archive-no.com » NO » R » REGELHJELP.NO

Total: 1542

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".
  • Vaskeri og renseri - Regelhjelp.no
    Oversikt Utskrift og relaterte lenker Utskrift Skriv ut de viktigste kravene Skriv ut alle krav Regelverk Se alle lenker til regelverk for bransjen Oppgaveplikter Søk i brreg no Krav for virksomheter innen Vaskeri og renseri Internkontroll Virksomheter skal ha internkontroll og arbeide systematisk for å sikre at regelverket følges Arbeidsmiljø Kravene til arbeidsgivers plikter før arbeidet starter krav til arbeidsplassen og lokaler utstyr og hvordan det brukes Brann og eksplosjonsvern Her finner du kravene som gjelder for brannfarlig eller trykksatt stoff farlige stoffer brannvern og transport av farlig gods El sikkerhet Her finner du kravene som gjelder for import markedsføring montering og bruk av elektrisk utstyr og elektriske lavspenningsanlegg Forurensning Krav for avfall helse og miljøfare kjemikalier og produkter og utslipp Industrivern Virksomheter som driver industriell produksjon og som har 40 eller flere sysselsatte skal ha en egenberedskap et industrivern Miljø og helse Miljørettet helsevern handler om å fremme folkehelse trivsel og gode sosiale miljømessige forhold samt å søke å forebygge sykdom og skade Siste nyheter for bransjen Siste nyheter for bransjen Tidspress på jobben 01 10 15 Landsomfattende kontroll av vaskerier og renserier 26 08 15 Se alle årets nyheter for bransjen Nettsiden viser typiske krav til virksomheter i

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Finn-HMS-krav-til-din-bransje/Vaskeri-og-renseri-/?bransjeid=966 (2016-01-04)
    Open archived version from archive


  • Viktigste krav til vaskeri og renseri - Regelhjelp.no
    og godt fottøy eller innleggsåler med støtdemping kan redusere uheldig belastning Betjening av spaker og pedaler kan gi svært ensidig belastning Særlig pedaler kan ofte være uheldig utformet og kreve vedvarende statisk muskelarbeid ved bruk Tiltaka skal ta utgangspunkt i arbeidet de utfører og omfatte faktorar som organisering av arbeidet lokale inventar utstyr inkludert tekniske hjelpemiddel samarbeidstilhøve styrings og planleggingssystem som bidreg til å påverke arbeidstakt og arbeidsinnhald Behov for variasjon Som arbeidsgivar må du ta omsyn til individuelle føresetnader hos arbeidstakarane og behovet deira for variasjon i arbeidsoppgåvene Krav til arbeidsutstyret Arbeidsutstyret må passe til det arbeidet som skal utførast Arbeidsutstyret skal også kunne tilpassast arbeidstakaren som bruker det Omorganisering kan lette arbeidet Ei enkel omorganisering av arbeidet kan ofte gjerast for å fjerne uheldige belastningar Tiltak kan til dømes vere å leggje til rette for og stimulere til samarbeid endre rekkjefølgja av arbeidsoppgåver sørgje for opplæring i god arbeidsteknikk Det kan også vere aktuelt med meir omfattande endringar som til dømes utvikling av nye tekniske løysingar jobbrotasjon jobbutviding det vil seie tilføre fleire arbeidsoppgåver leggje til rette for korte regelmessige pausar Når de skal setje i gang tiltak er det viktig å ta vare på heile arbeidsmiljøet slik at de ikkje løser eitt problem og samtidig skaper nye Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 2 1 om arbeidsgivers plikter https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A72 1 Arbeidsmiljøloven 4 1 om generelle krav til arbeidsmiljøet https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 1 Arbeidsmiljøloven 4 4 om krav til det fysiske arbeidsmiljøet https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 4 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 10 1 om planlegging og tilrettelegging av arbeidet http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 10 10 1 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 10 2 om forebygging av skader ved ergonomisk belastende arbeid http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 10 10 2 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 2 1 om arbeidstakernes medvirkning http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 2 2 1 Forskrift om utførelse av arbeid 23 1 om risikovurdering ved planlegging utforming og utførelse av manuelt arbeid http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 23 1 Publikasjoner Veiledning til forskrift om tungt og ensformig arbeid http www arbeidstilsynet no artikkel html tid 78627 på arbeidstilsynet no Relevante lenker Faktaside om ergonomi http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78183 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Hjelpemidler for arbeidstakere Som arbeidsgiver skal du sørge for at arbeidstakerne har tilgang til nødvendige hjelpemidler for å hindre uheldige fysiske belastninger For å lette arbeidet skal nødvendige hjelpemidler stilles til arbeidstakerens rådighet Dette forutsetter at arbeidssituasjonene er analysert og risikovurdert Arbeidsgiver og arbeidstaker må vurdere hjelpemidler i fellesskap Arbeidsgiveren og arbeidstakerne må i fellesskap vurdere hjelpemidler som finnes på markedet eller som lanseres og vurdere om det er nødvendig å skaffe disse for å gjøre de fysiske belastninger mindre eller fjerne dem helt Regulerbarhet viktig for optimal arbeidsstilling Arbeidstakerne har forskjellig legemsbygning Innredning og tekniske hjelpemidler må derfor så langt det er mulig være regulerbare På denne måten får den enkelte arbeidstaker en naturlig arbeidsstilling Hjelpemidlene bør være lette å bruke og ikke være til hinder for arbeidet utformet med tanke på belastningen de skal redusere tilpasset arbeidstaker som skal bruke dem gitt tilstrekkelig plass slik at de kan brukes funksjonelt lett tilgjengelig etter behov selv i akutte situasjoner godt vedlikeholdt støysvake vibrasjonssvake Det skal også gis informasjon opplæring og mulighet til å trene praktisk på å bruke hjelpemidlene Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 4 4 2 om krav til det fysiske arbeidsmiljøet https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 4 Relevante lenker Faktaside om ergonomi http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78183 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Informasjon og opplæring om tungt og ensformig arbeid Som arbeidsgiver skal du gi arbeidstakerne opplæring i riktig arbeidsteknikk bruk av hjelpemidler og opplyse om fare for helseskader forbundet med arbeidet Arbeidsgiver plikter å sørge for at arbeidstakere som utfører tungt eller ensformig arbeid får informasjon og opplæring i god arbeidsteknikk bruk av hjelpemidler og utstyr hvordan de skal utføre arbeidsoppgavene på en tilfredsstillende måte hva som kan medføre fare risiko hva som kan gjøres for å unngå faren mulige konsekvenser for helsen ved dette arbeidet Arbeidsgiver må også sørge for systematisk vedlikehold av kunnskapene Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 8 1 om gjennomgående krav til opplæring http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 8 8 1 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 9 1 om gjennomgående krav om informasjon til arbeidstakerne http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 9 9 1 Forskrift om utførelse av arbeid 23 2 om opplæring om ergonomisk belastende arbeid http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 23 2 Forskrift om utførelse av arbeid 23 3 om informasjon om risiko i tilknytning til ergonomisk belastende arbeid http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 23 3 Relevante lenker Faktaside om ergonomi http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78183 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Arbeidstakers medvirkning Som arbeidsgiver skal du sørge for at arbeidstakerne tas med på råd ved nyanskaffelser endringer i prosesser og annet som påvirker deres arbeidsmiljø Forebygging av muskel og skjelettlidelser må skje i samarbeid med arbeidstakerne Medvirkning på arbeidsplassen sikrer oppfølging Arbeidstakernes erfaringer er en viktig ressurs som må ivaretas i planarbeidet Den enkelte bør derfor selv være med på å peke ut endringer som er nødvendige for å bedre forholdene Dette er viktig for å sikre at tiltakene lar seg gjennomføre og for motivasjonen til å følge dem opp Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 2 3 om arbeidstakers medvirkningsplikt https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A72 3 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 2 1 om arbeidstakernes medvirkning http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 2 2 1 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Arbeidslokaler Arbeidslokaler Arbeidslokaler og atkomsten til lokaler skal være utformet og innredet med sikte på den virksomhet og de arbeidsplasser som skal finnes i lokalet Størrelse på arbeidslokaler Som arbeidsgiver skal du sørge for at det er nok plass i arbeidslokalene til at arbeidstakerne kan jobbe i hensiktsmessige arbeidsstillinger og til at nødvendige hjelpemidler kan brukes Du må vurdere om størrelsen på lokalene passer til utførelsen av arbeidet under hensyn til de arbeidsoppgaver som skal utføres og uten at arbeidstakerne får helsemessige belastninger Lysforhold Arbeidslokalene skal ha gode lysforhold og være tilpasset hver enkelt arbeidsoperasjon om mulig med dagslys og utsyn Utsyn fra arbeidsplassen og dagslys gir sanseinntrykk av positiv verdi for arbeidstakeren og må vurderes som en trivselsfaktor i arbeidsmiljøet Lysinstallasjonene må være blendefri Lysinnretningene må være slik at arbeidstakerne ikke skygger for egne arbeidsoperasjoner Renhold Som arbeidsgiver skal du sørge for at gulv vegger og tak skal kunne rengjøres og vedlikeholdes på en tilfredsstillende måte Det skal være redskapsrom bøttekott som utstyres i samsvar med den planlagte rengjøringsmetoden Overflatene i arbeidslokalene bør være lette å holde rene Materialvalget og overflatebehandlingen bør stå i samsvar med bruk av arbeidslokalene Arbeidslokalene må være utformet og innredet slik at renhold kan utføres farefritt Redskapsrom bøttekott må være hensiktsmessig plassert i forhold til arbeidslokalene Gulv og lasteramper Gulv i arbeidslokaler på lasteramper og liknende skal være jevne sklisikre og uten nivåforskjeller Gulv skal være fri for farlige ujevnheter hull og helninger og være faste og stabile I tilfeller hvor gulvet for eksempel av hygieniske årsaker ikke kan gjøres sklisikkert må dette oppveies med rutiner for renhold gulvmatter egnet skotøy eller lignende Dersom gulvene på lasteramper kan bli glatte må lasterampene ha overbygg eller varmekabler Gulv skal kunne rengjøres på en tilfredsstillende måte Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsplassforskriften Kapittel 2 krav til arbeidsplasser og arbeidslokaler http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1356 KAPITTEL 2 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Atkomst og lasteramper Atkomst må dimensjoneres og tilrettelegges slik at frakt av varer materiell og annet kan gjøres uten at arbeidstakerne blir utsatt for uheldige belastninger Det vil ofte være nødvendig med heis for frakt mellom etasjer Atkomst Ved dimensjonering og tilrettelegging av atkomst må dere ta hensyn til både dem som leverer varer og dem som håndterer varene inne i arbeidslokalene Atkomstveier for kjøretøy skal være plassert i tilstrekkelig avstand fra dører porter veier for gående korridorer og trapper Lasteramper Lasteramper og plasser skal være dimensjonert for den lasten dere transporterer Lasterampene skal ha minst én utgang Der hvor det er teknisk mulig og hvor rampens lengde krever det skal lasteramper ha mer enn én utgang Lasteramper skal være sikret for å unngå at arbeidstakerne faller ned Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsplassforskriften 2 1 om utforming og innredning av arbeidsplasser og arbeidslokaler http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1356 KAPITTEL 2 2 1 Arbeidsplassforskriften 2 20 om lasteramper lasteplasser tippesteder og kaier http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1356 KAPITTEL 2 2 20 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Garderober og vaskerom på arbeidsplassen Det skal normalt være tilgang til atskilte garderober for kvinner og menn med tilstrekkelig plass til å skifte og henge opp tøy Dersom forholdene gjør det nødvendig skal det være atskilte skap for arbeidstøy og privat tøy Som arbeidsgiver skal du også sørge for at det stilles dusj til rådighet for arbeidstakerne dersom arbeidets art gjør det påkrevd å dusje Er ikke dusj påkrevd skal håndvask være tilgjengelig I tillegg stilles følgende krav til garderober de skal gi arbeidstakerne mulighet for å låse inn tøyet sitt i arbeidstiden Der det er nødvendig skal det i tillegg være låsbare avlukker for å sikre mot tap av verdisaker de skal ha speil og nødvendig antall sitteplasser for skifte av klær og skotøy de skal ha tilfredsstillende ventilasjon de bør ligge i tilknytning til vaskerom eller være kombinert med vaskerom de bør ikke ha innsyn Arbeid med stoffer Arbeidstakere som arbeider med stoffer som er giftige eller helsefarlige kan medføre smittefare avsetter lukt i tøy og liknende bør ha garderober for privat tøy og arbeidstøy med vaskerom som er hensiktsmessig plassert Vaskerom og dusjrom Det skal være atskilte vaskerom for kvinner og menn eller atskilt bruk av dem Dusjrom skal være tilstrekkelig store til at hver arbeidstaker har plass til å vaske seg under forsvarlige hygieniske forhold Dusjene skal være utstyrt med rennende kaldt og varmt vann I de tilfeller hvor det ikke er påkrevd med dusj skal vaskerom eller vaskested være utstyrt med håndvask med kaldt og varmt vann Dersom håndvasker vaskerom eller dusjrom er atskilt fra garderobene skal det være lett tilgang mellom dem Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsplassforskriften 3 4 om garderobe http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1356 KAPITTEL 3 3 4 Arbeidsplassforskriften 3 6 om vaskerom http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1356 KAPITTEL 3 3 6 Arbeidsplassforskriften 3 7 om toalett http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1356 KAPITTEL 3 3 7 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Støy Støy i arbeidsmiljøet Arbeidstakerne skal ikke utsettes for støy som medfører uheldige helsebelastninger Dersom det er grunn til å anta at støynivået er for høyt skal du som arbeidsgiver utføre støymålinger i et omfang som gjør det mulig å fastslå arbeidstakernes støybelastning i forhold til de nedre tiltaksverdiene Tilleggsinformasjon for vaskeri og renseri I vaskerier og renserier kan det være en del støy for eksempel fra vaskerør tørketromler vifter ventilasjonsanlegg og sentrifuger Også støy som ikke gir hørselstap kan være helseskadelig og medføre andre ulemper Som arbeidsgiver skal du kartlegge og dokumentere i hvilken utstrekning arbeidstakerne utsettes for støy og vurdere enhver risiko for deres helse og sikkerhet forbundet med støy Risikovurdering og tiltak mot støy På grunnlag av risikovurderingen skal du som arbeidsgiver iverksette nødvendige tiltak Slike tiltak kan være vurdere alternative arbeidsmetoder som gir redusert støyeksponering velge arbeidsutstyr som gir minst mulig støy utforme og tilrettelegge arbeidsplassen og arbeidslokalene slik at tekniske innretninger kan settes opp og brukes på en slik måte at unødig støy ikke oppstår foreta teknisk støyreduksjon som demper lydutbredelse gjennom luft for eksempel ved bruk av skjermer innebygging eller lydabsorbenter avbalansere dempe eller isolere lydkilder systematisk vedlikehold av arbeidsutstyr og arbeidsplass tilrettelegge arbeidet med begrensning av eksponeringstid og intensitet og med tilstrekkelige støyfrie hvileperioder sørge for egnede helseundersøkelser med hørselskontroll Tiltaksverdier Hva slags tiltak du som arbeidsgiver må sette i verk er også avhengig av støynivået og hva slags arbeid som utføres på arbeidsplassen Noen typer arbeid er vanskelig å utføre i støyende omgivelser for eksempel der man må kunne føre en uanstrengt samtale eller der arbeidsoppgaver som krever store krav til presisjon eller oppmerksomhet Derfor er det satt ulike tiltaksverdier for ulike arbeidsforhold Arbeidsforholdene er oppdelt i tre grupper som er definert i forskrift om tiltaks og grenseverdier Forskriften angir egne støyverdier og tiltaksverdier for hver gruppe Hvis disse tiltaksverdiene overskrides skal du som arbeidsgiver sette i gang spesielle tiltak som nevnt i forskrift om utførelse av arbeid 14 6 og 14 10 Grenseverdier Grenseverdiene angir hva som er høyeste tillatte eksponering når det også tas hensyn til dempningsvirkningen av hørselvern som benyttes Blir denne verdien overskredet må du som arbeidsgiver straks sette i verk tiltak for å redusere eksponeringen til under grenseverdien Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 4 4 om krav til det fysiske arbeidsmiljøet https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 4 Arbeidsplassforskriften 1 4 om definisjoner http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1356 KAPITTEL 1 1 4 Arbeidsplassforskriften 5 12 om støysoner http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1356 KAPITTEL 5 5 12 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 1 4 om definisjoner http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 1 1 4 Forskrift om tiltaks og grenseverdier 2 1 om tiltaksverdier http lovdata no forskrift 2011 12 06 1358 2 1 Forskrift om tiltaks og grenseverdier 2 2 om grenseverdier for støy http lovdata no forskrift 2011 12 06 1358 2 2 Forskrift om utførelse av arbeid 1 4 om dispensasjoner http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 1 1 1 4 Forskrift om utførelse av arbeid 14 1 om risikovurdering av helsefare ved støy og vibrasjoner http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 5 14 1 Forskrift om utførelse av arbeid 14 10 om krav om hørselsvern http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 5 14 10 Forskrift om utførelse av arbeid 14 2 om måling av støy og mekaniske vibrasjoner som grunnlag for risikovurdering http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 5 14 2 Forskrift om utførelse av arbeid 14 5 om tiltak mot støy http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 5 14 5 Forskrift om utførelse av arbeid 14 6 om særskilte tiltak mot støy ved overskridelse av tiltaksverdiene http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 5 14 6 Forskrift om utførelse av arbeid 3 2 om måling av forurensning i arbeidsatmosfæren som grunnlag for risikovurdering http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 3 2 Relevante lenker Faktaside om støy og helse http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78245 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Hørselvern Arbeidsgiveren har plikt til å stille hørselvern til disposisjon dersom arbeidstakerne opplever lydnivået som sjenerende Hørselvern skal normalt bare være et midlertidig tiltak primært skal støyen reduseres Bruk av hørselvern er påbudt dersom arbeidstakerne utsettes for støy som er lik eller overskrider de øvre tiltaksverdiene LEX 8h 85 dB eller LpC peak 130 Still hørselvern til rådighet Som arbeidsgiver skal du stille hørselvern til rådighet dersom støynivået overskrider LEX 8h 80 dB eller hvis arbeidstakeren opplever at lydnivået er sjenerende Hørselvern må tilfredsstille krav til personlig verneutstyr Det må være CE merket Merk arbeidsområder Hvis støynivået overskrider visse grenser må du i tillegg sørge for merking av arbeidsområder med varselsskilt Du må også påse at hørsesvernet gir tilstrekkelig beskyttelse og at det blir brukt Hørselvern aksepteres normalt bare som et midlertidig hjelpemiddel til å beskytte arbeidstakerne mot støy Primært skal støyen reduseres slik at hørselvern blir unødvendig Eksempler på støykilder og støynivåer Lydnivå db A Lydkilde 60 Vanlig samtale 75 Sterk trafikk 90 Rusing av motor 100 Trebearbeidende maskiner og rondellslipemaskiner 105 Trykkluftblåsing støyende industrimaskiner mutter trekker 115 Luftmeisling Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsplassforskriften 5 12 om støysoner http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1356 KAPITTEL 5 5 12 Forskrift om utførelse av arbeid 14 10 om krav om hørselsvern http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 5 14 10 Forskrift om utførelse av arbeid 14 6 om særskilte tiltak mot støy ved overskridelse av tiltaksverdiene http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 5 14 6 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Hørselskontroll Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere får tilbud om egnet helseundersøkelse med hørselskontroll når risikovurderingen viser at det foreligger helserisiko Hørselsskade ved støy over 80 dB Det er fare for å få en hørselsskade når man utsettes for vedvarende støy som overskrider LEX 8h 80 dB gjennom lengre tid Skadens omfang avhenger først og fremst av støyens styrke og varighet men også av personens følsomhet Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakere som utsettes for støy som overskrider LEX 8h 80 dB eller LpC peak 130 dB gjennomgår helseundersøkelse som omfatter hørselskontroll Hørselsskader kan ikke helbredes En hørselsskade skyldes ødeleggelse av sanseceller i det indre øret Skaden kan ikke helbredes og ut over det fysiske handikap kan den føre til sosial isolasjon Med en hørselsskade følger ofte tilstanden tinnitus som er ringing eller susing i ørene Tinnitus kan være periodisk eller bli kronisk og tilstanden er ofte en stor psykisk belastning Helserisiko Støy virker inn på flere ting enn hørselen og kan være helsefarlig selv når den ikke medfører hørselstap Støy kan påvirke hjerte