archive-no.com » NO » S » SV.NO

Total: 596

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".
  • Andre vedtak | SV
    Arbeids og organisasjonsplan 2015 LS Forretningsorden 2013 2015 Del dette Bli med i SV Følg oss på facebook Følg oss på twitter Sosialistisk Venstreparti Adresse Hagegata 22 0653 OSLO Telefon 21 93 33 00 E post post sv no Innholdsansvarlig

    Original URL path: https://www.sv.no/partiet/landsstyret/andre-vedtak/ (2015-06-01)
    Open archived version from archive


  • Live fra landsmøte | SV
    Du finner det du trenger å vite om landsmøtet her Del dette Se videostrømmen direkte fra landsmøte Du finner det du trenger å vite om landsmøtet her Del dette Publisert 13 03 2015 Bli med i SV Følg oss på facebook Følg oss på twitter Sosialistisk Venstreparti Adresse Hagegata 22 0653 OSLO Telefon 21 93 33 00 E post post sv no Innholdsansvarlig Driftsansvarlig Mer info Arrangementer Nyhetsbrev Grafisk profil

    Original URL path: https://www.sv.no/blog/2015/03/13/live-fra-landsmote/ (2015-06-01)
    Open archived version from archive

  • Kapittel 1: Stort nok til å drømme om, konkret nok til å tro på | SV
    rettferdig omlegging av bilavgiftene mellom by og land Det skal koste mindre å kjøre bil der alternativene mangler Ta tilbake styringen over boligmarkedet alle skal ha et hjem Å skaffe nok boliger til alle er et politisk ansvar Markedet klarer ikke å sikre en rask nok boligbygging til priser som folk flest har råd til Vi kan ikke la markedet styre et så avgjørende område for enkeltmennesker og familiers velferd Boligspekulanter og kommersielle aktører må bremses og styres Det er behov for en nasjonal boligplan med virkemidler som bidrar til trygghet for folk flest og gir ungdom mulighet til å klare seg selv En nasjonal boligplan må åpne for statlige pålegg om regionale plansamarbeid for å sikre rask og helhetlig regulering av tomter Planen skal omfatte bygging av minst 2000 studentboliger årlig og bygging av ikke kommersielle leieboliger Et løft for læring og lærere i grunnskolen Tidlig innsats gir størst resultater også for økt gjennomføring og for å hindre frafall i videregående opplæring Grunnskolen må nå få et læringsløft gjennom en fireårig satsing på lærerne og på læringsstøttende tiltak Vi vil legge til rette for en mer praktisk og variert skoledag der alle barn får tilpasset opplæring Vi vil at lærerne skal ha mer tid til hver elev og vi vil heve lærernes kompetanse SV vil derfor bygge ut lærerutdanningen til et femårig masterstudium samt bedre vilkårene for lærernes etter og videreutdanning Læringsstøttende tiltak i form av leksehjelp daglig fysisk aktivitet og sunt kosthold skal hjelpe elevene til å lære mer og gjøre det enklere for lærerne å være lærere For å fange opp og verne om elever som sliter må det ansettes flere helsesøstre SV vil skjerpe innsatsen mot mobbing og for inkludering skolen må ta elevenes arbeidsmiljø på alvor Et godt arbeidsliv for alle Full sysselsetting små lønnsforskjeller og et velorganisert arbeidsliv gir et bedre samfunn for alle SV vil begrense bruken av innleid arbeidskraft lovfeste retten til heltid kjempe for likelønn og føre en aktiv politikk for arbeid til alle Fast ansettelse skal være hovedregelen i arbeidslivet SV vil innføre en reell ungdomsgaranti som sørger for tilgang på tiltak arbeidstrening eller utdanning Arbeidet for å inkludere personer med funksjonsnedsettelser og folk med etnisk minoritetsbakgrunn i arbeidslivet må styrkes Det er et offentlig ansvar å sørge for velferd for alle Større innslag av kommersielle tilbydere av velferdstjenester bidrar til å undergrave dette ansvaret og svekker den demokratiske styringen av tilbudet Ideelle organisasjoner har bidratt og bidrar fortsatt positivt til utviklingen av velferdsstaten SV vil derfor legge stor vekt på godt langsiktig samarbeid med slike organisasjoner og sikre at de har stabile rammebetingelser for sin virksomhet Derfor vil SV innføre et nonprofitprinsipp i velferdsstaten med mål om å unngå kommersialisering innen grunnleggende velferdstjenester Anbudsutsetting og private selskaper som skal tjene penger på velferd går utover lønns og arbeidsvilkårene for de ansatte og kvaliteten på tjenestene De ansatte og deres kompetanse er den viktigste faktoren for gode velferdstjenester Tre internasjonale kampsaker Det er behov for land som går mot strømmen

    Original URL path: https://www.sv.no/arbeidsprogram/kapittel-1-stort-nok-til-a-dromme-om-konkret-nok-til-a-tro-pa/ (2015-06-01)
    Open archived version from archive

