archive-no.com » NO » R » REGELHJELP.NO

Total: 1542

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".
  • Trelastindustrien - Regelhjelp.no
    og bygningsartikler dører karmer takstoler m v Oversikt Utskrift og relaterte lenker Utskrift Skriv ut de viktigste kravene Skriv ut alle krav Regelverk Se alle lenker til regelverk for bransjen Oppgaveplikter Søk i brreg no Krav for virksomheter innen Trelastindustrien Internkontroll Virksomheter skal ha internkontroll og arbeide systematisk for å sikre at regelverket følges Arbeidsmiljø Kravene til arbeidsgivers plikter før arbeidet starter krav til arbeidsplassen og lokaler utstyr og hvordan det brukes Brann og eksplosjonsvern Her finner du kravene som gjelder for brannfarlig eller trykksatt stoff farlige stoffer brannvern og transport av farlig gods El sikkerhet Her finner du kravene som gjelder for import markedsføring montering og bruk av elektrisk utstyr og elektriske lavspenningsanlegg Forurensning Krav for avfall helse og miljøfare kjemikalier og produkter utslipp og støy Industrivern Virksomheter som driver industriell produksjon og som har 40 eller flere sysselsatte skal ha en egenberedskap et industrivern Miljø og helse Miljørettet helsevern handler om å fremme folkehelse trivsel og gode sosiale miljømessige forhold samt å søke å forebygge sykdom og skade Produkter Kravene til produkter Krav for den som produserer importerer eller omsetter produkter Storulykker Virksomheter som oppbevarer farlige kjemikalier over nærmere angitte mengder skal arbeide systematisk for å forhindre at

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Finn-HMS-krav-til-din-bransje/Trelastindustrien/?bransjeid=967 (2016-01-04)
    Open archived version from archive


  • Trelastindustrien - Storulykker - Regelhjelp.no
    av finer kryssfiner lamelltre sponplater fiberplater og andre bygnings og møbelplater av tre produksjon av treemballasje monteringsferdige hus og bygningsartikler dører karmer takstoler m v Storulykker Utskrift og relaterte lenker Utskrift Skriv ut de viktigste kravene Skriv ut alle krav Regelverk Se alle lenker til regelverk for storulykker for bransjen Storulykker Virksomheter som oppbevarer farlige kjemikalier over nærmere angitte mengder skal arbeide systematisk for å forhindre at det skjer storulykker

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Felles-kravlister/Felles-kravlister---Storulykker/Trelastindustrien---Storulykker/?bransjeid=967 (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Viktigste krav til trelastindustrien - Regelhjelp.no
    3 12 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Merking av farlege kjemikaliar kva plikter arbeidsgivaren har Arbeidsgivaren skal sørgje for at behaldarar og emballasje for farlege kjemikaliar er merkte på norsk med namnet på kjemikalien faresymbol og åtvaringssetningar Produsent importør og omsetjar I utgangspunktet er det den som produserer importerer og eller omset farlege kjemikaliar til bruk i yrke som skal sørgje for at kjemikaliane er merkte på norsk med namnet på kjemikalien faresymbol og åtvaringssetningar Pliktane til arbeidsgivaren Likevel har arbeidsgivaren ei sjølvstendig plikt til å merkje behaldarar og emballasje for farlege kjemikaliar Når ein kjemikalie er kommen inn i verksemda er det arbeidsgivaren som har ansvaret for at merkinga er forsvarleg Som arbeidsgivar må du også sørgje for at merkinga følgjer kjemikalien dersom han blir overført til annan emballasje eller behaldar Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om utførelse av arbeid 3 13 om arbeidsgivers merkeplikt av kjemikalier http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 3 13 Publikasjoner Veiledning til kjemikalieforskriften http www arbeidstilsynet no veiledning html tid 78045 på arbeidstilsynet no Relevante lenker Veiledning til kjemikalieforskriften vedlegg I Klassifisering og merking http www arbeidstilsynet no artikkel html tid 78910 Vedlegg 1 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Inneklima og luftkvalitet Tiltak i samband med oppstilling bruk og plassering av maskiner Som arbeidsgivar skal du setje i verk tiltak for å fjerne farar ved varme kulde stråling elektrisitet støv røyk gass damp oljeprodukt kjemikaliar biologiske faktorar eksplosiv med vidare Før maskiner blir stilte opp plasserte og tekne i bruk må alle farar kartleggjast og ein risikoanalyse utarbeidast Døme på faremoment utvikling av varme oppheting som følgje av varmgang i lager blokkerte transportlager varmgang i elektrisk motor feil ved termostat eller kjølegang brot i hydrauliske eller pneumatiske slangar eksplosjonar på grunn av varmepåverknad kjemikaliar som tek fyr og organisk støv støveksplosjonar dårleg ventilasjon kulde eller trekk knytt til avsug festeinnretningar for stasjonære maskiner materiale som blir slyngde ut frå utstyr til dømes metallspon Maskiner skal vere konstruerte bygde og utstyrte slik at ein unngår fare på grunn av gassar støv damp og andre avfallsstoff som maskina utviklar Når slik fare er til stades skal maskiner vere utstyrte slik at dei nemnde stoffa kan samlast opp og fjernast Innretninga for avfallshandtering skal vere plassert så nær forureiningskjelda som mogleg Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsplassforskriften 2 1 om utforming og innredning av arbeidsplasser og arbeidslokaler http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1356 KAPITTEL 2 2 1 Forskrift om utførelse av arbeid 11 1 om plassering oppstilling og sikring av arbeidsutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 2 11 1 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Biologiske faktorar risiko for arbeidstakarar Som arbeidsgivar skal du vurdere om dei tilsette er utsette for eksponering av biologiske faktorar bakteriar virus sopp i det daglege arbeidet Muggsopp kan førekomme på trelast og kan gi helseplager fordi soppsporar utviklar seg i store mengder og blir frigjorde til lufta under handtering av materialar Det er først og fremst i tørrsorteringsverk på trelastbedrifter dei tilsette kan vere utsette men òg arbeidstakarar i den vidare behandlinga av trevirket kan bli eksponerte for høge konsentrasjonar av muggsoppsporar Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 7 1 om gjennomgående krav til risikovurdering http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 7 7 1 Forskrift om utførelse av arbeid 6 1 om risikovurdering av fare for å utsettes for biologiske faktorer http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 6 1 Forskrift om utførelse av arbeid 6 2 om vurdering av biologiske http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 6 2 Publikasjoner Brosjyre om helserisiko ved muggvekst på trelast http www arbeidstilsynet no brosjyre html tid 78726 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Eksplosjonsfarlige atmosfærer Eksplosjonsfarlige atmosfærer helse og sikkerhet Som arbeidsgiver skal du beskytte dine arbeidstakeres sikkerhet og helse hvor disse kan utsettes for fare gjennom eksplosive atmosfærer Dette gjelder på de fleste arbeidsplasser hvor brennbare eksplosjonsfarlige stoffer er til stede eller kan oppstå Bestemmelsene gjelder også for virksomhet som ikke sysselsetter arbeidstaker Tilleggsinformasjon for trelastindustrien Blanding av trestøv og luft kan føre til en eksplosiv atmosfære Det kan forekomme avsugsrør transportvifter filtre sykloner og siloer Opplagret trestøv manglende renhold kan medføre sekundær støveksplosjon Antenningskilde kan være stålpartikler i materialet som bearbeides elektrostatisk oppladning glødebrann varmgang i lagre og lignende En eksplosiv atmosfære oppstår når en konsentrasjon av brennbart stoff i form av gass væsketåke støv eller damp blandes med luft og denne blandingen kan antennes Risikovurdering nødvendig Som arbeidsgiver skal du foreta en risikovurdering Du skal identifisere og nøye gjennomgå bruk og håndtering av de brennbare eller eksplosjonsfarlige stoffene som er eller sannsynligvis kommer til å være til stede på arbeidsplassen Slik får du et grunnlag til å begrense risikoen så mye som mulig Eksplosjonsverndokument skal lages I forbindelse med risikovurderingen skal du sørge for at det utarbeides og eventuelt ajourføres et eksplosjonsverndokument Det skal gjøres før arbeidet starter Dokumentet skal blant annet inneholde Oversikt over klassifiserte eksplosjonsfarlige soner inndelt etter hvor ofte det kan dannes en eksplosiv atmosfære og hvor lenge den varer Bekreftelse på at alle tennkilder er beskyttet eller fjernet i de klassifiserte områdene Se også Elektrisk utstyr i eksplosjonsfarlige atmosfærer Bekreftelse på at spesielle tiltak er foretatt for å koordinere sikkerhetskrav der arbeidstakere deler en arbeidsplass for å verne arbeidstakerne mot eksplosiv atmosfære Det gjelder også en samordningsplikt når flere virksomheter utøver arbeid på samme arbeidsplass Tiltak for forebygging og vern Som arbeidsgiver skal du gjøre nødvendige tiltak for å forebygge og verne mot eksplosjoner Tiltakene kan være av teknisk eller organisatorisk art Før et eksplosjonsfarlig område tas i bruk skal anleggets eksplosjonssikkerhet kontrolleres i sin helhet av kompetent personell De må også kontrollmåle potensielle eksplosjonsfarlige områder Fare for eksplosjon skal varsles med lys eller lydsignaler Rømningsveier som til enhver tid skal holdes ved like og være tilgjengelige skal finnes Tekniske tiltak Forhindre at det dannes eksplosive atmosfærer for eksempel ved bruk av mindre farlige erstatningsstoffer eller ved hjelp av ventilasjon Unngå antenning av eksplosive atmosfærer for eksempel ved redusert mengde eller ved å unngå tennkilder som arbeidstøy av materialer som kan fremkalle elektrostatiske utladninger Se også Elektrisk utstyr i eksplosjonsfarlige atmosfærer Ved eventuell antenning begrense skadevirkningene av en eksplosjon For eksempel hindre at brann og eksplosjon spres minimalisere antall arbeidstakere som kan bli eksponert for en eksplosjon og utforme anlegg og utstyr Organisatoriske tiltak Opplæring av arbeidstakere Arbeidsgiver skal sørge for at verneombud og arbeidstakere som arbeider på områder der eksplosive atmosfærer kan dannes får tilstrekkelig og egnet opplæring i eksplosjonsvern Slik opplæring omfatter for eksempel kunnskap om navn på stoffer som blir brukt og den risiko som følger av bruken tilgang til relevant HMS datablad for stoffene og kunnskap om beslutninger av betydning som arbeidsgiver tar ved risikovurderingen Skriftlige instrukser og arbeidstillatelse Når eksplosjonsverndokumentet krever det skal arbeid på eksplosjonsfarlige områder utføres i samsvar med skriftlig instruks og først etter utstedt arbeidstillatelse fra kompetent person Tilleggsinformasjon Regelverk Direktiv 1999 92 EF http decentius hit uib no udbase documents file 399L0092 Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer http www lovdata no cgi wift ldles doc sf sf sf 20030630 0911 html Forskrift om utførelse av arbeid 10 20 om eksplosjonsfare ved bruk av arbeidsutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 1 10 20 Forskrift om utstyr og sikkerhetssystem til bruk i eksplosjonsfarlig område http www lovdata no cgi wift ldles doc sf sf sf 19961209 1242 html Relevante lenker Brann og eksplosjon hvor sikker er din arbeidsplass http www arbeidstilsynet no brosjyre html tid 89883 Faktaside om støveksplosjoner på arbeidstilsynet no http www arbeidstilsynet no fakta html tid 79052 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Støy Støy i arbeidsmiljøet Arbeidstakerne skal ikke utsettes for støy som medfører uheldige helsebelastninger Dersom det er grunn til å anta at støynivået er for høyt skal du som arbeidsgiver utføre støymålinger i et omfang som gjør det mulig å fastslå arbeidstakernes støybelastning i forhold til de nedre tiltaksverdiene Som arbeidsgiver skal du kartlegge og dokumentere i hvilken utstrekning arbeidstakerne utsettes for støy og vurdere enhver risiko for deres helse og sikkerhet forbundet med støy Risikovurdering og tiltak mot støy På grunnlag av risikovurderingen skal du som arbeidsgiver iverksette nødvendige tiltak Slike tiltak kan være vurdere alternative arbeidsmetoder som gir redusert støyeksponering velge arbeidsutstyr som gir minst mulig støy utforme og tilrettelegge arbeidsplassen og arbeidslokalene slik at tekniske innretninger kan settes opp og brukes på en slik måte at unødig støy ikke oppstår foreta teknisk støyreduksjon som demper lydutbredelse gjennom luft for eksempel ved bruk av skjermer innebygging eller lydabsorbenter avbalansere dempe eller isolere lydkilder systematisk vedlikehold av arbeidsutstyr og arbeidsplass tilrettelegge arbeidet med begrensning av eksponeringstid og intensitet og med tilstrekkelige støyfrie hvileperioder sørge for egnede helseundersøkelser med hørselskontroll Tiltaksverdier Hva slags tiltak du som arbeidsgiver må sette i verk er også avhengig av støynivået og hva slags arbeid som utføres på arbeidsplassen Noen typer arbeid er vanskelig å utføre i støyende omgivelser for eksempel der man må kunne føre en uanstrengt samtale eller der arbeidsoppgaver som krever store krav til presisjon eller oppmerksomhet Derfor er det satt ulike tiltaksverdier for ulike arbeidsforhold Arbeidsforholdene er oppdelt i tre grupper som er definert i forskrift om tiltaks og grenseverdier Forskriften angir egne støyverdier og tiltaksverdier for hver gruppe Hvis disse tiltaksverdiene overskrides skal du som arbeidsgiver sette i gang spesielle tiltak som nevnt i forskrift om utførelse av arbeid 14 6 og 14 10 Grenseverdier Grenseverdiene angir hva som er høyeste tillatte eksponering når det også tas hensyn til dempningsvirkningen av hørselvern som benyttes Blir denne verdien overskredet må du som arbeidsgiver straks sette i verk tiltak for å redusere eksponeringen til under grenseverdien Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 4 4 om krav til det fysiske arbeidsmiljøet https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 4 Arbeidsplassforskriften 1 4 om definisjoner http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1356 KAPITTEL 1 1 4 Arbeidsplassforskriften 5 12 om støysoner http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1356 KAPITTEL 5 5 12 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 1 4 om definisjoner http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 1 1 4 Forskrift om tiltaks og grenseverdier 2 1 om tiltaksverdier http lovdata no forskrift 2011 12 06 1358 2 1 Forskrift om tiltaks og grenseverdier 2 2 om grenseverdier for støy http lovdata no forskrift 2011 12 06 1358 2 2 Forskrift om utførelse av arbeid 1 4 om dispensasjoner http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 1 1 1 4 Forskrift om utførelse av arbeid 14 1 om risikovurdering av helsefare ved støy og vibrasjoner http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 5 14 1 Forskrift om utførelse av arbeid 14 10 om krav om hørselsvern http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 5 14 10 Forskrift om utførelse av arbeid 14 2 om måling av støy og mekaniske vibrasjoner som grunnlag for risikovurdering http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 5 14 2 Forskrift om utførelse av arbeid 14 5 om tiltak mot støy http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 5 14 5 Forskrift om utførelse av arbeid 14 6 om særskilte tiltak mot støy ved overskridelse av tiltaksverdiene http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 5 14 6 Forskrift om utførelse av arbeid 3 2 om måling av forurensning i arbeidsatmosfæren som grunnlag for risikovurdering http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 3 2 Relevante lenker Faktaside om støy og helse http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78245 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Plassering og oppstilling av arbeidsutstyr Som arbeidsgiver skal du sørge for at fundamenter og festeanordninger for arbeidsutstyr er slik at innretningen er stabil og ikke forårsaker unødig støy eller vibrasjoner Alle farene som kan oppstå i forbindelse med oppstilling og plassering må kartlegges fullstendig Hensikten er å sikre at arbeidsutstyr kan brukes uten fare for skade på liv og helse Arbeidssituasjonen skal være fullt forsvarlig for arbeidstakerne Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 4 1 om generelle krav til arbeidsmiljøet https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 1 Arbeidsmiljøloven 4 4 2 om krav til det fysiske arbeidsmiljøet https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 4 Arbeidsplassforskriften 2 1 om utforming og