bransjeid=5380&allekrav=true (2016-01-04)
    Open archived version from archive


  • Lenker regelverk - Alle kategorier - Sport og idrett - Regelhjelp.no
    om risikovurdering og særlig tilpassede tiltak for arbeidstakere under 18 år Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 12 5 om begrensninger i arbeid av barn og ungdom Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 12 6 om forbud mot arbeid som kan medføre særlig fare for helseskade Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 7 1 om gjennomgående krav til risikovurdering Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 8 1 om gjennomgående krav til opplæring Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 9 1 om gjennomgående krav om informasjon til arbeidstakerne Forskrift om organisering ledelse og medvirkning kapittel 12 Arbeid av barn og ungdom Forskrift om utførelse av arbeid 10 2 om krav om dokumentert sikkerhetsopplæring ved bruk av arbeidsutstyr Forskrift om utførelse av arbeid 10 3 om arbeidsutstyr underlagt krav om sertifisert sikkerhetsopplæring Forskrift om utførelse av arbeid 10 4 om informasjon til arbeidstakere om sikker bruk av arbeidsutstyr Forskrift om utførelse av arbeid 10 5 om alminnelige plikter for arbeidsgiver ved bruk av arbeidsutstyr Forskrift om utførelse av arbeid 11 1 om plassering oppstilling og sikring av arbeidsutstyr Forskrift om utførelse av arbeid 11 2 om arbeidsutstyr som kan medføre særlig fare ved bruk Forskrift om utførelse av arbeid 12 1 om opplæring for vedlikehold av arbeidsutstyr Internkontrollforskriften Brann og eksplosjonsvern ADR RID 2015 Forskrift 1 april 2009 nr 384 om landtransport av farlig gods Brann og eksplosjonsvernloven 6 om eiers plikter Brann og eksplosjonsvernloven 8 om plikt til internkontroll Brann og eksplosjonsvernlovens 5 om den enkeltes plikt Forskrift om brannforebyggende arbeid og tilsyn kapittel 8 med veiledning om andre forebyggende plikter Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 2 1 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 2 2 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 2 4 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn kapittel 3 om krav til organisatoriske tiltak i særskilte brannobjekter Forskrift om håndtering av brannfarlig reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen Forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff kapittel 7 Forskrift om landtransport av farlig gods Forskrift om transportabelt trykkutstyr Internkontrollforskriften 5 om innholdet i det systematiske HMS arbeidet Lov om planlegging og byggesaksbehandling plan og bygningsloven Plan og bygningslovgivningen for bygg oppført før 1997 El sikkerhet Forskrift om elektrisk utstyr Forskrift om elektrisk utstyr 10 Forskrift om elektrisk utstyr 13 Forskrift om elektrisk utstyr 14 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 12 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 16 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 20 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 33 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg kap V Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr 11 17 Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer ATEX brukerforskrift Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg Internkontrollforskriften Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr eltilsynsloven Forbrukertjenester Forskrift om antennelighet av madrasser og stoppede møbler Forskrift om forbud mot svært brennbare tekstiler Forskrift om rullebrett Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr Forskrift om sikkerhet ved leketøy Forskrift

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Lenker-regelverk/?bransjeid=5380&kategoriid=-1 (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Nyheter 2015 - Regelhjelp.no
    handel med motorsykler Skogbruk og tjenester tilknyttet skogbruk Sport og idrett Teknisk forskning prøving og analyse Trelastindustrien Undervisning Vannforsyning oppsamling distribusjon og rensing av vann Vaskeri og renseri Vedlikehold og reparasjon av motorvogner Veterinær og andre dyrehelsetjenester 2015 2014 2013 2012 2011 Tidspress på jobben En europeisk undersøkelse blant nesten 50 000 arbeidsplasser i 36 land viser at Norge og de andre nordiske landene ligger på topp i Europa i opplevelsen av tidspress på jobben 01 10 15 Blyhagl reguleringen endret Det generelle forbudet mot bruk import og salg av blyhagl som ble innført i 2005 er endret 20 08 15 Endringer i arbeidsmiljøloven I dag kommer det flere endringer i arbeidsmiljøloven Endringene som trer i kraft 1 juli gjelder midlertidige ansettelser arbeidstid aldersgrensene i arbeidsmiljøloven straff og kollektiv søksmålsrett 01 07 15 Arbeidsmiljøforskriftene på engelsk Arbeidstilsynet har oversatt arbeidsmiljøforskriftene til engelsk Alle de seks forskriftene kan du laste ned gratis fra www arbeidstilsynet no 01 07 15 Ny forskrift om utgangsstoffer for eksplosiver For å øke sikkerheten legges det nå begrensninger på 15 kjemikalier som kan bli brukt til framstilling av ulovlige eksplosiver Ny forskrift om håndtering av utgangsstoffer for eksplosiver trer i kraft 15 juni 2015 Alle ledd i omsetningskjeden og sluttbruker må iverksette rutiner og tiltak for å hindre at utgangsstoffer for eksplosiver kommer på avveie 23 06 15 Sikkerhet ved båtutleie Vår og sommer er høysesong for ferdsel på sjøen og det er mange turister som vil prøve fiskelykken De som leier ut båt påtar seg et stort ansvar for at sikkerheten er ivaretatt 04 06 15 Ingen nedgang i antall dødsulykker Hvert år dør mellom 40 og 50 mennesker på jobb Det er ingen nedgang i antall årlige dødsulykker siden årtusenskiftet men nesten alle ulykkene kunne vært unngått Det viser ny rapport fra Arbeidstilsynet 30

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Nyheter/Nyheter-2015/?bransjeid=5380 (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Teknisk forskning, prøving og analyse - Regelhjelp.no
    forskning prøving og analyse Bransjen omfatter forskning og utvikling innen natur og teknikk teknisk prøving analyse og teknisk konsulentvirksomhet Se også bransjen Kontorvirksomhet Oversikt Utskrift og relaterte lenker Utskrift Skriv ut de viktigste kravene Skriv ut alle krav Regelverk Se alle lenker til regelverk for bransjen Oppgaveplikter Søk i brreg no Krav for virksomheter innen Teknisk forskning prøving og analyse Internkontroll Virksomheter skal ha internkontroll og arbeide systematisk for å sikre at regelverket følges Arbeidsmiljø Kravene til arbeidsgivers plikter før arbeidet starter krav til arbeidsplassen og lokaler utstyr og hvordan det brukes Brann og eksplosjonsvern Her finner du kravene som gjelder for brannfarlig eller trykksatt stoff farlige stoffer brannvern og transport av farlig gods Forurensning Krav for avfall miljøinformasjon helse og miljøfare kjemikalier og produkter og utslipp Miljø og helse Miljørettet helsevern handler om å fremme folkehelse trivsel og gode sosiale miljømessige forhold samt å søke å forebygge sykdom og skade Siste nyheter for bransjen Siste nyheter for bransjen Tidspress på jobben 01 10 15 Kontrollintervall for propanflasker av stål 06 07 15 Se alle årets nyheter for bransjen Nettsiden viser typiske krav til virksomheter i ulike bransjer Opplistingen av krav er ikke uttømmende og det tas forbehold om at

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Finn-HMS-krav-til-din-bransje/Teknisk-forskning-proving-og-analyse/?bransjeid=11220 (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Viktigste krav til teknisk forskning, prøving og analyse - Regelhjelp.no
    levere avfallet til et lovlig behandlingsanlegg med mindre det gjenvinnes eller brukes på annen måte Forurensningsmyndigheten kan gi tillatelse til gjenvinning eller annen bruk Hva er næringsavfall Avfall som oppstår i forbindelse med en virksomhet enten privat eller offentlig kalles næringsavfall Typisk for dette avfallet er at det er ensartet stammer fra få kilder og oppstår i store mengder Næringsavfall omfatter avfall fra butikker hoteller kontorer institusjoner barnehager osv Det kan også være treflis fra sagbruk steinmasser fra pukkverk eller annet avfall fra industrivirksomhet Næringsavfall kan også inneholde farlig avfall som må sorteres ut og håndteres for seg For farlig avfall gjelder egne regler Les mer om farlig avfall Våtorganisk avfall Det er forbudt å deponere våtorganisk avfall Derfor må du sortere ut våtorganisk avfall dersom resten av næringsavfallet skal gå til gjenvinning deponering eller annen disponering Eksempler på våtorganisk avfall er matavfall og avløpsslam Ta kontakt med din kommune for å få vite hvilke regler som gjelder for behandling av våtorganisk avfall Kildesortering Ta kontakt med det aktuelle mottaksanlegget eller din avfallstransportør for å få opplysninger om hvilke avfallstyper du kan eller må kildesortere før levering Ved å kildesortere kan du spare penger og miljø Hvor skal du levere avfallet Avfallet fra din virksomhet skal leveres til godkjent avfallsmottak for behandling Kommunen har ingen plikt til å samle inn næringsavfallet ditt men har mottaksanlegg for næringsavfall Myndighet Kommunen har myndighet til å føre tilsyn med den delen av næringsavfallet ditt som i art ligner husholdningsavfall Virkemidlene kommunen har til å føre kontroll med at virksomhetene etterlever kravene er inspeksjon av eiendom og rett til å granske dokumenter og materiell kreve nødvendige opplysninger av avfallsbesitter eller pålegge tvangsmulkt Tilleggsinformasjon Regelverk Avfallsforskriften http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 q avfallsforskriften Forurensningsloven 28 om forbud mot forsøpling http lovdata no lov 1981 03 13 6 28 Forurensningsloven 32 om håndtering av næringsavfall http lovdata no lov 1981 03 13 6 32 Publikasjoner Mer om kildesortering http nyheter sortere no om sortere no Veileder om beregning av kommunale avfallsgebyr http www miljodirektoratet no no Publikasjoner Publikasjoner 2004 Januar Veileder om beregning av kommunale avfallsgebyr miljodirektoratet no Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Kommunen http app norge no styresmakter liste asp el 66 nside kommune Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Farlig avfall Farlig avfall skal håndteres forsvarlig og leveres til godkjent mottak Dersom din bedrift genererer mer enn 1 kg farlig avfall i året plikter du å levere avfallet hvert år Levering til godkjent mottaker Farlig avfall som oppstår i din virksomhet skal leveres til en virksomhet som har tillatelse til å håndtere farlig avfall Du har selv et ansvar for å vurdere om avfallet er farlig eller ikke På miljodir nofinner du en veileder om håndtering av farlig avfall som er ment som en hjelp i dette arbeidet Kommunen skal sørge for at det finnes et tilbud for mottak av farlig avfall fra husholdninger og virksomheter med mindre mengder farlig avfall Virksomheter skal ikke levere farlig avfall til mottak som er beregnet for husholdningsavfall Det farlige avfallet skal leveres minst én gang i året men trenger ikke leveres før den totale mengden overstiger ett kg Virksomheter skal betale for håndtering av sitt avfall og det kan være hensiktsmessig å innhente flere tilbud før levering Legges virksomheten ned eller stanser dere driften i mer enn tre måneder må du sørge for å levere det farlige avfallet umiddelbart Fyll ut deklarasjonsskjema Når din virksomhet leverer farlig avfall må du fylle ut et deklarasjonsskjema godkjent av Miljødirektoratet Skjemaet gir opplysninger om blant annet din virksomhet om avfallets mengde farlige egenskaper og sammensetning Deklarasjonsskjemaet skal følge avfallet ved videre transport Skjemaet får du ved å henvende deg til den som mottar avfallet Når avfallet er levert vil du få kopi av utfylt deklarasjonsskjema som kvittering Denne er viktig