archive-no.com » NO » U » UT.NO

Total: 716

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".
  • Drammensmarka og Finnemarka - Område - UT.no
    i Drammensmarka av Torgeir Strandhagen Tilgjengelig under CC BY NC 4 0 lisens 4 4 Stup i Finnemarka Foto Pernille Rød Larsen Stup i Finnemarka av Pernille Rød Larsen Tilgjengelig under CC BY NC 4 0 lisens Vis bildetekst 1 2 3 4 Finnemarka nord for Drammen har typiske østlandske skogtrakter med mye stor granskog og flott furuskog i de høyestliggende partiene Her er myrområder vann og utsiktstopper I Finnemarka kan du til og med støte på fjellbjørk i de høyeste partiene og barlind i de lune sørvendte liene Sørøst i Finnemarka ligger skogsområdet som blir kalt Drammensmarka Dette er Drammensernes nærmeste friluftsområde Her finner du et trivelig skogsterreng med fiske og bademuligheter i fleng Det er et omfattende sti og løypenett i området med oppkjørte skiløyper vinterstid og to turisthytter Området er og kjent for å ha fler av landets beste klatrefelt samt at stinettet er lekegrind for mange terrengsyklister Kulturminner Området byr også på mange kulturminner blant annet fra Finnevandringstida på 1600 tallet som ga navn til marka Det er merka ei runde som går innom tuftene etter flere av de gamle boplassene badstua skolen og andre kulturminner fra tida da det bodde folk fast innpå skauen Mest populære ruter Buvasskoia til Storekrak Buvasskoia til Vikerkoia og Vikerkoia til Tjuvenborgkoia Gode startsteder Landfalltjernet i Drammen Eiksetra turisthytte i Lier Røyne i Sylling Ulevann på Krokstadskauen Engersetra i Åmot Sponevollen i Modum samt flere steder lengst nord i marka Mer informasjon Fiskekort for området Skiføret i Drammensmarka Klatrefelt i Drammensområdet Fylke Buskerud Alle turområder Antall turer 165 Antall hytter 5 Papirkart Kartblad I tillegg til de to norgeseriene 1 50 000 fra Kartverket og Nordeca fins turkartene Finnemarka 2007 og Drammensmarka Sør 2007 1 50 000 fra Nordeca tidl Ugland Stort kart Sist oppdatert Drammensmarka og Finnemarka av Ukjent

    Original URL path: http://www.ut.no/omrade/4.1247/ (2016-02-02)
    Open archived version from archive


  • Finnskogen - Område - UT.no
    lisens 5 5 Utsikt sørøstover Rotnadalen Hof Finnskog Foto Stein Briskerud Finnskogen Rotnadalen av Stein Briskerud Tilgjengelig under CC BY NC 4 0 lisens Vis bildetekst 1 2 3 4 5 Finnskogen er det spennende natur og kulturområdet på begge sider av riksgrensa i Hedmark og Värmland Her møter du bølgende skogkledde åser med elvedaler store og små innsjøer og myrområder Hele veien kan du finne gamle kulturminner fra den skogfinske kulturen Sammen med et rikt dyre og fugleliv gjør dette Finnskogen til et spennende terreng å vandre i både for milslukeren og småbarnsfamilien Historie Finnskogen heter området fordi det fra rundt år 1600 ble befolket av innvandrere fra Finland Innvandrerne hadde en særpreget kultur med bl a røykbadstu og svedjebruk Også i dag møter du denne kulturen i byggeskikk i folkelynne og i enkelte ord og vendinger Hundrevis av stedsnavnene både de som står på kartet og de som lever i dagligtalen er av finsk opprinnelse Turterreng Her kan Finnskogen turistforening med sine samarbeidspartnere by på rundt 1100 km blåmerket stier Velkommen til en vandring blant kulturminner og levende kultur innbakt i en variert natur der sjansene til å oppleve et møte med bjørn og ulv er til stede Elg kan vi iallfall nesten love deg å møte Mange stengte veier gir meget gode sykkelmuligheter på Finnskogen og området gir også mange gode padlemuligheter med kano Mest populære turer Sjutorpvandringen Gode startsteder Søre Osen Gravberget Kirkenær Svullrya Øyermoen og Morokulien Mer informasjon Visit Finnskogene Fylke Hedmark Alle turområder Antall turer 44 Antall hytter 110 Papirkart Kartblad I tillegg til de to norgeseriene 1 50 000 fra Kartverket og Nordeca fins turkartene Eidskog 2011 Elverum 2009 Finnskogen Nord 2008 Finnskogen Sør 2007 og Midtre Finnskogen 2006 1 50 000 fra Nordeca tidl Ugland og kartheftet Finnskogleden med kart i 1