innredning av arbeidsplasser og arbeidslokaler http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1356 KAPITTEL 2 2 1 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 10 1 om planlegging og tilrettelegging av arbeidet http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 10 10 1 Forskrift om utførelse av arbeid 11 1 om plassering oppstilling og sikring av arbeidsutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 2 11 1 Forskrift om utførelse av arbeid 14 5 om tiltak mot støy http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 5 14 5 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Forurensning trelastindustrien Avfall Håndtering av næringsavfall Næringsavfall skal leveres til godkjent avfallsmottak for behandling Avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner er næringsavfall Kravene Det er forbudt å forsøple Dersom din virksomhet har næringsavfall eller transporterer næringsavfall har dere plikt til å levere avfallet til et lovlig behandlingsanlegg med mindre det gjenvinnes eller brukes på annen måte Forurensningsmyndigheten kan gi tillatelse til gjenvinning eller annen bruk Hva er næringsavfall Avfall som oppstår i forbindelse med en virksomhet enten privat eller offentlig kalles næringsavfall Typisk for dette avfallet er at det er ensartet stammer fra få kilder og oppstår i store mengder Næringsavfall omfatter avfall fra butikker hoteller kontorer institusjoner barnehager osv Det kan også være treflis fra sagbruk steinmasser fra pukkverk eller annet avfall fra industrivirksomhet Næringsavfall kan også inneholde farlig avfall som må sorteres ut og håndteres for seg For farlig avfall gjelder egne regler Les mer om farlig avfall Våtorganisk avfall Det er forbudt å deponere våtorganisk avfall Derfor må du sortere ut våtorganisk avfall dersom resten av næringsavfallet skal gå til gjenvinning deponering eller annen disponering Eksempler på våtorganisk avfall er matavfall og avløpsslam Ta kontakt med din kommune for å få vite hvilke regler som gjelder for behandling av våtorganisk avfall Kildesortering Ta kontakt med det aktuelle mottaksanlegget eller din avfallstransportør for å få opplysninger om hvilke avfallstyper du kan eller må kildesortere før levering Ved å kildesortere kan du spare penger og miljø Hvor skal du levere avfallet Avfallet fra din virksomhet skal leveres til godkjent avfallsmottak for behandling Kommunen har ingen plikt til å samle inn næringsavfallet ditt men har mottaksanlegg for næringsavfall Myndighet Kommunen har myndighet til å føre tilsyn med den delen av næringsavfallet ditt som i art ligner husholdningsavfall Virkemidlene kommunen har til å føre kontroll med at virksomhetene etterlever kravene er inspeksjon av eiendom og rett til å granske dokumenter og materiell kreve nødvendige opplysninger av avfallsbesitter eller pålegge tvangsmulkt Tilleggsinformasjon Regelverk Avfallsforskriften http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 q avfallsforskriften Forurensningsloven 28 om forbud mot forsøpling http lovdata no lov 1981 03 13 6 28 Forurensningsloven 32 om håndtering av næringsavfall http lovdata no lov 1981 03 13 6 32 Publikasjoner Mer om kildesortering http nyheter sortere no om sortere no Veileder om beregning av kommunale avfallsgebyr http www miljodirektoratet no no Publikasjoner Publikasjoner 2004 Januar Veileder om beregning av kommunale avfallsgebyr miljodirektoratet no Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Kommunen http app norge no styresmakter liste asp el 66 nside kommune Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Farlig avfall Farlig avfall skal håndteres forsvarlig og leveres til godkjent mottak Dersom din bedrift genererer mer enn 1 kg farlig avfall i året plikter du å levere avfallet hvert år Tilleggsinformasjon for trelastindustrien Eksempel på farlig avfall er spillolje hydraulikkolje impregneringsvæsker løsemidler og emballasje for disse stoffene Levering til godkjent mottaker Farlig avfall som oppstår i din virksomhet skal leveres til en virksomhet som har tillatelse til å håndtere farlig avfall Du har selv et ansvar for å vurdere om avfallet er farlig eller ikke På miljodir nofinner du en veileder om håndtering av farlig avfall som er ment som en hjelp i dette arbeidet Kommunen skal sørge for at det finnes et tilbud for mottak av farlig avfall fra husholdninger og virksomheter med mindre mengder farlig avfall Virksomheter skal ikke levere farlig avfall til mottak som er beregnet for husholdningsavfall Det farlige avfallet skal leveres minst én gang i året men trenger ikke leveres før den totale mengden overstiger ett kg Virksomheter skal betale for håndtering av sitt avfall og det kan være hensiktsmessig å innhente flere tilbud før levering Legges virksomheten ned eller stanser dere driften i mer enn tre måneder må du sørge for å levere det farlige avfallet umiddelbart Fyll ut deklarasjonsskjema Når din virksomhet leverer farlig avfall må du fylle ut et deklarasjonsskjema godkjent av Miljødirektoratet Skjemaet gir opplysninger om blant annet din virksomhet om avfallets mengde farlige egenskaper og sammensetning Deklarasjonsskjemaet skal følge avfallet ved videre transport Skjemaet får du ved å henvende deg til den som mottar avfallet Når avfallet er levert vil du få kopi av utfylt deklarasjonsskjema som kvittering Denne er viktig som bevis på at du har levert avfallet på lovlig vis Sikker emballasje Ved levering av farlig avfall skal både du og den som håndterer det farlige avfallet sørge for at avfallet er emballert slik at det er egnet for lagring og transport Det er en fordel om avfallet leveres i originalemballasjen hvis denne fortsatt er egnet for transport og lagring Farlig avfall skal merkes på emballasjen med deklarasjonsskjemaets løpenummer Merkingen skal være lett synlig og bestandig mot fysiske og klimatiske påvirkninger Tilleggsinformasjon Regelverk Avfallsforskriften kapittel 11 om farlig avfall http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 KAPITTEL 12 Avfallsforskriften kapittel 11 vedlegg 1 den europeiske avfallslisten http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 KAPITTEL 12 1 KAPITTEL 12 1 Avfallsforskriften kapittel 11 vedlegg 3 kriterier som gjør avfall til farlig avfall http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 KAPITTEL 12 3 KAPITTEL 12 3 Forskrift om transport av farlig gods http lovdata no dokument SF forskrift 2009 04 01 384 q forskrift om landtransport av farlig Publikasjoner Farlig avfall fra bygg og anlegg http www miljodirektoratet no no Publikasjoner 2013 September 2013 Farlig avfall fra bygg og anlegg miljodirektoratet no Om farlig avfall miljodirektoratet no http www miljodirektoratet no old klif publikasjoner 2023 ta2023 pdf Relevante lenker Batteriretur http www batteriretur no LOOP http www loop no avfallsvegviser Miljøstatus i Norge http www miljostatus no Om farlig avfall http miljodirektoratet no no Tema Avfall Farlig avfall på miljodirektoratet no Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Helse og miljøfare kjemikalier og produkter Begrensning i bruk av helse og miljøfarlige stoffer og produkter Mange helse og miljøfarlige stoffer og produkter er regulert i produktforskriften og REACH vedlegg XVII Enkelte farlige stoffer og produkter er det forbudt å produsere importere omsette og bruke Tilleggsinformasjon for trelastindustrien Det er kvalitetskrav til kreosot som skal brukes til impregnering 1 Regelverket har forbud mot bruk av noen stoffer til impregnering og overflatebehandling av tre Andre stoffer er regulert i biocidforskriften som krever at stoffene må være godkjent av EU før de kan brukes 2 Det er strenge krav til omsetning av CCA impregnert trevirke 3 og kreosotimpregnert trevirke 4 1 Krav til kreosot for behandling av trevirke REACH vedlegg XVII post 31 Flere av stoffene i kreosot er arvestoffskadelige og kreftfremkallende Kreosot som skal brukes til impregnering skal inneholde mindre enn 0 005 vektprosent benzo a pyren 3 vekstprosent vannekstraherbare fenoler 2 Krav til impregnering og overflatebehandling av trevirke med andre midler enn kreosot Det er forbud mot treimpregnering med kvikksølvforbindelser til trebeskyttelse se produktforskriften 2 3 arsenforbindelser se REACH vedlegg XVII post 19 kromforbindelser se produktforskriften 2 11 tributyltinn TBT og tribfenyltinnforbindelser TFT se REACH vedlegg XVII post 20 pentaklorfenol se REACH vedlegg XVII post 22 andre stoffer er regulert i biocidforskriften som krever at stoffene må være godkjent av EU før de kan brukes 3 Forbud mot omsetning av krom eller arsenbehandlet trevirke CCA impregnert trevirke Det er forbudt å importere eksportere og omsette CCA impregnert trevirke Brukt slik trevirke kan bare gjenbrukes i næringsvirksomhet for de bruksområder som er angitt i REACH vedlegg XVII post 19 og produktforskriften 2 11 4 Forbud mot omsetning av kreosotbehandlet trevirke REACH vedlegg XVII post 31 Det er forbudt å importere eksportere omsette og ta i bruk eller gjenbruke kreosotbehandlet trevirke Forbudet gjelder ikke kreosotbehandlet trevirke som skal benyttes i næringsvirksomhet av yrkesutøvere Forbudet gjelder heller ikke omsetning og gjenbruk av brukt trevirke som er kreosotbehandlet før 31 12 2002 Det er uansett forbudt å bruke kreosotbehandlet trevirke inne i bygninger i leker eller på lekeplasser i parker hager og anlegg for rekreasjon og fritidsaktiviteter dersom dette kan medføre risiko for hyppig hudkontakt i produksjon av utemøbler til beholdere til dyrkingsformål emballasje som kan komme i kontakt med matvarer eller fôr eller andre materialer som kan forurense slike produkter Et forbud kan gjelde generelt for visse produktgrupper eller for enkelte bruksområder Les mer om begrensningene her Les mer om produktforskriften her Oversikt over regulerte stoffer og produkter i produktforskriften og REACH vedlegg XVII På nettsiden http www miljodirektoratet no kjemikaliesok finner du en oversikt over stoffer stoffblandinger og produktgrupper som er regulert i produktforskriften og REACH vedlegg XVII Tilleggsinformasjon Regelverk Produktforskriften http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 922 q produktforskriften REACH forskriften http lovdata no dokument SF forskrift 2008 05 30 516 q REACH forskriften Publikasjoner REACH vedlegg XVII http www miljodirektoratet no no Regelverk Forordning Norsk uoffisiell versjon av konsolidert REACH vedlegg XVII begrensninger konsolidert versjon Tilsynsmyndighet Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Registrering av kjemiske stoffer REACH Enhver framstiller eller importør av et kjemisk stoff som framstilles eller importeres i mengder over 1 tonn år enten som stoff som sådan eller i kjemiske stoffblandinger skal registrere stoffet til EUs kjemikaliebyrået ECHA Hvis framstilleren eller importøren unnlater å registrere et stoff etter reglene skal det ikke framstilles importeres eller markedsføres i EU EØS ifølge det såkalte no data no marketing prinsippet Produsenter eller importører av faste produkter varer som inneholder kjemiske stoffer har også plikt til å registrere stoffene i gitte tilfeller Alle kjemiske stoffer i mengder større eller lik 1 tonn pr år pr framstiller eller importør skal registreres til EUs kjemikaliebyrå ECHA i Finland Registreringsplikten gjelder uansett om stoffene er klassifiseringspliktige eller ikke Framstillere og importører til EØS området får ansvar for å registrere sine stoffer Registreringen skal innholde informasjon om stoffenes egenskaper klassifisering og merking eksponering sikkerhetstiltak og forslag til ytterligere testing Hvis flere registrerer samme stoff skal de inngå avtale om å samarbeide om å registrere stoffet til ECHA I visse tilfelle gis det mulighet for å registrere stoffet alene Formålet med REACH Formålet med REACH er å skaffe mer kunnskap om et større antall kjemiske stoffer og begrense bruken av de mest skadelige stoffene slik at mennesker og det ytre miljøet får bedre beskyttelse I tillegg får industrien i EØS området mer ansvar for sine kjemikalier REACH vil ha en implementeringsperiode på inntil 11 år og full nytte av regelverket vil derfor tidligst bli synlig fra 2018 REACH består av fire deler Registrering preregistrering Alle kjemiske stoffer i mengder større eller lik 1 tonn pr år pr framstiller eller importør skal registreres til EUs kjemikaliebyrå ECHA i Finland Registreringsplikten gjelder uansett om stoffene er klassifiseringspliktige eller ikke Framstillere og importører til EØS området får ansvar for å registrere sine stoffer Registreringen skal innholde informasjon om stoffenes egenskaper klassifisering og merking eksponering sikkerhetstiltak og forslag til ytterligere testing Hvis flere registrerer samme stoff skal de inngå avtale om å samarbeide om å registrere stoffet til ECHA I visse tilfelle gis det mulighet for å registrere stoffet alene Nye stoffer som er forhåndsmeldt og akseptert før 1 juni 2008 anses som registrert under REACH Disse forhåndsmeldte stoffene fikk innen 1 desember 2008 tildelt nye registreringsnumre av ECHA i tråd med REACH Fra 1 juni 2008 skal øvrige nye stoffer registreres til ECHA før stoffene kan produseres eller importeres For mange stoffer blant annet eksisterende stoffer ble det gitt en overgangsordning dersom stoffene ble preregistrert til ECHA i tidsperioden fra 1 juni til og med 1 desember 2008 Selve registreringen av disse stoffene i REACH skal deretter skje over en 11 års periode De stoffene som er mest helse og miljøskadelige og eller i forekommer i størst mengder skal registreres først Stoffer som ikke er registrert innen tidsfristene kan verken produseres eller importeres Vurdering evaluering ECHA skal vurdere stoffer som er registrert i mengder større eller lik 100 tonn pr år i samarbeid med nasjonale myndigheter I tillegg kan nasjonale myndigheter foreslå at andre stoffer også bør vurderes dersom stoffene mistenkes å utgjøre en alvorlig helse og eller miljørisiko Myndighetene skal vurdere om det er behov for mer data for eksempel ytterligere testing informasjon om eksponeringsforhold og eventuelt behov for oppfølging og tiltak Vurdering evaluering Framstillere importører og nedstrømsbrukere har ikke lov å omsette eller bruke de farligste stoffene før de er godkjent til hvert enkelt bruksområde Vedtaket om godkjenning fattes av EU kommisjonen i samråd med medlemslandene Hvis det ikke er gitt tillatelse til en bestemt bruk er det ulovlig å omsette og bruke stoffene Stoffer som krever godkjenning før omsetning og bruk vil bli ført opp på en liste av ECHA fra og med 1 juni 2009 Dette gjelder stoffer som har følgende egenskaper stoffer som er kreftfremkallende arvestoffskadelige og reproduksjonsskadelige CMR i kategori 1 og 2 stoffer som er persistente bioakkumulerende og toksiske PBT og veldig persistente og veldig bioakkumulerende vPvB andre stoffer som for eksempel hormonforstyrrende stoffer eller PBT vPvB stoffer som ikke tilfredsstiller kriteriene men er like bekymringsfulle mht helse og eller miljø Når framstillere importører og nedstrømsbrukere leverer en søknad om godkjenning av et stoff skal de også levere en vurdering av om alternative stoffer finnes For noen stoffer kan det ikke settes en nedre grense for når skadeeffekter kan oppstå I slike tilfeller skal det ikke innvilges godkjenning når det finnes alternativer For andre stoffer vil søknaden bli innvilget på visse betingelser Hvis tilfredsstillende alternativer finnes skal det i tillegg leveres en substitusjonsplan Innvilgede godkjenninger av stoffer skal revurderes etter en bestemt tid Tidsperioden avgjøres fra sak til sak Forskjellige roller under REACH Avhengig av hvilke roller virksomheten har i forhold til REACH har man også forskjellige plikter De ulike rollene for aktører under REACH er framstillere produksenter importører distributører og nedstrømsbrukere Hvem er framstiller og produsent og hvilke plikter har en framstiller og en produsent Framstillere under REACH er definert som en fysisk eller juridisk person som er etablert i EØS området og som framstiller et stoff i EØS området Produsenter er i REACH definert som enhver fysisk eller juridisk person som produserer eller setter sammen et produkt i EØS området Framstillers plikter Framstillere av stoffer alene eller i stoffblandinger er i utgangspunktet pliktig til å registrere innfasingsstoffer innen gitte tidsfrister dersom de framstilles i mengder fra og med 1 tonn pr år pr framstiller registrere stoffer som ikke er innfasingsstoffer før framstilling påbegynnes dersom de planlegges framstilt i mengder