som bevis på at du har levert avfallet på lovlig vis Sikker emballasje Ved levering av farlig avfall skal både du og den som håndterer det farlige avfallet sørge for at avfallet er emballert slik at det er egnet for lagring og transport Det er en fordel om avfallet leveres i originalemballasjen hvis denne fortsatt er egnet for transport og lagring Farlig avfall skal merkes på emballasjen med deklarasjonsskjemaets løpenummer Merkingen skal være lett synlig og bestandig mot fysiske og klimatiske påvirkninger Tilleggsinformasjon Regelverk Avfallsforskriften kapittel 11 om farlig avfall http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 KAPITTEL 12 Avfallsforskriften kapittel 11 vedlegg 1 den europeiske avfallslisten http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 KAPITTEL 12 1 KAPITTEL 12 1 Avfallsforskriften kapittel 11 vedlegg 3 kriterier som gjør avfall til farlig avfall http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 KAPITTEL 12 3 KAPITTEL 12 3 Forskrift om transport av farlig gods http lovdata no dokument SF forskrift 2009 04 01 384 q forskrift om landtransport av farlig Publikasjoner Farlig avfall fra bygg og anlegg http www miljodirektoratet no no Publikasjoner 2013 September 2013 Farlig avfall fra bygg og anlegg miljodirektoratet no Om farlig avfall miljodirektoratet no http www miljodirektoratet no old klif publikasjoner 2023 ta2023 pdf Relevante lenker Batteriretur http www batteriretur no LOOP http www loop no avfallsvegviser Miljøstatus i Norge http www miljostatus no Om farlig avfall http miljodirektoratet no no Tema Avfall Farlig avfall på miljodirektoratet no Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Elektrisk og elektronisk avfall Elektrisk og elektronisk avfall EE avfall skal ikke kastes sammen med annet avfall men leveres mottak for slikt avfall eller forhandler av EE produkter For deg som omsetter importerer og produserer slike produkter stilles det krav til mottak innsamling og behandling av kasserte EE produkter Importører eller produsenter må også være medlem i et godkjent returselskap for EE avfall Forhandlere skal ta imot EE avfall Alle butikker i Norge som selger EE produkter er pliktige til gratis å ta imot utrangert utstyr av samme type som de forhandler Butikkene har plikt til å ta imot utstyret selv om du ikke har kjøpt det hos dem og de kan heller ikke nekte å ta imot utstyret selv om det er av et annet merke eller fabrikat enn de selv forhandler Den ubegrensede mottaksplikten gjelder husholdningsavfall Når det gjelder avfall fra næringsvirksomhet har forhandleren bare plikt til å ta imot EE avfall fra din virksomhet gratis dersom dere kjøper ny tilsvarende mengde produkter Gjelder også postordre og netthandel Ved postordresalg og netthandel er forhandler pliktig til å etablere et system for forsendelse og mottak av tilsvarende mengder EE avfall Forhandler skal ta imot EE avfall gratis men kan ta seg betalt for kostnader direkte forbundet med forsendelse av EE avfall Kommunen må sørge for mottak for EE avfall Kommunen har plikt til å sørge for at det finnes et tilbud om gratis mottak av EE avfall fra husholdningene Kommunen har også plikt til å ta imot EE avfall fra næringsvirksomhet men kan kreve betaling for dette Kommunen og forhandler har informasjonsplikt Forhandler og kommune skal informere om at EE avfall ikke skal kastes sammen med annet avfall og at det kan leveres gratis til henholdsvis forhandler og kommune Forhandler skal informere gjennom oppslag i lokalene og alt salgs og informasjonsmateriell Teksten skal være lett synlig og skille seg ut fra øvrig informasjon Forhandler og kommune skal sørge for at EE avfall sorteres fra annet avfall og at det oppbevares på egnet sted til det blir hentet av godkjent returselskap Hva kan du levere i butikken Du kan levere så godt som alle typer elektriske og elektroniske apparater Dette er eksempler på avfall du kan levere gratis i butikken mobiltelefoner elektrisk verktøy sparepærer lysstoffrør komfyrer kjøleskap tørketromler PC og utstyr til denne varmeovner lamper Produsentenes og importørenes plikter Alle produsenter og importører av EE produkter plikter å være medlem i et returselskap som er godkjent av Miljødirektoratet Medlemskapet skal dekke de produktgruppene av EE produkter som de importerer eller produserer i Norge Produsenter og importører skal blant annet i sitt salgs og informasjonsmateriell informere om at EE avfall ikke skal kastes sammen med annet avfall Informasjonen skal beskrive hvor avfallet kan leveres og at dette kan leveres gratis Tilleggsinformasjon Regelverk Avfallsforskriften kapittel 1 om kasserte EE produkter http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 KAPITTEL 1 KAPITTEL 1 Relevante lenker EE registeret http www eeregisteret no Elsirk AS http www elsirk no Miljøstatus i Norge http www miljostatus no Returselskapet Elretur http www elretur no Returselskapet ERP Norway http www erp recycling org Returselskapet Eurovironment AS http www evm no Returselskapet Renas http www renas no Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no PCB kondensatorer i lysarmatur PCB kondensatorer i lysarmaturer fra før 1980 er forbudt å ha i bruk I kondensatorer i lysarmaturer fra 1960 1980 er det stor sannsynlighet for å finne PCB Dersom du ikke kan dokumentere at dine gamle lysarmaturer ikke inneholder PCB skal de skiftes ut Hvor finner man PCB kondensatorer Utendørs i kvikksølvdamplamper fra årene 1960 79 i vei og banebelysning lysløyper og annet i lysrørarmaturer fra 1965 79 på bygg tankanlegg oljeplattformer i lagerhaller og annet Innendørs i lysrørarmaturer fra perioden1965 80 i større bygg som kontorbygg industri og lagerlokaler skoler og sykehus kan også finnes i lysrørsarmaturer i kjellere garasjer og lignende i private boliger Hvordan finner du ut om en kondensator inneholder PCB Normalt trenger man fagfolk elektriker for å kontrollere armaturen I et lysarmatur der kondensatoren ikke er skjult kan du forsøke å sjekke årstallet Det kan for eksempel stå slik 7 69 juli1969 eller 42 69 uke 42 1969 eventuelt skråstrek istedenfor punktum Årstallet er viktigst Hvis kondensatoren er fra 1960 79 skal den i utgangspunktet regnes som PCB holdig eventuelt må den analyseres for å utelukke PCB Forsvarlig håndtering av avfall med PCB Kasserte kondensatorer med PCB skal leveres hele til mottak for farlig avfall Kondensatorene kan også leveres som EE avfall som en del av lysarmaturen Les mer om farlig avfall Tilleggsinformasjon Regelverk Produktforskriften 2 1 om PCB holdige produkter http lovdata no forskrift 2004 06 01 922 2 1 Publikasjoner Identifisering av PCB i norske bygg http rvofond no upload 2012 02 24 pcb veileder revidert pdf Relevante lenker Om PCB på miljodirektoratet no http miljodirektoratet no no Tema Kjemikalier Miljogifter PCB PCB NO et nettsted mot spredning av miljøgiften PCB http www pcb no Tilsynsmyndighet Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Miljøinformasjon Plikt til å ha og gi ut miljøinformasjon Alle virksomheter skal ha kunnskap om forhold ved virksomheten som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning på miljøet Enhver har rett til å få miljøinformasjon fra din virksomhet Plikt til å ha miljøinformasjon Alle virksomheter skal ha kunnskap om forhold ved virksomheten blant annet innsatsfaktorer og produkter som medfører en risiko for miljøpåvirkning av et visst omfang Hvem gjelder dette Dette gjelder alle virksomheter som er etablert i Norge både norske og utenlandske Dersom din virksomhet produserer importerer bearbeider omsetter eller bruker produkter har dere et særlig ansvar for å ha tilgjengelig informasjon om disse produktene Miljøinformasjon om produkter Hvis du produserer importerer bearbeider omsetter eller bruker produkter har du særlig ansvar for å gi ut miljøinformasjon om disse produktene Med produkter menes både råvare hjelpestoff halvfabrikat og ferdig vare av ethvert slag Miljøinformasjon om et produkt skal svare på følgende spørsmål inneholder produktet komponenter eller har produktet egenskaper som kan medføre helseskade eller miljøforstyrrelse hvilke komponenter eller egenskaper er det hvordan må produktet håndteres for å unngå helseskade eller miljøforstyrrelse hvilke vesentlige helseskader eller miljøforstyrrelser medfører produksjon og distribusjon av produktet hvem er tilvirker eller importør av produktet Plikt til å gi ut miljøinformasjon Virksomheten har plikt til å gi ut miljøinformasjon om forhold ved virksomheten blant annet innsatsfaktorer og produkter som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning på miljøet til alle som spør om slik informasjon Miljøinformasjon er faktiske opplysninger og vurderinger om miljøet Med miljø forstås det ytre miljø inkludert kulturminner og kulturmiljø opplysninger om faktorer som påvirker eller kan påvirke miljøet herunder planlagte og iverksatte tiltak eller aktiviteter i miljøet produkters egenskaper eller innhold forhold ved drift av virksomhet administrative avgjørelser og tiltak herunder enkeltavgjørelser avtaler regelverk planer strategier og programmer samt tilhørende analyser beregninger og forutsetninger opplysninger om menneskers helse sikkerhet og levevilkår som kan bli berørt av tilstanden i miljøet eller av faktorer som kan påvirke miljøet Tilleggsinformasjon Regelverk Miljøinformasjonsloven 9 og 16 http lovdata no dokument NL lov 2003 05 09 31 C2 A79 Produktkontrolloven 10 om rett til informasjon om produkter http lovdata no lov 1976 06 11 79 9 Relevante lenker Om miljøinformasjonsloven http www dep no md norsk miljolov på Miljøverndepartementets sider Tilsynsmyndighet Klagenemnda for miljøinformasjon http www miljoklagenemnda no Helse og miljøfare kjemikalier og produkter Aktsomhetsplikt Dersom du produserer importerer omsetter bruker eller på annen måte behandler et produkt som kan skade helse eller miljø skal du vise aktsomhet og treffe rimelige tiltak for å forebygge og begrense slike skader Aktsomhetsplikten følger av produktkontrolloven 3 og gjelder for produkter som ikke er regulert med tanke på sikkerhet for helse og miljø i særlover Kunnskapsplikt for importør og produsent Som importør eller produsent har du en særlig plikt til å vise aktsomhet du har kunnskapsplikt Det innebærer at du aktivt må skaffe deg den informasjon som er nødvendig for å kunne vurdere om produktet er helseskadelig eller miljøskadelig Du skal ha spesialkunnskaper om produktets art egenskaper og risikoforhold Hva kan skade helse og miljø Risiko for helseskade kan blant annen skyldes konstruksjonsfeil uhensiktsmessig konstruksjon i forhold til formålet mangel på sikkerhetsanordninger uheldig utforming innhold av farlige kjemikalier støy mangelfull informasjon Risiko for miljøskade skyldes først og fremst innhold av miljøskadelige kjemikalier Importører og forhandlere må ha tiltak for å unngå helse og miljøskader Dersom du importerer eller forhandler et produkt skal du forebygge at produktet medfører helseskade eller miljøforstyrrelse gjennom andres bruk av produktet Det stilles større krav til importør enn til forhandler Tiltaket skal bidra til trygg bruk innenfor rammen av det produktet er ment for eller den bruk som rimelig kan forventes Tiltaket skal også bidra til at produktet ikke medfører miljøskade ved forventet bruk eller som avfall Rimelige tiltak kan blant annet være advarselsmerking informasjon om helse og miljøfarlige egenskaper og virkninger bruksanvisninger forsvarlig emballering tilbakekall av produkter utbedring av produkter Særlig informasjonsplikt for forbrukerprodukter Hvis du importerer forbrukerprodukter plikter du å sørge for at bruker av produktet får tilstrekkelig og relevant informasjon Informasjonen skal være tydelig lett tilgjengelig og tilpasset brukerens behov Informasjonen skal sette forbruker i stand til å vurdere sikkerheten ved produktene