  • Kapittel 2: Økonomi | SV
    inntekter og som senker skattene for lavtlønte En mer rettferdig beskatning av kapitalinntekter blant annet ved å redusere eller fjerne skjermingsfradraget Grønn skatteveksling for omfordeling og bedre miljø Å motvirke spekulasjon i boligmarkedet ved å øke beskatningen av næringseiendom og boliger som ikke er primærboliger der folk bor selv Les mer om eiendomsskatt under boligpolitikk i Kapittel 9 Velferd Les mer om internasjonal skatt i Kapittel 16 Internasjonal rettferdighet Langsiktig offentlig eierskap Et sterkt offentlig eierskap gir samfunnet muligheten til langsiktig industri og næringsutvikling Et aktivt offentlig eierskap er også nødvendig for å sikre at ekstraordinært høye inntekter kommer hele folket til gode Offentlig eierskap er også viktig for å ha offentlig kontroll over nøkkelsektorer i norsk økonomi for eksempel i energisektoren Hel eller delprivatisering av eierskapet vil ikke bare være en gavepakke til private eiere men også føre til at evnen til å styre økonomien blir mindre SV jobber for Et sterkt og aktivt statlig eierskap av infrastruktur og naturressurser innenfor næringer av særlig samfunnsstrategisk betydning Gode rammevilkår for omstilling til et mer miljøvennlig næringsliv Redusert oljeavhengighet De menneskeskapte klimaendringene er den største utfordringen vår generasjon står overfor Norge kan være et foregangsland i utvikling av ny fornybar energi og en grønn industri For å opprettholde velferden vår må vi ha et næringsliv som både tåler et høyt kostnadsnivå og kan håndtere omstillinger Det krever et variert og kunnskapsintensivt næringsliv Dette er vårt konkurransefortrinn i årene framover SV vil satse på kunnskap og kompetanse i hele samfunnet fra skoler og barnehager til forskning og livslang læring Leting og utvinning av olje og gass har vært en viktig del av norsk økonomi i flere tiår Det har bidratt til sysselsetting kompetansebygging og inntekter Denne utviklingen har vært et viktig bidrag til vår velferd Samtidig har vi kommet til et punkt der norsk økonomi i for stor grad er avhengig av oljenæringen Det høye investerings og aktivitetsnivået på sokkelen er et av de viktigste bidragene til Norges klimagassutslipp Det tapper arbeidskraft fra andre bransjer øker kostnadsnivået i landet begrenser nytenkning og gjør økonomien mer sårbar SV mener at lete og utvinningstempoet må reduseres både gjennom å redusere antall tildelinger og ved å øke beskatningen av oljesektoren Samtidig vil vi legge til rette for en miljøvennlig omstilling av industrien ny grønn industri og produksjon av ny fornybar energi SV jobber for Å redusere oljeavhengigheten i den norske økonomien Redusert lete og utvinningstempo Grønn industribygging og omstilling Mange og dyktige arbeidstakere Vår største nasjonalformue er verdien av vårt felles arbeid At vi er mange og dyktige arbeidstakere er forutsetningen for fortsatt god velferd Utdanning likestilling mellom kjønnene barnehager og gode velferdstilbud er viktige årsaker til at norsk økonomi går bra Det er derfor viktig å øke yrkesdeltakelsen ikke minst ved å sørge for at de som av ulike grunner stenges ute fra arbeidsmarkedet får seg en jobb Deler av arbeidslivet preges av dårlige lønns og arbeidsforhold I enkelte bransjer konkurrerer bedriftene ved hjelp av lav lønn redusert pensjon og utrygge arbeidsforhold framfor gjennom

    Original URL path: https://www.sv.no/arbeidsprogram/kapittel-2-okonomi/ (2015-06-01)
    Open archived version from archive