fra og med 1 tonn pr år pr framstiller sørge for vurdering av om stoffet skal klassifiseres og merkes utarbeide rapport om kjemikaliesikkerhet når stoffet framstilles i mengder fra og med 10 tonn pr år pr framstiller Hvis stoffet er klassifiseringspliktig PBT og eller vPvB skal det også utarbeides eksponeringsvurdering og risikobeskrivelse Det kan være en stor utfordring for framstillere å skaffe seg kunnskap om hvordan stoffet blir brukt hos de forskjellige kundene for å kunne utarbeide en akseptabel rapport om kjemikaliesikkerhet utarbeide sikkerhetsdatablad uavhengig av mengden stoff som er framstilt Når mengden er 10 tonn pr år pr framstiller skal eksponeringsvurdering vedlegges Produsenters plikter Produsenter av produkter er i utgangspunktet pliktig til å registrere innfasingsstoffet i produktet innen de gitte tidsfristene dersom det produseres i mengder over 1 tonn pr år pr produsent etter 1 juni 2011 skal stoffer som er underlagt godkjenningsordningen meldes til ECHA dersom stoffene forekommer i produktene i mengder over 1 tonn år pr produsent og i en vektkonsentrasjon større enn 0 1 prosent for spesielt farlige stoffer som er underlagt godkjenningsordningen skal produsent gi mottaker av produktet tilstrekkelig informasjon for sikker bruk av produktet På anmodning skal forbruker gis tilsvarende informasjon Hvem er importør og hvilke plikter har en importør Dersom virksomheten er importør av stoffer alene og i stoffblandinger og produkter er virksomheten importør Dersom virksomheten er importør kan den blant annet ha plikt til å registrere stoffer melde inn stoffer i produkter til ECHA og videreformidleinformasjon om stoffer i forsyningskjeden For å få oversikt over kravene og tidsfrister under REACH bør importører kartlegge hvilke stoffer de importerer og i hvilke mengder Virksomheter som importerer produkter som inneholder stoffer skal blant annet vurdere om de plikter å registrere eller underrette om disse stoffene Hvis et stoff alene og i stoffblandinger og et produkt importeres fra land utenfor EØS og samtidig innføres fra et land innenfor EØS har virksomheten minst to roller Virksomhetene er da importør og samtidig også nedstrømsbruker eller distributør Virksomheter som importerer bør kontakte leverandøren for å få oppklart om leverandøren vil utpeke en ene representant only representative for EØS området som dermed påtar seg forpliktelsene som gjelder for importører Hvem er distributør og hvilke plikter har en distributør En distributør defineres som en Virksomhet som kun oppbevarer lagrer eller bringer i omsetning et stoff alene eller i en stoffblanding på vegne av en tredjepart Distributørens viktigste oppgave er å sørge for at informasjon om egenskaper bruk og sikkerhetstiltak videreformidles både oppover og nedover i forsyningskjeden Hvem er nedstrømsbruker og hvilke plikter har en nedstrømsbruker Virksomheter som bruker stoffer alene eller i stoffblandinger eller i produkter som ledd i sin industrielle virksomhet er nedstrømsbrukere Virksomheter som for eksempel lager vaske og rengjøringsmidler maling leketøy maskiner elektronikk eller møbler er nedstrømsbrukere så sant de ikke er framstillere eller importører Ved innførsel fra land i EØS området vil bedriften være nedstrømsbruker Håndverkere og rengjøringspersonell er også nedstrømsbrukere Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om registrering vurdering godkjenning og begrensning av kjemikalier REACH http lovdata no dokument SF forskrift 2008 05 30 516 q REACH forskriften Relevante lenker Om REACH på miljodirektoratet no http www miljodirektoratet no no Tema Kjemikalier Kjemikalieregelverk Kjemikalieregelverket REACH Les mer om REACH hos EUs kjemikaliebyrå ECHA http echa europa eu reach en asp Registrering av kjemiske stoffer på miljødirektoratet no http www miljodirektoratet no no Tema Kjemikalier Kjemikalieregelverk Kjemikalieregelverket REACH Registrering Tilsynsmyndighet Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Aktsomhetsplikt Dersom du produserer importerer omsetter bruker eller på annen måte behandler et produkt som kan skade helse eller miljø skal du vise aktsomhet og treffe rimelige tiltak for å forebygge og begrense slike skader Tilleggsinformasjon for trelastindustrien Bransjen er brukere av mange ulike typer kjemikalier Du har et ansvar for å skaffe deg tilstrekkelig kunnskap om helse og miljøfarlige egenskaper ved de stoffene og produktene du bruker Du kan finne informasjon om farlige kjemikalier bl a i sikkerhetsdatablader eller i annen produktinformasjon fra din leverandør Sikkerhetsdatablader er et standardisert dokument som skal gi informasjon om kjemikaliers helse miljø brann og eksplosjonsfarlige egenskaper De gir også anvisninger om hvilke forholdsregler som bør tas ved bruk bl a for å sikre trygg håndtering lagring og avhending av kjemikaliene og tiltak ved utilsiktet utslipp Aktsomhetsplikten følger av produktkontrolloven 3 og gjelder for produkter som ikke er regulert med tanke på sikkerhet for helse og miljø i særlover Kunnskapsplikt for importør og produsent Som importør eller produsent har du en særlig plikt til å vise aktsomhet du har kunnskapsplikt Det innebærer at du aktivt må skaffe deg den informasjon som er nødvendig for å kunne vurdere om produktet er helseskadelig eller miljøskadelig Du skal ha spesialkunnskaper om produktets art egenskaper og risikoforhold Hva kan skade helse og miljø Risiko for helseskade kan blant annen skyldes konstruksjonsfeil uhensiktsmessig konstruksjon i forhold til formålet mangel på sikkerhetsanordninger uheldig utforming innhold av farlige kjemikalier støy mangelfull informasjon Risiko for miljøskade skyldes først og fremst innhold av miljøskadelige kjemikalier Importører og forhandlere må ha tiltak for å unngå helse og miljøskader Dersom du importerer eller forhandler et produkt skal du forebygge at produktet medfører helseskade eller miljøforstyrrelse gjennom andres bruk av produktet Det stilles større krav til importør enn til forhandler Tiltaket skal bidra til trygg bruk innenfor rammen av det produktet er ment for eller den bruk som rimelig kan forventes Tiltaket skal også bidra til at produktet ikke medfører miljøskade ved forventet bruk eller som avfall Rimelige tiltak kan blant annet være advarselsmerking informasjon om helse og miljøfarlige egenskaper og virkninger bruksanvisninger forsvarlig emballering tilbakekall av produkter utbedring av produkter Særlig informasjonsplikt for forbrukerprodukter Hvis du importerer forbrukerprodukter plikter du å sørge for at bruker av produktet får tilstrekkelig og relevant informasjon Informasjonen skal være tydelig lett tilgjengelig og tilpasset brukerens behov Informasjonen skal sette forbruker i stand til å vurdere sikkerheten ved produktene Eksempler på informasjon er brukerveiledninger monteringsanvisninger og råd om bruk og vedlikehold av produktet Kravene til produktet i lov forskrift eller standard gjelder selv om det gis informasjon til forbruker Tilleggsinformasjon Regelverk Produktkontrolloven 3 om aktsomhetsplikt http lovdata no lov 1976 06 11 79 3 Tilsynsmyndighet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Substitusjonsplikt Dersom verksemda di bruker eit produkt som kan føre til skade på helse og miljø skal de vurdere om de kan erstatte produktet med eit som er mindre skadeleg Dersom verksemda di bruker eit produkt som kan føre til skade på helse og miljø skal de vurdere om de kan erstatte produktet med eit som er mindre skadeleg Substitusjonsplikta betyr at du pliktar å erstatte helse og miljøfarlege kjemikaliar med mindre farlege alternativ dersom det kan skje utan urimeleg kostnad eller ulempe Erstatning av kjemikaliar må alltid vurderast heilskapleg med tanke på den faktiske risikoen som ulike alternativ kan utgjere Før erstatninga må eigenskapane ved dei nye kjemikaliane du planlegg å ta i bruk vere tilstrekkeleg dokumenterte med tanke på helse og miljøfare Kven gjeld substitusjonsplikta for Substitusjonsplikta gjeld for alle verksemder som bruker produkt som inneheld helse og miljøfarlege kjemikaliar Plikta inkluderer både bruk i drifta til verksemda og bruk som råvare i produkt som verksemda framstiller Substitusjonsplikta gjeld både for privat og offentleg sektor for produksjonsverksemder og tenesteytande verksemder Tilleggsinformasjon Regelverk Produktkontrolloven 3a om substitusjonsplikt http lovdata no lov 1976 06 11 79 3a Publikasjoner Fakta om substitusjonsplikten http www miljodirektoratet no no Publikasjoner Publikasjoner 2011 Februar Substitusjon miljodirektoratet no Substitusjonsplikten http www miljodirektoratet no no Publikasjoner Publikasjoner 2000 Januar ta1715 miljodirektoratet no Tilsynsmyndighet Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Utslipp Kvotepliktige CO2 utslipp Utslipp av CO 2 fra diverse bransjer kan medføre kvoteplikt Kvoteplikt innebærer at din virksomhet må søke Klima og forurensningsdirektoratet om særskilt tillatelse til kvotepliktige utslipp hvert år rapportere kvotepliktige utslipp til Klima og forurensningsdirektoratet og levere inn kvoter tilsvarende utslippene En kvote tilsvarer ett tonn CO 2 Kvoteplikten gjelder utslipp av CO 2 i forbindelse med a energiproduksjon der innfyrt effekt overstiger 20 MW b raffinering av mineralolje c produksjon av koks d røsting og sintring av jernmalm herunder svovelholdig malm e produksjon av støpejern og stål primær eller sekundærproduksjon med en kapasitet som overstiger 2 5 tonn pr time f framstilling av sementklinker i roterovner med en produksjonskapasitet som overstiger 500 tonn pr døgn eller kalk i roterovner med en produksjonskapasitet som overstiger 50 tonn pr døgn eller andre typer ovner med en produksjonskapasitet som overstiger 50 tonn pr døgn g framstilling av glass og glassfiber med en smeltekapasitet som overstiger 20 tonn pr døgn h framstilling av keramiske produkter ved brenning herunder takstein murstein ildfast stein fliser steintøy og porselen med en produksjonskapasitet som overstiger 75 tonn pr døgn og eller en ovnskapasitet som overstiger

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Skriv-ut-krav/?printmode=true&printlong=true&bransjeid=967 (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Alle krav til trelastindustrien - Regelhjelp.no
    arbeidsgiver skal du sørge for at fundamenter og festeanordninger for arbeidsutstyr er slik at innretningen er stabil og ikke forårsaker unødig støy eller vibrasjoner Alle farene som kan oppstå i forbindelse med oppstilling og plassering må kartlegges fullstendig Hensikten er å sikre at arbeidsutstyr kan brukes uten fare for skade på liv og helse Arbeidssituasjonen skal være fullt forsvarlig for arbeidstakerne Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 4 1 om generelle krav til arbeidsmiljøet https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 1 Arbeidsmiljøloven 4 4 2 om krav til det fysiske arbeidsmiljøet https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 4 Arbeidsplassforskriften 2 1 om utforming og innredning av arbeidsplasser og arbeidslokaler http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1356 KAPITTEL 2 2 1 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 10 1 om planlegging og tilrettelegging av arbeidet http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 10 10 1 Forskrift om utførelse av arbeid 11 1 om plassering oppstilling og sikring av arbeidsutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 2 11 1 Forskrift om utførelse av arbeid 14 5 om tiltak mot støy http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 5 14 5 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Andre krav Krav alle arbeidsgivere må følge Arbeidstilsynet har utarbeidet faktaark brosjyrer og skjemaer med informasjon om viktige krav alle arbeidsgivere må følge Du kan finne ytterligere informasjon om disse temaene på Arbeidstilsynets hjemmeside Generelt om arbeidsgivers plikter Arbeidsgivers plikter Arbeidsgivers plikt til å gjennomgå opplæring i HMS arbeid Ansettelse oppsigelse konkurs og permittering Ansettelse Arbeidsavtale standard uforming Oppsigelse Permittering Midlertidig arbeid og innleie Midlertidig arbeid Innleie av arbeidskraft Arbeidstid og ferie Arbeidstid Overtid Pauser Nattarbeid Ferie Feriepenger Utenlandske arbeidstakere Likebehandling Byggemelding Byggmelding søknad om Arbeidstilsynets samtykke Midlertidige eller skiftende arbeidsplasser Forhåndsmelding av midlertidig eller skiftende arbeidsplass Yrkesskadeforsikring Yrkesskadeforsikring Bedriftshelsetjeneste Faktaside om bedriftshelsetjeneste verne og helsepersonale Godkjent bedriftshelsetjeneste Melding om arbeidsrelatert sykdom eller skade arbeidsulykker Melding om arbeidsrelatert sykdom eller skade for leger Melding av ulykker og skader Verneombud Verneombudets rolle og oppgaver Graviditet Graviditet og arbeidsmiljø Tilrettelegging og omplassering p g a graviditet skjema Småbarnsforeldres rettigheter Småbarnforeldres rettigheter Ungdom Ungdom i arbeid Skjema for listeføring av arbeidstakere under 18 år Førstehjelp Førstehjelpsutstyr Arbeidslokaler innklima støy vibrasjoner og belysning Arbeidsplasser og arbeidslokaler Personalrom Generelle krav til arbeidslokaler Støy og helse Vibrasjoner Arbeidsmiljøfaktorer Dataskjermarbeidsplasser Kjemisk helsefare Biologisk helsefare Røyking på arbeidsplassen Muskel og skjelettlidelser Ergonomi Hvordan forebygge muskel og skjelettlidelser Psykisk miljø på jobben Stress på arbeidsplassen Mobbing på arbeidsplassen Omstilling og arbeidsmiljø Varsling om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen Vold og trusler Personlig verneutstyr Faktaside om personlig verneutstyr Maskiner og arbeidsutstyr Maskiner Arbeidsutstyr Forurensning trelastindustrien Avfall Håndtering av næringsavfall Næringsavfall skal leveres til godkjent avfallsmottak for behandling Avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner er næringsavfall Kravene Det er forbudt å forsøple Dersom din virksomhet har næringsavfall eller transporterer næringsavfall har dere plikt til å levere avfallet til et lovlig behandlingsanlegg med mindre det gjenvinnes eller brukes på annen måte Forurensningsmyndigheten kan gi tillatelse til gjenvinning eller annen bruk Hva er næringsavfall Avfall som oppstår i forbindelse med en virksomhet enten privat eller offentlig kalles næringsavfall Typisk for dette avfallet er at det er ensartet stammer fra få kilder og oppstår i store mengder Næringsavfall omfatter avfall fra butikker hoteller kontorer institusjoner barnehager osv Det kan også være treflis fra sagbruk steinmasser fra pukkverk eller annet avfall fra industrivirksomhet Næringsavfall kan også inneholde farlig avfall som må sorteres ut og håndteres for seg For farlig avfall gjelder egne regler Les mer om farlig avfall Våtorganisk avfall Det er forbudt å deponere våtorganisk avfall Derfor må du sortere ut våtorganisk avfall dersom resten av næringsavfallet skal gå til gjenvinning deponering eller annen disponering Eksempler på våtorganisk avfall er matavfall og avløpsslam Ta kontakt med din kommune for å få vite hvilke regler som gjelder for behandling av våtorganisk avfall Kildesortering Ta kontakt med det aktuelle mottaksanlegget eller din avfallstransportør for å få opplysninger om hvilke avfallstyper du kan eller må kildesortere før levering Ved å kildesortere kan du spare penger og miljø Hvor skal du levere avfallet Avfallet fra din virksomhet skal leveres til godkjent avfallsmottak for behandling Kommunen har ingen plikt til å samle inn næringsavfallet ditt men har mottaksanlegg for næringsavfall Myndighet Kommunen har myndighet til å føre tilsyn med den delen av næringsavfallet ditt som i art ligner husholdningsavfall Virkemidlene kommunen har til å føre kontroll med at virksomhetene etterlever kravene er inspeksjon av eiendom og rett til å granske dokumenter og materiell kreve nødvendige opplysninger av avfallsbesitter eller pålegge tvangsmulkt Tilleggsinformasjon Regelverk Avfallsforskriften http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 q avfallsforskriften Forurensningsloven 28 om forbud mot forsøpling http lovdata no lov 1981 03 13 6 28 Forurensningsloven 32 om håndtering av næringsavfall http lovdata no lov 1981 03 13 6 32 Publikasjoner Mer om kildesortering http nyheter sortere no om sortere no Veileder om beregning av kommunale avfallsgebyr http www miljodirektoratet no no Publikasjoner Publikasjoner 2004 Januar Veileder om beregning av kommunale avfallsgebyr miljodirektoratet no Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Kommunen http