    Original URL path: http://www.ut.no/omrade/4.1248/ (2016-02-02)
    Open archived version from archive

  • Hadeland, Gjøvik og Land - Område - UT.no
    Land er skogsområdene mellom Huldreheimen i nord fra Dokka og Vingrom og Oslomarka med Roa og Hurdal i sør I vest går området helt over mot Valdres mens østgrensen er Mjøsa Området domineres av høye åser med østnorsk granskog med enkelte innslag av furu Skogen henger sammen med Romeriksåsene og Nordmarka i sør og glir over i den skogkledte delen av Huldreheimen i nord Padleparadiset Fjordane De mange små og store vannene som utgjør Fjordane er fulle av viker nes kriker og kroker og det er derfor gode muligheter for å finne raste bade og teltplasser Enkelte steder er det satt opp toaletter og kano kan man leie på to steder ved Fjorda Vestland og Solviken Det er svært populært å padle i dette området Særlig helgene på forsommeren hender det at det blir mange folk på enkelte plasser men vanligvis er ikke dette et problem Nordover fra Fjorda strekker det seg store skogsområder Høyeste punktene er de rundt 860 meter høye store og vesle Skjellingshovedene Her er det liten tilrettelegging for friluftsliv men den som liker skog kan få fine turer i området Merking Her er det to hovedruter som er DNT merket Jotunheimstien som går fra Brovoll i sør til Storlondammen i nord og DNT stien fra Lygna i vest til Skreia og Mjøsa i øst Som i de fleste andre skogsområdene er sommerstiene blåmerket og det er også en rekke lokaltmerkete røde skiløyper i området Mest populære rute Jotunheimstien Mer informasjon Totenaasen com Skisporet no Løypekart for Totenåsen Fjorda Wikipedia Fylke Oppland Alle turområder Antall turer 44 Antall hytter 11 Papirkart Kartblad I tillegg til de to norgeseriene 1 50 000 fra Kartverket og Nordeca fins turkartene Gjøvik 2011 Lygna 2011 og Totenåsen 2007 1 50 000 og Mjøsa Randfjorden 2000 1 100 000 fra Nordeca tidl

    Original URL path: http://www.ut.no/omrade/4.1314/ (2016-02-02)
    Open archived version from archive

  • Hedmarken og Hedmarksvidda - Område - UT.no
    Ruud Skjeseth Tilgjengelig under CC BY NC 4 0 lisens 8 11 Fra tjern og skog til vidde og fjell Hedmarksvidda er et snilt område med turmuligheter for alle Foto Ivar Helleberg Hedemarken og Hedmarksvidda av Ivar Helleberg Tilgjengelig under CC BY NC 4 0 lisens 9 11 Fra tjern og skog til vidde og fjell Hedmarksvidda er et snilt område med turmuligheter for alle Foto Margrete Ruud Skjeseth Hedemarken og Hedmarksvidda av Margrete Ruud Skjeseth Tilgjengelig under CC BY NC 4 0 lisens 10 11 Fra tjern og skog til vidde og fjell Hedmarksvidda er et snilt område med turmuligheter for alle Foto Ivar Helleberg Hedemarken og Hedmarksvidda av Ivar Helleberg Tilgjengelig under CC BY NC 4 0 lisens 11 11 Fra tjern og skog til vidde og fjell Hedmarksvidda er et snilt område med turmuligheter for alle Foto Ivar Helleberg Hedemarken og Hedmarksvidda av Ivar Helleberg Tilgjengelig under CC BY NC 4 0 lisens Vis bildetekst 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Hedmarksvidda er den sørligste utløperen av fjellryggen mellom Østerdalen og Gudbrandsdalen Sørover mot Hamar glir snaufjellet over i høytliggende skogkledte åser som fortsetter videre sørover mellom Mjøsa og Glomma helt til Romerike Det området kaller vi Hedmarken Skog Hedmarksvidda er kanskje først og fremst stedet for stille ettertenksomhet og rolige turer Ta en titt under de skjeggete granene eller på de åpne myrene så vil du finne en florarikdom som er verdt mer enn ett stopp Fuglelivet og dyrelivet er rikt sjansen er der for å se alle de fire store rovdyrene og villreinen ferdes i de nordligste traktene Turområder Hedmarksvidda er mest kjent for sine dagsturområder men her passerer også Rondanestien og Birkebeinerstien og det er mange hytter som gjør det mulig å legge ut på lengre turer Mosjømarka i