karsystemet og gi høyere blodtrykk Støy kan bidra til muskelspenninger fordøyelsesbesvær m m Høye støynivåer kan påvirke ufødte barn Støy kan bidra til stress selv når lydnivået er relativt lavt Støy kan virke irriterende og trettende og redusere konsentrasjon og aktsomhet Støy øker også risikoen for ulykker Krav om egnet helseundersøkelse med hørselskontroll Som arbeidsgiver skal du sørge for at arbeidstakere får tilbud om egnet helseundersøkelse med hørselskontroll når risikovurderingen viser at støynivået kan være skadelig for helsen Helseundersøkelsen skal utføres av eller under kontroll av kompetent lege Legen avgjør hyppigheten av og innholdet i undersøkelsen på bakgrunn av type nivå og varighet av eksponering og på bakgrunn av arbeidstakerens helsetilstand Arbeidstakeren skal informeres om resultatet av helseundersøkelsen Omplassering Når det er nødvendig av hensyn til arbeidstakers helse skal arbeidsgiver så langt det er mulig sørge for omplassering til annet arbeid i virksomheten der de ikke blir utsatt for helsefarlig eksponering fra støy Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 14 6 om krav til leges kompetanse http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 14 14 6 Forskrift om utførelse av arbeid 14 11 om helseundersøkelse av arbeidstakere som utsettes for støy http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 5 14 11 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Forurensning vaskeri og renseri Avfall Farlig avfall Farlig avfall skal håndteres forsvarlig og leveres til godkjent mottak Dersom din bedrift genererer mer enn 1 kg farlig avfall i året plikter du å levere avfallet hvert år Tilleggsinformasjon for vaskeri og renseri Eksempler på farlig avfall for bransjen er renseriavfall som inneholder PER eller andre løsemidler og løsemiddelblandinger Les mer om PER holdig renseriavfall Du kan fremme refusjonskrav til Miljødirektoratet ved å dokumentere innlevering av TRI holdig avfall til anlegg som er godkjent for gjenvinning og eller behandling av dette avfallet Refusjonsordningen vil bli avviklet fra 1 januar 2016 Andre farlige avfallstyper kan være sterke rengjøringsmidler ulike typer olje smøremidler maling lakk batterier lysstoffrør og andre elektriske og elektroniske produkter EE avfall Levering til godkjent mottaker Farlig avfall som oppstår i din virksomhet skal leveres til en virksomhet som har tillatelse til å håndtere farlig avfall Du har selv et ansvar for å vurdere om avfallet er farlig eller ikke På miljodir nofinner du en veileder om håndtering av farlig avfall som er ment som en hjelp i dette arbeidet Kommunen skal sørge for at det finnes et tilbud for mottak av farlig avfall fra husholdninger og virksomheter med mindre mengder farlig avfall Virksomheter skal ikke levere farlig avfall til mottak som er beregnet for husholdningsavfall Det farlige avfallet skal leveres minst én gang i året men trenger ikke leveres før den totale mengden overstiger ett kg Virksomheter skal betale for håndtering av sitt avfall og det kan være hensiktsmessig å innhente flere tilbud før levering Legges virksomheten ned eller stanser dere driften i mer enn tre måneder må du sørge for å levere det farlige avfallet umiddelbart Fyll ut deklarasjonsskjema Når din virksomhet leverer farlig avfall må du fylle ut et deklarasjonsskjema godkjent av Miljødirektoratet Skjemaet gir opplysninger om blant annet din virksomhet om avfallets mengde farlige egenskaper og sammensetning Deklarasjonsskjemaet skal følge avfallet ved videre transport Skjemaet får du ved å henvende deg til den som mottar avfallet Når avfallet er levert vil du få kopi av utfylt deklarasjonsskjema som kvittering Denne er viktig som bevis på at du har levert avfallet på lovlig vis Sikker emballasje Ved levering av farlig avfall skal både du og den som håndterer det farlige avfallet sørge for at avfallet er emballert slik at det er egnet for lagring og transport Det er en fordel om avfallet leveres i originalemballasjen hvis denne fortsatt er egnet for transport og lagring Farlig avfall skal merkes på emballasjen med deklarasjonsskjemaets løpenummer Merkingen skal være lett synlig og bestandig mot fysiske og klimatiske påvirkninger Tilleggsinformasjon Regelverk Avfallsforskriften kapittel 11 om farlig avfall http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 KAPITTEL 12 Avfallsforskriften kapittel 11 vedlegg 1 den europeiske avfallslisten http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 KAPITTEL 12 1 KAPITTEL 12 1 Avfallsforskriften kapittel 11 vedlegg 3 kriterier som gjør avfall til farlig avfall http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 KAPITTEL 12 3 KAPITTEL 12 3 Forskrift om transport av farlig gods http lovdata no dokument SF forskrift 2009 04 01 384 q forskrift om landtransport av farlig Publikasjoner Farlig avfall fra bygg og anlegg http www miljodirektoratet no no Publikasjoner 2013 September 2013 Farlig avfall fra bygg og anlegg miljodirektoratet no Om farlig avfall miljodirektoratet no http www miljodirektoratet no old klif publikasjoner 2023 ta2023 pdf Relevante lenker Batteriretur http www batteriretur no LOOP http www loop no avfallsvegviser Miljøstatus i Norge http www miljostatus no Om farlig avfall http miljodirektoratet no no Tema Avfall Farlig avfall på miljodirektoratet no Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Håndtering av næringsavfall Næringsavfall skal leveres til godkjent avfallsmottak for behandling Avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner er næringsavfall Kravene Det er forbudt å forsøple Dersom din virksomhet har næringsavfall eller transporterer næringsavfall har dere plikt til å levere avfallet til et lovlig behandlingsanlegg med mindre det gjenvinnes eller brukes på annen måte Forurensningsmyndigheten kan gi tillatelse til gjenvinning eller annen bruk Hva er næringsavfall Avfall som oppstår i forbindelse med en virksomhet enten privat eller offentlig kalles næringsavfall Typisk for dette avfallet er at det er ensartet stammer fra få kilder og oppstår i store mengder Næringsavfall omfatter avfall fra butikker hoteller kontorer institusjoner barnehager osv Det kan også være treflis fra sagbruk steinmasser fra pukkverk eller annet avfall fra industrivirksomhet Næringsavfall kan også inneholde farlig avfall som må sorteres ut og håndteres for seg For farlig avfall gjelder egne regler Les mer om farlig avfall Våtorganisk avfall Det er forbudt å deponere våtorganisk avfall Derfor må du sortere ut våtorganisk avfall dersom resten av næringsavfallet skal gå til gjenvinning deponering eller annen disponering Eksempler på våtorganisk avfall er matavfall og avløpsslam Ta kontakt med din kommune for å få vite hvilke regler som gjelder for behandling av våtorganisk avfall Kildesortering Ta kontakt med det aktuelle mottaksanlegget eller din avfallstransportør for å få opplysninger om hvilke avfallstyper du kan eller må kildesortere før levering Ved å kildesortere kan du spare penger og miljø Hvor skal du levere avfallet Avfallet fra din virksomhet skal leveres til godkjent avfallsmottak for behandling Kommunen har ingen plikt til å samle inn næringsavfallet ditt men har mottaksanlegg for næringsavfall Myndighet Kommunen har myndighet til å føre tilsyn med den delen av næringsavfallet ditt som i art ligner husholdningsavfall Virkemidlene kommunen har til å føre kontroll med at virksomhetene etterlever kravene er inspeksjon av eiendom og rett til å granske dokumenter og materiell kreve nødvendige opplysninger av avfallsbesitter eller pålegge tvangsmulkt Tilleggsinformasjon Regelverk Avfallsforskriften http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 q avfallsforskriften Forurensningsloven 28 om forbud mot forsøpling http lovdata no lov 1981 03 13 6 28 Forurensningsloven 32 om håndtering av næringsavfall http lovdata no lov 1981 03 13 6 32 Publikasjoner Mer om kildesortering http nyheter sortere no om sortere no Veileder om beregning av kommunale avfallsgebyr http www miljodirektoratet no no Publikasjoner Publikasjoner 2004 Januar Veileder om beregning av kommunale avfallsgebyr miljodirektoratet no Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Kommunen http app norge no styresmakter liste asp el 66 nside kommune Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Helse og miljøfare kjemikalier og produkter Aktsomhetsplikt Dersom du produserer importerer omsetter bruker eller på annen måte behandler et produkt som kan skade helse eller miljø skal du vise aktsomhet og treffe rimelige tiltak for å forebygge og begrense slike skader Tilleggsinformasjon for vaskeri og renseri Bransjen er brukere av mange ulike typer kjemikalier Du har et ansvar for å skaffe deg tilstrekkelig kunnskap om helse og miljøfarlige egenskaper ved de stoffene og produktene du bruker Du kan finne informasjon om farlige kjemikalier bl a i sikkerhetsdatablader eller i annen produktinformasjon fra din leverandør Sikkerhetsdatablader er et standardisert dokument som skal gi informasjon om kjemikaliers helse miljø brann og eksplosjonsfarlige egenskaper De gir også anvisninger om hvilke forholdsregler som bør tas ved bruk bl a for å sikre trygg håndtering lagring og avhending av kjemikaliene og tiltak ved utilsiktet utslipp Aktsomhetsplikten følger av produktkontrolloven 3 og gjelder for produkter som ikke er regulert med tanke på sikkerhet for helse og miljø i særlover Kunnskapsplikt for importør og produsent Som importør eller produsent har du en særlig plikt til å vise aktsomhet du har kunnskapsplikt Det innebærer at du aktivt må skaffe deg den informasjon som er nødvendig for å kunne vurdere om produktet er helseskadelig eller miljøskadelig Du skal ha spesialkunnskaper om produktets art egenskaper og risikoforhold Hva kan skade helse og miljø Risiko for helseskade kan blant annen skyldes konstruksjonsfeil uhensiktsmessig konstruksjon i forhold til formålet mangel på sikkerhetsanordninger uheldig utforming innhold av farlige kjemikalier støy mangelfull informasjon Risiko for miljøskade skyldes først og fremst innhold av miljøskadelige kjemikalier Importører og forhandlere må ha tiltak for å unngå helse og miljøskader Dersom du importerer eller forhandler et produkt skal du forebygge at produktet medfører helseskade eller miljøforstyrrelse gjennom andres bruk av produktet Det stilles større krav til importør enn til forhandler Tiltaket skal bidra til trygg bruk innenfor rammen av det produktet er ment for eller den bruk som rimelig kan forventes Tiltaket skal også bidra til at produktet ikke medfører miljøskade ved forventet bruk eller som avfall Rimelige tiltak kan blant annet være advarselsmerking informasjon om helse og miljøfarlige egenskaper og virkninger bruksanvisninger forsvarlig emballering tilbakekall av produkter utbedring av produkter Særlig informasjonsplikt for forbrukerprodukter Hvis du importerer forbrukerprodukter plikter du å sørge for at bruker av produktet får tilstrekkelig og relevant informasjon Informasjonen skal være tydelig lett tilgjengelig og tilpasset brukerens behov Informasjonen skal sette forbruker i stand til å vurdere sikkerheten ved produktene Eksempler på informasjon er brukerveiledninger monteringsanvisninger og råd om bruk og vedlikehold av produktet Kravene til produktet i lov forskrift eller standard gjelder selv om det gis informasjon til forbruker Tilleggsinformasjon Regelverk Produktkontrolloven 3 om aktsomhetsplikt http lovdata no lov 1976 06 11 79 3 Tilsynsmyndighet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Begrensning i bruk av helse og miljøfarlige stoffer og produkter Mange helse og miljøfarlige stoffer og produkter er regulert i produktforskriften og REACH vedlegg XVII Enkelte farlige stoffer og produkter er det forbudt å produsere importere omsette og bruke Tilleggsinformasjon for vaskeri og renseri Aktuelle eksempler Rengøringmidler Det stilles krav til bl a innhold av fosfor og biologisk nedbrytbarhet Les mer Bruk av ozonreduserende stoffer er forbudt Dette gjelder blant annet KFK HKFK tetraklormetan og 1 1 1 trikloretan TKE Produktforskriften kapittel 6 Det er unntak fra forbudet dersom løsemidlene kun brukes i lukkede industriprosesser som ikke gir diffuse utslipp REACH vedlegg XVII post 32 38 Nonylfenol Det er forbudt å bruke nonylfenol og nonylfenoletoksilat i konsentrasjoner på 0 1 vektprosent eller mer til 1 rengjøring og 2 tekstil og lærbearbeiding Det gis unntak for blant annet rengjøring for kjemisk rensing i kontrollerte lukkede systemer og i spesielle rengjøringssystem hvor rengjøringsmidlet gjenvinnes eller forbrennes REACH vedlegg II post 46 Oktylfenol Det er forbudt å bruke oktylfenol og oktylfenoletoksilater og stoffblandinger som inneholder disse stoffene Enkelte produktgrupper er unntatt fra forbudet Produktforskriften 2 5 PCB PCB kondensatorer i lysarmaturer fra før 1980 er forbudt å ha i bruk Et forbud kan gjelde generelt for visse produktgrupper eller for enkelte bruksområder Les mer om begrensningene her Les mer om produktforskriften her Oversikt over regulerte stoffer og produkter i produktforskriften og REACH vedlegg XVII På nettsiden http www miljodirektoratet no kjemikaliesok finner du en oversikt over stoffer stoffblandinger og produktgrupper som er regulert i produktforskriften og REACH vedlegg XVII Tilleggsinformasjon Regelverk Produktforskriften http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 922 q produktforskriften REACH forskriften http lovdata no dokument SF forskrift 2008 05 30 516 q REACH forskriften Publikasjoner REACH vedlegg XVII http www miljodirektoratet no no Regelverk Forordning Norsk uoffisiell versjon av konsolidert REACH vedlegg XVII begrensninger konsolidert versjon Tilsynsmyndighet Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Registrering av kjemiske stoffer REACH Enhver framstiller eller importør av et kjemisk stoff som framstilles eller importeres i mengder over 1 tonn år enten som stoff som sådan eller i kjemiske stoffblandinger skal registrere stoffet til EUs kjemikaliebyrået ECHA Hvis framstilleren eller importøren unnlater å registrere et stoff etter reglene skal det ikke framstilles importeres eller markedsføres i EU EØS ifølge det såkalte no data no marketing prinsippet Produsenter eller importører av faste produkter varer som inneholder kjemiske stoffer har også plikt til å registrere stoffene i gitte tilfeller Alle kjemiske stoffer i mengder større eller lik 1 tonn pr år pr framstiller eller importør skal registreres til EUs kjemikaliebyrå ECHA i Finland Registreringsplikten gjelder uansett om stoffene er klassifiseringspliktige eller ikke Framstillere og importører til EØS området får ansvar for å registrere sine stoffer Registreringen skal innholde informasjon om stoffenes egenskaper klassifisering og merking eksponering sikkerhetstiltak og forslag til ytterligere testing Hvis flere registrerer samme stoff skal de inngå avtale om å samarbeide om å registrere stoffet til ECHA I visse tilfelle gis det mulighet for å registrere stoffet alene Formålet med REACH Formålet med REACH er å skaffe mer kunnskap om et større antall kjemiske stoffer og begrense bruken av de mest skadelige stoffene slik at mennesker og det ytre miljøet får bedre beskyttelse I tillegg får industrien i EØS området mer ansvar for sine kjemikalier REACH vil ha en implementeringsperiode på inntil 11 år og full nytte av regelverket vil derfor tidligst bli synlig fra 2018 REACH består av fire deler Registrering preregistrering Alle kjemiske stoffer i mengder større eller lik 1 tonn pr år pr framstiller eller importør skal registreres til EUs kjemikaliebyrå ECHA i Finland Registreringsplikten gjelder uansett om stoffene er klassifiseringspliktige eller ikke Framstillere og importører til EØS området får ansvar for å registrere sine stoffer Registreringen skal innholde informasjon om stoffenes egenskaper klassifisering og merking eksponering sikkerhetstiltak og forslag til ytterligere testing Hvis flere registrerer samme stoff skal de inngå avtale om å samarbeide om å registrere stoffet til ECHA I visse tilfelle gis det mulighet for å registrere stoffet alene Nye stoffer som er forhåndsmeldt og akseptert før 1 juni 2008 anses som registrert under REACH Disse forhåndsmeldte stoffene fikk innen 1 desember 2008 tildelt nye registreringsnumre av ECHA i tråd med REACH Fra 1 juni 2008 skal øvrige nye stoffer registreres til ECHA før stoffene kan produseres eller importeres For mange stoffer blant annet eksisterende stoffer ble det gitt en overgangsordning dersom stoffene ble preregistrert til ECHA i tidsperioden fra 1 juni til og med 1 desember 2008 Selve registreringen av disse stoffene i REACH skal deretter skje over en 11 års periode De stoffene som er mest helse og miljøskadelige og eller i forekommer i størst mengder skal registreres først Stoffer som ikke er registrert innen tidsfristene kan verken produseres eller importeres Vurdering evaluering ECHA skal vurdere stoffer som er registrert i mengder større eller lik 100 tonn pr år i samarbeid med nasjonale myndigheter I tillegg kan nasjonale myndigheter foreslå at andre stoffer også bør vurderes dersom stoffene mistenkes å utgjøre en alvorlig helse og eller miljørisiko Myndighetene skal vurdere om det er behov for mer data for eksempel ytterligere testing informasjon om eksponeringsforhold og eventuelt behov for oppfølging og tiltak Vurdering evaluering Framstillere importører og nedstrømsbrukere har ikke lov å omsette eller bruke de farligste stoffene før de er godkjent til hvert enkelt bruksområde Vedtaket om godkjenning fattes av EU kommisjonen i samråd med medlemslandene Hvis det ikke er gitt tillatelse til en bestemt bruk er det ulovlig å omsette og bruke stoffene Stoffer som krever godkjenning før omsetning og bruk vil bli ført opp på en liste av ECHA fra og med 1 juni 2009 Dette gjelder stoffer som har følgende egenskaper stoffer som er kreftfremkallende arvestoffskadelige og reproduksjonsskadelige CMR i kategori 1 og 2 stoffer som er persistente bioakkumulerende og toksiske PBT og veldig persistente og veldig bioakkumulerende vPvB andre stoffer som for eksempel hormonforstyrrende stoffer eller PBT vPvB stoffer som ikke tilfredsstiller kriteriene men er like bekymringsfulle mht helse og eller miljø Når framstillere importører og nedstrømsbrukere leverer en søknad om godkjenning av et stoff skal de også levere en vurdering av om alternative stoffer finnes For noen stoffer kan det ikke settes en nedre grense for når skadeeffekter kan oppstå I slike tilfeller skal det ikke innvilges godkjenning når det finnes alternativer For andre stoffer vil søknaden bli innvilget på visse betingelser Hvis tilfredsstillende alternativer finnes skal det i tillegg leveres en substitusjonsplan Innvilgede godkjenninger av stoffer skal revurderes etter en bestemt tid Tidsperioden avgjøres fra sak til sak Forskjellige roller under REACH Avhengig av hvilke roller virksomheten har i forhold til REACH har man også forskjellige plikter De ulike rollene for aktører under REACH er framstillere produksenter importører distributører og nedstrømsbrukere Hvem er framstiller og produsent og hvilke plikter har en framstiller og en produsent Framstillere under REACH er definert som en fysisk eller juridisk person som er etablert i EØS området og som framstiller et stoff i EØS området Produsenter er i REACH definert som enhver fysisk eller juridisk person som produserer eller setter sammen et produkt i EØS området Framstillers plikter Framstillere av stoffer alene eller i stoffblandinger er i utgangspunktet pliktig til å registrere innfasingsstoffer innen gitte tidsfrister dersom de framstilles i mengder fra og med 1 tonn pr år pr framstiller registrere stoffer som ikke er innfasingsstoffer før framstilling påbegynnes dersom de planlegges framstilt i mengder fra og med 1 tonn pr år pr framstiller sørge for vurdering av om stoffet skal klassifiseres og merkes utarbeide rapport om kjemikaliesikkerhet når stoffet framstilles i mengder fra og med 10 tonn pr år pr framstiller Hvis stoffet er klassifiseringspliktig PBT og eller vPvB skal det også utarbeides eksponeringsvurdering og risikobeskrivelse Det kan være

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Skriv-ut-krav/?printmode=true&printlong=true&bransjeid=966 (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Alle krav til vaskeri og renseri - Regelhjelp.no