  • Kapittel 3: Miljø | SV
    store flyplassene i Sør Norge Vi vil innføre finansieringsordninger som gir forutsigbarhet og langsiktighet utover det årlige budsjettet og som sikrer rask og sammenhengende utbygging og vi vil bruke inntekter fra bilavgifter til å bygge ut jernbanen SV vil ha et integrert og nært samarbeid mellom Jernbaneverket NSB Flytoget og lokale myndigheter i utviklingen av et godt kollektivtilbud fra dør til dør Det skal settes tydelige mål for vekst i kapasitet og trafikktilbud og reduserte reisetider Vi vil samle og integrere NSB Flytoget og Jernbaneverket slik at utvikling av infrastruktur ruteplanlegging og togtrafikk kan samordnes langt bedre og mer effektivt NSB og Flytoget skal ha ansvaret for persontrafikken på jernbane EUs fjerde jernbanepakke vil pålegge Norge å splitte opp jernbanen og privatisere togtrafikken innen 2019 SV vil i allianse med fagbevegelsen i Norge og Europa forsvare selvråderetten til en nasjonal jernbanepolitikk Den mest effektive måten å redusere klimagassutslipp fra transportsektoren er å redusere samfunnets totale transportbehov SV vil arbeide for at all areal og samfunnsplanlegging bidrar til å redusere transportbehovet Gang og sykkelveier er viktige for framkommelighet trivsel sikkerhet og folkehelse SV mener både byer og mindre lokalsamfunn må prioritere sammenhengende utbygging av gang og sykkelveier som gjør det mulig for flere å gå eller sykle til jobb eller på fritiden Staten bør bidra med midler til utbygging av sykkelveier og med tilskudd til kommuner som ønsker å drive nyskapende og framtidsrettet stedsplanlegging SV vil styrke den lokale kollektivtransporten buss trikk bane og båt Bedre samordning mellom stat fylke og kommune er nødvendig for å sikre kollektivtransporten investeringer driftsmidler og framkommelighet Det må satses på langsiktige avtaler mellom sentrale og regionale myndigheter der staten forplikter seg til å bygge ut infrastruktur og bidra økonomisk til drift av kollektivtransport hvis kommune og fylke følger opp med miljøvennlig arealplanlegging og effektive restriktive tiltak som begrenser biltrafikken Som en del av dette bør rushtidsavgift innføres i de største byene Å sikre innbyggerne rein luft er et ansvar for lokale myndigheter Å slippe forurenset byluft må imidlertid være en rettighet for alle som bor eller arbeider i norske byer SV vil derfor lovfeste en rett for statlige miljømyndigheter til å gripe inn overfor kommuner som nekter å sette i verk tiltak for å redusere luftforurensingen når den når farlig høye nivåer Slik inngripen kan for eksempel være pålegg om å iverksette begrensninger i biltrafikken I dag transporteres for mye gods på vei i Norge Det er lite miljøvennlig og skaper farlige trafikksituasjoner SVs mål er at en større andel av godstransporten skjer med skip og jernbane Det krever blant annet moderniserte godsterminaler nye kryssingsspor elektrifisering av flere strekninger og annen styrking av regulariteten i jernbanenettet Skal målet om mer gods på bane nås må det lages en nasjonal strategi for godstransport på bane Selv med en kraftig satsing på kollektivtransport vil bilen være det viktigste framkomstmiddelet i mange deler av landet SV vil prioritere vedlikehold veisikkerhet og framkommelighet i de områdene som er avhengig av transport på vei og prioritere å starte arbeidet for å sikre to kjørefelt i hele riksveinettet Vi vil arbeide for en grønn og rettferdig omlegging av avgiftssystemet for å sikre at bilbruk er billigst i de områdene der det ikke finnes gode alternativer I distriktene er det viktig å beholde drosjene som en sentral del av kollektivtilbudet Et godt fergetilbud er også vesentlig for framkommelighet i store deler av landet Med den stadig raskere teknologiske utviklingen av utslippsfrie drivstoff åpner det seg nye muligheter for miljøvennlig transport på vei I dag produseres elbiler med rekkevidde og kapasitet som er i stand til å konkurrere med bensin og dieselbiler Aktiv miljøpolitikk har gjort Norge til et av de beste markedene for elbiler i Europa SV mener det er svært viktig å opprettholde gunstige avgiftsordninger for utslippsfrie biler for å fremme omlegging fra fossile forbrenningsmotorer For store deler av distrikts Norge er avstandene så store at fly er et viktig kollektivreisemiddel I Nord Norge og på Vestlandet fyller kortbaneflyplassene og Widerøe sitt nettverk samme rolle som buss og tog i andre områder SV vil ta vare på kortbanenettet for fly De nye bymiljøavtalene som innføres skal være av et slikt omfang at de kan bidra til å sikre infrastrukturprosjekter i og rundt storbyen Dette kan for eksempel dreie seg om bybane t bane eller superbuss En forutsetning for statlige bidrag er at kommunene innfører forpliktende tiltak som sikrer at veksten i persontrafikk tas med kollektivtrafikk sykkel og gange Dette kan være rushtidsavgift bompenger parkeringsrestriksjoner eller andre tiltak Arealpolitikken skal være også en del av slike avtaler Det betyr at kommunene må føre en arealpolitikk som fremmer kollektivtrafikk sykkel og gange SV jobber for Et helt nødvendig generasjonsskifte for toget ved å bygge et nytt dobbeltsporet jernbanenett for lokaltog lyntog og godstog Dette generasjonsskiftet innebærer realisering av en omfattende jernbaneplan i neste tiårsperiode Å fullføre de viktige intercitystrekningene på Østlandet med dobbeltspor til Halden Lillehammer og Grenland Et høyt tempo i planlegging av ny kollektiv infrastruktur i Osloområdet Byggestart for ny jernbanetunnel koordinert med ny t banetunnel gjennom Oslo Gjennomføre Ringeriksbanen og andre viktige utbygginger på Bergensbanen bygging av dobbeltspor mellom Sandnes og Egersund og modernisering og elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen Utvikling av Kongsvingerbanen Sørlandsbanen til Kongsberg og Gjøvikbanen som viktige intercitystrekninger på Østlandet Elektrifisering og oppgraderinger av Rørosbanen og Solørbanen samt Nordlandsbanen og Raumabanen Utbygging av dobbeltspor på Ofotbanen Byggestart for nye jernbanelenker som binder sammen Vestfoldbanen med Sørlandsbanen og en framtidig sørvestbane kystbanen samt Gjøvikbanen og Dovrebanen Starte en planprosess for de første lyntogstrekningene i neste fireårsperiode Nye linjer kan inngå i framtidige lyntogstrekninger skal bygges for minimum 250 km timen Et nært skandinavisk samarbeid om utbygging av raske togforbindelser mellom Oslo og Stockholm Gøteborg og København Å øke den statlige belønningsordningen for kollektivtransport i de store byene til to milliarder i løpet av perioden og åpne for statlige driftsmidler til kollektivtransport i store byområder Nye tiltak for å støtte kommunene også utenfor de største byene i arbeidet