    Original URL path: http://www.ut.no/omrade/4.1250/ (2016-02-02)
    Open archived version from archive

  • Holleia, Vikerfjell og Vassfaret - Område - UT.no
    vest for Tyrifjorden og Hønefoss Dette terrenget fortsetter over i Ådalaskogene nord for Sokna og sør for Vikerfjell Videre nordover stiger terrenget opp på Vikerfjell og toppene blir så høye at de blir snaue I den nordlige og vestlige delen av Vikerfjell er det til dels rent snaufjell med skogkledde daler i mellom I nordvest glir området over i Vassfaret som er en typisk østlandsk skogsdal med fjell på begge sider Høgfjell sør på Vikerfjell er Oslos nærmeste høyfjellsområde med sine 1009 meter men det er langt mindre brukt enn Norefjell og Blefjell som ligger litt lenger unna I nordvest ligger Vassfartraktene Der ligger Vassfarkoia ved Venelisetrene Ringerikes Turistforenings nye flaggskip Flå kommune har merket stier her videre inn i de sentrale delene av Vassfaret Gode startsteder Holleia Ask Tyristrand Bårnås og Hervika v Krøderen Vikerfjell Strømsoddbygda Vikerkoia og Hedalen Vassfaret Vassfarkoia Hedalen og Nevlingen Mer informasjon Holleia Wikipedia Vassfaret Wikipedia Skisporert no Vikerfjell Fylke Buskerud Alle turområder Antall turer 41 Antall hytter 8 Papirkart Kartblad I tillegg til de to norgeseriene 1 50 000 fra Kartverket og Nordeca fins turkartene Holleia Krokskogen 2010 Sør Valdres 2007 og Vikerfjell 2005 1 50 000 fra Nordeca tidl Ugland og Turkart Flå

    Original URL path: http://www.ut.no/omrade/4.1310/ (2016-02-02)
    Open archived version from archive

  • Langsua (Huldreheimen) - Område - UT.no
    finner vi Langsua som rommer granskoger og furumoer bjørkelier og steinflyer topper og tinder Få fjellområder i Norge kan måle seg med Huldreheimen når det gjelder frodighet høyt til fjells Området egner seg svært godt for barnefamilier med korte dagsetapper mellom de fleste hyttene Natur og kultur Det var ikke unaturlig at Theodor Caspari en av våre fremste høyfjellsdiktere mente at deler av området burde inngå i landets første nasjonalpark Nå gikk det ikke slik men på tross av at kraftutbyggere har vært på ferde er fremdeles Langsua et område som har en fin blanding av uberørt natur og fredelige setermiljøer Historie Området er kjent for hesteslippet i Sikkilsdalen men hingsteslippet ved Storhøliseter rundt sankthanstider er også en opplevelse Tidligere har området ofte vært nevnt som Jotunheimens forgård Før jernbanens tid var veien til Jotunheimen lang og mange la veien opp gjennom Gausdal og Espedalen Skåbu Fra 1950 årene har DNT Oslo og Omegn vedlikeholdt et nett av varderuter i området overtatt og bygd ut en betjent hytte og bygd flere selvbetjeningshytter Langsua nasjonalpark Langsua nasjonalpark ble opprettet i 2011 og omfatter blant annet tidligere Ormtjernkampen nasjonalpark som var landets minste Langsua Nasjonalpark med 537 km2 er vesentlig større Topper i Langsua Langsua har flere topper enn du tror Ofte er de lett tilgjengelige med fin og vid utsikt Skaget 1686 moh Nordre Langsua 1554 moh Oskampen 1513 moh Storhøpiggen 1433 moh Sikkilsdalshøa 1778 moh Heimdalshøe 1843 moh Spåtind 1414 moh Mest populære ruter Turen fra Liomseter til Storkvelvbu Fra Liomseter til Haldorbu Storhøliseter til Storkvelvbu og Storhøliseter til Skriurusten Gode startsteder Liomseter Storhøliseter Storeskag Nythun Espedalen fjellhotell og Gjendesheim Mer informasjon Ormtjernkampen nasjonalpark Langsua nasjonalpark Transport Langsua NSB Oslo Lillehammer www nsb no Tlf 815 00 888 Send NSB til 2188 kr 3 Lillehammer Espeland Skåbu Opplands Trafikk www