Eksempler på informasjon er brukerveiledninger monteringsanvisninger og råd om bruk og vedlikehold av produktet Kravene til produktet i lov forskrift eller standard gjelder selv om det gis informasjon til forbruker Tilleggsinformasjon Regelverk Produktkontrolloven 3 om aktsomhetsplikt http lovdata no lov 1976 06 11 79 3 Tilsynsmyndighet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Substitusjonsplikt Dersom verksemda di bruker eit produkt som kan føre til skade på helse og miljø skal de vurdere om de kan erstatte produktet med eit som er mindre skadeleg Dersom verksemda di bruker eit produkt som kan føre til skade på helse og miljø skal de vurdere om de kan erstatte produktet med eit som er mindre skadeleg Substitusjonsplikta betyr at du pliktar å erstatte helse og miljøfarlege kjemikaliar med mindre farlege alternativ dersom det kan skje utan urimeleg kostnad eller ulempe Erstatning av kjemikaliar må alltid vurderast heilskapleg med tanke på den faktiske risikoen som ulike alternativ kan utgjere Før erstatninga må eigenskapane ved dei nye kjemikaliane du planlegg å ta i bruk vere tilstrekkeleg dokumenterte med tanke på helse og miljøfare Kven gjeld substitusjonsplikta for Substitusjonsplikta gjeld for alle verksemder som bruker produkt som inneheld helse og miljøfarlege kjemikaliar Plikta inkluderer både bruk i drifta til verksemda og bruk som råvare i produkt som verksemda framstiller Substitusjonsplikta gjeld både for privat og offentleg sektor for produksjonsverksemder og tenesteytande verksemder Tilleggsinformasjon Regelverk Produktkontrolloven 3a om substitusjonsplikt http lovdata no lov 1976 06 11 79 3a Publikasjoner Fakta om substitusjonsplikten http www miljodirektoratet no no Publikasjoner Publikasjoner 2011 Februar Substitusjon miljodirektoratet no Substitusjonsplikten http www miljodirektoratet no no Publikasjoner Publikasjoner 2000 Januar ta1715 miljodirektoratet no Tilsynsmyndighet Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Klassifisering og merking av farlige kjemikalier Om du produserer importerer eksporterer eller omsetter farlige kjemikalier og kjemiske produkter må du sørge for at disse kjemikaliene og produktene blir klassifisert merket og emballert riktig samt innmeldt til Produktregisteret Hvis du produserer importerer eller omsetter farlige kjemikalier eller kjemiske produkter skal du blant annet sørge for At kjemikaliene er klassifisert på grunnlag av de farlige egenskapene kjemikaliet eller det kjemiske produktet har Klassifisering av kjemikalier innebærer å vurdere kjemikalienes helse miljø brann og eksplosjonsfarlige egenskaper og med utgangspunkt i denne vurderingen plassere kjemikaliene i gitte fareklasser At emballasjen for farlige kjemikalier eller kjemiske produkter er påsatt en merkeetikett fareetikett med informasjon til bruker Klassifiseringen bestemmer hvilke faresymboler og advarselssetninger som skal være på etiketten merkingen At farlige kjemikalier som produseres eller innføres til Norge blir deklarert til Produktregisteret Produktregisteret er myndighetenes sentrale register over kjemiske stoffer og produkter Mer informasjon på miljodirektoratet no På http www miljødirektoratet no CLP får du mer informasjon om kravene i regelverket om klassifisering og merking av kjemikalier Her kan du også lese mer om det nye regelverket CLP som trådte i kraft 16 juni 2012 CLP vil gjalt parallelt med forskrift om klassifisering merking m v av farlige kjemikalier fram til 1 juni 2015 Tilleggsinformasjon Publikasjoner Emballasje for farlige kjemikalier barnesikret lukning og følbar advarselsmerking CLP http www miljodirektoratet no no Publikasjoner 2014 Januar 2014 Emballasje for farlige kjemikalier barnesikret lukning og folbar advarselsmerking CLP1 Krav til emballasje Forbud mot import og omsetning av giftige kjemikalier til privat bruk http www miljodirektoratet no no Publikasjoner 2013 Oktober 2013 Forbud mot import og omsetning av giftige kjemikalier til privat bruk Omsetningsrestriksjoner Relevante lenker Klassifisering og merking av farlige kjemikalier http miljodirektoratet no no Tema Kjemikalier Kjemikalieregelverk Klassifisering og merking av kjemikalier CLP informasjon på Miljodirektoratet no Produktregisteret http www miljodirektoratet no no Tema Kjemikalier Produktregisteret Tilsynsmyndighet Direktoratet for arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Kjemikalielister inkludert lenke til databaser med fareklassifiseringer http www miljodirektoratet no no Tjenester og verktoy Database Databaser med fareklassifiseringer Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Petroleumstilsynet PTIL http www ptil no Sikkerhetsdatablad for farlige kjemikalier Alle som leverer farlige kjemikalier skal informere om stoffenes egenskaper og anbefale hvordan brukerne kan beskytte seg selv og miljøet Et sikkerhetsdatablad skal gi viktig informasjon om kjemikalier slik at brukerne kan beskytte seg selv og miljøet Om din virksomhet fremstiller importerer eller omsetter farlige kjemikalier til yrkesmessig bruk har dere plikt til å utarbeide og legge ved sikkerhetsdatablad ved første gangs levering av kjemikaliet og ved senere endringer av databladet Dette gjelder kjemikalier som kan medføre helsefare for dem som bruker kjemikaliene fare for brann eller eksplosjon eller fare for ytre miljø Sikkerhetsdatabladet skal være skrevet på norsk Det kan leveres elektronisk eller på papir Les mer om sikkerhetsdatablad hos miljødirektoratet Krav til deg som arbeidsgiver Arbeidsgiver skal påse at sikkerhetsdatabladene for alle farlige kjemikalier som benyttes er samlet i virksomhetens stoffkartotek Se krav stoffkartotek for helsefarlige stoffer i virksomheter Som arbeidsgiver skal du utarbeide informasjonsblad for helsefarlige kjemikalier som det ikke er krav om å ha sikkerhetsdatablad for Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om registrering vurdering godkjenning og begrensning av kjemikalier REACH http lovdata no dokument SF forskrift 2008 05 30 516 q REACH forskriften Relevante lenker Faktaside om sikkerhetsdatablader http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78181 på arbeidstilsynet no Faktaark om utvidede sikkerhetsdatablad på miljødirektoratet no http www klif no no Publikasjoner Publikasjoner 2011 November Utvidet sikkerhetsdatablad Produktinformasjonsbanken PIB http www pib no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Begrensning i bruk av helse og miljøfarlige stoffer og produkter Mange helse og miljøfarlige stoffer og produkter er regulert i produktforskriften og REACH vedlegg XVII Enkelte farlige stoffer og produkter er det forbudt å produsere importere omsette og bruke Tilleggsinformasjon for teknisk forskning prøving og analyse Forskriften gjelder ikke bruk av produkter til analyse og forskningsformål med mindre annet framgår særskilt av de enkelte bestemmelsene F eks er kvikksølvtermometre også forbudt til analyse og forskningsformål Et forbud kan gjelde generelt for visse produktgrupper eller for enkelte bruksområder Les mer om begrensningene her Les mer om produktforskriften her Oversikt over regulerte stoffer og produkter i produktforskriften og REACH vedlegg XVII På nettsiden http www miljodirektoratet no kjemikaliesok finner du en oversikt over stoffer stoffblandinger og produktgrupper som er regulert i produktforskriften og REACH vedlegg XVII Tilleggsinformasjon Regelverk Produktforskriften http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 922 q produktforskriften REACH forskriften http lovdata no dokument SF forskrift 2008 05 30 516 q REACH forskriften Publikasjoner REACH vedlegg XVII http www miljodirektoratet no no Regelverk Forordning Norsk uoffisiell versjon av konsolidert REACH vedlegg XVII begrensninger konsolidert versjon Tilsynsmyndighet Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Godkjenning av biocider og biocidprodukter Godkjenning av biocider og biocidprodukter foregår i to trinn Først må det aktive stoffet biocidet godkjennes i EU Deretter må biocidproduktene som inneholder det godkjente aktive stoffet godkjennes på nasjonalt nivå Tilleggsinformasjon for teknisk forskning prøving og analyse Egne regler for bruk av biocider og biocidprodukter til forsknings og utviklingsformål Dersom bruk av biocider til forsknings og utviklingsformål forutsetter innførsel omsetning eller bruk av ikke tillatte aktive biocidstoffer eller biocidprodukter må melding sendes til Miljødirektoratet før forsøk eller utprøving starter Meldingen skal gi detaljert beskrivelse av identiteten til biocidet eller biocidproduktet som skal brukes samt tilgjengelige merkedata mengder som skal brukes navn og adresse på bruker av biocidet eller biocidproduktet og all tilgjengelig dokumentasjon om mulige effekter på helse og miljø Andre opplysninger skal framlegges dersom Miljødirektoratet ber om det Dersom forsøkene eller prøvingene kan skade helse eller miljø kan Miljødirektoratet forby bruk eller gi vilkår for bruk Miljødirektoratet må svare innen 45 dager Hvis ikke kan den meldte utprøving finne sted uten svar fra Miljødirektoratet Klassifisering og merking Aktive stoffer og biocidprodukter som benyttes ved forskning og utvikling skal emballeres og merkes i henhold til kravene i regelverket om klassifisering og merking av kjemikalier Les mer om klassifisering og merking hos miljødirektoratet no Hva er et biocidprodukt Biocidprodukter benyttes til bekjempelse av uønskede organismer Biocidprodukter omfatter 22 produkttyper fordelt på fire hovedgrupper Hovedgruppene er desinfeksjonsmidler konserveringsmidler skadedyrbekjempningsmidler og andre biocidprodukter Eksempler på produkttyper er desinfeksjonsmidler for drikkevann treimpregneringsmidler rottemidler insektrepellenter bunnstoff til båter slimbekjempningsmidler til f eks resirkulert prosessvann kjølevann Hva som ikke omfattes av forskriften om biocider Norsk biocidforskrift som gjennomførte EUs biociddirektiv trådte i kraft 1 januar 2004 11 april 2014 ble denne erstattet av en ny biocidforskrift som gjennomfører EUs biocidforordning Forskriften gjelder godkjenning og markedsføring av biocidprodukter Forskriften om biocider omfatter ikke stoffer og produkter som faller inn under følgende kategorier legemidler veterinærmedisinske legemidler medisinsk utstyr kosmetiske produkter fôrvarer og plantevernmidler Søknad om godkjenning av aktivt stoff trinn 1 Den som ønsker å få godkjent et aktivt stoff til biocidbruk må utarbeide søknad om godkjenning for det aktive stoffet Søknaden må inneholde informasjon om stoffets toksikologiske og økotoksikologiske egenskaper produkttyper bruksmåter mm Søknadene utarbeides etter detaljerte krav og fastlagte formater Søknad om produktgodkjenning trinn 2 Biocidprodukter på det norske markedet som inneholder godkjente aktive stoffer må søkes godkjent Søknaden skal inneholde data som viser at produktet er tilstrekkelig effektivt og at produktet ikke har uakseptabel virkning på menneskers eller dyrs helse eller på miljøet Søknad om produktgodkjenning skal utarbeides i henhold til detaljerte krav og sendes Miljødirektoratet Bruk av data fra godkjenning i andre EU EØS land Hovedregelen er en gjensidig godkjenning mellom medlemslandene det vil si at et biocidprodukt som er godkjent i ett medlemsland skal godkjennes i de andre medlemslandene etter en forenklet søknad Under visse forhold kan en slik godkjenning begrenses eller nektes Overgangsordning for biocidprodukter på markedet Hvis et biocidprodukts aktive stoff er er til vurdering for godkjenning i den aktuelle produkttypen er produktet tillatt på det norske markedet så lenge det innfrir visse nasjonale krav Når produktets aktive stoff er er ferdig vurdert må produktet søkes godkjent eller fases ut avhengig av om stoffet stoffene godkjennes for denne bruken eller ikke Fra 1 september 2015 må alle leverandører av aktive