med miljøvennlig arealplanlegging blant annet en belønningsordning for utbygging av gang og sykkelveier At vedlikehold veisikkerhet og framkommelighet i distriktene prioriteres framfor nye store veiprosjekter i mer sentrale strøk At gratis parkeringsplasser fordelsbeskattes i områder med avgiftsbelagt parkering Et nasjonalt ungdomskort til alle under 25 år og tilsvarende ordning for studenter og lærlinger Økt bruk av elektrisitet biogass og andre utslippsfrie drivstoff blant annet gjennom en opptrapping av støtten til Transnova og utbygging av flere ladepunkter for elbiler At minst halvparten av det offentliges bilinnkjøp skal være elbiler eller ladbare hybridbiler Økt bruk av utslippsfrie kjøretøy i kollektivtransport og drosjenæring At staten og de største båtfylkene i landet samarbeider om å ta i bruk og utvikle mer miljøvennlig teknologi på hurtigbåter og ferger Fortsatt daglige hurtigruteavganger Sammenhengende sykkelnett i byer og tettsteder og for å trygge skoleveiene Bevar naturmangfoldet Naturens rikdom og mangfold må sikres for framtiden Naturen forsyner oss med ren luft friskt vann mat og medisiner God naturforvaltning bidrar til å gjøre samfunnet mer robust overfor flom og uvær og gir oss muligheter for å skape opplevelser og identitet Naturmangfoldet må tas vare på både fordi vi mennesker er avhengig av det og fordi naturmangfoldet har verdi i seg selv Derfor har SV som ambisjon å stanse tapet av plante og dyrearter Vi vil at Norge skal være et foregangsland når det gjelder å ta vare på vårt eget naturmangfold og i front for å følge opp internasjonale avtaler Den første forutsetningen for å ta vare på norsk natur er en kunnskapsbasert og langsiktig arealforvaltning som sikrer bærekraftig bruk av naturen Naturmangfoldloven må ligge til grunn for all norsk politikk og må brukes for å sikre truede arter og naturtyper SV vil arbeide for større innsats for registrering og overvåking av naturmangfoldet og for økt kapasitet i miljøspørsmål på kommune og fylkesnivå Helhetlige forvaltningsplaner må legge forsvarlige rammer for bruken av våre havområder og naturmangfoldlovens virkemidler må gjelde ut til 200 nautiske mil Den andre forutsetningen for å bevare naturmangfoldet er en aktiv vernepolitikk som både sikrer viktige naturverdier og legger til rette for lokal verdiskaping innenfor bærekraftige rammer Lokalsamfunn spiller en viktig rolle i forvaltningen av verneområder og skal derfor være aktivt involvert både i prosessen fram mot vern og i senere forvaltning SV vil arbeide for større ressurser til forvaltning og formidling knyttet til vernet natur Verdensarvområder nasjonalparker naturreservater Ramsar områder og landskapsvernområder gir grunnlag for ny lokal verdiskaping og grønt reiseliv noe SV vil stimulere Les mer om friluftsliv og allemannsrett i Kapittel 14 Kultur og idrett SV mener det særlig må satses på vern av naturtyper som er underrepresentert i dagens verneområder og på å sikre levevilkårene for utrydningstruede arter SV vil derfor øke vernet av den produktive skogen i Norge i tråd med faglige anbefalinger og arbeide for å få fortgang i arbeidet med de marine verneplanene Det er også viktig å sikre den inngrepsfrie naturen En stor andel av de truede artene i Norge befinner seg i kulturlandskap Mange av disse artene er truet av ikke bruk For å verne disse artene må kulturlandskapet pleies og holdes i hevd Bevaring av naturtyper som gammelskog og våtmark er et viktig klimatiltak Myr suger til seg vann og hindrer flom og katastrofer som følge av økte nedbørsmengder De bidrar også til å motvirke tørke i tørre perioder Introduserte arter regnes som en av de største truslene mot naturmangfoldet SV vil at det utarbeides strategier for å uskadeliggjøre fremmede arter som kan skade miljøet og det biologiske mangfoldet og at det etableres strenge regler for å hindre innførsel av nye SV mener det ikke må brukes fremmede treslag i skogbruket Norge forvalter de siste flokkene av den europeiske villreinen og har et internasjonalt ansvar for å sikre den gode leveområder Villaksbestanden i mange vassdrag er truet Laksesykdommer oppdrettsnæringen regulering av elver sur nedbør og fremmede arter er blant de viktigste truslene SV vil stille oppdrettsnæringen til ansvar for rømt laks og forby alle former for fiskeoppdrett i nasjonale laksefjorder samt i ferskvann SV mener at oppdrett gradvis bør fases over i lukkede anlegg i sjø eller på land eller at det tas i bruk andre teknologier som i sammenliknbar grad ivaretar miljøhensyn Det må stilles strenge krav til dokumentert bærekraft før tildeling av nye konsesjoner kan tillates Ved sviktende bærekraft må tildelte konsesjoner begrenses De fire store rovdyrene jerv ulv gaupe og bjørn er verdifulle og viktig deler av norsk natur SVs mål er å sikre balanse mellom levedyktige bestander av de fire store rovdyrene i Norge og gode vilkår for miljøvennlig kjøtt og melkeproduksjon i det norske landbruket Utmarksbeitet må opprettholdes og myndighetene har i samarbeid med næringen ansvaret for å hindre at bønder og reineiere lider økonomiske tap som følge av rovdyr Det er viktig at uttak av rovdyr der det er gitt lisens eller skadefellingstillatelse skjer effektivt og raskt Bærekraftig forvaltning av naturmangfoldet må også legges til grunn for utnyttelsen av genetiske og biologiske ressurser SV går imot forslag om å utvide patentrettigheter til å gjelde patent på liv SV ønsker et midlertidig forbud mot å dyrke genmodifiserte planter i Norge og å importere genmodifisert fôr til fiskeoppdrett og landbruk SV jobber for Å bruke naturmangfoldloven for å sikre beskyttelse av truede arter og deres leveområder både på land og i norske havområder Økte ressurser til forvaltning av verneområder kartlegging av naturens mangfold og kapasitet i miljøsaker på kommune og fylkesnivå En kraftig opptrapping av skogvernet både gjennom ordningen for frivillig vern og ved å sikre vern av de mest unike og verdifulle naturtypene i skog slik at vi på sikt får vernet ti prosent av den produktive skogen i tråd med den faglige anbefalingen Et representativt vern av alle norske naturtyper blant annet gjennom marine verneplaner Å styrke satsingen på den naturlige skolesekken og opprette flere naturinformasjonssentra med formidlingskompetanse Å sikre levedyktige bestander av de store rovdyrene i Norge Ny grønn industri Skal vi redusere utslippene av klimagasser må verden gjennom en grønn industriell revolusjon Denne revolusjonen vil kunne gi mange nye arbeidsplasser og langsiktig verdiskaping men det forutsetter tidlig og målrettet satsing på miljøteknologi og ren industriproduksjon Norge har fornybare ressurser teknologisk og industriell kompetanse både til havs