    det fysiske arbeidsmiljøet https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 4 Relevante lenker Faktaside om ergonomi http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78183 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Informasjon og opplæring om tungt og ensformig arbeid Som arbeidsgiver skal du gi arbeidstakerne opplæring i riktig arbeidsteknikk bruk av hjelpemidler og opplyse om fare for helseskader forbundet med arbeidet Arbeidsgiver plikter å sørge for at arbeidstakere som utfører tungt eller ensformig arbeid får informasjon og opplæring i god arbeidsteknikk bruk av hjelpemidler og utstyr hvordan de skal utføre arbeidsoppgavene på en tilfredsstillende måte hva som kan medføre fare risiko hva som kan gjøres for å unngå faren mulige konsekvenser for helsen ved dette arbeidet Arbeidsgiver må også sørge for systematisk vedlikehold av kunnskapene Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 8 1 om gjennomgående krav til opplæring http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 8 8 1 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 9 1 om gjennomgående krav om informasjon til arbeidstakerne http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 9 9 1 Forskrift om utførelse av arbeid 23 2 om opplæring om ergonomisk belastende arbeid http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 23 2 Forskrift om utførelse av arbeid 23 3 om informasjon om risiko i tilknytning til ergonomisk belastende arbeid http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 23 3 Relevante lenker Faktaside om ergonomi http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78183 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Arbeidstakers medvirkning Som arbeidsgiver skal du sørge for at arbeidstakerne tas med på råd ved nyanskaffelser endringer i prosesser og annet som påvirker deres arbeidsmiljø Forebygging av muskel og skjelettlidelser må skje i samarbeid med arbeidstakerne Medvirkning på arbeidsplassen sikrer oppfølging Arbeidstakernes erfaringer er en viktig ressurs som må ivaretas i planarbeidet Den enkelte bør derfor selv være med på å peke ut endringer som er nødvendige for å bedre forholdene Dette er viktig for å sikre at tiltakene lar seg gjennomføre og for motivasjonen til å følge dem opp Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 2 3 om arbeidstakers medvirkningsplikt https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A72 3 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 2 1 om arbeidstakernes medvirkning http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 2 2 1 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Arbeidslokaler Arbeidslokaler Arbeidslokaler og atkomsten til lokaler skal være utformet og innredet med sikte på den virksomhet og de arbeidsplasser som skal finnes i lokalet Størrelse på arbeidslokaler Som arbeidsgiver skal du sørge for at det er nok plass i arbeidslokalene til at arbeidstakerne kan jobbe i hensiktsmessige arbeidsstillinger og til at nødvendige hjelpemidler kan brukes Du må vurdere om størrelsen på lokalene passer til utførelsen av arbeidet under hensyn til de arbeidsoppgaver som skal utføres og uten at arbeidstakerne får helsemessige belastninger Lysforhold Arbeidslokalene skal ha gode lysforhold og være tilpasset hver enkelt arbeidsoperasjon om mulig med dagslys og utsyn Utsyn fra arbeidsplassen og dagslys gir sanseinntrykk av positiv verdi for arbeidstakeren og må vurderes som en trivselsfaktor i arbeidsmiljøet Lysinstallasjonene må være blendefri Lysinnretningene må være slik at arbeidstakerne ikke skygger for egne arbeidsoperasjoner Renhold Som arbeidsgiver skal du sørge for at gulv vegger og tak skal kunne rengjøres og vedlikeholdes på en tilfredsstillende måte Det skal være redskapsrom bøttekott som utstyres i samsvar med den planlagte rengjøringsmetoden Overflatene i arbeidslokalene bør være lette å holde rene Materialvalget og overflatebehandlingen bør stå i samsvar med bruk av arbeidslokalene Arbeidslokalene må være utformet og innredet slik at renhold kan utføres farefritt Redskapsrom bøttekott må være hensiktsmessig plassert i forhold til arbeidslokalene Gulv og lasteramper Gulv i arbeidslokaler på lasteramper og liknende skal være jevne sklisikre og uten nivåforskjeller Gulv skal være fri for farlige ujevnheter hull og helninger og være faste og stabile I tilfeller hvor gulvet for eksempel av hygieniske årsaker ikke kan gjøres sklisikkert må dette oppveies med rutiner for renhold gulvmatter egnet skotøy eller lignende Dersom gulvene på lasteramper kan bli glatte må lasterampene ha overbygg eller varmekabler Gulv skal kunne rengjøres på en tilfredsstillende måte Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsplassforskriften Kapittel 2 krav til arbeidsplasser og arbeidslokaler http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1356 KAPITTEL 2 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Atkomst og lasteramper Atkomst må dimensjoneres og tilrettelegges slik at frakt av varer materiell og annet kan gjøres uten at arbeidstakerne blir utsatt for uheldige belastninger Det vil ofte være nødvendig med heis for frakt mellom etasjer Atkomst Ved dimensjonering og tilrettelegging av atkomst må dere ta hensyn til både dem som leverer varer og dem som håndterer varene inne i arbeidslokalene Atkomstveier for kjøretøy skal være plassert i tilstrekkelig avstand fra dører porter veier for gående korridorer og trapper Lasteramper Lasteramper og plasser skal være dimensjonert for den lasten dere transporterer Lasterampene skal ha minst én utgang Der hvor det er teknisk mulig og hvor rampens lengde krever det skal lasteramper ha mer enn én utgang Lasteramper skal være sikret for å unngå at arbeidstakerne faller ned Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsplassforskriften 2 1 om utforming og innredning av arbeidsplasser og arbeidslokaler http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1356 KAPITTEL 2 2 1 Arbeidsplassforskriften 2 20 om lasteramper lasteplasser tippesteder og kaier http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1356 KAPITTEL 2 2 20 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Garderober og vaskerom på arbeidsplassen Det skal normalt være tilgang til atskilte garderober for kvinner og menn med tilstrekkelig plass til å skifte og henge opp tøy Dersom forholdene gjør det nødvendig skal det være atskilte skap for arbeidstøy og privat tøy Som arbeidsgiver skal du også sørge for at det stilles dusj til rådighet for arbeidstakerne dersom arbeidets art gjør det påkrevd å dusje Er ikke dusj påkrevd skal håndvask være tilgjengelig I tillegg stilles følgende krav til garderober de skal gi arbeidstakerne mulighet for å låse inn tøyet sitt i arbeidstiden Der det er nødvendig skal det i tillegg være låsbare avlukker for å sikre mot tap av verdisaker de skal ha speil og nødvendig antall sitteplasser for skifte av klær og skotøy de skal ha tilfredsstillende ventilasjon de bør ligge i tilknytning til vaskerom eller være kombinert med vaskerom de bør ikke ha innsyn Arbeid med stoffer Arbeidstakere som arbeider med stoffer som er giftige eller helsefarlige kan medføre smittefare avsetter lukt i tøy og liknende bør ha garderober for privat tøy og arbeidstøy med vaskerom som er hensiktsmessig plassert Vaskerom og dusjrom Det skal være atskilte vaskerom for kvinner og menn eller atskilt bruk av dem Dusjrom skal være tilstrekkelig store til at hver arbeidstaker har plass til å vaske seg under forsvarlige hygieniske forhold Dusjene skal være utstyrt med rennende kaldt og varmt vann I de tilfeller hvor det ikke er påkrevd med dusj skal vaskerom eller vaskested være utstyrt med håndvask med kaldt og varmt vann Dersom håndvasker vaskerom eller dusjrom er atskilt fra garderobene skal det være lett tilgang mellom dem Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsplassforskriften 3 4 om garderobe http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1356 KAPITTEL 3 3 4 Arbeidsplassforskriften 3 6 om vaskerom http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1356 KAPITTEL 3 3 6 Arbeidsplassforskriften 3 7 om toalett http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1356 KAPITTEL 3 3 7 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Støy Støy i arbeidsmiljøet Arbeidstakerne skal ikke utsettes for støy som medfører uheldige helsebelastninger Dersom det er grunn til å anta at støynivået er for høyt skal du som arbeidsgiver utføre støymålinger i et omfang som gjør det mulig å fastslå arbeidstakernes støybelastning i forhold til de nedre tiltaksverdiene Tilleggsinformasjon for vaskeri og renseri I vaskerier og renserier kan det være en del støy for eksempel fra vaskerør tørketromler vifter ventilasjonsanlegg og sentrifuger Også støy som ikke gir hørselstap kan være helseskadelig og medføre andre ulemper Som arbeidsgiver skal du kartlegge og dokumentere i hvilken utstrekning arbeidstakerne utsettes for støy og vurdere enhver risiko for deres helse og sikkerhet forbundet med støy Risikovurdering og tiltak mot støy På grunnlag av risikovurderingen skal du som arbeidsgiver iverksette nødvendige tiltak Slike tiltak kan være vurdere alternative arbeidsmetoder som gir redusert støyeksponering velge arbeidsutstyr som gir minst mulig støy utforme og tilrettelegge arbeidsplassen og arbeidslokalene slik at tekniske innretninger kan settes opp og brukes på en slik måte at unødig støy ikke oppstår foreta teknisk støyreduksjon som demper lydutbredelse gjennom luft for eksempel ved bruk av skjermer innebygging eller lydabsorbenter avbalansere dempe eller isolere lydkilder systematisk vedlikehold av arbeidsutstyr og arbeidsplass tilrettelegge arbeidet med begrensning av eksponeringstid og intensitet og med tilstrekkelige støyfrie hvileperioder sørge for egnede helseundersøkelser med hørselskontroll Tiltaksverdier Hva slags tiltak du som arbeidsgiver må sette i verk er også avhengig av støynivået og hva slags arbeid som utføres på arbeidsplassen Noen typer arbeid er vanskelig å utføre i støyende omgivelser for eksempel der man må kunne føre en uanstrengt samtale eller der arbeidsoppgaver som krever store krav til presisjon eller oppmerksomhet Derfor er det satt ulike tiltaksverdier for ulike arbeidsforhold Arbeidsforholdene er oppdelt i tre grupper som er definert i forskrift om tiltaks og grenseverdier Forskriften angir egne støyverdier og tiltaksverdier for hver gruppe Hvis disse tiltaksverdiene overskrides skal du som arbeidsgiver sette i gang spesielle tiltak som nevnt i forskrift om utførelse av arbeid 14 6 og 14 10 Grenseverdier Grenseverdiene angir hva som er høyeste tillatte eksponering når det også tas hensyn til dempningsvirkningen av hørselvern som benyttes Blir denne verdien overskredet må du som arbeidsgiver straks sette i verk tiltak for å redusere eksponeringen til under grenseverdien Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 4 4 om krav til det fysiske arbeidsmiljøet https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 4 Arbeidsplassforskriften 1 4 om definisjoner http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1356 KAPITTEL 1 1 4 Arbeidsplassforskriften 5 12 om støysoner http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1356 KAPITTEL 5 5 12 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 1 4 om definisjoner http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 1 1 4 Forskrift om tiltaks og grenseverdier 2 1 om tiltaksverdier http lovdata no forskrift 2011 12 06 1358 2 1 Forskrift om tiltaks og grenseverdier 2 2 om grenseverdier for støy http lovdata no forskrift 2011 12 06 1358 2 2 Forskrift om utførelse av arbeid 1 4 om dispensasjoner http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 1 1 1 4 Forskrift om utførelse av arbeid 14 1 om risikovurdering av helsefare ved støy og vibrasjoner http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 5 14 1 Forskrift om utførelse av arbeid 14 10 om krav om hørselsvern http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 5 14 10 Forskrift om utførelse av arbeid 14 2 om måling av støy og mekaniske vibrasjoner som grunnlag for risikovurdering http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 5 14 2 Forskrift om utførelse av arbeid 14 5 om tiltak mot støy http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 5 14 5 Forskrift om utførelse av arbeid 14 6 om særskilte tiltak mot støy ved overskridelse av tiltaksverdiene http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 5 14 6 Forskrift om utførelse av arbeid 3 2 om måling av forurensning i arbeidsatmosfæren som grunnlag for risikovurdering http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 3 2 Relevante lenker Faktaside om støy og helse http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78245 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Hørselvern Arbeidsgiveren har plikt til å stille hørselvern til disposisjon dersom arbeidstakerne opplever lydnivået som sjenerende Hørselvern skal normalt bare være et midlertidig tiltak primært skal støyen reduseres Bruk av hørselvern er påbudt dersom arbeidstakerne utsettes for støy som er lik eller overskrider de øvre tiltaksverdiene LEX 8h 85 dB eller LpC peak 130 Still hørselvern til rådighet Som arbeidsgiver skal du stille hørselvern til rådighet dersom støynivået overskrider LEX 8h 80 dB eller hvis arbeidstakeren opplever at lydnivået er sjenerende Hørselvern må tilfredsstille krav til personlig verneutstyr Det må være CE merket Merk arbeidsområder Hvis støynivået overskrider visse grenser må du i tillegg sørge for merking av arbeidsområder med varselsskilt Du må også påse at hørsesvernet gir tilstrekkelig beskyttelse og at det blir brukt Hørselvern aksepteres normalt bare som et midlertidig hjelpemiddel til å beskytte arbeidstakerne mot støy Primært skal støyen reduseres slik at hørselvern blir unødvendig Eksempler på støykilder og støynivåer Lydnivå db A Lydkilde 60 Vanlig samtale 75 Sterk trafikk 90 Rusing av motor 100 Trebearbeidende maskiner og rondellslipemaskiner 105 Trykkluftblåsing støyende industrimaskiner mutter trekker 115 Luftmeisling Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsplassforskriften 5 12 om støysoner http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1356 KAPITTEL 5 5 12 Forskrift om utførelse av arbeid 14 10 om krav om hørselsvern http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 5 14 10 Forskrift om utførelse av arbeid 14 6 om særskilte tiltak mot støy ved overskridelse av tiltaksverdiene http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 5 14 6 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Hørselskontroll Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere får tilbud om egnet helseundersøkelse med hørselskontroll når risikovurderingen viser at det foreligger helserisiko Hørselsskade ved støy over 80 dB Det er fare for å få en hørselsskade når man utsettes for vedvarende støy som overskrider LEX 8h 80 dB gjennom lengre tid Skadens omfang avhenger først og fremst av støyens styrke og varighet men også av personens følsomhet Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakere som utsettes for støy som overskrider LEX 8h 80 dB eller LpC peak 130 dB gjennomgår helseundersøkelse som omfatter hørselskontroll Hørselsskader kan ikke helbredes En hørselsskade skyldes ødeleggelse av sanseceller i det indre øret Skaden kan ikke helbredes og ut over det fysiske handikap kan den føre til sosial isolasjon Med en hørselsskade følger ofte tilstanden tinnitus som er ringing eller susing i ørene Tinnitus kan være periodisk eller bli kronisk og tilstanden er ofte en stor psykisk belastning Helserisiko Støy virker inn på flere ting enn hørselen og kan være helsefarlig selv når den ikke medfører hørselstap Støy kan påvirke hjerte karsystemet og gi høyere blodtrykk Støy kan bidra til muskelspenninger fordøyelsesbesvær m m Høye støynivåer kan påvirke ufødte barn Støy kan bidra til stress selv når lydnivået er relativt lavt Støy kan virke irriterende og trettende og redusere konsentrasjon og aktsomhet Støy øker også risikoen for ulykker Krav om egnet helseundersøkelse med hørselskontroll Som arbeidsgiver skal du sørge for at arbeidstakere får tilbud om egnet helseundersøkelse med hørselskontroll når risikovurderingen viser at støynivået kan være skadelig for helsen Helseundersøkelsen skal utføres av eller under kontroll av kompetent lege Legen avgjør hyppigheten av og innholdet i undersøkelsen på bakgrunn av type nivå og varighet av eksponering og på bakgrunn av arbeidstakerens helsetilstand Arbeidstakeren skal informeres om resultatet av helseundersøkelsen Omplassering Når det er nødvendig av hensyn til arbeidstakers helse skal arbeidsgiver så langt det er mulig sørge for omplassering til annet arbeid i virksomheten der de ikke blir utsatt for helsefarlig eksponering fra støy Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 14 6 om krav til leges kompetanse http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 14 14 6 Forskrift om utførelse av arbeid 14 11 om helseundersøkelse av arbeidstakere som utsettes for støy http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 5 14 11 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Andre krav Krav alle arbeidsgivere må følge Arbeidstilsynet har utarbeidet faktaark brosjyrer og skjemaer med informasjon om viktige krav alle arbeidsgivere må følge Du kan finne ytterligere informasjon om disse temaene på Arbeidstilsynets hjemmeside Generelt om arbeidsgivers plikter Arbeidsgivers plikter Arbeidsgivers plikt til å gjennomgå opplæring i HMS arbeid Ansettelse oppsigelse konkurs og permittering Ansettelse Arbeidsavtale standard uforming Oppsigelse Permittering Midlertidig arbeid og innleie Midlertidig arbeid Innleie av arbeidskraft Arbeidstid og ferie Arbeidstid Overtid Pauser Nattarbeid Ferie Feriepenger Utenlandske arbeidstakere Likebehandling Byggemelding Byggmelding søknad om Arbeidstilsynets samtykke Midlertidige eller skiftende arbeidsplasser Forhåndsmelding av midlertidig eller skiftende arbeidsplass Yrkesskadeforsikring Yrkesskadeforsikring Bedriftshelsetjeneste Faktaside om bedriftshelsetjeneste verne og helsepersonale Godkjent bedriftshelsetjeneste Melding om arbeidsrelatert sykdom eller skade arbeidsulykker Melding om arbeidsrelatert sykdom eller skade for leger Melding av ulykker og skader Verneombud Verneombudets rolle og oppgaver Graviditet Graviditet og arbeidsmiljø Tilrettelegging og omplassering p g a graviditet skjema Småbarnsforeldres rettigheter Småbarnforeldres rettigheter Ungdom Ungdom i arbeid Skjema for listeføring av arbeidstakere under 18 år Førstehjelp Førstehjelpsutstyr Arbeidslokaler innklima støy vibrasjoner og belysning Arbeidsplasser og arbeidslokaler Personalrom Generelle krav til arbeidslokaler Støy og helse Vibrasjoner Arbeidsmiljøfaktorer Dataskjermarbeidsplasser Kjemisk helsefare Biologisk helsefare Røyking på arbeidsplassen Muskel og skjelettlidelser Ergonomi Hvordan forebygge muskel og skjelettlidelser Psykisk miljø på jobben Stress på arbeidsplassen Mobbing på arbeidsplassen Omstilling og arbeidsmiljø Varsling om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen Vold og trusler Personlig verneutstyr Faktaside om personlig verneutstyr Maskiner og arbeidsutstyr Maskiner Arbeidsutstyr Forurensning vaskeri og renseri Avfall Farlig avfall Farlig avfall skal håndteres forsvarlig og leveres til godkjent mottak Dersom din bedrift genererer mer enn 1 kg farlig avfall i året plikter du å levere avfallet hvert år Tilleggsinformasjon for vaskeri og renseri Eksempler på farlig avfall for bransjen er renseriavfall som inneholder PER eller andre løsemidler og løsemiddelblandinger Les mer om PER holdig renseriavfall Du kan fremme refusjonskrav til Miljødirektoratet ved å dokumentere innlevering av TRI holdig avfall til anlegg som er godkjent for gjenvinning og eller behandling av dette avfallet Refusjonsordningen vil bli avviklet fra 1 januar 2016 Andre farlige avfallstyper kan være sterke rengjøringsmidler ulike typer olje smøremidler maling lakk batterier lysstoffrør og andre elektriske og elektroniske produkter EE avfall Levering til godkjent mottaker Farlig avfall som oppstår i din virksomhet skal leveres til en virksomhet som har tillatelse til å håndtere farlig avfall Du har selv et ansvar for å vurdere om avfallet er farlig eller ikke På miljodir nofinner du en veileder om håndtering av farlig avfall som er ment som en hjelp i dette arbeidet Kommunen skal sørge for at det finnes et tilbud for mottak av farlig avfall fra husholdninger og virksomheter med mindre mengder farlig avfall Virksomheter skal ikke levere farlig avfall til mottak som er beregnet for husholdningsavfall Det farlige avfallet skal leveres minst én gang i året men trenger ikke leveres før den totale mengden overstiger ett kg Virksomheter skal betale for håndtering av sitt avfall og det kan være hensiktsmessig å innhente flere tilbud før levering Legges virksomheten ned eller stanser dere driften i mer enn tre måneder må du sørge for å levere det farlige avfallet umiddelbart Fyll ut deklarasjonsskjema Når din virksomhet leverer farlig avfall må du fylle ut et deklarasjonsskjema godkjent av Miljødirektoratet Skjemaet gir opplysninger om blant annet din virksomhet om avfallets mengde farlige egenskaper og sammensetning Deklarasjonsskjemaet skal følge avfallet ved videre transport Skjemaet får du ved å henvende deg til den som mottar avfallet Når avfallet er levert vil du få kopi av utfylt deklarasjonsskjema som kvittering Denne er viktig som bevis på at du har levert avfallet på lovlig vis Sikker emballasje Ved levering av farlig avfall skal både du og den som håndterer det farlige avfallet sørge for at avfallet er emballert slik at det er egnet for lagring og transport Det er en fordel om avfallet leveres i originalemballasjen hvis denne fortsatt er egnet for transport og lagring Farlig avfall skal merkes på emballasjen med deklarasjonsskjemaets løpenummer Merkingen skal være lett synlig og bestandig mot fysiske og klimatiske påvirkninger Tilleggsinformasjon Regelverk Avfallsforskriften kapittel 11 om farlig avfall http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 KAPITTEL 12 Avfallsforskriften kapittel 11 vedlegg 1 den europeiske avfallslisten http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 KAPITTEL 12 1 KAPITTEL 12 1 Avfallsforskriften kapittel 11 vedlegg 3 kriterier som gjør avfall til farlig avfall http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 KAPITTEL 12 3 KAPITTEL 12 3 Forskrift om transport av farlig gods http lovdata no dokument SF forskrift 2009 04 01 384 q forskrift om landtransport av farlig Publikasjoner Farlig avfall fra bygg og anlegg http www miljodirektoratet no no Publikasjoner 2013 September 2013 Farlig avfall fra bygg og anlegg miljodirektoratet no Om farlig avfall miljodirektoratet no http www miljodirektoratet no old klif publikasjoner 2023 ta2023 pdf Relevante lenker Batteriretur http www batteriretur no LOOP http www loop no avfallsvegviser