archive-no.com » NO » U » UIA.NO

Total: 1887

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".
  • Hardt arbeid over mange år - Universitetet i Agder
    gjennom UiAs forskerutdanningsprogrammer Veiledere og forelesere legger stor innsats i å gi forskerspirene best mulig innhold i utdanningen og i et utviklende fagmiljø der doktorgradsstudentene selv bringer inn viktige impulser UiAs administrasjon er viktige for utviklingen av doktorgradsprogrammene slik at de er i samsvar med kravene som stilles til at kandidatene blir anerkjent internasjonalt Ved 100 merket leverer UiA forskere til akademiske institusjoner og næringsliv over hele verden Klikk og

    Original URL path: http://www.uia.no/forskning/teft/teft-artikler/hardt-arbeid-over-mange-aar (2015-09-15)
    Open archived version from archive


  • Brenner for miljøet - Universitetet i Agder
    interessen for å bruke det Da bruker industrien heller fossile kilder Biokull til smelteverksindustrien Selv har Kofoed Nielsen mest fokusert på vanninnhold i trær i forhold til brennverdi og lagring Den nye stipendiaten som kommer skal imidlertid se på et annet anvendelsesområde for modellen til Kofoed Nielsen Han skal se på hvordan skog i Agder kan brukes for å produsere biokarbon av en slik kvalitet at den kan erstatte deler av fossilt karbon i smelteverksindustrien i Agder Smelteverkene bruker store mengder karbon i smelteprosessene for å få så rene metaller som mulig Biokarbon er egentlig normalt et biprodukt av pyrolyse det vil si en forbrenningsprosess som skjer uten nok oksygen til at treet brenner opp I stedet får man ut pyrolysegass og pyrolyseolje og trekull Det er derfor viktig å utnytte alle tre produkter direkte eller etter konvertering av olje og gass til biodrivstoff for å få økonomi i prosessen forteller Kofoed Nielsen Det er spørsmål som dette stipendiaten blant annet skal arbeide med Og som en del av dette vil det være av verdi å vite når og hvor biomassen skal høstes slik modellen til Kofoed Nielsen kan si Grunnstoffer og aske Det er imidlertid ikke bare på Sørlandet metoden til Henrik Kofoed Nielsen tas i bruk I mai i år disputerte den kinesiske doktorgradsstudenten Na Liu ved Universitetet i Aarhus med et arbeid der Kofoed Nielsen metoden sto sentralt Henrik Kofoed Nielsen var da også faglig veileder underveis i arbeidet som var en del av et større dansk prosjekt om alternative kraftverksbrensler med en ramme på 52 6 millioner danske kroner hvor Kofoed Nielsen er medlem av styrets rådgivende utvalg Det Na Liu gjorde var å lete etter en rasjonell og hurtig måte man kan bruke for å estimere det gjennomsnittlige innholdet av grunnstoffer i et tre eller deler av det For å få det til fokuserte hun på delprøver av treet slik jeg har gjort sier Henrik Kofoed Nielsen I den første delen av doktorgradstudiet utviklet Na Liu en ny laboratoriemetode som med høy kapasitet kan bestemme biomassens innhold av askerelaterte grunnstoffer Deretter ble ulike prosedyrer for uttak av biomasseprøver fra pil og poppel undersøkt og evaluert Det er mange industriprosesser som bruker karbon også fra biomasse I den forbindelse er det interessant å vite hvor stor mengde det finnes av aske og enkelte grunnstoffer i karbonet Henrik Kofoed Nielsen For eksempel dopes solcellesilisium med fosfor Og da vil det selvsagt være fint å bruke biomasse med et så lavt innhold av fosfor som mulig Vi ser nå på askeinnholdets variasjon og undersøker askens smelteegenskaper i varmemikroskop Skogene på Agder Så langt har Henrik Kofoed Nielsen og den danskkinesiske ph d studenten i Aarhus arbeidet med ulike kloninger av pil og poppel Begge tresortene er stabile og gror fort De brukes derfor mye i forskningen verden over Med den nye stipendiaten som begynner nå starter imidlertid utforskningen av mer vanlige tresorter som eik furu gran og bjørk som det finnes rikelig av på Sørlandet Det skal bli

    Original URL path: http://www.uia.no/forskning/teft/teft-artikler/brenner-for-miljoeet (2015-09-15)
    Open archived version from archive