og på land og økonomisk kapital som gjør at vi kan sikre sysselsetting og industriell utvikling for framtiden Norsk industri har møtt strenge miljøkrav og vist at omstilling til mer miljøvennlig produksjon er mulig Likevel er fremdeles mye ugjort og det er behov for å stille strenge krav til industribedriftene i framtiden Prinsippet om at forurenser skal betale må også gjelde i industrien Kravene må kombineres med virkemidler som gjør det lønnsomt å drive teknologiutvikling og endre prosesser til beste miljøstandard SV mener Norge må ta i bruk større deler av de fornybare ressursene vi har til å drive fram ny grønn produksjon her hjemme Mye av den miljøteknologien vi vil trenge i framtiden vil ikke være umiddelbart lønnsom Derfor er det særlig viktig at det offentlige stiller kapital og eierskap til rådighet i et langsiktig perspektiv Se også Kapittel 5 Ny og bærekraftig næringsutvikling Fornybar energi Norge har store fornybare energiressurser som kan brukes både til å erstatte fossil energi i transport kraftproduksjon og oppvarming til å forsyne norsk industri med ren kraft og til å utvikle nye næringer Vindkraft bioenergi og andre nye fornybare energikilder må tas i bruk og videreutvikles samtidig som vi realiserer Norges store potensial for å spare energi for eksempel gjennom effektivisering av industri og eksisterende vannkraftverk mer energieffektive kjøretøy og moderne energigjerrige bygninger Redusert energiforbruk er en nødvendig forutsetning for at Norge skal kunne bli en miljøvennlig energistormakt uten for store naturinngrep SV vil stimulere til økt energieffektivisering og omlegging til fleksible energisystemer gjennom styrkede støtteordninger bedre rådgiving og annen tilrettelegging SV vil arbeide for økt bruk av bioenergi og jord og fjordvarme i lokal og fjernvarmeanlegg Økt produksjon av fornybar energi må gå til å erstatte fossil energibruk For å kunne fase ut fossil energibruk på lang sikt trenger verden flere kilder til fornybar energi SV mener at Norge skal spille en viktig rolle i utviklingen av umoden teknologi for ren energi som havvindmøller bølge og tidevannskraft Potensielle konflikter med marin natur og ressursutnyttelse bør minimeres SV mener det offentlige må ta lederskap i utviklingen av nye fornybare energikilder På samme måte som petroleumsressursene ble satt under offentlig eierskap og kontroll er det avgjørende at nye fornybare energikilder blir felleseie Hjemfallsretten må bevares for å trygge fellesskapets eierskap til en viktig fornybar energikilde Det offentlige må også gå i første rekke i å satse strategisk på utviklingen av framtidens energiressurser En vindkraftsatsing på havet krever langsiktig planlegging og offentlig innsats Norge har et stort potensial for å bygge ut ny fornybar energi Derfor har vi også råd til å si nei til de prosjektene som medfører store negative konsekvenser for naturmangfoldet eller store tap av inngrepsfrie naturområder De store vassdragsutbyggingenes tid er forbi Vernede vassdrag må ikke åpnes for kraftutbygging SV vil jobbe for en ny verneplan for vassdrag som ivaretar verdifull vassdragsnatur fra fjell til fjord og for en satsing på å modernisere og effektivisere eksisterende vannkraftanlegg Utbygging av vindkraft må ta utgangspunkt i planer som tar hensyn til nasjonale miljømål Samlet belastning av eksisterende og konsesjonsgitte anlegg må bli en del av konsekvensutredningen Det må utarbeides nasjonale krav til utredningsprogram som sikrer at det innhentes tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag før beslutninger fattes SV mener det er riktig å bygge ut ny fornybar energi og øke overføringskapasiteten i norske kraftlinjer Ved utbygging av nye kraftlinjer må det velges traseer og utbyggingsformer som gir minst mulig skade på naturmangfoldet også hvis dette medfører dyrere utbyggingsløsninger som sjøkabel SV vil åpne for at det kreves anleggsbidrag fra de som utløser behovet for nye linjer For å oppnå en mer bærekraftig vannkraftproduksjon må miljøvilkårene i gamle vannkraftkonsesjoner moderniseres i kommende revisjonssaker Minstevannføring og magasinrestriksjoner er viktige miljøkrav som kan bidra til store miljøforbedringer i regulerte vassdrag Revisjon av gamle konsesjonsvilkår skal samordnes med vannforvaltningsplanene som utarbeides av vannregionene Bruk av vannkraftenes reguleringsevne kan ha negative miljøkonsekvenser i elver og magasiner og hensynet til vassdragsmiljøet og andre brukerinteresser i vassdraget må sikres gjennom oppdaterte konsesjonsvilkår tilpasset nye kjøremønstre og effektregulering Atomkraft slipper ikke ut klimagasser men skaper høyradioaktivt avfall som må lagres i over 100 000 år Atomkraft innebærer risiko for ulykker med katastrofale konsekvenser for millioner av mennesker SV mener Norge må jobbe for å stenge atomkraftverk i våre nærområder og være en pådriver for arbeidet med å rydde opp i atomavfall SV vil arbeide for en styrt avvikling av reaktoren i Halden og går mot en fornyelse av konsesjonen i 2014 Det må gis statlig økonomisk støtte til forskning og omstilling av driften til ny industriell virksomhet SV jobber for Å ta i bruk og videreutvikle nye fornybare energikilder for å erstatte bruk av fossil energi i transport kraftproduksjon og oppvarming Å satse sterkere på energieffektivisering både i industri næringsbygg og husholdninger I løpet av perioden skal passivhus standard innføres for nye bygg og nesten null energibygg vedtas som standard fra 2020 Å styrke Enova og sikre at det blir et instrument for fornybar varme energieffektivisering og for fornybarteknologier som havvind bølgekraft og saltvannskraft At Enova støtten til husholdninger økes for å bidra til installering av solvarmeanlegg pelletskaminer varmepumper og liknende og at ordningene utvides til også å omfatte tiltak for energieffektivisering Tiltak for økt kompetanse i byggenæringen når det gjelder energieffektive bygg Utfasing av all bruk av fossil energi i bygg innen 2020 At det legges til rette for utbygging av plusshus og at kraft fra plusshus og mikrokraftverk enkelt kan selges til strømnettet At det offentlige bygger ut plusshus for eksempel gjennom Statsbygg Å bevare hjemfallsretten Å forbedre miljøvilkårene i gamle vannkraftkonsesjoner gjennom revisjon At Enova midlene gjøres tilgjengelig også for de som har dårligst råd Petroleumsindustrien Petroleumsnæringen har gitt Norge enorme inntekter og bygget norsk industriell kompetanse til å bli verdensledende på flere områder Men petroleumsaktiviteten medfører også store utslipp av klimagasser og er hovedgrunnen til at norske klimagassutslipp øker Skal vi stanse klimaendringene kan ikke alle kjente reserver av olje og gass utvinnes SV