Miljøstatus i Norge http www miljostatus no Om farlig avfall http miljodirektoratet no no Tema Avfall Farlig avfall på miljodirektoratet no Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Håndtering av næringsavfall Næringsavfall skal leveres til godkjent avfallsmottak for behandling Avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner er næringsavfall Kravene Det er forbudt å forsøple Dersom din virksomhet har næringsavfall eller transporterer næringsavfall har dere plikt til å levere avfallet til et lovlig behandlingsanlegg med mindre det gjenvinnes eller brukes på annen måte Forurensningsmyndigheten kan gi tillatelse til gjenvinning eller annen bruk Hva er næringsavfall Avfall som oppstår i forbindelse med en virksomhet enten privat eller offentlig kalles næringsavfall Typisk for dette avfallet er at det er ensartet stammer fra få kilder og oppstår i store mengder Næringsavfall omfatter avfall fra butikker hoteller kontorer institusjoner barnehager osv Det kan også være treflis fra sagbruk steinmasser fra pukkverk eller annet avfall fra industrivirksomhet Næringsavfall kan også inneholde farlig avfall som må sorteres ut og håndteres for seg For farlig avfall gjelder egne regler Les mer om farlig avfall Våtorganisk avfall Det er forbudt å deponere våtorganisk avfall Derfor må du sortere ut våtorganisk avfall dersom resten av næringsavfallet skal gå til gjenvinning deponering eller annen disponering Eksempler på våtorganisk avfall er matavfall og avløpsslam Ta kontakt med din kommune for å få vite hvilke regler som gjelder for behandling av våtorganisk avfall Kildesortering Ta kontakt med det aktuelle mottaksanlegget eller din avfallstransportør for å få opplysninger om hvilke avfallstyper du kan eller må kildesortere før levering Ved å kildesortere kan du spare penger og miljø Hvor skal du levere avfallet Avfallet fra din virksomhet skal leveres til godkjent avfallsmottak for behandling Kommunen har ingen plikt til å samle inn næringsavfallet ditt men har mottaksanlegg for næringsavfall Myndighet Kommunen har myndighet til å føre tilsyn med den delen av næringsavfallet ditt som i art ligner husholdningsavfall Virkemidlene kommunen har til å føre kontroll med at virksomhetene etterlever kravene er inspeksjon av eiendom og rett til å granske dokumenter og materiell kreve nødvendige opplysninger av avfallsbesitter eller pålegge tvangsmulkt Tilleggsinformasjon Regelverk Avfallsforskriften http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 q avfallsforskriften Forurensningsloven 28 om forbud mot forsøpling http lovdata no lov 1981 03 13 6 28 Forurensningsloven 32 om håndtering av næringsavfall http lovdata no lov 1981 03 13 6 32 Publikasjoner Mer om kildesortering http nyheter sortere no om sortere no Veileder om beregning av kommunale avfallsgebyr http www miljodirektoratet no no Publikasjoner Publikasjoner 2004 Januar Veileder om beregning av kommunale avfallsgebyr miljodirektoratet no Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Kommunen http app norge no styresmakter liste asp el 66 nside kommune Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Elektrisk og elektronisk avfall Elektrisk og elektronisk avfall EE avfall skal ikke kastes sammen med annet avfall men leveres mottak for slikt avfall eller forhandler av EE produkter For deg som omsetter importerer og produserer slike produkter stilles det krav til mottak innsamling og behandling av kasserte EE produkter Importører eller produsenter må også være medlem i et godkjent returselskap for EE avfall Forhandlere skal ta imot EE avfall Alle butikker i Norge som selger EE produkter er pliktige til gratis å ta imot utrangert utstyr av samme type som de forhandler Butikkene har plikt til å ta imot utstyret selv om du ikke har kjøpt det hos dem og de kan heller ikke nekte å ta imot utstyret selv om det er av et annet merke eller fabrikat enn de selv forhandler Den ubegrensede mottaksplikten gjelder husholdningsavfall Når det gjelder avfall fra næringsvirksomhet har forhandleren bare plikt til å ta imot EE avfall fra din virksomhet gratis dersom dere kjøper ny tilsvarende mengde produkter Gjelder også postordre og netthandel Ved postordresalg og netthandel er forhandler pliktig til å etablere et system for forsendelse og mottak av tilsvarende mengder EE avfall Forhandler skal ta imot EE avfall gratis men kan ta seg betalt for kostnader direkte forbundet med forsendelse av EE avfall Kommunen må sørge for mottak for EE avfall Kommunen har plikt til å sørge for at det finnes et tilbud om gratis mottak av EE avfall fra husholdningene Kommunen har også plikt til å ta imot EE avfall fra næringsvirksomhet men kan kreve betaling for dette Kommunen og forhandler har informasjonsplikt Forhandler og kommune skal informere om at EE avfall ikke skal kastes sammen med annet avfall og at det kan leveres gratis til henholdsvis forhandler og kommune Forhandler skal informere gjennom oppslag i lokalene og alt salgs og informasjonsmateriell Teksten skal være lett synlig og skille seg ut fra øvrig informasjon Forhandler og kommune skal sørge for at EE avfall sorteres fra annet avfall og at det oppbevares på egnet sted til det blir hentet av godkjent returselskap Hva kan du levere i butikken Du kan levere så godt som alle typer elektriske og elektroniske apparater Dette er eksempler på avfall du kan levere gratis i butikken mobiltelefoner elektrisk verktøy sparepærer lysstoffrør komfyrer kjøleskap tørketromler PC og utstyr til denne varmeovner lamper Produsentenes og importørenes plikter Alle produsenter og importører av EE produkter plikter å være medlem i et returselskap som er godkjent av Miljødirektoratet Medlemskapet skal dekke de produktgruppene av EE produkter som de importerer eller produserer i Norge Produsenter og importører skal blant annet i sitt salgs og informasjonsmateriell informere om at EE avfall ikke skal kastes sammen med annet avfall Informasjonen skal beskrive hvor avfallet kan leveres og at dette kan leveres gratis Tilleggsinformasjon Regelverk Avfallsforskriften kapittel 1 om kasserte EE produkter http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 930 KAPITTEL 1 KAPITTEL 1 Relevante lenker EE registeret http www eeregisteret no Elsirk AS http www elsirk no Miljøstatus i Norge http www miljostatus no Returselskapet Elretur http www elretur no Returselskapet ERP Norway http www erp recycling org Returselskapet Eurovironment AS http www evm no Returselskapet Renas http www renas no Tilsynsmyndighet Fylkesmannen http www fylkesmannen no Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Miljøinformasjon Plikt til å ha og gi ut miljøinformasjon Alle virksomheter skal ha kunnskap om forhold ved virksomheten som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning på miljøet Enhver har rett til å få miljøinformasjon fra din virksomhet Plikt til å ha miljøinformasjon Alle virksomheter skal ha kunnskap om forhold ved virksomheten blant annet innsatsfaktorer og produkter som medfører en risiko for miljøpåvirkning av et visst omfang Hvem gjelder dette Dette gjelder alle virksomheter som er etablert i Norge både norske og utenlandske Dersom din virksomhet produserer importerer bearbeider omsetter eller bruker produkter har dere et særlig ansvar for å ha tilgjengelig informasjon om disse produktene Miljøinformasjon om produkter Hvis du produserer importerer bearbeider omsetter eller bruker produkter har du særlig ansvar for å gi ut miljøinformasjon om disse produktene Med produkter menes både råvare hjelpestoff halvfabrikat og ferdig vare av ethvert slag Miljøinformasjon om et produkt skal svare på følgende spørsmål inneholder produktet komponenter eller har produktet egenskaper som kan medføre helseskade eller miljøforstyrrelse hvilke komponenter eller egenskaper er det hvordan må produktet håndteres for å unngå helseskade eller miljøforstyrrelse hvilke vesentlige helseskader eller miljøforstyrrelser medfører produksjon og distribusjon av produktet hvem er tilvirker eller importør av produktet Plikt til å gi ut miljøinformasjon Virksomheten har plikt til å gi ut miljøinformasjon om forhold ved virksomheten blant annet innsatsfaktorer og produkter som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning på miljøet til alle som spør om slik informasjon Miljøinformasjon er faktiske opplysninger og vurderinger om miljøet Med miljø forstås det ytre miljø inkludert kulturminner og kulturmiljø opplysninger om faktorer som påvirker eller kan påvirke miljøet herunder planlagte og iverksatte tiltak eller aktiviteter i miljøet produkters egenskaper eller innhold forhold ved drift av virksomhet administrative avgjørelser og tiltak herunder enkeltavgjørelser avtaler regelverk planer strategier og programmer samt tilhørende analyser beregninger og forutsetninger opplysninger om menneskers helse sikkerhet og levevilkår som kan bli berørt av tilstanden i miljøet eller av faktorer som kan påvirke miljøet Tilleggsinformasjon Regelverk Miljøinformasjonsloven 9 og 16 http lovdata no dokument NL lov 2003 05 09 31 C2 A79 Produktkontrolloven 10 om rett til informasjon om produkter http lovdata no lov 1976 06 11 79 9 Relevante lenker Om miljøinformasjonsloven http www dep no md norsk miljolov på Miljøverndepartementets sider Tilsynsmyndighet Klagenemnda for miljøinformasjon http www miljoklagenemnda no Helse og miljøfare kjemikalier og produkter Aktsomhetsplikt Dersom du produserer importerer omsetter bruker eller på annen måte behandler et produkt som kan skade helse eller miljø skal du vise aktsomhet og treffe rimelige tiltak for å forebygge og begrense slike skader Tilleggsinformasjon for vaskeri og renseri Bransjen er brukere av mange ulike typer kjemikalier Du har et ansvar for å skaffe deg tilstrekkelig kunnskap om helse og miljøfarlige egenskaper ved de stoffene og produktene du bruker Du kan finne informasjon om farlige kjemikalier bl a i sikkerhetsdatablader eller i annen produktinformasjon fra din leverandør Sikkerhetsdatablader er et standardisert dokument som skal gi informasjon om kjemikaliers helse miljø brann og eksplosjonsfarlige egenskaper De gir også anvisninger om hvilke forholdsregler som bør tas ved bruk bl a for å sikre trygg håndtering lagring og avhending av kjemikaliene og tiltak ved utilsiktet utslipp Aktsomhetsplikten følger av produktkontrolloven 3 og gjelder for produkter som ikke er regulert med tanke på sikkerhet for helse og miljø i særlover Kunnskapsplikt for importør og produsent Som importør eller produsent har du en særlig plikt til å vise aktsomhet du har kunnskapsplikt Det innebærer at du aktivt må skaffe deg den informasjon som er nødvendig for å kunne vurdere om produktet er helseskadelig eller miljøskadelig Du skal ha spesialkunnskaper om produktets art egenskaper og risikoforhold Hva kan skade helse og miljø Risiko for helseskade kan blant annen skyldes konstruksjonsfeil uhensiktsmessig konstruksjon i forhold til formålet mangel på sikkerhetsanordninger uheldig utforming innhold av farlige kjemikalier støy mangelfull informasjon Risiko for miljøskade skyldes først og fremst innhold av miljøskadelige kjemikalier Importører og forhandlere må ha tiltak for å unngå helse og miljøskader Dersom du importerer eller forhandler et produkt skal du forebygge at produktet medfører helseskade eller miljøforstyrrelse gjennom andres bruk av produktet Det stilles større krav til importør enn til forhandler Tiltaket skal bidra til trygg bruk innenfor rammen av det produktet er ment for eller den bruk som rimelig kan forventes Tiltaket skal også bidra til at produktet ikke medfører miljøskade ved forventet bruk eller som avfall Rimelige tiltak kan blant annet være advarselsmerking informasjon om helse og miljøfarlige egenskaper og virkninger bruksanvisninger forsvarlig emballering tilbakekall av produkter utbedring av produkter Særlig informasjonsplikt for forbrukerprodukter Hvis du importerer forbrukerprodukter plikter du å sørge for at bruker av produktet får tilstrekkelig og relevant informasjon Informasjonen skal være tydelig lett tilgjengelig og tilpasset brukerens behov Informasjonen skal sette forbruker i stand til å vurdere sikkerheten ved produktene Eksempler på informasjon er brukerveiledninger monteringsanvisninger og råd om bruk og vedlikehold av produktet Kravene til produktet i lov forskrift eller standard gjelder selv om det gis informasjon til forbruker Tilleggsinformasjon Regelverk Produktkontrolloven 3 om aktsomhetsplikt http lovdata no lov 1976 06 11 79 3 Tilsynsmyndighet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Begrensning i bruk av helse og miljøfarlige stoffer og produkter Mange helse og miljøfarlige stoffer og produkter er regulert i produktforskriften og REACH vedlegg XVII Enkelte farlige stoffer og produkter er det forbudt å produsere importere omsette og bruke Tilleggsinformasjon for vaskeri og renseri Aktuelle eksempler Rengøringmidler Det stilles krav til bl a innhold av fosfor og biologisk nedbrytbarhet Les mer Bruk av ozonreduserende stoffer er forbudt Dette gjelder blant annet KFK HKFK tetraklormetan og 1 1 1 trikloretan TKE Produktforskriften kapittel 6 Det er unntak fra forbudet dersom løsemidlene kun brukes i lukkede industriprosesser som ikke gir diffuse utslipp REACH vedlegg XVII post 32 38 Nonylfenol Det er forbudt å bruke nonylfenol og nonylfenoletoksilat i konsentrasjoner på 0 1 vektprosent eller mer til 1 rengjøring og 2 tekstil og lærbearbeiding Det gis unntak for blant annet rengjøring for kjemisk rensing i kontrollerte lukkede systemer og i spesielle rengjøringssystem hvor rengjøringsmidlet gjenvinnes eller forbrennes REACH vedlegg II post 46 Oktylfenol Det er forbudt å bruke oktylfenol og oktylfenoletoksilater og stoffblandinger som inneholder disse stoffene Enkelte produktgrupper er unntatt fra forbudet Produktforskriften 2 5 PCB PCB kondensatorer i lysarmaturer fra før 1980 er forbudt å ha i bruk Et forbud kan gjelde generelt for visse produktgrupper eller for enkelte bruksområder Les mer om begrensningene her Les mer om produktforskriften her Oversikt over regulerte stoffer og produkter i produktforskriften og REACH vedlegg XVII På nettsiden http www miljodirektoratet no kjemikaliesok finner du en oversikt over stoffer stoffblandinger og produktgrupper som er regulert i produktforskriften og REACH vedlegg XVII Tilleggsinformasjon Regelverk Produktforskriften http lovdata no dokument SF forskrift 2004 06 01 922 q produktforskriften REACH forskriften http lovdata no dokument SF forskrift 2008 05 30 516 q REACH forskriften Publikasjoner REACH vedlegg XVII http www miljodirektoratet no no Regelverk Forordning Norsk uoffisiell versjon av konsolidert REACH vedlegg XVII begrensninger konsolidert versjon Tilsynsmyndighet Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Registrering av kjemiske stoffer REACH Enhver framstiller eller importør av et kjemisk stoff som framstilles eller importeres i mengder over 1 tonn år enten som stoff som sådan eller i kjemiske stoffblandinger skal registrere stoffet til EUs kjemikaliebyrået ECHA Hvis framstilleren eller importøren unnlater å registrere et stoff etter reglene skal det ikke framstilles importeres eller markedsføres i EU EØS ifølge det såkalte no data no marketing prinsippet Produsenter eller importører av faste produkter varer som inneholder kjemiske stoffer har også plikt til å registrere stoffene i gitte tilfeller Alle kjemiske stoffer i mengder større eller lik 1 tonn pr år pr framstiller eller importør skal registreres til EUs kjemikaliebyrå ECHA i Finland Registreringsplikten gjelder uansett om stoffene er klassifiseringspliktige eller ikke Framstillere og importører til EØS området får ansvar for å registrere sine stoffer Registreringen skal innholde informasjon om stoffenes egenskaper klassifisering og merking eksponering sikkerhetstiltak og forslag til ytterligere testing Hvis flere registrerer samme stoff skal de inngå avtale om å samarbeide om å registrere stoffet til ECHA I visse tilfelle gis det mulighet for å registrere stoffet alene Formålet med REACH Formålet med REACH er å skaffe mer kunnskap om et større antall kjemiske stoffer og begrense bruken av de mest skadelige stoffene slik at mennesker og det ytre miljøet får bedre beskyttelse I tillegg får industrien i EØS området mer ansvar for sine kjemikalier REACH vil ha en implementeringsperiode på inntil 11 år og full nytte av regelverket vil derfor tidligst bli synlig fra 2018 REACH består av fire deler Registrering preregistrering Alle kjemiske stoffer i mengder større eller lik 1 tonn pr år pr framstiller eller importør skal registreres til EUs kjemikaliebyrå ECHA i Finland Registreringsplikten gjelder uansett om stoffene er klassifiseringspliktige eller ikke Framstillere og importører til EØS området får ansvar for å registrere sine stoffer Registreringen skal innholde informasjon om stoffenes egenskaper klassifisering og merking eksponering sikkerhetstiltak og forslag til ytterligere testing Hvis flere registrerer samme stoff skal de inngå avtale om å samarbeide om å registrere stoffet til ECHA I visse tilfelle gis det mulighet for å registrere stoffet alene Nye stoffer som er forhåndsmeldt og akseptert før 1 juni 2008 anses som registrert under REACH Disse forhåndsmeldte stoffene fikk innen 1 desember 2008 tildelt nye registreringsnumre av ECHA i tråd med REACH Fra 1 juni 2008 skal øvrige nye stoffer registreres til ECHA før stoffene kan produseres eller importeres For mange stoffer blant annet eksisterende stoffer ble det gitt en overgangsordning dersom stoffene ble preregistrert til ECHA i tidsperioden fra 1 juni til og med 1

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Skriv-ut-krav/?printmode=true&printlong=true&bransjeid=966&allekrav=true (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Lenker regelverk - Alle kategorier - Vaskeri og renseri - Regelhjelp.no
    til arbeidstakere om sikker bruk av arbeidsutstyr Forskrift om utførelse av arbeid 10 9 om nødstopp Forskrift om utførelse av arbeid 11 2 om arbeidsutstyr som kan medføre særlig fare ved bruk Forskrift om utførelse av arbeid 12 1 om opplæring for vedlikehold av arbeidsutstyr Forskrift om utførelse av arbeid 1 4 om dispensasjoner Forskrift om utførelse av arbeid 14 1 om risikovurdering av helsefare ved støy og vibrasjoner Forskrift om utførelse av arbeid 14 10 om krav om hørselsvern Forskrift om utførelse av arbeid 14 11 om helseundersøkelse av arbeidstakere som utsettes for støy Forskrift om utførelse av arbeid 14 2 om måling av støy og mekaniske vibrasjoner som grunnlag for risikovurdering Forskrift om utførelse av arbeid 14 5 om tiltak mot støy Forskrift om utførelse av arbeid 14 6 om særskilte tiltak mot støy ved overskridelse av tiltaksverdiene Forskrift om utførelse av arbeid 23 1 om risikovurdering ved planlegging utforming og utførelse av manuelt arbeid Forskrift om utførelse av arbeid 23 2 om opplæring om ergonomisk belastende arbeid Forskrift om utførelse av arbeid 23 3 om informasjon om risiko i tilknytning til ergonomisk belastende arbeid Forskrift om utførelse av arbeid 27 25 om redningsorganisasjon ved bergarbeid Forskrift om utførelse av arbeid 3 1 om risikovurdering av helsefare ved bruk og håndtering av kjemikalier Forskrift om utførelse av arbeid 3 11 om særlige tiltak ved arbeid med kreftfremkallende eller arvestoffskadelige kjemikalier Forskrift om utførelse av arbeid 3 13 om arbeidsgivers merkeplikt av kjemikalier Forskrift om utførelse av arbeid 3 16 om håndtering av farlig avfall Forskrift om utførelse av arbeid 3 17 om hygienetiltak ved arbeid med kjemikalier Forskrift om utførelse av arbeid 3 2 om måling av forurensning i arbeidsatmosfæren som grunnlag for risikovurdering Forskrift om utførelse av arbeid 3 20 om helseundersøkelse av arbeidstakere som utsettes for farlige kjemikalier Forskrift om utførelse av arbeid 3 3 om måling av vinylkloridmonomer i arbeidsatmosfæren Forskrift om utførelse av arbeid 3 4 om opplæring i arbeid med farlige kjemikalier Forskrift om utførelse av arbeid 3 5 om informasjon om risiko i tilknytning til farlige kjemikalier Forskrift om utførelse av arbeid 3 6 om informasjon om resultatene av måling av forurensning i arbeidsatmosfæren Forskrift om utførelse av arbeid 3 7 om oppbevaring og håndtering av kjemikalier Forskrift om utførelse av arbeid 3 8 om tiltak mot risiko forårsaket av kjemikalier Forskrift om utførelse av arbeid 6 1 om risikovurdering av fare for å utsettes for biologiske faktorer Forskrift om utførelse av arbeid 6 12 om vaksinasjon av arbeidstakere som kan bli utsatt for biologiske farer Forskrift om utførelse av arbeid 6 2 om vurdering av biologiske Forskrift om utførelse av arbeid 6 5 om vernetiltak mot biologiske faktorers smitterisiko Forskrift om utførelse av arbeid 6 7 om krav om personlig verneutstyr ved arbeid med helsefarlige biologiske faktorer Forskrift om utførelse av arbeid 6 9 om hygiene og rengjøring ved eksponering av biologiske faktorer Forskrift om utførelse av arbeid kapittel 2 Stoffkartotek Brann og eksplosjonsvern ADR RID 2015 Forskrift 1 april 2009

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Lenker-regelverk/?bransjeid=966&kategoriid=-1 (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Nyheter 2015 - Regelhjelp.no
