archive-no.com » NO » T » TYR.NO

Total: 606

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".
  • Tidligere oksekataloger
    Fagartikler Fagstoff Utvalgte artikler fra TYR Magasinet Kalender Raselag Aberdeen Angus Blonde d aquitaine Charolais Dexter Galloway Hereford Highland Cattle Limousin Simmental Tiroler Grauvieh Blonde d aquitaine ny Regionslag Akershus Buskerud Hordaland Hålogaland Innlandet Møre og Romsdal Nordland Rogaland Sogn og Fjordane Sørlandet Telemark Trøndelag Vestfold Østfold Trøndelag ny Linker Nettbutikk tidligere oksekataloger Her finner du Oksekatalogen for kjøttfe for 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006

    Original URL path: http://www.tyr.no/Avl-stambok/Oksekatalog/Tidligere-oksekataloger (2016-02-10)
    Open archived version from archive


  • Obs! Feil i oksekatalog import Charolais
    og Romsdal Nordland Rogaland Sogn og Fjordane Sørlandet Telemark Trøndelag Vestfold Østfold Trøndelag ny Linker Nettbutikk Kalender februar 2016 ma ti on to fr lø sø 25 26 27 28 29 30 31 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 1 2 3 4 5 6 Obs Feil

    Original URL path: http://www.tyr.no/Fagartikler/Fagstoff/obs-feil-i-oksekatalog-import-charolais (2016-02-10)
    Open archived version from archive

  • Åpent fjøs og fagdag med tema bygg i 10.12.15
    Hereford Highland Cattle Limousin Simmental Tiroler Grauvieh Blonde d aquitaine ny Regionslag Akershus Buskerud Hordaland Hålogaland Innlandet Møre og Romsdal Nordland Rogaland Sogn og Fjordane Sørlandet Telemark Trøndelag Vestfold Østfold Trøndelag ny Linker Nettbutikk Kalender februar 2016 ma ti on to fr lø sø 25 26 27 28 29 30 31 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 1 2 3 4 5 6 Åpent fjøs og fagdag med tema bygg i 10 12 15 30 november 2015 Det vil bli åpent fjøs hos Mari Østbye og Ole Lauten i Eidsvoll Nytt liggebåsfjøs til 74 ammekyr med full fremfôring Dagen fortsetter deretter med foredrag fra Innovasjon Norge og Norsk Landbruksrådgivning Romerike Åpent fjøs og fagdag med tema bygg 10 12 15 11 00 Oppmøte hos Mari Østbye og Ole Lauten i Eidsvoll Nytt liggebåsfjøs til 74 ammekyr med full fremfôring 12 30 Lunsj på Nebbenes sydgående egenandel kr 100 13 30 Orientering om midler Innovasjon Norge v Astrid Øversveen Innovasjon Norge Ammeku og beite Hvordan planlegge i forhold til beiter og beiteressurser v Maren Holthe Norsk Landbruksrådgivning Romerike

    Original URL path: http://www.tyr.no/Fagartikler/Fagstoff/197pent-fj248s-og-fagdag-med-tema-bygg-i-101215 (2016-02-10)
    Open archived version from archive