    Original URL path: https://www.sv.no/arbeidsprogram/kapittel-3-miljo/ (2015-06-01)
    Open archived version from archive

  • Kapittel 4: Et arbeidsliv for alle | SV
    de ansatte fulltidsstillinger Dette vil gi arbeidsgiver plikt til å vise hvorfor en deltidsansettelse er lovlig At ordningen med varig tilrettelagt arbeid har nok plasser til at alle som trenger det får plass og at flere får arbeid i ordinære virksomheter At ordningen med lønnstilskudd økes for å gi flere mulighet til arbeid Å utvide jobbstrategien for mennesker med nedsatt funksjonsevne med nye virkemidler for å øke deltakelsen i arbeidslivet At ordninger som arbeids og utdanningsreiser funksjonsassistenter servicehunder tolketjenesten og lese og sekretærhjelpsordningen er varige og gis nok kapasitet til å sikre at de som kan jobbe får jobbe At det offentlige går foran gjennom å innføre trainee ordninger og læreplasser for folk med nedsatt funksjonsevne At det lages en egen strategi for arbeid for sosialt vanskeligstilte for å gi flere muligheten til å komme i arbeid At statlige innkjøpsordninger innebærer krav om universell utforming og inkludering av folk med nedsatt funksjonsevne for å vinne kontrakter Å utvide ordningen med tilskudd til tilrettelegging for folk som har behov for det At arbeids og velferdsetaten utvikler mer kompetanse på arbeidslivet gjennom tettere kontakt med arbeids og næringsliv og andre relevante parter En arbeidstid å leve med Normalarbeidsdagen er bra for de ansatte og bra for samfunnet Den sikrer at folk som hovedregel skal arbeide på dagtid og gjør det mulig å kombinere jobb med familie venner og fritid Det er dokumentert at ubekvem arbeidstid som nattarbeid kan utgjøre en helsefare og øke risikoen for uførhet SV vil derfor ha en tydeligere regulering av ubekvem arbeidstid SV jobber for En klarere regulering av arbeid utenom normalarbeidsdagen for å unngå skadelig kvelds og nattarbeid der det ikke er nødvendig Å endre arbeidsmiljøloven slik at ansatte i varehandelen blir omfattet av arbeidsmiljølovens regler om natt søndags og helgearbeid Faste ansettelser Faste ansettelser er grunnlaget for et seriøst arbeidsliv og for kvalitet i arbeidet For den enkelte betyr en midlertidig stilling mindre økonomisk trygghet Det blir vanskelig å få huslån og usikkert om man vil klare å betale regningene sine SV vil gå mot alle forsøk på å svekke den faste ansettelsen SV vil jobbe for at andelen faste ansettelser økes Midlertidige ansettelser skal begrenses slik loven forutsetter Offentlig sektor må gå foran i dette arbeidet Folk som er innleid direkte eller som er ansatt i kontraktørselskap som leies inn for oppdrag skal ha norske lønns og arbeidsvilkår Vekst i bemanningsbransjen fører til press på lønns og arbeidsvilkår og gjør det vanskeligere å nå målet om et godt organisert arbeidsliv Vårt langsiktige mål er at forbudet mot utleie av arbeidskraft gjeninnføres SV vil opprettholde strenge begrensninger på muligheten for å drive utleie av arbeidskraft slik at flest mulig arbeidstakere skal ansettes fast i den bedriften de jobber for ikke i et byrå SV jobber for At midlertidig ansatte skal regnes som fast ansatte etter to år Å innføre lovkrav om at arbeidskraft innleid fra byråer kun tillates dersom den innleide er fast ansatt i utleiebedriften eller bemanningsbyrået At kommunene skal etablere egne kommunale vikarpooler med