    og utstyr Produksjon av næringsmidler og drikkevarer Produksjon av papir og papirvarer Produksjon av radio fjernsyn og kamerautstyr Produksjon av tekstiler lær og klær Reiseliv og fritidsvirksomhet Renhold Reparasjon og handel med motorsykler Skogbruk og tjenester tilknyttet skogbruk Sport og idrett Teknisk forskning prøving og analyse Trelastindustrien Undervisning Vannforsyning oppsamling distribusjon og rensing av vann Vaskeri og renseri Vedlikehold og reparasjon av motorvogner Veterinær og andre dyrehelsetjenester 2015 2014 2013 2012 2011 Tidspress på jobben En europeisk undersøkelse blant nesten 50 000 arbeidsplasser i 36 land viser at Norge og de andre nordiske landene ligger på topp i Europa i opplevelsen av tidspress på jobben 01 10 15 Landsomfattende kontroll av vaskerier og renserier Miljømyndighetene kontrollerer i høst vaskeri og renseribransjens håndtering av farlige kjemikalier og farlig avfall 26 08 15 Endringer i arbeidsmiljøloven I dag kommer det flere endringer i arbeidsmiljøloven Endringene som trer i kraft 1 juli gjelder midlertidige ansettelser arbeidstid aldersgrensene i arbeidsmiljøloven straff og kollektiv søksmålsrett 01 07 15 Arbeidsmiljøforskriftene på engelsk Arbeidstilsynet har oversatt arbeidsmiljøforskriftene til engelsk Alle de seks forskriftene kan du laste ned gratis fra www arbeidstilsynet no 01 07 15 Ny forskrift om utgangsstoffer for eksplosiver For å øke sikkerheten legges det nå begrensninger på 15 kjemikalier som kan bli brukt til framstilling av ulovlige eksplosiver Ny forskrift om håndtering av utgangsstoffer for eksplosiver trer i kraft 15 juni 2015 Alle ledd i omsetningskjeden og sluttbruker må iverksette rutiner og tiltak for å hindre at utgangsstoffer for eksplosiver kommer på avveie 23 06 15 Ingen nedgang i antall dødsulykker Hvert år dør mellom 40 og 50 mennesker på jobb Det er ingen nedgang i antall årlige dødsulykker siden årtusenskiftet men nesten alle ulykkene kunne vært unngått Det viser ny rapport fra Arbeidstilsynet 30 04 15 28 april er verdensdagen for et godt

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Nyheter/Nyheter-2015/?bransjeid=966 (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Vedlikehold og reparasjon av motorvogner - Regelhjelp.no
    elektronikk veihjelp lakkering m m Omfatter ikke vedlikehold og reparasjon av motorsykler Oversikt Utskrift og relaterte lenker Utskrift Skriv ut de viktigste kravene Skriv ut alle krav Regelverk Se alle lenker til regelverk for bransjen Oppgaveplikter Søk i brreg no Krav for virksomheter innen Vedlikehold og reparasjon av motorvogner Internkontroll Virksomheter skal ha internkontroll og arbeide systematisk for å sikre at regelverket følges Arbeidsmiljø Kravene til arbeidsgivers plikter før arbeidet starter krav til arbeidsplassen og lokaler utstyr og hvordan det brukes Brann og eksplosjonsvern Her finner du kravene som gjelder for brannfarlig eller trykksatt stoff farlige stoffer brannvern og transport av farlig gods El sikkerhet Her finner du kravene som gjelder for import markedsføring montering og bruk av elektrisk utstyr og elektriske lavspenningsanlegg Forurensning Krav for avfall helse og miljøfare kjemikalier og produkter og utslipp Industrivern Virksomheter som driver industriell produksjon og som har 40 eller flere sysselsatte skal ha en egenberedskap et industrivern Miljø og helse Miljørettet helsevern handler om å fremme folkehelse trivsel og gode sosiale miljømessige forhold samt å søke å forebygge sykdom og skade Siste nyheter for bransjen Siste nyheter for bransjen Bilvaskerier kjenner ikke miljøkravene 15 12 15 Tidspress på jobben 01 10 15 Se

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Finn-HMS-krav-til-din-bransje/Vedlikehold-og-reparasjon-av-motorvogner/?bransjeid=4559 (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Viktigste krav til vedlikehold og reparasjon av motorvogner - Regelhjelp.no
    vedlikehald av brannsikringstiltak installasjonar utstyr bygningsdelar fyringsanlegg o a Etablering av samarbeidsavtalar Som eigar må du etablere samarbeidsavtalar med verksemder brukarar som leiger brannobjektet eller lokale i brannobjektet Særskilde brannobjekt Brannobjekt med fare for tap av mange liv skal registrerast av kommunen som særskilt brannobjekt etter brann og eksplosjonsvernlova 13 Det gjeld hotell og overnattingsstader sjukehus sjukeheimar serveringsstader messer fleirbrukshallar liknande bygningar Brannvesenet fører tilsyn med desse bygningane og kan gi pålegg om å rette avvik Dokumentasjon ved særskilde brannobjekt For særskilde brannobjekt er det i tillegg til krava i internkontrollforskrifta ei særskild plikt for eigaren verksemda å dokumentere eit system som tilfredsstiller lovgivinga innanfor brann og eksplosjonsvern på områda dokumentasjon av sikkerheit brannvernleiar opplæring og brannøvingar instruksar og planar o a beredskapsplan vakt eller anna overvaking unormal eller sterkt varierande risiko For særskilde brannobjekt er det òg gitt særskilde plikter for personsikkerheit materiell sikkerheit sløkkjevatn Tilleggsinformasjon Regelverk Brann og eksplosjonsvernloven 6 om eiers plikter http lovdata no lov 2002 06 14 20 6 Brann og eksplosjonsvernloven 8 om plikt til internkontroll http lovdata no lov 2002 06 14 20 8 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 2 1 http lovdata no forskrift 2002 06 26 847 2 1 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 2 4 http lovdata no forskrift 2002 06 26 847 2 4 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn kapittel 3 om krav til organisatoriske tiltak i særskilte brannobjekter http lovdata no dokument SF forskrift 2002 06 26 847 q Forskrift om brannforebyggende tiltak og KAPITTEL 3 Lov om planlegging og byggesaksbehandling plan og bygningsloven http lovdata no dokument NL lov 2008 06 27 71 q Lov om planlegging og byggesaksbehandling Plan og bygningslovgivningen for bygg oppført før 1997 http oppslagsverket dsb no content arkiv plan bygg Publikasjoner Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn http www dsb no no toppmeny Publikasjoner 2004 Veiledning Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn Veiledningen er endret 05 05 10 30 10 10 og 06 09 12 Tilsynsmyndighet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Kommunen ved brannvesenet http www kommunenokkelen no Brannvern krav til verksemd eller brukar Verksemda di pliktar å gjennomføre eit systematisk helse miljø og sikkerheitsarbeid internkontroll for å sikre at krav som er fastsette i eller i medhald av brann og eksplosjonsvernlova blir overhaldne Verksemda brukaren skal rapportere til eigaren av brannobjektet om alle forhold som har noko å seie for brannsikkerheita Eit brannobjekt er definert som bygning konstruksjon område opplag anlegg o a Eigaren av eit brannobjekt har hovudansvar for å dokumentere at det er forskriftsmessig bygd utstyrt og vedlikehalde med tanke på brannsikkerheit Sjå krav til eigaren av eit brannobjekt Internkontroll Verksemda di eller den som bruker brannobjektet bygningen skal gjennom internkontroll innrette seg slik at brann ikkje lett kan oppstå og slik at sikringstiltak og sikringsinnretningar verkar som dei skal Verksemda brukaren skal òg sjå til at bygningstekniske brannverntiltak og andre sikringstiltak ikkje forfell Verksemda eller brukaren av brannobjektet skal gjennomføre systematiske tiltak som sikrar at aktivitetane til verksemda blir planlagde organiserte utførte og ettersett i samsvar med krav som er fastsette i eller i medhald av helse miljø og sikkerheitslovgivinga Dersom eigaren ikkje sjølv bruker brannobjektet må han sørgje for å fordele oppgåvene mellom seg og verksemder brukarar gjennom tilsyns og samarbeidsordningar tilbakemeldingar kostnadsfordeling og anna Dokumentasjon og rutinar Etter brann og eksplosjonsvernlova 8 og internkontrollforskrifta skal verksemda kunne dokumentere at lova forskrifta og enkeltvedtak er følgde I tillegg til rutinar som krev samarbeid med den som eig brannobjektet skal leiaren av verksemda sørgje for at verksemda oppfyller krav i internkontrollforskrifta om mål for internkontrollarbeidet klare ansvarsforhold i internkontrollarbeidet i eiga verksemd risikoanalyse opplæring avviksbehandling systematisk overvaking av aktivitetane internkontrollar for å sikre at alt verkar som det skal Tilleggsinformasjon Regelverk Brann og eksplosjonsvernloven 8 om plikt til internkontroll http lovdata no lov 2002 06 14 20 8 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 2 2 http lovdata no forskrift 2002 06 26 847 2 2 Internkontrollforskriften 5 om innholdet i det systematiske HMS arbeidet http lovdata no dokument SF forskrift 1996 12 06 1127 5 q Internkontrollforskriften C2 A7 5 5 Publikasjoner Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn http www dsb no no toppmeny Publikasjoner 2004 Veiledning Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn Veiledningen er endret 05 05 10 30 10 10 og 06 09 12 Tilsynsmyndighet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Kommunen ved brannvesenet http www kommunenokkelen no Transport av farlig gods Transport av farlig gods Enhver person eller virksomhet som laster losser transporterer sender mottar eller på annen måte kommer i befatning med transport av farlig gods er pliktig til å følge forskrift om transport av farlig gods på veg og jernbane og ADR RID Definisjoner av farlig gods Varer som er definert som farlig gods i henhold til bestemmelsene i ADR og RID omfatter gods som det er forbudt å transportere samt gods som bare kan transporteres på visse betingelser i henhold til ADR og RID Om din virksomhet klassifiserer pakker fyller laster losser mottar for transport fomidler transport transporterer eller på annen måte kommer i befatning med transport av farlig gods skal virksomheten utpeke en eller flere sikkerhetsrådgivere med gyldig kompetansebevis Inndeling av farlig gods i klasser Farlig gods inndeles i følgende klasser Klasse 1 eksplosive stoffer og gjenstander Klasse 2 gasser Klasse 3 brannfarlige væsker Klasse 4 1 brannfarlige faste stoffer Klasse 4 2 selvantennende stoffer Klasse 4 3 stoffer som avgir brennbare gasser ved kontakt med vann Klasse 5 1 oksiderende stoffer Klasse 5 2 organiske peroksider Klasse 6 1 giftige stoffer Klasse 6 2 infeksjonsfremmende stoffer Klasse 7 radioaktivt materiale Klasse 8 etsende stoffer Klasse 9 forskjellige farlige stoffer og gjenstander Krav om transport lasting lossing og håndtering fremkommer i ADR RID 2015 forskrift om transport av farlig gods på veg og jernbane se under regelverk Enhver person eller virksomhet som laster losser transporterer sender mottar eller på annen måte kommer i befatning med transport av farlig gods er pliktig til å følge forskrift om transport av farlig gods på veg og jernbane og ADR RID Disse skal også ha sikkerhetsrådgiver Les mer i forskrift om transport av farlig gods på veg og jernbane kapittel 7 under regelverk Krav om transport lasting lossing og håndtering fremkommer i ADR RID 2015 forskrift om transport av farlig gods på veg og jernbane kapittel 6 se under regelverk Egne regler for farlig avfall Det gjelder egne krav for håndtering av ulike typer farlig avfall Se mer om dette under Forurensning og Avfall for den enkelte bransje eller her Tilleggsinformasjon Regelverk ADR RID 2015 Forskrift 1 april 2009 nr 384 om landtransport av farlig gods http www dsb no no toppmeny Publikasjoner 2014 Andre ADRRID 2015 Forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff kapittel 7 http lovdata no dokument SF forskrift 2002 06 26 922 q Forskrift om h C3 A5ndtering av eksplosjonsfarlig KAPITTEL 7 Forskrift om landtransport av farlig gods http lovdata no dokument SF forskrift 2009 04 01 384 Forskrift om transportabelt trykkutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2012 11 22 1088 q Forskrift om transportabelt trykkutstyr Publikasjoner Faktaark Pass på eksplosivene http www dsb no Global Publikasjoner 2015 Faktaark pass paa eksplosivene pdf Faktaark Sikkerhetsrådgiver for transport av farlig gods bokmål http www dsb no Global Publikasjoner 2013 Faktaark sikkerhetsradgiver transport farlig gods pdf Faktaark Tryggingsrådgjevar for transport av farleg gods nynorsk http www dsb no Global Publikasjoner 2013 Faktaark tryggleiksradgjevar farleg gods pdf Mal for skringsplan for veitransport av farlig gods http www dsb no Global Publikasjoner Skjema Mal for Sikringsplan for veitransport doc Melding om sikkerhetsrådgivver https www altinn no en Forms and Services Etater The Directorate for Civil Protection and Emergency Planning DSB Melding om sikkerhetsradgiver Tilsynsmyndighet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Arbeidsmiljø vedlikehold og reparasjon av motorvogner Organisering av arbeidet Bedriftshelsetjeneste Virksomheter i visse bransjer er pålagt å ha godkjent bedriftshelsetjeneste I øvrige virksomheter skal arbeidsgiver knytte til seg godkjent bedriftshelsetjeneste dersom risikoforholdene i virksomheten tilsier det Vurdering av risikoforhold skal foretas som ledd i gjennomføringen av det systematiske helse miljø og sikkerhetsarbeidet Tilleggsinformasjon for vedlikehold og reparasjon av motorvogner Virksomheter som driver med vedlikehold og reparasjon av motorvogner om motorsykler er pålagt å være tilknyttet bedriftshelsetjeneste som er godkjent av Arbeidstilsynet Bedriftshelsetjenesten skal bistå virksomheten i det forebyggende HMS arbeidet følge opp arbeidstakernes helse i forhold til arbeidssituasjonen og bidra til å skape trygge og sunne arbeidsforhold Bedriftshelsetjenesten skal ha en fri og uavhengig stilling i arbeidsmiljøspørsmål Krav til virksomheter som er pålagt bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste BHT Virksomheten må påse at bedriftshelsetjenesten er godkjent av Arbeidstilsynet Denne ordningen trådte i kraft 01 01 2010 Oversikt over godkjente bedriftshelsetjenester og mer informasjon om ordningen finner du på www arbeidstilsynet no bht Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for oppfølgning og kontroll av arbeidsmiljøet i egen virksomhet Her har den godkjente bedriftshelsetjenesten en viktig rolle som rådgiver og er et virkemiddel i det systematiske helse miljø og sikkerhetsarbeidet i virksomhetene Arbeidsgiver skal sørge for at den godkjente bedriftshelsetjenesten bistår arbeidsgiver arbeidstakerne arbeidsmiljøutvalg og verneombud med å skape sunne og trygge arbeidsforhold har en fri og uavhengig stilling og at tjenesten ikke er underlagt arbeidsgivers instruksjonsmyndighet i faglige spørsmål kan bistå med oppgavene i det omfang som er virksomhetens behov slik at man oppfyller forskriftens krav Den godkjente bedriftshelsetjenesten har ikke ansvar for arbeidsmiljøtilstanden i virksomheten Det har arbeidsgiver Personellet i den godkjente bedriftshelsetjenesten er rådgivere og kan i praksis bare rådgi virksomheten i det omfang virksomheten ber om råd Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 2 1 om arbeidsgivers plikter https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A72 1 Arbeidsmiljøloven 3 3 om bedriftshelsetjeneste hthttps lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A73 3 Publikasjoner Brosjyren Bedrifthelsetjenesten en god hjelper for din bedrift http www arbeidstilsynet no brosjyre html tid 78740 på arbeidstilsynet no Relevante lenker Faktaside om bedriftshelsetjeneste verne og helsepersonale http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78175 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Arbeidsutstyr Sertifisert sikkerhetsopplæring for bruk av arbeidsutstyr Om din virksomhet bruker visse typer arbeidsutstyr er det krav om sertifisert sikkerhetsopplæring ved bruk Kravet innebærer at arbeidstakeren har fått kunnskaper om oppbygging betjening bruksegenskaper bruksområde vedlikehold og kontroll av arbeidsutstyret Videre at disse kunnskapene er sertifisert Sertifisert sikkerhetsopplæring skal blant annet gis for følgende utstyr bro og traverskraner dersom bruken medfører fare for skade på liv og helse kraner med større kapasitet enn 2 tm montert på lastebil eller lastebilhenger Opplæring skal gis av virksomheter som er sertifisert til slik opplæring Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om utførelse av arbeid 10 3 om arbeidsutstyr underlagt krav om sertifisert sikkerhetsopplæring http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 1 10 3 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Opplæring i bruk av arbeidsutstyr Som arbeidsgiver skal du gi nødvendig opplæring og øvelse i sikker bruk av arbeidsutstyret Jo mer komplisert arbeidsutstyret er desto mer omfattende skal opplæringen være Som arbeidstaker skal du lære å beherske de farene som bruken av arbeidsutstyret kan medføre Kravet om opplæring øvelse og instruksjon gjelder også dem som har oppsyn med og leder arbeidet Avhengig av hvor farlig arbeidsutstyret anses å være deles sikkerhetsopplæringen inn i tre nivåer Nivå 1 Informasjon til arbeidstakere Som arbeidsgiver skal du sørge for at det blir gitt nødvendig informasjon om sikker bruk av det arbeidsutstyr som arbeidstakerne settes til å arbeide med Du skal særlig sørge for at arbeidstakerne får informasjon om bruken av arbeidsutstyr farer ved uregelmessigheter som kan oppstå de forholdsregler som må tas på bakgrunn av erfaringer med bruk av arbeidsutstyret Arbeidstakerne skal gjøres kjent med farer de er utsatt for ved bruk av arbeidsutstyret farer med årsak i arbeidsutstyr i nærheten farer som skyldes endring av arbeidsutstyr i nærheten Informasjon og instruks skal være forståelig for de berørte arbeidstakere Nivå 2 Dokumentert sikkerhetsopplæring For arbeidsutstyr som etter arbeidsgiverens risikovurdering krever særlig forsiktighet ved bruk skal arbeidstakeren få sikkerhetsopplæring Kravet innebærer at arbeidstakeren har fått praktisk og teoretisk opplæring slik at de har kunnskaper om oppbygging betjening bruksegenskaper bruksområde vedlikehold og kontroll av arbeidsutstyret Opplæringen skal dokumenteres skriftlig Sikkerhetsopplæringen kan gis av arbeidsgiveren eller annen kompetent person Med kompetent person menes en habil bruker av arbeidsutstyret som også kan det aktuelle pensum Dette gjelder for eksempel arbeidsutstyr for hengende last personløftere bærbare kjedesager spikerpistoler boltpistoler hel eller halvautomatiske produksjons transport eller lagringssystemer presser kantpresser og maskiner betongsager høytrykkspyleutstyr krokløftere sveiseutstyr Nivå 3 Sertifisert sikkerhetsopplæring For en del arbeidsutstyr som anses spesielt krevende å bruke kreves det at opplæringen gis av en virksomhet som er sertifisert for å gi sikkerhetsopplæring for det spesielle arbeidsutstyret For å kunne gi slik opplæring kreves det at opplæringsvirksomheten er sertifisert av et sertifiseringsorgan som er utpekt av Direktoratet for arbeidstilsynet Opplæringsvirksomheten sørger for at det blir utstedt kompetansebevis Dokumentert sikkerhetsopplæring skal gis som sertifisert sikkerhetsopplæring for følgende arbeidsutstyr bro og traverskraner dersom bruken medfører fare for skade på liv og helse tårnkraner mobilkraner portalkraner kraner med større kapasitet enn 2 tm montert på lastebil eller lastebilhenger løfte og stablevogner for gods med permanent førerplass på vognen masseforflyttingsmaskiner med større effekt enn 15 kW 20 4 hk Innhold i sikkerhetsopplæringen Opplæringen skal være både praktisk og teoretisk og gi kunnskap om oppbygging betjening bruksegenskaper bruksområde og sikker bruk vedlikehold og kontroll Arbeidsutstyrets bruksanvisning vil her være viktig Generelt kan man si at pensum er det samme for alle opplæringsnivåene Omfanget av pensumet blir større jo mer komplisert og krevende arbeidsutstyret er Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om administrative ordninger 8 1 om krav til opplæringsvirksomheter som skal drive sertifisert sikkerhetsopplæring i bruk av arbeidsutstyr http lovdata no forskrift 2011 12 06 1360 8 1 Forskrift om administrative ordninger 8 2 om kompetansebevis for sertifisert sikkerhetsopplæring i bruk av arbeidsutstyr http lovdata no forskrift 2011 12 06 1360 8 2 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 8 1 om gjennomgående krav til opplæring http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 8 8 1 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 9 1 om gjennomgående krav om informasjon til arbeidstakerne http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 9 9 1 Forskrift om utførelse av arbeid 10 2 om krav om dokumentert sikkerhetsopplæring ved bruk av arbeidsutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 1 10 2 Forskrift om utførelse av arbeid 10 3 om arbeidsutstyr underlagt krav om sertifisert sikkerhetsopplæring http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 1 10 3 Forskrift om utførelse av arbeid 10 4 om informasjon til arbeidstakere om sikker bruk av arbeidsutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 1 10 4 Forskrift om utførelse av arbeid 12 1 om opplæring for vedlikehold av arbeidsutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 3 12 1 Relevante lenker Faktaside om sertifiseringsorganer http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78244 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Dokumentert sikkerhetsopplæring Når du som arbeidsgiver risikovurderer et arbeidsutstyr og finner at dette må brukes med særlig forsiktighet må du påse at utstyret bare brukes av arbeidstakere som har dokumentert sikkerhetsopplæring Dokumentert sikkerhetsopplæring innebærer at arbeidstakeren har fått kunnskaper om arbeidsutstyrets oppbygging betjening bruksegenskaper bruksområde vedlikehold kontroll Disse kunnskapene må også kunne dokumenteres Eksempler på arbeidsutstyr som krever opplæring Dokumentert sikkerhetsopplæring skal gis dersom bruken av arbeidsutstyret medfører en stor risiko for skade Dette gjelder for eksempel arbeidsutstyr for hengende last bærbare kjedesager spikerpistoler boltpistoler hel eller halvautomatiske produksjons transport eller lagringssystemer presser kantpresser og maskiner betongsager høytrykkspyleutstyr krokløftere sveiseutstyr Listen er eksempler på