stoffer og biocidprodukter i EU EØS ha en komplett datapakke for vurdering av de aktive stoffene eller et bevis på tilgang til slike data letter of access Firma lenger ned i forsyningskjeden må påse at deres leverandører oppfyller disse forpliktelsene Alle biocidprodukter må registreres i produktregisteret og de må også deklareres hvis de er klassifiserings og merkepliktige Generelle kjemikalieregelverk som REACH produktkontrolloven og produktforskriften gjelder også for biocidprodukter For enkelte bruksområder gjelder egne nasjonale forskrifter for biocidprodukter i overgangsfasen Dette berører desinfeksjonsmidler for teknisk bruk i syke og helsepleie desinfeksjonsmidler i akvakulturanlegg og desinfeksjonsmidler til drikkevann Tilleggsinformasjon Relevante lenker Mer om biocider http www miljodirektoratet no no Tema Kjemikalier Kjemikalieregelverk Biocider Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Utslipp Plikt til å unngå forurensning Ingen har lov å forurense eller gjøre noe som kan føre til forurensning uten at dette skjer i henhold til en tillatelse eller forskrift Ved fare for forurensning skal den ansvarlige sørge for tiltak for å hindre at den inntrer Har forurensningen skjedd skal den ansvarlige sørge for tiltak for å stanse fjerne eller begrense virkningen av den Med forurensning forstås tilførsel av fast stoff væske eller gass til luft vann eller i grunnen støy og rystelser påvirkning av temperaturen som er eller kan være til skade eller ulempe for miljøet Tilleggsinformasjon Regelverk Forurensningsloven 6 og 7 http lovdata no lov 1981 03 13 6 6 Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Arbeidsmiljø teknisk forskning prøving og analyse Organisering av arbeidet Arbeidstakers medvirkning Som arbeidsgiver skal du sørge for at arbeidstakerne tas med på råd ved nyanskaffelser endringer i prosesser og annet som påvirker deres arbeidsmiljø Forebygging av muskel og skjelettlidelser må skje i samarbeid med arbeidstakerne Medvirkning på arbeidsplassen sikrer oppfølging Arbeidstakernes erfaringer er en viktig ressurs som må ivaretas i planarbeidet Den enkelte bør derfor selv være med på å peke ut endringer som er nødvendige for å bedre forholdene Dette er viktig for å sikre at tiltakene lar seg gjennomføre og for motivasjonen til å følge dem opp Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 2 3 om arbeidstakers medvirkningsplikt https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A72 3 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 2 1 om arbeidstakernes medvirkning http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 2 2 1 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Oppfølgingsplan for arbeidstaker ved sykefravær Som arbeidsgiver skal du utarbeide en oppfølgingsplan for sykmeldte arbeidstakere Dere skal utarbeide planen i samråd med arbeidstaker og fokusere på hvordan vedkommende kan komme tilbake i arbeid Oppfølgingsplanen skal senest være utarbeidet når arbeidstaker har vært helt eller delvis borte fra arbeidet i fire uker Hovedintensjonen er at arbeidstaker skal tilbakeføres til arbeid så raskt som mulig Må tilrettelegge Når arbeidstaker har fått midlertidig eller varig redusert arbeidsevne som følge av ulykke sykdom slitasje eller lignende skal arbeidsgiver så langt det er mulig iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstaker skal kunne fortsette i sitt arbeid Oppfølgingsplan i samråd med arbeidstaker Funksjonsvurderingen skal ta utgangspunkt i hva arbeidstaker kan eller ikke kan utføre av oppgaver Dette kan avklares i en dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker Arbeidstaker kan også hente inn bistand fra andre for eksempel tillitsvalgte Det kan også hentes inn opplysninger fra behandlende lege forutsatt at arbeidstaker samtykker Planen skal sikre at dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker kommer raskt i gang og at tiltak og muligheter for å komme i arbeid igjen vurderes grundig Hvor omfattende planen og tiltakene skal være vil være avhengig av hvor omfattende funksjonssvikten er og varigheten av den Oppfølgingsplan skal sendes sykmelder Arbeidsgiver skal sende oppfølgingsplanen uoppfordret til sykmelder så snart den er utarbeidet Planen skal også sendes til NAV dersom de ber om det for eksempel i forbindelse med dialogmøter Krav til oppfølgingsplan Vurdering av arbeidstakers oppgaver og arbeidsevne Aktuelle tiltak i arbeidsgivers regi Bistand for eksempel fra bedriftshelsetjeneste og NAV Plan for videre oppfølging Dialogmøte innen sju uker Arbeidsgiver skal kalle inn arbeidstaker til dialogmøte om innholdet i oppfølgingsplanen senest sju uker etter at arbeidstaker har vært helt borte fra arbeidet med mindre det er åpenbart unødvendig For arbeidstaker som er delvis borte fra arbeidet gradert sykmeldt skal et slikt møte holdes når arbeidsgiver arbeidstaker eller sykmelder anser det hensiktsmessig På møtet kan arbeidstaker ha med seg verneombud eller tillitsvalgt hvis ønskelig Sykmelder skal være med hvis både arbeidsgiver og arbeidstaker eller arbeidstaker alene ønsker det NAV bedriftshelsetjenesten eller andre relevante aktører kan kalles inn dersom arbeidsgiver eller arbeidstaker ønsker det Deltakelse på dialogmøte arrangert av NAV etter senest 26 uker NAV skal innkalle til dette møtet Her skal det foretas vurderinger av hvilke muligheter som foreligger på arbeidsplassen og hvilke alternativer som kan være aktuelle for den sykmeldte ut fra en helsemessig vurdering NAV kan kreve at sykmelder eller annet helsepersonell skal delta i møtet hvis det anses som hensiktsmessig NAV kaller inn til møtet tre uker før det avholdes Arbeidstaker arbeidsgiver sykemelder eller NAV kan kreve at det avholdes et nytt dialogmøte mellom den sykemeldte arbeidstaker og arbeidsgiver Arbeidstaker må medvirke Arbeidstaker har plikt til å medvirke i arbeidet med å utarbeide og gjennomføre oppfølgingsplanen Dersom en arbeidstaker ikke vil medvirke vil arbeidsgiver anses som fritatt fra plikten til å utarbeide en oppfølgingsplan Hvilke opplysninger er nødvendige Opplysninger som arbeidstaker plikter å gi sin arbeidsgiver gjelder kun vedkommendes arbeidsevne Arbeidstaker har ingen plikt til å gi arbeidsgiver medisinske eller sensitive opplysninger Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 4 6 om særlig om tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 6 Relevante lenker Faktaside om sykmeldte arbeidstakere http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78249 på arbeidstilsynet no Sjekkliste for dialogmøte pdf fra arbeidstilsynet no http www arbeidstilsynet no binfil download2 php tid 229656 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Stress på arbeidsplassen Som arbeidsgiver skal du sørge for at det er minst mulig stress på arbeidsplassen Arbeidsrelatert stress forårsakes ikke av enkeltpersoner men skyldes snarere problemer på organisasjonsnivå som for eksempel dårlig utformede arbeidsoppgaver og dårlig organisering tilrettelegging og ledelse Arbeidstakere opplever stress når det stilles større krav i jobben enn det de er i stand til å takle De som opplever stress i lange perioder på arbeidsplassen kan utvikle alvorlige fysiske og psykiske helseproblemer For å diskutere viktige forhold for den enkeltes arbeidssituasjon bør virksomheten ha arenaer hvor uønskede situasjoner kan drøftes Eksempler på slike arenaer kan være personalmøter avdelingsmøter medarbeidersamtaler Finn mer informasjon om stress og hvordan det kan forebygges på Arbeidstilsynets faktaside se lenken nederst på siden Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 4 1 2 om generelle krav til arbeidsmiljøet https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 1 Relevante lenker Faktaside om stress på arbeidsplassen http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78247 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Tilrettelegging av arbeidet ved redusert arbeidsevne og sjukdom Arbeidsgivaren skal så langt det er mogleg setje i verk nødvendige tiltak for at arbeidstakarar med mellombels eller varig redusert arbeidsevne skal kunne få eller behalde eit passande arbeid Som arbeidsgivar skal du sørgje for at arbeidsplassen blir lagd til rette slik at verksemda kan sysselsetje arbeidstakarar med redusert arbeidsevne Ein arbeidstakar som har fått redusert arbeidsevne skal fortrinnsvis få høve til å halde fram i det vanlege arbeidet sitt eventuelt etter særskild tilrettelegging av arbeidet endringar i tekniske innretningar gjennomgått attføring eller liknande eller ved endra eller redusert arbeidstid Arbeidsgivaren skal setje i gang tiltak Det har i prinsippet ingenting å seie om den reduserte arbeidsevna har oppstått på grunn av arbeidet eller ikkje men plikta for arbeidsgivaren til å setje i verk tiltak er mykje større dersom den reduserte arbeidsevna har samanheng med arbeidstilhøve eller forsømmingar frå arbeidsgivaren si side Ikkje minst gjeld det dersom det er ønskjeleg at dei aktuelle tiltaka blir sette ut i livet for å hindre eller minske risikoen for at andre arbeidstakarar i den same verksemda skal få tilsvarande redusert arbeidsevne Nokre døme på tiltak er å leggje til rette arbeidet ved til dømes å endre rutinar arbeidstid aktiv medverknad frå andre arbeidstakarar skaffe og eller tilpasse teknisk utstyr hjelpemiddel som arbeidstakaren bruker i arbeidet sitt endre tilgangen til arbeidsplassen som til dømes døropningar tersklar installasjon av heis skaffe rullestolrampe flytte dørhandtak lysbrytarar og liknande gjennomføre opplæring omskolering arbeidstrening og liknande redusere eller endre arbeidstida Mellombelse eller varige tiltak Tiltaka som blir sette i verk kan vere mellombelse eller varige Som arbeidsgivar har du plikt til å leggje til rette arbeidet for den enkelte arbeidstakaren Arbeidstakaren på si side har plikt til å medverke for å få gjennomført dei nødvendige tiltaka I kva grad du som arbeidsgivar skal gjennomføre tiltak for at arbeidstakaren skal få behalde det vanlege arbeidet sitt kan vere eit vanskeleg spørsmål der omsynet til kva arbeidstakaren sjølv ønskjer må vege tungt Dersom det er aktuelt å overføre arbeidstakaren til anna arbeid skal de ta med arbeidstakaren og tillitsvalde på råd før avgjerda blir teken Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 4 6 om særlig om tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 6 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Arbeidsutstyr Arbeidsutstyr generelt Som arbeidsgiver skal du påse at arbeidsutstyret som skal brukes er laget og innrettet slik at arbeidstakerne er vernet mot skader på liv og helse når de bruker det Det er krav til CE merking sikkerhetsmerking bruksanvisning og nødstopp Vurdering av fare ved valg og bruk av arbeidsutstyr Som arbeidsgiver må du ved valg av arbeidsutstyr vurdere om bruken av utstyret kan påføre arbeidstakerne helseskade Dette gjelder ikke bare ved normal bruk men også under arbeidsoppgaver i forbindelse med reparasjon og vedlikehold med mer Arbeidsgiveren må vurdere følgende ved valg og bruk av arbeidsutstyr arbeidsoppgaven arbeidsutstyret skal brukes til plassen der arbeidsutstyret skal brukes de arbeidsoperasjoner som skal utføres de forhold arbeidsutstyret skal brukes under arbeidsutstyrets innebygde sikkerhet Bruksområdet skal være angitt av produsenten Brukerveiledning må følges Hvis arbeidsutstyret tilpasses må du som arbeidsgiver forsikre deg om at det fortsatt er egnet for arbeidsoppgaven og kan brukes uten fare Tekniske krav CE merking Maskiner skal være CE merket CE merking er en bekreftelse fra produsent om at kravene i forskrift om maskiner med vedlegg er oppfylt Hvis maskinene omfattes av flere forskrifter som fastsetter krav om CE merking skal CE merkingen angi at maskinen oppfyller kravene i alle forskriftene Merking sikker bruk Arbeidsutstyr skal være merket med nødvendige advarsler og opplysninger for sikker bruk Ved merkingen skal det brukes anerkjente symboler eller tekst på norsk Hvis det er nødvendig skal det brukes et annet språk som er forståelig for arbeidstakerne Bruksanvisning på norsk Når maskinen leveres for å tas i bruk skal det følge med en oversettelse av bruksanvisningen til det eller de språk som brukes i det landet hvor maskinen skal brukes samt bruksanvisningen på originalspråket Produsenter og deres leverandører importører eller andre forhandlere av maskiner skal sørge for at det foreligger bruksanvisning på norsk som tilfredsstiller kravene i forskrift om maskiner vedlegg 1 punkt 1 7 4 Maskiner skal om nødvendig ha nødstopp Arbeidsutstyr skal om nødvendig være utstyrt med en nødstoppinnretning avhengig av de farer som er forbundet med arbeidsutstyret og hvor lang tid det normalt tar å stanse utstyret Det er nødvendig med nødstopp for å avverge truende situasjoner eller begrense virkningene av allerede oppståtte farlige situasjoner Nødstoppen skal være lett gjenkjennelig ha godt synlige og lett tilgjengelige betjeningsinnretninger Den skal stanse den farlige prosessen så raskt som mulig Det er viktig å kontrollere at nødstoppen virker på riktig måte Når nødstoppen har vært utløst skal stoppfunksjonen opprettholdes og nødstoppen skal bli i sperret stilling inntil den blir frigjort Frigjøring av nødstoppen skal ikke føre til at maskinen begynner å