    Original URL path: http://www.ut.no/omrade/4.1257/ (2016-02-02)
    Open archived version from archive

  • Lillehammer-Rondane - Område - UT.no
    mektig fjellrygg seg sørover Nord i Øyerfjellet skjærer Åstadalen seg ned og deler området i to På vestsida bølger fjellet sørover Øyerfjellet med myrer grassletter vann og høydedrag til det går over i skog noen kilometer sør for Sjusjøen På østsida fortsetter fjellet som en rygg som gradvis blir lavere sørover Raufjellet vest for Rena Jo nærmere Rondane en kommer desto høyere blir fjelltoppene I Ringebufjellet er det flere over 1400 m Men også i Øyer og Lillehammerfjellet er det mange fine utsiktstopper selv om de bare når 1100 m Historie Sporene etter menneskets bruk av disse fjellene er mange Veiene mellom Gudbrandsdalen og Østerdalen krysser fjellet på flere steder Særlig i Øyerfjellet ligger setrene tett Goppollen på grensa mellom Ringebu og Øyer var visstnok den største setergrenda i landet En og annen seter drives fortsatt på tradisjonelt vis med budeier og melkekyr Men på de fleste nøyer bonden seg med å slå gresset og kjøre det til bygds Ved flere av setrene er det for øvrig store nydyrkingsfelt som gir bra fortilskudd til krøttera i bygda Vidstrakt rutenett Fjellet sørover fra Rondane har vært brukt av vandrere og skiløpere så lenge det har vært folk i dalene rundt Rutenettet er så godt at den som vil kan starte eller slutte Rondaneturen på Hamar og spesielt i påsken er det en del som gjør nettopp det Med utbredelsen av terrengsykler har flere fått øynene opp for de mange idylliske seterveiene i området Særlig DNT Lillehammers selvbetjeningshytter i Øyerfjellet ligger fint til for sykkelturister Mest populære turer Djupslia Vetåbua Jammerdalsbu Gråhøgdbu Gode startsteder Veien over Ringebufjellet Friisvegen Goppollen Nordseter og Sjusjøen Mer info Sjusjøen Omegn Skiforening Fylker Hedmark Oppland Alle turområder Antall turer 94 Antall hytter 14 Papirkart Kartblad I tillegg til de to norgeseriene 1 50 000 fra Kartverket og

    Original URL path: http://www.ut.no/omrade/4.1251/ (2016-02-02)
    Open archived version from archive

  • Norefjell og Eggedalsfjella - Område - UT.no
    det er ikke Høgvarde høyeste punktet på Norefjell Gråfjell noen kilometer lenger nord rager sju meter høyere Der forteller sagnet at det skal finnes sølv så om ikke utsikten derifra er like imponerende som fra Høgevarde er det kanskje ikke så dumt å ta turen oppom likevel Kulturlandskap Norefjell byr på mer enn god utsikt det gir en fin blanding av høyfjell småvann skog og seterområder og er et interessant bekjentskap for vandreren På din ferd kan du også støte på minner fra tidligere tiders reinjakt i form av ledegjerder dyregraver og buestilling Eggedalsfjella Til Norefjellområdet regner vi også fjelltraktene fra Eggedal over mot Tunhovd og fram til veien Uvdal Dagali Geilo Her er det større partier med typisk østlandskog i tillegg til snaufjell Lengst i vest glir området umerkelig over i Hardangervidda med sitt store nett av hytter og ruter Mest populære ruter Fra Tempelseter til Høgevarde Fra Sandvassetra til Toveseter videre til Høgevarde over Norefjellryggen og tilbake til Sandvassetra via Tempelseter Gode startsteder Alpinanlegget på Norefjell Tempelseter Sandvassetra og Haglebu i Eggedal Mer informasjon skisporet no Fylke Buskerud Alle turområder Antall turer 115 Antall hytter 12 Papirkart Kartblad I tillegg til de to norgeseriene 1 50 000 fra

    Original URL path: http://www.ut.no/omrade/4.1252/ (2016-02-02)
    Open archived version from archive