aktuelt utstyr Det forutsettes at du som arbeidsgiver til enhver tid vurderer hvor farlig utstyret er med hensyn til skade Opplæring kan gis av arbeidsgiveren eller andre som er kompetent til det Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om utførelse av arbeid 10 1 om krav om dokumentert sikkerhetsopplæring for arbeidsutstyr som krever særlig forsiktighet ved bruk http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 1 10 1 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Sikkerhetsmessige tiltak og skriftlig arbeidsinstruks Hvis bruk av arbeidsutstyr kan medføre særlig fare for skade på liv og helse skal du som arbeidsgiver sørge for å treffe sikkerhetsmessige tiltak og utarbeide skriftlig arbeidsinstruks Kartlegg farer Kravet retter seg mot bruk av arbeidsutstyr der risikoen er høyere enn det som er vanlig Som arbeidsgiver må du foreta en kartlegging av alle farer som kan oppstå i forbindelse med oppstilling plassering og bruken av arbeidsutstyret på arbeidsplassen Velg egnet arbeidsutstyr Valget av egnet arbeidsutstyr må bygge på en samlet vurdering av arbeidsplassen hvilke arbeidsoperasjoner de ansatte skal utføre og hva de skal bruke utstyret til Som arbeidsgiver må du også vurdere utstyrets sikkerhet i seg selv og behovet for eventuelle tilpasninger av utstyret eller bruk av verneutstyr Bare arbeidstakere som har fått skriftlig arbeidsinstruks kan bruke arbeidsutstyret Fjern og reduser farer Som arbeidsgiver skal du forsikre deg om at farene forbundet med arbeidsutstyret er fjernet eller redusert så langt det er mulig Noen eksempler på tiltak for å fjerne eller reduserer farer verneinnretninger og utstyr instruks opplæring av arbeidstakeren når det gjelder å håndtere eventuelle farer vurdere andre forholdsregler Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om utførelse av arbeid 11 2 om arbeidsutstyr som kan medføre særlig fare ved bruk http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 2 11 2 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Vurdering av fare og tiltak ved bruk av arbeidsutstyr Arbeidsgiver skal vurdere farene og treffe nødvendige tiltak for å sikre at arbeidsutstyr som stilles til rådighet for arbeidstakeren egner seg for arbeidet og er tilpasset formålet Tilleggsinformasjon for vedlikehold og reparasjon av motorvogner Forskrift om maskiner omfatter bl a billøftere bilvaskemaskiner delevaskere og avbalanseringsmaskiner for hjul Sikkerheten skal ivaretas av produsenten ved konstruksjon og bygging av arbeidsutstyret Dette er regulert i forskrift om maskiner og forskrift om tekniske innretninger Forskriftene omfatter også krav til merking og bruksanvisning Samsvarserklæring skal følge maskinen og er en bekreftelse på at maskinen oppfyller kravene Samsvar skal også bekreftes av CE merking på maskiner som er omsatt første gang etter 1 januar 1995 Samsvarserklæringen for billøftere skal inneholde opplysninger om det tekniske kontrollorganet Arbeidsgiver må sørge for periodisk kontroll av billøftere dersom de utsettes for påvirkninger som kan forårsake forringelser som kan føre til farlige situasjoner Periodisk kontroll skal utføres av kvalifiserte personer Valget av egnet arbeidsutstyr må bygge på en samlet vurdering av arbeidsplassen de arbeidsoperasjoner som utføres og hva utstyret skal benyttes til Arbeidsgiver må også vurdere utstyrets sikkerhet i seg selv og vurdere eventuelle tilpasninger av utstyret eller bruk av verneutstyr Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 10 1 om planlegging og tilrettelegging av arbeidet http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 10 10 1 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 10 3 om krav til valg av arbeidsutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 10 10 3 Forskrift om utførelse av arbeid 10 5 om alminnelige plikter for arbeidsgiver ved bruk av arbeidsutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 1 10 5 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Vedlikehald av arbeidsutstyr Vedlikehaldsarbeid må utførast på ein trygg måte Det skal som hovudregel berre vere mogleg å utføre vedlikehaldsarbeid når arbeidsutstyret er stansa og energitilførselen er kopla frå Dersom dette ikkje lèt seg gjere skal det anten setjast i verk vernetiltak for å utføre vedlikehaldsarbeidet farefritt eller arbeidet må utførast utanfor faresonene Dersom maskina er utstyrt med vedlikehaldsjournal skal denne haldast oppdatert Alle maskiner skal ha innretningar slik at dei kan koplast frå kvar enkelt energikjelde Slike innretningar skal vere tydeleg merkte Dei skal kunne låsast dersom inn kopling kan utgjere ein fare for utsette personar På maskiner som får tilført elektrisitet frå ein stikkontakt er det tilstrekkeleg å trekkje ut støpselet Innretningane skal også kunne låsast dersom det ikkje er mogleg for operatøren å kontrollere frå alle stader denne har tilgang til at sambandet med energikjelda framleis er brote Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om maskiner Vedlegg 1 pkt 1 6 3 om frakobling av energikilder https lovdata no dokument SF forskrift 2009 05 20 544 KAPITTEL 6 Forskrift om utførelse av arbeid 10 16 om utkobling av energikilder på arbeidsutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 1 10 16 Forskrift om utførelse av arbeid 12 3 om krav til systematisk kontroll og vedlikehold http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 3 12 3 Krav til utførelsen av vedlikeholdsarbeid av arbeidsutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 3 12 6 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Personlig verneutstyr Personlig verneutstyr for arbeidstakere Som arbeidsgiver skal du til enhver tid vurdere farene for skade på liv og helse og behovet for personlig verneutstyr Personlig verneutstyr skal være CE merket Tilleggsinformasjon for vedlikehold og reparasjon av motorvogner Bruk av personlig verneutstyr i billakkeringverksteder er meget viktig Aktuelt verneutstyr kan være åndedrettsvern hansker øyevern og klær som dekker bar hud Det er spesielt viktig at du bruker åndedrettsvern Ved sprøyting av isocyanatholdige produkter skal du bruke friskluftmaske Friskluftmasken må tilføres ren luft Det betyr at pusteluften må renses gjennom et spesialfilter Arbeidsgiver skal først vurdere om farer ved arbeidsoppgavene kan fjernes isoleres eller avskjermes ved hjelp av tekniske installasjoner ved å utføre arbeidet på en annen måte eller ved å ta i bruk arbeidsutstyr velge annet arbeidsutstyr Hvis det fremdeles medfører en helsemessig fare å utføre arbeid etter at tiltak er iverksatt skal arbeidstaker benytte personlig verneutstyr for å fjerne gjenværende fare Kan ikke erstatte vernetiltak Personlig verneutstyr er ikke noen fullgod erstatning for andre vernetiltak og må ikke oppfattes som en permanent løsning på et arbeidsmiljøproblem Det vil imidlertid som tillegg til andre forholdsregler og som ekstrasikring være nødvendig i mange tilfeller Behov avgjør hvilket utstyr Innkjøp av riktig personlig verneutstyr er viktig men først må du som arbeidsgiver kartlegge hvilke spesielle krav det må oppfylle i din virksomhet Deretter kan tilbud innhentes fra anerkjente og kompetente produsenter eller forhandlere Virksomhetens arbeidstakere har plikt til å bruke påbudt verneutstyr Eget regelverk Det finnes et eget regelverk Forskrift om konstruksjon utforming og produksjon av personlig verneutstyr best nr 523 som gjelder for produsenter importører og forhandlere av personlig verneutstyr Du må forsikre deg om at leverandøren er kjent med det og at verneutstyret er CE merket Det skal følge med bruksanvisning på norsk Denne skal være tilgjengelig for arbeidstakerne Arbeidstakerne har plikt til å bruke påbudt verneutstyr Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 2 3 om arbeidstakers medvirkningsplikt https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A72 3 Arbeidsmiljøloven 3 2 2 om særskilte forholdsregler for å ivareta sikkerheten https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A73 2 Forskrift om konstruksjon utforming og produksjon av personlig verneutstyr http www lovdata no cgi wift ldles doc sf sf sf 19940819 0819 html Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 15 1 om gjennomgående krav om bruk av personlig verneutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 15 15 1 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 15 3 om krav til personlig verneutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 15 15 3 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 7 1 om gjennomgående krav til risikovurdering http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 7 7 1 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning kapittel 15 Bruk av personlig verneutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 15 Publikasjoner Orientering Åndedrettsvern http www arbeidstilsynet no brosjyre html tid 78729 på arbeidstilsynet no Relevante lenker Arbeidstilsynets veiledning til kjemikalieforskriften Personlig verneutstyr på arbeidstilsynet no http www arbeidstilsynet no artikkel html tid 78910 4 Faktaside om hansker ved håndtering av kjemikalier http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78196 på arbeidstilsynet no Faktaside om personlig verneutstyr http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78234 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Kjemikalier Stoffkartotek for helsefarlige stoffer i virksomheter Som arbeidsgiver skal du påse at sikkerhetsdatablad for alle farlige kjemikalier som benyttes er samlet i virksomhetens stoffkartotek Før helsefarlige stoffer fremstilles pakkes brukes eller oppbevares i virksomheten skal arbeidsgiveren opprette stoffkartotek for disse stoffene Sikkerhetsdatabladene skal være på norsk Et sikkerhetsdatablad skal inneholde 16 rubrikker med informasjon om farlige egenskaper ved kjemikaliet og anbefalte vernetiltak Informasjonen skal gjøre det mulig å sette i gang nødvendige tiltak for å ivareta helse og sikkerhet på arbeidsplassen sikre trygg håndtering lagring og avhending av kjemikaliene Stoffkartoteket skal til enhver tid være oppdatert Det skal også være lett tilgjengelig for arbeidstakerne der arbeidsoperasjonen utføres Stoffkartoteket skal omfatte de helsefarlige stoffene som til enhver tid håndteres i virksomheten Det skal også opprettes stoffkartotek for helsefarlige stoffer som dannes under forskjellige prosesser i virksomheten Arbeidstakerne skal få opplæring slik at de kjenner innholdet i et sikkerhetsdatablad og blir i stand til å finne de opplysninger de trenger i stoffkartoteket Arbeidsgivers plikter Som arbeidsgiver skal du utarbeide informasjonsblad for helsefarlige kjemikalier som det ikke er krav om å ha sikkerhetsdatablad for Liste over hva informasjonsbladet skal inneholde fremgår av forskrift om utførelse av arbeid kapittel 2 Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om utførelse av arbeid kapittel 2 Stoffkartotek http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 2 1 KAPITTEL 2 1 Relevante lenker Faktaside om sikkerhetsdatablader http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78181 på arbeidstilsynet no Faktaside om stoffkartotek http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78208 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Oppbevaring av kjemikalier Kjemikalier skal oppbevares og lagres forsvarlig Beholdere med kjemikalier bør holdes lukket slik at det ikke blir avdunsting til omgivelsene Kravene til oppbevaring av kjemikalier omfatter også kjemisk avfall Lagerrom og lagerskap Du bør ikke oppbevare større mengder kjemikalier i arbeidslokalene enn dagsbehovet Det bør derfor være lagerrom eller lagerskap for kjemikalier ved virksomheten Lagerrommet bør være mekanisk ventilert for å hindre spreiing til andre lokaler I lagerrommet bør det bare utføres arbeid som har tilknytning til lagerhold Arbeidsgiver må sørge for at spesielle behov for emballering mengdebegrensninger avlåsing med mer blir vurdert og ivaretatt Eventuelle farer ved samlagring av kjemikalier må også vurderes Kjemikalier som lagres utendørs bør beskyttes mot nedbør og mot uvedkommende Noen aktuelle spørsmål Er sikkerhetsdatabladets punkt 7 vurdert Trenger virksomheten eget lagerrom Består emballasje og hyller av egnet materiale Er det tatt hensyn til reaksjoner giftighet og brann eksplosjonsfare ved samlagring av ulike kjemikalier Bør kjemikaliene i virksomheten oppbevares innelåst Er kjemikalier som lagres utendørs avlåst for uvedkommende Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om utførelse av arbeid 3 7 om oppbevaring og håndtering av kjemikalier http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 3 7 Publikasjoner Veiledning til kjemikalieforskriften http www arbeidstilsynet no veiledning html tid 78045 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Arbeid med isocyanater Ved arbeid som frigjør isocyanater til arbeidsatmosfæren må du som arbeidsgiver sørge for at arbeidstakerne får egnet åndedrettsvern dersom effektiv ventilasjon ikke er mulig Tilleggsinformasjon for vedlikehold og reparasjon av motorvogner Polyuretanlakk og lim brukes spesielt der produktene må tåle store påkjenninger og er vanlig i de produktene som brukes i biler Polyuretanlakk og lim finnes både som en komponent og to komponent og som pulverlakk og smeltelim Vanlig polyuretanlakk og lim kan også være vannbasert Det kan imidlertid hende at farlige mengder isocyanater avgis ved oppvarming selv om det ikke er angitt på sikkerhetsdatabladet Det vil også være tilfeller der man ikke har sikkerhetsdatabladet tilgjengelig Regn derfor med at lakk understellsbehandling lim sparkel støtfanger eller bilinnredning av plast som du ikke vet noe om kan inneholde polyuretan Ved sprøyting med kjemikalier som inneholder isocyanater skal det benyttes åndedrettsvern med frisklufttilførsel Ved arbeid med kjemikalier som inneholder isocyanater skal arbeidstaker også være beskyttet mot hudeksponering Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om utførelse av arbeid 3 12 om krav om personlig verneutstyr ved arbeid med isocyanater http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 3 12 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Måling av forureiningar i arbeidsatmosfæren Dersom du som arbeidsgivar ikkje kan dokumentere at forureiningar frå kjemikaliar i arbeidsatmosfæren er på eit fullt forsvarleg nivå skal du gjennomføre målingar Når du som arbeidsgivar skal vurdere faren for helsa og tryggleiken til arbeidstakarane i samband med bruk av kjemikaliar må du også vurdere eksponeringa for forureiningar i arbeidsatmosfæren Dette kan gjerast ved å utføre målingar eller vurdere tidlegare utførte målingar og annan informasjon som verkar inn på eksponeringa Slik informasjon kan til dømes vere kor flyktig kjemikalien er temperatur effekt av prosesstilpassa avsug nærleik til og opphaldstid ved forureiningskjelde med meir Målingar og analysar er kostbart Det er difor viktig at arbeidsgivaren har gjort ei grundig vurdering før gjennomføringa av målingane Arbeidstilsynet har utarbeidd ei rettleiing Måleresultata skal vurderast mot Arbeidstilsynet si rettleiing om administrative normer for forureining i arbeidsatmosfæren Administrative normer angir den høgaste akseptable mengda av ei forureining som kan pustast inn Involver bedriftshelsetenesta For at både vurdering av eksponering og eventuelle målingar skal kunne gi eit riktig bilete av arbeidsmiljøet må den som utfører oppgåvene ha nødvendig kunnskap Arbeidsgivaren bør få hjelp av nokon i bedriftshelsetenesta som har kompetanse om kjemisk helsefare Krav om dokumentasjon Det må dokumenterast at resultata av målinga er representative for dei eksponerte arbeidstakarane Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om utførelse av arbeid 3 3 om måling av vinylkloridmonomer i arbeidsatmosfæren http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 3 3 Forskrift om utførelse av arbeid 3 6 om informasjon om resultatene av måling av forurensning i arbeidsatmosfæren http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 3 6 Publikasjoner Kartlegging og vurdering av eksponering for kjemiske stoffer og biologiske forurensninger i arbeidsatmosfære http www arbeidstilsynet no brosjyre html tid 78713 på arbeidstilsynet no Veiledning om administrative normer for forurensning i arbeidsatmosfære http www arbeidstilsynet no veiledning html tid 78034 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Opplæring i arbeid med kjemikalier Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne får opplæring om kjemikalier som forekommer på arbeidsplassen bruk av stoffkartoteket riktig håndtering av kjemikaliene og nødvendige vernetiltak God informasjon og opplæring er et av de aller viktigste tiltakene for å hindre ulykker og forebygge sykdommer Som arbeidsgiver skal du sørge for opplæring ved ansettelse og deretter med jevne mellomrom særlig når det skjer endringer i arbeidet Virksomhet som ikke sysselsetter arbeidstakere skal innhente tilsvarende informasjon Samarbeid med bedriftshelsetjenesten og leverandører Det er særlig aktuelt å samarbeide om opplæring med bedriftshelsetjenesten leverandører av kjemiske produkter personlig verneutstyr arbeidsutstyr ventilasjonsanlegg mm Opplæringen skal omfatte informasjon om farlige kjemikalier som forekommer på arbeidsplassen og hvilken risiko de utgjør for arbeidstakernes helse og sikkerhet opplæring i bruk av stoffkartoteket og spesielt temaer som helsefare eksponeringskontroll og vernetiltak riktig bruk av arbeidsutstyret som anvendes nødvendige vernetiltak for sikker utførelse av arbeidet Dette skal omfatte tiltak som gjelder for å beskytte arbeidstakeren selv f eks personlig verneutstyr og hygiene Det skal også omfatte eventuelle tiltak som må iverksettes for å verne andre arbeidstakere på arbeidsplassen håndtering av driftsforstyrrelser og nødsituasjoner som kan oppstå Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om utførelse av arbeid 3 4 om opplæring i arbeid med farlige kjemikalier http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 3 4 Forskrift om utførelse av arbeid 3 5 om informasjon om risiko i tilknytning til farlige kjemikalier http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 3 5 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Kjemikalier som er helseskadelige vern av arbeidstaker Hvis det er fare for arbeidstakernes helse og sikkerhet på grunn av kjemikalier må du som arbeidsgiver gjennomføre tiltak for å fjerne eller redusere risiko til et forsvarlig nivå Tiltakene skal forebygge eksponering både fra planlagte arbeidsaktiviteter og eventuelle uhell Dette gjelder også arbeidsaktiviteter som reparasjon vedlikehold og renhold Søk bistand hos bedriftshelsetjenesten Som arbeidsgiver bør du få bistand hos noen i bedriftshelsetjenesten som har kompetanse om kjemisk helsefare når du skal utarbeide tiltak Tiltakene bør prioriteres i følgende rekkefølge organisere og tilrettelegge arbeidet for arbeidstakerne kartlegge og risikovurdere gi nødvendig informasjon og opplæring redusere bruk av kjemikalier og erstatte farlige kjemikalier med uheldige egenskaper etablere rutiner for kontroll og vedlikehold av maskiner utstyr bygge inn avskjerme prosesser som medfører eksponering for kjemikalier ventilasjon herunder prosesstilpasset avsug tildele og bruke personlig verneutstyr Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 4 4 om krav til det fysiske arbeidsmiljøet https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 4 Arbeidsmiljøloven 4 5 særlig om kjemisk og biologisk helsefare https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A74 5 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 11 1 om gjennomgående krav til arbeidsinstruks for utførelse av arbeid og bruk av arbeidsutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 11 11 1 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 7 1 om gjennomgående krav til risikovurdering http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 7 7 1 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 7 2 om måling som grunnlag for risikovurdering http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 7 7 2 Forskrift om utførelse av arbeid 3 1 om risikovurdering av helsefare ved bruk og håndtering av kjemikalier http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 3 1 Forskrift om utførelse av arbeid 3 2 om måling av forurensning i arbeidsatmosfæren som grunnlag for risikovurdering http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 3 2 Forskrift om utførelse av arbeid 3 8 om tiltak mot risiko forårsaket av kjemikalier http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 3 8 Publikasjoner Veiledning til kjemikalieforskriften http www arbeidstilsynet no veiledning html tid 78045 på arbeidstilsynet no Relevante lenker Arbeidstilsynets veiledning til kjemikalieforskriften 1 Organisering og tilrettelegging http www arbeidstilsynet no artikkel html tid 78910 4 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Vurdere fare for arbeidstakarar knytt til kjemikaliar Arbeidsgivaren skal kartleggje og dokumentere førekomsten av kjemikaliar og vurdere all risiko for helse og tryggleik hos arbeidstakarane som har samanheng med desse Fare eller risiko for helse og tryggleik for arbeidstakarane vil vere ein kombinasjon av fleire faktorar som kor farleg kjemikalien er om kjemikalien blir teken opp i kroppen og helseeffektane av dette kor ofte arbeidstakarane er utsette for kjemikalien vernetiltak på arbeidsplassen med meir Risikovurdering Ved vurdering av risiko skal du som arbeidsgivar difor særleg ta omsyn til dei farlege eigenskapane ved kjemikaliane tilhøva på arbeidsplassen der kjemikaliane førekjem til dømes temperatur ventilasjon prosesstilpassa avsug og andre vilkår som kan verke inn mengda og korleis kjemikaliane blir brukte om arbeidsprosessane og arbeidsutstyret er formålstenleg kor mange arbeidstakarar ein trur blir utsette for det kva slags eksponering ein reknar med vil følgje av handteringa effekt av iverksette og planlagde førebyggjande tiltak tilfelle av arbeidsrelaterte sjukdommar og skadar ulykker og tilløp til slike Tryggleiksdatablad gir informasjon Informasjonen i tryggleiksdatablada for kjemikaliane og informasjonsblad må nyttast Arbeidsgivaren kan søkje hjelp hos nokon i bedriftshelsetenesta som har kompetanse om kjemisk helsefare Opplæring Som arbeidsgivar må du sørgje for at arbeidstakarane får løpande informasjon og opplæring om resultata Arbeidet skal dokumenterast skriftleg og vere tilgjengeleg for alle i verksemda Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 7 1 om gjennomgående krav til risikovurdering http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 7 7 1 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 7 2 om måling som grunnlag for risikovurdering http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 7 7 2 Forskrift om utførelse av arbeid 3 1 om risikovurdering av helsefare ved bruk og håndtering av kjemikalier http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 3 1 Forskrift om utførelse av arbeid 3 2 om måling av forurensning i arbeidsatmosfæren som grunnlag for risikovurdering http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 3 2 Publikasjoner Få orden på kjemikaliene http www arbeidstilsynet no brosjyre html tid 78745 på arbeidstilsynet no Kartlegging og vurdering av eksponering for