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Skriv-ut-krav/?printmode=true&printlong=true&bransjeid=11220 (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Alle krav til teknisk forskning, prøving og analyse - Regelhjelp.no
    For farlig avfall gjelder egne regler Les mer om farlig avfall Våtorganisk avfall Det er forbudt å deponere våtorganisk avfall Derfor må du sortere ut våtorganisk avfall dersom resten av næringsavfallet skal gå til gjenvinning deponering eller annen disponering Eksempler på våtorganisk avfall er matavfall og avløpsslam Ta kontakt med din kommune for å få vite hvilke regler som gjelder for behandling av våtorganisk avfall Kildesortering Ta kontakt med det aktuelle mottaksanlegget eller din avfallstransportør for å få opplysninger om hvilke avfallstyper du kan eller må kildesortere før levering Ved å kildesortere kan du spare penger og miljø Hvor skal du levere avfallet Avfallet fra din virksomhet skal leveres til godkjent avfallsmottak for behandling Kommunen har ingen plikt til å samle inn næringsavfallet ditt men har mottaksanlegg for næringsavfall Myndighet Kommunen har myndighet til å føre tilsyn med den delen av næringsavfallet ditt som i art ligner husholdningsavfall Virkemidlene kommunen har til å føre kontroll med at virksomhetene etterlever kravene er inspeksjon av eiendom og rett til å granske dokumenter og materiell kreve nødvendige opplysninger av avfallsbesitter eller pålegge tvangsmulkt Tilleggsinformasjon Regelverk Avfallsforskriften http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 q avfallsforskriften Forurensningsloven 28 om forbud mot forsøpling http lovdata no lov 1981 03 13 6 28 Forurensningsloven 32 om håndtering av næringsavfall http lovdata no lov 1981 03 13 6 32 Publikasjoner Mer om kildesortering http nyheter sortere no om sortere no Veileder om beregning av kommunale avfallsgebyr http www miljodirektoratet no no Publikasjoner Publikasjoner 2004 Januar Veileder om beregning av kommunale avfallsgebyr miljodirektoratet no Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Kommunen http app norge no styresmakter liste asp el 66 nside kommune Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Farlig avfall Farlig avfall skal håndteres forsvarlig og leveres til godkjent mottak Dersom din bedrift genererer mer enn 1 kg farlig avfall i året plikter du å levere avfallet hvert år Levering til godkjent mottaker Farlig avfall som oppstår i din virksomhet skal leveres til en virksomhet som har tillatelse til å håndtere farlig avfall Du har selv et ansvar for å vurdere om avfallet er farlig eller ikke På miljodir nofinner du en veileder om håndtering av farlig avfall som er ment som en hjelp i dette arbeidet Kommunen skal sørge for at det finnes et tilbud for mottak av farlig avfall fra husholdninger og virksomheter med mindre mengder farlig avfall Virksomheter skal ikke levere farlig avfall til mottak som er beregnet for husholdningsavfall Det farlige avfallet skal leveres minst én gang i året men trenger ikke leveres før den totale mengden overstiger ett kg Virksomheter skal betale for håndtering av sitt avfall og det kan være hensiktsmessig å innhente flere tilbud før levering Legges virksomheten ned eller stanser dere driften i mer enn tre måneder må du sørge for å levere det farlige avfallet umiddelbart Fyll ut deklarasjonsskjema Når din virksomhet leverer farlig avfall må du fylle ut et deklarasjonsskjema godkjent av Miljødirektoratet Skjemaet gir opplysninger om blant annet din virksomhet om avfallets mengde farlige egenskaper og sammensetning Deklarasjonsskjemaet skal følge avfallet ved videre transport Skjemaet får du ved å henvende deg til den som mottar avfallet Når avfallet er levert vil du få kopi av utfylt deklarasjonsskjema som kvittering Denne er viktig som bevis på at du har levert avfallet på lovlig vis Sikker emballasje Ved levering av farlig avfall skal både du og den som håndterer det farlige avfallet sørge for at avfallet er emballert slik at det er egnet for lagring og transport Det er en fordel om avfallet leveres i originalemballasjen hvis denne fortsatt er egnet for transport og lagring Farlig avfall skal merkes på emballasjen med deklarasjonsskjemaets løpenummer Merkingen skal være lett synlig og bestandig mot fysiske og klimatiske påvirkninger Tilleggsinformasjon Regelverk Avfallsforskriften kapittel 11 om farlig avfall http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 KAPITTEL 12 Avfallsforskriften kapittel 11 vedlegg 1 den europeiske avfallslisten http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 KAPITTEL 12 1 KAPITTEL 12 1 Avfallsforskriften kapittel 11 vedlegg 3 kriterier som gjør avfall til farlig avfall http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 KAPITTEL 12 3 KAPITTEL 12 3 Forskrift om transport av farlig gods http lovdata no dokument SF forskrift 2009 04 01 384 q forskrift om landtransport av farlig Publikasjoner Farlig avfall fra bygg og anlegg http www miljodirektoratet no no Publikasjoner 2013 September 2013 Farlig avfall fra bygg og anlegg miljodirektoratet no Om farlig avfall miljodirektoratet no http www miljodirektoratet no old klif publikasjoner 2023 ta2023 pdf Relevante lenker Batteriretur http www batteriretur no LOOP http www loop no avfallsvegviser Miljøstatus i Norge http www miljostatus no Om farlig avfall http miljodirektoratet no no Tema Avfall Farlig avfall på miljodirektoratet no Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Elektrisk og elektronisk avfall Elektrisk og elektronisk avfall EE avfall skal ikke kastes sammen med annet avfall men leveres mottak for slikt avfall eller forhandler av EE produkter For deg som omsetter importerer og produserer slike produkter stilles det krav til mottak innsamling og behandling av kasserte EE produkter Importører eller produsenter må også være medlem i et godkjent returselskap for EE avfall Forhandlere skal ta imot EE avfall Alle butikker i Norge som selger EE produkter er pliktige til gratis å ta imot utrangert utstyr av samme type som de forhandler Butikkene har plikt til å ta imot utstyret selv om du ikke har kjøpt det hos dem og de kan heller ikke nekte å ta imot utstyret selv om det er av et annet merke eller fabrikat enn de selv forhandler Den ubegrensede mottaksplikten gjelder husholdningsavfall Når det gjelder avfall fra næringsvirksomhet har forhandleren bare plikt til å ta imot EE avfall fra din virksomhet gratis dersom dere kjøper ny tilsvarende mengde produkter Gjelder også postordre og netthandel Ved postordresalg og netthandel er forhandler pliktig til å etablere et system for forsendelse og mottak av tilsvarende mengder EE avfall Forhandler skal ta imot EE avfall gratis men kan ta seg betalt for kostnader direkte forbundet med forsendelse av EE avfall Kommunen må sørge for mottak for EE avfall Kommunen har plikt til å sørge for at det finnes et tilbud om gratis mottak av EE avfall fra husholdningene Kommunen har også plikt til å ta imot EE avfall fra næringsvirksomhet men kan kreve betaling for dette Kommunen og forhandler har informasjonsplikt Forhandler og kommune skal informere om at EE avfall ikke skal kastes sammen med annet avfall og at det kan leveres gratis til henholdsvis forhandler og kommune Forhandler skal informere gjennom oppslag i lokalene og alt salgs og informasjonsmateriell Teksten skal være lett synlig og skille seg ut fra øvrig informasjon Forhandler og kommune skal sørge for at EE avfall sorteres fra annet avfall og at det oppbevares på egnet sted til det blir hentet av godkjent returselskap Hva kan du levere i butikken Du kan levere så godt som alle typer elektriske og elektroniske apparater Dette er eksempler på avfall du kan levere gratis i butikken mobiltelefoner elektrisk verktøy sparepærer lysstoffrør komfyrer kjøleskap tørketromler PC og utstyr til denne varmeovner lamper Produsentenes og importørenes plikter Alle produsenter og importører av EE produkter plikter å være medlem i et returselskap som er godkjent av Miljødirektoratet Medlemskapet skal dekke de produktgruppene av EE produkter som de importerer eller produserer i Norge Produsenter og importører skal blant annet i sitt salgs og informasjonsmateriell informere om at EE avfall ikke skal kastes sammen med annet avfall Informasjonen skal beskrive hvor avfallet kan leveres og at dette kan leveres gratis Tilleggsinformasjon Regelverk Avfallsforskriften kapittel 1 om kasserte EE produkter http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 KAPITTEL 1 KAPITTEL 1 Relevante lenker EE registeret http www eeregisteret no Elsirk AS http www elsirk no Miljøstatus i Norge http www miljostatus no Returselskapet Elretur http www elretur no Returselskapet ERP Norway http www erp recycling org Returselskapet Eurovironment AS http www evm no Returselskapet Renas http www renas no Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no PCB kondensatorer i lysarmatur PCB kondensatorer i lysarmaturer fra før 1980 er forbudt å ha i bruk I kondensatorer i lysarmaturer fra 1960 1980 er det stor sannsynlighet for å finne PCB Dersom du ikke kan dokumentere at dine gamle lysarmaturer ikke inneholder PCB skal de skiftes ut Hvor finner man PCB kondensatorer Utendørs i kvikksølvdamplamper fra årene 1960 79 i vei og banebelysning lysløyper og annet i lysrørarmaturer fra 1965 79 på bygg tankanlegg oljeplattformer i lagerhaller og annet Innendørs i lysrørarmaturer fra perioden1965 80 i større bygg som kontorbygg industri og lagerlokaler skoler og sykehus kan også finnes i lysrørsarmaturer i kjellere garasjer og lignende i private boliger Hvordan finner du ut om en kondensator inneholder PCB Normalt trenger man fagfolk elektriker for å kontrollere armaturen I et lysarmatur der kondensatoren ikke er skjult kan du forsøke å sjekke årstallet Det kan for eksempel stå slik 7 69 juli1969 eller 42 69 uke 42 1969 eventuelt skråstrek istedenfor punktum Årstallet er viktigst Hvis kondensatoren er fra 1960 79 skal den i utgangspunktet regnes som PCB holdig eventuelt må den analyseres for å utelukke PCB Forsvarlig håndtering av avfall med PCB Kasserte kondensatorer med PCB skal leveres hele til mottak for farlig avfall Kondensatorene kan også leveres som EE avfall som en del av lysarmaturen Les mer om farlig avfall Tilleggsinformasjon Regelverk Produktforskriften 2 1 om PCB holdige produkter http lovdata no forskrift 2004 06 01 922 2 1 Publikasjoner Identifisering av PCB i norske bygg http rvofond no