  • Fra UiA til Europa - Universitetet i Agder
    enheter forbi nasjonale regjeringer og å føre forhandlinger direkte forvaltningene i mellom EU og internasjonal samarbeidspartnerne i stedet for å gå via medlemslandene Dette vil kunne skape rom for en annen slags utenrikspolitikk i EU enn det vi ser i dag Bruk av organisasjonsteori inn i internasjonal politikk er ved siden av det teoretiske og metodiske arbeidet i avhandlingen kanskje Thomas Henökls viktigste bidrag til forskningsfeltet i arbeidet han nå har utført Internasjonal statsviter Den 37 år gamle forskeren er født og oppvokst i Østerrike Han tok sin bachelorgrad ved Universitetet i Innsbruck og mastergrad ved hele tre institusjoner I komparativ politikk ved Universitetet i Innsbruck i EU studier og offentlig politikk ved Institut d Etudes Politiques de Paris og i offentlig forvaltning og politikk ved Graduate School of Public Administration International Christian University i Tokyo Det er mer enn de fleste Og da ble en dobbel mastergrad til en trippel Thomas Henökl Vel det var ikke planlagt slik Mens jeg studerte i Innsbruck var jeg i Lyon Frankrike på utvekslingsopphold og dette førte til 3 år med studier ved Sciences Po Paris og en annen mastergrad Etter en første jobberfaring i Den europeiske kommisjon søkte jeg og fikk tilslag på et stipendopphold i Tokyo Og da ble en dobbel mastergrad til en trippel Noe særeget med Norge Fra disputasen Komitéen følger spent med I perioden 2005 til 2011 arbeidet han som politisk rådgiver for Den europeiske kommisjon for EUs utenrikstjeneste og ved Europeisk Institutt for Forvaltningsvitenskap i Maastricht EIPA NL samt en kort periode i EUs delegasjon i Japan Men Universitetet i Agder og Norge hvordan kom du hit Det var jo selvfølgelig flere grunner til det Faglig sett er det imidlertid slik at Norge er et spennende land sett med statsvitenskapelige og forvaltningsmessige briller på Faktisk kan en neste si at der finnes en skandinavisk tradisjon og kanskje en egen norsk skole om forvaltningspolitikk Bare det gjør jo Norge tiltrekkende for en med mine interesser Kjernen i denne særegenheten er at Norge er et forholdsvis ungt og lite land med gode muligheter for direkte og mer uformell kontakt mellom aktører i politikk byråkrati forskning og ellers i det daglige liv Kutymer kulturelle trekk i organisasjoner og måter å gjøre ting på organisere staten statens tjenester og samfunn er derfor i større grad preget av en reell påvirkning av direkte og uformell interaksjon mellom likeverdige borgere her enn for eksempel i England Frankrike eller Tyskland eller Østerrike for den del Der er etablerte måter å gjøre ting på betydelig mye eldre og kanskje mye mindre fleksible enn her Dermed også organiseringen av staten mindre påvirket av nettopp for eksempel mer moderne organisasjonsteori der enn i Norge Internasjonalt kjent I tillegg arbeider Jarle Trondal her professor ved UiAs Institutt for statsvitenskap og ledelsesfag Han er kjent ute i verden og jeg hadde også lest han før Så da det ble ledig en stipendiatstilling med han som veileder søkte jeg og fikk den Heldigvis også fordi det har vært et svært

    Original URL path: http://www.uia.no/forskning/teft/teft-artikler/fra-uia-til-europa (2015-09-15)
    Open archived version from archive

  • Dag Gjerløw Aasland - Universitetet i Agder
    Dag Gjerløw Hva er det egentlig vi snakker om 2014 Aasland Dag Gjerløw Johnsen Hans Christian Garmann Om sannhet universitetets samfunnsoppgave og forholdet mellom teori og praksis 2014 Aasland Dag Gjerløw Hvem er vi 2014 Aasland Dag Gjerløw Coming Home to Silence 2012 Aasland Dag Gjerløw Eide Solveig Botnen Samarbeidets etikk Jeg vi og den andre 2011 Aasland Dag Gjerløw Universal Responsibility from Concept to Experience The Phenomenological Turn 2011 Aasland Dag Gjerløw Med Knut Hamsun som Peer Gynt Om ansvarsbegrepet i Ibsens og Hamsuns forfatterskap 2011 Aasland Dag Gjerløw Kvalitet og beskrivelse av kvalitet om kvalitetssikringssystemets begrensninger 2011 Aasland Dag Gjerløw Kvalitet et spørsmål om ansvar 2011 Aasland Dag Gjerløw Ansvar i samarbeid 2011 Aasland Dag Gjerløw I begynnelsen er etiken Emmanuel Levinas 2011 Aasland Dag Gjerløw Sævareid Hans Inge Et idéhistorisk tilbakeblikk 2011 Aasland Dag G Etikk og retorikk to grunnstoffer 2009 Aasland Dag G Mellem menneske og system 2009 Aasland Dag G Vejledningens etiske forudsætninger 2009 Aasland Dag G Universitetets oppgave i samfunnet med utgangspunkt i et konkret ekesempel 2009 Aasland Dag G Etikk retorikk og samfunnsliv 2008 Aasland Dag G Etikk retorikk og styring i offentlig sektor 2008 Aasland Dag G Mellom menneske og system 2008 Aasland Dag G Veiledningens etiske forutsetninger 2008 Aasland Dag G Når overmakten kryper inn i seg selv og samfunnskritikk blir til samfunnsprotest 2008 Aasland Dag G Om stedets gjestfrihet og gjestfrihetens sted 2003 Aasland Dag G Børs som katedral Hvor går markedets grense 1999 Aasland Dag G 2005 Økonomiens grenser og etikkens nødvendighet En vei til Emmanuel Levinas Cappelen Damm Akademisk ISBN 8202255279 147 s Aasland Dag G Eide Solveig Botnen Grelland Hans Herlof Kristiansen Aslaug Sævareid Hans Inge 2008 Til den andres beste En bok om veiledningens etikk Gyldendal Akademisk 166 s Eide Solveig Botnen Grelland Hans H Kristiansen