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Skriv-ut-krav/?printmode=true&printlong=true&bransjeid=4559 (2016-01-04)
    Open archived version from archive

  • Alle krav til vedlikehold og reparasjon av motorvogner - Regelhjelp.no
    avverge eller begrense konsekvenser ved eventuelle ulykkeshendelser Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om håndtering av brannfarlig reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen http lovdata no dokument SF forskrift 2009 06 08 602 q Forskrift om h C3 A5ndtering av brannfarlig 2C Tilsynsmyndighet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Kommunen ved brannvesenet http www kommunenokkelen no Oppbevaring av farlig stoff Tillatelse til oppbevaring av farlig stoff reguleres av Forskrift om håndtering av brannfarlig reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen Krav om tillatelse er erstattet av meldeplikt og samtykke Informasjon om meldeplikten finnes på DSBs nettsider Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om håndtering av brannfarlig reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen http lovdata no dokument SF forskrift 2009 06 08 602 q Forskrift om h C3 A5ndtering av brannfarlig 2C Publikasjoner DSBs skjema på Altinn https www altinn no no Skjema og tjenester Etater Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Skjema fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap som ikke ligger på Altinn http www dsb no no toppmeny Publikasjoner Skjema fra DSB Bokmal Slik melder du inn farlig stoff http www dsb no no Ansvarsomrader Farlige stoffer Brannfarlig reaksjonsfarlig og trykksatt stoff Innmelding farlig stoff Temaveiledning om oppbevaring av farlig stoff http www dsb no no Ansvarsomrader Farlige stoffer Brannfarlig reaksjonsfarlig og trykksatt stoff Veiledninger Temaveiledning om oppbevaring av farlig stoff Veiledning til forskrift 8 juni 2009 om håndtering av brannfarlig reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen http www dsb no Global Publikasjoner 2009 Veiledning Generell 20veiledning pdf Tilsynsmyndighet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Kommunen ved brannvesenet http www kommunenokkelen no Brannvern Brannvern den enkelte si plikt Alle pliktar å opptre aktsamt for å førebyggje brann eksplosjon og anna ulykke Arbeid som medfører risiko for brann krev særskild aktsemd Alle pliktar å følgje dei instruksane beredskapsplanane og internkontrollrutinane som eigaren av brannobjekt eller verksemder har sett opp for brannvernet Eit brannobjekt er definert som bygning konstruksjon område opplag anlegg o a Kvar og éin pliktar å opptre aktsamt slik at ein førebyggjer brann eksplosjon og anna ulykke Kva må den enkelte gjere Ved brann eksplosjon eller anna ulykke pliktar den enkelte å førebyggje og avgrense skadeverknadene å underrette dei som er utsette for fare og ved behov varsle nødalarmeringssentralen det same gjeld ved overhengande fare for ei slik hending å gjere det som er mogleg for å avgrense skadeverknadene og delta i rednings og sløkkjearbeidet til brannvesenet når innsatsleiaren krev det å stille eigedom bygningar materiell og eventuelt personell til rådvelde Bruk av eld utandørs Det er forbode å gjere opp eld utandørs under slike forhold eller på ein slik måte at det kan føre til brann Oppgjord eld må ikkje forlatast før han er fullstendig sløkt I perioden frå 15 april til 15 september er det forbode å gjere opp eld i eller i nærleiken av skogmark utan løyve frå kommunen Oske sot og brannfarleg avfall må handterast på ein forsvarleg måte så det ikkje oppstår brann Arbeid som medfører risiko for brann Sveising og andre liknande arbeid som medfører risiko for brann skal om mogleg gå føre seg på fast arbeidsstad som er særskild innretta for å førebyggje og avgrense brann Den som utfører slike arbeid på mellombels arbeidsstad også taktekking skal utvise særleg aktsemd og treffe nødvendige førebyggjande tiltak for å unngå brann og tiltak for å kunne sløkkje brann Sjå òg Arbeidstilsynets krav til varme arbeid Tilleggsinformasjon Regelverk Brann og eksplosjonsvernlovens 5 om den enkeltes plikt http lovdata no lov 2002 06 14 20 5 Forskrift om brannforebyggende arbeid og tilsyn kapittel 8 med veiledning om andre forebyggende plikter http lovdata no dokument SF forskrift 2002 06 26 847 q Forskrift om brannforebyggende tiltak og KAPITTEL 8 Publikasjoner Planlegging av varmt arbeid http www regelhjelp no Etatenes sider Arbeidstilsynet Emner Planlegging av varmt arbeid id 3229 Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn http www dsb no no toppmeny Publikasjoner 2004 Veiledning Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn Veiledningen er endret 05 05 10 30 10 10 og 06 09 12 Tilsynsmyndighet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Kommunen ved brannvesenet http www kommunenokkelen no Brannvern krav til eigar av bygning eller område Som eigar av byggverk område transportmiddel produksjonsutstyr eller anna innretning eller produkt pliktar du å sørgje for nødvendige sikringstiltak for å førebyggje og avgrense brann eksplosjon eller anna ulykke Krav om internkontroll og dokumentasjon Eigaren pliktar å sørgje for nødvendige førebyggjande sikringstiltak og ettersjå dei gjennom systematisk helse miljø og sikkerheitsarbeid internkontroll i samarbeid med verksemdene i brannobjektet Eit brannobjekt er definert som bygning konstruksjon område opplag anlegg o a Som eigar av eit brannobjekt der du sjølv driv verksemd eller leiger ut lokale til andre vil krava til verksemd etter internkontrollforskrifta gjelde for deg og verksemda di Ved internkontrollrutinar innanfor brannvern må avvik identifiserast og tiltak setjast i verk Målsetjingar risikoanalysar o a er viktige element i helse miljø og sikkerheitsarbeidet som skal dokumenterast Brannsikkerheit må byggje på heilskapsvurderingar og omfatte både tekniske og organisatoriske tiltak Dokumentasjon av brannsikkerheit Brannsikkerheita i brannobjekt utgjer eit viktig fundament i det totale HMS arbeidet til bygningseigaren Som eigar må du kartleggje vurdere og dokumentere at brannobjektet er bygd utstyrt vedlikehalde og brukt i samsvar med føresetnader som gjekk fram av regelverket då ferdigattesten i byggjesaka blei gitt tilleggskrav som går fram av gjeldande brann og eksplosjonsvernlovgiving om førebygging av brann som mellom anna stiller krav om at eldre bygningar oppførte før 1985 skal oppgraderast til dagens sikkerheitsnivå krav til rutinemessig kontroll ettersyn og vedlikehald av brannsikringstiltak installasjonar utstyr bygningsdelar fyringsanlegg o a Etablering av samarbeidsavtalar Som eigar må du etablere samarbeidsavtalar med verksemder brukarar som leiger brannobjektet eller lokale i brannobjektet Særskilde brannobjekt Brannobjekt med fare for tap av mange liv skal registrerast av kommunen som særskilt brannobjekt etter brann og eksplosjonsvernlova 13 Det gjeld hotell og overnattingsstader sjukehus sjukeheimar serveringsstader messer fleirbrukshallar liknande bygningar Brannvesenet fører tilsyn med desse bygningane og kan gi pålegg om å rette avvik Dokumentasjon ved særskilde brannobjekt For særskilde brannobjekt er det i tillegg til krava i internkontrollforskrifta ei særskild plikt for eigaren verksemda å dokumentere eit system som tilfredsstiller lovgivinga innanfor brann og eksplosjonsvern på områda dokumentasjon av sikkerheit brannvernleiar opplæring og brannøvingar instruksar og planar o a beredskapsplan vakt eller anna overvaking unormal eller sterkt varierande risiko For særskilde brannobjekt er det òg gitt særskilde plikter for personsikkerheit materiell sikkerheit sløkkjevatn Tilleggsinformasjon Regelverk Brann og eksplosjonsvernloven 6 om eiers plikter http lovdata no lov 2002 06 14 20 6 Brann og eksplosjonsvernloven 8 om plikt til internkontroll http lovdata no lov 2002 06 14 20 8 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 2 1 http lovdata no forskrift 2002 06 26 847 2 1 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 2 4 http lovdata no forskrift 2002 06 26 847 2 4 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn kapittel 3 om krav til organisatoriske tiltak i særskilte brannobjekter http lovdata no dokument SF forskrift 2002 06 26 847 q Forskrift om brannforebyggende tiltak og KAPITTEL 3 Lov om planlegging og byggesaksbehandling plan og bygningsloven http lovdata no dokument NL lov 2008 06 27 71 q Lov om planlegging og byggesaksbehandling Plan og bygningslovgivningen for bygg oppført før 1997 http oppslagsverket dsb no content arkiv plan bygg Publikasjoner Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn http www dsb no no toppmeny Publikasjoner 2004 Veiledning Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn Veiledningen er endret 05 05 10 30 10 10 og 06 09 12 Tilsynsmyndighet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Kommunen ved brannvesenet http www kommunenokkelen no Brannvern krav til verksemd eller brukar Verksemda di pliktar å gjennomføre eit systematisk helse miljø og sikkerheitsarbeid internkontroll for å sikre at krav som er fastsette i eller i medhald av brann og eksplosjonsvernlova blir overhaldne Verksemda brukaren skal rapportere til eigaren av brannobjektet om alle forhold som har noko å seie for brannsikkerheita Eit brannobjekt er definert som bygning konstruksjon område opplag anlegg o a Eigaren av eit brannobjekt har hovudansvar for å dokumentere at det er forskriftsmessig bygd utstyrt og vedlikehalde med tanke på brannsikkerheit Sjå krav til eigaren av eit brannobjekt Internkontroll Verksemda di eller den som bruker brannobjektet bygningen skal gjennom internkontroll innrette seg slik at brann ikkje lett kan oppstå og slik at sikringstiltak og sikringsinnretningar verkar som dei skal Verksemda brukaren skal òg sjå til at bygningstekniske brannverntiltak og andre sikringstiltak ikkje forfell Verksemda eller brukaren av brannobjektet skal gjennomføre systematiske tiltak som sikrar at aktivitetane til verksemda blir planlagde organiserte utførte og ettersett i samsvar med krav som er fastsette i eller i medhald av helse miljø og sikkerheitslovgivinga Dersom eigaren ikkje sjølv bruker brannobjektet må han sørgje for å fordele oppgåvene mellom seg og verksemder brukarar gjennom tilsyns og samarbeidsordningar tilbakemeldingar kostnadsfordeling og anna Dokumentasjon og rutinar Etter brann og eksplosjonsvernlova 8 og internkontrollforskrifta skal verksemda kunne dokumentere at lova forskrifta og enkeltvedtak er følgde I tillegg til rutinar som krev samarbeid med den som eig brannobjektet skal leiaren av verksemda sørgje for at verksemda oppfyller krav i internkontrollforskrifta om mål for internkontrollarbeidet klare ansvarsforhold i internkontrollarbeidet i eiga verksemd risikoanalyse opplæring avviksbehandling systematisk overvaking av aktivitetane internkontrollar for å sikre at alt verkar som det skal Tilleggsinformasjon Regelverk Brann og eksplosjonsvernloven 8 om plikt til internkontroll http lovdata no lov 2002 06 14 20 8 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 2 2 http lovdata no forskrift 2002 06 26 847 2 2 Internkontrollforskriften 5 om innholdet i det systematiske HMS arbeidet http lovdata no dokument SF forskrift 1996 12 06 1127 5 q Internkontrollforskriften C2 A7 5 5 Publikasjoner Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn http www dsb no no toppmeny Publikasjoner 2004 Veiledning Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn Veiledningen er endret 05 05 10 30 10 10 og 06 09 12 Tilsynsmyndighet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Kommunen ved brannvesenet http www kommunenokkelen no Transport av farlig gods Transport av farlig gods Enhver person eller virksomhet som laster losser transporterer sender mottar eller på annen måte kommer i befatning med transport av farlig gods er pliktig til å følge forskrift om transport av farlig gods på veg og jernbane og ADR RID Definisjoner av farlig gods Varer som er definert som farlig gods i henhold til bestemmelsene i ADR og RID omfatter gods som det er forbudt å transportere samt gods som bare kan transporteres på visse betingelser i henhold til ADR og RID Om din virksomhet klassifiserer pakker fyller laster losser mottar for transport fomidler transport transporterer eller på annen måte kommer i befatning med transport av farlig gods skal virksomheten utpeke en eller flere sikkerhetsrådgivere med gyldig kompetansebevis Inndeling av farlig gods i klasser Farlig gods inndeles i følgende klasser Klasse 1 eksplosive stoffer og gjenstander Klasse 2 gasser Klasse 3 brannfarlige væsker Klasse 4 1 brannfarlige faste stoffer Klasse 4 2 selvantennende stoffer Klasse 4 3 stoffer som avgir brennbare gasser ved kontakt med vann Klasse 5 1 oksiderende stoffer Klasse 5 2 organiske peroksider Klasse 6 1 giftige stoffer Klasse 6 2 infeksjonsfremmende stoffer Klasse 7 radioaktivt materiale Klasse 8 etsende stoffer Klasse 9 forskjellige farlige stoffer og gjenstander Krav om transport lasting lossing og håndtering fremkommer i ADR RID 2015 forskrift om transport av farlig gods på veg og jernbane se under regelverk Enhver person eller virksomhet som laster losser transporterer sender mottar eller på annen måte kommer i befatning med transport av farlig gods er pliktig til å følge forskrift om transport av farlig gods på veg og jernbane og ADR RID Disse skal også ha sikkerhetsrådgiver Les mer i forskrift om transport av farlig gods på veg og jernbane kapittel 7 under regelverk Krav om transport lasting lossing og håndtering fremkommer i ADR RID 2015 forskrift om transport av farlig gods på veg og jernbane kapittel 6 se under regelverk Egne regler for farlig avfall Det gjelder egne krav for håndtering av ulike typer farlig avfall Se mer om dette under Forurensning og Avfall for den enkelte bransje eller her Tilleggsinformasjon Regelverk ADR RID 2015 Forskrift 1 april 2009 nr 384 om landtransport av farlig gods http www dsb no no toppmeny Publikasjoner 2014 Andre ADRRID 2015 Forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff kapittel 7 http lovdata no dokument SF forskrift 2002 06 26 922 q Forskrift om h C3 A5ndtering av eksplosjonsfarlig KAPITTEL 7 Forskrift om landtransport av farlig gods http lovdata no dokument SF forskrift 2009 04 01 384 Forskrift om transportabelt trykkutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2012 11 22 1088 q Forskrift om transportabelt trykkutstyr Publikasjoner Faktaark Pass på eksplosivene http www dsb no Global Publikasjoner 2015 Faktaark pass paa eksplosivene pdf Faktaark Sikkerhetsrådgiver for transport av farlig gods bokmål http www dsb no Global Publikasjoner 2013 Faktaark sikkerhetsradgiver transport farlig gods pdf Faktaark Tryggingsrådgjevar for transport av farleg gods nynorsk http www dsb no Global Publikasjoner 2013 Faktaark tryggleiksradgjevar farleg gods pdf Mal for skringsplan for veitransport av farlig gods http www dsb no Global Publikasjoner Skjema Mal for Sikringsplan for veitransport doc Melding om sikkerhetsrådgivver https www altinn no en Forms and Services Etater The Directorate for Civil Protection and Emergency Planning DSB Melding om sikkerhetsradgiver Tilsynsmyndighet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Andre krav I tillegg til kravene vi har prioritert som de viktigste kan det også finnes andre bransjespesifikke og eller mer utfyllende krav innen DSBs forvaltningsområde En fullstendig oversikt over regelverkskravene finnes på Lovdata og i DSBs publikasjoner Arbeidsmiljø vedlikehold og reparasjon av motorvogner Organisering av arbeidet Bedriftshelsetjeneste Virksomheter i visse bransjer er pålagt å ha godkjent bedriftshelsetjeneste I øvrige virksomheter skal arbeidsgiver knytte til seg godkjent bedriftshelsetjeneste dersom risikoforholdene i virksomheten tilsier det Vurdering av risikoforhold skal foretas som ledd i gjennomføringen av det systematiske helse miljø og sikkerhetsarbeidet Tilleggsinformasjon for vedlikehold og reparasjon av motorvogner Virksomheter som driver med vedlikehold og reparasjon av motorvogner om motorsykler er pålagt å være tilknyttet bedriftshelsetjeneste som er godkjent av Arbeidstilsynet Bedriftshelsetjenesten skal bistå virksomheten i det forebyggende HMS arbeidet følge opp arbeidstakernes helse i forhold til arbeidssituasjonen og bidra til å skape trygge og sunne arbeidsforhold Bedriftshelsetjenesten skal ha en fri og uavhengig stilling i arbeidsmiljøspørsmål Krav til virksomheter som er pålagt bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste BHT Virksomheten må påse at bedriftshelsetjenesten er godkjent av Arbeidstilsynet Denne ordningen trådte i kraft 01 01 2010 Oversikt over godkjente bedriftshelsetjenester og mer informasjon om ordningen finner du på www arbeidstilsynet no bht Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for oppfølgning og kontroll av arbeidsmiljøet i egen virksomhet Her har den godkjente bedriftshelsetjenesten en viktig rolle som rådgiver og er et virkemiddel i det systematiske helse miljø og sikkerhetsarbeidet i virksomhetene Arbeidsgiver skal sørge for at den godkjente bedriftshelsetjenesten bistår arbeidsgiver arbeidstakerne arbeidsmiljøutvalg og verneombud med å skape sunne og trygge arbeidsforhold har en fri og uavhengig stilling og at tjenesten ikke er underlagt arbeidsgivers instruksjonsmyndighet i faglige spørsmål kan bistå med oppgavene i det omfang som er virksomhetens behov slik at man oppfyller forskriftens krav Den godkjente bedriftshelsetjenesten har ikke ansvar for arbeidsmiljøtilstanden i virksomheten Det har arbeidsgiver Personellet i den godkjente bedriftshelsetjenesten er rådgivere og kan i praksis bare rådgi virksomheten i det omfang virksomheten ber om råd Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 2 1 om arbeidsgivers plikter https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A72 1 Arbeidsmiljøloven 3 3 om bedriftshelsetjeneste hthttps lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A73 3 Publikasjoner Brosjyren Bedrifthelsetjenesten en god hjelper for din bedrift http www arbeidstilsynet no brosjyre html tid 78740 på arbeidstilsynet no Relevante lenker Faktaside om bedriftshelsetjeneste verne og helsepersonale http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78175 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Arbeidsutstyr Sertifisert sikkerhetsopplæring for bruk av arbeidsutstyr Om din virksomhet bruker visse typer arbeidsutstyr er det krav om sertifisert sikkerhetsopplæring ved bruk Kravet innebærer at arbeidstakeren har fått kunnskaper om oppbygging betjening bruksegenskaper bruksområde vedlikehold og kontroll av arbeidsutstyret Videre at disse kunnskapene er sertifisert Sertifisert sikkerhetsopplæring skal blant annet gis for følgende utstyr bro og traverskraner dersom bruken medfører fare for skade på liv og helse kraner med større kapasitet enn 2 tm montert på lastebil eller lastebilhenger Opplæring skal gis av virksomheter som er sertifisert til slik opplæring Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om utførelse av arbeid 10 3 om arbeidsutstyr underlagt krav om sertifisert sikkerhetsopplæring http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 1 10 3 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Opplæring i bruk av arbeidsutstyr Som arbeidsgiver skal du gi nødvendig opplæring og øvelse i sikker bruk av arbeidsutstyret Jo mer komplisert arbeidsutstyret er desto mer omfattende skal opplæringen være Som arbeidstaker skal du lære å beherske de farene som bruken av arbeidsutstyret kan medføre Kravet om opplæring øvelse og instruksjon gjelder også dem som har oppsyn med og leder arbeidet Avhengig av hvor farlig arbeidsutstyret anses å være deles sikkerhetsopplæringen inn i tre nivåer Nivå 1 Informasjon til arbeidstakere Som arbeidsgiver skal du sørge for at det blir gitt nødvendig informasjon om sikker bruk av det arbeidsutstyr som arbeidstakerne settes til å arbeide med Du skal særlig sørge for at arbeidstakerne får informasjon