upload 2012 02 24 pcb veileder revidert pdf Relevante lenker Om PCB på miljodirektoratet no http miljodirektoratet no no Tema Kjemikalier Miljogifter PCB PCB NO et nettsted mot spredning av miljøgiften PCB http www pcb no Tilsynsmyndighet Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Miljøinformasjon Plikt til å ha og gi ut miljøinformasjon Alle virksomheter skal ha kunnskap om forhold ved virksomheten som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning på miljøet Enhver har rett til å få miljøinformasjon fra din virksomhet Plikt til å ha miljøinformasjon Alle virksomheter skal ha kunnskap om forhold ved virksomheten blant annet innsatsfaktorer og produkter som medfører en risiko for miljøpåvirkning av et visst omfang Hvem gjelder dette Dette gjelder alle virksomheter som er etablert i Norge både norske og utenlandske Dersom din virksomhet produserer importerer bearbeider omsetter eller bruker produkter har dere et særlig ansvar for å ha tilgjengelig informasjon om disse produktene Miljøinformasjon om produkter Hvis du produserer importerer bearbeider omsetter eller bruker produkter har du særlig ansvar for å gi ut miljøinformasjon om disse produktene Med produkter menes både råvare hjelpestoff halvfabrikat og ferdig vare av ethvert slag Miljøinformasjon om et produkt skal svare på følgende spørsmål inneholder produktet komponenter eller har produktet egenskaper som kan medføre helseskade eller miljøforstyrrelse hvilke komponenter eller egenskaper er det hvordan må produktet håndteres for å unngå helseskade eller miljøforstyrrelse hvilke vesentlige helseskader eller miljøforstyrrelser medfører produksjon og distribusjon av produktet hvem er tilvirker eller importør av produktet Plikt til å gi ut miljøinformasjon Virksomheten har plikt til å gi ut miljøinformasjon om forhold ved virksomheten blant annet innsatsfaktorer og produkter som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning på miljøet til alle som spør om slik informasjon Miljøinformasjon er faktiske opplysninger og vurderinger om miljøet Med miljø forstås det ytre miljø inkludert kulturminner og kulturmiljø opplysninger om faktorer som påvirker eller kan påvirke miljøet herunder planlagte og iverksatte tiltak eller aktiviteter i miljøet produkters egenskaper eller innhold forhold ved drift av virksomhet administrative avgjørelser og tiltak herunder enkeltavgjørelser avtaler regelverk planer strategier og programmer samt tilhørende analyser beregninger og forutsetninger opplysninger om menneskers helse sikkerhet og levevilkår som kan bli berørt av tilstanden i miljøet eller av faktorer som kan påvirke miljøet Tilleggsinformasjon Regelverk Miljøinformasjonsloven 9 og 16 http lovdata no dokument NL lov 2003 05 09 31 C2 A79 Produktkontrolloven 10 om rett til informasjon om produkter http lovdata no lov 1976 06 11 79 9 Relevante lenker Om miljøinformasjonsloven http www dep no md norsk miljolov på Miljøverndepartementets sider Tilsynsmyndighet Klagenemnda for miljøinformasjon http www miljoklagenemnda no Helse og miljøfare kjemikalier og produkter Aktsomhetsplikt Dersom du produserer importerer omsetter bruker eller på annen måte behandler et produkt som kan skade helse eller miljø skal du vise aktsomhet og treffe rimelige tiltak for å forebygge og begrense slike skader Aktsomhetsplikten følger av produktkontrolloven 3 og gjelder for produkter som ikke er regulert med tanke på sikkerhet for helse og miljø i særlover Kunnskapsplikt for importør og produsent Som importør eller produsent har du en særlig plikt til å vise aktsomhet du har kunnskapsplikt Det innebærer at du aktivt må skaffe deg den informasjon som er nødvendig for å kunne vurdere om produktet er helseskadelig eller miljøskadelig Du skal ha spesialkunnskaper om produktets art egenskaper og risikoforhold Hva kan skade helse og miljø Risiko for helseskade kan blant annen skyldes konstruksjonsfeil uhensiktsmessig konstruksjon i forhold til formålet mangel på sikkerhetsanordninger uheldig utforming innhold av farlige kjemikalier støy mangelfull informasjon Risiko for miljøskade skyldes først og fremst innhold av miljøskadelige kjemikalier Importører og forhandlere må ha tiltak for å unngå helse og miljøskader Dersom du importerer eller forhandler et produkt skal du forebygge at produktet medfører helseskade eller miljøforstyrrelse gjennom andres bruk av produktet Det stilles større krav til importør enn til forhandler Tiltaket skal bidra til trygg bruk innenfor rammen av det produktet er ment for eller den bruk som rimelig kan forventes Tiltaket skal også bidra til at produktet ikke medfører miljøskade ved forventet bruk eller som avfall Rimelige tiltak kan blant annet være advarselsmerking informasjon om helse og miljøfarlige egenskaper og virkninger bruksanvisninger forsvarlig emballering tilbakekall av produkter utbedring av produkter Særlig informasjonsplikt for forbrukerprodukter Hvis du importerer forbrukerprodukter plikter du å sørge for at bruker av produktet får tilstrekkelig og relevant informasjon Informasjonen skal være tydelig lett tilgjengelig og tilpasset brukerens behov Informasjonen skal sette forbruker i stand til å vurdere sikkerheten ved produktene Eksempler på informasjon er brukerveiledninger monteringsanvisninger og råd om bruk og vedlikehold av produktet Kravene til produktet i lov forskrift eller standard gjelder selv om det gis informasjon til forbruker Tilleggsinformasjon Regelverk Produktkontrolloven 3 om aktsomhetsplikt http lovdata no lov 1976 06 11 79 3 Tilsynsmyndighet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Substitusjonsplikt Dersom verksemda di bruker eit produkt som kan føre til skade på helse og miljø skal de vurdere om de kan erstatte produktet med eit som er mindre skadeleg Dersom verksemda di bruker eit produkt som kan føre til skade på helse og miljø skal de vurdere om de kan erstatte produktet med eit som er mindre skadeleg Substitusjonsplikta betyr at du pliktar å erstatte helse og miljøfarlege kjemikaliar med mindre farlege alternativ dersom det kan skje utan urimeleg kostnad eller ulempe Erstatning av kjemikaliar må alltid vurderast heilskapleg med tanke på den faktiske risikoen som ulike alternativ kan utgjere Før erstatninga må eigenskapane ved dei nye kjemikaliane du planlegg å ta i bruk vere tilstrekkeleg dokumenterte med tanke på helse og miljøfare Kven gjeld substitusjonsplikta for Substitusjonsplikta gjeld for alle verksemder som bruker produkt som inneheld helse og miljøfarlege kjemikaliar Plikta inkluderer både bruk i drifta til verksemda og bruk som råvare i produkt som verksemda framstiller Substitusjonsplikta gjeld både for privat og offentleg sektor for produksjonsverksemder og tenesteytande verksemder Tilleggsinformasjon Regelverk Produktkontrolloven 3a om substitusjonsplikt http lovdata no lov 1976 06 11 79 3a Publikasjoner Fakta om substitusjonsplikten http www miljodirektoratet no no Publikasjoner Publikasjoner 2011 Februar Substitusjon miljodirektoratet no Substitusjonsplikten http www miljodirektoratet no no Publikasjoner Publikasjoner 2000 Januar ta1715 miljodirektoratet no Tilsynsmyndighet Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Klassifisering og merking av farlige kjemikalier Om du produserer importerer eksporterer eller omsetter farlige kjemikalier og kjemiske produkter må du sørge for at disse kjemikaliene og produktene blir klassifisert merket og emballert riktig samt innmeldt til Produktregisteret Hvis du produserer importerer eller omsetter farlige kjemikalier eller kjemiske produkter skal du blant annet sørge for At kjemikaliene er klassifisert på grunnlag av de farlige egenskapene kjemikaliet eller det kjemiske produktet har Klassifisering av kjemikalier innebærer å vurdere kjemikalienes helse miljø brann og eksplosjonsfarlige egenskaper og med utgangspunkt i denne vurderingen plassere kjemikaliene i gitte fareklasser At emballasjen for farlige kjemikalier eller kjemiske produkter er påsatt en merkeetikett fareetikett med informasjon til bruker Klassifiseringen bestemmer hvilke faresymboler og advarselssetninger som skal være på etiketten merkingen At farlige kjemikalier som produseres eller innføres til Norge blir deklarert til Produktregisteret Produktregisteret er myndighetenes sentrale register over kjemiske stoffer og produkter Mer informasjon på miljodirektoratet no På http www miljødirektoratet no CLP får du mer informasjon om kravene i regelverket om klassifisering og merking av kjemikalier Her kan du også lese mer om det nye regelverket CLP som trådte i kraft 16 juni 2012 CLP vil gjalt parallelt med forskrift om klassifisering merking m v av farlige kjemikalier fram til 1 juni 2015 Tilleggsinformasjon Publikasjoner Emballasje for farlige kjemikalier barnesikret lukning og følbar advarselsmerking CLP http www miljodirektoratet no no Publikasjoner 2014 Januar 2014 Emballasje for farlige kjemikalier barnesikret lukning og folbar advarselsmerking CLP1 Krav til emballasje Forbud mot import og omsetning av giftige kjemikalier til privat bruk http www miljodirektoratet no no Publikasjoner 2013 Oktober 2013 Forbud mot import og omsetning av giftige kjemikalier til privat bruk Omsetningsrestriksjoner Relevante lenker Klassifisering og merking av farlige kjemikalier http miljodirektoratet no no Tema Kjemikalier Kjemikalieregelverk Klassifisering og merking av kjemikalier CLP informasjon på Miljodirektoratet no Produktregisteret http www miljodirektoratet no no Tema Kjemikalier Produktregisteret Tilsynsmyndighet Direktoratet for arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Kjemikalielister inkludert lenke til databaser med fareklassifiseringer http www miljodirektoratet no no Tjenester og verktoy Database Databaser med fareklassifiseringer Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Petroleumstilsynet PTIL http www ptil no Sikkerhetsdatablad for farlige kjemikalier Alle som leverer farlige kjemikalier skal informere om stoffenes egenskaper og anbefale hvordan brukerne kan beskytte seg selv og miljøet Et sikkerhetsdatablad skal gi viktig informasjon om kjemikalier slik at brukerne kan beskytte seg selv og miljøet Om din virksomhet fremstiller importerer eller omsetter farlige kjemikalier til yrkesmessig bruk har dere plikt til å utarbeide og legge ved sikkerhetsdatablad ved første gangs levering av kjemikaliet og ved senere endringer av databladet Dette gjelder kjemikalier som kan medføre helsefare for dem som bruker kjemikaliene fare for brann eller eksplosjon eller fare for ytre miljø Sikkerhetsdatabladet skal være skrevet på norsk Det kan leveres elektronisk eller på papir Les mer om sikkerhetsdatablad hos miljødirektoratet Krav til deg som arbeidsgiver Arbeidsgiver skal påse at sikkerhetsdatabladene for alle farlige kjemikalier som benyttes er samlet i virksomhetens stoffkartotek Se krav stoffkartotek for helsefarlige stoffer i virksomheter Som arbeidsgiver skal du utarbeide informasjonsblad for helsefarlige kjemikalier som det ikke er krav om å ha sikkerhetsdatablad for Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om registrering vurdering godkjenning og begrensning av kjemikalier REACH http lovdata no dokument SF forskrift 2008 05 30 516 q REACH forskriften Relevante lenker Faktaside om sikkerhetsdatablader http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78181 på arbeidstilsynet no Faktaark om utvidede sikkerhetsdatablad på miljødirektoratet no http www klif no no Publikasjoner Publikasjoner 2011 November Utvidet sikkerhetsdatablad Produktinformasjonsbanken PIB http www pib no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Begrensning i bruk av helse og miljøfarlige stoffer og produkter Mange helse og miljøfarlige stoffer og produkter er regulert i produktforskriften og REACH vedlegg XVII Enkelte farlige stoffer og produkter er det forbudt å produsere importere