app norge no styresmakter liste asp el 66 nside kommune Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Deponering av avfall Hvis din virksomhet lagrer avfall mer enn ett år før avfallet går til sluttbehandling eller mer enn tre år før avfallet går til gjenvinning eller behandling må virksomheten følge reglene om deponering av avfall Permanent lagring Hvis din virksomhet lagrer avfall permanent det vil si i mer enn ett år før avfallet går til sluttbehandling eller mer enn tre år før avfallet går til gjenvinning eller behandling vil lagringen omfattes av reglene om deponering av avfall Reglene om deponering av avfall stiller da en rekke krav til lagerplassen blant annet når det gjelder bunntetting finansiell garanti sigevannshåndtering og overvåkingsprogram Det kreves tillatelse fra Fylkesmannen for permanent lagring av avfall Midlertidig lagring Hvis du anlegger en midlertidig lagringsplass for avfall hvor omløpstiden på avfallet er mindre enn ett år før det går til sluttbehandling eller mindre enn tre år før det går til gjenvinning eller behandling vil ikke lagringen omfattes av reglene om deponering av avfall Imidlertid må du hente inn tillatelse etter forurensningslovens 11 Noen typer avfall er forbudt å deponere Noen typer avfall er ikke tillatt å deponere Forbudet gjelder blant annet for våtorganisk avfall for eksempel avløpsslam hageavfall og matavfall biologisk nedbrytbart avfall som restavfall papir papp trevirke og tekstiler av naturstoffer som ull og bomull flytende avfall for eksempel olje eksplosivt avfall for eksempel patroner og kasserte dekk Fra og med 1 1 2007 ble det innført nye krav til dokumentasjon om avfallets opprinnelse sammenseetning og egenskaper for avfall som skal deponeres Denne dokumentasjonen skal følge avfallet fra avfallsprodusent til deponi Dokumentasjonskravets omfang vil avhenge av type avfall og hva slags deponi avfallet skal leveres til For eksempel vil deponering av farlig avfall medføre krav om dokumentasjon av avfallets sammensetning og utlekkingsegenskaper i form av kjemiske analyseresultat Søknad om tillatelse til deponi Hvis din virksomhet planlegger å anlegge et deponi må du søke forurensningsmyndigheten om tillatelse til drift av deponiet Det er Fylkesmannen som er forurensningsmyndighet for de fleste deponier Søknaden om tillatelse til å drive deponi skal blant annet inneholde opplysninger om type avfall og mengde avfall som skal deponeres beskrivelse av lokaliteten hvor du ønsker å deponere forslag til forebygging og reduksjon av forurensning plan for drift og overvåking plan for avslutning og etterdrift samt søkers finansielle garanti Utnyttelse av egnet inert avfall Med inert avfall menes avfall som ikke gjennomgår noen betydelig fysisk kjemisk eller biologisk omdanning Du kan benytte egnet inert avfall til å regulere og rehabilitere terreng til utfylling eller byggeformål Hvis tiltaket regnes som gjenvinning vil det ikke kreve tillatelse fra forurensningsmyndigheten En slik disponering vil likevel kreve tillatelse etter plan og bygningsloven av 14 juni 1985 Deponering av ikke forurenset jord eller inert gruve og steinbruddsavfall deponering av muddermasser langs elver innsjøer fjorder og sund der de er hentet ut forutsetter at massene ikke kan karakteriseres som farlig avfall og redeponering og isolering av forurenset jord på samme lokalitet som de er gravd opp krever tillatelse etter forurensningslovens 11 Tilleggsinformasjon Regelverk Avfallsforskriften kapittel 11 om farlig avfall http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 KAPITTEL 12 Avfallsforskriften kapittel 9 om deponering av avfall http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 KAPITTEL 9 KAPITTEL 9 Forurensningsloven http lovdata no dokument NL lov 1981 03 13 6 q Lov om vern mot forurensninger Publikasjoner Veileder om bunn og sidetetting av deponier http www miljodirektoratet no no Publikasjoner Publikasjoner 2005 Mai Veileder om bunn og sidetetting av deponier pdf fil på miljodirektoratet no Veileder om miljørisikovurdering av bunntetting og oppsamling av sigevann ved deponier http www miljodirektoratet no no Publikasjoner Publikasjoner 2003 Desember Veileder om miljorisikovurdering av bunntetting og oppsamling av sigevann ved deponier pdf fil på miljodirektoratet no Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier http www miljodirektoratet no no Nyheter Nyheter Old klif 2005 Mars Overvakingsprogram for avfallsdeponier pdf fil på miljodirektoratet no Veileder til deponiforskriften http www miljodirektoratet no no Publikasjoner Publikasjoner 2003 Mars Veileder til deponiforskriften Relevante lenker Miljøstatus i Norge http www miljostatus no Om avfallsdeponering http miljodirektoratet no no Tema Avfall Avfallsbehandling Avfallsdeponering miljodirektoratet no Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Kommunen http app norge no styresmakter liste asp el 66 nside kommune Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Farlig avfall Farlig avfall skal håndteres forsvarlig og leveres til godkjent mottak Dersom din bedrift genererer mer enn 1 kg farlig avfall i året plikter du å levere avfallet hvert år Tilleggsinformasjon for trelastindustrien Eksempel på farlig avfall er spillolje hydraulikkolje impregneringsvæsker løsemidler og emballasje for disse stoffene Levering til godkjent mottaker Farlig avfall som oppstår i din virksomhet skal leveres til en virksomhet som har tillatelse til å håndtere farlig avfall Du har selv et ansvar for å vurdere om avfallet er farlig eller ikke På miljodir nofinner du en veileder om håndtering av farlig avfall som er ment som en hjelp i dette arbeidet Kommunen skal sørge for at det finnes et tilbud for mottak av farlig avfall fra husholdninger og virksomheter med mindre mengder farlig avfall Virksomheter skal ikke levere farlig avfall til mottak som er beregnet for husholdningsavfall Det farlige avfallet skal leveres minst én gang i året men trenger ikke leveres før den totale mengden overstiger ett kg Virksomheter skal betale for håndtering av sitt avfall og det kan være hensiktsmessig å innhente flere tilbud før levering Legges virksomheten ned eller stanser dere driften i mer enn tre måneder må du sørge for å levere det farlige avfallet umiddelbart Fyll ut deklarasjonsskjema Når din virksomhet leverer farlig avfall må du fylle ut et deklarasjonsskjema godkjent av Miljødirektoratet Skjemaet gir opplysninger om blant annet din virksomhet om avfallets mengde farlige egenskaper og sammensetning Deklarasjonsskjemaet skal følge avfallet ved videre transport Skjemaet får du ved å henvende deg til den som mottar avfallet Når avfallet er levert vil du få kopi av utfylt deklarasjonsskjema som kvittering Denne er viktig som bevis på at du har levert avfallet på lovlig vis Sikker emballasje Ved levering av farlig avfall skal både du og den som håndterer det farlige avfallet sørge for at avfallet er emballert slik at det er egnet for lagring og transport Det er en fordel om avfallet leveres i originalemballasjen hvis denne fortsatt er egnet for transport og lagring Farlig avfall skal merkes på emballasjen med deklarasjonsskjemaets løpenummer Merkingen skal være lett synlig og bestandig mot fysiske og klimatiske påvirkninger Tilleggsinformasjon Regelverk Avfallsforskriften kapittel 11 om farlig avfall http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 KAPITTEL 12 Avfallsforskriften kapittel 11 vedlegg 1 den europeiske avfallslisten http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 KAPITTEL 12 1 KAPITTEL 12 1 Avfallsforskriften kapittel 11 vedlegg 3 kriterier som gjør avfall til farlig avfall http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 KAPITTEL 12 3 KAPITTEL 12 3 Forskrift om transport av farlig gods http lovdata no dokument SF forskrift 2009 04 01 384 q forskrift om landtransport av farlig Publikasjoner Farlig avfall fra bygg og anlegg http www miljodirektoratet no no Publikasjoner 2013 September 2013 Farlig avfall fra bygg og anlegg miljodirektoratet no Om farlig avfall miljodirektoratet no http www miljodirektoratet no old klif publikasjoner 2023 ta2023 pdf Relevante lenker Batteriretur http www batteriretur no LOOP http www loop no avfallsvegviser Miljøstatus i Norge http www miljostatus no Om farlig avfall http miljodirektoratet no no Tema Avfall Farlig avfall på miljodirektoratet no Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Forbrenning av avfall Forbrenning av avfall uten tillatelse er forbudt Forbrenning av avfall skal skje på en forsvarlig og kontrollert måte i et avfallsforbrenningsanlegg Må ha utslippstillatelse Alle anlegg som forbrenner avfall må ha en tillatelse Forbrenning av rent ubehandlet trevirke er unntatt Om din virksomhet forbrenner treavfall som kan inneholde halogenerte organiske forbindelser eller tungmetaller som følge av overflatebehandling eller impregnering må dere ha en utslippstillatelse Det samme gjelder for forbrenning av treavfall som er klassifisert som farlig avfall Søknad om tillatelse til utslipp fra avfallsforbrenningsanlegg sender dere til Fylkesmannen Krav til forbrenning av ordinært og farlig avfall Anlegg som forbrenner avfall må overholde krav til blant annet forbrenningstemperatur oppholdstid støttebrenner innmating og utslippsgrenser til luft og vann Forurensningsmyndighetene stiller også krav til omfattende utslippsmålinger Kravene finnes i avfallsforskriften kapittel 10 Krav til forbrenning av dyrekadaver Anlegg som forbrenner dyrekadaver er untatt fra avfallsforskriften Slike anlegg skal ha godkjenning fra Mattilsynet Dette kommer fram av forskrift om animalske biprodukter Søknad om utslipptillatelse sender dere til Fylkesmannen Tilleggsinformasjon Regelverk Avfallsforskriften kapittel 10 om forbrenning av avfall http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 KAPITTEL 10 KAPITTEL 10 Forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av søknader http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 931 KAPITTEL 9 1 KAPITTEL 9 1 Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Kommunen http app norge no styresmakter liste asp el 66 nside kommune Open brenning og brenning av avfall i småomnar Open brenning og brenning av avfall i småomnar er i utgangspunktet forbode Næringsavfall Open brenning av næringsavfall er alltid forbode dersom de ikkje har eit spesifikt løyve til det etter forureiningslova Det same gjeld forbrenning av næringsavfall i småomnar Lokale forskrifter kan opne for visse typar brenning utan løyve Open brenning av hushaldsavfall eller brenning av hushaldsavfall i småomnar kan vere lovleg dersom det ligg føre løyve etter forureiningslova eller dersom forureininga er rekna som vanleg Kommunen kan også vedta ei forskrift om open brenning og brenning av avfall i småomnar som presiserer kva typar vanleg forureining som er lovlege i den aktuelle kommunen Til vanleg forureining reknar ein til dømes halmbrenning i jordbruket flatebrenning i skogbruket og opptenning brenning av avispapir i vedomnen heime eller på hytta Dersom kommunen har vedteke forskrift om open brenning og brenning av avfall i småomnar vil denne forskrifta kunne opne for visse typar brenning utan løyve Det kan til dømes vere open brenning på grillinnretningar utepeisar kaffibål halmbrenning på stubb i jordbruket og brenning av avfallstrevirke i vedomn i hushaldet med unntak av impregnert og måla trevirke Kommunen er tilsynsmyndigheit Kommunen fører tilsyn med all open brenning og brenning av avfall i småomnar Kommunen kan mellom anna påleggje den som forureinar å sørgje for å stanse fjerne eller avgrense verknaden av forureininga gi forureiningsgebyr og melde ulovleg forureining til politiet På nettstaden Lovdata kan du finne om din kommune har fastsett lokale forskrifter om open brenning og brenning av avfall Tilleggsinformasjon Regelverk Forurensningsloven 7 om forbud mot forurensning http lovdata no lov 1981 03 13 6 7 Forurensningsloven 8 om begrensninger i plikten til å unngå forurensning http lovdata no lov 1981 03 13 6 8 Kommunale lokale forskrifter http www lovdata no for lf index kommu html Tilsynsmyndighet Kommunen http app norge no styresmakter liste asp el 66 nside kommune Elektrisk og elektronisk avfall Elektrisk og elektronisk avfall EE avfall skal ikke kastes sammen med annet avfall men leveres mottak for slikt avfall eller forhandler av EE produkter For deg som omsetter importerer og produserer slike produkter stilles det krav til mottak innsamling og behandling av kasserte EE produkter Importører eller produsenter må også være medlem i et godkjent returselskap for EE avfall Forhandlere skal ta imot EE avfall Alle butikker i Norge som selger EE produkter er pliktige til gratis å ta imot utrangert utstyr av samme type som de forhandler Butikkene har plikt til å ta imot utstyret selv om du ikke har kjøpt det hos dem og de kan heller ikke nekte å ta imot utstyret selv om det er av et annet merke eller fabrikat enn de selv forhandler Den ubegrensede mottaksplikten gjelder husholdningsavfall Når det gjelder avfall fra næringsvirksomhet har forhandleren bare plikt til å ta imot EE avfall fra din virksomhet gratis dersom dere kjøper ny tilsvarende mengde produkter Gjelder også postordre og netthandel Ved postordresalg og netthandel er forhandler pliktig til å etablere et system for forsendelse og mottak av tilsvarende mengder EE avfall Forhandler skal ta imot EE avfall gratis men kan ta seg betalt for kostnader direkte forbundet med forsendelse av EE avfall Kommunen må sørge for mottak for EE avfall Kommunen har plikt til å sørge for at det finnes et tilbud om gratis mottak av EE avfall fra husholdningene Kommunen har også plikt til å ta imot EE avfall fra næringsvirksomhet men kan kreve betaling for dette Kommunen og forhandler har informasjonsplikt Forhandler og kommune skal informere om at EE avfall ikke skal kastes sammen med annet avfall og at det kan leveres gratis til henholdsvis forhandler og kommune Forhandler skal informere gjennom oppslag i lokalene og alt salgs og informasjonsmateriell Teksten skal være lett synlig og skille seg ut fra øvrig informasjon Forhandler og kommune skal sørge for at EE avfall sorteres fra annet avfall og at det oppbevares på egnet sted til det blir hentet av godkjent returselskap Hva kan du levere i butikken Du kan levere så godt som alle typer elektriske og elektroniske apparater Dette er eksempler på avfall du kan levere gratis i butikken mobiltelefoner elektrisk verktøy sparepærer lysstoffrør komfyrer kjøleskap tørketromler PC og utstyr til denne varmeovner lamper Produsentenes og importørenes plikter Alle produsenter og importører av EE produkter plikter å være medlem i et returselskap som er godkjent av Miljødirektoratet Medlemskapet skal dekke de produktgruppene av EE produkter som de importerer eller produserer i Norge Produsenter og importører skal blant annet i sitt salgs og informasjonsmateriell informere om at EE avfall ikke skal kastes sammen med annet avfall Informasjonen skal beskrive hvor avfallet kan leveres og at dette kan leveres gratis Tilleggsinformasjon Regelverk Avfallsforskriften kapittel 1 om kasserte EE produkter http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 KAPITTEL 1 KAPITTEL 1 Relevante lenker EE registeret http www eeregisteret no Elsirk AS http www elsirk no Miljøstatus i Norge http www miljostatus no Returselskapet Elretur http www elretur no Returselskapet ERP Norway http www erp recycling org Returselskapet Eurovironment AS http www evm no Returselskapet Renas http www renas no Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Miljøinformasjon Plikt til å ha og gi ut miljøinformasjon Alle virksomheter skal ha kunnskap om forhold ved virksomheten som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning på miljøet Enhver har rett til å få miljøinformasjon fra din virksomhet Plikt til å ha miljøinformasjon Alle virksomheter skal ha kunnskap om forhold ved virksomheten blant annet innsatsfaktorer og produkter som medfører en risiko for miljøpåvirkning av et visst omfang Hvem gjelder dette Dette gjelder alle virksomheter som er etablert i Norge både norske og utenlandske Dersom din virksomhet produserer importerer bearbeider omsetter eller bruker produkter har dere et særlig ansvar for å ha tilgjengelig informasjon om disse produktene Miljøinformasjon om produkter Hvis du produserer importerer bearbeider omsetter eller bruker produkter har du særlig ansvar for å gi ut miljøinformasjon om disse produktene Med produkter menes både råvare hjelpestoff halvfabrikat og ferdig vare av ethvert slag Miljøinformasjon