om bruken av arbeidsutstyr farer ved uregelmessigheter som kan oppstå de forholdsregler som må tas på bakgrunn av erfaringer med bruk av arbeidsutstyret Arbeidstakerne skal gjøres kjent med farer de er utsatt for ved bruk av arbeidsutstyret farer med årsak i arbeidsutstyr i nærheten farer som skyldes endring av arbeidsutstyr i nærheten Informasjon og instruks skal være forståelig for de berørte arbeidstakere Nivå 2 Dokumentert sikkerhetsopplæring For arbeidsutstyr som etter arbeidsgiverens risikovurdering krever særlig forsiktighet ved bruk skal arbeidstakeren få sikkerhetsopplæring Kravet innebærer at arbeidstakeren har fått praktisk og teoretisk opplæring slik at de har kunnskaper om oppbygging betjening bruksegenskaper bruksområde vedlikehold og kontroll av arbeidsutstyret Opplæringen skal dokumenteres skriftlig Sikkerhetsopplæringen kan gis av arbeidsgiveren eller annen kompetent person Med kompetent person menes en habil bruker av arbeidsutstyret som også kan det aktuelle pensum Dette gjelder for eksempel arbeidsutstyr for hengende last personløftere bærbare kjedesager spikerpistoler boltpistoler hel eller halvautomatiske produksjons transport eller lagringssystemer presser kantpresser og maskiner betongsager høytrykkspyleutstyr krokløftere sveiseutstyr Nivå 3 Sertifisert sikkerhetsopplæring For en del arbeidsutstyr som anses spesielt krevende å bruke kreves det at opplæringen gis av en virksomhet som er sertifisert for å gi sikkerhetsopplæring for det spesielle arbeidsutstyret For å kunne gi slik opplæring kreves det at opplæringsvirksomheten er sertifisert av et sertifiseringsorgan som er utpekt av Direktoratet for arbeidstilsynet Opplæringsvirksomheten sørger for at det blir utstedt kompetansebevis Dokumentert sikkerhetsopplæring skal gis som sertifisert sikkerhetsopplæring for følgende arbeidsutstyr bro og traverskraner dersom bruken medfører fare for skade på liv og helse tårnkraner mobilkraner portalkraner kraner med større kapasitet enn 2 tm montert på lastebil eller lastebilhenger løfte og stablevogner for gods med permanent førerplass på vognen masseforflyttingsmaskiner med større effekt enn 15 kW 20 4 hk Innhold i sikkerhetsopplæringen Opplæringen skal være både praktisk og teoretisk og gi kunnskap om oppbygging betjening bruksegenskaper bruksområde og sikker bruk vedlikehold og kontroll Arbeidsutstyrets bruksanvisning vil her være viktig Generelt kan man si at pensum er det samme for alle opplæringsnivåene Omfanget av pensumet blir større jo mer komplisert og krevende arbeidsutstyret er Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om administrative ordninger 8 1 om krav til opplæringsvirksomheter som skal drive sertifisert sikkerhetsopplæring i bruk av arbeidsutstyr http lovdata no forskrift 2011 12 06 1360 8 1 Forskrift om administrative ordninger 8 2 om kompetansebevis for sertifisert sikkerhetsopplæring i bruk av arbeidsutstyr http lovdata no forskrift 2011 12 06 1360 8 2 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 8 1 om gjennomgående krav til opplæring http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 8 8 1 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 9 1 om gjennomgående krav om informasjon til arbeidstakerne http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 9 9 1 Forskrift om utførelse av arbeid 10 2 om krav om dokumentert sikkerhetsopplæring ved bruk av arbeidsutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 1 10 2 Forskrift om utførelse av arbeid 10 3 om arbeidsutstyr underlagt krav om sertifisert sikkerhetsopplæring http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 1 10 3 Forskrift om utførelse av arbeid 10 4 om informasjon til arbeidstakere om sikker bruk av arbeidsutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 1 10 4 Forskrift om utførelse av arbeid 12 1 om opplæring for vedlikehold av arbeidsutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 3 12 1 Relevante lenker Faktaside om sertifiseringsorganer http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78244 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Dokumentert sikkerhetsopplæring Når du som arbeidsgiver risikovurderer et arbeidsutstyr og finner at dette må brukes med særlig forsiktighet må du påse at utstyret bare brukes av arbeidstakere som har dokumentert sikkerhetsopplæring Dokumentert sikkerhetsopplæring innebærer at arbeidstakeren har fått kunnskaper om arbeidsutstyrets oppbygging betjening bruksegenskaper bruksområde vedlikehold kontroll Disse kunnskapene må også kunne dokumenteres Eksempler på arbeidsutstyr som krever opplæring Dokumentert sikkerhetsopplæring skal gis dersom bruken av arbeidsutstyret medfører en stor risiko for skade Dette gjelder for eksempel arbeidsutstyr for hengende last bærbare kjedesager spikerpistoler boltpistoler hel eller halvautomatiske produksjons transport eller lagringssystemer presser kantpresser og maskiner betongsager høytrykkspyleutstyr krokløftere sveiseutstyr Listen er eksempler på aktuelt utstyr Det forutsettes at du som arbeidsgiver til enhver tid vurderer hvor farlig utstyret er med hensyn til skade Opplæring kan gis av arbeidsgiveren eller andre som er kompetent til det Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om utførelse av arbeid 10 1 om krav om dokumentert sikkerhetsopplæring for arbeidsutstyr som krever særlig forsiktighet ved bruk http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 1 10 1 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Sikkerhetsmessige tiltak og skriftlig arbeidsinstruks Hvis bruk av arbeidsutstyr kan medføre særlig fare for skade på liv og helse skal du som arbeidsgiver sørge for å treffe sikkerhetsmessige tiltak og utarbeide skriftlig arbeidsinstruks Kartlegg farer Kravet retter seg mot bruk av arbeidsutstyr der risikoen er høyere enn det som er vanlig Som arbeidsgiver må du foreta en kartlegging av alle farer som kan oppstå i forbindelse med oppstilling plassering og bruken av arbeidsutstyret på arbeidsplassen Velg egnet arbeidsutstyr Valget av egnet arbeidsutstyr må bygge på en samlet vurdering av arbeidsplassen hvilke arbeidsoperasjoner de ansatte skal utføre og hva de skal bruke utstyret til Som arbeidsgiver må du også vurdere utstyrets sikkerhet i seg selv og behovet for eventuelle tilpasninger av utstyret eller bruk av verneutstyr Bare arbeidstakere som har fått skriftlig arbeidsinstruks kan bruke arbeidsutstyret Fjern og reduser farer Som arbeidsgiver skal du forsikre deg om at farene forbundet med arbeidsutstyret er fjernet eller redusert så langt det er mulig Noen eksempler på tiltak for å fjerne eller reduserer farer verneinnretninger og utstyr instruks opplæring av arbeidstakeren når det gjelder å håndtere eventuelle farer vurdere andre forholdsregler Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om utførelse av arbeid 11 2 om arbeidsutstyr som kan medføre særlig fare ved bruk http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 2 11 2 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Vurdering av fare og tiltak ved bruk av arbeidsutstyr Arbeidsgiver skal vurdere farene og treffe nødvendige tiltak for å sikre at arbeidsutstyr som stilles til rådighet for arbeidstakeren egner seg for arbeidet og er tilpasset formålet Tilleggsinformasjon for vedlikehold og reparasjon av motorvogner Forskrift om maskiner omfatter bl a billøftere bilvaskemaskiner delevaskere og avbalanseringsmaskiner for hjul Sikkerheten skal ivaretas av produsenten ved konstruksjon og bygging av arbeidsutstyret Dette er regulert i forskrift om maskiner og forskrift om tekniske innretninger Forskriftene omfatter også krav til merking og bruksanvisning Samsvarserklæring skal følge maskinen og er en bekreftelse på at maskinen oppfyller kravene Samsvar skal også bekreftes av CE merking på maskiner som er omsatt første gang etter 1 januar 1995 Samsvarserklæringen for billøftere skal inneholde opplysninger om det tekniske kontrollorganet Arbeidsgiver må sørge for periodisk kontroll av billøftere dersom de utsettes for påvirkninger som kan forårsake forringelser som kan føre til farlige situasjoner Periodisk kontroll skal utføres av kvalifiserte personer Valget av egnet arbeidsutstyr må bygge på en samlet vurdering av arbeidsplassen de arbeidsoperasjoner som utføres og hva utstyret skal benyttes til Arbeidsgiver må også vurdere utstyrets sikkerhet i seg selv og vurdere eventuelle tilpasninger av utstyret eller bruk av verneutstyr Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 10 1 om planlegging og tilrettelegging av arbeidet http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 10 10 1 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 10 3 om krav til valg av arbeidsutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 10 10 3 Forskrift om utførelse av arbeid 10 5 om alminnelige plikter for arbeidsgiver ved bruk av arbeidsutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 1 10 5 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Vedlikehald av arbeidsutstyr Vedlikehaldsarbeid må utførast på ein trygg måte Det skal som hovudregel berre vere mogleg å utføre vedlikehaldsarbeid når arbeidsutstyret er stansa og energitilførselen er kopla frå Dersom dette ikkje lèt seg gjere skal det anten setjast i verk vernetiltak for å utføre vedlikehaldsarbeidet farefritt eller arbeidet må utførast utanfor faresonene Dersom maskina er utstyrt med vedlikehaldsjournal skal denne haldast oppdatert Alle maskiner skal ha innretningar slik at dei kan koplast frå kvar enkelt energikjelde Slike innretningar skal vere tydeleg merkte Dei skal kunne låsast dersom inn kopling kan utgjere ein fare for utsette personar På maskiner som får tilført elektrisitet frå ein stikkontakt er det tilstrekkeleg å trekkje ut støpselet Innretningane skal også kunne låsast dersom det ikkje er mogleg for operatøren å kontrollere frå alle stader denne har tilgang til at sambandet med energikjelda framleis er brote Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om maskiner Vedlegg 1 pkt 1 6 3 om frakobling av energikilder https lovdata no dokument SF forskrift 2009 05 20 544 KAPITTEL 6 Forskrift om utførelse av arbeid 10 16 om utkobling av energikilder på arbeidsutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 1 10 16 Forskrift om utførelse av arbeid 12 3 om krav til systematisk kontroll og vedlikehold http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 3 12 3 Krav til utførelsen av vedlikeholdsarbeid av arbeidsutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 3 3 12 6 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Personlig verneutstyr Personlig verneutstyr for arbeidstakere Som arbeidsgiver skal du til enhver tid vurdere farene for skade på liv og helse og behovet for personlig verneutstyr Personlig verneutstyr skal være CE merket Tilleggsinformasjon for vedlikehold og reparasjon av motorvogner Bruk av personlig verneutstyr i billakkeringverksteder er meget viktig Aktuelt verneutstyr kan være åndedrettsvern hansker øyevern og klær som dekker bar hud Det er spesielt viktig at du bruker åndedrettsvern Ved sprøyting av isocyanatholdige produkter skal du bruke friskluftmaske Friskluftmasken må tilføres ren luft Det betyr at pusteluften må renses gjennom et spesialfilter Arbeidsgiver skal først vurdere om farer ved arbeidsoppgavene kan fjernes isoleres eller avskjermes ved hjelp av tekniske installasjoner ved å utføre arbeidet på en annen måte eller ved å ta i bruk arbeidsutstyr velge annet arbeidsutstyr Hvis det fremdeles medfører en helsemessig fare å utføre arbeid etter at tiltak er iverksatt skal arbeidstaker benytte personlig verneutstyr for å fjerne gjenværende fare Kan ikke erstatte vernetiltak Personlig verneutstyr er ikke noen fullgod erstatning for andre vernetiltak og må ikke oppfattes som en permanent løsning på et arbeidsmiljøproblem Det vil imidlertid som tillegg til andre forholdsregler og som ekstrasikring være nødvendig i mange tilfeller Behov avgjør hvilket utstyr Innkjøp av riktig personlig verneutstyr er viktig men først må du som arbeidsgiver kartlegge hvilke spesielle krav det må oppfylle i din virksomhet Deretter kan tilbud innhentes fra anerkjente og kompetente produsenter eller forhandlere Virksomhetens arbeidstakere har plikt til å bruke påbudt verneutstyr Eget regelverk Det finnes et eget regelverk Forskrift om konstruksjon utforming og produksjon av personlig verneutstyr best nr 523 som gjelder for produsenter importører og forhandlere av personlig verneutstyr Du må forsikre deg om at leverandøren er kjent med det og at verneutstyret er CE merket Det skal følge med bruksanvisning på norsk Denne skal være tilgjengelig for arbeidstakerne Arbeidstakerne har plikt til å bruke påbudt verneutstyr Tilleggsinformasjon Regelverk Arbeidsmiljøloven 2 3 om arbeidstakers medvirkningsplikt https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A72 3 Arbeidsmiljøloven 3 2 2 om særskilte forholdsregler for å ivareta sikkerheten https lovdata no dokument NL lov 2005 06 17 62 C2 A73 2 Forskrift om konstruksjon utforming og produksjon av personlig verneutstyr http www lovdata no cgi wift ldles doc sf sf sf 19940819 0819 html Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 15 1 om gjennomgående krav om bruk av personlig verneutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 15 15 1 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 15 3 om krav til personlig verneutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 15 15 3 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning 7 1 om gjennomgående krav til risikovurdering http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 7 7 1 Forskrift om organisering ledelse og medvirkning kapittel 15 Bruk av personlig verneutstyr http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1355 KAPITTEL 15 Publikasjoner Orientering Åndedrettsvern http www arbeidstilsynet no brosjyre html tid 78729 på arbeidstilsynet no Relevante lenker Arbeidstilsynets veiledning til kjemikalieforskriften Personlig verneutstyr på arbeidstilsynet no http www arbeidstilsynet no artikkel html tid 78910 4 Faktaside om hansker ved håndtering av kjemikalier http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78196 på arbeidstilsynet no Faktaside om personlig verneutstyr http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78234 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Kjemikalier Stoffkartotek for helsefarlige stoffer i virksomheter Som arbeidsgiver skal du påse at sikkerhetsdatablad for alle farlige kjemikalier som benyttes er samlet i virksomhetens stoffkartotek Før helsefarlige stoffer fremstilles pakkes brukes eller oppbevares i virksomheten skal arbeidsgiveren opprette stoffkartotek for disse stoffene Sikkerhetsdatabladene skal være på norsk Et sikkerhetsdatablad skal inneholde 16 rubrikker med informasjon om farlige egenskaper ved kjemikaliet og anbefalte vernetiltak Informasjonen skal gjøre det mulig å sette i gang nødvendige tiltak for å ivareta helse og sikkerhet på arbeidsplassen sikre trygg håndtering lagring og avhending av kjemikaliene Stoffkartoteket skal til enhver tid være oppdatert Det skal også være lett tilgjengelig for arbeidstakerne der arbeidsoperasjonen utføres Stoffkartoteket skal omfatte de helsefarlige stoffene som til enhver tid håndteres i virksomheten Det skal også opprettes stoffkartotek for helsefarlige stoffer som dannes under forskjellige prosesser i virksomheten Arbeidstakerne skal få opplæring slik at de kjenner innholdet i et sikkerhetsdatablad og blir i stand til å finne de opplysninger de trenger i stoffkartoteket Arbeidsgivers plikter Som arbeidsgiver skal du utarbeide informasjonsblad for helsefarlige kjemikalier som det ikke er krav om å ha sikkerhetsdatablad for Liste over hva informasjonsbladet skal inneholde fremgår av forskrift om utførelse av arbeid kapittel 2 Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om utførelse av arbeid kapittel 2 Stoffkartotek http lovdata no dokument SF forskrift 2011 12 06 1357 KAPITTEL 2 1 KAPITTEL 2 1 Relevante lenker Faktaside om sikkerhetsdatablader http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78181 på arbeidstilsynet no Faktaside om stoffkartotek http www arbeidstilsynet no fakta html tid 78208 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB http www dsb no no toppmeny Kontakt Miljødirektoratet http www miljodirektoratet no Oppbevaring av kjemikalier Kjemikalier skal oppbevares og lagres forsvarlig Beholdere med kjemikalier bør holdes lukket slik at det ikke blir avdunsting til omgivelsene Kravene til oppbevaring av kjemikalier omfatter også kjemisk avfall Lagerrom og lagerskap Du bør ikke oppbevare større mengder kjemikalier i arbeidslokalene enn dagsbehovet Det bør derfor være lagerrom eller lagerskap for kjemikalier ved virksomheten Lagerrommet bør være mekanisk ventilert for å hindre spreiing til andre lokaler I lagerrommet bør det bare utføres arbeid som har tilknytning til lagerhold Arbeidsgiver må sørge for at spesielle behov for emballering mengdebegrensninger avlåsing med mer blir vurdert og ivaretatt Eventuelle farer ved samlagring av kjemikalier må også vurderes Kjemikalier som lagres utendørs bør beskyttes mot nedbør og mot uvedkommende Noen aktuelle spørsmål Er sikkerhetsdatabladets punkt 7 vurdert Trenger virksomheten eget lagerrom Består emballasje og hyller av egnet materiale Er det tatt hensyn til reaksjoner giftighet og brann eksplosjonsfare ved samlagring av ulike kjemikalier Bør kjemikaliene i virksomheten oppbevares innelåst Er kjemikalier som lagres utendørs avlåst for uvedkommende Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om utførelse av arbeid 3 7 om oppbevaring og håndtering av kjemikalier http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 3 7 Publikasjoner Veiledning til kjemikalieforskriften http www arbeidstilsynet no veiledning html tid 78045 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Arbeid med isocyanater Ved arbeid som frigjør isocyanater til arbeidsatmosfæren må du som arbeidsgiver sørge for at arbeidstakerne får egnet åndedrettsvern dersom effektiv ventilasjon ikke er mulig Tilleggsinformasjon for vedlikehold og reparasjon av motorvogner Polyuretanlakk og lim brukes spesielt der produktene må tåle store påkjenninger og er vanlig i de produktene som brukes i biler Polyuretanlakk og lim finnes både som en komponent og to komponent og som pulverlakk og smeltelim Vanlig polyuretanlakk og lim kan også være vannbasert Det kan imidlertid hende at farlige mengder isocyanater avgis ved oppvarming selv om det ikke er angitt på sikkerhetsdatabladet Det vil også være tilfeller der man ikke har sikkerhetsdatabladet tilgjengelig Regn derfor med at lakk understellsbehandling lim sparkel støtfanger eller bilinnredning av plast som du ikke vet noe om kan inneholde polyuretan Ved sprøyting med kjemikalier som inneholder isocyanater skal det benyttes åndedrettsvern med frisklufttilførsel Ved arbeid med kjemikalier som inneholder isocyanater skal arbeidstaker også være beskyttet mot hudeksponering Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om utførelse av arbeid 3 12 om krav om personlig verneutstyr ved arbeid med isocyanater http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 3 12 Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet no Måling av forureiningar i arbeidsatmosfæren Dersom du som arbeidsgivar ikkje kan dokumentere at forureiningar frå kjemikaliar i arbeidsatmosfæren er på eit fullt forsvarleg nivå skal du gjennomføre målingar Når du som arbeidsgivar skal vurdere faren for helsa og tryggleiken til arbeidstakarane i samband med bruk av kjemikaliar må du også vurdere eksponeringa for forureiningar i arbeidsatmosfæren Dette kan gjerast ved å utføre målingar eller vurdere tidlegare utførte målingar og annan informasjon som verkar inn på eksponeringa Slik informasjon kan til dømes vere kor flyktig kjemikalien er temperatur effekt av prosesstilpassa avsug nærleik til og opphaldstid ved forureiningskjelde med meir Målingar og analysar er kostbart Det er difor viktig at arbeidsgivaren har gjort ei grundig vurdering før gjennomføringa av målingane Arbeidstilsynet har utarbeidd ei rettleiing Måleresultata skal vurderast mot Arbeidstilsynet si rettleiing om administrative normer for forureining i arbeidsatmosfæren Administrative normer angir den høgaste akseptable mengda av ei forureining som kan pustast inn Involver bedriftshelsetenesta For at både vurdering av eksponering og eventuelle målingar skal kunne gi eit riktig bilete av arbeidsmiljøet må den som utfører oppgåvene ha nødvendig kunnskap Arbeidsgivaren bør få hjelp av nokon i bedriftshelsetenesta som har kompetanse om kjemisk helsefare Krav om dokumentasjon Det må dokumenterast at resultata av målinga er representative for dei eksponerte arbeidstakarane Tilleggsinformasjon Regelverk Forskrift om utførelse av arbeid 3 3 om måling av vinylkloridmonomer i arbeidsatmosfæren http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 3 3 Forskrift om utførelse av arbeid 3 6 om informasjon om resultatene av måling av forurensning i arbeidsatmosfæren http lovdata no forskrift 2011 12 06 1357 3 6 Publikasjoner Kartlegging og vurdering av eksponering for kjemiske stoffer og biologiske forurensninger i arbeidsatmosfære http www arbeidstilsynet no brosjyre html tid 78713 på arbeidstilsynet no Veiledning om administrative normer for forurensning i arbeidsatmosfære http www arbeidstilsynet no veiledning html tid 78034 på arbeidstilsynet no Tilsynsmyndighet Arbeidstilsynet http www arbeidstilsynet

    Original URL path: http://regelhjelp.no/no/Skriv-ut-krav/?printmode=true&printlong=true&bransjeid=4559&allekrav=true (2016-01-04)
    Open archived version from archive