    Original URL path: https://www.sv.no/arbeidsprogram/247-2/ (2015-06-01)
    Open archived version from archive

  • Kapittel 5: Ny og bærekraftig næringsutvikling | SV
    anleggsbransjen møter stadig sterkere internasjonal konkurranse SV vil at det offentlige inviterer byggenæringen og fagforeningene med i et samarbeid for å styrke næringen blant annet gjennom bruk av ny teknologi kompetanseheving og økt FoU virksomhet i bransjen Norsk natur og kultur er reiselivsnæringen fremste fortrinn Det er helt avgjørende for verdiskapingen i næringen at dette blir tatt i bruk på en bærekraftig måte slik at vi også i framtiden kan gi turistene unike opplevelser Det er viktig at reiselivet får ta del i virkemiddelapparatets satsinger på innovasjon og nyskaping blant annet for å utvikle helårskonsepter Gjennom tverrfaglig samarbeid blant annet i Miljøverndepartementet Landbruks og matdepartementet og Nærings og handelsdepartementet bør det stimuleres til langt større produktutvikling av økoturisme i Norge ikke minst i tilknytning til verneområder Dette er viktig i en tid da den tradisjonelle landbruksnæringen er under press fra mange hold SV jobber for Å styrke det offentlige utdanningstilbudet for tjenestenæringene Sterkere satsing på forskning som er relevant for tjenestesektoren herunder et program for tjenesteinnovasjon Å styrke ordningen Ungt Entreprenørskap Strengere regulering av bank og finansnæringen i Norge og internasjonalt Et kompetanse og innovasjonsprogram for byggesektoren Å styrke bygge og anleggsnæringen gjennom å vektlegge krav til utvikling kvalitet og miljø ved offentlige anskaffelser Bedre markedsføring av Norge som reisemål og styrke natur og kulturbasert turisme En ny lov om god handelsskikk i dagligvaresektoren som sikrer åpenhet og rettferdig konkurranse Å innføre eierskapsbegrensninger i dagligvarehandelen En ny lov som regulerer rettigheter og plikter mellom franchisegiver og franchisetaker og som sikrer de ansattes faglige rettigheter Industri Norske industribedrifter har vist stor omstillingsevne i møte med strenge miljøkrav og en krevende internasjonal konkurranse I tillegg er norsk industri teknologisk ledende på mange områder Dette er en kompetanse som SV vil ta vare på og videreutvikle for å sikre sysselsetting eksportinntekter og en variert næringsstruktur Godt kvalifisert arbeidskraft på alle nivå i organisasjonen er et viktig konkurransefortrinn for norsk industri Derfor er det viktig å satse på relevant utdanning fra fagarbeider til forsker og på god etter og videreutdanning God infrastruktur herunder stabil kraftforsyning er viktig for at industrien i Norge skal være konkurransedyktig Tilgang på råvarer lokal ressursutnyttelse og økt industriell bearbeiding i Norge er et mål for SV Fremveksten av ny industri er ofte knyttet til forskningsmiljøer Dette gjelder blant annet innenfor bioteknologi medisin helseteknologi IKT og nanoteknologi Disse næringene er avhengig av langsiktig satsing på forskning og internasjonalt samarbeid Forskning og utvikling er også viktig for den tradisjonelle industrien som maritim industri og prosess og materialindustri Norge er en av verdens fremste velferdsstater og har gode forutsetninger for å utvikle en ny vekstnæring som leverer teknologi som trengs i helse og omsorgstjenestene Helse og omsorgsteknologi bør bli et nytt satsningsområde i norsk næringspolitikk Verden trenger mineraler mineralprisene på verdensmarkedet er høye og Norge har store forekomster For å sikre en forsvarlig utvinning av mineralressurser må industrien underlegges strenge krav og reguleringer SV vil at det opprettes et statlig mineralselskap at det bygges kunnskap og teknologi nasjonalt og i aktuelle lokalsamfunn og at industrien skattlegges med utgangspunkt i at mineralressursene er det norske folkets felles eiendom SV vil stille strenge krav om sameksistens med natur bomiljø og annen næringsvirksomhet samt arbeidstidsordninger Det må etableres regionale planer for mineralutvinning og opprettes forskningsprogrammer som kan vurdere alle sider av mineralutvinningen De særlige skattefordelene olje og gassnæringen har på sine investeringer må reverseres slik at det ikke lønner seg å investere i petroleumsnæringen fremfor landbasert industri CO2 avgiften på sokkelen må økes slik at også olje og gassnæringen betaler for de klimagassene de slipper ut Videreforedling av gass kan gi grunnlag for utvikling av industri nær ilandføringssteder langs kysten blant annet i tilknytning til mineralforekomster Bruk av gass på land må gå til industrielle formål og CO2 håndtering må være en forutsetning Olje og gassforekomstene på norsk sokkel er felleseie for hele samfunnet Skattenivået på sokkelen må derfor være så høyt at inntektene fra olje og gassvirksomhet kommer fellesskapet ikke private selskaper til gode Det statlige eierskapet i Statoil Petoro og Hydro har sikret store inntekter til fellesskapet og demokratisk kontroll over avgjørende deler av virksomheten på norsk sokkel SV mener det var feil å delprivatisere Statoil Petoros og Oljedirektoratets rolle må styrkes SV vil sikre lokale ringvirkninger av utvinning så langt det er mulig og miljømessig forsvarlig SV jobber for Langsiktige og forutsigbare kraftkontrakter for industrien kombinert med energieffektivisering og forsyningssikkerhet Å utvikle en innovasjonsstrategi for helse og omsorgsteknologi og øke støtten til forskning og utvikling Å fremme bruk av design som et strategisk innovasjonsverktøy i industrien Å opprettholde gode garanti og finansieringsordninger til norske eksportbedrifter Å samarbeide med næringslivet om etablering av testanlegg for prosess og produktutvikling At statens eierskap i Statkraft brukes aktivt i utbygging av ny fornybar energi At det opprettes et statlig mineralselskap for å sikre at utvinningen av mineraler kommer samfunnet til nytte og at det skjer på en miljømessig forsvarlig måte At det i forbindelse med mineralutvinning ikke tillates nye deponi i sjø med mindre det entydig kan godtgjøres at det er miljømessig forsvarlig og at det satses på utvikling av ny teknologi for annen og mer miljøvennlig håndtering av gruveavfall Miljøteknologi Mange bransjer i Norge har kompetanse som er relevant for det voksende markedet for miljøteknologi SVs mål er at arbeidsplasser innenfor fornybar energi og miljøteknologi blir en ny vekstnæring og at Norge blir et attraktivt land for de som vil investere i miljøteknologi SV vil øke støtten til utvikling og bruk av ny miljøteknologi SV vil ha en sterk satsing på energiøkonomisering og fornybar energi for å bidra til forbedring av det globale klimaet og for å sikre arbeidsplasser både i kraftkrevende industri og hos energiprodusenter og utstyrsleverandører Staten må også bidra til å utvikle en infrastruktur som gjør det mulig å starte produksjon av kraft fra norske havområder Samtidig må vi satse sterkt på energiøkonomisering i bygg og industri Her har Norge et stort uutnyttet potensial for å frigjøre fornybar energi til andre formål og skape grønne arbeidsplasser Materialgjenvinning er klima og miljøvennlig og

    Original URL path: https://www.sv.no/arbeidsprogram/kapittel-5-ny-og-baerekraftig-naeringsutvikling/ (2015-06-01)
    Open archived version from archive