om et produkt skal svare på følgende spørsmål inneholder produktet komponenter eller har produktet egenskaper som kan medføre helseskade eller miljøforstyrrelse hvilke komponenter eller egenskaper er det hvordan må produktet håndteres for å unngå helseskade eller miljøforstyrrelse hvilke vesentlige helseskader eller miljøforstyrrelser medfører produksjon og distribusjon av produktet hvem er tilvirker eller importør av produktet Plikt til å gi ut miljøinformasjon Virksomheten har plikt til å gi ut miljøinformasjon om forhold ved virksomheten blant annet innsatsfaktorer og produkter som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning på miljøet til alle som spør om slik informasjon Miljøinformasjon er faktiske opplysninger og vurderinger om miljøet Med miljø forstås det ytre miljø inkludert kulturminner og kulturmiljø opplysninger om faktorer som påvirker eller kan påvirke miljøet herunder planlagte og iverksatte tiltak eller aktiviteter i miljøet produkters egenskaper eller innhold forhold ved drift av virksomhet administrative avgjørelser og tiltak herunder enkeltavgjørelser avtaler regelverk planer strategier og programmer samt tilhørende analyser beregninger og forutsetninger opplysninger om menneskers helse sikkerhet og levevilkår som kan bli berørt av tilstanden i miljøet eller av faktorer som kan påvirke miljøet Tilleggsinformasjon Regelverk Miljøinformasjonsloven 9 og 16 http lovdata no dokument NL lov 2003 05 09 31 C2 A79 Produktkontrolloven 10 om rett til informasjon om produkter http lovdata no lov 1976 06 11 79 9 Relevante lenker Om miljøinformasjonsloven http www dep no md norsk miljolov på Miljøverndepartementets sider Tilsynsmyndighet Klagenemnda for miljøinformasjon http www miljoklagenemnda no Helse og miljøfare kjemikalier og produkter Begrensning i bruk av helse og miljøfarlige stoffer og produkter Mange helse og miljøfarlige stoffer og produkter er regulert i produktforskriften og REACH vedlegg XVII Enkelte farlige stoffer og produkter er det forbudt å produsere importere omsette og bruke Tilleggsinformasjon for trelastindustrien Det er kvalitetskrav til kreosot som skal brukes til impregnering 1 Regelverket har forbud mot bruk av noen stoffer til impregnering og overflatebehandling av tre Andre stoffer er regulert i biocidforskriften som krever at stoffene må være godkjent av EU før de kan brukes 2 Det er strenge krav til omsetning av CCA impregnert trevirke 3 og kreosotimpregnert trevirke 4 1 Krav til kreosot for behandling av trevirke REACH vedlegg XVII post 31 Flere av stoffene i kreosot er arvestoffskadelige og kreftfremkallende Kreosot som skal brukes til impregnering skal inneholde mindre enn 0 005 vektprosent benzo a pyren 3 vekstprosent vannekstraherbare fenoler 2 Krav til impregnering og overflatebehandling av trevirke med andre midler enn kreosot Det er forbud mot treimpregnering med kvikksølvforbindelser til trebeskyttelse se produktforskriften 2 3 arsenforbindelser se REACH vedlegg XVII post 19 kromforbindelser se produktforskriften 2 11 tributyltinn TBT og tribfenyltinnforbindelser TFT se REACH vedlegg XVII post 20 pentaklorfenol se REACH vedlegg XVII post 22 andre stoffer er regulert i biocidforskriften som krever at stoffene må være godkjent av EU før de kan brukes 3 Forbud mot omsetning av krom eller arsenbehandlet trevirke CCA impregnert trevirke Det er forbudt å importere eksportere og omsette CCA impregnert trevirke Brukt slik trevirke kan bare gjenbrukes i næringsvirksomhet for de bruksområder som er angitt i REACH vedlegg XVII post 19 og produktforskriften 2 11 4 Forbud mot omsetning av kreosotbehandlet trevirke REACH vedlegg XVII post 31 Det er forbudt å importere eksportere omsette og ta i bruk eller gjenbruke kreosotbehandlet trevirke Forbudet gjelder ikke kreosotbehandlet trevirke som skal benyttes i næringsvirksomhet av yrkesutøvere Forbudet gjelder heller ikke omsetning og gjenbruk av brukt trevirke som er kreosotbehandlet før 31 12 2002 Det er uansett forbudt å bruke kreosotbehandlet trevirke inne i bygninger i leker eller på lekeplasser i parker hager og anlegg for rekreasjon og fritidsaktiviteter dersom dette kan medføre risiko for hyppig hudkontakt i produksjon av utemøbler til beholdere til dyrkingsformål emballasje som kan komme i kontakt med matvarer eller fôr eller andre materialer som kan forurense slike produkter Et forbud kan gjelde generelt for visse produktgrupper eller for enkelte bruksområder Les mer om begrensningene her Les mer om produktforskriften her Oversikt over regulerte stoffer og produkter i produktforskriften og REACH vedlegg XVII På nettsiden http www miljodirektoratet no kjemikaliesok finner du en oversikt over stoffer stoffblandinger og produktgrupper som er regulert i produktforskriften og REACH vedlegg XVII Tilleggsinformasjon Regelverk Produktforskriften http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 922 q produktforskriften REACH forskriften http lovdata no dokument SF forskrift 2008 05 30 516 q REACH forskriften Publikasjoner REACH vedlegg XVII http www miljodirektoratet no no Regelverk Forordning Norsk uoffisiell versjon av konsolidert REACH vedlegg XVII begrensninger konsolidert versjon Tilsynsmyndighet Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Klassifisering og merking av farlige kjemikalier Om du produserer importerer eksporterer eller omsetter farlige kjemikalier og kjemiske produkter må du sørge for at disse kjemikaliene og produktene blir klassifisert merket og emballert riktig samt innmeldt til Produktregisteret Hvis du produserer importerer eller omsetter farlige kjemikalier eller kjemiske produkter skal du blant annet sørge for At kjemikaliene er klassifisert på grunnlag av de farlige egenskapene kjemikaliet eller det kjemiske produktet har Klassifisering av kjemikalier innebærer å vurdere kjemikalienes helse miljø brann og eksplosjonsfarlige egenskaper og med utgangspunkt i denne vurderingen plassere kjemikaliene i gitte fareklasser At emballasjen for farlige kjemikalier eller kjemiske produkter er påsatt en merkeetikett fareetikett med informasjon til bruker Klassifiseringen bestemmer hvilke faresymboler og advarselssetninger som skal være på etiketten merkingen At farlige kjemikalier som produseres eller innføres til Norge blir deklarert til Produktregisteret Produktregisteret er myndighetenes sentrale register over kjemiske stoffer og produkter Mer informasjon på miljodirektoratet no På http www miljødirektoratet no CLP får du mer informasjon om kravene i regelverket om klassifisering og merking av kjemikalier Her kan du også lese mer om det nye regelverket CLP som trådte i kraft 16 juni 2012 CLP vil gjalt parallelt med forskrift om klassifisering merking m v av farlige kjemikalier fram til 1 juni 2015 Tilleggsinformasjon Publikasjoner Emballasje for farlige kjemikalier barnesikret lukning og følbar advarselsmerking CLP http www miljodirektoratet no no Publikasjoner 2014 Januar 2014 Emballasje for farlige kjemikalier barnesikret lukning og folbar advarselsmerking CLP1 Krav til emballasje Forbud mot import og omsetning av giftige kjemikalier til privat bruk http www miljodirektoratet no no Publikasjoner 2013 Oktober 2013 Forbud mot import og omsetning av giftige kjemikalier til privat bruk Omsetningsrestriksjoner Relevante lenker Klassifisering og merking av farlige kjemikalier http miljodirektoratet no no Tema Kjemikalier Kjemikalieregelverk Klassifisering og merking av kjemikalier CLP informasjon på Miljodirektoratet no Produktregisteret http www miljodirektoratet no no Tema Kjemikalier Produktregisteret Tilsynsmyndighet Direktoratet for arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Kjemikalielister inkludert lenke til databaser med fareklassifiseringer http www miljodirektoratet no no Tjenester og verktoy Database Databaser med fareklassifiseringer Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Petroleumstilsynet PTIL http www ptil no Registrering av kjemiske stoffer REACH Enhver framstiller eller importør av et kjemisk stoff som framstilles eller importeres i mengder over 1 tonn år enten som stoff som sådan eller i kjemiske stoffblandinger skal registrere stoffet til EUs kjemikaliebyrået ECHA Hvis framstilleren eller importøren unnlater å registrere et stoff etter reglene skal det ikke framstilles importeres eller markedsføres i EU EØS ifølge det såkalte no data no marketing prinsippet Produsenter eller importører av faste produkter varer som inneholder kjemiske stoffer har også plikt til å registrere stoffene i gitte tilfeller Alle kjemiske stoffer i mengder større eller lik 1 tonn pr år pr framstiller eller importør skal registreres til EUs kjemikaliebyrå ECHA i Finland Registreringsplikten gjelder uansett om stoffene er klassifiseringspliktige eller ikke Framstillere og importører til EØS området får ansvar for å registrere sine stoffer Registreringen skal innholde informasjon om stoffenes egenskaper klassifisering og merking eksponering sikkerhetstiltak og forslag til ytterligere testing Hvis flere registrerer samme stoff skal de inngå avtale om å samarbeide om å registrere stoffet til ECHA I visse tilfelle gis det mulighet for å registrere stoffet alene Formålet med REACH Formålet med REACH er å skaffe mer kunnskap om et større antall kjemiske stoffer og begrense bruken av de mest skadelige stoffene slik at mennesker og det ytre miljøet får bedre beskyttelse I tillegg får industrien i EØS området mer ansvar for sine kjemikalier REACH vil ha en implementeringsperiode på inntil 11 år og full nytte av regelverket vil derfor tidligst bli synlig fra 2018 REACH består av fire deler Registrering preregistrering Alle kjemiske stoffer i mengder større eller lik 1 tonn pr år pr framstiller eller importør skal registreres til EUs kjemikaliebyrå ECHA i Finland Registreringsplikten gjelder uansett om stoffene er klassifiseringspliktige eller ikke Framstillere og importører til EØS området får ansvar for å registrere sine stoffer Registreringen skal innholde informasjon om stoffenes egenskaper klassifisering og merking eksponering sikkerhetstiltak og forslag til ytterligere testing Hvis flere registrerer samme stoff skal de inngå avtale om å samarbeide om å registrere stoffet til ECHA I visse tilfelle gis det mulighet for å registrere stoffet alene Nye stoffer som er forhåndsmeldt og akseptert før 1 juni 2008 anses som registrert under REACH Disse forhåndsmeldte stoffene fikk innen 1 desember 2008 tildelt nye registreringsnumre av ECHA i tråd med REACH Fra 1 juni 2008 skal øvrige nye stoffer registreres til ECHA før stoffene kan produseres eller importeres For mange stoffer blant annet eksisterende stoffer ble det gitt en overgangsordning dersom stoffene ble preregistrert til ECHA i tidsperioden fra 1 juni til og med 1 desember 2008 Selve registreringen av disse stoffene i REACH skal deretter skje over en 11 års periode De stoffene som er mest helse og miljøskadelige og eller i forekommer i størst mengder skal registreres først Stoffer som ikke er registrert innen tidsfristene kan verken produseres eller importeres Vurdering evaluering ECHA skal vurdere stoffer som er registrert i mengder større eller lik 100 tonn pr år i samarbeid med nasjonale myndigheter I tillegg kan nasjonale myndigheter foreslå at andre stoffer også bør vurderes dersom stoffene mistenkes å utgjøre en alvorlig helse og eller miljørisiko Myndighetene skal vurdere om det er behov for mer data for eksempel ytterligere testing informasjon om eksponeringsforhold og eventuelt behov for oppfølging og tiltak Vurdering evaluering Framstillere importører og nedstrømsbrukere har ikke lov å omsette eller bruke de farligste stoffene før de er godkjent til hvert enkelt bruksområde Vedtaket om godkjenning fattes av EU kommisjonen i samråd med medlemslandene Hvis det ikke er gitt tillatelse til en bestemt bruk er det ulovlig å omsette og bruke stoffene Stoffer som krever godkjenning før omsetning og bruk vil bli ført opp på en liste av ECHA fra og med 1 juni 2009 Dette gjelder stoffer som har følgende egenskaper stoffer som er kreftfremkallende arvestoffskadelige og reproduksjonsskadelige CMR i kategori 1 og 2 stoffer som er persistente bioakkumulerende og toksiske PBT og veldig persistente og veldig bioakkumulerende vPvB andre stoffer som for eksempel hormonforstyrrende stoffer eller PBT vPvB stoffer som ikke tilfredsstiller kriteriene men er like bekymringsfulle mht helse og eller miljø Når framstillere importører og nedstrømsbrukere leverer en søknad om godkjenning av et stoff skal de også levere en vurdering av om alternative stoffer finnes For noen stoffer kan det ikke settes en nedre grense for når skadeeffekter kan oppstå I slike tilfeller skal det ikke innvilges godkjenning når det finnes alternativer For andre stoffer vil søknaden bli innvilget på visse betingelser Hvis tilfredsstillende alternativer finnes skal det i tillegg leveres en substitusjonsplan Innvilgede godkjenninger av stoffer skal revurderes etter en bestemt tid Tidsperioden avgjøres fra sak til sak Forskjellige roller under REACH Avhengig av hvilke roller virksomheten har i forhold til REACH har man også forskjellige plikter De ulike rollene for aktører under REACH er framstillere produksenter importører distributører og nedstrømsbrukere Hvem er framstiller og produsent og hvilke plikter har en framstiller og en produsent Framstillere under REACH er definert som en fysisk eller juridisk person som er etablert i EØS området og som framstiller et stoff i EØS området Produsenter er i REACH definert som enhver fysisk eller juridisk person som produserer eller setter sammen et produkt i EØS området Framstillers plikter Framstillere av stoffer alene eller i stoffblandinger er i utgangspunktet pliktig til å registrere innfasingsstoffer innen gitte tidsfrister dersom de framstilles i mengder fra og med 1 tonn pr år pr framstiller registrere stoffer som ikke er innfasingsstoffer før framstilling påbegynnes dersom de planlegges framstilt i mengder fra og med 1 tonn pr år pr framstiller sørge for vurdering av om stoffet skal klassifiseres og merkes utarbeide rapport om kjemikaliesikkerhet når stoffet framstilles i mengder fra og med 10 tonn pr år pr framstiller Hvis stoffet er klassifiseringspliktig PBT og eller vPvB skal det også utarbeides eksponeringsvurdering og risikobeskrivelse Det kan være en stor utfordring for framstillere å skaffe seg kunnskap om hvordan stoffet blir brukt hos de forskjellige kundene for å kunne utarbeide en akseptabel rapport om kjemikaliesikkerhet utarbeide sikkerhetsdatablad uavhengig av mengden stoff som er framstilt Når mengden er 10 tonn pr år pr framstiller skal eksponeringsvurdering vedlegges Produsenters plikter Produsenter av produkter er i utgangspunktet pliktig til å registrere innfasingsstoffet i produktet innen de gitte tidsfristene dersom det produseres i mengder over 1 tonn pr år pr produsent etter 1 juni 2011 skal stoffer som er underlagt godkjenningsordningen meldes til ECHA dersom stoffene forekommer i produktene i mengder over 1 tonn år pr produsent og i en vektkonsentrasjon større enn 0 1 prosent for spesielt farlige stoffer som er underlagt godkjenningsordningen skal produsent gi mottaker av produktet tilstrekkelig informasjon for sikker bruk av produktet På anmodning skal forbruker gis tilsvarende informasjon Hvem er importør og hvilke plikter har en importør Dersom virksomheten er importør av stoffer alene og i stoffblandinger og produkter er virksomheten importør Dersom virksomheten er importør kan den blant annet ha plikt til å registrere stoffer melde inn stoffer i produkter til ECHA og videreformidleinformasjon om stoffer i forsyningskjeden For å få oversikt over kravene og tidsfrister under REACH bør importører kartlegge hvilke stoffer de importerer og i hvilke mengder Virksomheter som importerer produkter som inneholder stoffer skal blant annet vurdere om de plikter å registrere eller underrette om disse stoffene Hvis et stoff alene og i stoffblandinger og et produkt importeres fra land utenfor EØS og samtidig innføres fra et land innenfor EØS har virksomheten minst to roller Virksomhetene er da importør og samtidig også nedstrømsbruker eller distributør Virksomheter som importerer bør kontakte leverandøren for å få oppklart om leverandøren vil utpeke en ene representant only representative for EØS området som dermed påtar seg forpliktelsene som gjelder for importører Hvem er distributør og hvilke plikter har en distributør En distributør defineres som en Virksomhet som kun oppbevarer lagrer eller bringer i omsetning et stoff alene eller i en stoffblanding på vegne av en tredjepart Distributørens viktigste oppgave er å sørge for at informasjon om egenskaper bruk og sikkerhetstiltak videreformidles både oppover og nedover i forsyningskjeden Hvem er nedstrømsbruker og hvilke plikter har en nedstrømsbruker Virksomheter som bruker stoffer alene eller i stoffblandinger eller i produkter som ledd i sin industrielle virksomhet er nedstrømsbrukere Virksomheter som for eksempel lager vaske og rengjøringsmidler maling leketøy maskiner elektronikk eller møbler er nedstrømsbrukere så sant de ikke er framstillere eller importører Ved innførsel fra land i EØS området vil bedriften være nedstrømsbruker Håndverkere og rengjøringspersonell er også nedstrømsbrukere Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om registrering vurdering godkjenning og begrensning av kjemikalier REACH http lovdata no dokument SF forskrift 2008 05 30 516 q REACH forskriften Relevante lenker Om REACH på miljodirektoratet no http www miljodirektoratet no no Tema Kjemikalier Kjemikalieregelverk Kjemikalieregelverket REACH Les mer om REACH hos EUs kjemikaliebyrå ECHA http echa europa eu reach en asp Registrering av kjemiske stoffer på miljødirektoratet no http www miljodirektoratet no no Tema Kjemikalier Kjemikalieregelverk Kjemikalieregelverket REACH Registrering Tilsynsmyndighet Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Sikkerhetsdatablad for farlige kjemikalier Alle som leverer farlige kjemikalier skal informere om stoffenes egenskaper og anbefale hvordan brukerne kan beskytte seg selv og miljøet Et sikkerhetsdatablad skal gi viktig informasjon om kjemikalier slik at brukerne kan beskytte seg selv og miljøet Om din virksomhet fremstiller importerer eller omsetter farlige kjemikalier til yrkesmessig bruk har dere plikt til å utarbeide og legge ved sikkerhetsdatablad ved første gangs levering av kjemikaliet og ved senere endringer av databladet Dette gjelder kjemikalier som kan medføre helsefare for dem som bruker kjemikaliene fare for brann