omsette og bruke Tilleggsinformasjon for teknisk forskning prøving og analyse Forskriften gjelder ikke bruk av produkter til analyse og forskningsformål med mindre annet framgår særskilt av de enkelte bestemmelsene F eks er kvikksølvtermometre også forbudt til analyse og forskningsformål Et forbud kan gjelde generelt for visse produktgrupper eller for enkelte bruksområder Les mer om begrensningene her Les mer om produktforskriften her Oversikt over regulerte stoffer og produkter i produktforskriften og REACH vedlegg XVII På nettsiden http www miljodirektoratet no kjemikaliesok finner du en oversikt over stoffer stoffblandinger og produktgrupper som er regulert i produktforskriften og REACH vedlegg XVII Tilleggsinformasjon Regelverk Produktforskriften http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 922 q produktforskriften REACH forskriften http lovdata no dokument SF forskrift 2008 05 30 516 q REACH forskriften Publikasjoner REACH vedlegg XVII http www miljodirektoratet no no Regelverk Forordning Norsk uoffisiell versjon av konsolidert REACH vedlegg XVII begrensninger konsolidert versjon Tilsynsmyndighet Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Godkjenning av biocider og biocidprodukter Godkjenning av biocider og biocidprodukter foregår i to trinn Først må det aktive stoffet biocidet godkjennes i EU Deretter må biocidproduktene som inneholder det godkjente aktive stoffet godkjennes på nasjonalt nivå Tilleggsinformasjon for teknisk forskning prøving og analyse Egne regler for bruk av biocider og biocidprodukter til forsknings og utviklingsformål Dersom bruk av biocider til forsknings og utviklingsformål forutsetter innførsel omsetning eller bruk av ikke tillatte aktive biocidstoffer eller biocidprodukter må melding sendes til Miljødirektoratet før forsøk eller utprøving starter Meldingen skal gi detaljert beskrivelse av identiteten til biocidet eller biocidproduktet som skal brukes samt tilgjengelige merkedata mengder som skal brukes navn og adresse på bruker av biocidet eller biocidproduktet og all tilgjengelig dokumentasjon om mulige effekter på helse og miljø Andre opplysninger skal framlegges dersom Miljødirektoratet ber om det Dersom forsøkene eller prøvingene kan skade helse eller miljø kan Miljødirektoratet forby bruk eller gi vilkår for bruk Miljødirektoratet må svare innen 45 dager Hvis ikke kan den meldte utprøving finne sted uten svar fra Miljødirektoratet Klassifisering og merking Aktive stoffer og biocidprodukter som benyttes ved forskning og utvikling skal emballeres og merkes i henhold til kravene i regelverket om klassifisering og merking av kjemikalier Les mer om klassifisering og merking hos miljødirektoratet no Hva er et biocidprodukt Biocidprodukter benyttes til bekjempelse av uønskede organismer Biocidprodukter omfatter 22 produkttyper fordelt på fire hovedgrupper Hovedgruppene er desinfeksjonsmidler konserveringsmidler skadedyrbekjempningsmidler og andre biocidprodukter Eksempler på produkttyper er desinfeksjonsmidler for drikkevann treimpregneringsmidler rottemidler insektrepellenter bunnstoff til båter slimbekjempningsmidler til f eks resirkulert prosessvann kjølevann Hva som ikke omfattes av forskriften om biocider Norsk biocidforskrift som gjennomførte EUs biociddirektiv trådte i kraft 1 januar 2004 11 april 2014 ble denne erstattet av en ny biocidforskrift som gjennomfører EUs biocidforordning Forskriften gjelder godkjenning og markedsføring av biocidprodukter Forskriften om biocider omfatter ikke stoffer og produkter som faller inn under følgende kategorier legemidler veterinærmedisinske legemidler medisinsk utstyr kosmetiske produkter fôrvarer og plantevernmidler Søknad om godkjenning av aktivt stoff trinn 1 Den som ønsker å få godkjent et aktivt stoff til biocidbruk må utarbeide søknad om godkjenning for det aktive stoffet Søknaden må inneholde informasjon om stoffets toksikologiske og økotoksikologiske egenskaper produkttyper bruksmåter mm Søknadene utarbeides etter detaljerte krav og fastlagte formater Søknad om produktgodkjenning trinn 2 Biocidprodukter på det norske markedet som inneholder godkjente aktive stoffer må søkes godkjent Søknaden skal inneholde data som viser at produktet er tilstrekkelig effektivt og at produktet ikke har uakseptabel virkning på menneskers eller dyrs helse eller på miljøet Søknad om produktgodkjenning skal utarbeides i henhold til detaljerte krav og sendes Miljødirektoratet Bruk av data fra godkjenning i andre EU EØS land Hovedregelen er en gjensidig godkjenning mellom medlemslandene det vil si at et biocidprodukt som er godkjent i ett medlemsland skal godkjennes i de andre medlemslandene etter en forenklet søknad Under visse forhold kan en slik godkjenning begrenses eller nektes Overgangsordning for biocidprodukter på markedet Hvis et biocidprodukts aktive stoff er er til vurdering for godkjenning i den aktuelle produkttypen er produktet tillatt på det norske markedet så lenge det innfrir visse nasjonale krav Når produktets aktive stoff er er ferdig vurdert må produktet søkes godkjent eller fases ut avhengig av om stoffet stoffene godkjennes for denne bruken eller ikke Fra 1 september 2015 må alle leverandører av aktive stoffer og biocidprodukter i EU EØS ha en komplett datapakke for vurdering av de aktive stoffene eller et bevis på tilgang til slike data letter of access Firma lenger ned i forsyningskjeden må påse at deres leverandører oppfyller disse forpliktelsene Alle biocidprodukter må registreres i produktregisteret og de må også deklareres hvis de er klassifiserings og merkepliktige Generelle kjemikalieregelverk som REACH produktkontrolloven og produktforskriften gjelder også for biocidprodukter For enkelte bruksområder gjelder egne nasjonale forskrifter for biocidprodukter i overgangsfasen Dette berører desinfeksjonsmidler for teknisk bruk i syke og helsepleie desinfeksjonsmidler i akvakulturanlegg og desinfeksjonsmidler til drikkevann Tilleggsinformasjon Relevante lenker Mer om biocider http www miljodirektoratet no no Tema Kjemikalier Kjemikalieregelverk Biocider Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Utslipp Plikt til å unngå forurensning Ingen har lov å forurense eller gjøre noe som kan føre til forurensning uten at dette skjer i henhold til en tillatelse eller forskrift Ved fare for forurensning skal den ansvarlige sørge for tiltak for å hindre at den inntrer Har forurensningen skjedd skal den ansvarlige sørge for tiltak for å stanse fjerne eller begrense virkningen av den Med forurensning forstås tilførsel av fast stoff væske eller gass til luft vann eller i grunnen støy og rystelser påvirkning av temperaturen som er eller kan være til skade eller ulempe for miljøet Tilleggsinformasjon Regelverk Forurensningsloven 6 og 7 http lovdata no lov 1981 03 13 6 6 Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Arbeidsmiljø teknisk forskning prøving og analyse Organisering av arbeidet Arbeidstakers medvirkning Som arbeidsgiver skal du sørge for at arbeidstakerne tas med på råd ved nyanskaffelser endringer i prosesser og annet som påvirker deres arbeidsmiljø Forebygging av muskel og skjelettlidelser må skje i samarbeid med arbeidstakerne Medvirkning på arbeidsplassen sikrer oppfølging Arbeidstakernes erfaringer er en viktig ressurs som må ivaretas i planarbeidet Den enkelte bør derfor selv være med på å peke ut endringer som er nødvendige for å bedre forholdene Dette er viktig for å sikre at tiltakene lar seg gjennomføre og for motivasjonen til å følge dem opp Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 2 3 om arbeidstakers medvirkningsplikt https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A72 3 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 2 1 om arbeidstakernes medvirkning http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 2 2 1 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Oppfølgingsplan for arbeidstaker ved sykefravær Som arbeidsgiver skal du utarbeide en oppfølgingsplan for sykmeldte arbeidstakere Dere skal utarbeide planen i samråd med arbeidstaker og fokusere på hvordan vedkommende kan komme tilbake i arbeid Oppfølgingsplanen skal senest være utarbeidet når arbeidstaker har vært helt eller delvis borte fra arbeidet i fire uker Hovedintensjonen er at arbeidstaker skal tilbakeføres til arbeid så raskt som mulig Må tilrettelegge Når arbeidstaker har fått midlertidig eller varig redusert arbeidsevne som følge av ulykke sykdom slitasje eller lignende skal arbeidsgiver så langt det er mulig iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstaker skal kunne fortsette i sitt arbeid Oppfølgingsplan i samråd med arbeidstaker Funksjonsvurderingen skal ta utgangspunkt i hva arbeidstaker kan eller ikke kan utføre av oppgaver Dette kan avklares i en dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker Arbeidstaker kan også hente inn bistand fra andre for eksempel tillitsvalgte Det kan også hentes inn opplysninger fra behandlende lege forutsatt at arbeidstaker samtykker Planen skal sikre at dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker kommer raskt i gang og at tiltak og muligheter for å komme i arbeid igjen vurderes grundig Hvor omfattende planen og tiltakene skal være vil være avhengig av hvor omfattende funksjonssvikten er og varigheten av den Oppfølgingsplan skal sendes sykmelder Arbeidsgiver skal sende oppfølgingsplanen uoppfordret til sykmelder så snart den er utarbeidet Planen skal også sendes til NAV dersom de ber om det for eksempel i forbindelse med dialogmøter Krav til oppfølgingsplan Vurdering av arbeidstakers oppgaver og arbeidsevne Aktuelle tiltak i arbeidsgivers regi Bistand for eksempel fra bedriftshelsetjeneste og NAV Plan for videre oppfølging Dialogmøte innen sju uker Arbeidsgiver skal kalle inn arbeidstaker til dialogmøte om innholdet i oppfølgingsplanen senest sju uker etter at arbeidstaker har vært helt borte fra arbeidet med mindre det er åpenbart unødvendig For arbeidstaker som er delvis borte fra arbeidet gradert sykmeldt skal et slikt møte holdes når arbeidsgiver arbeidstaker eller sykmelder anser det hensiktsmessig På møtet kan arbeidstaker ha med seg verneombud eller tillitsvalgt hvis ønskelig Sykmelder skal være med hvis både arbeidsgiver og arbeidstaker eller arbeidstaker alene ønsker det NAV bedriftshelsetjenesten eller andre relevante aktører kan kalles inn dersom arbeidsgiver eller arbeidstaker ønsker det Deltakelse på dialogmøte arrangert av NAV etter senest 26 uker NAV skal innkalle til dette møtet Her skal det foretas vurderinger av hvilke muligheter som foreligger på arbeidsplassen og hvilke alternativer som kan være aktuelle for den sykmeldte ut fra en helsemessig vurdering NAV kan kreve at sykmelder eller annet helsepersonell skal delta i møtet hvis det anses som hensiktsmessig NAV kaller inn til møtet tre uker før det avholdes Arbeidstaker arbeidsgiver sykemelder eller NAV kan kreve at det avholdes et nytt dialogmøte mellom den sykemeldte arbeidstaker og arbeidsgiver Arbeidstaker må medvirke Arbeidstaker har plikt til å medvirke i arbeidet med å utarbeide og gjennomføre oppfølgingsplanen Dersom en arbeidstaker ikke vil medvirke vil arbeidsgiver anses som fritatt fra plikten til å utarbeide en oppfølgingsplan Hvilke opplysninger er nødvendige Opplysninger som arbeidstaker plikter å gi sin arbeidsgiver gjelder kun vedkommendes arbeidsevne Arbeidstaker har ingen plikt til å gi arbeidsgiver medisinske eller sensitive opplysninger Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 4 6 om særlig om tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 6 Relevante lenker Faktaside om sykmeldte arbeidstakere http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78249 på arbeidstilsynet no Sjekkliste for dialogmøte pdf fra arbeidstilsynet no http www arbeidstilsynet no binfil download2 php tid 229656 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Stress