  • Nordisk Eksteriørvurdering (NC)
    fort få negative konsekvenser med smerte og lavere holdbarhet Det er oftest problemer med bein som igjen reduserer en okses holdbarhet og produksjon Holdvurdering er også en viktig del av kåringen Hold påvirker reproduksjonsevnen dyrene skal ikke være for tynne og ikke for feite Hvis dyrene ikke har optimalt hold er det nødvendig å se over fôrplanen og optimalisere den For tynne dyr vil utgjøre en kostnad ved at det kan oppstå reproduksjonsvansker det samme gjelder feite dyr i tillegg har feite dyr høyere fôrkostnader enn nødvendig Ved å kåre dyrene i egen besetning kan man rangere og selektere dyr med godt og holdbart eksteriør Det har positive effekter på dyrenes helse trivsel holdbarhet og produksjon For det nasjonale avlsarbeidet Mange av disse egenskapene er arvelige og man kan redusere beinproblemer ved å avle for de rette eksteriørtrekkene også avlen på besetningsnivå er viktig for det nasjonale avlsarbeidet Jo flere som kårer dyrene sine og gir poeng for de ulike egenskapene desto mer datagrunnlag har man for å avle for optimal eksteriør Avl er et langsiktig verktøy og seleksjon for optimalt eksteriør forbedrer helse og produksjon i besetningene sakte men sikkert Bedre helse trivsel og produksjon i besetningen er målet med avlsarbeidet Hvordan brukes kåringsresultatene i Norge i dag i TYR regi Eksteriørvurdering kåring er et av kriteriene som vektlegges ved uttak og rangering av okser som ved Fenotypetesten på Staur Sammen med eksteriørvurderingen blir de også ultralydmålt for ryggmuskeldybde tykkelse på fettrand intramuskulært fett og for å registrere om de har enkel eller dobbel fettrand Ultralydmålinger er ikke med i NC Resultatene fra kåring og ultralydmåling blir brukt i utvelgelsen til semin etter avsluttet Hvordan NC fungerer i praksis Den som driver med eksteriørvurdering har tilgang til programmet via en NC app på ett nettbrett eller smarttelefon som de tar med seg ut i felt Før man drar ut i felt finner hun fram de besetningene hun skal besøke i appen og har da alle dyrene klare til vurdering dette krever internettilgang Vel ute hos produsenten finner hun fram et og et dyr som skal kåres og da finnes alle data om dyret der som navn fødselsdato og eventuelt kalvingsdato ettersom dataene nå ligger i appen trengs ikke internettilgang Da er det bare å vurdere dyret og plotte inn poengene Det vil skje noen endringer i egenskapene som kåres men alt som kåres i dag vil fortsatt bli kåret med NC Programmet behandler dataene som blir plottet inn beregner dyrets samlede poeng ut ifra de forskjellige landenes optimum og vektlegginger av egenskaper Alle de nordiske landene har forskjellige optimum på egenskapene og selv om dette er et nordisk samarbeid betyr ikke det at helhetspoengene kan sammenlignes mellom landene Norge vil fortsatt ha egne optimum som er tilpasset norske driftsforhold Når beregningene er gjort sendes dataene til vår egen database storfekjøttkontrollen og herifra får produsenten ut dokumentasjon Status og fremdrift i Norge NC er ferdig programmert og appen er ferdig for bruk nå gjenværer å få på plass dataflyten mellom

    Original URL path: http://www.tyr.no/Fagartikler/Fagstoff/nordisk-eksteri248rvurdering-nc (2016-02-10)
    Open archived version from archive

  • Sammen for bondens byggeprosjekt
    1 2 3 4 5 6 Sammen for bondens byggeprosjekt 8 november 2013 For å gi et best mulig rådgivningstilbud innenfor landbruksbygg samarbeider Norsk Landbruksrådgiving Tine Nortura og Felleskjøpet Agri om nettsiden landbruksbygg no Ved å gå sammen og spesialisere seg i deler av byggeprosessen vil de enkelte organisasjonene utvikle seg videre på hver sine kompetanseområder Målet er å få et dynamisk samarbeid mellom organisasjonene slik at de enkelte organisasjonenes ansvarsområde i byggeprosessen er klare og hele prosessen mer effektiv og koordinert Dette vil gi bonden et styrket rådgivningstilbud for landbruksbygg En styringsgruppe med representanter fra de fire samvirkeorganisasjone koordinerer arbeidet med å få til et bedre samarbeid Med grunnlag i avtalen har det kommet flere felles prosjekter som er med på å styrke samarbeidet mellom organisasjonene Standardisering av storfebygg Et av fellestiltakene er et prosjekt om standardisering av storfebygg Målet her er å lage standarder for nøkkelmål og utforminger i storfebygg Dette kan legge grunnlag for flere løsninger med prefabrikkerte elementer bedre estimering av tidsbruk og kostnader raskere byggeprosess og billigere bygg Prosjektet legger vekt på å utarbeide anbefalinger for målsetting av liggebåser fôrbrett og gangarealer I tillegg er det et mål å si noe om hvordan løsningen bør være med hensyn på dyreflyt og viktige funksjoner i fjøset Det tenkes å lage to til tre ulike anbefalinger for ulike raser og størrelse på dyrene Samarbeid i bondens byggeprosjekt Rådgiverei de fire organisasjonene har gått sammen om samlet rådgiving til fire pilotprosjekter i Hedmark Ingen av de fire prosjektene har enda begynt byggingen men prosjektet avdekket utfordringer og muligheter ved samarbeidene og har gitt mange erfaringer som kan nyttes til å fordele ansvarsområder i bondens byggeprosjekt Dette prosjektet har involvert lokale rådgivere i en reell rådgivningssituasjon og derfor gitt gode tilbakemeldinger på aktuelle problemstillinger ved fordeling av ansvarsområde og