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Skriv-ut-krav/?printmode=true&printlong=true&bransjeid=967&allekrav=true (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Lenker regelverk - Alle kategorier - Trelastindustrien - Regelhjelp.no
    Forskrift om utførelse av arbeid 10 20 om eksplosjonsfare ved bruk av arbeidsutstyr Forskrift om utførelse av arbeid 10 21 om merking av arbeidsutstyr Forskrift om utførelse av arbeid 10 3 om arbeidsutstyr underlagt krav om sertifisert sikkerhetsopplæring Forskrift om utførelse av arbeid 10 4 om informasjon til arbeidstakere om sikker bruk av arbeidsutstyr Forskrift om utførelse av arbeid 10 5 om alminnelige plikter for arbeidsgiver ved bruk av arbeidsutstyr Forskrift om utførelse av arbeid 10 8 om start og stopp av arbeidsutstyr Forskrift om utførelse av arbeid 10 9 om nødstopp Forskrift om utførelse av arbeid 11 1 om plassering oppstilling og sikring av arbeidsutstyr Forskrift om utførelse av arbeid 11 2 om arbeidsutstyr som kan medføre særlig fare ved bruk Forskrift om utførelse av arbeid 12 1 om opplæring for vedlikehold av arbeidsutstyr Forskrift om utførelse av arbeid 12 4 om krav om systematisk kontroll og vedlikehold av arbeidsutstyr og anlegg Forskrift om utførelse av arbeid 1 4 om dispensasjoner Forskrift om utførelse av arbeid 14 1 om risikovurdering av helsefare ved støy og vibrasjoner Forskrift om utførelse av arbeid 14 10 om krav om hørselsvern Forskrift om utførelse av arbeid 14 2 om måling av støy og mekaniske vibrasjoner som grunnlag for risikovurdering Forskrift om utførelse av arbeid 14 5 om tiltak mot støy Forskrift om utførelse av arbeid 14 6 om særskilte tiltak mot støy ved overskridelse av tiltaksverdiene Forskrift om utførelse av arbeid 18 3 om fare når last løftes Forskrift om utførelse av arbeid 19 1 om sikkerhet for mobilt arbeidsutstyr Forskrift om utførelse av arbeid 3 12 om krav om personlig verneutstyr ved arbeid med isocyanater Forskrift om utførelse av arbeid 3 13 om arbeidsgivers merkeplikt av kjemikalier Forskrift om utførelse av arbeid 3 2 om måling av forurensning i arbeidsatmosfæren som grunnlag for risikovurdering Forskrift om utførelse av arbeid 3 3 om måling av vinylkloridmonomer i arbeidsatmosfæren Forskrift om utførelse av arbeid 3 6 om informasjon om resultatene av måling av forurensning i arbeidsatmosfæren Forskrift om utførelse av arbeid 3 7 om oppbevaring og håndtering av kjemikalier Forskrift om utførelse av arbeid 6 1 om risikovurdering av fare for å utsettes for biologiske faktorer Forskrift om utførelse av arbeid 6 2 om vurdering av biologiske Forskrift om utførelse av arbeid kapittel 2 Stoffkartotek Forskrift om utstyr og sikkerhetssystem til bruk i eksplosjonsfarlig område Internkontrollforskriften Produsentforskriften 2 2 om tilpasning menneske maskin Brann og eksplosjonsvern ADR RID 2015 Forskrift 1 april 2009 nr 384 om landtransport av farlig gods Brann og eksplosjonsvernloven 6 om eiers plikter Brann og eksplosjonsvernloven 8 om plikt til internkontroll Brann og eksplosjonsvernlovens 5 om den enkeltes plikt Forskrift om brannforebyggende arbeid og tilsyn kapittel 8 med veiledning om andre forebyggende plikter Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 2 1 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 2 2 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 2 4 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn kapittel 3 om krav til organisatoriske tiltak i særskilte brannobjekter Forskrift om håndtering av brannfarlig reaksjonsfarlig og

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Lenker-regelverk/?bransjeid=967&kategoriid=-1 (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Nyheter 2015 - Regelhjelp.no
    distribusjon og rensing av vann Vaskeri og renseri Vedlikehold og reparasjon av motorvogner Veterinær og andre dyrehelsetjenester 2015 2014 2013 2012 2011 Biocidforskriften endret i 2015 Klima og miljødepartementet har i løpet av 2015 vedtatt en rekke endringer i biocidforskriften som følge av nye beslutninger i EU 10 12 15 Tidspress på jobben En europeisk undersøkelse blant nesten 50 000 arbeidsplasser i 36 land viser at Norge og de andre nordiske landene ligger på topp i Europa i opplevelsen av tidspress på jobben 01 10 15 Endringer i arbeidsmiljøloven I dag kommer det flere endringer i arbeidsmiljøloven Endringene som trer i kraft 1 juli gjelder midlertidige ansettelser arbeidstid aldersgrensene i arbeidsmiljøloven straff og kollektiv søksmålsrett 01 07 15 Arbeidsmiljøforskriftene på engelsk Arbeidstilsynet har oversatt arbeidsmiljøforskriftene til engelsk Alle de seks forskriftene kan du laste ned gratis fra www arbeidstilsynet no 01 07 15 Ny forskrift om utgangsstoffer for eksplosiver For å øke sikkerheten legges det nå begrensninger på 15 kjemikalier som kan bli brukt til framstilling av ulovlige eksplosiver Ny forskrift om håndtering av utgangsstoffer for eksplosiver trer i kraft 15 juni 2015 Alle ledd i omsetningskjeden og sluttbruker må iverksette rutiner og tiltak for å hindre at utgangsstoffer for eksplosiver kommer på avveie 23 06 15 Informasjonsmøter og status for ny storulykkeforskrift I forbindelse med ny storulykkeforskrift inviterer myndighetene til informasjonsmøter i Oslo Trondheim og Stavanger i september 22 06 15 Tømmerforordningen trer i kraft 1 mai EUs tømmerforordning er et viktig regelverk for å forhindre handel med tømmer og treprodukter som stammer fra ulovlig hogst Nå vil dette regelverket også gjelde i Norge 15 05 15 Ingen nedgang i antall dødsulykker Hvert år dør mellom 40 og 50 mennesker på jobb Det er ingen nedgang i antall årlige dødsulykker siden årtusenskiftet men nesten alle ulykkene kunne vært unngått

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Nyheter/Nyheter-2015/?bransjeid=967 (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Undervisning - Regelhjelp.no
    arbeidsmarkedskurs studieforbund og frivillige organisasjoners kurs kommunal musikkskolevirksomhet og annen undervisning Oversikt Utskrift og relaterte lenker Utskrift Skriv ut de viktigste kravene Skriv ut alle krav Regelverk Se alle lenker til regelverk for bransjen Oppgaveplikter Søk i brreg no Krav for virksomheter innen Undervisning Internkontroll Virksomheter skal ha internkontroll og arbeide systematisk for å sikre at regelverket følges Arbeidsmiljø Kravene til arbeidsgivers plikter før arbeidet starter krav til arbeidsplassen og lokaler utstyr og hvordan det brukes Brann og eksplosjonsvern Her finner du kravene som gjelder for brannfarlig eller trykksatt stoff farlige stoffer brannvern og transport av farlig gods El sikkerhet Her finner du kravene som gjelder for import markedsføring montering og bruk av elektrisk utstyr og elektriske lavspenningsanlegg Forbrukertjenester Krav som skal sikre at forbrukertjenester er trygge for forbrukere og andre Forurensning Krav for avfall helse og miljøfare kjemikalier og produkter og utslipp Miljø og helse Miljørettet helsevern handler om å fremme folkehelse trivsel og gode sosiale miljømessige forhold samt å søke å forebygge sykdom og skade Siste nyheter for bransjen Siste nyheter for bransjen Tidspress på jobben 01 10 15 Endret regelverk for fylling av gassflasker for LPG propan 02 07 15 Se alle årets nyheter for bransjen Nettsiden

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Finn-HMS-krav-til-din-bransje/Undervisning/?bransjeid=5405 (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Viktigste krav til undervisning - Regelhjelp.no
    registrerast av kommunen som særskilt brannobjekt etter brann og eksplosjonsvernlova 13 Det gjeld hotell og overnattingsstader sjukehus sjukeheimar serveringsstader messer fleirbrukshallar liknande bygningar Brannvesenet fører tilsyn med desse bygningane og kan gi pålegg om å rette avvik Dokumentasjon ved særskilde brannobjekt For særskilde brannobjekt er det i tillegg til krava i internkontrollforskrifta ei særskild plikt for eigaren verksemda å dokumentere eit system som tilfredsstiller lovgivinga innanfor brann og eksplosjonsvern på områda dokumentasjon av sikkerheit brannvernleiar opplæring og brannøvingar instruksar og planar o a beredskapsplan vakt eller anna overvaking unormal eller sterkt varierande risiko For særskilde brannobjekt er det òg gitt særskilde plikter for personsikkerheit materiell sikkerheit sløkkjevatn Tilleggsinformasjon Regelverk Brann og eksplosjonsvernloven 6 om eiers plikter http lovdata no lov 2002 06 14 20 6 Brann og eksplosjonsvernloven 8 om plikt til internkontroll http lovdata no lov 2002 06 14 20 8 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 2 1 http lovdata no forskrift 2002 06 26 847 2 1 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 2 4 http lovdata no forskrift 2002 06 26 847 2 4 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn kapittel 3 om krav til organisatoriske tiltak i særskilte brannobjekter http lovdata no dokument SF forskrift 2002 06 26 847 q Forskrift om brannforebyggende tiltak og KAPITTEL 3 Lov om planlegging og byggesaksbehandling plan og bygningsloven http lovdata no dokument NL lov 2008 06 27 71 q Lov om planlegging og byggesaksbehandling Plan og bygningslovgivningen for bygg oppført før 1997 http oppslagsverket dsb no content arkiv plan bygg Publikasjoner Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn http www dsb no no toppmeny Publikasjoner 2004 Veiledning Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn Veiledningen er endret 05 05 10 30 10 10 og 06 09 12 Tilsynsmyndighet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Kommunen ved brannvesenet http www kommunenokkelen no Brannvern krav til verksemd eller brukar Verksemda di pliktar å gjennomføre eit systematisk helse miljø og sikkerheitsarbeid internkontroll for å sikre at krav som er fastsette i eller i medhald av brann og eksplosjonsvernlova blir overhaldne Tilleggsinformasjon for undervisning Der mange personer er samlet og må rømme ut i tilfelle brann er det viktig å sikre at rømningsveier er frie og at dørene slår ut Dette må øves Det er også viktig at alle vet hvor brannslokkingsapparater og slanger er plassert og at man kan bruke dem Verksemda brukaren skal rapportere til eigaren av brannobjektet om alle forhold som har noko å seie for brannsikkerheita Eit brannobjekt er definert som bygning konstruksjon område opplag anlegg o a Eigaren av eit brannobjekt har hovudansvar for å dokumentere at det er forskriftsmessig bygd utstyrt og vedlikehalde med tanke på brannsikkerheit Sjå krav til eigaren av eit brannobjekt Internkontroll Verksemda di eller den som bruker brannobjektet bygningen skal gjennom internkontroll innrette seg slik at brann ikkje lett kan oppstå og slik at sikringstiltak og sikringsinnretningar verkar som dei skal Verksemda brukaren skal òg sjå til at bygningstekniske brannverntiltak og andre sikringstiltak ikkje forfell Verksemda eller brukaren av brannobjektet skal gjennomføre systematiske tiltak som sikrar at aktivitetane til verksemda blir planlagde organiserte utførte og ettersett i samsvar med krav som er fastsette i eller i medhald av helse miljø og sikkerheitslovgivinga Dersom eigaren ikkje sjølv bruker brannobjektet må han sørgje for å fordele oppgåvene mellom seg og verksemder brukarar gjennom tilsyns og samarbeidsordningar tilbakemeldingar kostnadsfordeling og anna Dokumentasjon og rutinar Etter brann og eksplosjonsvernlova 8 og internkontrollforskrifta skal verksemda kunne dokumentere at lova forskrifta og enkeltvedtak er følgde I tillegg til rutinar som krev samarbeid med den som eig brannobjektet skal leiaren av verksemda sørgje for at verksemda oppfyller krav i internkontrollforskrifta om mål for internkontrollarbeidet klare ansvarsforhold i internkontrollarbeidet i eiga verksemd risikoanalyse opplæring avviksbehandling systematisk overvaking av aktivitetane internkontrollar for å sikre at alt verkar som det skal Tilleggsinformasjon Regelverk Brann og eksplosjonsvernloven 8 om plikt til internkontroll http lovdata no lov 2002 06 14 20 8 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 2 2 http lovdata no forskrift 2002 06 26 847 2 2 Internkontrollforskriften 5 om innholdet i det systematiske HMS arbeidet http lovdata no dokument SF forskrift 1996 12 06 1127 5 q Internkontrollforskriften C2 A7 5 5 Publikasjoner Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn http www dsb no no toppmeny Publikasjoner 2004 Veiledning Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn Veiledningen er endret 05 05 10 30 10 10 og 06 09 12 Tilsynsmyndighet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Kommunen ved brannvesenet http www kommunenokkelen no El sikkerhet undervisning Elektrisk utstyr Bruk av elektrisk utstyr Du må kun bruke elektrisk utstyr til det utstyret er konstruert for Mennesker og husdyr skal være beskyttet mot fare som kan oppstå ved direkte berøring av spenningsførende deler på elektrisk utstyr Generelle krav til bruk Produsent importør eller den som på annen måte markedsfører elektrisk utstyr har ansvaret for at utstyret er konstruert og produsert i henhold til gjeldende regelverk Utstyret skal brukes i henhold til sitt formål Sikkerheten er ikke alltid bygget inn i produktet og du har derfor et selvstendig ansvar for bruken av utstyret Se forskrift om elektrisk utstyr 10 under regelverk Beskyttelse mot elektriske støt ved normal bruk Mennesker og husdyr skal være beskyttet mot fare som kan oppstå ved direkte berøring av spenningsførende deler av anlegg og utstyr Dette kan oppnås ved å hindre at mennesker og dyr blir utsatt for strømgjennomgang å begrense slik strøm til ufarlig størrelse I forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 20 står det Mennesker og husdyr skal være beskyttet mot fare som kan oppstå ved direkte berøring av spenningsførende deler av anlegg og utstyr Sjekkpunkter for eier Dette er punkter du som eier av virksomhet bør sjekke i forhold til elektrisk utstyr Elektrisk utstyr skal være CE merket Se forskrift om elektrisk utstyr 14 under regelverk All sikkerhetsinformasjon for produktet skal være på norsk Se forskrift om elektrisk utstyr 13 under regelverk Sett deg nøye inn i hvordan produktet skal brukes og vedlikeholdes Følg anvisningene fra produsenten Ikke monter elektrisk utstyr som det ikke er tillatt å montere selv Se brosjyre om hva en kan gjøre selv under publikasjoner Sjekk merking av produkt forpakning eller hylle når du kjøper elektrisk materiell Materiell som er ment for forbruker og er beregnet på å kunne inngå i et fast elektrisk anlegg skal installeres av en registrert installasjonsvirksomhet Dette