på arbeidsplassen Som arbeidsgiver skal du sørge for at det er minst mulig stress på arbeidsplassen Arbeidsrelatert stress forårsakes ikke av enkeltpersoner men skyldes snarere problemer på organisasjonsnivå som for eksempel dårlig utformede arbeidsoppgaver og dårlig organisering tilrettelegging og ledelse Arbeidstakere opplever stress når det stilles større krav i jobben enn det de er i stand til å takle De som opplever stress i lange perioder på arbeidsplassen kan utvikle alvorlige fysiske og psykiske helseproblemer For å diskutere viktige forhold for den enkeltes arbeidssituasjon bør virksomheten ha arenaer hvor uønskede situasjoner kan drøftes Eksempler på slike arenaer kan være personalmøter avdelingsmøter medarbeidersamtaler Finn mer informasjon om stress og hvordan det kan forebygges på Arbeidstilsynets faktaside se lenken nederst på siden Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 4 1 2 om generelle krav til arbeidsmiljøet https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 1 Relevante lenker Faktaside om stress på arbeidsplassen http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78247 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Tilrettelegging av arbeidet ved redusert arbeidsevne og sjukdom Arbeidsgivaren skal så langt det er mogleg setje i verk nødvendige tiltak for at arbeidstakarar med mellombels eller varig redusert arbeidsevne skal kunne få eller behalde eit passande arbeid Som arbeidsgivar skal du sørgje for at arbeidsplassen blir lagd til rette slik at verksemda kan sysselsetje arbeidstakarar med redusert arbeidsevne Ein arbeidstakar som har fått redusert arbeidsevne skal fortrinnsvis få høve til å halde fram i det vanlege arbeidet sitt eventuelt etter særskild tilrettelegging av arbeidet endringar i tekniske innretningar gjennomgått attføring eller liknande eller ved endra eller redusert arbeidstid Arbeidsgivaren skal setje i gang tiltak Det har i prinsippet ingenting å seie om den reduserte arbeidsevna har oppstått på grunn av arbeidet eller ikkje men plikta for arbeidsgivaren til å setje i verk tiltak er mykje større dersom den reduserte arbeidsevna har samanheng med arbeidstilhøve eller forsømmingar frå arbeidsgivaren si side Ikkje minst gjeld det dersom det er ønskjeleg at dei aktuelle tiltaka blir sette ut i livet for å hindre eller minske risikoen for at andre arbeidstakarar i den same verksemda skal få tilsvarande redusert arbeidsevne Nokre døme på tiltak er å leggje til rette arbeidet ved til dømes å endre rutinar arbeidstid aktiv medverknad frå andre arbeidstakarar skaffe og eller tilpasse teknisk utstyr hjelpemiddel som arbeidstakaren bruker i arbeidet sitt endre tilgangen til arbeidsplassen som til dømes døropningar tersklar installasjon av heis skaffe rullestolrampe flytte dørhandtak lysbrytarar og liknande gjennomføre opplæring omskolering arbeidstrening og liknande redusere eller endre arbeidstida Mellombelse eller varige tiltak Tiltaka som blir sette i verk kan vere mellombelse eller varige Som arbeidsgivar har du plikt til å leggje til rette arbeidet for den enkelte arbeidstakaren Arbeidstakaren på si side har plikt til å medverke for å få gjennomført dei nødvendige tiltaka I kva grad du som arbeidsgivar skal gjennomføre tiltak for at arbeidstakaren skal få behalde det vanlege arbeidet sitt kan vere eit vanskeleg spørsmål der omsynet til kva arbeidstakaren sjølv ønskjer må vege tungt Dersom det er aktuelt å overføre arbeidstakaren til anna arbeid skal de ta med arbeidstakaren og tillitsvalde på råd før avgjerda blir teken Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 4 6 om særlig om tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 6 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Arbeidsutstyr Arbeidsutstyr generelt Som arbeidsgiver skal du påse at arbeidsutstyret som skal brukes er laget og innrettet slik at arbeidstakerne er vernet mot skader på liv og helse når de bruker det Det er krav til CE merking sikkerhetsmerking bruksanvisning og nødstopp Vurdering av fare ved valg og bruk av arbeidsutstyr Som arbeidsgiver må du ved valg av arbeidsutstyr vurdere om bruken av utstyret kan påføre arbeidstakerne helseskade Dette gjelder ikke bare ved normal bruk men også under arbeidsoppgaver i forbindelse med reparasjon og vedlikehold med mer Arbeidsgiveren må vurdere følgende ved valg og bruk av arbeidsutstyr arbeidsoppgaven arbeidsutstyret skal brukes til plassen der arbeidsutstyret skal brukes de arbeidsoperasjoner som skal utføres de forhold arbeidsutstyret skal brukes under arbeidsutstyrets innebygde sikkerhet Bruksområdet skal være angitt av produsenten Brukerveiledning må følges Hvis arbeidsutstyret tilpasses må du som arbeidsgiver forsikre deg om at det fortsatt er egnet for arbeidsoppgaven og kan brukes uten fare Tekniske krav CE merking Maskiner skal være CE merket CE merking er en bekreftelse fra produsent om at kravene i forskrift om maskiner med vedlegg er oppfylt Hvis maskinene omfattes av flere forskrifter som fastsetter krav om CE merking skal CE merkingen angi at maskinen oppfyller kravene i alle forskriftene Merking sikker bruk Arbeidsutstyr skal være merket med nødvendige advarsler og opplysninger for sikker bruk Ved merkingen skal det brukes anerkjente symboler eller tekst på norsk Hvis det er nødvendig skal det brukes et annet språk som er forståelig for arbeidstakerne Bruksanvisning på norsk Når maskinen leveres for å tas i bruk skal det følge med en oversettelse av bruksanvisningen til det eller de språk som brukes i det landet hvor maskinen skal brukes samt bruksanvisningen på originalspråket Produsenter og deres leverandører importører eller andre forhandlere av maskiner skal sørge for at det foreligger bruksanvisning på norsk som tilfredsstiller kravene i forskrift om maskiner vedlegg 1 punkt 1 7 4 Maskiner skal om nødvendig ha nødstopp Arbeidsutstyr skal om nødvendig være utstyrt med en nødstoppinnretning avhengig av de farer som er forbundet med arbeidsutstyret og hvor lang tid det normalt tar å stanse utstyret Det er nødvendig med nødstopp for å avverge truende situasjoner eller begrense virkningene av allerede oppståtte farlige situasjoner Nødstoppen skal være lett gjenkjennelig ha godt synlige og lett tilgjengelige betjeningsinnretninger Den skal stanse den farlige prosessen så raskt som mulig Det er viktig å kontrollere at nødstoppen virker på riktig måte Når nødstoppen har vært utløst skal stoppfunksjonen opprettholdes og nødstoppen skal bli i sperret stilling inntil den blir frigjort Frigjøring av nødstoppen skal ikke føre til at maskinen begynner å gå igjen men gjøre det mulig å starte maskinen på nytt Det skal heller ikke være mulig å sperre nødstoppen uten at stoppfunksjonen utløses Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om maskiner 11 om CE merking http www lovdata no for sf ad td 20090520 0544 002 html 11 Forskrift om maskiner Vedlegg 1 pkt 1 2 4 3 om nødstopp https lovdata no dokument SF forskrift 2009 05 20 544 KAPITTEL 6 Forskrift om maskiner Vedlegg 1 pkt 1 7 3 om merking av maskiner https lovdata no dokument SF forskrift 2009 05 20 544 KAPITTEL 6 Forskrift om maskiner

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Skriv-ut-krav/?printmode=true&printlong=true&bransjeid=11220&allekrav=true (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Lenker regelverk - Alle kategorier - Teknisk forskning, prøving og analyse - Regelhjelp.no
    og medvirkning 10 1 om planlegging og tilrettelegging av arbeidet Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 10 3 om krav til valg av arbeidsutstyr Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 11 1 om gjennomgående krav til arbeidsinstruks for utførelse av arbeid og bruk av arbeidsutstyr Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 2 1 om arbeidstakernes medvirkning Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 7 1 om gjennomgående krav til risikovurdering Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 7 2 om måling som grunnlag for risikovurdering Forskrift om utførelse av arbeid 10 22 om krav til datautstyr Forskrift om utførelse av arbeid 10 5 om alminnelige plikter for arbeidsgiver ved bruk av arbeidsutstyr Forskrift om utførelse av arbeid 10 9 om nødstopp Forskrift om utførelse av arbeid 12 4 om krav om systematisk kontroll og vedlikehold av arbeidsutstyr og anlegg Forskrift om utførelse av arbeid 3 1 om risikovurdering av helsefare ved bruk og håndtering av kjemikalier Forskrift om utførelse av arbeid 3 2 om måling av forurensning i arbeidsatmosfæren som grunnlag for risikovurdering Forskrift om utførelse av arbeid 3 8 om tiltak mot risiko forårsaket av kjemikalier Produsentforskriften 2 2 om tilpasning menneske maskin Brann og eksplosjonsvern ADR RID 2015 Forskrift 1 april 2009 nr 384 om landtransport av farlig gods Brann og eksplosjonsvernloven 6 om eiers plikter Brann og eksplosjonsvernloven 8 om plikt til internkontroll Brann og eksplosjonsvernlovens 5 om den enkeltes plikt Forskrift om brannforebyggende arbeid og tilsyn kapittel 8 med veiledning om andre forebyggende plikter Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 2 1 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 2 2 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 2 4 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn kapittel 3 om krav til organisatoriske tiltak i særskilte brannobjekter Forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff kapittel 7 Forskrift om landtransport av farlig gods

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Lenker-regelverk/?bransjeid=11220&kategoriid=-1 (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Nyheter 2015 - Regelhjelp.no
    Produksjon av næringsmidler og drikkevarer Produksjon av papir og papirvarer Produksjon av radio fjernsyn og kamerautstyr Produksjon av tekstiler lær og klær Reiseliv og fritidsvirksomhet Renhold Reparasjon og handel med motorsykler Skogbruk og tjenester tilknyttet skogbruk Sport og idrett Teknisk forskning prøving og analyse Trelastindustrien Undervisning Vannforsyning oppsamling distribusjon og rensing av vann Vaskeri og renseri Vedlikehold og reparasjon av motorvogner Veterinær og andre dyrehelsetjenester 2015 2014 2013 2012 2011 Tidspress på jobben En europeisk undersøkelse blant nesten 50 000 arbeidsplasser i 36 land viser at Norge og de andre nordiske landene ligger på topp i Europa i opplevelsen av tidspress på jobben 01 10 15 Kontrollintervall for propanflasker av stål Presisering av kontrollintervall for propanflasker av stål 06 07 15 Endret regelverk for fylling av gassflasker for LPG propan 1 juli 2015 trådte nye regler for gassflasker for LPG i kraft Håndtering og oppbevaring av LPG reguleres av forskrift om håndtering av farlig stoff 02 07 15 Endringer i arbeidsmiljøloven I dag kommer det flere endringer i arbeidsmiljøloven Endringene som trer i kraft 1 juli gjelder midlertidige ansettelser arbeidstid aldersgrensene i arbeidsmiljøloven straff og kollektiv søksmålsrett 01 07 15 Arbeidsmiljøforskriftene på engelsk Arbeidstilsynet har oversatt arbeidsmiljøforskriftene til engelsk Alle de seks forskriftene kan du laste ned gratis fra www arbeidstilsynet no 01 07 15 Ny forskrift om utgangsstoffer for eksplosiver For å øke sikkerheten legges det nå begrensninger på 15 kjemikalier som kan bli brukt til framstilling av ulovlige eksplosiver Ny forskrift om håndtering av utgangsstoffer for eksplosiver trer i kraft 15 juni 2015 Alle ledd i omsetningskjeden og sluttbruker må iverksette rutiner og tiltak for å hindre at utgangsstoffer for eksplosiver kommer på avveie 23 06 15 Ingen nedgang i antall dødsulykker Hvert år dør mellom 40 og 50 mennesker på jobb Det er ingen nedgang i antall

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Nyheter/Nyheter-2015/?bransjeid=11220 (2016-01-04)
    Open archived version from archive