    Original URL path: http://www.tyr.no/Fagartikler/Fagstoff/sammen-for-bondens-byggeprosjekt (2016-02-10)
    Open archived version from archive

  • Lofotlam og biff fra pampasen
    ekstra lyst på fårikål når jeg ser Rema 1000s nye reklame for Lofotlam Det gir meg stor glede å vite at kjøttet som putrer i gryta har bidratt til å skape kulturlandskap som får Bill Gates til å skrive takkebrev til norske bønder Kampanjen står i sterk kontrast til Remas sommergrillkampanje hvor skuespiller Sven Nordin i cowboyhatt forteller at han har reist hele verden rundt på jakt etter det perfekte storfekjøttet Jeg tror absolutt ikke kjøttet fra pampasen i Uruguay er bedre enn kjøttet fra en herefordku som har spist sopp og smyle i Gudbrandsdalen eller en limousinokse som tilbragte sin barndom i fjæra i Trøndelag men så lenge norske bønder ikke produserer nok storfekjøtt til å dekke etterspørselen må Rema 1000 få selge det kjøttet de vil Etter som norske melkeprodusenter blir stadig mer spesialiserte og ytelsen øker jevnt og trutt vil framtidsbiffen i stor grad måtte komme fra spesialisert kjøttproduksjon Den største utfordringen er at økonomien i den spesialiserte kjøttproduksjonen er for svak En annen ting er at tilskuddene på ammekua kommer uavhengig av om hun produserer kalv eller ikke I ei næring hvor man trenger 80 000 nye ammekyr i løpet av de neste ti åra hadde det kanskje vært lurt å øke incentivene til å produsere kalv for underskuddet forsvinner ikke av at vi vedlikeholdsfôrer tomme dyr For den totale kjøttproduksjonen har det faktisk noe å si om det går tolv eller fjorten måneder mellom hver gang ei ku kalver Klarer gjennomsnittsgårdbrukeren å produsere 0 1 kalv mer per årsku øker totalproduksjonen ifølge Nortura med 2 000 tonn noe som utgjør 20 prosent av dagens underdekning Ifølge Ekspertutvalget for storfekjøtt utgjør tilskuddene over 40 prosent av inntekta for en ammekuprodusent med 25 mordyr og full framfôring I en så tilskuddsavhengig produksjon må virkemidlene innrettes slik at

    Original URL path: http://www.tyr.no/Fagartikler/Fagstoff/lofotlam-og-biff-fra-pampasen (2016-02-10)
    Open archived version from archive