    Original URL path: http://www.uia.no/kk/profil/daga (2015-09-15)
    Open archived version from archive

  • Jan Arve Olsen - Universitetet i Agder
    49 40 Publikasjoner Vitenskapelige artikler og bokkapitler Andre Vitenskapelige artikler og bokkapitler Andre Select option Olsen Jan Arve Andersen Anders Johan W Larsen Inger Beate Ulland Erna Bidrar til bedre praksis 2015 TEFT Forskningsmagasin frå Universitetet i Agder ISSN 1 s 24 25 Comes Tina Olsen Jan Arve Når katastrofen skjer 2014 Wergeland Yates Marit Olsen Jan Arve Iscenesetter tvangslidelser 2013 Larsen Inger Beate Andersen Anders Johan W Hasund Ingrid Kristine Olsen Jan Arve Ingen hører på de psykisk syke 2012 Hundeland Per Sigurd Erfjord Ingvald Carlsen Martin Olsen Jan Arve Matte med et museklikk 2012 Hundeland Per Sigurd Erfjord Ingvald Carlsen Martin Olsen Jan Arve Fireåringer lærer matematikk 2012 Larsen Inger Beate Andersen Anders Johan Wickstrøm Hasund Ingrid Kristine Olsen Jan Arve Ingen hører på de psykisk syke 2012 Hundeland Per Sigurd Olsen Jan Arve Fireåringer lærer matematikk med et museklikk 2011 Carlsen Martin Erfjord Ingvald Hundeland Per Sigurd Olsen Jan Arve Fireåringer lærer matematikk med et museklikk 2011 Hundeland Per Sigurd Olsen Jan Arve Lærer matte med et klikk 2011 KONTAKT UiA 38 14 10 00 Kristiansand 37 23 30 00 Grimstad post uia no BESØK OSS Vis kart Campus Kristiansand Vis kart Campus Grimstad POSTADRESSE Postboks 422

    Original URL path: http://www.uia.no/kk/profil/jano (2015-09-15)
    Open archived version from archive

  • Aktiviteter - Universitetet i Agder
    administratorer ledere politikere forskere ansatte i næringslivet leverandører og private tjenesteytere men ikke minst også for pasienter og pårørende samt eldre personer som ønsker å bli mer kjent med omsorgsteknologi og hva dette kan by på av muligheter For mer informasjon se ehelseuka no Ansvarlig for siden Ragni MacQueen Leifson ragni m leifson SPAMFILTER uia no Remove SPAMFILTER from the address KONTAKT UiA 38 14 10 00 Kristiansand 37 23

    Original URL path: http://www.uia.no/senter-og-nettverk/senter-for-ehelse-og-omsorgsteknologi/aktiviteter (2015-09-15)
    Open archived version from archive