skal du få informasjon om i butikken før du kjøper materiellet Ikke monter elektrisk utstyr selv hvis du ikke er sikker på hvordan det skal gjøres Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om elektrisk utstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 01 14 36 Forskrift om elektrisk utstyr 10 http lovdata no forskrift 2011 01 14 36 10 Forskrift om elektrisk utstyr 13 http lovdata no forskrift 2011 01 14 36 13 Forskrift om elektrisk utstyr 14 http lovdata no forskrift 2011 01 14 36 14 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg http lovdata no dokument SF forskrift 1998 11 06 1060 Internkontrollforskriften http lovdata no dokument SF forskrift 1996 12 06 1127 q Internkontrollforskriften Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr eltilsynsloven http lovdata no dokument NL lov 1929 05 24 4 q Lov om tilsyn med elektriske Publikasjoner Er ditt hjem elsikkert http www dsb no Global Publikasjoner Tidligere Andre er huset ditt elsikkert pdf Relevante lenker Norsk elektroteknisk komité https www standard no toppvalg nek Tilsynsmyndighet Det lokale eltilsyn http www dsb no no Ansvarsomrader EL sikkerhet Elektriske produkter Import av elektriske produkter Det lokale elektrisitetstilsyn DLE Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Tilkopling og plassering av elektrisk utstyr Du må følge produsentens anvisninger når du skal plassere og koble til elektrisk utstyr Utstyr som er beregnet for å tilkoples av vanlige forbrukere kan avgi varme Dette gjelder blant annet lysutstyr radio og tv Slikt utstyr må plasseres slik at ventilasjon ikke hindres Visse typer lysutstyr som såkalte spotter avgir sterk varme Når din virksomhet bygger inn lysarmatur må du sørge for at brannsikkerhetsmessige egenskaper vurderes Som eier av virksomhet må du kjenne til blant annet merkebestemmelser og avstandskrav for plassering og bruk av de produkter som benyttes i virksomheten Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om elektrisk utstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 01 14 36 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg http lovdata no dokument SF forskrift 1998 11 06 1060 Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr eltilsynsloven http lovdata no dokument NL lov 1929 05 24 4 q Lov om tilsyn med elektriske Publikasjoner Er ditt hjem elsikkert http www dsb no Global Publikasjoner Tidligere Andre er huset ditt elsikkert pdf Erklæring om at utførelse er i samsvar med forskrift om maritime elektriske anlegg 6 https www altinn no no Skjema og tjenester Etater Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Erklaring om at utforelse er i samsvar med forskrift om maritime elektriske anlegg 6 Tilsynsmyndighet Det lokale eltilsyn http www dsb no no Ansvarsomrader EL sikkerhet Elektriske produkter Import av elektriske produkter Det lokale elektrisitetstilsyn DLE Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Elektriske lavspenningsanlegg Elektriske lavspenningsanlegg Elektriske lavspenningsanlegg omfatter anlegg til bygningsinstallasjoner alarm og signalanlegg samt kommunikasjonsanlegg Lover og forskrifter regulerer hvem som får utføre reparere og vedlikeholde elektriske anlegg og hvordan disse skal utføres Myndighetene stiller krav både til deg som eier til deg som utfører og til selve utstyret under følgende områder kvalifikasjonskrav sikkerhetskrav krav til planlegging og utførelse av elektriske anlegg dokumentasjonskrav elektriske påvirkninger av omgivelsene Som eier er du ansvarlig for at arbeid utført på det elektriske anlegget utføres av kvalifisert personell Hvis eier og bruker av elektriske anlegg og elektrisk utstyr ikke selv har den nødvendige kompetanse plikter han eller hun å påse at den som skal forestå planlegging utførelse og vedlikehold inkludert reparasjon er kvalifisert til de oppgaver som skal utføres Les mer om kvalifikasjonskrav i forskrift om kvalifikasjoner for elektrofagfolk 11 17 Sikkerhetskrav Et elektrisk anlegg må oppfylle forskriftens sikkerhetskrav Mennesker og husdyr må beskyttes mot fare som kan oppstå ved direkte berøring av spenningsførende deler av anlegg og utstyr Videre må anlegget være utført slik at det ikke er noen fare for at brennbare materialer antennes på grunn av høy temperatur eller elektrisk lysbue Les mer om sikkerhetskrav for elektriske anlegg i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 20 Krav til planlegging og utførelse av elektriske anlegg Det elektriske anlegget må være tilpasset forutsatt bruk Begrepet el sikkerhet innebærer blant annet en vurdering av alle de forhold som gjelder anleggets bruksområde som skal sikre at det blir egnet til formålet for eksempel ved hjelp av risikovurderinger Les mer om egnethetskravet i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 16 Dokumentasjonskrav Som eier må du oppbevare dokumentasjon på det elektriske anlegget Dokumentasjonen må oppdateres hver gang det gjøres forandringer på det elektriske anlegget Før nytt anlegg tas i bruk og etter hver endring må den som er ansvarlig for utførelsen eller endringen av anlegget sørge for at det er kontrollert og prøvet for å sikre at det tilfredsstiller alle kravene i forskriften Enhver som er ansvarlig for prosjektering utførelse eller endring av anlegg skal utstede en erklæring om samsvar med sikkerhetskravene i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg kap V Les mer om krav til dokumentasjon i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 12 Krav til elektriske påvirkninger av omgivelsene Elektriske anlegg skal være planlagt utført og vedlikeholdt slik at de ikke frembringer elektriske og elektromagnetiske forstyrrelser som overstiger et nivå der radio tv telekommunikasjonsapparater og andre apparater eller anlegg ikke kan virke etter hensikten Anlegget og det utstyret som inngår i dette må ha tilstrekkelig indre immunitet overfor ytre elektromagnetisk påvirkning slik at anlegget kan fungere sikkert og etter hensikten For at kravene til elektromagnetisk forenlighet EMC skal oppfylles må du ved planlegging og utførelse av et anlegg ta hensyn til de instrukser som produsenten av hver enkelt del har gitt med hensyn til EMC Les mer om krav til elektriske påvirkninger av omgivelsene i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 33 Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om elektrisk utstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 01 14 36 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg http lovdata no dokument SF forskrift 1998 11 06 1060 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 12 http lovdata no forskrift 1998 11 06 1060 12 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 16 http lovdata no forskrift 1998 11 06 1060 16 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 20 http lovdata no forskrift 1998 11 06 1060 20 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 33 http lovdata no forskrift 1998 11 06 1060 33 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg kap V http lovdata no dokument SF forskrift 1998 11 06 1060 q Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg kap KAPITTEL 6 Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg http lovdata no dokument SF forskrift 2013 06 19 739 Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr 11 17 http lovdata no dokument SF forskrift 2013 06 19 739 KAPITTEL 4 Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer ATEX brukerforskrift http lovdata no dokument SF forskrift 2003 06 30 911 Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg http lovdata no dokument SF forskrift 2006 04 28 458 q Forskrift om sikkerhet ved arbeid Internkontrollforskriften http lovdata no dokument SF forskrift 1996 12 06 1127 q Internkontrollforskriften Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr eltilsynsloven http lovdata no dokument NL lov 1929 05 24 4 q Lov om tilsyn med elektriske Publikasjoner Anmodning om registrering se forskrift elektrisk utstyr 15 http www dsb no Global Publikasjoner Skjema Bokmål HR 126 dot NEK 400 Elektriske lavspenningsanlegg Installasjoner del 710 http www standard no no Sok og kjop produktkatalogen Produktpresentasjon ProductID 428290 Registrering av virksomheter som prosjekterer utfører og eller vedlikeholder elektriske anlegg http www dsb no no Ansvarsomrader EL sikkerhet Elvirksomhetsregisteret2 Standard Norge http www standard no Tilsynsmyndighet Det lokale eltilsyn http www dsb no no Ansvarsomrader EL sikkerhet Elektriske produkter Import av elektriske produkter Det lokale elektrisitetstilsyn DLE Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Arbeidsmiljø undervisning Organisering av arbeidet Arbeidstakers medvirkning Som arbeidsgiver skal du sørge for at arbeidstakerne tas med på råd ved nyanskaffelser endringer i prosesser og annet som påvirker deres arbeidsmiljø Forebygging av muskel og skjelettlidelser må skje i samarbeid med arbeidstakerne Medvirkning på arbeidsplassen sikrer oppfølging Arbeidstakernes erfaringer er en viktig ressurs som må ivaretas i planarbeidet Den enkelte bør derfor selv være med på å peke ut endringer som er nødvendige for å bedre forholdene Dette er viktig for å sikre at tiltakene lar seg gjennomføre og for motivasjonen til å følge dem opp Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 2 3 om arbeidstakers medvirkningsplikt https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A72 3 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 2 1 om arbeidstakernes medvirkning http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 2 2 1 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Bedriftshelsetjeneste Virksomheter i visse bransjer er pålagt å ha godkjent bedriftshelsetjeneste I øvrige virksomheter skal arbeidsgiver knytte til seg godkjent bedriftshelsetjeneste dersom risikoforholdene i virksomheten tilsier det Vurdering av risikoforhold skal foretas som ledd i gjennomføringen av det systematiske helse miljø og sikkerhetsarbeidet Tilleggsinformasjon for undervisning Virksomheter innenfor næringsgruppen undervisning er pålagt å være tilknyttet en bedriftshelsetjeneste som er godkjent av Arbeidstilsynet Bedriftshelsetjenesten skal bistå virksomheten i det forebyggende HMS arbeidet følge opp arbeidstakernes helse i forhold til arbeidssituasjonen og bidra til å skape trygge og sunne arbeidsforhold Bedriftshelsetjenesten skal ha en fri og uavhengig stilling i arbeidsmiljøspørsmål Krav til virksomheter som er pålagt bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste BHT Virksomheten må påse at bedriftshelsetjenesten er godkjent av Arbeidstilsynet Denne ordningen trådte i kraft 01 01 2010 Oversikt over godkjente bedriftshelsetjenester og mer informasjon om ordningen finner du på www arbeidstilsynet no bht Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for oppfølgning og kontroll av arbeidsmiljøet i egen virksomhet Her har den godkjente bedriftshelsetjenesten en viktig rolle som rådgiver og er et virkemiddel i det systematiske helse miljø og sikkerhetsarbeidet i virksomhetene Arbeidsgiver skal sørge for at den godkjente bedriftshelsetjenesten bistår arbeidsgiver arbeidstakerne arbeidsmiljøutvalg og verneombud med å skape sunne og trygge arbeidsforhold har en fri og uavhengig stilling og at tjenesten ikke er underlagt arbeidsgivers instruksjonsmyndighet i faglige spørsmål kan bistå med oppgavene i det omfang som er virksomhetens behov slik at man oppfyller forskriftens krav Den godkjente bedriftshelsetjenesten har ikke ansvar for arbeidsmiljøtilstanden i virksomheten Det har arbeidsgiver Personellet i den godkjente bedriftshelsetjenesten er rådgivere og kan i praksis bare rådgi virksomheten i det omfang virksomheten ber om råd Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 2 1 om arbeidsgivers plikter https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A72 1 Arbeidsmiljøloven 3 3 om bedriftshelsetjeneste hthttps lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A73 3 Publikasjoner Brosjyren Bedrifthelsetjenesten en god hjelper for din bedrift http www arbeidstilsynet no brosjyre html tid 78740 på arbeidstilsynet no Relevante lenker Faktaside om bedriftshelsetjeneste verne og helsepersonale http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78175 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Fullt forsvarlig arbeidsmiljø Arbeidsmiljøet i virksomheten skal organiseres på en slik måte at det er fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd Ved planlegging og utforming av arbeidet skal det legges vekt på å forebygge skader og sykdom Standard for sikkerhet helse og arbeidsmiljø skal til enhver tid utvikles og forbedres i samsvar med utviklingen i samfunnet Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 4 1 om generelle krav til arbeidsmiljøet https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 1 Publikasjoner Veiledning om organisering og tilrettelegging av arbeidet http www arbeidstilsynet no artikkel html tid 78877 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Oppfølgingsplan for arbeidstaker ved sykefravær Som arbeidsgiver skal du utarbeide en oppfølgingsplan for sykmeldte arbeidstakere Dere skal utarbeide planen i samråd med arbeidstaker og fokusere på hvordan vedkommende kan komme tilbake i arbeid Oppfølgingsplanen skal senest være utarbeidet når arbeidstaker har vært helt eller delvis borte fra arbeidet i fire uker Hovedintensjonen er at arbeidstaker skal tilbakeføres til arbeid så raskt som mulig Må tilrettelegge Når arbeidstaker har fått midlertidig eller varig redusert arbeidsevne som følge av ulykke sykdom slitasje eller lignende skal arbeidsgiver så langt det er mulig iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstaker skal kunne fortsette i sitt arbeid Oppfølgingsplan i samråd med arbeidstaker Funksjonsvurderingen skal ta utgangspunkt i hva arbeidstaker kan eller ikke kan utføre av oppgaver Dette kan avklares i en dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker Arbeidstaker kan også hente inn bistand fra andre for eksempel tillitsvalgte Det kan også hentes inn opplysninger fra behandlende lege forutsatt at arbeidstaker samtykker Planen skal sikre at dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker kommer raskt i gang og at tiltak og muligheter for å komme i arbeid igjen vurderes grundig Hvor omfattende planen og tiltakene skal være vil være avhengig av hvor omfattende funksjonssvikten er og varigheten av den Oppfølgingsplan skal sendes sykmelder Arbeidsgiver skal sende oppfølgingsplanen uoppfordret til sykmelder så snart den er utarbeidet Planen skal også sendes til NAV dersom de ber om det for eksempel i forbindelse med dialogmøter Krav til oppfølgingsplan Vurdering av arbeidstakers oppgaver og arbeidsevne Aktuelle tiltak i arbeidsgivers regi Bistand for eksempel fra bedriftshelsetjeneste og NAV Plan for videre oppfølging Dialogmøte innen sju uker Arbeidsgiver skal kalle inn arbeidstaker til dialogmøte om innholdet i oppfølgingsplanen senest sju uker etter at arbeidstaker har vært helt borte fra arbeidet med mindre det er åpenbart unødvendig For arbeidstaker som er delvis borte fra arbeidet gradert sykmeldt skal et slikt møte holdes når arbeidsgiver arbeidstaker eller sykmelder anser det hensiktsmessig På møtet kan arbeidstaker ha med seg verneombud eller tillitsvalgt hvis ønskelig Sykmelder skal være med hvis både arbeidsgiver og arbeidstaker eller arbeidstaker alene ønsker det NAV bedriftshelsetjenesten eller andre relevante aktører kan kalles inn dersom arbeidsgiver eller arbeidstaker ønsker det Deltakelse på dialogmøte arrangert av NAV etter senest 26 uker NAV skal innkalle til dette møtet Her skal det foretas vurderinger av hvilke muligheter som foreligger på arbeidsplassen og hvilke alternativer som kan være aktuelle for den sykmeldte ut fra en helsemessig vurdering NAV kan kreve at sykmelder eller annet helsepersonell skal delta i møtet hvis det anses som hensiktsmessig NAV kaller inn til møtet tre uker før det avholdes Arbeidstaker arbeidsgiver sykemelder eller NAV kan kreve at det avholdes et nytt dialogmøte mellom den sykemeldte arbeidstaker og arbeidsgiver Arbeidstaker må medvirke Arbeidstaker har plikt til å medvirke i arbeidet med å utarbeide og gjennomføre oppfølgingsplanen Dersom en arbeidstaker ikke vil medvirke vil arbeidsgiver anses som fritatt fra plikten til å utarbeide en oppfølgingsplan Hvilke opplysninger er nødvendige Opplysninger som arbeidstaker plikter å gi sin arbeidsgiver gjelder kun vedkommendes arbeidsevne Arbeidstaker har ingen plikt til å gi arbeidsgiver medisinske eller sensitive