  • Årets jordbruksoppgjør i havn - nye muligheter for ammekuproduksjonen
    3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 1 2 3 4 5 6 Årets jordbruksoppgjør i havn nye muligheter for ammekuproduksjonen 15 mai 2013 TYR hadde i sitt kravdokument definert følgende fokusområde som måtte innfris i årets jordbruksoppgjør Kvalitet Produksjon Forenkling Nå som partene har signert en avtale er det lov å si at vi er fornøyd med at partene langt på vei har innfridd 2 av de 3 fokusområdene til TYR Kvalitet blir prioritert gjennom at det innføres et nytt grunntilskudd på kr 3 70 for klassene O og oppover Produksjon blir prioritert gjennom at grunntilskuddet kvalitetstillegget blir gitt som kr pr kg levert slakt I tillegg skal det tas ut en prisvekst på storfekjøtt på 4 3 slik at over 90 av økningen er knyttet til produksjon Prisveksten antas å bli mellom 2 og 3 kr Det er nå enda viktigere enn noen gang at vi har fokus på optimal drift og vi fokuserer på kalven for det er den som gir oss inntekten Forenklingen som TYR har etterlyst i mange år kom vi ikke i havn med i år men vi skal stå på for å få forståelse både hos faglaga og i det politiske miljøene fram til neste års jordbruksoppgjør I og med at det meste av tillegget er knyttet opp mot kg levert kjøtt er inntektsmulighetene like store om man har få eller mange ammekyr For de av medlemmene som produserer kalv for salg må Nortura gå inn og balansere verdien på kalven med utgangspunkt i den økte slakteverdien slik at alle får sin rettmessige del av avtaleresultatet Legger en til grunn endringer i driftstilskudd noe økt tilskudd for utmarksbeite tilskudd til ferie og fritid

    Original URL path: http://www.tyr.no/Fagartikler/Fagstoff/197rets-jordbruksoppgj248r-i-havn-nye-muligheter-for-ammekuproduksjonen (2016-02-10)
    Open archived version from archive

  • Kartlegging, bør- og skjedeframfall hos kjøttfe
    19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 1 2 3 4 5 6 Kartlegging bør og skjedeframfall hos kjøttfe 27 februar 2013 Skjedeframfall og børframfall har store negative konsekvenser for dyrevelferd hos rammede individer og gir betydelige produksjonstap i besetninger med høy forekomst Forekomsten av disse lidelsene i norske kjøttfebesetningene er ikke kjent og det er mangelfulle kunnskaper om årsaksforholdene bak disse lidelsene TYR og Norges veterinærhgskole vil derfor samarbeide om en studie av disse lidelsene både for å Skjedeframfall og børframfall har store negative konsekvenser for dyrevelferd hos rammede individer og gir betydelige produksjonstap i besetninger med høy forekomst Forekomsten av disse lidelsene i norske kjøttfebesetningene er ikke kjent og det er mangelfulle kunnskaper om årsaksforholdene bak disse lidelsene TYR og Norges veterinærhgskole vil derfor samarbeide om en studie av disse lidelsene både for å kartlegge forekomst og utvikle effektive forebyggende tiltak I forbindelse med kartleggingen er det sendt ut spørreskjema til ammekuprodusenter Dette skjemaet kan også fylles ut på vår hjemmeside på skjemaet nedenfor Svarskjema Beskrivelse av studien Denne undersøkelsen vil bli gjennomført i 2013 som et samarbeid mellom TYR og Norges veterinærhøgskole NVH Undersøkelsen består i første omgang av tre deler Den første delen er en kartlegging av forekomst av skjede og børframfall i norske kjøttfebesetninger Denne undersøkelsen vil gjennomføres ved at vi oppfordrer alle medlemmer til å fylle ut svarskjemaet ovenfor er også sendt med TYRmagasinet og Storfekjøttkontrollens årsmelding Målet med denne undersøkelsen er å kartlegge forekomst av sjukdomstilstandene og å rekruttere besetninger med høy forekomst av tilstandene for å gjøre mer detaljerte studier i disse senere Del 2 av undersøkelsen skal gjennomføres ved hjelp av veterinærer i felt Vi har rekruttert veterinærer i kommunene med mest kjøttfe Disse veterinærene vil ta en blodprøve og fylle ut et spørreskjema når de behandler

    Original URL path: http://www.tyr.no/Fagartikler/Fagstoff/kartlegging-b248r-og-skjedeframfall-hos-kj248ttfe (2016-02-10)
    Open archived version from archive



  •