  • Kapittel 6: Kunnskap | SV
    skal ha lik tilgang til kunnskap må vi ha en gratis offentlig fellesskole Snevre systemer for kartlegging og resultatstyring står i veien for at elevene får lære så mye som mulig Skal kunnskap komme først kan ikke testing og byråkrati stjele tid fra elever og lærere Skolen skal gi lyst til å lære den skal både fremme elevenes nysgjerrighet og gi klare rammer for hva elevene skal kunne Skolen har også et bredt samfunnsmandat som en bidragsyter til inkludering forståelse dannelse og fellesskap Barn som i perioder eller over lengre tid har behov for spesiell oppfølging skal sikres et tilrettelagt tilbud Beredskapen for barn som opplever kriser overgrep eller omsorgssvikt må styrkes I tillegg må ansatte i barnehager og skoler sikres mer kunnskap om vold og overgrep slik at de er trygge på å gjennomføre sin meldeplikt til barnevernet ved behov Mer og bedre kunnskap gir trygghet til å melde fra Det er en klar sammenheng mellom inneklima og læringsevne Kommunene må sette av tilstrekkelige ressurser til vedlikehold av skolebygg slik at de fysiske forholdene for læring og trivsel ligger til rette Uteområdene må være tilpasset fysisk aktivitet læring og lek SV vil forsvare og styrke fellesskolen der barn med ulik bakgrunn får like muligheter til å lære mer For å sikre alle barn og unge en likeverdig opplæring av høy kvalitet vil vi opprettholde en restriktiv privatskolepolitikk Private skoler benyttes i størst grad av familier der foreldrene har høyt utdanningsnivå og er i stor grad et tilbud i sentrale strøk Et større innslag av private skoler vil derfor øke betydningen av elevenes foreldrebakgrunn og skape større forskjeller i skole Norge SV vil derfor fortsatt ha en restriktiv privatskolelov For å bidra til integrering og ta vare på felles møteplasser på tvers av religiøs bakgrunn er det et mål på sikt å begrense antallet religiøse private skoler som mottar statsstøtte Opprettelse av privatskoler gjør det mange steder vanskeligere å opprettholde et godt offentlig skoletilbud Elevgrunnlaget for offentlige skoler svekkes noe som kan føre til nedlegging av offentlige skoler utenfor sentrale områder i regionen SV vil legge mer vekt på kommuner og fylkeskommuners vurderinger når søknader om godkjenning eller utvidelse av privatskoler vurderes Det er en del av skolens samfunnsoppdrag å gi elevene mulighet til deltakelse og innflytelse Et sterkt elevdemokrati gjør skolen bedre og gir verdifull opplæring i demokratiske prosesser med rettigheter og plikter for elevene som deltar Grunnskolen Et løft for læring og lærere Veien til økt kunnskap i skolen går gjennom flere og bedre lærere sammen med ulike læringsfremmende tiltak som skaper større helhet og variasjon i skoledagen Mer fysisk aktivitet og leksehjelp støtter opp under lærernes undervisning og gjør at flere vil lære seg å lese skrive og regne tidligere SV vil innføre en ny skoledag med lærersatsing De første skoleårene er svært viktige for å lære seg å lese skrive og regne og for hvor godt elevene lykkes i utdanningsløpet Gjennom tidlig innsats vil SV gi alle barn et godt grunnlag for livslang læring Alle elever må følges opp tett slik at barn som sliter med fag eller ikke trives på skolen kan få hjelp Nye yrkesgrupper inn i skolen skal gi lærerne bedre tid til å lære ungene det de skal Tidlig innsats for elever som trenger ekstra oppfølging gjør at flere lærer å lese skrive og regne Samtidig vil behovet for spesialundervisning senere i utdanningsløpet reduseres Økt lærertetthet vil gi økt faglig kvalitet i skolen God oppfølging handler om tid Skolen skal gi alle elvene også de flinkeste utfordringer tilpasset deres faglige nivå Bedre oppfølging krever at det blir færre elever per lærer Tilrettelagt undervisning betyr også at undervisningen må gjøres mer variert og praktisk enn i dag Skolene er viktige samlingspunkter i lokalsamfunnene Nærskolene er med på å redusere reisetid for elevene For å være sikre på at de små skolene har faglig og sosialt forsvarlig drift bør skolene samarbeide med andre skoler i nettverk SV jobber for Å utvide forsøket med økt lærertetthet på ungdomstrinnet til å gjelde hele grunnskolen Målet er en ressursnorm på skolenivå der hver skole ikke kan ha mer enn 15 elever per lærer på 1 4 trinn og 20 elever per lærer på 5 10 trinn At ordningen med gratis leksehjelp utvides til å gjelde hele grunnskolen Leksehjelpen skal gis av lærere eller annet kompetent personale Å styrke læringen gjennom mer fysisk aktivitet i skolen Trappe opp til en halv time fysisk aktivitet ledet av lærer daglig fra 1 10 trinn Bedre ernæring for bedre læring SV vil utvide ordningen med frukt og grønt til å omfatte hele grunnskolen På sikt er det et mål for SV å innføre et gratis skolemåltid Å gjøre skolefritidsordningen til et pedagogisk tilbud Kvaliteten i SFO skal sikres ved å innføre en rammeplan som setter krav til innhold og kvalitet samt ved å stille krav om at SFO leder skal ha pedagogisk utdanning SFO skal samarbeide med kulturskolen og lokale idretts og aktivitetstilbud om tilbud innenfor SFO tiden Samtidig vil vi trappe opp tilbudet om gratis SFO tid På sikt er SVs mål at SFO skal være et gratis tilbud Å få flere yrkesgrupper inn i skolen for å jobbe for bedre læringsmiljø for ungene og bedre arbeidsforhold for lærerne Eksempler på slike grupper er helsepersonell barnevernspedagoger og miljøarbeidere Å lovfeste retten til etter og videreutdanning av lærere og kommunenes plikt til medfinansiering samt å øke de statlige bevilgningene til slik etter og videreutdanning At det innføres en plikt til og rett for nyutdannede førskolelærere og lærer til å få veiledning Innholdet og omfanget av veiledningen må bestemmes nasjonalt og bør kombineres med redusert undervisningstid for nyutdannede lærere Å arbeide for økt selvstendighet i lærerrollen tid til pedagogisk refleksjon og faglig samarbeid og fellesskap At satsingen på økt rekruttering til lærerutdanningene videreføres Å videreutvikle innholdet og kvaliteten i lærerutdanningene fra barnehage og opp til videregående opplæring At lærerutdanningen trappes opp til å bli en utdanning på masternivå Å styrke norsk og matematikkopplæringen i lærerutdanningene Å styrke rektors rolle som leder og

    Original URL path: https://www.sv.no/arbeidsprogram/kapittel-6-kunnskap/ (2015-06-01)
    Open archived version from archive



  •