opplysninger Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 4 6 om særlig om tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 6 Relevante lenker Faktaside om sykmeldte arbeidstakere http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78249 på arbeidstilsynet no Sjekkliste for dialogmøte pdf fra arbeidstilsynet no http www arbeidstilsynet no binfil download2 php tid 229656 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Ran vold og trusler om vold Arbeidsgiver skal kartlegge risikoen for vold og trusler og lage en plan for forebygging Ran ransfare vold og trusler påfører arbeidstakere angst smerte og fysisk skade Det kan dreie seg om vold og trusler fra gjester og arbeidskollegaer men også om trusler og vold i forbindelse med ran I arbeidsmiljøsammenheng betegner begrepene ransfare vold og trussel om vold situasjoner der man utsettes for slikt gjennom arbeidet f eks overfall ran av personer som tror at i dette arbeidsmiljøet kan det forefinnes legemidler narkotiske stoffer som kan gi rus henrunder også risiko for skade påført av dyr Bitt klor slag spark stanging og klemskader Hvordan kan du forebygge ran og vold Som arbeidsgiver skal du kartlegge risikoen for ran vold og trusler og lage en plan for forebygging av voldshandlinger Det kan være vanskelig å unngå problemet helt men du kan gjøre mye for å redusere risikoen Kartleggingen må følges opp av en handlingsplan hvor man forplikter seg til å gjennomføre konkrete tiltak Opplæring gjør trygg God opplæring gjør hverdagen tryggere for de ansatte Alle må kjenne rutinene og vite hvordan man skal oppføre seg i møte med truende personer og aggressive dyr I noen yrker kan det være nødvendig med opplæring i selvforsvar eller om hvordan en skal takle aggressive dyr Planlegging viktig Allerede under planleggingen av et nytt bygg eller en ny arbeidsplass der det er risiko for vold bør du tenke nøye gjennom plassering av mottak ekspedisjon kassadisker og andre steder der arbeidstakeren møter kunder eller klienter Unngå så langt det er mulig å legge slike lokaler på gateplan eller ut mot gaten Det er viktig å ha gode rømningsveier slik at ingen blir stående med ryggen mot veggen i truende situasjoner av mennesker eller dyr Rutiner må følges Rutinene for å forebygge vold og redusere ettervirkningene skal være en del av det systematiske HMS arbeidet på arbeidsplassen Rutinene skal være kjent for alle og alltid være oppdatert All vold og trusler om vold i sammenheng med arbeidet må registreres og følges opp av arbeidsgiveren Mye lidelse kan forhindres gjennom gode forebyggende rutiner og ved at noen tar seg av dem som har vært utsatt for vold eller trusler om vold Det er særlig viktig å ha en kollega fysisk til stede i situasjoner der det er risiko for å bli utsatt for vold Sikringstiltak Overfallsalarm interntelefon tidslåser dørkontroll og videoovervåkning er tekniske hjelpemidler som kan være med på å øke tryggheten Men selv de mest avanserte alarmene fungerer bare dersom noen oppfatter alarmen og vet hva de skal gjøre Alarmen må kontrolleres med jevne mellomrom for å se om den virker Oppfølging av arbeidstaker Mange kan få psykiske reaksjoner etter ran overfall og lignende Det er ikke alltid reaksjonene kommer med en gang For å hindre langvarige plager med angst og uro er det viktig at de som har vært utsatt for vold og alvorlige trusler snarest mulig får snakke med noen Både kollegaer familie eller venner kan bety mye i en slik situasjon Vurder også om verneombud eller fagfolk i bedriftshelsetjenesten skal kontaktes Det er svært viktig at det finnes beredskap for både fysiske og psykiske skader Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 4 3 4 om krav til det psykososiale arbeidsmiljøet https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 3 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Stress på arbeidsplassen Som arbeidsgiver skal du sørge for at det er minst mulig stress på arbeidsplassen Arbeidsrelatert stress forårsakes ikke av enkeltpersoner men skyldes snarere problemer på organisasjonsnivå som for eksempel dårlig utformede arbeidsoppgaver og dårlig organisering tilrettelegging og ledelse Arbeidstakere opplever stress når det stilles større krav i jobben enn det de er i stand til å takle De som opplever stress i lange perioder på arbeidsplassen kan utvikle alvorlige fysiske og psykiske helseproblemer For å diskutere viktige forhold for den enkeltes arbeidssituasjon bør virksomheten ha arenaer hvor uønskede situasjoner kan drøftes Eksempler på slike arenaer kan være personalmøter avdelingsmøter medarbeidersamtaler Finn mer informasjon om stress og hvordan det kan forebygges på Arbeidstilsynets faktaside se lenken nederst på siden Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 4 1 2 om generelle krav til arbeidsmiljøet https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 1 Relevante lenker Faktaside om stress på arbeidsplassen http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78247 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Tilrettelegging av arbeidet ved redusert arbeidsevne og sjukdom Arbeidsgivaren skal så langt det er mogleg setje i verk nødvendige tiltak for at arbeidstakarar med mellombels eller varig redusert arbeidsevne skal kunne få eller behalde eit passande arbeid Som arbeidsgivar skal du sørgje for at arbeidsplassen blir lagd til rette slik at verksemda kan sysselsetje arbeidstakarar med redusert arbeidsevne Ein arbeidstakar som har fått redusert arbeidsevne skal fortrinnsvis få høve til å halde fram i det vanlege arbeidet sitt eventuelt etter særskild tilrettelegging av arbeidet endringar i tekniske innretningar gjennomgått attføring eller liknande eller ved endra eller redusert arbeidstid Arbeidsgivaren skal setje i gang tiltak Det har i prinsippet ingenting å seie om den reduserte arbeidsevna har oppstått på grunn av arbeidet eller ikkje men plikta for arbeidsgivaren til å setje i verk tiltak er mykje større dersom den reduserte arbeidsevna har samanheng med arbeidstilhøve eller forsømmingar frå arbeidsgivaren si side Ikkje minst gjeld det dersom det er ønskjeleg at dei aktuelle tiltaka blir sette ut i livet for å hindre eller minske risikoen for at andre arbeidstakarar i den same verksemda skal få tilsvarande redusert arbeidsevne Nokre døme på tiltak er å leggje til rette arbeidet ved til dømes å endre rutinar arbeidstid aktiv medverknad frå andre arbeidstakarar skaffe og eller tilpasse teknisk utstyr hjelpemiddel som arbeidstakaren bruker i arbeidet sitt endre tilgangen til arbeidsplassen som til dømes døropningar tersklar installasjon av heis skaffe rullestolrampe flytte dørhandtak lysbrytarar og liknande gjennomføre opplæring omskolering arbeidstrening og liknande redusere eller endre arbeidstida Mellombelse eller varige tiltak Tiltaka som blir sette i verk kan vere mellombelse eller varige Som arbeidsgivar har du plikt til å leggje til rette arbeidet for den enkelte arbeidstakaren Arbeidstakaren på si side har plikt til å medverke for å få gjennomført dei nødvendige tiltaka I kva grad du som arbeidsgivar skal gjennomføre tiltak for at arbeidstakaren skal få behalde det vanlege arbeidet sitt kan vere eit vanskeleg spørsmål der omsynet til kva arbeidstakaren sjølv ønskjer må vege tungt Dersom det er aktuelt å overføre arbeidstakaren til anna arbeid skal de ta med arbeidstakaren og tillitsvalde på råd før avgjerda blir teken Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 4 6 om særlig om tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 6 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Arbeidsutstyr Arbeidsutstyr generelt Som arbeidsgiver skal du påse at arbeidsutstyret som skal brukes er laget og innrettet slik at arbeidstakerne er vernet mot skader på liv og helse når de bruker det Det er krav til CE merking sikkerhetsmerking bruksanvisning og nødstopp Vurdering av fare ved valg og bruk av arbeidsutstyr Som arbeidsgiver må du ved valg av arbeidsutstyr vurdere om bruken av utstyret kan påføre arbeidstakerne helseskade Dette gjelder ikke bare ved normal bruk men også under arbeidsoppgaver i forbindelse med reparasjon og vedlikehold med mer Arbeidsgiveren må vurdere følgende ved valg og bruk av arbeidsutstyr arbeidsoppgaven arbeidsutstyret skal brukes til plassen der arbeidsutstyret skal brukes de arbeidsoperasjoner som skal utføres de forhold arbeidsutstyret skal brukes under arbeidsutstyrets innebygde sikkerhet Bruksområdet skal være angitt av produsenten Brukerveiledning må følges Hvis arbeidsutstyret tilpasses må du som arbeidsgiver forsikre deg om at det fortsatt er egnet for arbeidsoppgaven og kan brukes uten fare Tekniske krav CE merking Maskiner skal være CE merket CE merking er en bekreftelse fra produsent om at kravene i forskrift om maskiner med vedlegg er oppfylt Hvis maskinene omfattes av flere forskrifter som fastsetter krav om CE merking skal CE merkingen angi at maskinen oppfyller kravene i alle forskriftene Merking sikker bruk Arbeidsutstyr skal være merket med nødvendige advarsler og opplysninger for sikker bruk Ved merkingen skal det brukes anerkjente symboler eller tekst på norsk Hvis det er nødvendig skal det brukes et annet språk som er forståelig for arbeidstakerne Bruksanvisning på norsk Når maskinen leveres for å tas i bruk skal det følge med en oversettelse av bruksanvisningen til det eller de språk som brukes i det landet hvor maskinen skal brukes samt bruksanvisningen på originalspråket Produsenter og deres leverandører importører eller andre forhandlere av maskiner skal sørge for at det foreligger bruksanvisning på norsk som tilfredsstiller kravene i forskrift om maskiner vedlegg 1 punkt 1 7 4 Maskiner skal om nødvendig ha nødstopp Arbeidsutstyr skal om nødvendig være utstyrt med en nødstoppinnretning avhengig av de farer som er forbundet med arbeidsutstyret og hvor lang tid det normalt tar å stanse utstyret Det er nødvendig med nødstopp for å avverge truende situasjoner eller begrense virkningene av allerede oppståtte farlige situasjoner Nødstoppen skal være lett gjenkjennelig ha godt synlige og lett tilgjengelige betjeningsinnretninger Den skal stanse den farlige prosessen så raskt som mulig Det er viktig å kontrollere at nødstoppen virker på riktig måte Når nødstoppen har vært utløst skal stoppfunksjonen opprettholdes og nødstoppen skal bli i sperret stilling inntil den blir frigjort Frigjøring av nødstoppen skal ikke føre til at maskinen begynner å gå igjen men gjøre det mulig å starte maskinen på nytt Det skal heller ikke være mulig å sperre nødstoppen uten at stoppfunksjonen utløses Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om maskiner 11 om CE merking http www lovdata no for sf ad td 20090520 0544 002 html 11 Forskrift om maskiner Vedlegg 1 pkt 1 2 4 3 om nødstopp https lovdata no dokument SF forskrift 2009 05 20 544 KAPITTEL 6 Forskrift om maskiner Vedlegg 1 pkt 1 7 3 om merking av maskiner https lovdata no dokument SF forskrift 2009 05 20 544 KAPITTEL 6 Forskrift om maskiner Vedlegg 1 pkt 1 7 4 om bruksanvisning m m https lovdata no dokument SF forskrift 2009 05 20 544 KAPITTEL 6 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 10 1 om planlegging og tilrettelegging av arbeidet http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 10 10 1 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 10 3 om krav til valg av arbeidsutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 10 10 3 Forskrift om utførelse av arbeid 10 5 om alminnelige plikter for arbeidsgiver ved bruk av arbeidsutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 1 10 5 Forskrift om utførelse av arbeid 10 9 om nødstopp http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 1 10 9 Forskrift om utførelse av arbeid 12 4 om krav om systematisk kontroll og vedlikehold av arbeidsutstyr og anlegg http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 3 12 4 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Arbeidsutstyr som krever særlig forsiktighet Som arbeidsgiver skal du foreta en risikovurdering av ethvert arbeidsutstyr Dersom du etter risikovurderingen kommer frem til at arbeidsutstyret krever særlig forsiktighet ved bruk skal arbeidsutstyret bare benyttes av arbeidstakere som har dokumentert sikkerhetsopplæring Kravet til sikkerhetsopplæring innebærer at arbeidstaker har fått kunnskap om oppbygging betjening bruksegenskaper bruksområde vedlikehold og kontroll av arbeidsutstyret Kunnskapene må kunne dokumenteres Dokumentert sikkerhetsopplæring kreves for noe utstyr Uavhengig av din egen risikovurdering må du gi de ansatte dokumentert sikkerhetsopplæring dersom bruken av arbeidsutstyret medfører en stor risiko for skade Dette gjelder blant annet følgende utstyr arbeidsutstyr for hengende last personløfter hengestillas trallebaner og maskiner som går eller trekkes i føringer vinsj og vinsjutstyr traktorer med og uten utskiftbart utstyr mobile maskiner for jord og skogbruk bærbare kjedesager borerigger for bygg og anlegg spikerpistoler boltpistoler store vinkelslipere betongsager ryddesager høytrykkspyleutstyr mobilt betongpumpeutstyr peleutstyr lekter for bygg og anlegg krokløftere teleskoplaster sveiseutstyr løfteredskap annet farlig utstyr Listen er eksempler på aktuelt utstyr Som arbeidsgiver må du til enhver tid vurdere utstyrets farlighetsgrad når det gjelder risikoen for skade Opplæring skal gis av kompetent person enten dette er deg som arbeidsgiver eller andre Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om utførelse av arbeid 10 1 om krav om dokumentert sikkerhetsopplæring for arbeidsutstyr som krever særlig forsiktighet ved bruk http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 1 10 1 Forskrift om utførelse av arbeid 10 2 om krav om dokumentert sikkerhetsopplæring ved bruk av arbeidsutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 1 10 2 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Særlig farlig arbeidsutstyr Dersom bruk av arbeidsutstyr kan medføre særlig fare for skade på liv og helse må du som arbeidsgiver lage en skriftlig instruks som sier hvordan arbeidet skal utføres Arbeidsgiveren skal sørge for at bruken av utstyret begrenses til de personer som har fått i oppgave å bruke det og som har gjennomgått nødvendig opplæring Bestemmelsen handler om tiltak ved bruk av arbeidsutstyr der risikoen er høyere enn normalt eller er uvanlig Som arbeidsgiver må du forsikre deg om at farene er fjernet eller redusert så langt det er mulig Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om utførelse av arbeid 11 2 om arbeidsutstyr som kan medføre særlig fare ved bruk http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 2 11 2 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Vurdering av fare og tiltak ved bruk av arbeidsutstyr Arbeidsgiver skal vurdere farene og treffe nødvendige tiltak for å sikre at arbeidsutstyr som stilles til rådighet for arbeidstakeren egner seg for arbeidet og er tilpasset formålet Valget av egnet arbeidsutstyr må bygge på en samlet vurdering av arbeidsplassen de arbeidsoperasjoner som utføres og hva utstyret skal benyttes til Arbeidsgiver må også vurdere utstyrets sikkerhet i seg selv og vurdere eventuelle tilpasninger av utstyret eller bruk av verneutstyr Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 10 1 om planlegging og tilrettelegging av arbeidet http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 10 10 1 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 10 3 om krav til valg av arbeidsutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 10 10 3 Forskrift om utførelse av arbeid 10 5 om alminnelige plikter for arbeidsgiver ved bruk av arbeidsutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 1 10 5 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Kjemikalier Kjemikalier som er helseskadelige vern av arbeidstaker Hvis det er fare for arbeidstakernes helse og sikkerhet på grunn av kjemikalier må du som arbeidsgiver gjennomføre tiltak for å fjerne eller redusere risiko til et forsvarlig nivå Tiltakene skal forebygge eksponering både fra planlagte arbeidsaktiviteter og eventuelle uhell Dette gjelder også arbeidsaktiviteter som reparasjon vedlikehold og renhold Søk bistand hos bedriftshelsetjenesten Som arbeidsgiver bør du få bistand hos noen i bedriftshelsetjenesten som har kompetanse om kjemisk helsefare når du skal utarbeide tiltak Tiltakene bør prioriteres i følgende rekkefølge organisere og tilrettelegge arbeidet for arbeidstakerne

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Skriv-ut-krav/?printmode=true&printlong=true&bransjeid=5405 (2016-01-04)
    Open archived version from archive