  • Flere e-helse-etableringer på Agder fremover - Universitetet i Agder
    et nasjonalt senter i stedet for at hver kommune må opprette sitt eget responssenter Dette er en midlertidig løsning frem til 2018 Det nasjonale responssenteret skal gjøre det enklere for kommuner å starte overgangen fra analoge til digitale tjenester og redusere risikoen for feilinvesteringer før de nasjonale kravene til responstjenester blir klare i 2017 forklarte Nyeng VIDEO Se Nyengs innlegg her gå til 8 25 Living lab for velferdsteknologi I tillegg er Utviklingssenteret for hjemmetjenester i Grimstad kommune innstilt til å bli Living lab for velferdsteknologi Dette levende laboratoriet skal sikre at leverandører av velferdsteknologi får tilgang til å teste tjenestene sine i reelle omgivelser De skal sammen med andre tiltak sikre at løsningene som skal tas i bruk tilfredsstiller behovene til både brukere pårørende og helse og omsorgstjenestene sa Nyeng Det ble understreket at den endelige avgjørelsen skal tas i løpet av juni måned Det er viktig å se dette tiltaket opp mot arbeidet Universitetet i Agder gjør innenfor velferdsteknologi sa Nyeng som er Helsedirektoratets prosjektleder og assisterende programleder for det nasjonale velferdsteknologiprogrammet To gode nyheter Dekan ved Fakultet for helse og idrettsvitenskap Stephen Seiler mener nyhetene Helsedirektoratet kom med under eHelseuka er en energiinnsprøytning Postdoktor Santiago Martinez lytter i bakgrunnen På konferansen ble de to nyhetene tatt i mot med entusiasme og glede Dersom det både blir slik at vi får det nasjonale responssenteret og et living lab til Agder er dette svært gode nyheter for både universitetet og regionen sier administrativ leder for UiAs senter for eHelse og omsorgsteknologi Ragni MacQueen Leifson Signalene fra Helsedirektoratet var en ekstra energiinnsprøytning for mange i Agders voksende e helse miljø Det bekrefter at vi har fått til mye bra sammen Oppgavene som antydes av direktoratet passer hånd i hanske med våre helhetlige utviklingsplaner for både eHelse senteret og Campus Grimstad

    Original URL path: http://www.uia.no/nyheter/flere-e-helse-etableringer-paa-agder-fremover (2015-09-15)
    Open archived version from archive

  • Bestemor på nett - Universitetet i Agder
    her 14 åringer som lærere I Norge er det Knutepunkt Sørlandet ved kommunene Vennesla og Lillesand som har deltatt sammen med Senter for e helse og omsorgsteknologi ved UiA Les mer om Senter for e helse og omsorgsteknologi her Les mer om andre land og partnerne i iAge her I Vennesla har kommunen og vi utviklet en modell der 14 årige skolebarn opptrer som lærere for sine besteforeldre derav navnet på prosjektet Bestemor på nett forteller Elin Thygesen Det vi har sett er at mange eldre ikke kjenner til muligheten som finnes på nettet De fleste har god tilgang til datamaskiner men vet kanskje litt for lite om hva de kan bruke dem til Derfor går de også glipp av mye Det kan være både det å finne ut nye ting gjennom internett bestille billetter og også det å delta sosialt med både kjente og familie via for eksempel Facebook og Skype Men alt dette er jo 14 åringer eksperter på noe de også gjerne lærer bort hvis de får anledning til det Og ved å koble sammen barnebarn og besteforeldre gjennom organiserte kurs på Skarpengland skole fikk vi kort fortalt både de beste lærerne og de best motiverte elevene For elevene har kursene vært en del av et valgfag som handler om arbeidslivtrening og kursene har gått i ordinær skoletid På prosjektet i Vennesla deltok i alt 29 eldre fordelt på 21 kvinner og 8 menn på de tre kursene som Senter for e helse og omsorgsteknologi arrangerte i prosjektperioden Tre modeller i Lillesand I Lillesand testet kommunen og UiA ut tre andre læringsmodeller Ett med ungdomsskoleelever som gjorde dette som et skoleprosjekt som lærere ett med lærere fra det kommunale eldresenteret og ett med lærere fra kommunens voksenopplæringssenter I alt 100 eldre deltok på kursene som ble avertert i lokalavisa Lillesand Posten Også her har vi sett noe av det samme potensialet er stort mange eldre vil lære mer Men i og med at de ikke kjenner til mulighetene på nettet kan det være vanskelig å vite hva en skal lære dem Dette er noe som det kan være interessant å se nærmere på fremover sier Elin Thygesen Godt utgangspunkt Når akkurat Norge Vennesla Lillesand og UiA fikk i oppgave å finne ut mer om hvordan eldre kan ta i bruk viktige nettportaler skyldes det blant annet at tettheten av datamaskiner og tilgang til dem er større i Norge enn i de fleste andre land I Norge har hele 93 prosent av alle innbyggere tilgang til en datamaskin og bruker denne ukentlig mot ca 72 prosent i Europa EUs mål er komme opp i 75 prosent aktive internettbrukere innen utgangen av 2015 Blant den eldre delen av befolkningen over 65 år er bruken merkbart lavere Også den eldre delen av befolkningen i Norge er aktive nettbrukere sett i forhold til resten av Europa Her hjemme har ca 90 prosent av alle eldre over 65 år tilgang til en datamaskin selv om ikke alle bruker dem Faktisk er det

    Original URL path: http://www.uia.no/nyheter/bestemor-paa-nett (2015-09-15)
    Open archived version from archive